hits

Spørsmålrunde til min Tyrkiske forlovede -Spør i vei..

Hei dere

 

 

Som dere sikkert har fått med dere så har min datter Amalie skrevet en del innlegg her på bloggen i det siste. Jeg har nemlig gitt henne koden min og sagt at om hun ønsker, så er det bare til å skrive innlegg når det måtte passe henne. Men skal innrømme at jeg ikke visste hun var så flink til å formulere seg, som hun faktisk er. Jeg vet jo hvor fantastisk hun er som person, men har aldri sett henne skrive på denne måten. Så jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er veldig stolt av henne og gleder meg veldig til å følge med på gjeste-innleggene hennes videre fremover.

 

 

 

Siden jeg føler at bloggen nå viser mer av hvem jeg er og ikke minst mer av hvem VI er, med hennes gjeste-innlegg. Så tenkte jeg at det kanskje kan være interessant å trekke inn min tyrkiske forlovede som gjesteblogger i tillegg. Derfor spurte jeg han i dag om han kanskje kunne tenkt seg å skrive ett gjesteinnlegg. Noe han svarte ja på med det samme.

 

 

 

 

 

 

Han er alt godt i gang med å skrive ett innlegg og tenker at det vil komme ut i morgen eller i løpet av helgen. Innleggene hans vil bli skrevet på engelsk, da han ikke kan så mye norsk enda. Men om noen virkelig ønsker at jeg skal oversette alt, før det legges ut, så kan jeg vurdere det. Men selv tenker jeg det kanskje er mer rett å la det være engelsk, slik han skriver det. 

 

 

 

Om dere har spørsmål til han, kan dere spørre under dette innlegget. Så vil han nok lage ett eget innlegg hvor han svarer på spørsmål etterhvert som han får nok spørsmål. Fint om dere spør på engelsk, da det blir lettere for han. Men om dere spør på norsk, skal jeg selvfølgelig oversette det til han.

 

 

 

Så da avslutter jeg med: Spør i vei ;)

 

 

Mamma og hennes tyrkiske kjæreste - Her er sannheten om mine tanker og følelser

Gjesteinnlegg: Amalie

 

 

De fleste på denne bloggen har fulgt med min mor, hennes reise i kjærligheten og tankene hennes rundt dette, i denne siste tiden. Men hva tenker egentlig de aller nærmeste angående om alt som har skjedd?

 

 

 

Slik jeg har oppfattet det, så er det mange som lurer på nettopp dette og derfor tenkte jeg å fortelle min side av historien. Noe av det jeg kommer til å skrive kan faktisk være helt nytt for min mor og kanskje noe hun ikke hadde trodd!!

 

 

I juli skulle vi ta en siste mor og datter tur før jeg satt med to små barn i armene mine og ikke hadde muligheten til dette flere ganger, på en god stund. Så jeg  fikk velge hotell og min fantastiske mor betalte for både hotellet, maten og fly, frem og tilbake. Det var på denne turen mamma møtte på mannen, som i dag er hennes forlovede.

 

 

 

 

 

 

Husker hun spurte meg om hva hun skulle gjøre, når han spurte om hennes sosiale medier  på en av våre første dager. Hun var nemlig veldig usikker på om hun skulle si ja til å bli kontaktet av han, eller ikke. Så hun så bort på meg og jeg svarte "hva er nå det værste som kan skje? Jo, at du bare må slette han igjen, om det skulle være noe". Så hun fikk låne telefonen hans og fant seg selv på Facebook. Der la hun seg til på vennelisten til han som hadde beundret henne fra dag en av. Dette ble begynnelsen på ett stort kav av stress, tårer, fortvilelse, men også masse masse glede.

 

 

 

 

 

Etter dette har de snakket sammen mye hver eneste dag. Noe jeg syntes er veldig koselig, da de har en veldig god tone og mamma blir i godt humør av å snakke med han. Sånn som det startet, så tror jeg samtalene deres begynte som to nysgjerrige personer som begge var interessert i å få mer forståelse for den andres kultur og hverandre som personer.

 

 

 

Mamma har hatt sine fordommer mot tyrkere og han har sikkert hatt sine fordommer mot turister, da fordommer ofte går begge veier. Men de snakket sammen døgnet rundt og ble veldig godt kjent med hverandre på kort tid. I gjennom disse samtalene har de blitt forelsket i hverandre, noe som folk kan tenke er rart, da det har gått så kort tid, men som jeg kan kjenne meg igjen i da jeg selv har vært i lignende situasjon. Jeg var nemlig i ett forhold med en jeg ikke engang hadde møtt før.

 

 

 

 

Etter kort tid fikk jeg vite at de var blitt ett par, noe som gjorde meg både glad på deres vegne, men også sjokkert. Første tanken min var at mamma fortjener glede i livet sitt og vist hun føler hun finner det der, så er det bare til å kjøre på. Men jeg fikk og andre litt mer egoistiske tanker. For jeg hadde nemlig gått rundt de siste månedene med sjokk etter sjokk, som jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere.

 

 

 

Først fikk jeg sjokkbeskjeden om at jeg skulle bli alenemor og ville få ett barn hevet i armene mine, uten å ha peiling på hva jeg skulle gjøre. Så kommer sjokket om at det ikke bare var ett barn, men to!! Hvordan skulle jeg, som en alenemor i tenårene ta vare på to levende barn? Jeg har jo bare to armer og fikk det liksom ikke til å gå opp.

 

 

 

 

 

 

Men hele veien har mamma betrygget meg med at vi er to om dette og at vi skulle klare dette sammen. Så hodet mitt tenkte automatisk negativt den første tiden, fordi jeg fikk den ubetryggende følelsen av at jeg plutselig sto helt aleine igjen. Samtidig gikk jeg inn i en slags benektelsesfase, der jeg bestemte meg for at jeg skulle være helt støttende til alt sammen, fordi jeg følte at når hun reiste ned til Tyrkia for å bo med han i en uke, så ville det ikke bli som hun håpte på. At hun var inni en liten drømmeboble og at hun ville bli skuffet over at det ikke var så fantastisk, som hun trodde.

 

 

 

Så hun reiste ned for å være med han i en uke og jeg satt igjen her hjemme. Vi var jo begge to redde for faren ved at fødselen kunne starte tiderligt og at jeg da måtte reise på sykehuset alene. Men heldigvis så skjedde det ikke...

 

 

 

Når mamma var i Tyrkia, satt jeg dessverre hjemme og ventet på meldingen om at det ikke var som forventet og at hun ikke ønsket at det skulle bli noe mer mellom de. Men slik ble det ikke, og som dere sikkert har fått med dere, var de forlovet bare etter noen dager og hun hadde det bedre enn hun hadde hatt det på lenge. Der og da datt jeg rett tilbake til mine negative tanker, om at nå får ikke jeg den hjelpen jeg trenger. Jeg falt til og med så langt ned, at jeg begynte å se på adopsjon som ett valg, da jeg ikke har troen på meg selv og på at jeg skulle klare dette aleine.

 

 

 

Men jeg kunne ikke dele disse tankene med noen, for jeg måtte være der å støtte mamma. Jeg måtte være der for henne, fordi hun dessverre ikke fikk noen positivitet rundt seg når hun fortalt om dette. For når noe så stort, som at en forelsker seg og forlover seg skjer, så ønsker man jo at andre skal være glade på sine egne vegne, noe som ikke skjedde for henne. Så til tross for mine egne egoistiske følelser, så gjorde jeg det jeg kunne for å legge tankene bak meg og være den støtten hun trengte.

 

 

 

Dagen mamma kom hjem igjen fra Tykria, bestemte jeg meg for å dra til ett kjøpesenter for å finne en gave til henne. Jeg ønsket å gratulere henne med forlovelsen og skulle i tillegg ta henne med ut å spise middag på resturant. Hun har jo tross alt aldri vært forlovet og det er en stor opplevelse man kan drømme om fra man er liten av. Så jeg kjøpte inn en gave og tok bybanen til flyplassen for å møte mamma når hun kom.

 

 

 

Det var helt fantastisk å se henne igjen og hun hadde jo selvfølgelig masse å fortelle, da det hadde skjedd så mye på kort tid, som jeg ikke hadde fått hørt om enda. Så hun fortalte meg om alt som hadde skjedd og om at han både var snill, romantisk og alt hun hadde ønsket seg. Noe som er helt fantastisk, for hun fortjener en slik mann i livet sitt.

 

 

 

 

 

 

Men de første ukene hun var hjemme var veldig rare. Jeg har alltid vært vandt til å ha min mor for meg selv store deler av tiden og være den som gir henne masse glede i hverdagen. Men nå måtte jeg plutselig dele alt dette med en mann jeg ikke kjente så godt. I tillegg følte jeg at mamma falt ned i en brønn og ble liggende der på bunnen, da hun gikk rundt å følte på lengsel, sorg og fortvilelse. For hun visste jo ikke når hun fikk treffe han igjen, eller hva som ville skje videre. Jeg følte at grunnen til at hun ikke fikk treffe han igjen, var på grunn av meg og det gikk veldig hardt inn på meg. For jeg har aldri hatt lyst å stå i veien for andre sin lykke. Men samtidig kan jeg ikke gjøre noe med det, da jeg ikke har muligheten til å avvente med barna mine til hun har vært med han mer. Så jeg kan ikke bryte meg selv ned på grunn av dette.

 

 

 

Mamma jobbet hardt for å fungere i hverdagen, etter hun kom hjem. Hun lagde middag, jobbet og hadde Brage. For andre har hun skjult at hun har det vondt, mens jeg og mamma, som alltid har hatt en åpen tone sammen, kunne snakke om alt. Så hun føler ikke at hun trenger å være "falsk" foran meg. Mye har hun nok holdt for seg selv, men vi prøvde å snakke om tingene som skjedde. Jeg prøvde mitt på å være støttende og vise at jeg støtter dette fullt og helt ut. Men jeg vet at hun ser igjennom litt av skallet mitt og at hun vet at jeg har mine meninger om dette også.

 

 

 

Mamma stresser med å planlegge hvordan dette kan gå opp og de har begge tenkt på mange forskjellige måter å være med hverandre på, før de gifter seg. Det har blant annet vært å bo i Sverige en periode, da det er så vanskelig å komme inn til Norge. Da måtte mamma reist ofte ned til Sverige og jeg ville enten blitt værende her i huset alene eller flyttet ned med henne. De har tenkt på masse andre ting og de har diskutert dette frem og tilbake, for å finne en løsning. Men det er vell det med Sverige som gikk mest inn på meg, da jeg endelig var blitt vandt til tanken på hvordan det ville bli fremover og nå skulle det kanskje forandres. Alt av babyting står klart og jeg trenger ikke stresse mer nå, så det og begynne å forandre på alt, stresset meg veldig og skapte så mye frustrasjon i hodet mitt.

 

 

 

 

 

Nå er besøksvisum sendt inn og vi venter på svar på om det blir godkjent eller ikke. Om det blir godkjent, så kommer han hit når jeg sitter med to nyfødte barn i armene mine. Jeg håper jo på hjelp av min mor, for jeg har ingen erfaring eller peiling på hvordan dette kommer til å bli. Men jeg vet dessverre at vist han kommer, så forsvinner også halve fokuset til mamma, da hun har enda flere hun må dele oppmerksomheten sin med.

 

 

 

Men de trenger å se hvordan de fungerer sammen, før de går videre. Så jeg ser jo hvor viktig det er at de får bo sammen i disse 3 månedene før de velger å gifte seg. Jeg blir jo litt beroliget med at han kommer til å hjelpe til med avlastning, men jeg vet ikke om jeg er så komfortabel med at en jeg nesten ikke kjenner, skal hjelpe til med å passe på mine barn. Jeg er og redd for at jeg kommer til å være så sårbar i denne perioden, at jeg faller på bunn.

 

 

 

Det er så mange risikoer, men jeg kan ikke tenke sånn, for det er egoistisk av meg å bare tenke på meg selv og mine barn i denne situasjonen. Jeg har vært så heldig å få bo her hjemme gratis slik at jeg kan spare penger. Så jeg skal gjøre mitt, for å ta imot han med åpne armer. Men til tross for alle de egoistiske og negative tankene jeg har rundt dette, så ønsker jeg min mor virkelig alt godt. Og etter å hørt de snakke i telefonen på høyttaler og snakket med han litt selv, så må jeg si at han høres virkelig ut som en fantastisk fyr.  Han har en utrolig gøy humor og han viser stor interesse for mamma.

 

 

 

 

 

 

Jeg har også lært å ikke se så negativt på det, da jeg ser at det gjør mamma godt og det er jo alt jeg håper på. For en glad mamma gir en glad Amalie. Jeg håper mamma får godkjent på denne søknaden, for jeg tenker de virkelig trenger å lære hvordan det er å bo med hverandre før de tar det neste steget. Så nå får bare tiden vise hva som skjer videre. Om bare noen få dager så har vi enten ett lykkelig par eller så går begge to på bunn. Men da må det bare prøves igjen etter en stund, tenker jeg.

 

 

 

 

Nå er i alle fall jeg "all in" og har klart å få vekk stygge tanker og heier på at dette går! Krysser både fingrer å tær..

 

Lavkarbo pizza

 

 

DETTE TRENGER DU TIL EN STOR PIZZA:

3 egg

4 ss fiberhusk (eller psyllium)

250 - 300 g ost

Litt salt

Litt olje

Litt vann

 

 

 

 

DETTE GJØR DU:

 

Ha egg, salt og revet ost i en bolle eller en foodprosessor. 

 

 

 

 

Bruker du foodprosessor kan du dele osten opp i biten slik jeg har gjort på bildet over. Om du ikke har det, så rasper du osten og blander det godt sammen.

 

 

 

 

Konsistensen på deigen blir finere om du bruker foodprosessor, men smaken er den samme. Rør så inn fiberhusk (eller psyllium) til slutt.

 

 

 

Bland det godt sammen til det blir en deig du kan jobbe med.

 

 

 

Trykk deigen ut på ett steke-papir eller legg deigen mellom to stekeark og kjevle den flat. Om du bruker hendene og trykker den ut, er det lurt å ha matolje på hendene. 

 

 

 

Stek bunnen ¨før du tar på fyllet, slik at den blir sprø. Men ikke stek den for lenge, da den skal inn igjen i oven etterpå også!

 

 

Ta på ønsket fyll og sett den tilbake i ovnen

 

 


 

Få den herlige hotellfølelsen på soverommet VELDIG billig her

Reklame | Jotex

 

Hei dere.

Jeg holder på å pusse opp soverommet og har planer om å få den herlige hotellfølelsen når jeg legger meg på kveldene. For det finnes nemlig ikke noe mer avslappende enn å legge seg i en deilig seng og rulle seg godt inn i en myk og behagelig dyne som har ett herlig dynetrekk, som både føles bra på kroppen og som ser innbydende ut.

 

 

Selv har jeg valgt å ha en dobbeldyne med naturfyll, da jeg synes den ligger seg lett og behagelig rundt kroppen, i tillegg til at størrelsen gjør at jeg kan rulle meg godt inn når jeg skal sove. Men må nok se meg nødt til å dele dynen min når min kjære en gang kommer på besøk til Norge. Noe jeg selvfølgelig ikke har noe imot, da jeg drømmer om å få sove tett inntil han hele natten, hver natt. Så den dagen vi får godtatt visumet og han kan reise fra Tyrkia og hjem til meg, vil jeg selvfølgelig dele absolutt ALT med han <3

 

 

Soverommet mitt er lite, så tanken min er å fokusere på å gjøre sengen så lekker som jeg bare kan, men uten å tømme lommeboken helt. Derfor har jeg funnet fram til salget på Jotex og bestilt hjem ett par trekk. Selv liker jeg best ensfargede dynetrekk og heller pynte opp med dekorative puter i ulike materialer som fløyel, lin og fuskepels, for å få fram luksusfølelsen når sengen er oppredd. Samtidig ønsker jeg å tipse dere om det samme tilbudet, da kanskje flere enn meg vil falle for disse herlige fargene.

 

 

 

NB. DET ER FORRESTEN I TILLEGG 20 % AVSLAG PÅ ALT AV SENGETØY OM DU HANDLER I DAG, DEN 14.10.18.

 

 

 


Vinrød dynetrekk i 100 % bomull med glidelås.

TRYKK HER for sengesett Jasmin 2 deler  for Kr 489,-  (30% avslag) og

TRYKK HER for sengesettet Jasmin til dobbeldyne for Kr 629,- (30% avslag)

 

 

   

JASMINE sengesett farge Vinrød.

 

Dette skal være ett luksuriøst sengesett som ikke bare er produsert i fine materialer, men som også gir deg følelsen av hverdagsluksus år etter år. Materialet er 100% bomull og den har glidelås som holder dynen på plass inne i trekket. 

 

 

 


Himmelblå dynetrekk i 50 % bomull og 50 % lin med knapper.

TRYKK HER for sengesett Hedda til dobbeldyne for Kr 339,60,- (60% avslag)og

TRYKK HER for sengesettet Hedda til enkeltdyne for Kr 329,40,-  (40% avslag)

 

 

 

HEDDA sengesett farge himmelblå.

 

Dette sengetøyet er av naturmateriale i en eksklusiv kvalitet med dobbeltstukne sømmer. Funksjonelle og dekorative knapper holder dynen på plass.

 

 


 

Kornblå og Petrolblå dynetrekk i 100 % bomull

 

 

TRYKK HER for sengesett Percale til enkeltdyne i kornblå Kr 319,- (20% avslag),

TRYKK HER for sengesettet i kornblå til dobbeltdyne Kr 239,60 (60% avslag)og 

TRYKK her for sengesett Percale petrolblå til enkeltdyne Kr 319,- (20% avslag).

 

 

 

PERCALE sengesett. 

 

Det står at Percale er et fantastisk materiale for sengetekstiler. At det er mykt mot huden, luksuriøst, svalt og smidig. Det skal og være slitesterkt og beholde sin farge, mykhet og følelse lenge. Den er vendbar med to farger ton-i-ton. Fine detaljer som dobbeltstukne sømmer og dekorative knapper. Materialet er 100% bomull. 

 

 

 

 


 

LINK TIL ALT AV SENGETØY SOM HAR 20 % AVSLAG I DAG, FINNER DU HER.

 

 

Da håper jeg dere også fant noe sengetøy til lav pris og kanskje i tillegg fikk 20% avslag på allerede lav pris. Selv gleder jeg meg stort til å få sengetøyet mitt i posten.

 

Søknad på besøksvisum, savn, tvillingfødsel og faren av å være alene ved fødsel..

 

 

Dagene har gått veldig sakte i det siste. Akkurat som om de snegler seg forby, mens jeg henger etter med en hånd og mens ansiktet dras langs bakken, nede i skiten. Når jeg skriver det sånn, ser jeg for meg en tegneserie figur og må neste le litt av det. Men fakta faen (beklager det), så føles dagene veldig tunge ut og jeg bruker den meste av energien min til å bare holde meg flytende.

 

 

 

Jeg har klart å komme meg så pass etter at jeg knakk sammen, at jeg fungerer i det daglige. Jeg klarer å gå på nattevakt, jeg klarer å gjøre litt husarbeid, selv om jeg henger veldig bakpå og jeg klarer å være en brukbar mor og brukbar kjæreste. Men det krever mye energi og jeg er redd jeg kan gå på en ny smell om noe ikke skulle gått etter planen, eller etter hva vi håper. Det er som vi alle bare går å venter på tingene som kommer og ikke lever så mye her og nå. Noe som føles som å vente på en storm, uten å vite når den kommer og på hvor sterk den vil være. 

 

 

 

 

 

En av de neste dagene, vil vi få vite om vi får innvilget besøksvisum eller ikke. Det er 11 dager siden kjæresten min var i Ankara for å levere inn søknaden og vi har siden da vært inne flere ganger for dagen, for å se om vi har fått svar. Siden det er veldig vanskelig for en tyrker å få innvilget visum for å besøke Norge, er vi veldig redde for å få avslag. Ikke bare på grunn av at vi savner hverandre så mye, men og fordi vi trenger å bo sammen i tre måneder for å finne ut om vi skal satse full og helt på hverandre eller ikke. Jeg både må og trenger å jobbe her i Norge og jeg har jo barna mine, så det er bortimot umulig for meg å være så lenge i Tyrkia. I tillegg kan jeg jo ikke reise fra Amalie nå som hun kan føde hvert øyeblikk og i den første tiden etter tvillingene er født. Så vi trenger VIRKELIG å få godkjent denne søknaden, både for fremtiden vår og for å unngå depresjon. Noe som både meg og min kjære vil ha stor fare for å havne i, om vi ikke får treffe hverandre igjen snart.

 

 

 

Jeg angrer absolutt ikke på at jeg forelsket meg i han eller på at jeg sa ja når han fridde til meg. Men jeg ville aldri anbefalt andre til å gå igjennom det samme, da det er så ufattelig tungt å gå slik som dette. Det tærer på hele meg og jeg vet det tærer på hele han. Vi snakker jo sammen flere timer hver dag på facetime med kamera og det hjelper en del. Men savnet er ufattelig stort og ferieuken vi hadde sammen, føles mer og mer ut som en drøm og ikke som en virkelighet. I tillegg skremmer fremtiden oss, begge to. Han er redd for at jeg ikke vil finne tid eller energi til å snakke med han hver dag, når Amalie har fått tvillingene sine. At jeg skal skli vekk fra han, litt etter litt og at han blir sittende igjen med kjærlighetssorg alene. Mens jeg er redd for at han vil treffe en annen på jobb, om vi blir gående i flere måneder før vi kan møtes igjen. Det er vonde tanker, selv om vi prøver å betrygge hverandre at det aldri vil skje.

 

 

 

 

Videre er vi livredd for at vi aldri vil kunne bo sammen på grunn av at jeg har lest om mange som har måtte flytte sammen i Tyrkia eller andre land som Sverige, for å kunne få bo sammen. Rett og slett fordi de får avslag på søknaden om at mannen fra Tyrkia skal få lov til å flytte til Norge. Og da er det snakk om par som har vært sammen i mange år, har barn sammen og som er gift. Selv kan jeg ikke flytte ut av Norge på grunn av barna mine og barnebarna som snart kommer. Så at det skal være SÅ vanskelig å få lov til å leve med den personen du elsker, gjør meg veldig redd. I tillegg blir jeg litt sint på hele systemet og på hvor strengt det skal være her i Norge, med tanke på Tyrkia. Vi vet jo alle at mange menn har hentet seg koner i Thailand uten å ha truffet de engang. Men vi kvinner som ønsker å leve med en tyrkisk mann vi elsker, skal ha så ufattelig mye motgang. Ja, det gjør meg faktisk litt sint da jeg føler det burde vært likt for alle land. Men samtidig så forstår jeg jo det litt og, da det har vært mange asylsøkere fra Tyrkia. Noe som nok har mye med at den politiske situasjonen i Tyrkia er så spent, å gjøre.

 

 

 

Meg og min kjæreste sin fremtid hviler på avgjørelsen andre skal ta, sittende på ett kontor. Ett kontor hvor vi blir en liten del av mengden og hvor vi bare er ett par navn på noen papirer. Ikke vet jeg om det er en enkelt person som skal avgjøre om vi får det godkjent ut ifra søknaden vår, eller om de er flere personer som skal drøfte det. Men jeg håper virkelig at de vil kunne se igjennom bildene og teksten, at dette er to mennesker som elsker hverandre og som har tenkt å overholde alle reglene rundt besøksvisumet. For vi skal reise tilbake til Tyrkia begge to når visumet går ut. Så det er ingen fare for at han blir værende ulovlig i Norge. Det hadde blant annet ført til store problemer for meg, da jeg står som sponsor i disse 3 månedene. 

 

 

 

 

Amalie er nå 36 uker på vei i graviditeten og tvillingene begynner å ta stor plass. Så nå er det både tungt og vanskelig for henne å bevege seg og å sitte i ro. Men selv om hun har mye å bære på, så er hun veldig flink til å hjelpe til her i huset. Både til å vaske klær og rydde litt overalt i huset. Så hun ligger ikke strak ut, slik hun kanskje skulle ha gjort nå på slutten. Men hun passer på å ta pauser og sitter seg ned når hun kan det. Men jeg er veldig stolt av henne og ikke minst imponert hvordan hun takler hele situasjonen. Vi gleder oss begge to til tvilling guttene kommer, men samtidig er det mye rundt fødselen vi tenker på. Blant annet kan jeg ikke gå fra jobb, om hun begynner å føde når jeg er på nattevakt. Noe som er kjempe dumt, da det er ingen andre i familien som kan være med henne i denne tiden og siden det er jeg som skal være med på fødsel. Tanken på at hun skal være alene hjemme i denne situasjonen, er ikke kjekk for noen av oss. Så jeg håper virkelig at hun enten får en dato til igangsettelse eller keisersnitt, eller at hun begynner med rier før jeg går på vakt. For da ringer jeg jo meg bare inn syk!

 

 

 

Er jo min lille datter som skal gå igjennom en tvilling fødsel og selv om hun er blitt 19 år, så er hun jo enda veldig ung. 

 

 


 

Offisielt høygravid med tvillinger som tenåring

Gjestelinnlegg med annonselenker

 

 

I dag kan jeg stolt si at jeg har kommet meg til svangerskapsuke 35, som betyr at jeg offisielt  er høygravid med tvillinger. Det er nemlig en stor lettelse, da jeg har hatt risiko for å få for tidlig fødsel på grunn av at tvillingsvangerskap er risikosvangerskap. Fremdeles er det en fare for å få prematur fødsel da de ser på all fødsel før svangerskapsuke 37 som prematur. Men blir det fødsel nå, så er det en 99% sjanse for at barna overlever uten problemer. 

 

 

 

Men nå som jeg har kommet så langt som 35 uker ut i svangerskapet (snart 9 måneder), så føler jeg også på at renner tiden snart ut og jeg har plutselig så liten tid på å gjøre alt klart før de kommer. Selv om jeg egentlig har fikset det aller viktigste som må være i boks, så kjenner jeg altså veldig på dette presset. I tillegg føler jeg på presset at nå som jeg er så nærme fødsel så må jeg klare å fullføre bil lappen. Har snart fullført alt av den obligatoriske opplæringen, men mangler bare kartkjøring, som jeg skal fullføre nå på Torsdag. Etter kartkjøringen gjenstår det bare teoriprøven og oppkjøringen, før jeg er ferdig. Det er egentlig ganske skummelt å tenke på at jeg er så nærme på å fullføre dette, før jeg skal føde og få to små barn som jeg vil trenge å bruke all tid på. Men samtidig så må jeg prøve å ikke stresse meg opp på det. For vis jeg fikser teorien og alt det obligatoriske denne uken, så mangler jeg bare oppkjøringen og det er jo ikke krise viss den må avvente til barna er blitt større. Men da må jeg fokusere på å øvelseskjøre med mamma i løpet av tiden, for å ikke falle ut av all opplæringen.

 

 

 

 

Linker:

Babynest fra: Vidasbabynest.no  og smokkelenker fra My1personaltoy.no

 

 

Tenkte at jeg kunne lage en liten sjekkliste for hva jeg tenker er viktig å ha med til sykehuset når babyene kommer. Men det er da altså ikke en fasit som kan passe for alle, men ting jeg selv tenker å fikse frem til de kommer. Det er ikke alt man trenger å ha i huset før babyen kommer, men målet mitt er å få det meste i hus for å slippe å stresse med å skaffe ting etter de er født.

 

 

 = Kjøpt inn

 = Skal kjøpes

 

 

Hva man bør ha før fødselen:
  • Stellebord og stellematte 
  • Vogn  
  • Vognpose 
  • Bilstoler 
  • Babyklær 
  • sprinkelseng (Madrass, dyne og sengetøy) 
  • Gulpekluter 
  • Bleier ( Ikke kjøp for mange, da man ikke vet hvilken str de bruker) 
  • Engangskluter 

 

 

Ting man kan kjøpe etter fødsel:
  • Babygym 
  • Badebalje 
  • Pumpe (Om man sliter med amming eller trenger avlastning) 
  • Smokk ( Må gjerne prøve ut forskjellige typer) 

 

 

Hva som kommer til god bruk, men ikke er nødvendigt:
  • Vippestol 
  • Lekegrind 
  • Smokkelenke 
  • Babynest 
  • Ammepute 
  • Babycall 

 

 

 

 

 

Så har vi også den berømte fødebagen til både mor og barn som alle har stående klar noen uker før termin, men som jeg rett og slett ikke har klart å finne energi til å begynne å pakke. Har fått mange gode tips og klart og lage en lang liste med tips fra forskjellige mammaer og gravide rundt omkring i Norge. Men folk har veldig varierte meninger når det kommer til fødebagen, så man kan fort ende opp med å pakke så mye mer enn hva som egentlig er nødvendig. Her er iallefall tipsene jeg har fått, så kan dere selv velge ut hva dere tenker er viktig.

 

 

 

Fødebaggen:
  • Morgenkåpe
  • Joggebukse
  • Amme bh 
  • Amme singlet 
  • Tannbørste
  • Mobil lader
  • Kamera
  • Innesko
  • Amme inlegg 
  • vannflaske
  • sokker
  • gulpekluter 
  • Luer
  • Teppe 
  • Ammepute
  • Stort håndkle
  • Shampoo og balsam
  • Tannkrem
  • Lipsyl 
  • Noe godt å spise på
  • Hårstrikk
  • Store gode truser
  • Hentesett til barna 
  • Bind
  • Store truser
  • Paracet 

 

 

 

 

Planen fremover nå, er at om 2 uker skal jeg på ny ultralyd og da skal vi endelig begynne å planlegge igangsettelse av fødselen min. Det er nemlig sjeldent tvilling gravide går til termin, så eneggede tvillinger blir ofte tatt i svangerskapsuke 36, mens jeg som har toeggede tvillinger kan gå til rundt svangerskapsuke 38 - 39. Så det blir veldig spennende å høre hva som skjer fremover.

 

 

 

 

 

 Om dere ønsker å følge svangerskaps reisen min videre, kan dere følge meg på sosiale medier for små oppdateringer der underveis. 

Instagram: Privask

Snapchat: Aas019

 

 

 

Trodde jeg var sterkere enn dette..

Processed with MOLDIV

 

Sitter i stuen med alt av lys av og med peis på tven. Lyset ute holder på å lysne opp stuen, men fremdeles ligger det en dyster stemning over rommet og teppet jeg har pakket meg inn i, gir meg en slags beskyttelse. Mobilen ligger ved siden av meg og gir meg myke toner igjennom ledningen og inn i ørene mine. Myke og triste toner som gjør hele opplevelsen som en slags ut av kroppen opplevelse. For jeg flyter på en måte ut av kroppen, som gjør at jeg får tenkt igjennom alt jeg har rundt meg og alt jeg har inni meg.

 

 

 

 

Føler jeg sitter midt inne i en ball av kaos, som i sentret av en tornado. For akkurat her jeg sitter er det alt for stille og rolig, mens rundt meg snurrer stormen for fullt. Stormen har herjet med meg og dradd meg i alle vinkler, før den etterlot meg her. Sliten, tom og samtidig så glad for å ha overlevd så langt. Jeg vet at resten av stormen må igjennom meg og jeg vet at det nærmer seg for hvert minutt. Så det å sitte her å vente, føles som en evighet! Om jeg ser oppover, ser jeg klar blå himmel. Det gir meg håp og jeg klamrer meg til det håpet, samtidig som jeg vet at stormen ikke har gjort seg ferdig med meg.

 

 

 

I går måtte jeg ringe meg inn syk da hodet mitt holdt på å sprekke. Det banket og verket fra tinningene og ut fremover mot ansiktet. Det er nok mangel på søvn, den ene og eneste grunnen for. Men hva som påvirker søvnen, er så mye, mye mer. Så jeg må prøve å få ut en del her jeg sitter å lar tankene vandre. For det å være min egen psykolog er jeg veldig god på, og jeg har klart å komme meg igjennom både små og store problemer helt alene. Du kan nemlig gå til så mange psykologer du ønsker, men så lenge du selv ikke drar deg igjennom stormen, så kommer du ingen vei. Er ingen andre enn deg, som kan ordne opp inni deg nemlig. For en psykolog er bare ett hjelpemiddel for å vise deg veien frem.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Så i natt har jeg prøvd å koble av alle tanker og alle følelser, for å få til å sove lengre enn mine vanlige 4 timer. Det tok en stund, men jeg klarte å sovne til slutt og jeg våknet ikke før klokken 06 i dag tidlig. Hadde håpet jeg ville klare å sove lengre, men fikk ikke til noe mer etter det. Så jeg stod opp og gikk ned i stuen for å bare sitte i ett stille hus og kjenne på alt jeg føler inni meg. På savnet, håpet, lykken, kjærligheten, tristheten, takknemligheten, ensomheten, skuffelsen, drømmene, oppgittheten og alt annet som river og sliter i kroppen min. For det er som en slåsskamp inni meg, hvor de veksler på å stå høyest og på hvem som er mest merkbar for meg. Noe som gjør meg så ufattelig sliten og som igjen påvirker søvnen min. 

 

 

 

Det er som om kroppen min vet hva som er den beste måten å ramme meg på. For tar du søvnen min, ramler hele korthuset mitt sammen. Som nattevakt trenger jeg nemlig å sove på tider jeg kan og ikke på tider jeg ønsker. Så uten søvn vil kaoset som stormer rundt meg, snart komme over meg igjen. Jeg vil igjen befinne meg midt i stormen og ikke i orkanens øye, som det heter. Noe jeg ikke er klar for enda og noe jeg ikke vil komme levende ut fra. Så jeg trenger mer tid til å bygge meg opp og til å fordøy alt rundt meg, før jeg lukker øynene og lar kroppen igjen bli slengt frem og tilbake i stormen.

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

Du vet det at hver og enkel sin storm, ikke kan sammenlignes sant? At om noen har det verre ett annet sted, så skal ikke du ha lov til å synes at din egen storm er tung. For det har du nemlig lov til og det samme har jeg.. Vi har alle våre egne stormer og våre egne seiere, som vi skal fokusere på. Ikke la andre sammenligne eller minisere det du selv bærer på. For det er ikke slik det virker og det er ikke slik vi skal være. Nei, vi skal fokusere på å jobbe oss igjennom motgang og vi skal fokusere på å bli sterkere. Når vi blir sterkere, blir vi bedre.. Både bedre mennesker og bedre for oss selv. Som igjen gjør livet vårt bedre og fremtiden lysere. Ikke bare for hvert enkelt menneske, men for oss alle, sammen.

 

 

 

Jeg jobber med mitt og er jeg er sterk, selv om jeg er midt oppi det. Skal jeg fortelle deg hvorfor? Jo, fordi jeg klarer å føle på det og ikke minst så klarer jeg å jobbe meg igjennom det. Ett skritt av gangen, kommer jeg nærmere og nærmere der jeg ønsker å være. Men denne gangen er det vanskelig å finne riktig ende, da det er så mange av de. For det er nemlig så mange personer som er med i stormen min og ikke alle viser meg at de ønsker å stå her ved meg lengre. Så jeg må begynne der jeg kan og håpe at resten følger med etter hvert. Men jeg kan love dere at jeg synes det er ufattelig tungt å være så lykkelig, samtidig som det er så mye som gjør meg ulykkelig. En balansegang jeg har vanskelig for å takle!

 

 

 

Processed with MOLDIV

7 år gutt i damegarderoben og damedusjen

 

 

Etter litt frem og tilbake har jeg nå endelig bestemt meg for å begynne på treningssenter igjen. Det har jeg gjort mange ganger, uten at jeg har klart å holde det ved like. Altså blir jeg støttemedlem etter ett par måneder, hver eneste gang. Men denne gangen har jeg funnet ett treningssenter som tilbyr meg medlemskap uten binding, slik at jeg kan si opp når som helst med kun 1 måneds oppsigelsestid. Noe som for meg er gull verdt og gjør hele forskjellen på at jeg tørr å prøve igjen.

 

 

 

I tillegg har dette treningssenteret svømmebasseng som barn av medlemmer kan bade gratis, sammen med en voksen. Perfekt for meg og Brage, ettersom han tok sine første svømmetak alene i sommer og han trenger å øve, for å ikke glemme det. Men så ble jeg plutselig usikker..

 

 

 

 

 

Kan jeg ta med min 7 år gamle sønn inn i jentegarderoben før og etter vi har vært i badebassenget? Når er egentlig barnet for gammelt til å være med mor inn i damedusjen og når kan barnet gå alene inn i herregarderoben? Selv er jeg VELDIG hønemor og føler ikke for å sende han inn i herregarderoben alene.

 

 

 

Hva tenker dere?

 

 

 

 

 


 

19 gode tips på å få en bedre hverdag

 

Jeg jobber jo som nattvakt og sliter litt med å komme meg inn i gode rutiner på det meste. Merker derfor stor forskjell på dagene hvor hverdagen har bedre flyt og på dager der jeg ikke har noen rutiner og tar ting som det kommer. Dagene mine med rutiner og flyt, er garantert så ufattelig mye bedre, derfor er det å ha faste og gode rutiner veldig viktig for meg. Men jeg trenger å jobbe for en bedre hverdag, hver eneste dag. Ikke bare med rutinene, men og med meg selv og min egen innstillingen til dagen.

 

 

 

Så derfor har jeg satt opp mine 19 tips på hvordan både du og jeg kan få en bedre hverdag.

 

 

 

 

 

1. Få nok søvn

Få god rutine på når du legger deg og sørg for å ha minst 8 timer søvn hver natt. Det er og anbefalt å prøve å stå opp til samme tid hver dag, selv i helgene.

 

 

 

2. Stå opp

Hvordan du velger å stå opp kan ha innvirkning på resten av dagen din. Så alt nå, er det viktig å ta vare på seg selv. Kjenn etter om det er best for deg å stå opp av sengen med det samme du våkner, eller om du vil ligge i en noen minutter for å forberede deg på dagen. Står du opp med det samme, så pass på at du tenker positive tanker om deg selv og om dagen du starter. Blir du liggende litt til, så la tankene vandre inn på hva du skal få gjort i løpet av dagen, hva du har å se frem til og ikke minst tenk på hvor fantastisk nettopp du er.

 

 

 

3. Badet

Gå på wc, slik du pleier og vask hendene. Deretter anbefaler jeg deg til å høre på musikk som gjør deg glad. Ta på deg klær for dagen og se deg i speilet mens du forteller deg selv, at du ser bra ut. For selv om du ikke føler det der og da, vil det å forteller deg selv det hver dag, få deg til å føle deg bedre og bedre for hver dag. Ta deg tid til å rense ansiktet og pusse tennene nøye før du evt legger sminke.

 

 

 

 

 

 

 

4. Frokost

Sørg for å få i deg frokost hver eneste dag. Vi har alle hørt at frokost er det viktigste måltidet og at det er på den maten vi setter kroppen i gang. For uten frokost vil man ikke klarer å konsentrere seg eller være positiv. Helst skal en ha en sunn og næringsrik frokost. Men har du dårlig tid, er ett eple bedre enn å droppe frokosten helt.

 

 

 

5. Fysisk aktivitet

Hold deg i fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver eneste dag. Men du trenger ikke å dra på treningssenter eller ta løpeturer. For det kan være like bra å gå turer i naturen eller bare i nabolaget. 

 

 

 

6. Framsnakk istedenfor baksnakk

Istedenfor å alltid skulle fokusere på det negative de rundt deg gjør, er det mye bedre å se det positive og framsnakke dette. Det hjelper på din egen innstilling og din egen følelse av hvordan dagen oppleves.

 

 

 

 

 

 

7. Smil og vær positiv

Om du smiler og har en positiv holdning, vil kroppen din bli lurt til å føle seg mye bedre, selv om du har en dårlig dag. Hjernen er ufattelig sterk og du kan snu den dårligste dag, til en god dag.

 

 

 

8. Frisk luft

Du trenger ikke droppe bilen og heller sykle til jobben, om du ikke ønsker det. Frisk luft kan du få med å bare gå en tur utenfor i lunsjen eller stoppe litt opp på vei til og fra bilen/bussen. Det å lukke øynene og trekke den friske luften godt ned i lungene for så å la den sakte flyte ut igjen, gjør underverker for deg.

 

 

 

9. Ha en god matpakke

Det er både økonomisk og godt å ha med seg matpakke hver dag. For å unngå dårlig tid eller stress er det lurt å lage den kvelden i forveien. Lag noe du liker og legg gjerne en liten "overraskelse" til deg selv. Selv liker jeg å ha ett par cherrytomater. Om du spiser ute på cafè er det lurt å velge noe som er sundt og har glade farger (altså grønnsaker).

 

 

 

10. Vær deg selv

Ikke bry deg om hva andre sier eller tenker om deg. Gjør det du selv ønsker, så lenge det ikke skader andre. Vær ærlig med deg selv og ovenfor andre om det er noe du ikke liker.

 

 

 

 

 

 

11. Spis sundt

Å unne seg noe usunt i løpt av uken er nesten en menneskerett, hehe. Men i hverdagen bør du prøve å ha gode rutiner på hva og når du spiser. Spis sunt og dropp all den usunne småsnacken det er lett å kaste i seg i løpet av dagen. Ha med en pose gulerøtter eller noe annet som er sunt og enkelt å hive i seg når søtsuget kaster seg over deg.

 

 

 

12. Nyt livet

Pass på å legge merke til øyeblikkene som dukker opp i løpet av dagen og nyt dem. Det kan være alt fra å sitte å se på menneskene rundt deg mens du venter på bussen, det å se på naturen utenfor vinduet når du har lunsj, eller å sette deg ut i lunsjen og kjenne på den friske luften. Se på menneskene rundt deg og få ett lite innblikk i livet deres, Eller så enkelt som å legge merke til den vakre naturen mens du kjører hjem. Er du hjemme, så er det å gå ut i hagen eller nærområdet, se på egne barn eller familie og innse hvor heldig nettopp DU er.

 

 

 

13. Følge rutiner

Å sette opp husarbeid som fast rutine er godt både for deg selv og de rundt deg. Er det vanskelig å få unna husarbeid hver dag, er det som oftest på grunn av for dårlige rutiner. Så sett deg gjerne ned å lag en plan på hva som må gjøres hver dag, når det skal gjøre og hvem som skal hjelpe til. Ikke ta for mye hver dag og ha gjerne på musikk mens du holder på. Når du er kommet inn i en fast rutine innser du at det å rydde/vaske litt dag ikke er noen stor jobb, for da handler det mer om å vedlike holde det du har startet og ikke en stor opprydding.

 

 

 

14. Unngå stress

Det å føle stress på kroppen er både farlig i lengden og kan påvirke humøret ditt. Så det er veldig viktig å prøve å unngå det så mye som mulig. For å unngå stress er det lurt å planlegge dagen og unngå å være alt for spontan. Slik at du slipper å måtte løpe til bussen, kjøre for fort til jobben eller kjefte på barna som er alt for trege ut dørene om morgningene.

 

 

 

 

 

15. Ha egentid

Det å ha egentid er veldig viktig for mange mennesker. Kanskje ikke alle trenger det, men det er uansett viktig å ta vare på seg selv. Du kan tenne duftlys og fylle opp badekaret med skum, før du senger skuldrene og hører på favoritt musikken din. Uansett hva du velger, er det viktig at du har fokus på DEG SELV litt hver dag.

 

 

 

16. Kalender/almanakk

Å ha en kalender hvor du føler opp avtaler, gjøremål, bursdager og ting du har å se frem til, er ett kjempe godt tips. Så krysser du ut hver dag og har full oversikt på hva som er gjort. Dette gjør at du ikke glemmer ting og har mer kontroll på livet ditt.

 

 

 

17. Familie/venner/kjæreste

Pass på at de du er glad i vet hvor mye de betyr for deg. Fortell dem at du er glad i de, gi dem klem, gi mannen din oppmerksomhet og ikke minst gi barna oppmerksomhet. Nyt tiden med familie hver dag, da det er de som faktisk er livet og ikke jobben og alt annet rundt. 

 

 

 

18. Avslutt dagen

Ikke legg deg for sent og ikke legg deg med noe uoppgjort. Kryp godt under dynen og vær fornøyd med dagen din, uansett om du har opplevd noe nytt eller ikke. Livet trenger ikke å være så spennende, så lenge vi har det godt. Ha gode tanker og du vil få gode drømmer som igjen gir deg en god natt søvn.

 

 

 

 

 

19. Si unnskyld

Sist men ikke minst, si unnskyld om du har vært unødvendig sint eller irritert i løpet av dagen. Vi har alle lov til å ha dårlige dager innimellom. Men husk at stress, dårlig tid, lite søvn ikke er en unnskyldning for hvordan vi oppfører oss, selv om det er en årsak. Det er nemlig opp til hver og en av oss hvordan dagen vår blir og da er det viktig å prøve å hindre at situasjonen oppstår i utgangspunktet, med å følge punktene over. I tillegg til å ordne opp og si unnskyld om du har oppført deg dårlig.

 


 

 

 

Mitt muslimske bryllup i Tyrkia

 

Da har vi så vidt begynt å planlegge vårt tyrkiske bryllup og bryllupsreisen vi skal ta etterpå. Er egentlig ikke så mye jeg skal være med på å planlegge, da det meste vil være etter tradisjon. Men vi har sett på bryllupskjoler, bryllupsmiddag, sminke, hår og hva kjæresten min skal ha på seg.

 

 

 

Vi var først veldig usikker på hvilket land vi ønsket å gifte oss i. Han vet jo at familien min nok ikke kan komme til Tyrkia og han vet hvor viktig barna er for meg. Så han foreslo Norge på det grunnlaget. Men etter å ha snakket om hvor mange som ville ha kommet og mer viktig, hvor mange som ikke ville ha kommet. Kom vi frem til at ett bryllup i Norge ville vært veldig stusselig. Noe som hadde påvirket humøret mitt den dagen og garantert gjort meg veldig trist på en så stor og viktig dag i livet mitt (vårt).

 

 

 

 

Så vi ble enige om at det beste for oss begge to var å gifte oss i Tyrkia, sammen med familien hans. I Tyrkia er det både vanlig med mer moderne bryllup som er ganske så likt til det vi har i Norge og med de litt mer tradisjonelle bryllupene som har fulgt tradisjoner. Så jeg kunne ha valgt ett helt vanlig bryllup med en bortimot helt vanlig brudekjole, slik ett par av søsknene hans har hatt. Men jeg følte veldig for å reise til bygden hvor foreldrene hans bor og hvor min kjære er oppvokst. Både for å se hvor han kommer fra, men og for å kunne ha foreldrene hans tilstede når vi gifter oss.

 

 

 

Jeg vet hvor mye kjæresten min elsker foreldrene sine og siden han er den nest yngste av barna deres, ønsker jeg at de skal være der. De er nemlig for gamle å syke til å reise ut av bygden. I tillegg er jeg jo en utlending og den eneste ikke-Tyrkiske som kommer inn i familien. Så for meg er det både viktig å bli kjent og ikke minst vise respekt. Det å vise respekt for både familien hans og oppveksten hans, er også årsaken til valget mitt av brudekjole.

 

 

 

 

For det er faktisk jeg som har valgt en lukket kjole og det er jeg som har valgt å bære hodeplagg. Det er derfor veldig viktig for meg å få dette frem, da mange vil nok tro at jeg velger ett muslimsk bryllupsplagg fordi jeg eller fordi kjæresten min bestemte det. Noe som absolutt ikke stemmer, da han sa at dette var helt opp til meg og har ikke påvirket meg på noen som helst måte.

 

 

 

Så bryllupet vårt skal være slik de har det i bygden hans. Jeg skal bære en nydelig kjole som dekker det meste av kroppen min og jeg skal dekke til håret mitt. Videre skal vi enten gifte oss ute i gatene, naturen eller på ett leid lokalet. Er veldig usikker, da dette er noe min kjære, sammen med familien hans skal ordne til etter hvert. Men jeg har fått vite at det skal være levende musikk, fyrverkeri og vi skal ha fokus på dans.

 

 

 

 

 

 

 

Bryllupsmiddagen er etter forslag fra kjæresten min og jeg falt for forslaget med det samme. For den siste kvelden vi hadde sammen i Tyrkia, var vi inne i Alanya sentrum og spiste på en restaurant han tidligere har jobbet på. Jeg ba han velge en matrett som han likte og som han trodde jeg også ville like. Så han valgte en rett som ved første øyenkast lignet på en pizza med kjøttsaus på. Men det var en annen type deig og han tok sitron saft over hele bunnen, før han tok salat over og ba meg rulle den sammen og spise. Jeg mildt sagt ELSKET den og sa flere ganger at dette MÅTTE vi spise igjen neste gang. Så det å ha dette til bryllupsmiddag, er bare helt perfekt for oss.

 

 

 

 

 

Håret og sminken min, tenkte jeg å ta selv. Men jeg vet ikke om kvinnene i familien har til vane å hjelpe til med dette. I så fall skal jeg selvfølgelig slippe de til og ta imot både forslag og hjelp. Men i utgangspunktet ønsker jeg å gjøre det selv, da jeg selv vet hva som ser best ut på meg. Håret skal jo være dekket til, så jeg tenkte å ha en vanlig flette under plagget, bare for å holde det på plass. Ikke minst så vil jeg ha nydelige krøller når jeg kler av meg for ektemannen min på bryllupsnatten, thihi..

 

 

 

 

 

Kjæresten min liker ikke å gå med dress og spurte så fint om han kunne slippe, haha. Men jeg forlangte at han må ha på seg dress og at han kunne ha ett slips som stod i stil til kjolen min. Så da er det avgjort, hehe. Ellers blir det nok en fest med bare kvinnene dagen før selve bryllupet, hvor jeg vil få henna maling på meg. Egentlig skulle dette bare være for oss kvinnene, men siden vi ikke vil forstå hverandre, skal heldigvis kjæresten min være med som tolken min.

 

 

 

 

Gleder meg noe helt SYKT til å gifte meg, både til å si ja til å leve med den beste mannen jeg noen sinne har møtt og for selve opplevelsen som kommer til å være helt fantastisk. Så får vi innvilget besøksvisumet om ett par uker, vil vi følge planen vår og gifte oss i Tyrkia alt i januar/februar.

 

 

 

 

 

Her er 16 bryllupskjoler jeg har søkt opp på nett, for å vite hva jeg skal se etter når meg og min kjære skal kjøpe brudekjole i Alanya:

 

Nr 1:

Dette er favoritten til meg og Hûseyin. Elsker ryggen på den.

 


 

Nr 2: 

Dette er enda en favoritt til Hûseyin.

 


 

Nr 3:

 

Denne er hans siste favoritt blant de jeg sendte til han.

 


 

Nr 4:

Hvitt og gull er helt nydelig sammen, synes jeg.

 


 

Nr 5:

Denne gir meg litt eventyr følelse..

 


 

Nr 6:

Blå er yndlingsfargen min og denne var jo bare nydelig.

 


 

Nr 7:

Seee så nydelig! Blå, rosa og gull sammen var jo himmelsk vakkert.

 


 

Nr 8:

Denne var bare ufattelig nydelig og hadde blitt favoritten min, om det ikke var for bakhodet. Hüseyin mente det så litt alien ut og jeg må jo bare nesten si meg enig i det, haha.

 


 

Nr 9:

Nydelig og enkelt kjole.

 


 

Nr 10:

Kjolen var nydelig og hodeplagget spennende. Men ikke det beste snittet for min kropp.

 


 

Nr 11:

Denne var jo bare helt nydelig..

 


 

Nr 12:

Litt bryllupskake kjole som alltid er pent på. Men ville hatt ett enkelt hodeplagg til denne i så fall.

 


 

Nr 13:

Rosa er jo veldig feminint og vakkert. Kanskje jeg ender opp med det!

 


Nr 14:

Dette er en av mine favoritter.

 


 

Nr 15:

Kan være fint med sterkere blåfarge og, men ville ikke valgt så sterk øyenskygge som denne damen.

 


 

Nr 16:

Enkel og vakker kjole.

 


Fikk du noen favoritter av de kjolene over her eller andre tanker rundt det, så gi meg gjerne en lyd. Blir glad for alle tips og råd.

 

 

Klem