metteask - hits

Søren, tror jeg har gjort mitt livs største tabbe!

Akkurat kommet hjem fra nattevakt og har ti tusen tanker i hodet samtidig. Har egentlig hatt det sånn i ett par dager nå, uten å si det til noen. Men nå kjenner jeg at trenger å få det ut snart. Tror kanskje det har vært synlig på bloggen min, at alt ikke er som før. Enten som færre innlegg eller på at innleggene som jeg har skrevet, har vært ganske så overfladiske. Men jeg kan ikke ta det her, selv om jeg så aldri har lyst.

 

Eller kan jeg det?

 

 

(Litt crazy blikk på ett litt crazy innlegg, fra en litt crazy dame)

 

Det er faktisk nesten litt irriterende å ikke kunne gjøre det, da det hjelper meg å skrive ned alt av tanker og ideer jeg får i hodet. Blir på en måte lettere å få det sortert da, føler jeg. Men selvfølgelig kan jeg jo skrive det ned uten å offentliggjøre det. Ja, det er jo så klart en bedre løsning. Men det er noe med det å dele det med noen og noen er for meg dere! Tror rett og slett jeg bare må få det ut, egentlig. Bare for å få døyvet den verste stormen i hodet mitt. Og for meg finnes det ikke noen bedre lyttere enn dere her inne.

 

Nei, vett du hva? Dette er min blogg, mine tanker og min åpenhet! Så jeg skal fortelle dere NESTEN alt av det som herjer i hodet mitt for tiden. Noe må jeg avvente med, både for min egen del, men og for en annen sin del. 

 

Har tenkt ekstremt mye på valgene jeg har tatt de siste årene og hvor lite eller hvor mye gjennomtenkte de var. Har kjent på savn og på følelsen av å være alene igjen. Har følt at jeg kanskje har gjort store feil og at jeg kanskje tok forhastede beslutninger. Tenkt tanken på at det var andre muligheter og på det å tørre å ta en sjanse. Gått igjennom bruddene mine og sett etter logikk eller forklaring. Rett og slett tvilt på min egen dømmekraft og på om jeg har valgt rett for meg selv og barna.

 

(og litt sur-munn hører jo til, eller hva?)

 

Bedre safe then sorry heter det. Men er det virkelig sånn? Kan jeg gå igjennom hele livet mitt uten å tørre å ta sjanser, fordi jeg har brent meg tidligere? Skal jeg virkelig unngå muligheten for å få det jeg alltid har drømt om, fordi jeg er alt for redd for hva jeg gjør med fremtiden for barna, om det ikke fungerer. De kommer jo først og SKAL alltid komme først. Men hva om det å ta en sjanse, hadde vært til det beste for de? Hva om alt jeg er redd for, aldri skjer... men at jeg ikke vil finne ut av det fordi jeg ikke tørr å ta den sjansen?

 

Har jo ett par ganger vært så sikker og gitt så mye, men opplevd at alt bare gikk rett til helvete (beklager ordvalget). Hvorfor ga jeg så mye, prøvde så hardt og holdt ut så lenge, når det absolutt ikke var rett! Når magefølelsen min prøvde å få meg på andre tanker gang på gang, men jeg overså det og fortsatte å håpe og håpe på at det skulle ordne seg til slutt (noe det så absolutt ikke gjorde). Hvorfor i all verden jobbet jeg sånn for det da og ikke i andre situasjoner hvor ting er bra? Hvor er logikken i det?

 

Irriterer meg at jeg tydeligvis sliter med å stole på mennesker rundt meg og at jeg overanalyserer ting som blir sagt så vell som ting som ikke blir sagt. Videre irriterer det meg at jeg tydeligvis ikke kan stole på min egen dømmekraft og at jeg er litt lost når det kommer til dette punktet. Jeg vet at jeg trenger masse bekreftelser, nærhet og trygghet for å kunne slappe av. Men hvem orker vell å stå i noe sånt over tid, for at jeg skal finne denne roen og begynne å stole på andre igjen?

 

 

Har vært litt detektiv i det siste og prøvd å finne ut hva som var grunnen og hvilken følelser de som har vært innom livet mitt har hatt. Sikkert helt idiotisk, men jeg trengte å se om den følelsen jeg hadde innerst inne var rett eller gal. Du vet den lille stemmen som en bør lytte til, men som jeg tydeligvis har valgt å overse. Fant ut at i de fleste tilfellene har jeg tatt feil, men at den lille svake stemmen inni meg stort sett har hatt rett. Jeg har bare ikke klart å lytte til den godt nok! 

 

Mange har skuffet meg stort og jeg har nesten tenkt at de med vilje bare har kastet seg inn for å lure meg. Som om jeg bare var en leke de kunne kaste litt rundt på, før de gikk lei og fant ut at de ville videre. Som om jeg ikke var bra nok til noe seriøst eller for noe langvarig, men at de ikke kunne fortelle meg det. Så de satt opp ett skuespill som jeg har gått fem på! Det er vel dette som gjør mest vondt og som sitter dypest i meg. Følelsen av å bli lurt og brukt.

 

 

Hadde det gått utover bare meg, så hadde jeg nok ikke blitt så skremt av det og heller bare gått videre med strak rygg. Men dette påvirker jo barna mine og jeg sitter igjen både skuffet og forbanna på meg selv, for å ha dratt de igjennom det ene bruddet etter det andre. De fortjener SÅ UFATTELIG mye bedre og de burde hatt en mamma som kunne gitt de dette. Skjønner rett og slett ikke hvorfor dette er så vanskelig for meg, når det ser ut til å være så lett for alle andre rundt meg.

 

Klart jeg kan holde barna utenfor så lenge som mulig og det prøver jeg jo selvfølgelig å gjøre. Men en trenger etter hvert å bruke tid sammen som ett par, for å forsterke forholdet og for å ikke skli fra hverandre. Jeg trenger i alle fall å være med vedkommende for å vedlikeholde følelsene. Hva om en bor ett stykke ifra hverandre? Hvordan får en det da til å gå opp?

 

Selv bruker jeg jo barnefri perioden min til å jobbe, slik at jeg kan bruke mer tid sammen med lillegutt når han er hjemme annen hver uke. En må jo gi av seg selv for å kunne bygge noe i ett forhold og da trenger en tid sammen. Men i mitt tilfelle, så har jeg ikke så mye ledig tid. Videre er det jo det med å virkelig satse. Når skal man tørre det og bør man gjøre det i det hele tatt? Som å selge bolig og kjøpe noe sammen og andre slike store valg som kan få store konsekvenser om forholdet ryker. Jeg er nok blitt veldig "tenk hvis" og "hva om".

 

(Sånn sover jeg forresten etter nattevakt, som oftest. Fullt påkledd, i sofaen og med dette for øynene)

 

 

Skulle ønske jeg var tøffere og at jeg tørr å gi alt og bare satse fullt ut. Tenk hvor mye jeg kan vinne, dere. Men igjen, tenk hvor mye jeg kan tape. Alt jeg har bygget opp og jobbet for i så mange år, kan forsvinne på ett blunk. Er rett og slett PISS REDD for å ødelegge mer for meg selv og barna.

 

Så redd har jeg vært at jeg har tatt valg som er bedre safe then sorry. Men nå har altså dette hodet mitt begynt å sette tvil på om det var det riktige valget... Kanskje jeg har gjort mitt livs største tabbe? 

  • Smultringer

    Smultringer hører virkelig julen til, og er for mange en av de 7 slag vi bare MÅ ha. Ikke minst smaker de også godt ellers i året, så lag gjerne flere porsjoner og frys ned. 

     

     

    Processed with MOLDIV

    En porsjon av denne oppskriften gir ca. 30 stk smultringer. 

     

     

    Dette trenger du:

     

    Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

     

    4 stk egg

     

    250 g sukker

     

    1 dl pisket kremfløte

     

    100 g smeltet smør

     

    1 ts revet sitronskall

     

    ca. 500 g hvetemel

     

    1⁄4 ts malt kardemomme

     

    1 ts hornsalt

     

    3 pk smult til steking

     

     

     

     

    Dette gjør du:

     

    Visp egg og sukker til eggedosis (hvit og luftig). Pisk kremen og smelt smøret.

    Processed with MOLDIV

     

     

     Ha kremen oppi eggedosisen sammen med det avkjølte smøret. Bland forsiktig sammen og tilsett sitronskall for litt ekstra god smak.

    Processed with MOLDIV

     

     

    Deretter blander du melet sammen med kardemomme og hornsalt. Tilsett dette oppi blandingen og rør deigen sammen. Sett den så i kjøleskapet og la den hvile en stund.

    Processed with MOLDIV

     

     

     

    Etter at den har stått i kjøleskapet kjevler du den enten ut til en passe tykk leiv. Stikk ut emner med en smultringutstikker og kok de i smult (matfett) til de er passe brune, eller du kan bruke ett stekejern slik jeg gjør.

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    De blir ufattelig søte med dette stekejernet og en slipper alt styret med å steke i smult. Dermed sparer en masse tid og unngår faren med å brenne seg.

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Smultringer er supre å fryse fordi de tiner raskt, smaker like godt og kan tas opp i de mengder man trenger etter hvert. Faktisk kan du unne deg å ta opp bare én om du vil ha en deilig smultring til kaffen.

  • Henger du med i svingene?

    Processed with MOLDIV

     

    Dagene bare flyr avsted og det føles nesten ut som jeg ikke klarer å henge med i svingene. Men prøver å tenke at det egentlig ikke er så sabla viktig om alt av julekaker er bakt og om huset er skinnende rent eller ikke til selve julaften. Får bare ta det jeg får tid til og heller bare kose meg med det som er gjort. Men ja, selv om jeg begynte tidlig å pynte til jul, så skulle jeg gjerne hatt enda lengre tid kjenner jeg.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Prøver iallefall så godt jeg kan å roe ned og bare nyte denne ventetiden sammen med barna. For det er jo det som er viktigst og det vi husker når vi senere tenker tilbake. Sånn som å se julefilmer sammen, pynte pepperkakehus, pynte juletreet, spise julegodt og julekaker, leke i snøen og alt annet vi gjør sammen som en familie. For barna vil jo ikke huske om huset var skinnende rent, om alle kakene var bakt eller om jeg hadde fått gjort alt jeg hadde planlagt å gjøre, når de er flyttet hjemme ifra og tenker tilbake! Nei, da er det tiden jeg brukte sammen med de, som de vil huske. Derfor har jeg prøvd å legge vekk alle tanker om "hva jeg må få gjort", med "hva vil barna at vi gjør sammen".

     

    Amalie er så stor at hun trenger og ønsker mer egentid enn det Brage gjør. Så det blir derfor naturlig mer tid sammen med han enn med henne. Men noen ting gjør vi heldigvis enda sammen alle tre, som en familie. Dette synes jeg barna skal styre selv og ikke noe jeg skal befale. Derfor får de selv bestemme hva de vil være med på eller ikke.

     

    Brage elsker å være med å bake og har hjulpet meg med både krumkaker og julebrød i år. Han blir litt streng kjøkkensjef på kjøkkenet, selv om han egentlig ikke vet hva som skal gjøres. Så det blir stort sett min jobb å finne frem alt og måle opp alt vi trenger, så tar han å blander, pisker og rører. Ganske grei fordeling egentlig, som passer oss utmerket. Selv om han til tider kan bli litt oppgitt over meg, når jeg skal ta bilder av maten underveis, haha.

     

    Nå reiser han til pappaen sin på onsdag og blir der i noen dager. Men når han kommer tilbake har vi planer om å bake litt mer julebakst sammen. Han har blant annet kjempe lyst å bake Smultringer og Berlinerkranser. Så da kommer jeg selvfølgelig til å ta bilder og legge ut oppskrift her på bloggen til dere.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    De siste dagene har vi kost oss kjempe masse her hjemme med julefilmer, julebakst og med å pynte pepperkakehus. Valgte å kjøpe ferdig hus til barna i år, da jeg jobbet natt i den perioden. Men mulig jeg kommer til å lage ett hus fra bunnen av i løpet av julen. For det frister veldig å prøve ut en ny oppskrift jeg fant på pepperkakedeig som skal være perfekt til pepperkakehus. Den skal være litt mer hard og stabil enn den jeg har brukt før. Så jeg får vel bare se hva jeg tar meg tid til de neste dagene. En ting er ihvertfall sikkert og det er at julen kommer fortere enn jeg hadde planlagt..    

     

     

  • Krumkaker

     

    Krumkaker er en av julens 7 slag og er nydelig både i julen og ellers på året. Du kan spise småkaken slik den er, eller du kan lage krumkake skåler og servere det som dessert med noe godt oppi.

     

     

     

     

     

     

    Dette trenger du:

     

    Processed with MOLDIV

     

    160g Egg

    160g Smeltet smør

    60g Mel

    160 g Sukker

    litt kaldt vann

    1/2 ts kanel

    litt kardemomme

     

     

    Dette gjør du:
     

    1. Smelt smøret mens du pisker eggedosis av egg og sukker.

    Processed with MOLDIV

    2. Sikt inn mel, kanel, krademomme og ha i smeltet smør og bland inn med en slikkepott.

    Processed with MOLDIV

     

    3. Dekk til med plast og sett i kjøleskapet til melet har svellet gjerne natten over.

    Processed with MOLDIV

    4. Ha i litt kaldt vann til du får konsistens som en litt tykk vaffelrøre.

     

    5. Stek i ett krumkakegjern til gyllne

    Processed with MOLDIV

     

    6. Rull enten på en krumkake pinne eller en kniv.

    7. Avkjøl litt og legg på rist til de blir sprø.

     

    8. Legg i kakeboks og nyt.

     

     

  • Taekwondo gradering og julebord

     

    Er sååå sykt stolt over gutten min i dag. Han var så ufattelig dyktig, tøff og tålmodig at jeg nesten ikke har ord!

     

    Tror faktisk jeg var mer nervøs enn det han var i forkant av graderingen. Ikke fordi jeg var usikker på hvor flink han er, men fordi jeg vet at han ikke er så glad i at alt for mange ser på han samtidig. Han ligner nok veldig på meg der, så jeg forstår han så alt for godt og ble derfor nervøs på hans vegne. Heldigvis klarte jeg å holde det på innsiden, sånn at Brage ikke så det på meg.

     

     

    Vi reiste tidlig avgårde for å møte faren til Brage utenfor lokalet, da han ønsket å være med å se på graderingen. Er så glad for å ha en så fantastisk pappa for sønnen min, som exen min er. Han er like glad i sønnen vår som jeg er og vi kan gå på slike ting som dette sammen, for Brage sitt beste. Han er en av de beste mennene jeg noen sinne har truffet, om jeg skal si det rett ut.

     

    Han satt altså i bilen sin utenfor lokalet da vi kom og parkerte bilen rett ved siden av han. Så gikk vi inn sammen alle tre. Meg, Brage, pappaen hans og Amalie. Det var allerede begynt å komme folk da vi kom inn. Så vi fant oss en fin plass på den ene siden sånn cirka midt på, i rommet. Etterhvert som klokken nærmet seg, fant vi ut at resten av gruppen til Brage ikke så ut til å komme. Så da ble han enda mer nervøs, ettersom han da kanskje måtte gå opp foran dommerne helt alene. Men heldigvis fikk han komme opp sammen med siste gruppe og slapp å gjøre hele graderingen helt alene.

     

    Da han hørte navnet sitt, spratt han opp og var tydelig lettet over at han slapp å gjøre det alene. Hele graderingen gikk kjempe fint og han så ut til å glemme alle som satt å så på. Av og til så han bort på oss for å få bekreftelse, slik han pleier å gjøre. Da fikk han tommel opp og masse smil av oss tre på sidelinjen. Vi var så stolte over han at vi strålte der vi satt! Tenk at lille gutten, babyen til hu mor, har blitt så stor og flink..

     

     

     

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

    Etter at han hadde fått på den gule stripen og tatt imot alle gratulasjonene, fant vi ut at han fortjente en premie. Så faren til Brage foreslo at vi kunne dra ned på lekebutikken ett lite stykke unna og kjøpe noe til han der. Så da hev vi oss i bilene og kjørte ned alle sammen for å finne en premie han ville ha. Meg og faren "spyttet" i 100 kr hver, slik at han kunne få noe til 200 kr. Tror vi gikk igjennom hele butikken to ganger før han bestemte seg for lego, haha. Han ville gå igjennom alle tingene han kunne velge mellom før han tok ett valg. Så reiste pappaen hjem til seg, mens meg, Brage og Amalie kjørte hjemmeover til oss.

     

    Amalie tok så å hoppet i badekaret, mens meg og Brage gikk på kjøkkenet for å lage røre til krumkaker vi skal lage i morgen. Røren skal stå i kjøleskapet å svelle over natten. Kommer til å legge ut oppskrift med bilder i morgen.

     

    Amalie har forresten sitt første julebord noen sinne i dag. Om du ser vekk ifra vår mor og datter tradisjon, vell å merke. For vi har hatt ett mor og datter julebord hver år siden hun var ganske liten. Det var ett valg jeg tok for lenge siden når jeg jobbet som hjelpepleier i turnus. Siden jeg jobber i kommunen, får vi ikke gratis julebord. Om det i det hele tatt blir ett julebord, så blir det enten ett dyrt julebord i en restaurant, eller ett billigere ett hjemme hos en medarbeider. Med de valgene har jeg alltid tenkt at jeg ønsket å dropper julebordet med jobben og heller bruke pengene på å ta med min datter ut å spise julemat. Mange vil sikkert tenke at det er litt på trynet, haha. Men for meg har barna alltid betydd mer enn alt annet og har derfor alltid ønsket å bruke pengene på noe vi kan kose oss med sammen, enn på ett "rølpe" julebord med jobb.

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    I år blir kanskje siste gang bare meg og Amalie har vårt årlige julebord sammen. Det blir neste helg når Brage er hos faren sin. Valgte å ikke ta med sønnen min i år som de andre årene, på bakgrunn av at han enda er så liten at han ikke liker pinnekjøtt og fordi det alltid har vært en mor og datter tradisjon. Men nå er det jo ikke sikkert hun ønsker å være med meg på julebord til neste år, siden hun er blitt voksen og så tenker jeg at snart må jo Brage få være en del av denne tradisjonen han og. Så enten blir det meg og mine to barn tradisjon, haha. Eller så vil det gå over til mor og sønn julebord. Det får jeg bare ta som det kommer, tenker jeg. Det er uansett veldig koselig og jeg skal fortsette så lenge en eller begge ønsker å være med. I år blir det iallefall bare meg og Amalie som skal ha en helg på hotell og med julebuffet.

     

    Amalie var like nydelig som alltid da hun kom ned i kjolen sin, klar til fest. Kjørte henne til julebordet før i dag og sitter altså her og venter på å hente henne igjen. Hun har fått beskjed om å gi meg en lyd når jeg skal hente. Jeg har god tid, da jeg er nattemenneske og sitter oppe langt utpå natten uansett. Ute er det forresten masse snø og jeg har dårlige dekk på bilen, så jeg må iallefall kjøre rolig og forsiktig når jeg skal ut. Har vinterdekk på, men de er så ødelagte at jeg burde ha kjøpt nye. Siden de var dårlige alt sist vinter, tenkte jeg at jeg bare kunne kjøre på de hele sommeren og så kaste de og kjøpe nye vinterdekk til vinteren igjen. Men så kom jo vinteren og jeg hadde ikke råd til nye. Dermed kjører jeg altså rundt på dårlige vinterdekk som ble enda mer ødelagt av varmen i sommer!

     

    Natti natt   

     

     

     

     

     

     

  • Mistet magien og julefølelsen

    Processed with MOLDIV

     

    Er så ufattelig deilig med dager, som i går. Hvor vi får gjort noe utenom det vanlige, og hvor vi får kost oss sammen alle tre. Elsker å ta med meg de begge to ut på aktiviteter, de få gangene vi får muligheten til det. Spesielt nå i julen er det deilig å komme oss litt ut og prøve å få litt mer julefølelse.

     

    Amalie synes det er så kjipt at hun har mistet den magien og julefølelsen hun hadde da hun var liten. Husker selv hvor annerledes julen var som barn, kontra nå som voksen. Men jeg ble jo mamma som 18 åring og fikk masse julefølelse igjennom henne og har hatt det sånn siden. Så måtte jo fortelle henne at det blir bedre når hun får sine egne barn. Men for all det, haha. Er jo litt tidlig enda å få barn synes jeg, selv om hun er like gammel som jeg var da jeg ble mammaen hennes. Derfor kan jeg nok ikke si noe på det om hun skulle blitt mamma i ung alder selv, og innerst inne gleder jeg meg jo og til å bli bestemor. Men anbefaler både henne og andre å vente til en er i 20 årene, egentlig.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Alt gøy koster jo penger her i verden, egentlig. Spesielt om en har barn som ikke er noe særlig glad i å gå ut i naturen. Så med kun min lønning som nattevakt, blir det jo ikke så ofte vi kommer oss ut på noe. Men det handler nok til syvende og sist om prioritering og akkurat nå holder jeg på å pusse opp huset og har gjort det i tre år. Så da er det nok der de fleste av pengene mine går, tenker jeg.

     

    Men i går prioriterte jeg å ta med meg barna på teater, ettersom det er blitt litt tradisjon i julen hos oss. Betalte det for en stund tilbake, da jeg enda hadde penger. For denne måneden har vært veldig tøff, og nå går vi altså litt på luft og kjærlighet. hehe, neida. Det er ikke fullt så gale! Men vi har måtte gå i skuffer og skap for å ha middag på bordet hver dag. I tillegg valgte jeg å bestille middag fra Godt levert med tanke på at da kunne jeg betale den maten nå som jeg får lønning i neste uke. Er altså bare noen dager igjen så kommer lønningen min inn på konto og denne måneden tror jeg den blir ganske så bra. For jeg har jobbet en del ekstravakter i det siste. Blir deilig å få penger inn som jeg kan kaste ut igjen på alt jeg skylder. Penger inn og penger ut, er det alltid hos meg. Eneste som blir stående igjen på konto er ca 4000 kr som vi bruker på mat og annet husholdningsprodukter.

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Teaterforestillingen vi så heter <<Mysteriet i pepperkakebyen>> og det er første gang de spiller den her i Bergen. Alle de andre årene har det vært <<Veien til julestjernen>> som har vært det faste juleshowet. Men i år handlet det altså om en baker som baker ett pepperkaketre som skal pryde byen i julen. Men en natt så knuses treet av noen som bor i byen og alle prøver å finne ut hvem det er som har gjort det. Det fine er at i dette stykket er det ett skjult budskap, om at det finnes mange ensomme i julen og at en ikke skal være forhaste i beslutninger. Ellers er den både morsom, spennende og underholdende. Med gode skuespillere og fine sanger. Så vi koste oss masse alle tre og kan virkelig anbefale teaterstykket videre.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Det er forresten storm her i Bergen og det både blåser og regner noe sykt. Så på bildet under her er vi akkurat kommet inn i salen, med både røde neser og kliss våte klær. 

     

     

    Var å hentet tre slike enkle CD hyller fra en dame jeg fant på Finn.no. Hyllene var gratis mot at de ble hentet og jeg ser at det kryr av slike hyller som dette der inne, som gies bort. Er opprinnelig fra Ikea og tror det har vært i salg i århundre egentlig. Hvem har egentlig CDèr eller DVDèr lengre? Litt usikker på hvordan jeg skal ha det, men har iallefall bestemt meg for å gjøre en liten Ikea-hacks med de. Lurer litt på å sette de slik som bildet under her, men da lukke igjen opp til taket og få på fine lister rundt hyllene. Får se hva jeg enda opp med etterhvert. Noe skal det iallefall bli og resultatet skal bli så bra atte.. Skal forresten bytte ut tven min, med ett som er mye større etterhvert og det skal vegghenges istedenfor stå på tvbenken slik dette gjør.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Nei, nå få jeg ta å begynne på middagen og så komme meg avgårde for å hente barna mine. Blir en deilig frihelg med begge barna hjemme denne helgen. Så planen er MAX avslapping, filmer, snop, god mat og med en liten avbrekk med å dra på gradering for lillegutt sin taekwondo i morgen.

     

    Ønsker dere alle en deilig fredagskveld og så "snakkes" vi i morgen.

  • 10 MINUTTER BROWNIES

     

    Processed with MOLDIV

     

    Denne kakerøren tar deg kun 10 minutter (eller mindre) å lage og har ingen fancy ingredienser. Ingen smør som skal røres og ingen sjokolade som skal smeltes. Nei, her trenger du kun det du antageligvis allerede har i skapet ditt!

     

     

     

     Dette trenger du:

    Processed with MOLDIV

     

    • 200 ml (2 dl) rapsolje eller olivenolje som egner seg for baking

    • 3-4 egg

    • 100 g hvetemel

    • 200 g sukker

    • 80 g kakao (ca. 6 store spisekjeer)

    • 1/2 ts bakepulver

    • ca. 1/4 ts salt

    • Evt 1 ts vaniljeekstrakt

     

     

     

    Dette gjør du:

     

    Sett Oven på temp 180C

     

     

    Kle en bakeform på ca. 25x20cm med bakepapir. Bruker du større form justerer du ned steketiden, bruker du mindre justerer du opp.

     

     

    Mål opp oljen i et beger og rør inn egg og evt vaniljeekstrakt.

     

     

    Ha hvetemel, sukker, kakao (den kan gjerne siktes), bakepulver og salt i en bolle og rør ingrediensene sammen. (Eller gjør som meg og ta alt oppi det våte og bland det sammen der.)

     

     

    Ha det våte i det tørre og rør/visp det sammen til du har en glatt tykk røre. Hell røren i formen og sett den i forvarmet ovn. Stek i ca. 20 minutter eller til en kakepinne kommer ut rent (evt med litt bløt kjerne).

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    La browniesen avkjøle på rist. Spises helst med det samme, men kan også oppbevares i formen dekket med aluminiumsfolie en dags tid. Eller du kan selvfølgelig fryse den!

     

     

     

    Tips til deg, fra meg:

    Den er veldig god med sjokoladebiter inni. Da kan du enten kjøpe ferdig sjokoladebiter eller kjære opp biter, som du tilsetter røren før steking. Dryss gjerne litt melis over toppen når den er ferdig stekt, for både smak og utseendet. Om du ønsker en flat og fin overflate på kaken, tar du å snur kaken over i formen etter den er ferdig stekt. Slik at den kommer opp ned på serveringsfatet.

    Processed with MOLDIV

    Dette er altså en perfekt kake, om du er litt fysen på kvelden og ønsker å lage noe lett, raskt og godt!

     

     

  • Begynnelsen på stupet - Depresjon DEL 4

    Dette blir alt for dypt og alt for langt til at jeg kan ta alt i ett innlegg. Så jeg må dele det opp i flere innlegg, både for deg som skal lese alt sammen og for meg som skriver om det. Jeg trenger tid på å formulere meg og på å klare å åpne meg opp om alt.
    DEL 1 FINNER DU HER -Alvorlig deprimert som barn
    DEL 2 FINNER DU HER -Å ta sitt eget liv

    Processed with MOLDIV

     

    For første gang i livet mitt, følte jeg at jeg hadde funnet min plass. Jeg hadde fått venner og hadde fått en glede i livet som jeg tidligere ikke hadde klart å finne. Det var som om lyset plutselig traff meg etter en evighet i mørket.

     

    Etterhvert klarte jeg å åpne meg så pass mye at jeg til og med klarte å få bestevenninner. En helt ny opplevelse som jeg tror jeg egentlig klarte å takle ganske så bra. Har så mange gode minner fra denne tiden som enda setter ett smil i ansiktet mitt, når jeg tenker på det. For eksempel da jeg og en venninne hoppet ned fra trappen og landet på ett hav av madrasser og dyner, hjemme hos henne. Eller alle speiderturene hvor jeg fikk oppleve en ny verden og hvor jeg begynte å innse at det fantes noe som het "gutter", haha.

     

    Brukte mer tid hjemmefra enn jeg var hjemme i denne perioden. Så borte ble alle de lange dagene hvor jeg satt inne på rommet mitt og hvor jeg badet i hat og selvmedlidenhet. Jeg gikk fra å sitte alene hver dag, til stort sett aldri være alene lengre. Det var en ny start..ett nytt liv. Og det tok ikke lang tid før jeg omstilte meg og mitt gamle liv, ble pakket bort.

     

    Foreldrene mine som jeg ikke hadde klart å slippe inn, ble skjøvet enda lengre bort. Ville ikke være så mye hjemme eller i nærheten av familien min, da det bare gjorde vondt. Det hjalp rett og slett å overbevise meg selv om at det var hjemme alt det vonde lå og at når jeg kom meg unna, så ville alt bli bra. Men innerst inne visste jeg at alt det vonde lå inne meg og ikke i selve huset hjemme.

     

    Med å hele tiden være på farten og hele tiden ha noen rundt meg, klarte jeg å legge lokk på alt det vonde. Det å handle i nåtiden uten tanke for morgendagen, holdt depresjonen min litt på avstand og jeg kunne leve bortimot normalt. Skulle det vonde komme på overflaten, pleide jeg bare å skylde det på hjemmet mitt og alle som bodde der. Det var rett og slett lettere å håndtere at det var andre sin feil, enn at jeg bar på problemet mitt overalt hvor jeg gikk.

     

    Så etterhvert ble gapet mellom meg og familien min så stor at jeg ikke ønsket å reise hjem noe mer. Hadde bygget meg opp ett sterkt hat og laget meg enda sterkere tanker på at jeg opprinnelig aldri var ønsket eller elsket av foreldrene mine. Tenkte at alle gangene jeg var blitt kjørt til psykolog som liten av foreldrene mine, var kun fordi de mente jeg var unormal og jeg HATET å føle meg unormal. Så jeg mente at det var bedre for alle at jeg holdt meg så mye som mulig borte.

     

    Det å ikke reise hjem så ofte gjorde altså alt mye lettere for meg, fordi da klarte jeg holde mørket mitt på avstand. Så jeg ble mer og mer en del av andre sin familie og mindre av min egen. Det var spesielt en familie som tok seg godt av meg og det var foreldrene til en av mine bestevenninner. Faren hennes var pastoren i kirken ved skolen vår og de var adventister alle sammen. Det som var bra på denne tiden var at foreldrene mine visste hvor jeg var og at jeg var trygg.

     

    Det gå på en privat adventist skole ga meg nye utfordringer. Noe var veldig fint og jeg elsket perioden hvor jeg sang i kor og når vi reiste på speiderleir turer. Disse årene var veldig fine og jeg skulle ønske jeg kunne holdt meg der. Men etterhvert som jeg ble eldre ble andre ting vanskeligere å håndtere. For det var regler her som jeg ikke var vant til og ikke helt klarte å venne meg til. Som at vi ikke kunne vise for mye hud, ha smykker på eller for mye sminke. Jeg var og veldig uenig i mye av det adventistene trodde på og hva de levde etter.

     

    Processed with MOLDIV

     

    I klassen vår var ca halvparten adventister og resten var ikke det. Jeg var en av de som ikke var adventist og etterhvert rottet vi oss litt sammen og sammen begynte vi å trosse reglene og strekke strikken lengre og lengre. For selv om jeg hadde en god periode i livet, så hentet fortiden meg alltid igjen.
     

     

    Blant annet ble ikke dysleksien min liggende igjen på rommet mitt hjemme. nei, den fulgte etter meg hvor enn jeg måtte gå og uansett hvor mye jeg hatet det, så slapp jeg ikke unna følelsen av å være unormal. På denne skolen var det en enda mindre gruppe som ble tatt ut av klassen og inn på ett eget klasserom. Mener vi var tre stykker på hele skolen og vi ble tatt ut i de fleste av fagene.
     

     

    Jeg prøvde å nekte og jeg prøvde å spørre pent. Men ingenting hjalp og jeg ble fysisk dradd ut av klasserommet hver gang for å få spesialundervisning. For meg var dette noe som gjorde meg mer redd for å falle utenfor i vennegjengen og det fikk meg til å føle meg annerledes enn de andre. Min frykt for å være unormal og frykten for igjen å bli holdt utenfor økte for hvert år. Hvorfor kunne jeg ikke bare være som alle andre? hvorfor måtte jeg være så jævlig unormal og annerledes? Så jeg gjorde det eneste jeg følte jeg kunne gjøre og det var å protestere.

     

    Dermed begynte perioden av livet mitt hvor jeg og vennegjengen min begynte å gjøre mer og mer for å trosse lærerne på skolen. Igjen fant jeg min plass og jeg følte at jeg igjen hadde fått kontroll. For nå var vi samlet og vi gikk imot skolen sammen. Vi gjorde alt fra å tenne på badet på skolen slik at brannalarmen gikk, til å begynne å gå med klær som viste veldig mye hud. Vi ble frekke når vi snakket til skolen og vi ble likegyldig til skoletimene.

     

    Skolen ble mer en møteplass hvor vi først trosset lærerne med å komme i veldig utfordrende klær, så sminket vi oss på pulten med ryggen til læreren, før vi samlet tingene våre og stakk fra skolen. Deretter dro vi til byen og hang på en busstasjon som lå rett ved. Vi gikk fra å røyke på strå vi fant langs veikanten til å begynne å røyke vanlig røyk. I starten pleide vi stort sett kun å henge der, løpe opp og ned rulletrappene og spise pomfritt med ost på. Men etterhvert ble vi kjent med andre eldre som hang i byen og vi begynte å se at det fantes mer der ute.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Selv fant jeg likesinnede her og følte meg for første gang forstått. De var eldre enn meg og hadde mer erfaring enn meg. Men selv om de hadde opplevd så mye mer enn meg, følte jeg at her var det noen som forstod dette mørket jeg hadde inni meg og her var det noen som kunne vise meg veien videre. Mange av de bodde på barnehjemmet i nærheten og noen bodde i hybler i sentrum og gikk på sosialkontoret.

     

     

    Vell.. De viste meg en vei videre. Men den gikk rett nedover og så absolutt ikke oppover. De neste årene kom jeg altså inn i HELT feil miljø!

     

    Jeg var nå blitt 15 år og samtidig som jeg hadde begynt å henge i byen, fikk jeg ett langt brev fra min biologiske far. Dette kommer i neste avsnitt av "Mitt liv på godt og vondt" 
  • Fremdeles er jeg den yngste moren

     

    Det er alltid like herlig å hente hjem lillegutt etter at han har vært hos pappaen sin i en uke. For selv om han er blitt hele 6 år, så er han jo enda min lille "baby". Iallefall frem til jeg evt velger å få ett barn til. For som jeg har skrevet i DETTE INNLEGGET, så går jeg altså å vurderer sterkt på om jeg skal få ett barn til. Bare at denne gangen skal jeg få barnet helt alene, med å bruke spermdonor.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Noen dager kan jeg føle meg sikker på at jeg ønsker å fullføre det, mens andre dager føler jeg at jeg heller burde fokusere på de to jeg alt har. Blir litt smågalen av at jeg er så vinglete på dette og skulle ønske jeg bare kunne si at SÅNN BLIR DET, ferdig med det!. Men igjen så er jo dette noe en virkelig bør tenkte seg godt om, før en bestemmer seg. Har jo egentlig tenkt på dette i ett par år og hadde i utgangspunktet bestemt meg for å gå videre med planene. Men så traff jeg en mann og planene ble lagt vekk.

     

    Nå som jeg er singel igjen, har jo tanken kommet tilbake og jeg har gitt meg selv ett halvt år på å finne ut av det. Så til sommeren blir det kanskje en liten babymage på meg! Tenkt det dere! Å få muligheten til å oppleve det en siste gang og for første gang virkelig ha planlagt ett svangerskap. Dirrer jo omtrent i eggstokkene mine når jeg tenker på det, haha.

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    I dag var det julesammenkomst på SFO hvor sønnen min går etter skolen. Så jeg dro ned for å se på når barna sang julesanger og på utstillingen på alt barna har laget i år. Samlingen var i gymsalen som ikke er så veldig stor, så det ble ganske så fullt av foreldre som alle ville se sitt barn opptre. Noen brøyter jo seg bare frem og andre tar mer hensyn. Men sånn er det jo overalt i verden.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Først stod jeg i andre enden av lokalet enn der sønnen min stod og jeg så at han leitet etter meg i mengden av foreldre. Dermed bestemte jeg meg for å flytte meg over til andre siden, slik at han kunne se at jeg var der. Fant meg en perfekt plass ettersom mange av foreldrene på den siden av gymsalen hadde satt seg ned på gulvet.

     

    Med det samme han så meg ble han veldig glad og fryktelig opptatt av å vise alle rundt seg om at "der er mammaen min". Måtte holde tilbake latteren da han til og med fortalte en av de som jobber på sfo at "seee, der er mammaen min" når hun gikk forby for å ordne i rekkene av barn. Skulle jo tro at jeg aldri har vært å sett på han før slik han reagerte. Men er nok sikkert noe nytt nå som han er blitt skolebarn.

     

    Etter de var ferdige å synge gikk vi rundt for å finne ting han har laget, slik at vi kan gi det i julegaver. Men fikk ikke før hentet tingene før han dro meg overalt for å hilse på både barn og voksne. Mange av de har jeg jo truffet mange ganger før, men liker å holde det på den høflige siden og ikke involvere meg så mye mer enn det. Sønnen min er altså ganske så mye mer sosial enn meg og ville vi skulle prate med alle han visste hvem var. Så til slutt måtte jeg bare prøve å avlede han med at vi kunne jo hente oss litt kake. Rart med det.. Da min datter var liten hatet jeg slike sammenkomster fordi jeg var så ung. Det er altså 18 år siden og enda er jeg en av de yngste. Iallefall synes jeg det ser sånn ut, haha. Kan jo hende jeg tar skammelig feil på tipping av alder. Men selv følte jeg at jeg måtte være yngst der.    

     

    Processed with MOLDIV 

     

    Her er vi kommet hjem og tatt babypusen Balder ut av rommet til storesøster. Denne nydeligheten er altså Amalie sin og er bare helt fantastisk nydelig. Ikke minst er han en liten rakkerfant, slik kattunger pleier å være. For han er jo overalt på så alt for kort tid. Egentlig overrasket over at juletreet fremdeles står oppreist egentlig, ettersom han pleier å ta sats for å hoppe rett opp i det.

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Amalie har alt åpnet julegavekalenderen sin i 5 dager, så det var kos å se lillegutt endelig få åpne sin første "luke" her hjemme hos meg. Har laget kalenderen slik at jeg bare har pakker til de dagene han er her og ikke når han er hos faren. Følte det ble mest rett ovenfor storesøster og så vil jeg tro at litt av spenningen forsvant om han skulle åpne 7 ekstra presanger hver uke.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Processed with MOLDIV

     

    Han fikk en Transformers som jeg har kjøpt veldig billig på Ebay. Perfekt for lillegutt som elsker alt sånt og er ganske guttegutt på det området.

     

    Gleder meg så sykt til i morgen. For da jeg enda hadde penger på konto, tok jeg å kjøpte billetter til ett teaterstykke med juletema. Det var noe jeg valgte å prioritere og angrer ikke ett sekund på det. Så i morgen skal vi kose oss sammen alle tre, med både snop, brus og forhåpentligvis en hel masse julefølelse.

     

     

    Håper dere har en flott kveld. Så skrives vi i morgen.

     

    Klem

  • Fikk "jeg har ingen kjæreste" medlidenhet!

     

    Koste meg max med hele to filmer på sengen i går kveld. Var så ufattelig deilig å pakke meg godt inn i dynen og se på akkurat den filmen JEG ønsket. Valgte to kjærlighetsfilmer av en uforklarlig grunn. For pleier omtrent aldri å se på drama og spesielt ikke disse rosa røde kjærlighetsfilmene.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Filmene var koselige de og jeg levde meg så skikkelig inn at det ble både tårer og latter, hehe. Men da de var ferdig og jeg slukket av tven og rommet ble helt mørkt, følte jeg meg plutselig så alene. Ble liksom så tomt og jeg følte meg så totalt alene her i verden. Vet at det er slike følelser jeg må jobbe meg igjennom og at jeg ikke kan ønske meg en kjæreste basert på akkurat disse følelsene. Men ja, jeg savnet å ha en der ved siden av meg i sengen.

     

    Bare det å vite at det lå en der å sov. Kanskje høre på pusten eller på snorkingen. Jeg lå nå der å så mot dynen som lå krøllet på den andre siden av sengen. For med litt fantasi kunne det se litt ut som det lå en der og sov. Så jeg valgte å tenkte at det lå en mann der ved siden av meg. Men da ble jeg egentlig bare enda tristere, for kunne jo ikke legge meg bort for å få hudkontakt eller kjenne varmen fra en kropp. Så ja, jeg datt litt ned i "jeg har ingen kjæreste" medlidenhet for meg selv. Lå faktisk sånn i ett par timer før jeg sovnet. Var nok en blanding av å føle meg ensom og det at jeg var lys våken siden jeg ikke har klart å snu døgnet etter nattevaktsperioden min.

     

    Om morgenen ble jeg liggende litt i sengen for å samle tankene og drømmene jeg hadde hatt. For de var selvfølgelig blitt påvirket av det jeg tenkte på før jeg sovnet. Bortsett fra at jeg drømte om at jeg satt i sofaen å børstet igjennom mitt lange svarte hår og SKJEGG!? for hvor i huleste verden kom det fra? haha, husker så godt at jeg satt der med mitt lange svarte nydelige hår og det svarte lange skjegg mens jeg børstet og børstet. Men bortsett fra det, handlet det mye om tidligere kjærester og tidligere flammer.

     

    Så jeg ble liggende å tenke på hva jeg kunne ha gjort annerledes og bedre. Ble mye tanker frem og tilbake før jeg resonnerte meg frem til at i de fleste forholdene, kunne jeg nok ikke ha gjort det noe annerledes i det hele tatt. Har nok rett og slett bare vært det at vi ikke passet sammen i utgangspunktet, selv om vi trodde det i starten. Noen ganger har jeg prøvd mer enn jeg burde og andre ganger har jeg kanskje gitt opp for lett. Ikke minst har det vært ganger der jeg følte det var mer å hente, mens den andre ikke ønsket mer. I de tilfellene prøver jeg bare å overbevise meg selv om at jeg ville kommet til samme konklusjon etter hvert jeg og!  Men må innrømme at det er ÈN gang jeg ikke ga alt og har muligens gjort en stor tabbe. Sånn er det vell kanskje av og til her i livet? At vi tar feil som vi angrer på resten av livet -eller ihvertfall deler av den.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Stod nå opp til slutt altså, hehe. Tok å fylte badekaret med deilig såpe og tok på boblene da jeg la meg oppi. Så koste jeg meg der lenge med musikk på ørene. Deretter ordnet jeg meg for dagen, stakk en tur innom butikken og kjørte boss som jeg hadde samlet utenfor huset etter jeg ryddet uteboden. Fikk en telefon ifra pappaen min da jeg var ute å kjørte og han kom en tur innom da jeg var kommet hjem. Han hadde med seg en pakke med nydelige søte julekuler formet som hjerte. Følsomme meg, begynte jo å gråte da han sa at han tenkte på meg når han så de i butikken. Hentet forresten noen julegardiner på posten i dag. Men de var ikke samme farge som de jeg hadde i stuen, til min store skuffelse. Så de må jeg sende i retur.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Ellers har jeg vært borte hos min mor og far på kvelden for litt prat og tips om julegaver til søsknene mine. Er så heldig å ha nærmeste familie i nabohusene, bare ett par meter unna. Men jeg er dessverre elendig på å gå på besøk. Så det er noe av det jeg jobber med å bli flinkere på. For jeg er så ufattelig glad i dem alle sammen, men kanskje ikke noe særlig flink på å vise det. I morgen kommer iallefall lillegutt hjem og skal være her en uke. Med å ha 50/50 fordeling så er ukene jeg har lillegutt hellig. Da er det masse fokus på han og på familiekos her hjemme med begge barna. Så gleder meg til å få "mannen" min hjem!

     

  • Nippel tabbe - Beklager så mye

     

    Da har jeg erfart at noen ganger kan det gå litt fort i svingene når jeg er stup trøtt etter en 10 timers nattevakt og setter igang med å skrive ett blogginnlegg, rett før dusjen og sengen. For da kan det vist hende at jeg ikke får helt med meg hva som kommer med på bildet og ikke minst hvor mye som kommer med på bildet. 

     

    Processed with MOLDIV

     

    Jeg skrev DETTE innlegget i stuen mens søvnen presset på. Ville egentlig bare legge meg, men hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle skrive ett innlegg, ta ut av maskinen, sette på en ny, ta meg en etterlengtet dusj og så krype opp i sengen for en del timers søvn. Men da jeg stod på badet og var klar for dusjen, tenkte jeg at jeg måtte jo ha noen bilder av meg selv denne gang og ikke bare av ting og tang. Derfor tok jeg noen bilder idet jeg stod avkledd på badet.

     

    Hud er jo flott og det tror jeg vi alle kan være enige om. Men det er nok en grense på hvor mye hud en dame på 37 år kan vise på en offentlig blogg. Så jeg burde nok vært litt mer forsiktig på hva som kom med på bildet. Har fått vite at jeg har lesere som er venner av min datter, som forresten er kjempe kos (vinker litt små hysterisk med ett stor smil, til dere her nå). Men tror neppe de er så interessert i å se ho gamla her sine brystvorter, haha, uff. Men kan heldigvis si at det mest sannsynlig aldri skjer igjen.

     

    Nå er heldigvis ikke datteren min en som blir så flau av sin mor. Blir egentlig veldig sjeldent flau i det hele tatt, den jenten der altså. Hun kan le med meg og hun kan le av meg, alt ettersom. Her ler hun nok en hel masse av meg, haha. Men vil ikke at hun skal lure på hva annet rart jeg kan legge ut på denne bloggen. Så da føler jeg bare for å si at dette var en tabbe og jeg kommer nok aldri til å gjenta det.

     

    Så kom jeg til å tenke på om jeg skulle slette innlegget eller om jeg bare skulle la det stå. Den var litt verre egentlig! For jeg har hatt blogg tidligere, som jeg har slettet flere innlegg på og hvor jeg har endt opp med å slette hele bloggen. Det gjorde jeg på bakgrunn av at jeg følte meg usikker på hvordan andre ville takle eller tolke det som jeg hadde skrevet eller tatt bilde av. Tenkte på familie, kjæreste, kollegaer, barna mine og andre som jeg omgikk meg med og på hva de kunne føle og tenke om det. Så da jeg startet å blogge igjen denne gangen, bestemte jeg meg for at jeg ALDRI skal slette bloggen eller innlegg basert på andre. Så jeg har valgt å la det bli stående.

     

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Derfor skriver jeg heller en beklagelse her og forsikrer dere om at dette ikke blir en blogg med nakenhet (utenom feriebilder), samtidig som jeg lar selve innlegget stå. Vil og si at jeg er fornøyd med brystene mine da de er helt naturlige, som ikke er så vanlig lengre i disse dager. Faktisk er det den delen av kroppen min jeg er mest fornøyd med nest etter ansiktet og håret. Men jeg skal holde de for meg selv, haha. Bare følte det var viktig å poengtere at vi alle må være stolte av oss selv og den kroppen vi lever i. Plutselig en dag har den gjort jobben sitt og er for sliten til å fortsette. Så vi har den kun en gang og da må vi ikke skamme oss over den iallefall.

     

    I dag har jeg forresten vært å hentet noen gratis hyller på finn som jeg har noen planer for. Blir Ikea hacks av de, tenker jeg. Men på grunn av økonomien min, blir det ikke ferdig med en gang. Kan uansett vise hva jeg har tenkt, i morgen. For nå skal jeg krype opp i sengen og nyte en film. Må jo feire at jeg nå er ferdig med nattevaktsperioden min og har fri i en hel uke.

    Natta

  • Dette skal jeg bli flinkere på...

    Følte for å lage en liten oversikt på hva jeg skal bli flinkere på fremover. Er viktig å hele tiden se på ting en kan forbedre seg på. Er jo slik vi vokser og utvikler oss!

     

     

    • Besøke mine besteforeldre oftere. Er så utrolig glad i dem og evig takknemlig for alt de har gjort for meg. Men av en eller annen grunn så fyker ukene og jeg kommer meg ikke på besøk, slik jeg ofte planlegger. 

     

    • Komme inn i bedre rutiner på husarbeid. Kan være kjempe flink i perioder, men så detter jeg ut og ting sklir helt ut og det tar tid å ta meg inn igjen. Så jeg MÅ bare ha gode rutiner.

     

    • Ikke kjøpe så mye unødvendige ting. Akkurat nå har jeg hatt en periode der jeg prøver meg frem på interiør for å finne noe jeg liker og som passer inn i huset mitt. Tror det er vanlig med litt feilkjøp når en er litt usikker på hvordan en ønsker slutt-resultatet. Får heller bli flinkere å selge det som ikke passer inn, istedenfor å legge det i skuffer og skap.

     

     

    • Se mer film på kveldene. haha, dette er jo ett litt teit punkt. Men jeg tenker alltid at jeg gleder meg sånn til å krype opp i sengen for å kose meg med en film på kvelden. Men så kommer jo kvelden mye fortere enn jeg ønsket og jeg blir sittende våken til jeg er så trøtt at jeg bare må legge meg for å sove.

     

    • Huske å pusse tennene og vaske ansiktet. Altså.. denne MÅ jo bare ha en forklaring, haha. For jeg er altså flink til vanlig, men kan være dårlig på det i nattevaktsperiodene mine. Ofte pusser jeg tenner før jeg drar på jobb og spiser frokost når jeg kommer hjem. Men så blir jeg ofte så trøtt at jeg sovner før jeg har fått kommet meg på badet.

     

    • Få bedre kontroll på økonomien. Dette er jeg i full gang med. Men vil ta tid, da jeg må få opp inntekten og ned utgiften.

     

    • Bli mer strukturert. Dette er ett veldig viktig punkt for meg og henger kanskje litt sammen med den over om rutiner.

     

    • Spise sunnere. Etterhvert som økonomien blir bedre, så skal maten bli bedre. For som vi vet, er det jo billigere å leve usunt.

     

     

    • begynne å gå tur i nærområdet. Siden jeg jobber natt og sover på dag, blir det ikke så mye fysisk aktivitet på meg. Så jeg må sette opp en plan med faste dager hvor jeg går en liten tur. Men venter til det blir varmere i været ;) hehe..

     

    • Ta bedre bilder til bloggen. Dette har jeg tenkt på lenge og kommer til å bli bedring på over jul tenker jeg.

     

    • Fortsette å føle at jeg er bra nok alene. Har i lang laaaang tid følt at jeg måtte finne meg en mann og slå meg til ro. Men nå har jeg innsett at jeg fint kan og kanskje bør, slå meg til ro alene. Så kan jeg heller tenke på kjæreste en senere gang i livet.

     

    • Kanskje begynne å nyte ett glass vin alene i ny og ned. Er veldig glad i vin, men har aldri satt meg ned med ett glass helt alene. Har heller ikke drukket noe særlig alkahol på 18 år egentlig. Tror jeg kan telle det på 2 hender. Så denne jenten er omtrent avholds!

     

    Processed with MOLDIV

     

    • Slutte å klore på huden. Jeg har en stygg tendens til å klore på alt av ujevnheter jeg finner på huden min. Kan være alt fra nupper i huden til kviser. Så fortsetter jeg å klore på skorpen, slik at det blir arr. Kjempe kjedelig, men jeg vet ikke at jeg gjør det en gang. Er bare blitt en stygg, STYGG uvane som jeg har hatt i 19 år.

     

    • Unne meg ting jeg liker en gang i blant. Det er jeg lite flink til. Lever og ånder for barna og gjør lite til ingenting for meg selv. Da tenker jeg ikke på å kjøpe noe, men aktiviteter. Som kanskje kino, fjelltur osv..

     

    Det var det jeg kom på i farten og som jeg har tenkt på i det siste.Nå har jeg det skriftlig OG offentlig, så da må jeg bare se å ta meg sammen..
  • Alarmen går for fullt

     

    For en liten stund siden gikk jeg på en kjempe økonomisk smell da bilen min plutselig måtte på verksted å bytte både bremseskiver, bremseklosser, clutch og svinghjulet. I tillegg måtte den på EU kontroll, få nye vinterdekk og egentlig få fikset støtdemperne. Det var rett og slett ett regnestykke jeg ikke fikk til å gå opp. Spesielt ikke siden jeg da hadde kjæreste som jeg følte jeg måtte besøke, siden han ikke kom noe særlig til meg. Dermed måtte jeg betale tre ganger så mye bensin + regning på over 2000 kr i måneden for bompengering, som jeg ellers omtrent aldri kjører igjennom. I tillegg så tok jeg mindre ekstravakter fordi barnefri ukene ble brukt mer der hos han enn hjemme.

     

    Når dette skjedde, så økte stressnivået mitt en god del mer enn jeg alt kjente på fra før av. For jeg slet alt med det at jeg ikke fikk være like mye hjemme hos meg selv som jeg trengte. Jeg kjedet meg i leiligheten hans når han var på jobb, Følte det ble feil for min sønn som ble med meg ut der ca annen hver helg i en periode. Han skifter tross alt hjem annen hver uke fra før av, mellom meg og sin far. Pluss en del andre ting jeg ikke tar her. Så da jeg fikk så mye utgifter, når jeg attpå til hadde mindre inntekt i samme periode. Følte jeg at jeg mistet kontrollen helt og at alt det jeg har bygget opp, stod i fare for å ryke.

     

     

    Skal være ærlig å si at selv om jeg har fått ordnet opp i masse, så står det enda i fare. Lønningen har enda ikke stabilisert seg, da det tar ca 2 måneder før utbetalingen av ekstravaktene kommer. Så håper at desember måneden blir slik jeg er vant til å ha det. Men med dårlig inntekt og med masse utgifter har jeg kommet veldig på kanten. Spesielt siden det er jul og en ønsker å gi barna en god julefølelse i denne ventetiden mot jul.

     

     

    Er nesten sånn at jeg føler at det kan ende med luksusfellen denne gangen. Håper virkelig ikke at det går så langt. Men jeg som HATER kreditt og har med vilje aldri eid kredittkort har måtte tatt snarveier som ikke er bra. Blant annet får vi mat på døren fra godt levert disse ukene, kun fordi jeg ikke har råd til å kjøpe mat før lønning. Så med å få mat levert på døren mot faktura, så kan jeg utsette betalingen. Adams matkasse får jeg ikke bruke mer fordi jeg hadde ubetalte regninger liggende. Har og kjøpt julegavekalender pakker på nettsider som du kan betale med konto, sånn at barna får det jeg har lovet de. Alt er ikke kommet enda, så har bare pakket inn det som er kommet i posten til nå.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Videre har jeg lukket øynene litt og kjøpt noe så overfladisk som interiør på Klarna konto. Bare fordi jeg ville lage det koselig rundt meg så jeg ikke ble deprimert av å være i økonomisk klemme. Det er vel da det er på tide å slå på alarmen, er det ikke? når en kjøper ting en egentlig ikke trenger, når en så absolutt ikke har råd til det. Vell jo, det synes i alle fall jeg selv at det er.

     

    Så nå går alarmen her på fullt. Men alt jeg kan gjøre nå er å vente på lønningen som kommer om ca 2 uker og bare holde meg flytende til da. For barna skal ikke lide på grunn av dette. Så mat og kalendergaver må de ha. Når lønningen kommer, må jeg først og fremst betale litt ned på det private lånet jeg fikk av familie, kanskje unne meg vinterdekk som er forsvarlig å kjøre på, betale matkassene, betale regninger, kjøpe noen julegaver, komme oss på julebord som vi har som tradisjon og som jeg har lovet mitt datter og forhåpentligvis ha litt penger igjen til mat i desember.

     

    Så får jeg bare fortsette å ta masse ekstravakter fremover til jeg har kommet meg ovenpå igjen. Fra januar blir det kjøpt minst mulig av unødvendige gjenstander og sommerferien blir nok på budsjett tenker jeg. En ting er i alle fall sikkert. Jeg skal aldri la noen andre påvirke mine utgifter eller inntekter igjen. Selv om det var mitt valg den gang, så skal jeg ikke tillate meg å komme i en situasjon der jeg føler at det er forventet av meg.

     

     

    Måtte bare få dette ut av systemet i dag og kjenner det gjor godt å få det "sagt".

    Klem  

  • TA PÅ DEG BOKSEHANSKENE OG GÅ I KAMP

    Noen mennesker vil slite med depresjoner igjennom hele livet sitt. For den vil komme og gå akkurat som den vil og du må hele tiden jobbe mot den. Er en slags evig kamp inni deg som kun DU er vitne til og du kan ikke gjøre annet enn å jobbe. For den dagen du slutte å sloss mot den, er den dagen den tar over livet ditt.

     

    Processed with MOLDIV

     

    For selv om en har lange perioder hvor en kan anse seg som frisk, så ligger den der i bakgrunnen å lurer. Nesten som om den venter på det ene øyeblikket du ikke er på vakt og kanskje ikke like sterk som ellers. I tillegg så samarbeider den med din indre kritiker og sammen kan de være ganske så sterke.

     

    I noen periode av livet er den mer til stedet og dominerer livet så pass mye at det blir vanskelig å fungere, mens andre perioder er den fraværende og du sitter med kontrollen over ditt eget liv. Periodene kan være lange og de kan være korte. Det hele kommer ann på din egen styrke og din egen kampvilje.

     

    For man kan synes depresjon er så mye jævlig drit som man vil. Men til syvende og sist er det kun deg selv som kan få kontroll på den. Det er kun du som kan bestemme hvor mye den skal få overtaket og hvor lenge den skal få herje ved livet ditt. Du vil nok kanskje aldri få den helt vekk. Men jobber du hardt kan du alikevel få ett godt og langt liv.

     

    Jeg har depresjon som er arvelig, den har i tillegg blitt forverret av vanskelige livsforhold, miljø og kanskje basert på at jeg er den personen jeg er. Altså siden jeg er innadvent, følsom, en tenker, en analyserer og en som trekker meg unna omverden. Dette har gjort det vanskelig for meg å leve slik jeg opprinnelig ønsker å leve.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Men jeg kom til ett punkt for en god del år tilbake, at den ikke skulle ha kontroll på meg. For det er mitt liv og jeg ønsket å ha mer kontroll over mitt eget liv. Jeg vet at jeg aldri vil bli "normal" og jeg vil aldri kunne klare å leve ett helt "vanlig" liv. Det har jeg prøvd på så alt for mange ganger og gitt litt opp. Tror det er viktigere å finne lykken i det livet en har og det livet en får.

     

     

    Min byrde er ikke synlig på meg for andre i det hele tatt. Jeg er en glad-jente som egentlig er veldig sterk. Kanskje litt for sterk og litt for mye selvstendig, egentlig. Men min livserfaring har gjort meg til den jeg er i dag og jeg er opprinnelig veldig stolt av det.

     

    For jeg står ekstremt stødig i bakken og ikke minst veldig sterkt når det stormer rundt meg. Dessverre har den og gjort at jeg ikke klarer å åpne skallet mitt for andre enn barna mine. De er nok de eneste i hele verden som er innenfor den store muren jeg har bygget opp igjennom barndommen og ungdomstiden. Det er på en måte meg og barna på den ene siden og hele verden på den andre!

     

    Men selv om jeg er sterk og selv om jeg har mer kontroll enn jeg noen sinne har hatt før, så finner depresjonen min meg, innimellom hele tiden. Slipper nok ikke unna selv om jeg har jobbet ett helt liv mot den. Tror nok at den alltid vil være med meg og vente på tiden jeg er på mitt svakeste. Som om jeg skulle blitt alvorlig syk, eller når jeg blir gammel. Da er jeg nok ikke sterk nok til å jobbe mot den lengre. Men det får jeg bare ta som det kommer.

     

    For nå er jeg enda sterkere og klarer å jobbe med den på en helt annen måte enn da jeg var ung. Før hadde den overtaket og ødelagte ikke bare meg, men alle rundt meg. Men nå er det kun meg som kjenner den og jeg klarer å holde den unna alle andre rundt meg. Ingen skal lide på grunn av min lidelse. Så i 18 år har jeg jobbet mer effektivt enn noen sinne med denne jævelskapen og den enste som egentlig vet om det er meg.

     

     

    Vell... iallefall frem til nå da, haha. For det å ha depresjon er noe en skammer seg over og noe som en ikke ønsker skal frem i lyset. Men HEI DERE, jeg har depresjon og har hatt den hele livet mitt og jeg burde ikke skamme meg for det. Det er tross alt MANGE mennesker som opplever den en eller flere ganger i livet.

     

    Forskjellen for meg nå er at jeg jobber den aktivt vekk og ikke lar den ta kontroll over meg eller livet mitt. Tar meg alt ifra en kveld til toppen ett par dager, så har jeg vunnet kampen. I tillegg så legger jeg meg ikke ned mens jeg jobber mot den. Nei, jeg tvinger kroppen min til å gå videre.

     

    Kampen min er ikke synlig for andre, for den er inne i meg. Det er jo tross alt MIN kamp og da skal jeg ikke legge den over på noen andre. Jeg har funnet min metode som fungerer for meg og det er å ta tid for meg selv om kvelden/natten. Da hører jeg på musikk, skriver, synger og det som hjelper meg igjennom det. Ingen tårer og ingen "synes synd" på meg tanker. Nei det handler om å bygge opp sin egen styrke, sin egen glede over livet og bare finne alt som gjør nettopp meg lykkelig. Tvinge en fot foran den andre og så vil det etterhvert bli lettere.

     

    For det er INGEN ANDRE eller INGENTING ANNET enn nettopp DU som kan ta kontroll over ditt eget liv. Du sitter med spakene og da må du ta kloke valg for deg selv og de rundt deg. For meg fungerer ikke psykologer eller tabletter i det hele tatt. Jeg har prøvd det og beklager å si det, men for meg gjorde det alt bare verre. Jeg er min egen styrke om jeg tillater det. Så om du og plages med depresjon, så anbefaler jeg deg til å slutte å synes synd på deg selv og starte å jobbe. Jeg har gjort det i 18 år og det er mine BESTE år på jorden.

     

    Som du ser på bildene, så er jeg i kamp inni meg akkurat nå og har vært det siden i går. Tror jeg er ferdig til i morgen :) NB. Sovet med sminke og har ikke ordnet meg. Straks nattevakt igjen.

     

     

     

  • Jeg kan vippse deg penger

     

    Processed with MOLDIV

     

     

     

     

    Siden jeg var dum nok til å sove i hele 7 timer etter jeg kom hjem fra siste nattevakt, fikk jeg ikke sove i det hele tatt da jeg la meg på kvelden. Vanligvis sover jeg kun ett par timer på dagen når jeg har kommet hjem fra siste nattevakt, slik at jeg blir trøtt igjen til kvelden. Men av en eller annen grunn glemte jeg det denne gangen! Ble bare liggende lys våken i mørket frem til litt utpå morgenen. Tror faktisk klokken var rundt fem da jeg endelig lusket meg inn i drømmeland.

     

    Hadde forresten de sykeste drømmene i natt. akkurat nå husker jeg ikke så mye av de. Men da jeg våknet første gangen klokken ti, måtte jeg inn på mobilen for å prøve å tenke på noe annet. Deretter sovnet jeg og sov helt frem til klokken to på dagen. Helt sykt, egentlig. For så lenge har jeg ikke sovet på en vanlig fri dag(natt) siden jeg var tenåring, men tror nok jeg trengte det.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Planen min for dagen var å få tatt bilder av mitt julepyntete hus, når det enda var dagslys ute. Men siden jeg hadde forelsket meg helt og holdent i noen NYDELIGE falske pyntegran som de solgte på Rusta, måtte jeg prøve å få tak i ett par til meg selv før de gikk tom. Så jeg stod opp, ordnet meg og sendte melding til Amalie om at jeg kom for å hente henne. Det tar oss ca 30 min å kjøre ut til Rusta, så måtte jo gjøre litt mer ut av dagen enn å bare kjøpe to busker og så dra hjem igjen. Derfor spanderte jeg julemiddag på jento mi og vi tok oss en runde på Ikea. En liten mor og datter dag -som vi har ganske ofte egentlig.

     

     

     

    Sjekket lagerbeholdningen på nett før vi dro. Men da vi kom frem fant vi jo selvfølgelig ikke flere inne i selve butikken. Så jeg gikk å spurte hun som stod i informasjonen, om hun kunne sjekke lageret. For på nett stod det jo at det skulle være 12 stykk på lager. Fikk beskjed om at hun kunne se på lageret litt senere, men at hun nå måtte ta lunsj først. Dermed gikk vi å spiste middag på Ikea.

     

    Etter middag og en god rundtur på Ikea stakk vi innom Rusta igjen. Da hadde hun ikke vært inne å sjekket enda, men gikk inn å sjekket mens vi ventet. Tilbakemeldingen hennes var at det var full kaos på lageret og at hun ikke klarte å finne de som lå der. Jeg kunne jo komme tilbake i morgen, sa hun.. Da ble jeg både forbanna og lei meg. Det tar meg 30 min å kjøre ut til Rusta og må igjennom bompengeringen 2 ganger. Gidder ikke det for enda enn bomtur, siden hun ikke kunne si om hun ville klare å finne de eller ikke. Synes det er skikkelig drit at de har så dårlig system på lageret. 

     

    Så om noen har lyst å kjøpe de for meg og evt sende de i posten -så vippser jeg gjerne for kjøpet og porto. Bare til å sende meg en melding og du gjør meg til ett stykk lykkelig frøken.

     

    Kjøpte to av disse pyntegranene til 49 kroner, som trøst. For ble faktisk skikkelig lei meg, siden jeg virkelig gledet meg sånn. Men disse er MYE mindre og absolutt ikke like fine. Så trøsten er ikke så stor.. 

    Processed with MOLDIV

     

    Ønsker dere en herlig torsdag og husk og NYT livet.

  • Leve eller dø - Depresjon DEL 3

    Dette blir alt for dypt og alt for langt til at jeg kan ta alt i ett innlegg. Så jeg må dele det opp i flere innlegg, både for deg som skal lese alt sammen og for meg som skriver om det. Jeg trenger tid på å formulere meg og på å klare å åpne meg opp om alt.

    DEL 1 FINNER DU HER-Alvorlig deprimert som barn

    DEL 2 FINNER DU HER -Å ta sitt eget liv

    Processed with MOLDIV

     

    Husker enda hvor nervøs jeg var når jeg satt meg ned ved pulten min i det nye klasserommet på en helt ny skole. Men jeg var fast bestemt på at dette var min siste sjanse til en ny start og at jeg så absolutt ikke skulle være usynlig lengre. I lengre tid hadde jeg sittet på rommet mitt hjemme og bygget meg opp. Skrevet mye, hørt på musikk og suget en del. Hadde både gruet meg og gledet meg på samme tid.

     

    Skolen jeg nå begynte på var en adventist skole med veldig få elever og derfor var det flere trinn satt sammen i ett klasserom. Så når jeg begynte i 4 klasse kom jeg i klasse med andre som og skulle begynne i 4 klasse, i tillegg til de som skulle begynne i 5 klasse. Skolen var adventister, som er omtrent det samme som kristne. Forskjellen er at adventister stort sett tolker bibelen 100% bokstavelig og mener at lørdagen er hviledag, ikke søndagen. De er og veldig opptatt av endetiden, har voksendåp istedenfor barnedåp, opptatt av helse da kroppen er blitt gitt av gud og er ditt tempel, ofte vegetarianere, avstår fra røyk og alkahol. Videre har de egne skoler, egne speider, ungdomsgruppe og kirker. Men de har altså ikke konfirmasjon eller barnedåp.

     

    Selv var jeg ikke kristen engang og visste lite om gud og Jesus. Visste heller ingenting om adventister, annet enn at jeg likte jenten i veien veldig godt og ikke mist resten av familien hennes. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg rømte bort til de, når jeg rømte hjemmefra. 

     

    Nå jeg satt der ved pulten min, var stemningen til å ta og føle på. Alle satt helt stille og ventet på hva som skulle skje videre. Så sa læreren at vi skulle reise oss opp etter tur og introdusere oss for hverandre. Kroppen fylte seg opp med nerver og jeg måtte svelge unna klumpen som bygde seg opp. Skulle så gjerne ha løpt derfra og aldri snudd meg tilbake. Dette kunne være starten på min totale nedgang eller begynnelsen på min oppgang! Gjor jeg noe feil nå, kunne jeg igjen bli en av de som ikke ble likt og som ble holdt utenfor alt og alle. Kom jeg der igjen, ville min tid være over og jeg måtte fokusere på å klare å ta livet mitt. For det livet orket jeg ikke å leve mer. Jeg MÅTTE bare få dette til og jeg måtte være så sterk som mulig.

     

    Processed with MOLDIV

    Trakk pusten dypt inn da det nærmet seg min tur og holdt ett godt tak i stolryggen, så det var lettere å kontrollere kroppen. Jeg måtte ha en stødig stemme og en strak rygg for å klare denne første testen. For om jeg bommet nå, ville jeg kanskje bli sett på som svak og det var det siste jeg ønsket. Plutselig var alle øynene rettet mot meg og stillheten fylte rommet. Jeg så bort på læreren og prøvde å forestille meg at jeg var alene i rommet. Så åpnet jeg munnen og lot ordene komme ut.

     

    "Hei, jeg heter Mette Ask og kommer fra Fana." hørte jeg meg selv si og plutselig var det hele over og neste mann var alt begynt å snakke. Jeg holdt ryggen like strak mens jeg sakte lot blikket gå fra læreren og over til alle de andre som var i rommet. Det var ingen som så på meg lengre, ingen som flirte eller hvisket om meg. Jeg hadde klart det... Jeg hadde kommet over mitt første hinder og nå var det bare til å fortsette på veien jeg hadde startet. Følte meg både stolt og litt sterkere der jeg stod og forsiktig løsnet taket på stolryggen og lot kroppen slappe litt mer av.

     

    Da vi alle hadde satt oss ned på stolene igjen, fortsatte læreren å snakke og spørre klassen om felles spørsmål. Det var da jeg tenkte at nå var jeg nødt til å bryte mønsteret mitt, for å komme meg videre. Jeg ville ikke være den som satt stille i hjørnet og gjorde alt for å være usynlig lengre. Ville ikke ende opp med å bli fryst ut igjen eller være den som alle hvisket om. Så jeg samlet alt jeg hadde av mot og rakk opp hånden, ikke bare en gang..men flere ganger.

     

    Men siden jeg ikke var vant til å snakke på steder hvor andre kunne høre meg, så klarte jeg heller ikke å komme med noe fornuftig. Stemmen klarte jeg å holde ren og både ryggen og hodet var strak mens jeg snakket. Men det som kom ut var både litt småfrekt mot læreren og av og til bare helt uten betydning. La merke til at flere og flere begynte å fnise når jeg snakket og ble usikker på om jeg skulle gi meg, eller om jeg skulle fortsette med å prøve å ta på meg en annen rolle enn jeg tidligere hadde tatt. Jeg valgte å stå løpet ut!

     

    Processed with MOLDIV

     

    Da det ringte ut, trakk jeg pusten dypt og samlet alt jeg hadde av styrke i kroppen til å gå ut med stødige bein og strak rygg. Ikke minst med hevet hodet. Nå var tiden inne for å se om jeg fikk kontakt med noen eller om jeg alt hadde tapt. Da jeg kom ut stilte jeg meg inntil veggen og prøvde å se så avslappet ut som jeg overhode klarte og til min store overraskelse var det noen som kom bort til meg, og tok kontakt med MEG. For første gang var det altså noen som ønsket kontakt med meg og jeg holdt pusten mens de snakket. Jeg hadde blitt oppfattet litt klovn og litt småfrekk, men på en god måte.

     

    Jeg ble plutselig sett opp til... Tenk det, dere! Jeg som alltid hadde vært utenfor alle andre og aldri klart å finne min plass, ble nå sett opp til og ble en som andre tok kontakt med. Det var som å få en ny sjanse til ett nytt liv og jeg fikk en styrke i kroppen jeg ikke hadde kjent før. Mest av alt så ønsket jeg ikke lengre å ta livet av meg selv, for nå ga livet meg plutselig glede, smil og latter. Det var nytt for meg og jeg elsket oppmerksomheten. Kanskje elsket jeg den alt for mye og begynte allerede på denne tiden å grave min nye grav.

     

    For livet fikk en negativ vending jeg ikke hadde forberedt meg på.. 

     

     

     

  • Endte opp med å kaste alt ut..

     

    Da er jeg ferdig med enda en nattevakt-periode og sønnen min har reist til pappaen sin. Så nå sitter jeg her å koser meg i sofaen med levende lys og med deilig julemusikk i bakgrunnen. Gleder meg til å ha kveld her hjemme uten å måtte dra på jobb og tenker å bruke den med å se en film fra sengen. Enten alene eller sammen med Amalie. Kommer ann på hvor trøtt hun er etter jobb og om hun er i filmhumør i det hele tatt.

     

    I går begynte jeg å ta ut alt av julepynt fra både inne og ute-boden. Har en god del, så det tar tid å få alt på plass. Derfor liker jeg å begynne tidlig. I tillegg så er jeg ufattelig dårlig på å ha dårlig tid, da jeg bare begynner å stresse om jeg føler tiden går fra meg. Så med å få opp alt av julepynt nå, kan jeg heller bruke hele desember på å bare kose meg alene og sammen med barna. Gleder meg til både bake sammen med barna, se julefilmer, gå på teater, julebord, kjøpe julepressanger i god tid og ikke mist nyte julen avslappet og lykkelig.

     

    Processed with MOLDIV

    Skal få tatt flere og bedre bilder i morgen når alt er klart.

    Processed with MOLDIV

     

    Fant fort ut at begge bodene mine trengte en skikkelig opprydning, da begge var fylt opp av alt mulig jeg egentlig ikke trenger. Så det hele endte opp med at jeg brukte dagen på å rydde ut av begge bodene istedenfor å sette opp julepynten. Men det var virkelig på høy tid at jeg fikk ryddet ut alt "skrap", altså. Er omtrent ingenting igjen! Fant alt ifra badeleker som ikke har vært brukt på 5 år til sommerdekk til en bil jeg ikke har lengre. Ikke minst så fant jeg både bilder og annet som jeg heller ikke har sett på lenge, men som jeg ønsker å spare på.

     

    Så nå har begge bodene blitt ryddet og jeg gleder meg til å kjøpe flere plast-kasser og få ett enda bedre system. Verre er det med hvordan det ser ut utenfor huset nå, haha. For der er det jo blitt ett lass med alt mulig rart, som jeg må få kjørt på bossfyllingen en dag. Kunne helt sikkert solgt eller gitt vekk en del. Men vil bare ha det bort og orker ikke alt styret med finn.no denne gangen.

     

     

    I dag har jeg fått sovet i hele syv timer, dere! Det trengte jeg virkelig kjenner jeg. La meg etter jeg hadde kjørt lillegutt på skolen og sov på sofaen som jeg som oftes gjør etter nattevakt. Så tok jeg meg en lang varm og deilig dusj før jeg så smått har begynt å pynte litt til jul. Juletreet pyntet jeg sammen med lillegutt i går kveld før jeg skulle på nattevakt. Har og tenkt å sette meg ned på nettet for å søke etter ett hotell med julebord for meg og Amalie nå i desember. Er en fast tradisjon der meg og min datter tar ett julebord sammen hvert år. Lillegutt skal få være med når han blir større og liker julemat.

     

    Ønsker dere alle en fantastisk onsdag kveld.

  • Å ta sitt eget liv - Depresjon DEL 2

    Dette blir alt for dypt og alt for langt til at jeg kan ta alt i ett innlegg. Så jeg må dele det opp i flere innlegg, både for deg som skal lese alt sammen og for meg som skriver om det. Jeg trenger tid på å formulere meg og på å klare å åpne meg opp om alt.

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Prøvde å se meg rundt i rommet, men alt lå i en tykk tåke og jeg måtte la hendene mine finne frem. Forsiktig tørket jeg tårene vekk og klarte å se tydelig igjen. Iallefall lenge nok til å finne det jeg så sårt trengte. I det jeg strak meg etter den, fikk jeg se mitt eget speilbilde og at fargen i ansiktet var begynt å komme tilbake. Fy faen som jeg hater meg selv..

     

    Jeg tok opp kniven og satt bladet mot armen min. Skuffet og sint på meg selv.. Jeg er totalt udugelig og klarer ikke engang å ta mitt eget liv. Hva vil det da bli av meg? når jeg ikke er sterk nok til å gjøre slutt på alt? En liten bloddråpe kommer til syne og samler seg som en tynn liten stripe som sakte renner nedover armen og drypper ned på gulvet. Igjen blir alt tåkete og jeg hører gråten min langt borte. Stille nok til å ikke bli hørt, men høy nok til at jeg kvepper litt av den.

     

    Samler beina under meg og går rolig bort til vinduet. Der ute ser jeg familien min som lever det livet jeg så gjerne ønsker. Øynene mine stopper opp på min lillebror, som ser rett tilbake på meg. Slik sitter jeg en stund å bare ser! som om jeg ser uten å se og uten å føle noe. Prøver å slå meg selv helt av og bare forsvinne fra alt og alle.

     

     

    Plutselig legger jeg merke til at det ikke er noen der ute lengre. Så jeg senker blikket og ser på armen min hvor blodet har sluttet å renne. Det er ikke dypt og det har nesten ikke blødd i det hele tatt. En liten latter kommer ut av halsen og jeg håner meg selv for å være så pysete. Ikke klarte jeg å la kroppen min dø da beltet rundt halsen gjor det vanskelig å puste og ikke klarte jeg å skjære dypt nok på armen heller. Redd for smerte, redd for hva som vil skje etter jeg er død og egentlig innerst inne, redd for å miste den jeg vet er der inne ett sted.

     

    Usikker på når barnevernet ble koblet inn og på hvem som koblet de inn. Men tror muligens det var min mor som søkte om hjelp. Skallet mitt var for tykt til at noen slapp inn og aller minst de som egentlig stod meg nær. Vil tro jeg har vært årsaken til mange søvnløse netter så vell som mange vonde opplevelser. Jeg levde i min egen verden hvor alt var mørkt og tungt. En verden jeg ikke klarte å komme meg ut av og en verden som ikke lot meg leve slik jeg så sårt trengte. I stedet dyrket jeg det vonde og gravde meg lengre og lengre ned i selvødeleggelse.

     

     

    Etter hvert prøvde mine foreldre å la meg få bytte skole. En skole hvor en jente i veien min gikk på og som jeg hadde blitt litt venner med. Skolen var en betalt privat skole som lå en halvtime fra der vi bodde og var rett utenfor Bergen by. Dette var min mulighet til å starte med blanke ark og prøve å komme meg ut av mørket mitt. Så da jeg skulle begynne i 4 klasse, satt spenningen godt i kroppen da jeg skulle ha min første dag på ny skole..  

     

     

     

  • Å være USTELT på jobb..

    Da jeg begynte å jobbe som nattevakt for ca 4 år siden, la jeg merke til at mange av de som jobbet natt virket så ustelt og lite opptatt av hvordan de så ut når det kom til klær og sminke. Selv ønsket jeg jo å føle meg like mye vell på jobb, som jeg gjorde på andre offentlig steder. 

     

    Processed with MOLDIV

     

    For selv om jeg hadde valgt å jobbe om natten, så var det jo stort sett da jeg ville møte andre mennesker. For dagene mine bestod i å kjøre på nattevakt, være på jobb, stikke innom butikken på vei hjem og så legge meg på dagtid for å sove. Så om jeg ikke skulle ordne meg for å gå på jobb, når skulle jeg da ordne meg?

     

    Men det var den gang, for nå har det begynt å forandre seg for meg og. Gidder ikke å ordne meg så mye for å vandre rundt alene på natt lengre. Da er det rett og slett bedre å ha noe som er behagelig enn noe som er fint.

     

    Dermed ble jeg en av de som er ustelt på jobb! Eller det er vel mer riktig å si at jeg ser ustelt ut og ikke at jeg er ustelt. For jeg er jo ren og jeg bruker jo sminke når jeg er på nattevakt! Men det har vært ett par ganger der jeg har kommet på jobb uten sminke. Det som skjedde da var at jeg ble spurt om jeg var dårlig eller noe, "Du ser så sliten og trøtt ut". Eeehhh, nei. Jeg har bare ikke på meg noe sminke i dag, haha. Så det skjer ikke så ofte at jeg kommer usminket lengre. Men ja, det skjer..

     

    Processed with MOLDIV

     

    Har forresten merket en annen betydelig forandring etter å ha jobbet 4 år som fast nattevakt. For de første par årene var det sykt slitsom når klokken var mellom fire og seks om morgenen. Da pleide øynene å bli vonde og ufattelig vanskelig å holde åpne. Det var rett og slett ett jækla slit med å holde meg våken og opplevde ofte at jeg duppet av. Var faktisk fysisk vondt. Så jeg måtte ofte bruke nøkkeltrikset. Der du sitter med nøkler i hånden og når du sovner faller de i gulvet med ett smell og du våkner. Da har du opprinnelig fått det du trenger for å fortsette nattevakten!

     

    Men nå blir jeg omtrent ikke trøtt i det hele tatt lengre. Kan gjespe litt og glede meg til å komme hjem til sengen. Men det er det.. Helt supert med tanke på at nattevaktene mine er blitt mye lettere. Men er jo og redd hva denne utviklingen egentlig gjør med meg. For vi vet jo alle at det å jobbe natt er skadelig både for psyken og for det fysiske. Men jeg får bare håpe at jeg ikke får noen skader av å jobbe natt. For jeg skal iallefall jobbe som nattevakt så lenge jeg klarer det.

     

    JUST LOVE MY JOB.

     

     

     

     

  • Alvorlig deprimert som barn - Depresjon DEL 1

     

    Dette blir alt for dypt og alt for langt til at jeg kan ta alt i ett innlegg. Så jeg må dele det opp i flere innlegg, både for deg som skal lese alt sammen og for meg som skriver om det. Jeg trenger tid på å formulere meg og på å klare å åpne meg opp om alt. 

     

    Kan faktisk ikke huske at jeg var noe annet enn deprimert som liten. Deprimert og selvskader både på det psykiske og på det fysiske plan. Men siden jeg var så liten og siden jeg ikke hadde hørt om det før, klarte jeg ikke å sette ord på "hva jeg var". Alt jeg visste var hva jeg følte og hva jeg trodde det betydde. For min konklusjon var at jeg ikke passet inn noen steder, at ingen elsker meg, at jeg ikke var ønsket, at jeg ikke klarte å si de riktige tingene og at jeg ikke var verdt noe.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Om det har vært noe som trigget disse følelsene og tankene, vet jeg ikke. For jeg husker bortimot ingenting fra jeg var liten. Men jeg har blitt fortalt at jeg "alltid har vært rar" og at jeg begynte å rømme hjemme ifra som svært liten. Selv husker jeg kun fra da jeg var omtrent seks år vil jeg tro. At jeg testet mine nærmeste for å se om de virkelig var glad i meg. Som da jeg rømte og klatret opp i ett stort tre ved huset og satt der i mange timer med stivt blikk på huset. Jeg ønsket å se om noen leitet etter meg... Om jeg var ønsket..

     

    Jeg var alltid veldig opptatt av å få bekreftelser, men jeg spurte aldri rett ut. Jeg testet og testet på å se hva og hvordan mine nærmeste reagerte. Fikk jeg respons som ikke var som ønsket eller som jeg håpet, tolket jeg det som om at jeg ikke var elsket. Du kan sammenligne meg med en skadet fugl som så sårt trengte hjelp. Men når du prøvde å hjelpe, så flakset den vekk i redsel og i smerte. For jeg ville så sårt bli holdt, bli elsket, føle meg trygg og ikke minst føle meg viktig. Men jeg klarte ikke å slippe noen inn eller fremstå som sårbar. Det var som jeg satt på utsiden og så inn på resten av familien min. Jeg følte meg så utenfor og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg inn.

     

    For andre fremstod jeg nok som ett sint barn og som ett vanskelig barn. Men inni meg var jeg bare redd, trist og veldig missforstått. Det var som jeg stod helt alene i stormen og som om ingen i det hele tatt ønsket å redde meg. Jeg hadde ett tykt skall av sinne på utsiden som var min beskyttelse fra å være enda mer sårbar enn jeg alt var.

     

    Processed with MOLDIV

    Følelsen av å ikke passe inn noen steder og følelsen av å være alene påvirket meg hver dag. Jeg fikk venner, men mistet de så igjen. Slik var det flere ganger før jeg ble fokusert på å bli venner med de mest populære barna i klassen. For kanskje da, ville jeg føle meg normal? Men jeg klarte ikke å bli venner med de og jeg følte meg om mulig enda mer utenfor. Så det endte opp med at jeg ble fryst ut av klassen og hadde ingen venner.

     

    Konsentrasjonsvansker og lese og skrive vansker hadde jeg helt fra starten av. Jeg ble tatt ut av klassen i de fleste fag og satt inn i ett rom med en veldig liten gruppe. En gruppe barn som hadde samme problem som meg. Nå som voksen tenker jeg jo at her kunne jeg fått venner som kanskje gikk igjennom det samme som meg. Men det å bli tatt ut av klassen styrket bare følelsen min av å være annerledes. Ikke var det like vanlig med den diagnosen da jeg var liten, som den er nå. Så mener å huske at de andre barna ikke var på min alder heller.

     

    Jeg misstrivdes på skolen og følte igjen at jeg ikke passet inn noen steder. Som om det var en feil at jeg var her på jorden. Kanskje jeg rett og slett ikke var menneske i det hele tatt? Kanskje jeg kom fra verdensrommet og at det var forklaringen på at jeg var så utenfor alt og alle. For meg ga det en trøst der og da. Ga meg litt mystikk og ett håp!

     

    Men jeg ønsket ikke å være her på jorden lengre. Ville ikke puste noe mer eller ha flere tanker. Mest av alt, så ville jeg ikke føle noe mer. Trengte å bare rømme fra alt jeg var og alt jeg hadde rundt meg. Jeg var sliten og jeg var trøtt av livet mitt. Følte jeg jobbet i motvind hele tiden, men ikke kom meg videre. Som om jeg hadde lim på beina og ikke hadde styrke til å gå flere skritt. Så jeg ville bare slutte å eksistere og bare forsvinne fra alt jeg hadde inni meg.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Speilbildet mitt var så trist og tomt. Øynene hadde ikke noe glød og jeg kjente bare ett stort hat mot den personen som så tilbake på meg. Jeg virkelig HATET meg selv og hadde gjort det lenge. Hvorfor var jeg blitt akkurat denne personen? Hvorfor fikk jeg ikke til livet? Hvorfor var jeg så idiot og hvorfor i all verden levde jeg i det hele tatt?

     

    Jeg tok beltet mitt rundt halsen og strammet til mens jeg så dypt inn i mine egne øyner. Tårene rant mens musikken spilte sørgmodige toner som fylte meg med enda mer følelser. Ansiktet mitt begynte å bli blått og jeg kjente at det ble tyngre å puste.

     

    Jeg ville ikke føle mer.. orket ikke mer..

     

     

  • jeg er på do...

     

    Processed with MOLDIV

     

    Var så sykt deilig å våkne opp til solstrålene som traff meg forsiktig i ansiktet. Litt som en kjærlig hånd som strøk meg på kinnet og sa at "nå, nå er det på tide å stå opp lille venn". Så det første jeg gjorde var å åpne altandøren på soverommet og krype opp igjen i sengen. Der lå jeg lenge å kjente på den friske luften som fylte rommet. Lå helt stille mens øynene fulgte skyene som beveget seg over den blåe himmelen. Sakte beveget de seg bortover, mens formene forandret seg og ble til forskjellige figurer. Slik lå jeg lenge å bare nøt det å være her på jorden. For det er nettopp slike små ting som er verdt å nyte fullt ut mens du lar hele deg selv bare bli tømt for alt av negativitet.

     

    Etter en stund la jeg merke til at jeg kunne høre barna. Mine deilige barn som jeg elsker mer enn alt og alle. De som gjør livet mitt verdt å leve og gir meg glede hver eneste dag. Så da flyttet jeg fokuset mitt over til å ligge å lytte til disse to fantastiske skapningene mine. Min store datter som uten å ha blitt spurt, stiller opp for min lille sønn som liker å vite hvor vi er til enhver tid.

     

    Lillegutt: Amalie..Amalie.. hvor er du? (en liten pause) Ammmaaaaliee.

     

    Min datter: Jeg er på doooo.. 

     

    Lillegutt: åja....

     

    Så hører jeg at de begge går opp på rommet hennes for å kose med kattungen og nyter lyden av at de snakker sammen, ler sammen og at de blir litt uenige. Kan ikke annet enn å smile når min lille sta-gutt alltid tror at han har rett, selv om han så absolutt ikke har det. Ikke minst nå Amalie svarer helt etter boken og får han til slutt til å innse at det faktisk var feil og at de blir "venner" igjen. Flinke jenten min som alltid har stilt opp både for meg og lillebroren sin. Vi er en familie som er flinke til å både vise og fortelle hvor mye vi betyr for hverandre og det er så godt å se at dette har påvirket barna mine til å bli de flotte menneske de er! Det er viktig å si at en er glad i hverandre, klemme hverandre og gi små kjærtegn hver dag. Og det har vi alltid vært veldig flink til, heldigvis. Plutselig ser jeg at klokken alt er blitt halv fire og at jeg har sovet i nesten 7 timer etter nattevakten. Er fryktelig lenge siden jeg har sovet så lenge og kjenner enda en gang på takknemligheten for at jeg får sovet så lenge selv med begge barna i huset. Jeg har fantastiske barn.

     

    Processed with MOLDIV

     

     

    Hadde planer om å skrive ett innlegg på nattevakten i natt, men kom aldri så langt. Derfor er bildene fra kontoret på jobben kommet med i dette innlegget. Om jeg ser trøtt ut, så er det en lovlig grunn ettersom klokken var fire om natten.

     

    Da jeg endelig klarte å rulle meg ut av sengen å kaste på meg en joggebukse og en enkel t-skjorte, gikk jeg ned i stuen og fant de begge sittende tett i sofaen mens de så på tegnefilm. Her er han litt bortskjemt der, skal jeg innrømme. Er stort sett han som styrer tven på dagtid og så har meg og Amalie tven på kveldstid. Skulle til å slenge meg ned ved siden av da jeg la merke til at det luktet litt katte-drit. Så jeg løftet på en av pynteputene og fikk se en gave som var lagt igjen der av kattungen til Amalie. Dermed måtte alle trekkene av, både på hele sofaen og på pynteputene. Humøret mitt gikk fra glad og avslappet til stresset og irritert. Steike hvor fort det kan snu seg til tider, haha. Men det var jo ikke akkurat en slik velkomst jeg ville ha når jeg stod opp. Amalie ble satt til å vaske gulvet under sofaen og litt rundt om, i tilfelle det var kommet litt der og. Ble litt "Det er din katt, Amalie. Så du får ta å vaske den dritten hans". Så den gode stemningen som var her før jeg kom ned, var borte. -Trollet var stått opp.. Hahaha, neida. Men det føltes litt sånn egentlig. Heldigvis er jeg fort ferdig med ting. Så når alt av trekk var tatt av og satt til vask, var humøret mitt tilbake. Er første gang kattungen hennes gjør noe sånt, så håper det ikke skjer igjen. Men han er jo en baby..

     

    Processed with MOLDIV

  • Bli planlagt gravid som singel

    Da har tanken om at jeg ønsker å få ett barn til, dukket opp igjen... Det rare er at denne tanken forsvant da jeg var i forhold og dukket opp igjen nå som jeg er alene. Ikke helt etter "boken" det nei, hehe.

     

     

    Det å bestemme seg for å få barn helt alene er heller ikke en lett avgjørelse. Det å ikke ha en far med i bildet kan være positivt på noen områder, men og veldig negativt på andre områder. Hadde jeg kunne gitt ett nytt barn en like god far som faren til sønnen min er, så hadde det ikke vært noe alternativ med å få ett barn uten far. Men jeg har erfaringer på begge sider -Ett barn med en elendig far og ett barn med verdens beste far. Jeg må vel legge til at en ønske situasjon hadde jo vært å truffet en mann som jeg skulle ha levd sammen med for resten av livet og fått barn med han. Men vet du hva? Jeg tror ikke på eventyr lengre og vet at det ikke skjer meg. 

     

    Jeg er blitt hele 37 år og skal jeg ha barn, må jeg få det før jeg blir 40 år. Vet jo at en fint kan få friske barn etter fylte 40 år. Men risikoen er der og jeg ønsker ikke å ta den risken. Så det er litt nå eller aldri i mitt tilfelle. Dette er ikke ett innfall eller noe "redd for å bli gammel" følelse. For dette var noe jeg tenke mye på de tre årene jeg var singel, før jeg gikk inn i forhold.

     

    Det første forholdet jeg hadde var veldig ustabilt og usundt både for meg og barna. Han jeg da var sammen med var mye sint, kranglet mye, truet flere ganger med å flytte fra meg, gikk fra meg rett før jul og ga ingen lyd på 1 uke, før han da kom tilbake, ga meg to angstanfall, viste ingen omsorg, nærhet eller kjærlighet, gikk fra meg igjen til sommeren uten å gi meg en grunn og ga ingen lyd fra seg før han så meg på byen med en ny. Da ville han plutselig ha meg tilbake! Jeg var sykt forelsket og ville så sårt at det skulle funke, når vi var i forhold. Men etter at han dro siste gangen, var jeg ferdig! Han skulle ikke få lov til å såre meg flere ganger.. Min datter kjente han ikke så godt siden hun hadde bodd på hybel det året, men min sønn som heldigvis ikke hadde opplevd det verste fordi han sover tungt, savnet både han og barna hans. Så bruddet var veldig tungt for han. 

     

    Det andre forholdet mitt var alt for raskt etter det andre og med en mann som var ferdig med den delen av livet. Han var opprinnelig perfekt på alle måter, men jeg fikk det ikke til å stemme helt. Hadde så mye stress inni meg og fant ikke roen. Så jeg valgte ganske nylig å gå ut av det. Både min datter og sønnen min tok ikke det noe særlig tungt, da han ikke hadde vært noen stor del i livet deres det halvåret vi var sammen. Måtte sette meg ned med sønnen min å forklare det litt og han sa at det var dumt, fordi han hadde vært så snill og grei. Men etter det, har han ikke nevnt det noe mer. Får heller ta å avslutte dette avsnittet med at jeg vet, at det å gå ut og inn av forhold ikke er noe bra for barn og at jeg er veldig klar over det. Det er denne siden av meg jeg missliker mest! Altså at jeg ikke har klart å slå meg til ro. Det er og nettopp derfor jeg nå har bestemt meg for at jeg skal leve alene fremover sammen med barna mine. Har prøvd lenge nok nå føler jeg.. Har rett og slett ikke fått det til og innsett at jeg bare må sette en strek her!

     

     

    Så på bakgrunn av at forholdene mine ikke har vært rett, har jeg heller ikke hatt ønske om å få barn sammen med de. Derfor er det iallefall for meg, ikke så rart at tanken ikke dukker opp igjen før nå. For jeg er vant å være alene, jeg er trygg alene og jeg er sterk alene. Det er nettopp da jeg har det best faktisk og det er jo det jeg ønsker å eventuelt tilby ett nytt barn. Det eneste er om jeg hadde klart å fått det til rent praktisk. Jeg med min nattevakts-jobb og uten en til å passe barnet når jeg skal ut i jobb igjen. Mye lettere å få barnevakt til en stor gutt på 6 år enn til en baby. Så jeg har nå planlagt å tenke på dette frem til sommeren og først da eventuelt dra til Danmark for å bli gravid på en klinikk der.

     

     

  • Kall meg gjerne egoistisk

    De siste dagene har jeg begynt å føle at ting faller på plass igjen og at jeg kommer mer og mer inn i rytmen min. Er litt avhengig av å ha faste rutiner på gjøremål og egentlig på hverdagen generelt, ellers så flyter det ut og jeg mister kontrollen, føler jeg. Det var nettopp det som skjedde da jeg nylig var i forhold og sist uke da jeg jobbet mange kveldsvakter på rad. For med det samme rutinene mine blir nedprioritert, så hoper alt seg sammen og jeg føler meg kvalt. Enda er jeg ikke kommet tilbake til utgangspunktet mitt og har kjent på det i over ett halvt år nå. Nei, det ble rett og slett for mye "rot" for meg. Så mye, at jeg begynte å stresse noe ekstremt inni meg. Mulig jeg bare er blitt veldig dårlig på forandringer, at det er det som gjør det. Men tror egentlig at jeg bare trives med livet mitt akkurat slik jeg lever det og at jeg innerst inne egentlig ikke ønsker noen forandring.

     

     

    Jeg elsker rett og slett å ha fokuset mitt på barna, huset og jobben. Det er DET som er viktig i livet mitt og det jeg føler er gleden min. Har ikke plass til en mann som tar oppmerksomheten og tiden min vekk fra dette. Da må han i så fall passe inn i mitt liv og ikke omvendt... Kall meg gjerne egoistisk. Men sånn er det nå en gang bare for meg, her og nå. Mulig det forandrer seg senere i livet.. Kanskje når begge barna er blitt store og huset er ferdig oppusset. Men her og nå, er det livet MITT og FAMILIEN min jeg ønsker å bruke tiden, pengene og oppmerksomheten min på. Har enda så mye jeg må bli flinkere på når det kommer til å få gode rutiner og på å vise familien min at jeg virkelig bryr meg, og da må jeg fokusere her og ikke "der". Har alltid hatt fokuset på barna mine, men har etterhvert som jeg har blitt eldre innsett at jeg må bli flinkere på å vise min mor, min (ste)far, søsken og besteforeldre at jeg setter ufattelig stor pris på de. For til tross for en trøblete start med en følsom jentunge (meg), så har de stilt opp for meg der de kan og elsket meg for den jeg er. Jeg har vært ekstremt selvstendig og klart masse på egenhånd, fra jeg var ganske så ung. Men sannheten er at jeg ikke ville vært der jeg er i dag, om det ikke hadde vært for familien min. 

    Processed with MOLDIV

     

    Siden jeg har Lillegutt på sfo etter skolen, har jeg valgt å hente Amalie på jobben hennes hver dag denne uken. Har klaffet så greit, når jeg allikevel er ute å henter på Sfo. Er jo litt kos å samle begge barna mine i bilen og handle sammen før vi kommer hjem til lekser og middag. I går regnet det noe sykt og mener Amalie nevnte at det var flomvarsel ute. Så da var det nok ekstra kjekt å bli hentet av mamma på jobben. Da vi var på vei for å hente Amalie, nevnte sønnen min at han hadde smakt julebrød for ett par dager siden og at han ville vi skulle lage det i julen fordi det var kjempe godt. Trodde ikke han likte det brødet og mener at han smakte det i fjor uten noe særlig begeistring. Så jeg ble så ivrig etter å se om han virkelig liker det, at jeg handlet inn alt jeg trengte, sånn at vi kunne bake det etter middagen før jeg skulle på nattevakt. Etter middagen og leksene satt vi igang med å bake. Valgte å lage to julebrød, for da kunne jeg fryse de ned i skiver etterpå. På den måten er det enkelt å finne seg en deilig skive med julebrød om en ønsker det, i en travel hverdag. Ikke minst er det økonomisk. Lager nesten alltid store porsjoner med mat og bakst, for så å fryse det ned i mindre porsjoner. Det er ett kjempe tips til deg, for du sparer masse penger på det!

     

    Processed with MOLDIV

    Da deigen var nesten ferdig og brødmaskinen min eltet deigen for meg. Fant lillegutt ut at det så ut som en rumpe. Han holdt på å le seg ihel og synes det var enda mer hysterisk da vi skulle ta rosinene oppi deigen. "mamma se.. rosinene går inn i rumpen" lo han høyt da rosinene ble eltet inn der han mente var streken på rumpen. I tillegg så elsker han rosiner og spiser det mer enn gjerne som lørdag snop. Så først mente han at vi ikke kunne ta så mange rosiner oppi deigen, for han ville spise det på lørdag. Men fant til slutt ut at det ville bli like godt å kose seg med julebrød. Dermed ble det rosiner i julebrødet i år også..  

     

    Processed with MOLDIV

     

     

     

     

    Tok brødene ut av ovnen 2 minutter før jeg måtte løpe avgårde til nattevakten. Så fikk i farten med meg to varme skiver med brunost på. Spiste de opp med det samme jeg kom på jobb, haha. Selv om tanken var å ha det utpå natten for å kose meg. Har og skjært klart ett par skiver som lillegutt fikk med seg på skolen. Gleder meg til å høre om han likte det, slik han sa. Skal avgårde å hente han nå om 5 minutter!

    Oppskrift på julebrødet jeg laget, fant jeg på nett for noen år tilbake. Det smaker himmelsk godt og er egentlig veldig enkelt å lage. Ønsker du oppskriften, finner du den HER eller med å trykke på bildet under her.

    Processed with MOLDIV

     

  • Julebrød Oppskrift

    Nybakt julebrød med brunost på, er som smaken av jul!

    Processed with MOLDIV

    Denne oppskriften vil gi deg to store nydelige og saftige julebrød.

     


    Dette trenger du:

     

    •  Ca 1 kg hvetemel 

    • 6 dl melk

    • 1 egg

    • 100 g smør

    • 1 ts salt

    • 1 pose tørrgjær

    • 2 dl sukker

    • 2 ts kardemomme

    • ca 5 dl rosiner

    • 1-2 poser Sukat

     

     

     


    Dette gjør du:

    Processed with MOLDIV

    Bland først alt det tørre. Deretter varmen du opp melken til den blir lunken. Ha så den lunkne melken og egget oppi det tørre og jobb dette godt inn. Det er en bløt deig, så greit å bruke eltekrok om du har det. Skjær så smøret opp i terninger og tilsett en etter en mens du jobber det godt inn i deigen. Etter deigen er ferdig må den settes til heving i 30 min.

     

    Processed with MOLDIV

    Deretter tilsetter du rosiner og sukat (jeg bruker ikke sukat i mine brød)og kna det godt inn, så du får fordelt det i hele deigen. Tøm deretter hele deigen ned på benken og del den i to like store deler. Form det slik du ønsker å ha brødene. Deigen er bløt, men ikke klissete. Når du har laget formen du ønsker på brødene oppå ett bakepapir, så må det igjen heve seg store. Nå kan du evt pensle brødene med litt melk, før du til slutt setter brettet nederste i ovnen på 180 grader i ca 30 min. Du ser når brødet har fått en fin farge! 

     

     

    Avkjøl på rist og nyt lukten og smaken av jul <3

     

     

     

     

  • Black Friday oversikt

    Da er Black Friday tilbudene i gang dere.

    Ville bare tipse dere om en nettside som har god oversikt over mange av tilbudene. Trykk på bildet over her og du kommer rett inn på siden!

    HAPPY SHOPPING

  • Det blir ikke siste gang, dessverre!

    Så ufattelig deilig det er å være ferdig med alle seinvaktene og langvaktene jeg har hatt i det siste. Trives så utrolig mye bedre med mine faste nattevakter, og synes faktisk det er mindre slitsomt for kroppen og psyken min enn det seinvaktene er. Begynner rett og slett å lure på om jeg er totalt ødelagt av å ha jobbet natt nå i 4 år. For det er jo ikke normalt og synes nattevakter er bedre for kroppen, enn det er å jobbe på dag og kveld! Men men.. Så lenge jeg trives i jobben min og ikke har noen problemer med søvn, stress eller fysiologiske plager. Er det jo ingenting å klage over!

     

    Processed with MOLDIV

     

    Hadde min siste kveldsvakt på mandag og har vel egentlig først nå kommet til hektene, føler jeg. For siden døgnrytmen min er totalt motsatt av stort sett alle andre, så sov jeg frem til jeg skulle gå på kveldsvakten og satt våken hele natten etter jeg var kommet meg hjem. Dermed ble det til at husarbeid og alt annet fornuftig ble nedprioritert. For det ga meg så mye mer glede å sitte oppe å bruke egentiden min på det jeg følte for der og da, enn å rydde huset midt på natten. Så det kjennes utrolig deilig ut å være tilbake i min vante rytme..

     

    Stod å trippet med både jakke og sko på da klokken var blitt åtte i dag. Usikker på om det er sånn at en opprinnelig skal gå når klokken sier at en er ferdig på jobb, eller om det er da en skal begynne å kle på seg og gjøre seg klar for å dra fra jobb! Men tenker at de få dagene jeg faktisk må av gårde i full fart, så er det greit å gå med det samme dagvakten kommer. Heldigvis kom dagvakten til rett tid og jeg føk ut av døren på slaget åtte. Siden det ikke var snø ute i dag, gikk jeg jo ut ifra at meg og lillegutt skulle nå skolen slik vi har gjort de andre dagene. Men av en eller annen grunn var det flere biler enn vanlig der ute. Så jeg kom meg ikke hjem før klokken var 08:30 og skolen ringte inn. Ti minutter etterpå kom vi heseblesende inn i gangen utenfor klasserommet. Stakker gutten min fikk ikke landet før han ble sendt inn i klasserommet hvor alle de andre barna alt satt å sang morgensangen. Husker selv hvor pyton det var å komme inn for sent og at alle de andre så på meg når jeg kom inn.

     

    Vurderte å stikke hodet inn å fortelle at vi var sein på grunn av jobbben. Men følte det ble feil tidspunkt og valgte heller å bare lukke døren igjen bak han. Er heldigvis første gang han faktisk kommer for seint til timen. Så tenker jeg avventer med å gi beskjed. Tror uansett ikke det er siste gang, dessverre. For nå som det kan komme snø og bli glatt ute, blir det jo ikke akkurat bedre.. Skal snart stå opp og kjøre å hente han, tenker jeg. Blir kanskje feil å si "stå opp" ettersom jeg har sovet på sofaen og ikke i sengen! Men ligger iallefall paddeflat enda, hehe. Så jeg står jo da faktisk opp, om en ser på det ordrett. Har sovet her fra klokken ni til klokken halv tre. Så har fått meg nesten 6 timer med søvn i dag og er fornøyd med det. Etter nattevaktene mine sover jeg alt fra 2 - 6 timer. Men har aldri klart å få 8 timer sammenhengende, slik det er anbefalt. Stort sett ligger det på 6 timer, men av og til klarer jeg bare å få meg fire timer sammenhengende med søvn, dessverre. De dagene jeg kun sover to timer, er nøye planlagt. For da tvinger jeg kroppen min til å snu døgnet med å sove minst mulig etter en nattevakt. For da blir jeg jo trøtt igjen til kvelden og kan legge meg til "normal" tid. Gjør jeg ikke det på den måten, tar det meg flere dager på å få snudd døgnet etter en nattevakts periode. Om det er sundt? nei absolutt ikke! Men det er sånn jeg lever...

     

     

     

  • Det er min feil...

     

    Sitter her på jobben, mens alle andre er langt inne i drømmeland. Koser meg med ett glass brus, stillheten og dataen. Klokken er blitt halv fire på natten og jeg er kommet godt over halvveis på vakten min. For nå er det kun ca 4 timer igjen til jeg er ferdig. Oppgavene som gjenstår her nå, er de faste rundene for å se om alle sover og har det bra, vaske badet, tørke litt støv og vaske gulvet her på kontoret. Men bortsett fra det, er det ingenting annet å gjøre enn å bare nyte livet. I alle fall frem til morgningen, da de som skal på jobb/dagsenter står opp. Da blir det litt mer å gjøre, før jeg kan kaste på meg jakken klokken åtte og hive meg inn i bilen for å komme fortest mulig hjem.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Annen hver uke har jeg jo lillegutt og da er jeg nødt til å skynde meg hjem for å ta over for barnevakten og få kjørt sønnen min til skolen. Stort sett går det bra og vi når første time enten akkurat eller kommer heseblesende inn mens de andre barna er på vei inn i klasserommet. Men nå som det er vinter, blir det automatisk til at biler hoper seg opp og jeg er redd vi kan komme for seint noen ganger fremover nå. Har enda ikke valgt å fortelle skolen at jeg jobber natt og at jeg har barnevakt som ikke kan kjøre han på skolen, og at han dermed kan komme for sent på grunn av meg. Vet ikke hvorfor, men verger meg litt for å fortelle det. Men ser jo at jeg kanskje bare er nødt til å gjøre det. Spesielt om vi kommer for sent, tenker jeg. Da trenger de nok å vite grunnen for det. Heldigvis jobber jeg ikke hver natt og det er bare 3-7 dager hver måned jeg både jobber og har sønnen min samtidig. Altså noen måneder 3 dager og andre måneder 4,5,6 eller 7 dager hvor jeg må skynde meg hjem for å nå skolen hans. Alle de andre dagene har jeg jo fri og har all verdens tid på morgningen.  

     

    Processed with MOLDIV

     

    Alt av ekstravakter tar jeg de ukene jeg ikke har lillegutt. Prøver ofte å fylle på så mye som mulig på friukene mine og heller ha fri mest mulig de ukene han er hos meg. Ufattelig deilig å ha muligheten til å kunne ha det sånn og synes det er den beste løsningen for meg og mine barn.

     

    Sitter forresten her å funderer på om jeg skal ta meg råd til å bake ett par forskjellige sorter julekaker i år, eller om jeg skal gjøre som vanlig å bare kjøpe to bokser med ferdigkaker. Hmmmmm.. tenke, tenke! Julekaker skal det uansett bli, da det ikke er jul uten. Heller nok mer over på å ta meg råd til å bake en del av de jeg bakte for noen år tilbake. Er jo litt med det å stå der sammen med barna å lage noe sammen. Det er jo da julefølelsen kommer snikende, synes jeg.

     

    Processed with MOLDIV

     

    Er forresten overlykkelig i dag (eller bør jeg si natt, tro?). For jeg har fått bekreftet at jeg får fri på juleaften. Weeeeee... det er så fantastisk deilig å tenke på at jeg kan våkne opp med barna på juleaften og kose oss sammen i pysjamas med julefilmer helt frem til finstasen skal på. Ikke bare får jeg nyte hele dagen sammen med barna mine, foreldrene mine, besteforeldrene mine og brødrene mine, men også min 6 år yngre lillesøsteren som kommer hjem for å feire jul med oss. Hun flyttet til Østlandet for noen år tilbake og driver ett gårdsbruk der. Så hun har ikke kunne kommet hjem for å feire jul med oss i løpet av denne tiden. Men nååå kommer hun hjem til jul.. Ahhh.. nå fikk jeg "coming home for Christmas" sangen smygende inn i hodet. OM DU LESER HER SØSTERMOR <3 -Så er det sangen du må spille på vei hjem til oss i julen. Nei, denne julen ser ut til å bli perfekt og jeg gleder meg stort til å ha HELE familien min rundt meg. Jeg er nok ikke så flink å vise familien min at de betyr ufattelig mye for meg, da jeg har så stort fokus på egne barn og huset. Men det gjør de, virkelig!

     

  • Fløtesaus oppskrift

    Det finnes ikke noe bedre enn hjemmelaget fløtesaus.

    Processed with MOLDIV

    Og det beste er at det er mye lettere å lage enn en vanlig posesaus, da den sjeldent koker i bunn. Ikke minst er den jo MYE bedre.. 

     

     


    DETTE TRENGER DU:

     

    Fløte

    Buljong

    Worcester eller Kikkoman

    Evt kraft fra kjøtt

    Krydder 

     

     

    DETTE GJØR DU:
    • Først heller du fløte oppi pannen. Jeg liker å bruke kremfløte og ikke matfløte.

     

    • Så tar du buljong oppi fløten. Siden jeg skulle servere kylling til middag i dag, valgte jeg kyllingbuljong. Deretter lar du det koke opp under omrøring til buljongen er oppløst. 

     

    • Deretter smaksetter du deg frem med Worcester eller Kikkoman. Selv bruker ganske mye, så det er bare til å prøve seg frem.

     

    • Til slutt smaksetter du deg frem med kydder og/eller kjøttkraft. Jeg brukte kjøttsaft fra kylling, løkpulver, sopp-pulver og litt pepper i dag. 

     

    • TIPS: Kok sausen lenge på svak varme. Blir den for tykk, kan du tynne den ut med enten mer fløte eller med melk.

     


    Processed with MOLDIV

     

    Her i familien er flesteparten sause-mennesker og denne sausen er så god at en nesten kan spise den alene med skje. Så kan ikke si annet enn "kos dere og nyt maten".

  • Baconrullet kylling

    Dette er vell mer ett middags tips, enn en oppskrift. Men syntes det uansett fortjente en plass på bloggen min.

    Processed with MOLDIV

    Kjempe god middag som steker seg selv i ovnen, mens du kan lage tilbehør. Forberedelsene er raske og enkle.

     

     

     

    SLIK GJØR DU:


    • Sett stekeovnen på 200 grader

     

    • Deretter kjærer du vekk sener, synlige blodårer og klaser med fett på kyllingfilen. Så kjærer du den opp på langs, som ett hotdogs brød. Husk å vaske hendene godt mellom behandling av kyllingkjøttet og alt annet.

     

    • Nå kan du fylle kjøttet med ost (eller noe annet godt). I dag har jeg brukt Tine kremost orginal med urter. Men her er det bare til å bruke fantasien.

     

    • Lukk igjen kjøttet og rull bacon rundt. Går stort sett med to bacon rundt hver filet. Stek de i en langpanne på 200 gr til kjøttet er hvitt

     

    • Du kan evt avslutte med grillfunksjon for å få sprø overflate. Kjøttsaften som renner ut i formen, kan du bruke i saus.


    Processed with MOLDIV

     

    Deretter er det bare å NYTE..

  • Hjemmelaget gryterett

    Dette er en super middag å lage, om du vil fylle frysen med hjemmelaget middag som både smaker kjempe godt og som er lett å lage.

    Denne gangen skal gryten rett i frysen. Derfor har jeg ikke laget noe tilbehør, eller fått tatt noe delikat bilde til bloggen. Skal erstatte bildet når middagen skal opp av frysen og ut på middagsbordet, seinere i uken.

     

     


    DETTE TRENGER DU:

     

    Kjøttdeig

    Løk

    Hvitløk

    Fløte (evt melk)

    Kjøttbuljong

    Worchester saus (evt kikoman)

    Sopp (evt sopp-krydder)

    Erter

    Creme Fraiche (Evt rømme)

    Paprika

    Sellerirot (Jeg hadde ikke det i dag)

    Evt Maizena

     

     

     

    DETTE GJØR DU:

     

    Først steker du kjøttdeigen. I dag steikte jeg to kjøttdeiger jeg hadde liggende som nærmet seg utløpsdato. Så kutter du opp løk i passelige biter som du tar oppi til kjøttdeigen når den er ferdig stekt. Løken skal bare bli gyllen, ikke brun. Kutt deretter opp hvitløk i mindre biter som du tar oppi gryten etter løken har blitt litt gylden. Stek ett par minutter til. Om du ønsker sopp oppi, steker du det samtidig som løken. Jeg hadde ikke sopp i dag.

    Processed with MOLDIV

     

    Når alt er ferdig steikt, tar du fløte oppi gryten. Vanligvis lager jeg den kun på fløte. Men hadde bare 3 dl liggende i kjøleskapet, så da brukte jeg både fløte og melk. Tilsett så buljong terninger. Jeg brukte 4 stykk, da jeg lagde en stor gryte. (Siden jeg ikke hadde sopp liggende, tok jeg heller en del av sopp pulveret min mor har laget til meg.) La det hele koke en stund før du smaker til med Worchester saus og/eller Kikkoman.

    Processed with MOLDIV

     

    Salt og pepper er en selvfølge i denne gryten. Men du kan og smake deg til med andre krydder. Paprika synes jeg er veldig godt i denne retten. Vanligvis ville jeg ha steikt den sammen med løken. Men jeg kom ikke på å ha den oppi gryten i starten. Så da kom den oppi nå, istedenfor. Har du Sellerirot er den og fantastisk god oppi denne gryten. Kutt den da opp i terninger og stek den sammen med den steikte kjøttdeigen, før du tar løken oppi. Sellerirot trenger å steike/koke en god stund for å få den gode smaken.

    Kast oppi en boks med erter og en boks med Creme Fraiche eller rømme. La det hele koke inn og smak underveis om du skal tilsette mer av noe du alt har hatt oppi.

    Processed with MOLDIV

     

     

    Til slutt kan du vurdere om du vil tykne den litt med Maizena. Om du kun bruker fløte, er det ofte ikke nødvendig. Men om du har melk, slik jeg hadde i dag. Er det greit å tykne den litt. Husk å bland Maizena i vann før du tilsetter en tynn stråle i gryten mens du rører. Blir fort tykk av varmen.

    Processed with MOLDIV

     

    Server den gjerne slik den er. Men smaker nok best ved siden av ris og kanskje noe brød til. Veldig grei gryte å legge i frysen og ta opp ved dager du har mindre tid. Varmes da opp på svak varme i en panne med fløte oppi.