Abort burde vært FORBUDT (metteask)

Abort burde vært FORBUDT

I ett par dager nå, så har jeg hatt ekstremt følsomme brystvorter. Så følsomme at det faktisk er vondt både med og uten klær. Ikke nok med det, så har jeg vært veldig matsugen i det siste. Dermed ble det til at jeg lå i sengen på kvelden og funderte på om jeg kunne være gravid. For ømme brystvorter er jo ett av de tidligste tegnene på graviditet. Så der lå jeg altså og ble mer og mer bekymret etter hvert som timene gikk. Det er jo ofte sånn at jo mer du tenker, jo mindre sannsynlig er det at du får sove.

Kan ikke huske når søvnen tok meg igjen. Men jeg kan huske ett kaos av tanker som gikk igjennom hodet mitt den kvelden. Måtte jo legge en plan på hva jeg skulle gjøre om det var tilfellet. Problemet var at det ikke var så enkelt...

Jeg har vært gravid 3 ganger i livet mitt og har 2 barn. Det vil si at ett av barna mine ikke fikk vokse opp. Ett av barna mine fikk ikke oppleve livet med både oppturer og nedturer. Fikk ikke trekke inn frisk luft, kjenne regnet forsiktig treffe ansiktet eller gå barfot igjennom gresset. Ett av barna kroppen min har skapt fikk ikke oppleve livet og det kan til tider gjøre meg vondt å tenke på. Dette barnet ble skapt mellom de to barna jeg har nå. Det var ikke planlagt eller ønsket da forholdet jeg var i, var på vei til å bli avsluttet. Så vi vurderte abort den gang og jeg følte meg så dradd ifra den ene avgjørelsen til den andre. Etter mye frem og tilbake valgte vi til slutt å bære frem barnet. Eller det er vel mer rett å si at jeg bestemte meg for det og han godtok avgjørelsen min. Etter ett par måneder begynte jeg å blø og kroppen min kvittet seg med fosteret på egen hånd. Så på en måte tok kroppen min avgjørelsen for meg og det var nok til det beste, ettersom fosteret da ikke var levedyktig.

De to barna jeg har, har heller ikke vært planlagt og jeg vurderte abort på de begge to. Med min første graviditet var jeg bare 18 år og alle rundt meg anbefalte meg til å ta abort. Jeg var alt for ung og ansvarsløs til å ta vare på ett lite barn mente de. Husker jeg følte meg veldig presset fra alle kanter og vippet nesten over flere ganger. Men da jeg googlet utviklingen til livet jeg bar på og fikk vite at hjertet slo, klarte jeg ikke tanken på å være den som avgjorde om dette livet skulle få leve videre eller ikke. Med min yngste så var forholdet så ferskt og en graviditet ville gjøre alt mye vanskeligere for forholdet vårt. Vi hadde jo ikke blitt ordentlig kjent engang, følte vi. Så igjen kom spørsmålet opp om vi skulle ta abort eller ikke. Heldigvis ble vi enige om at vi hadde vært "dum" nok til å skape dette livet, så kunne vi ikke bare drepe det.

Nå sitter jeg som voksen og har to nydelige barn som jeg elsker høyere enn alt her i verden. Det har jeg gjort siden jeg kjente livet på innsiden av magen og vil gjøre til den dagen jeg ikke puster lengre. Tanken på at jeg en gang satt der å vurderte om de skulle få oppleve dette livet eller ikke, er så ufattelig ubehagelig å tenke på. Tenk at jeg (som selv ikke var planlagt hos min mor) satt der å vurderte det ut i fra MITT liv og hvor bra det passet inn hos meg. For hvor egoistisk tanke er ikke det? Selv synes jeg det er fryktelig egoistisk å vurdere om dette barnet passer inn i livet sitt. For tro meg... Velger du å beholde barnet, så vil det alltid løse seg på en eller annen måte.

For skal vi egentlig bryte inn å bestemme om ett liv skal få lov til å leve videre eller ikke?

Dette er nok ett sårt punkt. Det forstår jeg veldig godt. Spesielt om det ligger andre årsaker bak, som voldtekt og annet som gjør alt så mye mer komplisert. Det er mange som går å bærer på følelser rundt en abort de har tatt. Vil tro det er veldig få som tenker på en abort uten en vondt følelse som får sinne til å koke når de leser slikt som dette innlegget. Til deg vil jeg si at det gjør meg vondt at du valgte abort og at jeg håper du ikke plager deg selv med det som er gjort. For det kan du ikke gjøre noe med.

Selv sitter jeg her å tenker at hadde jeg vært gravid nå, så ville jeg måtte si opp nattevakten min. Jobben min som jeg er så glad i og ønsker å beholde i en god del år til. Videre utdanning kan jeg se langt etter og forholdet mitt ville fått en stor påkjenning ettersom vi er ganske så fersk. Jeg måtte ha flyttet ut fra huset mitt og inn til kjæresten (eller omvendt) og det er jeg ikke klar for enda. Ikke minst har jeg to barn med to forskjellige menn fra før av og ønsker ikke å ende opp med 3 barn med forskjellige fedre og så bo alene. Så nei... det passer meg så absolutt ikke å få ett barn nå. Men seriøst... Er det en grunn nok til å velge om ett liv skal få leve videre eller ikke, om jeg har vært "dum" nok til å skape det.

Jeg har aldri tatt abort og vil aldri komme til å gjøre det. Skaper jeg ett liv, er det ikke riktig å bare fjerne det fordi det ikke passer meg. Slik ser i alle fall jeg på det.

 

 

Med det sagt ser jeg ikke ned på noen som velger noe annet enn meg. Jeg vet at i land hvor abort er ulovlig er det mange som velger å prøve å kvitte seg med fosteret på andre måter. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg ønsker her i vårt land. Men igjen så er det å bli gravid i de landene mye verre enn å bli det her i Norge. Det å få barn her i Norge utgjør ikke at du blir utstøtt fra familien din eller at du blir straffet på noen som helst måte. Her har vi ett hjelpenett som fanger deg opp og gjør det mulig for deg å gi dette barnet ett godt liv. Selv om det kanskje ikke var det livet du så for deg i starten.

Synes dessverre at det er fryktelig mange der ute som tar alt for lett på abort. Er nok en del kvinner, men jeg tror nok flertallet er menn. For det er absolutt ikke BARE bare å ta abort. Vi som kvinner kan føle oss dradd i begge retninger og slite med avgjørelsen. Spesielt om mannen sitter på andre siden og presser på med abort. Og jeg vet at flertallet som ender opp med å ta abort angrer. Hvor mange som beholder tror du angrer?

Det å si at abort burde vært ulovlig er nok å ta litt vell hardt i. Men jeg skulle ønske at det var ett system en måtte igjennom. Nesten som en søknadsperiode hvor en får mer innblikk i hva hjelp en kan få og med mer støtte enn det er i dag. At vi ikke gjør abort så lett som det dessverre er blitt og at en sammen med fagfolk går igjennom denne prosessen sammen før en tar ett valg på vegne av dette lille uskyldige livet.

 

Hilsen en mamma som forguder barna sine og som aldri ville ha byttet de ut for noe som helst. Ingenting slår kjærligheten jeg får og gir hver dag. Jeg er rik...rik på kjærlighet.

 

(og, nei jeg er ikke gravid. Men en vet aldri, da det ikke er noen prevensjon som er 100% sikker.)


  • 12.10.2017 kl.19:07
    For å være litt på spissen, så har jo ikke du noe med om andre føder barn eller velger å ta abort. Hadde jeg selv blitt gravid hadde jeg tatt abort på dagen, og hadde det vært vanskelig å få komme gjennom for abort hadde jeg tatt livet av meg selv. Jeg har heldigvis vært så smart at jeg har fått p-stav og alltid bruker beskyttelse da jeg ikke ønsker meg barn i det hele tatt. Det er ikke min buisniess om andre ønsker seg barn osv. Det er enkelt opp til den som blir gravid.. :)
    12.10.2017 kl.20:06
    Sandra: Helt enig at jeg ikke har noe med om hva andre gjør med sin kropp og sitt liv. Men jeg har en mening og tanker om og rundt abort. Så bra at du har valgt p-stav og er fornøyd med det :)
    12.10.2017 kl.19:20
    Du skriver at du ikke dømmer de som har valgt abort, men samtidig sier du at det burde vært forbudt. Er ikke det en klar selvmotsigelse?

    Du skriver også at du vet at de fleste kvinner som har tatt abort angrer. Har du sett noen tall som dokumenterer det? Det er tross alt mye enklere å snakke om at man angrer på en abort enn å snakke om at man angrer på å ha fått et barn. En normalt oppegående mor som angrer på å ha fått et barn vil sannsynligvis holde godt munn om dette for å unngå at barnet får vite det.
    12.10.2017 kl.20:12
    R.P.S: Jeg føler ikke at jeg dømmer, selv om jeg har mine tanker og meninger rundt abort. Skrev og at det var litt vell voldsomt med at det burde vært forbudt. Men at jeg skulle ønske det ikke var så "lett" som det er nå. Vi hører om mange som angrer ved abort, men hører aldri om de som angrer på å ha beholdt. Kanskje er det noen der ute, slik du skriver. Men jeg selv tror det i så fall er veldig minimalt.
    12.10.2017 kl.19:38
    Jeg er helt enig med deg, jeg har selv tre svagerskap bak meg og to jenter i dag, MA i uke 16. jeg har ikke før vurdert abort men denne gangen da jeg ble gravid ble jeg drett mellom avgjørelsen hele tiden da mannen ville ta abort på grunn av situasjon som han er i, men jeg valgte å beholde barnet, det var ikke lett men det var veldig rett valg og jeg angrer ikke et sekund på valget jeg tok, men jeg vet jeg ville angret hver eneste dag om jeg tok abort! Abort skulle ikke engang vært et alternativ!
    12.10.2017 kl.20:15
    bohogirl: Så bra at du valgte å beholde barnet til tross for at andre prøvde å påvirke deg. Det er en tung avgjørelse å stå i og det er vanskelig å velge noe som den andre ikke ønsker. Håper virkelig at han stiller opp for dere selv om det ikke var ønsket hans å beholde.

    Karin

    12.10.2017 kl.20:07
    Så enig... jeg tok en abort en gang for en del år siden og nå kan jeg ikke få barn. Jeg angrer hver eneste dag på den aborten og jeg kjenner at livet mitt aldri vil bli det samme igjen. Skulle ønske jeg hadde ett apparat rundt meg den gangen som hjalp meg til å ikke velge abort.....
    12.10.2017 kl.20:21
    Karin: Uff... ja dette kan jeg forstå er veldig vondt å tenke på. Håpe du finner en annen mulighet til å få barn om det er dette du ønsker. Selv har jeg kanskje lyst å være fostermor når min yngste blir eldre.
    12.10.2017 kl.20:29
    STØTTER DEG ET HUNDRE PROSENT. ABORTPRAKSISEN VI HAR ER INHUMAN. DET ER IKKE "CELLEKLUMPER", INNVOLLSORM ELLER KREFTSVULSTER DE ABORTERER. DET ER ET LITE LIV, MED EGET HJERTE, NERVESTYSTEM, FINGER OG TÆR ALT PÅ DEN TIDEN DE FLESTE ABORTER FORETAS. JEG HADDE SELV EN SPONTANABORT SOM 14 ÅRING, OG VILLE SIKKERT TATT ABORT DEN GANGEN OM DET IKKE HADDE GÅTT SLIK I DEN TRO AT DET "BARE VAR EN CELLEKLUMP". JEG HADDE GODTATT PRAKSISEN SOM "DE POLITISK KORREKTE" FLEST, MEN BLE SJOKKA OG SKIFTET SYN DA JEG BEGYNTE Å SETTE MEG INN I FOSTERUTVIKLING. DESVERRE ER DET SLIK I VÅRT SAMFUNN AT DEN HARDCORE FEMINISTISKE VENSTRESIDEN DOMINERER SÅ TOTALT AT ENHVER SOM SÅ MYE SOM PÅ SELV DEN MYKESTE MILDESTE MÅTE PIRKER BORTI DET FAKTUM AT ABORT ER EN ALVORLIG SAK MED ETISKE BETENKELIGHETER BLIR STEMPLET SOM ET SINNSYKT INHUMANT MENNESKE, SELV OM KVINNENE KAN HA MANGE GODE GRUNNER OG MAN OGSÅ SER DEN SIDEN AV SAKEN, MEN FORTSATT AT DET ER VERDIEN AV TO LIV SOM VEIES OPP MOT HVERANDRE. OG I ET LAND HVOR JENTER FRA BARNEHAGEALDER VET HVORDAN BARN BLIR TIL, HVOR PREVENSJON ER LETT TILGJENGELIG FOR ALLE OG ANGREPILLEN ER TILGJENGELIG VED NÆRMESTE APOTEK OM MAN SKULLE "VÆRE UHELDIG" MÅ DET DA VÆRE LOV Å SPØRRE ETTER KVINNERS ANSVARLIGHET, NÅR DE FLESTE AV DE 15000 MENNESKELIVENE SOM "GÅR I SØPLA" HVERT ÅR ER I ALL HOVEDSAK ER ET RESULTAT AV FRIVILLIG SAMLEIE UTEN BRUK AV PREVENSJON ELLER ANGREPILLE, OG DET ER DE MEST RESSURSTERKE OG VELUTDANNEDE KVINNENE SOM TOPPER STATESTIKKEN. DET ER LIKSOM SÅ NATURSTRIDIG Å DREPE SITT EGET BARN. FOR DE KAN SNU OG VENDE PÅ DET SOM DE VIL OG TA FILOLOGISKE OG FILOSOFISKE KUNSTGREP FOR Å DEFINERE FOSTERET UT AV MENNESKEHETEN OG ALT DE KAN TREKKE FRAM AV PSYKOLOGISK FORSVAR OG SKYLAPPER OVENFOR DET FAKTUM AT DET ER SMÅ MENNESKER SOM AVLIVES PÅ ABORTKLINIKKENE, OG NOEN AV DEM ER ATTPÅTIL SÅ UTVIKLET AT DET DE ER LEVEDYKTIGE UTENFOR MORS KROPP OM DE FÅR LIVSHJELP SOM PREMATURHJELP ISTEDEN FOR DØDSHJELP. OM DE HADDE VÆRT ØNSKET HADDE DE BLITT DEFINERT SOM MENNESKER OG REDDET, MEN NORSK LOV DEFINERERER DE BARNA SOM ER UNØNSKET AV MOR UT AV MENNESKEHETEN- "FOR MORS SKYLD". OG DET SOM SKJER PÅ DEN ENESTE AVDELINGEN PÅ ET SYKEHUS DER DE TAR LIV, ØDELEGGER EN LITEN KROPP MENS DET PÅ RESTEN AV SYKEHUSET ER DET MOTSATTE ARBEIDET MAN GJØR, ER I PRAKSIS SÅ GROTESKT AT UANSETT HVOR MANGE DOKUMENTARER SOM LAGES FRA NORSKE SYKEHUS, SLIPPER INGEN KAMERA INN PÅ ABORTAVDELINGEN. DET SOM SKJER DER HADDE BLITT FOR STERKE BILDER. "NÅR EN PRAKSIS I ET SAMFUNN IKKE TÅLER DAGENS LYS, ER DET DA STUERENT AT VI LAR DET SKJE I ET SÅNT OMFANG? DET ER EN UHYRE LITEN PROSENT AV DISSE BARNA SOM ER ET RESULTAT AV EN VOLDTEKT. DA KAN MAN SKJØNNE DET OG FORSVARE DET, SELV OM DET BARNET LIKE FULLT OGSÅ ER ET USKYLDIG LIV. ORDET FOSTER (LATIN FETUS) BETYR EGENTLIG "EN LITEN EN". ALTSÅ ET LITE MENNESKE. FOR DET ER SOM REGEL IKKE KUN ET EMBRYO, MEN ET FOSTER MAN TYDELIG KAN SE ER MENNESKELIG, MED ØRSMÅ FINGRE OG TÆR, SOM ABORTERES. DET ER ET LITE, UNIKT INDIVID- ALT PÅ DET STADIET ET LITE, HELT UNIKT MENNESKE UNDER UTVIKLING, OG SELV OM DET ER AVHENGIG AV Å VÆRE INNE I MORS KROPP FOR Å LEVE DEN FØRSTE TIDEN, SLIK OGSÅ ET SPEDBARN ETTER EN VANLIG FØDSEL ER AVHENGIG AV "MOR OG NÆRING FRA MORS KROPP" FOR Å LEVE, UTEN AT DET DERMED KAN SIES Å BARE VÆRE EN DEL AV KVINNENS KROPP. DET ER EN LITEN PERSON DER INNE SOM ER AVHENGIG AV MORS KROPP, SOM HAR SIN EGEN LILLE KROPP, SITT EGET HJERTE OG NERVESYSTEM, OG VI KAN IKKE ENGANG MED SIKKERHET VITE NOE EKSAKT OM FOSTERETS EVNE TIL Å SANSE SMERTE OG HVORDAN BEVISSTHETSNIVÅ DET EGENTLIG HAR. EN ABORTSYKEPLEIER FIKK ET FORSIDEOPPSLAG I DAGBLADET FOR FÅ ÅR SIDEN, DER HUN FORTALTE OM PRAKSISEN MED Å LEGGE LEVEDYKTIGE "ABORTER" (PREMATURBARN) TIL SIDE PÅ ET KALDT ROM FOR Å DØ, UTEN NOEN SINNE Å HA FØLT EN MORS VARME OG KJÆRLIGHET. DA VAR DET DØRGENDE STILLHET SOM ETTERFULGTE OPPSLAGET, INGEN SA NOE. DET BLE TIET IHJEL. DET ER EN GRUSOM KYNISK INHUMAN VERDEN VI LEVER I OGSÅ HER I NORGE SER DET UT TIL. MEN "DET ER MAKTA SOM RÅR" SA KJERRINGA! NÅ FÅR DU FRED FOR HISSIGE KOMMENTARER EI STUND TENKER JEG. NÅ TAR DE MEG ISTEDEN! MEN ÆRE VÆRE DEG SOM TØR Å SKRIVE OM DISSE TINGENE. DA ER DET HÅP FOR DEN NORSKE KVINNES MODERLIGHET. GODT IKKE ALLE ER LIKE BEINHARDE!
    12.10.2017 kl.21:29
    Hvordan kan de mest beinharde abortfokjemperne, som også ser ut til å helst ville steine folk med synspunkter som i enhver form angriper eller reiser etiske betenkeligheter med dagens abortpraksis, i neste nå være de samme som snakker om menneskeverd, toleranse for anderledeshet og "et varmere samfunn"...
    12.10.2017 kl.21:57
    Det du er inne på er ganske korrekt. Det er gjeldende lov og praksis som er bærer av kollektiv skyld, mer enn den enkelte kvinne. Det er en hel nasjon som er blitt "hjernevasket" og dagens praksis holdes i et sterkt politisk jerngrep av den mest innbitte, beinharde feministjuntaen, og de går ikke bare over lik, de har makt til å fryse ut, devaluere og "demonisere" enhver som tar til orde mot dagens praksis. Jeg vet ikke om du i utgangspunktet var helt klar over hva du gjorde, hvor tabu selv en myk ytring som din her er og hvilket heksebol du nå har stukket hodet ditt inn i, men det er Modig! Jeg orker ikke lese alle kommentarene andre måtte poste, men regner med du får gjennomgå, slik absolutt alle med den minste innvending mot dagens praksis har fått siden praksisen ble innført. Det de som våger ta til orde mot det blir utsatt for er virkelig alt annet enn pent. Det har ødelagt mennesker som har vært for modige, så de fleste tør visst ikke engang tirre "kjerringa" i disse dager. For da blir det raskt lynsjestemning og det skal utrolig lite til. Men nå har de jo mine nokså barskere kommentarer en ditt opprinnelige innlegg her å rette hatet mot, så da kan jeg kanskje fungere som fender og ta av litt av trykket for deg gode, myke venn! Det skulle bare vært flere som deg.
    12.10.2017 kl.22:11
    Du skjønner det "lille venn" (som høres ut som en moden, voksen fornuftig kvinne spør du meg) at Ytringsfrihet og toleranse gjelder bare til en viss grad i vårt samfunn. Og blot tittelen på innlegget ditt her er det absolutt verste banneordet noen kan si i den politisk korrekte flertallsdemokratiske norske Kirka. Slikt kommer ingen ustraffet fra! Håper bare du kommer noen lunde uskadd fra det og håper iallfall ikke jeg gjør det verre for deg.
    12.10.2017 kl.22:24
    tantetips: Tusen takk for engasjementet og kommentarene. Ja, jeg går nok ut på usikker is her med dette innlegget. Dette fordi temaet i seg selv er så følelsesladet. Enten om en er på den ene eller andre siden -eller om en er ett sted midt i mellom. Slike følsomme temaer skaper reaksjoner og det er jeg forberedt på. Til nå synes jeg egentlig ikke at jeg har fått noe særlig negativ reaksjon. Jeg tåler en støyt og vil nok ikke ta noe skade om jeg skulle ha blitt halshugget av noen. Men takk for at du tenker på meg :)
    12.10.2017 kl.22:36
    Du skjønner det at Faktum er at Den Hardeste Erklærte Feministmakta som ser dagens abortlov som selveste "Gralen" i sitt manifest er en så sterk og tøff politisk maktkonstellasjon, som så til de grader alt har demonstrert at de ikke går av veien for å ødelegge liv, og da snakker vi ikke bare om små fostre, men om enhver voksen som måtte ta disse i forsvar. Mennesker har blitt ødelagt, gitt de verste merkelapper, stigmatisert som gale og støtt ut i det ytterste sosiale mørke, blitt skadet og fått sine liv ødelagt som har våget å tale denne makta imot. Og de de ikke Kan tale imot, møter de bare med en vegg av taushet, som det Dagbladoppslaget jeg refererte til i foregående kommentar. Og alle vet det, så det er så og si ingen som våger å ta i det selv om det er flere som tenker sitt og mange som har prøvd på en myk og mild måte. Det nytter ikke! Så om man likevel gjør det, slik jeg nå også gjør her, er det fordi man setter menneskeverd, etikk og humanitet foran egne interesser, ve og vel, selv om vi vet at Kampen er tapt og at det neppe er mulig å gjøre noe med dagens abortlov og praksis uansett. Den blir ikke mindre barbarisk av den grunn. Så når det kommer en stemme som din må jeg iallfall få lov til å gi deg honnør!
    12.10.2017 kl.22:37
    JEG SYNS DU ER TØFF!

    Charlotte

    12.10.2017 kl.23:03
    Så veldig enig med deg. Jeg kunne aldri tatt abort, herregud - tenk da, hindre sitt eget barn til å leve! Det er faktisk sykt. Jeg har en regel for meg selv; de jeg ligger med skal være attraktive nok til at jeg vil ha barnet deres om uhellet er ute... jeg sier det til de også, blir jeg gravid så blir du far!
    12.10.2017 kl.23:05
    Nå er du en kvinne på en personlig bloggside, men hadde du som politiker- eller lege ytret noe tilsvarende hadde du vært "i stor fare". Nå har faktisk jeg, tro det eller ei for det meste følt meg mest hjemme i det sosialistiske politiske landskap der den mest hardcore beksvarte feministjuntaen også har sitt hjemmehabiat, så jeg er "partipolitisk uavhengig". Hvor mye du fikk med deg av f.eks reservasjonsrettkrigen mot fastlegene og det ene med det andre, hvor Børre Knudsen var en av de første som ble brent på bålet da han på 70-tallet ble kastet ut av Den Norske Kirke, ikke fordi han ikke forkynte og trodde i samsvar med sin kirkes religion, men fordi han gikk mot Staten i abortspørsmålet. Den gangen var jo Kirken under Statsstyre. Metodene hans var imidlertid yttters primitive om hans sak var god og kristen nok så det rekker, så jeg går ikke god for Måten han drev sin kamp på, den vant han lite ved og det var ikke bare for ham selv men også hans familie det fikk enorme personlige omkostninger. Legene som av samvittighetshensyn og fordi de som legger ikke vil være med i og understøtte abortpraksisens dødsindustri men som leger kun redde liv, helbrede sykdommer og lindre smerte opplevde å bli stemplet som religiøse tullinger og idioter, å bli ekskludert og satt på sidelinjen, og jeg vet det finnes gode, ikke-religiøse leger som på humanistisk menneskelig grunnlag egentlig deler mange av deres synspunkter og finner praksisen inhuman og barbarisk som simpelthen ikke orker tanken på å "bli en av de", bli stemplet ut på sidelinjen med dem, og derfor bare føyer seg og tier. Da Hareide for noen få år siden våget å komme med et forslag om å tilby samtaler til refleksjon og eventuell hjelp til å finne alternativer for kvinner som vurderer abort, mobiliserte juntaen raskt og illsint til demonstrasjoner hvor en av parolene var "Hareide skal holde seg unna livmora mi", da var han pluttselig utpekt som mørkemann han også, selv om det bare var et velment forsøk på å åpne for en litt mykere tilnærming. 15000 aborter årlig er mye, og jeg tror ikke Alle kvinner tar like lett på det. Endel av dem er kvinner som deg! Men Hareide skal være glad han ikke er prisgitt livmora til beinharde venstrefemininster, for de hadde nok glatt tatt ham med strikkepinnene om dagen "ordning" forsvant om de fikk nyss om at det var en slik en de bar på. Så jeg svartmaler ikke, jeg vet hva jeg snakker om.
    12.10.2017 kl.23:22
    De er virkelig ikke lette å gjøre til lags og vil ha Alt skreddersydd for egne egoistiske interesser og behov disse hardcore feminstene og gjør ikke anna enn å Stå på Krava. De vil gjerne ha myke menn som tar oppvasken for dem og bærer ut søpla og behandler kvinnene som husets herre. Men om mennene er "så mye og bløthjerta at de begynner å sippe" over noen bittesmå fingre og tær som kommer ut av kvinnen i biter under et helt vanlig abortinngrep mener de at sånt kan da ikke mannfolk nok til å være leger. Så om en slik en skulle være gift med en feminist gjør han klokest i å bare holde kjeft og gjøre som damene sier. Og hva med fedre som gråter uten å ha noe å si over barnet sitt som ikke fikk leve? De var to om å lage det, og halvparten av genene kom fra ham, men han hadde ingenting å si for avgjørelsen. Tipper det er menn der ute som synes det er sårt!

    Rebecca

    12.10.2017 kl.23:35
    Abort er et fantastisk moderne alternativ, da dette praktiseres på en human og sikker måte. Man kan si hva man vil, men man kan jo tenke seg hvordan Norge, og verden for den saks skyld, ville sett ut uten. Er det bedre at jenter heller stikker objekter inn i seg, for å ta livet av seg selv og fosteret? Vil heller si at det er mye værre.

    Kan bare se for meg alle jeg vet om som har tatt abort, med barn. Noen er rett og slett ikke kapable eller skapt for å fostre opp barn.

    Jeg er helt IMOT å bruke abort som et prevansjonsmiddel, for det finnes mange av dem. Jeg har heller aldri tatt abort, og jeg går gravid med mitt første barn i en alder av 24. Jeg GLEDER meg og elsker livet som er i vente. Men hvis jeg uheldigvis ville blitt gravid i en alder av 16 år, hadde jeg 100% valgt abort. Det visste jeg til og med da, men jeg er en av de som ønsker å unngå det for alt det er verdt. Om man så måtte bruke kondomer i lag :-)
    13.10.2017 kl.00:52
    er helt enig med deg. og alle som sier de bør bestemme over egen kropp burde komt lenger i 2017 og vite at det er ikke snakk om egen kropp...det er snakk om en annens kropp. et lite barn som er like verdifullt som alle andre barn.og vi bestemmer ikke om det lille barnet skal leve eller dø. har selv misstet 3 i spontanabort og siste var jeg over kommet over 12 uker,og det lille ønskede barnet lå på badegulvet. fullstendig velskapt med armer-fingrer,bein,rygg,øyner og ører...alt...det var bare så lite ,skulle bare vokse...og da går det opp for en hva er det kvinner fjerner her i landet...tror desverre det er mye kunnskapsløshet..de tror det er en celleklump,men det er et lite menneske... stå på videre for dine synspunkter-vi trenger slike.!!!

    Bruuuuu

    13.10.2017 kl.01:23
    Jeg er veldig for selvbestemt abort!

    Men ville ikke tatt abort selv,- med mindre det var noe helt ekstremt gæli. Foster uten hjerne f.eks.

    Jeg ser bare ingen grunn til å bestemme hva andre skal gjøre.
    13.10.2017 kl.01:35
    Jeg står med en fot på hver side.

    Jeg er imot at mennesker tar abort som prevensjon, da kan en adoptere bort i værste tilfelle..

    Selv Har jeg tatt abort.. Jupp.. Var 16, og barnefaren var en i nær familie + jeg måtte søke da jeg hadde gått over grensa.

    Værste jeg har vært med på, men valget om abort er jeg alilavell sjeleglad for at jeg hadde.. Kroppen min gikk gjennom så mye om den. Illd skulle gå gjennom det også.. Samme med meg.

    Abort reddet meg Fra mye, tok mye, krevde mye og utgjorde mye. Jeg valgte riktig.

    Hadde jeg derimot hatt frivillig ohu vært med hadde saken vært nldy helt annet. Synt jeg.


    Skriv en ny kommentar

    metteask

    Elsker livet og alle de små tingene det har å by på. # Har 2 barn på 18 og 6 år. # Jobber som nattevakt # Eier ett hus som jeg holder på å pusse opp # Holder på å lage meg en hage på mine 1,2 mål # Har vært alenemamma den meste av tiden # Elsker å reise # Elsker interiør, hageblomster, oppussing og mat # Er glad i male, håndarbeid, photo og mm...

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde
    hits