hits

juli 2018

Fremtid med en tyrkisk muslimsk mann?

 

Da meg og Amalie var i Tyrkia bodde vi på ett hotell som har All inclusive måltider, som betyr at all maten på hotellet er inkludert i prisen. Dermed spiste vi jo på samme sted hver dag. Vi la fort merke til at det var de samme på hvert skift. Alle like koselige med sine smil og sin varme utstråling.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Etter ett par dager la jeg merke til at det var en mann som ga meg ekstra mye smil og oppmerksomhet. Han jobbet der og hadde verdens største og herligste smil. Som blondine i Tyrkia er en ofte vant til litt ekstra oppmerksomhet og jeg synes det alltid er like koselig, så lenge det holdes på normal avstand. Men noen har bare ett eller annet ved seg, som gjør at en legger litt mer merke til det og setter litt mer pris på det! Og det tok ikke langt tid før jeg tok meg i å se etter han hver gang vi spiste middag. Traff jeg ikke på han, ble jeg litt skuffet og håpet jeg ville treffe på han neste dag.

 

 

Meg og Mali kalte han "smiletryne" når vi snakket om han og ble begge i godt humør av smilene han sendte. Han gjorde dagene mine enda bedre og jeg kjente meg varm inni meg når han så på meg og smilte sitt herlige smil. Men jeg tenkte ikke noe mer over det, enn at det var kun det.. -en uskyldig liten flørt. For jeg er absolutt ingen jente du finner ved baren, på fester eller andre steder og lar meg bli snakket i senk. Er nemlig opprinnelig ganske vanskelig å komme inn under huden på og nøyer meg med å svare høflig og så avvise pent etterpå, før jeg går videre.

 

 

Den siste dagen vi snakket sammen, fortalte jeg at vi skulle reise hjem til Norge neste dag. Kunne ikke snakke så lenge siden han var på jobb. Det ble alltid bare ett par setninger hver dag, siden han måtte gjøre jobben sin. Men etter en liten stund kom han bort igjen til oss og spurte om han kunne få ta kontakt med meg på facebook. Jeg så automatisk bort på Amalie, som for å se hva hun tenkte. Da jeg fikk ett bekreftende nikk fra datteren min, valgte jeg å legge han til.

 

 

Alt samme kveld fikk jeg melding og har siden da skrevet med han hver eneste dag. Eller det er vel rettere å si at vi har snakket sammen hver eneste natt, fra kveld til morgen. Selv er jeg på nattevakt, mens han jobber kveld. Så det er vel den beste tiden for oss å snakke, tenker jeg.

 

 

I starten tenkte jeg at det bare var kjekt å ha en å skrive med mens jeg kjedet meg på nattevakt. Men etterhvert kom han mer og mer under huden på meg. Han var så åpen og ærlig om det han tenker, føler og ønsker at jeg ble litt satt ut. Han sier ikke det han tror jeg vil høre, han sier bare det som er sant. Ikke noe mer eller mindre! Det er noe jeg virkelig liker i en mann. I tillegg er han høflig, ordentlig og absolutt ikke påtrengende eller slibrig.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Siden han er muslimsk Tyrker som jobber med turisme, hadde jeg nok forventet at han skulle være på en helt annen måte. Men jeg kan ikke si noe annet enn at jeg tok feil. For han har svart svært godt på alle mine mange kryssforhør om både syspunkter, religion, fremtidsplaner og på hvorfor han tok kontakt med meg. Og når jeg sier han svarte svært godt, så mener jeg ikke at han alltid har svart det jeg ønsket å høre. Men at han har svart på en slik måte at jeg forstår hvor han kommer fra, hvordan han tenker og hva han ønsker.

 

 

Mannen er 10 år yngre enn meg, ønsker å flytte ut av landet, gifte seg i ett annet land og leve der med henne. Når jeg skriver det slik, tenker dere nok at han bare leter etter ett inngangskort til Norge!? At han ser på meg som en redning og tenker at med meg vil han få ett bedre liv med mer penger. Vell det tenkte jeg FØR han sa det til meg og før vi snakket om forskjeller og likheter i landene våre. Men nå etter alle samtalene våre, ser jeg bare en god mann som ønsker seg ett bedre liv. Ett bedre liv utenfor regjeringen i hjemlandet, ett bedre liv med en han elsker, ett bedre liv med flere muligheter og en ny start. Jeg forstår hvor han står og hva han ønsker.

 

 

Nå er vi kommet der at samtalen er blitt mer flørtende og søkende. Tror det var meg som tok skrittet inn i den retningen og han som svarte med å si seg enig at vi var nysgjerrige på hverandre. Men det å date en tyrkisk mann som bor og jobber på ett hotell, er ikke så lett. Jeg har barn å ta meg av og kan ikke reise ned der for å bli kjent. Nei, det er ikke ett alternativ for meg. Så alternativet er at han kommer til Norge på ferie! Men en får bare ferie-visum i ett viss antall dager. Så da må vi treffes når han er på ferie her og når jeg kan reise på ferie til Tyrkia. Altså ikke like lett som å date noen i sitt eget land.

 

 

Tenker og at om vi skulle forelske oss, ville jeg jo ønske at han kunne flytte hit til Norge. Slik at vi kunne fått en mulighet til å leve sammen. Men det er bortimot umulig for en tyrker å gjøre, om han ikke gifter seg inn i landet først. Så jeg velger absolutt ikke den lette vei, om jeg velger å date han.

 

 

Han ønsker å gifte seg før han får barn, på bakgrunn av religion og oppvekst. Noe som både er skummelt og befriende på samme tid. Skummelt da jeg er litt redd for den muslimske levemåte og hvordan jeg som kvinne med barn fra tidligere forhold vil komme til å leve. Men befriende da jeg føler ekteskap gir meg en trygghet og ro, som andre norske menn ikke har klart å gi meg. Han vet hva han vil, hvem han vil ha og hva han liker. Det er ikke noe jeg føler Nordmenn er så stabil på!

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Akkurat nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre. Om jeg skal date en som bor i Norge eller om jeg bare skal kaste meg ut i noe så ukjent, som å date en muslimsk mann som bor i tyrkia. Barna mine vil jo ALLTID komme først, men jeg vet ikke hva og hvordan det vil bli for de, om jeg gifter meg med en muslimsk mann.

 

 

Han har svart på alle mine spørsmål (kryssforhør) om dette og har svart bra. Så om det bli slik han forteller, vil jeg og barna mine få det godt med han i fremtiden. Har valgt å stole på at det han sier, er sannheten.. For jeg tror virkelig at det er slik han ser og føler det nå. Men noen ganger kan en ta feil og etterhvert innse at det ikke alltid blir slik en trodde det ville være. Altså kan det hende at det han tror og mener nå, kan forandre seg og han innser at han tok feil. At ting han har lovet meg og ting han har sett for seg, ikke blir slik likevel. Kanskje det ble vanskeligere enn han trodde eller at han føler annerledes når han får barn.

 

 

Ja jeg vet... jeg tenker mye og jeg tenker veldig langt fram. Men sånn er jeg bare og i noen tilfeller kan det være veldig bra! Uansett så tar jeg alt med små skritt og kjenner på det imens jeg går. 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

 


 

Date en tyrkisk mann fra sydenturen min

 

Siden jeg alt er inne på dating problematikken min, tenkte jeg å ta med ett innlegg om hvordan jeg tenker om Tyrkiske menn og norske kvinner. Dette fordi jeg i morgen skal fortelle om en jeg har kommet i kontakt med når jeg var i Tyrkia!

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Jeg er ikke ukjent på hvordan tyrkiske menn tenker rundt skandinaviske jenter. Om hvordan mange norske jenter oppfører seg og hvordan tyrkiske gutter er oppfostret til å tenke rundt jenter som viser for mye hud og som er såpass løssluppen. Det er rett og slett en stor gryte av kaos som forenes til en blanding av mye alkohol, flørting og uforpliktende sex. I noen tilfeller kan det dessverre føre til missforståelser og i verste fall voldtekt.

 

 

Men jenter, vi kan ikke annet enn å skylde på oss selv. For vi har selv skapt denne suppen av ett rykte. Det har i mange år nemlig vært unge frie jenter som drar på rølpeferie hvor de drikker mye, går utfordrende kledd, flørter og roter rundt med fastboende gutter. Det er nettopp de som har klart å lage dette inntrykket av oss. Inntrykket at vi bare er ute etter sex, er lette på tråden, billige og ikke minst at vi er rike og naive! Men jeg skal absolutt ikke ta alle norske jenter under samme kam, da jeg selv og mange andre aldri har vært en av de.

 

 

Selv forstår jeg altså hvorfor tyrkiske gutter tenker som de tenker og gjør som de gjør. Da tenker jeg ikke på voldtekt, men på forventningene og missforståelsene. Tenk selv.. De bor i ett land hvor det å vise mye hud er svært støtende ifølge tyrkisk skikk og bruk. Likevel sprader altså nordiske turistene rundt i byen, butikkene og til og med på resturanter svært lettkledd.

 

 

Har mange ganger sett turister komme inn i all inclusive resturanter i bare bikini for å finne seg mat. Da tenker jeg at de er fryktelig korttenkt og egentlig ganske respektløse. For vi er så sable flinke å klage på at utlendinger ikke følger våre lover og regler, men så driter vi hundre null i det selv, bare fordi vi er på ferie og det er varmt.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

For eksempel satt meg og Amalie inne å spiste middag den ene dagen, da jeg la merke til en veldig flott kvinne med langt lyst hår komme inn for å finne seg mat. Hun var kledd i en veldig liten bikini og viste stort sett hele kroppen der hun gikk rundt. Blikket mitt falt over på de tyrkiske mennene som jobbet der og jeg la merke til hvor sjokkert de ble. Selvfølgelig klarte de ikke å holde blikket for seg selv og jeg følte jeg så både avsmak og lyst i øynene deres.

 

 

Tok ikke lang tid før resturant sjefen kom og bad henne gå å ta på seg noen klær. Noe hun så ut til å bli litt irritert over. Så jeg ble sittende å tenke på hvordan vi fremstiller oss selv i andre land. Forundrer meg egentlig litt på hvor mye plass vi krever og hvor mye vi forventer at andre land skal bøye seg etter oss, når vi selv er så strenge i Norge.

 

 

Selv ville jeg aldri solt meg toppløs i muslimske land eller gått i bikini andre steder enn ved bassenget. Jeg viser nok mye hud i forhold til mange muslimske kvinner, men tror jeg holder meg innenfor hva som kreves av turister. Sitter ikke her å sier at jeg er bedre enn andre altså, bare det at jeg skulle ønske vi alle var flinkere til å vise mer hensyn til den tyrkiske kulturen når vi er der på ferie.

 

 

Husk at dette er menn som er vokst opp med at kvinner skjuler kroppen for å ikke friste menn. Så begynner disse mennene å jobbe med turister og ser lettkledde jenter/damer hver uke. Jenter som elsker oppmerksomheten og kanskje drømmer om en het tyrkisk flørt. Som kommer ned 1-2 uker og så drar de hjem igjen. Dermed står de tyrkiske mennene klare til å underholde og flørte med disse jentene. Mange ganger er det en del av jobben, mens andre ganger er det ferieflørt. De hopper altså ofte fra den ene damen til den andre og har etterhvert en ganske lang liste over hvor mange de har hatt sex med. Noe som gir tyrkiske menn rykte på seg til å være playere!

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Men om du snur på det og ser det fra mennene sin side. Hva ser du da? Jeg ser menn som er menn, med samme lyster og drømmer som alle andre menn. De blir fristet like mye som ett barn i en stor snopebutikk. Barn som tidligere ikke har fått så mye snop, står nå midt oppi det. Er det rart at de lever slik de lever? Kvinnene er jo bare der 1-2 uker før de reiser hjem igjen og mennene står da igjen alene. Så å satse på noe seriøst med en nordisk kvinne, er nok noe de fort merker bare fører til kjærlighetssorg. Så de velger å leve livet enkelt og ta dag for dag, eller uke for uke er vel bedre sagt.   

 

 

 Processed with MOLDIV

 

NB: Bildene er tatt rett før jeg kjørte på nattevakt, så jeg er sabla pent kledd i min slitte joggebukse og en topp jeg har arvet fra min mor, hehe. Men sånn ser jeg da altså ut når jeg er på nattevakt. For jeg har ingen å pynte meg for, siden alle sover. Liker mye bedre å ha det komfortabelt enn å se bra ut når jeg valser rundt i ett mørkt lokale 10 timer om natten.

 


 

Startvansker...

 

Det å komme i gang med å date var vanskeligere enn jeg trodde. Var jo veldig klar over at jeg ville komme til å ha noen startvansker, men visste ikke at jeg ville ha problemer med å i det hele tatt starte! For det å lage en datingside og det å skrive meldinger med ett par stykker er jo ikke noe stress. Men det å treffe noen sitter tydeligvis lengre inne.

 

 

 

 

Usikker på hvor langt inne det sitter og om jeg i det hele tatt er klar for å ta det skrittet! Det ligger så mye forventninger i det å date og jeg kjenner at jeg er redd for å enten ikke strekke til, eller oppleve å selv bli skuffet. Har på en måte vært igjennom det så mange gangen i løpet av livet mitt, at jeg opprinnelig kjenner meg HELT ferdig med det. Er så ufattelig lite lysten på å gå igjennom hele den opplevelsen igjen. Det å få følelser, føle seg usikker, være redd for hva som kan skje og egentlig bare det å være sårbar.

 

 

Kanskje jeg skulle ha avventet til Amalie sine barn er født og til de er blitt litt større? Kanskje jeg skulle ha brukt all energien min og oppmerksomheten min her hjemme ett par år til? På en måte føles det mest riktig ut, her og nå! Men samtidig så savner jeg jo så sårt den nærkontakten og det å ha noe, bare for meg selv. Det å kunne krype inn i armene på en mann, det å gå ut på kino eller ut å spise sammen med en jeg er glad i, en som er litt "bare min" og som jeg kan bare være "Mette" sammen med.

 

 

Har på en måte blitt vant til å være alene og jeg har sluttet å tenkte så mye på mangelen jeg har på fysisk kontakt. Det at jeg ikke har kysset en mann på veldig lenge og det at jeg ikke har fått lagt tett inntil en trygg kropp og følt på nærheten, er virkelig ett stort savn. Men jeg kjenner det bare innimellom nå og merker at det ikke lengre verker like mye i kroppen. Det er vel sånn vi er bygd opp tenker jeg! At en tilpasser seg.

 

 

Kanskje det er en av grunnene til at jeg er så redd for å ta det neste skrittet og faktisk date. For om jeg åpner opp igjen den delen, vil savnet øke på og lengselen komme tilbake. Noe som er ufattelig skummelt, ettersom jeg bor her i dette landet hvor det er så mange som flagrer rundt og rundt, uten å vite hvor de vil lande. Hvor vi er så opptatt av ekte kjærlighet og den rette, at vi faktisk ikke klarer å slå oss til ro.

 

 

Vell, jeg ønsker å lande. Men jeg vil lande trygt og godt på en plass jeg kan slå meg til ro. Hvor det er, vet jeg ennå ikke og jeg er redd for å lete videre. Har hatt for mange feil-landinger og kjenner meg sliten og lei.

 


 

Tenårings risikosvangerskap

 

Processed with MOLDIV

 

Tiden har gått veldig fort etter at vi fant ut at Amalie var gravid. Ikke bare var hun ung gravid, men hun venter i tillegg tvillinger. To gutter som alt viser oss hvor forskjellige de er. De er toeggede og er altså veldig forskjellig i størrelsen. Han som ligger nederst er større enn gjennomsnittet og har fått navnet Mathias, mens han som ligger øverst er litt under gjennomsnitter og har fått navnet Thomas. Men de er begge friske og følger sin egen vektkurve.

 

 

Nå har Amalie blitt 6 måneder på vei og magen er veldig vanskelig å skjule. Men hun er så vakker gravid, at hun burde ikke finne på å prøve å skjule det. Så jeg er veldig glad for at hun endelig begynner å føle seg komfortabel nok til å ta på seg klær som fremhever det, mer enn det skjuler. Husker jo selv hvordan det var å være ung og gravid. Fikk så mange stygge blikk da jeg gikk ute blant folk og spesielt av de eldre menneskene som jeg traff på veien. Men jeg klarte å drite i det og fokusere på det som er viktig, noe jeg ser min datter og fint klarer.

 

 

Vi er i full gang med å "bygge rede" her hjemme og Amalie har kjøpt inn ett helt lass med babyklær fra størrelse 50-68. Så nå mangler hun bare å kjøpe inn ett par plagg i prematur størrelser som vi skal ha liggende. For siden det er tvillinger, så må vi nesten bare forberede oss på at de kan komme før tiden og dermed bli prematurbarn. Det er nettopp på grunn av at de kan komme før tiden, vi føler litt press på oss med å gjøre alt klart så fort som mulig. For det er mye bedre at alt er klart, enn at vi må styre med det etter at de er født.

 

 

Siden det er ett risikosvangerskap får hun god oppfølging og hun må inn å ta ultralyd to ganger i måneden. Her får vi se hvordan guttene vokser og om alt ellers er bra. I tillegg har de blitt veldig aktive og vi kan både se og kjenne når de beveger seg. Noe som jeg synes er bare helt sykt fantastisk å få være med på. For selv om vi blitt vant til situasjonen og selv om jeg har slått meg til ro med tanken på å bli ung bestemor, så er det enda ganske så surrealistisk. Men jeg elsker hver eneste lille bit av livet mitt og gleder meg helt sykt til alt vi har i vente.

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Det er nok ikke så mange av "oss" der ute og noen vil sikkert synes vi er en litt spesiell familie. Men det spiller ingen rolle så lenge vi har det bra og er lykkelig med situasjonen. Familien min består altså av meg som mamma/ung bestemor, min tenårings datter som jeg er ung mor for og som selv venter tvillinger og min sønn på 7 år. Vi bor alle her i huset mitt og det skal vi gjøre i mange år fremover. Selvfølgelig kan det hende at Amalie flytter med guttene sine allerede til neste år. Det får tiden bare vise! Men hun skal få bo her så lenge hun ønsker og vil alltid være velkommen hjem igjen, om hun skulle ha flyttet ut.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Men nå må jeg slutte av dette innlegget. Vi var nemlig på Ikea i går og kjøpte inn både senger og annet vi trenger til guttene. Så tenker jeg må hjelpe frøken datter med å sette det opp nå.

 

 


 

 

Vet ikke hvor grensen min går..

 

 

Processed with MOLDIV

 

Det var ufattelig deilig å komme hjem fra Tyrkia og komme tilbake til hvordan jeg er vant til å leve. Tilbake til både huset og jobben, og hvor hverdagen går ut på å være mamma, husmor og pusse opp både innvendig og utvendig av hjemmet vårt.

 

 

Så det tok ikke mange timene før jeg stod med baken i været og fortsatte med å lage bed og hage til oss. Vi begynte nemlig først i fjor sommer med å lage hagen og jeg er alt blitt skikkelig hage-fanatiker. Elsker å forandre hagen og gleder meg til å se det ferdige resultatet. I fjor fikk jeg kun planert hele tomten, gravd ut ett fjell som jeg spylte rent og sådd gress. Så i år har jeg begynt å lage bed og tenkte å plante hekk rundt hele tomten. Men ting tar tid og ikke minst så koster det en del med både planter og jord. Så usikker på om jeg blir ferdig i år.

 

 

Bedet rundt fjellet er favoritten min. Men siden jeg har en god del igjen å gjøre der, har jeg valgt å ikke legge ved bilder av det enda. Men jeg har nå fått laget ferdig ett lite bed rundt røret som kom opp midt på plenen. Det er ett rør som er koblet til kloakken og må ikke tettet igjen eller fjernes. Det skal altså være mulig å få tilgang til det, ved behov. Så da tenkte jeg at jeg kunne plante lavendel rundt og sette en potte over med en sommerblomst oppi. For meg er det finest med klar grense mellom bed og gressplen, så jeg har valgt å legge steiner rundt alle bedene. I tillegg synes jeg det er best å grave det ned, slik at det blir lettere å få det fint med å klippe gresset.

 

 

Processed with MOLDIV

(Skal ta opp igjen steinene og legge ned sand, for å få det finere. I tillegg skal jeg avslutte med å ta sand over , slik at det legger seg imellom hver stein. Må bare kjøpe inn sanden først.)

 

 

Siden jeg lenge har hatt lyst å få plantet ned hekk ved tomtegrensen, slo jeg til nå som jeg hadde litt penger til overs. Kjøpte 10 planter for 700 kr og satt igang med arbeidet. Fant stangen som merket tomtegrensen og begynte å grave. Brukte vel litt over 2 dager på å grave ut, fjerne steiner og sette buskene i jorden. Det var mye mer jobb enn jeg hadde sett for meg, siden bakken var full av både små og store steiner.

 

 

Følte meg super fornøyd og litt stolt da naboen, min bestefar kom ned for å se. Det første han sa var at det var nå litt rart at jeg ikke hadde laget hekken på grensen mellom hans og min tomt. Så siden jeg trodde jeg hadde laget den akkurat på grensen, ble jeg bare stående å se spørrende på han en stund, før jeg klarte å si at det var jo det jeg trodde jeg hadde gjort. Men han mente at jeg eide en meter til, videre forby hekken. Så nå må vi gå igjennom papirene for å finne ut hvor grensen min egentlig går og så må jeg kanskje gjøre alt arbeidet på nytt...arrg...

 

 

Jaja.. jeg kommer ikke til å orke å gjøre det, med det første. Tenker det vil gå fint å flytte på hekken etter ett par uker og. Så jeg avventer med det og fokuserer heller på rommet til Amalie og alt av babyutstyr som må kjøpes inn. Hun er straks 6 måneder på vei og vi har ikke kjøpt inn noe annet enn litt klær. Så siden de kan komme før tiden, må vi nesten kjøpe inn både barnesenger, bilstoler osv til tvillingene innen kort tid.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 


 

Fikk ikke komme inn i landet -manglet visum

 

Hei dere, da er vi kommet hjem igjen.

 

 

 

Vi har hatt en helt fantastisk ferie i Tyrkia og kjenner på hele kroppen at vi har fått fylt opp energinivået vårt, begge to. Noe vi virkelig trenger med tanke på alt vi har i vente fremover. Tenk at Amalie snart begynner på sin 6 måned i tvilling graviditeten! Synes enda det er helt uvirkelig å se henne gå rundt med den flotte magen sin. Hun er rett og slett ufattelig nydelig og jeg blir så glad hver gang jeg ser henne. For det er noe helt spesielt å se sin egen datter -en menneske jeg har skapt, gå rundt med to fantastiske liv inni seg. To gutter som hun har skapt og som i tillegg er en liten del av meg og. Mine to første barnebarn! Det er bare helt fantastisk og jeg tror ikke jeg enda helt har forstått det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har kun hatt fokus på å slappe av på denne ferien. Så vi har ikke gjort noe spennende og heller ikke opplevd så mye. Men litt har vi da opplevd og det var egentlig nok for oss denne gang, haha. Nå hørtes jeg veldig kjedelig ut, men vi ønsket ikke oss så mye "greier" i år siden Amalie er gravid. Men, det er aldri noe som er helt kjedelig med meg og min familie. Av og til lurer jeg rett og slett på om vi er magnet for "i mangel på bedre ord" -greier! 

 

I dag kan jeg fortelle om hendelsen på flyplassen og så kan jeg heller fortelle om de andre tingene en annen dag.

 

 

Først og fremst -jeg er en vims og stressehode uten like på flyplasser. Jeg er ikke redd for å fly, men flyplasser stresser meg noe sykt. Har virkelig prøvd å jobbe det vekk de siste årene, da det ikke akkurat er så kjekt å starte, eller slutte ferien med en stresset Mette. For hos meg, gjør stress meg om til hulken. Bare uten at jeg blir grønn og sterk. Altså får jeg kort lunte.

 

 

Flyplassen i Bergen gikk som en drøm. Fikk masse skryt av frøken datter og følte meg totalt avslappet. Det samme følte jeg da vi kom til Tyrkia og gikk igjennom alle kontrollene. Men da vi skulle igjennom den siste kontrollen før vi kunne hente bagasjen, fikk vi vite at vi ikke hadde visum. Dumme meg hadde ikke tenkt tanken på visum en gang! Har jo vært i Tyrkia før, men da tror jeg banken minnet meg på det når jeg tok ut kontanter. Denne gangen hadde jeg bare kortet med meg og visum hadde ikke hilst på tankene mine en eneste gang. Vi ble sendt bort til en annen luke for å kjøpe visa, men der fikk vi vite at de ikke tok kort. Altså kunne vi kun betale med kontanter, noe som vi ikke hadde. Så jeg spurte fint om hvor minibanken var og fikk beskjed om at den var utenfor passkontrollen og at vi ikke kunne gå der. Da kjente jeg at stresset begynte å komme tilbake.

 

 

Ett par minutter etter vi fikk beskjeden kom det bort tre familier til som og hadde glemt å skaffe visum. Den ene familien hadde kontanter og fikk ordnet det på stedet. Mens de to andre var i samme situasjon som oss. Det var ett godt voksen par og en liten familie med to voksne og to barn. Mannen i det godt voksen paret ble veldig merkbar stresset og både snakket høyt og bannet, mens han flakset rundt seg selv. Så den familien som hadde kjøpt seg visum, valgte å låne de penger. Dermed var det kun oss og den andre familien som stod igjen. Vi fikk beskjed om å stå å vente på en som skulle eskortere oss ut til minibanken og inn igjen. Så vi stod der og ventet...og ventet..og ventet. Usikker på hvor lenge vi ventet, men det gikk over en time. Gjentatte ganger purret vi og fortalte at vi måtte nå bussene utenfor flyplassen. Men vi ble bare stående der å vente.

 

 

I tillegg prøvde vi hele tiden å få tilgang til internettet for å åpne regionsperren på visa-kortet til Amalie. Det var helt umulig å få tilgang til 3G og det var ingen nett på flyplassen vi kunne koble oss på. Men heldigvis klarte hun å kjøpe internett etter en stund, slik at hun kunne gå inn i nettbanken og åpne kortet for bruk i andre land enn Norge.

 

 

Til slutt kom det endelig en mann som skulle følge en av hver familie ut for å ta ut penger. Jeg hadde ikke penger (det skal jeg komme tilbake til i ett annet innlegg), så det var Amalie som måtte betale. Dermed ble hun og mannen i den andre familien med ut for å ta ut pengene til visum. Når de gikk, bestemte meg og damen i den andre familien oss for å ringe reisebyrået for å spørre om hjelp til å få varslet bussene. Etter å ha stått å ventet i noe som igjen virket som en evighet, kom de tilbake med penger. Så da var det rett inn i køen igjen for å kjøpe visum. Mannen som hadde eskortert Amalie og den andre mannen ut, krevde å få hjelpe oss forby køen i passkontrollen. Han var full i humor og kom med spøker hele tiden. Så han var bare helt herlig og hjalp nok godt på stressnivået.

 

 

Vi føk ned til bagasjebåndene og fant koffertene raskt, ettersom det var de siste som lå der. Så løp vi alle ut for å finne bussene våre. Heldigvis hadde reisebyrået klart å varsle bussen vår, så meg og Mali fikk kommet oss inn på bussen og sank ned i setet. Den andre familien så vi ikke, da de skulle med en annen buss. Men vil tro de fikk holdt igjen bussen de også. Det var da jeg endelig satt der i setet og bussen begynte å kjøre, det gikk opp for meg hvor lite stresset jeg hadde vært. Ville jo trodd at en slik hendelse ville gjort meg kjempe stresset og kjeftete. Men utrolig nok var jeg nesten litt avslappet under det hele.

 

 

 

 

 

Det var i alle fall ufattelig deilig å sitte der på bussen og kjenne at NÅ var vi så ufattelig klar for en avslappende ferie med masse mat, bading, sol og kvalitetstid. 

 


 

Vi er i Tyrkia

 

Det har vært stille fra meg en stund nå. Men det er kun fordi meg og Amalie er i Tyrkia og internettet på hotellet er helt ræva. Det kommer og går, men er stort sett så dårlig at det ikke er brukernes til noe annet enn snap. Så omdu vil, kan du følge meg der. Du finner meg som Mette.ask på Snapchat.

 

Det går iallefall kjempe bra med oss og tvillingmagen til Amalie. Vi spiser, soler oss og bader hver dag.

 

 

kommer til å blogge igjen med det samme vi er hjemme i Norge.

 


 

Når dating blir for vanskelig..

 

Blitt veldig usikker på om jeg er klar for å date, egentlig. Jeg savner en kjæreste i livet mitt og jeg savner nærheten det gir meg. Savner vel egentlig hver eneste lille bit med det, utenom usikkerheten og stresset det gir. For mine tidligere erfaringer gjør at jeg nok er vanskeligere enn de fleste andre.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Jeg er nemlig blitt veldig skeptisk, forsiktig og en del krevende helt fra første kontakt. Redselen min for å gå inn i noe som bare fører rot med seg, gjør at jeg ødelegger det før det i det hele tatt får en mulighet til å starte. Jeg er selv bevisst problemet, men klarer tydeligvis ikke å jobbe det vekk. Sliter rett og slett med å stole på menn og klarer dermed ikke senke skuldrene.

 

 

Skulle ønske jeg kunne stoppet topplokket fra å overtenke, frem til jeg hadde kommet meg over det punktet og faktisk blitt kjent. For jeg er jo en helt annet person enn jeg klarer å fremstille meg som. Men er blitt usikker på om jeg klarer å senke skuldrene og slappe av. Så derfor lurer jeg rett og slett på om det lureste er å bare droppe tanken på å date..

 

 

Har aldri vært glad i å date og etter mine siste forhold har det ikke akkurat blitt bedre. Føler meg som ett lite redd barn som bare trenger to trygge armer å støtte meg til. En som viser trygghet og forståelse for at jeg ikke står like stødig som andre. Jeg vakler i kjærligheten og ingen har klart å gi meg fotfeste enda.

 

 

Jeg forlanger ikke at den andre personen skal vite hva han vil fra første stund av. Heller ikke at han skal gå inn i noe som helst før han er sikker. For det gjør jo ikke jeg selv engang. En må jo tross alt bli kjent og bruke tid sammen, før en kan se om det er noe å satse på eller ikke. Selv ønsker jeg å bruke MYE tid, før jeg går inn i noe som helst. Har ingen ønske å gå inn i noe som ikke varer!

 

 

Det er ikke det at jeg ikke får tilbud, for det får jeg. Men det er ikke mange som gir meg "den rette følelsen" når jeg ser på ett bilde eller en profil. Jeg er nok kresen og samtidig har jeg ting som jeg synes er viktig, når jeg ser etter en potensiell date. Så utifra 155 meldinger, har jeg kun svart en person. Hva som fikk meg til å svare på akkurat den meldingen, vet jeg ikke. Men jeg fikk bare en følelse som føltes riktig ut der og da. Men det ble ikke noe mer enn ett par meldinger, før jeg sløyet det som en rå fisk, med min egen redsel. hehe.. jeg er en brutal morder når det kommer til det, har jeg funnet ut.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Så nå er jeg altså veldig usikker på om jeg bare skal gi opp hele tanken på å date igjennom nettdatingsider. Noe som jo er veldig trist, for jeg er VELDIG klar for å treffe en mann å dele tiden min med. En jeg kan krype inntil og en jeg kan oppleve nye ting sammen med..

 

 


 

Tenåring og gravid med tvillinger

 

God morgen og GRATULERER MED DAGEN, kjære preggyen min

 

 

 

I dag er første dagen på ditt aller siste år som tenåring. Du er nemlig alt blitt 19 år og er slående vakker der du vagger avgårde med den nydelige magen din. Tenk at du og kommer til å bli en ung mor, slik som meg. Men du blir ikke bare mamma for ett barn, men for TO stykker på samme tid. Du har faktisk alt tatt igjen din "gamle" mor, som "bare" har fått deg og Brage.

 

 

Er det noe jeg VET, så er det at du kommer til å bli en fantastisk mamma og at barna dine vil få ett fantastisk liv sammen med deg. Du har siden du var pitte liten alltid vist stor omsorg og kjærlighet. Barn har du alltid vært glad i og du bestemte deg tidlig for å jobbe med barn. Nå jobber du som lærling i en barnehage og jeg kjenner meg så ufattelig stolt når jeg ser og hører hvor flink du er. At du får mer ansvar enn andre lærlinger, overrasker meg ikke, vennen. For du er fantastisk flink i jobben din.

 

 

Så ufattelig glad for at du har valgt å bo hjemme med meg og Brage selv om du er blitt voksen. Livet hadde ikke vært det samme, om jeg ikke kunne sett deg hver dag. Du er en sann solstråle og en omsorgperson som gir så mye av deg selv. Bare det at du kan kjøpe med deg hjem ting du vet jeg elsker, helt uten grunn. Jeg har fått både favoritt maten min og favoritt snacket mitt levert i fanget av en smilende datter, mer enn jeg kan huske. Ikke minst så gjør du det samme for lillebroren din, som ikke aner hvor fantastisk heldig han er som har deg som storesøster. Du er nok mer en morsfigur nummer to for han, enn du er en søster.

 

 

Gleder meg så sykt til å bli kjent med dine to sønner, du bærer i magen. Tenk at jeg mest sannsynlig skal få æren med å være der når de kommer til verden. At jeg skal få lov å støtte deg og være der med deg når du opplever det mest fantastiske du vil komme til oppleve. Det vil komme til å bli en helt spesiell opplevelse og jeg er evig takknemlig for at vi har ett så tett og nært forhold.

 

 

Du gjør forresten en fantastisk jobb med å ta vare på guttene allerede og jeg er så stolt over valgene du har tatt og ansvaret du viser. Gleder meg til å bli bestemor i november og gleder meg til å se deg som mamma.

 

 

 

 

 

Meg og deg frøken strøken <3 elsker deg til himmelen og tilbake

Processed with MOLDIV

 

Min lille, gode, vakre og fantastiske datter. I dag er du blitt 19 år og jeg er så glad for å ha fått lov å være mamma din i alle disse årene. Elsker deg som datter og som det mennesket du er. Du er en STJERNE på en mørk himmel.

 

 

 


 

Vi måtte komme oss ut...

 

Det ble litt mange hjemme-dager på oss etter vi kom hjem fra Bulgaria og spesielt Brage følte for å komme seg ut litt. Få oppleve noe mer enn egen stue og gjøre noe annet en liten stund.

 

Processed with MOLDIV

Processed with MOLDIV

 

Så vi pakket bilen og dro avsted for å finne ett flott sted å overnatte. De bakerste setene i bilen tok vi ut og vi la inn en madrass, sammen med dynene våre. Noe vi har gjort flere ganger tidligere og som faktisk er en ganske behagelig og ikke minst billig måte å feriere på. Brage elsker å sove i bilen, Amalie synes ikke noe særlig om det og jeg liker bare hele opplevelsen med å reise!

 

Siden Amalie er gravid med tvillinger og har en del vondt i ryggen, valgte jeg å legge inn en ekstra madrass til henne. Så håper hun vil sove godt i natt og ikke slite med ryggsmerter. Det blir nok mykt, men veldig trangt. Er uansett bare en natt, så hun overlever nok. I morgen skal vi spise noe godt til frokost, før vi skal kjøre hjem for å feire bursdagen hennes. Tenk at lille jenta mi går inn i siste året som tenåring.

Processed with MOLDIV

Vi har funnet oss en nydelig plass her oppe på fjellet i Samnanger. Er jo så nydelig her med utsikt mot fjelltoppene og fjellvannet som ligger så fredelig. Blir alltid proppet full av deilige følelser når jeg ser vakker natur. Er bare noe helt spesielt å komme seg ut å se hva verden har å by på. Så håpe jeg kan komme meg mer ut i fremtiden. Sove i telt, laaaangt vekke fra bilveier og mennesker. Spesielt er jeg glad i å komme opp i høyden og bare nyte! Det er noe magisk med naturen, når en kommer over tregrensen og omgivelsene åpner seg mer opp.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

 

 

Middagen har vi spist på en koselig kro ikke så langt herfra og vi har kost oss nede på stranden her.

Livet er deilig dere..    

Søker den "perfekte" stefar og kjæreste

 

Klokken har passert langt over midtnatt og jeg sitter lys våken i enden av sofaen med dataen på fanget og med musikk på ørene. Her sitter jeg å ser igjennom litt youtube klipp, vekselvis med å bare tenke. 

 

 

Jeg har nemlig tatt valget på å prøve å date igjen.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Etter bruddet for 9 måneder siden har jeg hele tiden vært bestemt på at jeg ikke skulle ha noe med menn å gjøre på VELDIG lenge. Samtidig som jeg ønsket å få ett barn til, alene. Så jeg gikk jo fullt og helt inn for å bli gravid med venne sæd-donor. Jeg var så fokusert og bestemt på valget mitt, at jeg ikke trodde noe skulle få meg på andre tanker. Men så ble jo Amalie gravid og jeg ble litt usikker på om valget mitt var det rette for meg selv og barna mine. Jeg skulle jo tross alt bli mormor. Men selv om jeg begynte å vakle litt i valget mitt, følte jeg ikke det var rett at jeg måtte gi avkall på min egen drøm, fordi datteren min var blitt gravid.

 

 

Det var min drøm, min fremtid og sammen med barna jeg alt har og barnet jeg ville få, ville vi bli en stor og lykkelig familie. Det er vel ofte slik en drøm er, er det ikke? Kun positive tanker og ja..drømmende. For etterhvert som tiden gikk, begynte jeg å kreve mer av barnefaren, mer av meg selv og mer av hva som var best for barnet. Dermed begynte jeg sakte å innse at drømmen min ikke hadde forandret seg til at jeg skulle få ett barn alene og leve alene sammen med barna mine. Nei, drømmen min var enda at jeg skulle treffe en mann som passet meg og min familie. En mann som ville gå med meg igjennom de neste trinnene i livet mitt. For jeg ønsker ikke å leve alene, men jeg valgte det utav frykt!

 

 

Om det var flaks eller om det lå en mening bak det, det vet jeg ikke. Men skal innrømme at både meg og Amalie var lettet over at jeg ikke var blitt gravid, da vi fant ut at hun ventet to barn og ikke bare ett. For det å bli gravid som 18 åringen og få vite at en skal bli alenemor til tvilling gutter, er skremmende. Så jeg ønsker å stille 100% opp for henne og barnebarna mine. Det kunne jeg jo ikke gjort, om jeg selv var gravid og vi kom til å få tre babyer i hus og være alenemamma begge to. Så jeg takker, hvem enn det er jeg må takke, for at jeg ikke ble gravid med venne sæd-donor.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Samtidig som jeg la babyplanene mine på hyllen for å fokusere på datteren min og hennes babyer i magen, kjente jeg på tomhetsfølelsen. Kanskje den kom tilbake fordi jeg hadde fylt opp savnet av en mann, med planen om å få ett barn alene. Så nå som jeg hadde  lagt vekk planene mine, så kom altså tomheten tilbake til meg.

 

 

Skulle ønske at jeg var sterkere og kunne fortsette videre uten tanken på å date eller på å tillate meg selv å føle noe igjen for en mann. Ikke fordi jeg ikke ønsker meg kjæreste, men fordi jeg er redd det ender opp slik det alltid gjør med meg. Jeg er altså redd for å føle noe, som bare taes vekk ifra meg igjen. Redd for at jeg ikke er sterk nok til å bære en ny kjærlighetssorg.

 

 

Men det ene har tatt det andre og litt etter litt har jeg åpent meg opp igjen for å date. For å gjøre ett nytt forsøk på å treffe en mann som vil gjøre meg og barna mine godt. En som møter meg på midten og som gir like mye som han mottar. Som gir meg følelsen av å være trygg og som gir meg enda flere grunner til å smile hver eneste dag. Samtidig skal jeg gjøre alt jeg kan for å pakke vekk alle begrensingene mine og alle tidligere opplevelser, som påvirker meg til å holde igjen. Jeg skal ikke la frykten for at noe skal gå gale, være årsaken til at det går gale!

 

 

En datingside på nett er laget og jeg har tatt det første skrittet..

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 


 

Bruker min datters penger til mat

Jeg var dum nok til å låne vekk noen tusen kroner til en jeg trodde var en god venn og har gått på en skikkelig smell. For jeg fikk ikke pengene mine tilbake til avtalt tid og har nå gått 2 uker uten noen penger til mat.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Jeg er en av de som betaler alle regninger og lån på samme dag som jeg får lønning og ikke underveis. Så når lønningen min (eller feriepenger, som det var i dette tilfellet) kommer, sitter jeg meg ned å går igjennom alle regningene. Sorterer og betaler alt av regninger og huslån. Har jeg ekstra penger en måned betaler jeg litt ekstra ned på en nedbetalingsplan jeg har på kjølehjørnet mitt. Er jo ikke dumt å bli fortere ferdig enn planlagt med slike nedbetalings kontoer!

 

Så det var det jeg gjorde denne gangen også. Betalte alle regningene, betalte ned på huslånet, betalte to sydenturer med All inclusive og la vekk penger nok til mat og lommepenger på turen. Alt nøye planlagt, slik det er hver måned. Men jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle være dum nok til å låne vekk alle pengene jeg hadde til mat og så ende opp med å ikke få de tilbake til avtalt tid.

 

Planene var jo å få de tilbake da meg og Brage var i Bulgaria, slik at han kunne kjøpe seg litt snop, flytemadrass og annet en ønsker å kjøpe utenom. Penger er bare penger... Men når du virkelig trenger det, så betyr det så mye mer. Derfor påvirket det ferien vår og ødelagte en del av den. Når vi kom hjem hadde jeg jo ikke penger til mat. Så jeg har måtte leve på Amalie i denne perioden. Noe som er stressende ettersom hun er gravid og må begynne å kjøpe inn ting til tvillingene.

 

Jeg er livredd for at jeg aldri får pengene mine tilbake og angrer som en hund på at jeg stilte opp som en venn, til en som ikke har behandlet meg som en venn tilbake. Vennskapet er iallefall over!

 

Heldigvis ikke lenge til meg og Amalie drar til Tyrkia og får all mat og drikke der. For det er ufattelig slitsomt å leve på datteren min, når jeg opprinnelig hadde penger til mat selv. Men jeg har ihvertfall lært at en ikke låner penger vekk uten å være 100% sikker på at en får pengene tilbake til avtalt tid.

 

I går inviterte mine besteforeldre oss med ut på middag og jeg fikk en liten avbrekk fra å stresse med å ikke ha penger. Det var som vanlig kjempe kos og vi spiste og lo om hverandre, alle sammen. Elsker besteforeldrene mine så ufattelig mye og er så takknemlig for kontakten jeg har hatt med de siden jeg var liten. Ikke minst det at Amalie har hatt den samme gode kontakten siden hun var liten.

 

En ting er sikkert og det er at uansett hva andre sier og gjør, så har jeg familien min og det er ALT som betyr noe.

 

Processed with MOLDIV

Over her er hele gjengen avbildet <3. Datteren min Amalie, min morfar, min bestemor, meg og sønnen min Brage.

 

Processed with MOLDIV

Meg og min bestemor  (kommende tipp-oldemor for Amalie sine tvillinger) <3

 

 

Processed with MOLDIV

Amalie med tvillingmagen sin og min bestefar (Amalie sin olderfar og kommende tipp-oldefar for tvillingene) <3

 

 

 

Processed with MOLDIV

Meg og Brage

 

 

 

Processed with MOLDIV

Prøvde meg på "dagen rett" denne gangen. Var kjempe godt. Resten av gjengen kjørte safe og bestilte det de pleier å gjøre.

 

 

 

Processed with MOLDIV

Dessert er selvfølgelig is :)

 

 

 

Processed with MOLDIV

Min vakre gravide Amalie <3

 

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

Processed with MOLDIV

Glemte å ta bilde av selve kroen. Men det er en fantastisk kro rett utenfor Bergen, som er inspirert av USA, Elvis og 50/60 tallet. Her får du både god mat og herlig stemning. Her er nettsiden TRYKK HER FOR ER-AN VEIKRO  Ingen reklame, bare tips.

 

 

Processed with MOLDIV

Amalie er kommet halvveis i svangerskapet og har egentlig ganske liten mage for å bære på tvillinger. Nydelig er hun iallefall <3

 

 

 

Processed with MOLDIV