hits

oktober 2017

Halshugd av min datter...

 

 

 

 

Heisan,

Håper dere alle har hatt en fantastisk tirsdag der ute i mørket, uansett om dere har feiret halloween eller ikke. Her hos oss, har vi i alle fall kost oss masse. Lillegutt er hos faren sin for å feire Halloween, så meg og Amalie har hatt en mor og datter kveld her hjemme. Vi har brukt kvelden på å sminke oss, spise god mat, som ble levert på døren og en drøss med utkledde barn som kom på "knask eller knep".

 

Vi pyntet yttergangen med den pynten vi hadde og det vi kunne finne for å gjøre det skummelt. En trenger ikke alltid å kjøpe så mye pynt for å få ett halloween pyntet hus. Har du en maske og en parykk kan du kle ut både møbler og annet med laken for å lage skumle skikkelser. Vi fikk mest skryt av gresskaret Amalie har skjært ut, ett skrikende spøkelses vi har over døren og mitt eget hjemmelagde monster. Skal vise bilder av det og yttergangen i neste innlegg. For nå ville jeg egentlig bare vise filmen vi filmet av oss selv når Amalie sminket meg i dag.

 

Enjoy..

 

 

 

Se gjerne steg for steg forklaring i bilder  MED Å TRYKKE HER

 

Klem fra Meg og Amalie

Halloween helg

Tjoooohooo... Da er selveste Halloween kvelden kommet og det er nok mange barn som tripper etter å kle seg opp til skumle monstre og andre nifse skikkelser. Her i huset begynte vi feiringen alt på fredag, for å fordele det over litt flere dager og siden lillegutt skal være hos pappaen sin i dag.

 

 

Amalie var på halloween fest på lørdag, så da smelte hun til med sin første halloween sminke etter å bare ha øvd en gang. Kvapp en del da jento mi kom ned trappen både blodig og halshugget. Er kjempe imponert over hvor bra resultatet ble. Hun er sykt flink på sminke og jeg er så stolt over henne. Så jeg sa at hun skulle få lov til å sminke meg på halloween, med helt frie tøyler. Hun kan gjøre akkurat hva hun vil og jeg må gå sånn hele dagen.

 

 

 

Er ufattelig spent på resultatet og på hva hun har planlagt. Vi har tenkt å ta en del bilder og kanskje til og med filme. Så det vil komme ett innlegg her enten i kveld/natt eller i morgen om hvordan det gikk. Det blir nok høy musikk, litt alkohol i glasset, mye latter og humor på oss. Gleder meg..


 

 

Her har hun prøvd Halloween sminke for første gang, bare for å øve seg til festen hun skulle på.

 

 

Og under ser du hvordan hun sminket seg når hun skulle dra på festen. Synes det er SYKT kult og er kjempe imponert. Lillegutt gjemte seg faktisk under bordet og var helt sikker på at Amalie hadde kjært over halsen sin. Vi måtte faktisk ta han med opp på rommet og vise hvordan hun hadde sminket seg for at han skulle slappe av. Det så ufattelig ekte ut og jeg måtte helt bort for å studere, og det så like ekte ut på nært hold.

 

 

Ønsker dere alle en fantastisk halloween feiring.

Enkel sjokoladekake som smaker himmelsk..

Dette er min favoritt innen sjokoladekaker. Bunnen er mørk og saftig samtidig som fyllet er rikt og smakfullt. Liker du sjokoladekake, vil du elsker denne -uansett alder.

 

 

DETTE TRENGER DU:

 

Bunn:

300 gram smør

3 1/2 dl vann

6 ss kakaopulver

3 stykk egg

1 beger med rømme

2 ts natron

7 dl sukker

7 dl hvetemel

1 ts salt

 

 

Fyllet:

200 gram smør

10 dl melis

6 ss kakopulver

6 ss kaffe

Evt opphakket sjokolade

 

 


SLIK GJØR DU:

 

Smelt smøret til bunnen. Så heller du smøret i en bolle sammen med ALT det andre. Bland sammen med en visp til alt er godt blandet. Hell røren over i en form (evt størrelse 25x35) og stek 30-40 min i 180 min. Den skal enda være myk og litt bløt inni når den er ferdig. La den avkjøle seg mens du lager fyllet. For å lage fyllet tar du alt i en bolle og blander sammen. For det ekstra lille pleier jeg å hakke opp sjokolade og blande sammen med fyllet før jeg smører det over kaken. I dag brukte jeg mørk kokesjokolade som er utrolig godt i fyllet.

 

 

Kaken smaker like godt etter både 1-3 dager i kjøleskapet. Men det er ferskvare, så du kan fint fryse den ned og ta opp når en får gjester eller ønsker seg noe ekstra godt på kvelden.

 

 

Dette er min FORBANNELSE..

En ting er sikkert, og det er at ingenting automatisk blir lettere når du blir eldre. Det er ikke sånn at en blir automatisk kjedelig og går inn i ett kjedelig voksenliv. Dessverre kan vel kanskje jeg si... For jeg er så absolutt ikke redd for å bli voksen og leve det typsike A4 livet med mann, barn, hus og jobb. Der en står opp og legger seg uten å huske hva en egentlig har gjort mellom en stod opp til en la seg, for alt gikk på automatpilot.

 

 

Ja, jeg har vært innom det og likte det ekstremt godt. For det vanlige "kjedelige" livet, er det livet jeg lengter etter og etter alderen å dømme burde jeg vært plassert der for lengst. Jeg er da for søren meg ikke en ungjente lengre, og burde vært både konemor og gamlemor, haha. Men for meg har det ikke blitt sånn og mest sannsynlig er det lenge til jeg kommer der. Ikke fordi jeg ønsker det sånn, men fordi jeg ikke kommer meg videre. Føler jeg kan sammenligne det med å få båt i gave når en bor i ørken. For jeg føler at jeg har det som trengs etter mye prøving og feiling. Men at jeg nå er kommet der at ting bare er for vanskelig.

 

Det er nok en typsik jenteting å drømme om dagen en skal gifte seg. Selv har jeg faktisk aldri gjort det som ung. Men nå som jeg opprinnelig burde ha opplevd det -i alle fall ha opplevd å bli fridd til og være forlovet. Så begynner jeg å drømme om å få oppleve det. I alle fall før jeg er så gammel at rynkene beveger seg i takt med kjolen på bryllupsdagen. Men i mitt liv er denne delen langt ifra A4 og kjedelig...

 

 

Det å elske og det å gi av meg selv, synes jeg at jeg er flink på. Har veldig fokus på å gi og ikke ta. For det gir meg så mye mer glede og tilfredstillelse med å ta vare på en mann. Men jeg håper jo veldig på å få noe tilbake. Føle at jeg og blir tatt vare på og at han og gir av seg selv. Skal innrømme at jeg er dårlig på å godta hverdager hvor det blir glemt å gi disse små kjærtegne som sier at "jeg er fremdeles glad i deg" og "jeg ser deg...". For det krever så lite. Det tar deg 5 sek med ett lite kyss i forbifarten eller du kan ta litt mer tid å gi en lang og god bamseklem. Fy søren som jeg ELSKER bamseklemmer. For jeg trenger å føle meg beskyttet og tatt vare på. Som en liten jente som blir beskyttet fra alt vondt.

 

Herregud så jeg ønsker å leve det kjedelige A4 livet med alt som følger med. Der hvor ukene fyker avgårde uten at du helt får det med deg. Der hvor jeg alltid har noen å komme hjem til, eller at noen kommer hjem til meg. Der "jeg" blir til "vi" og der hvor jeg kan føle meg trygg og ikke minst føle meg hjemme. Vil komme der hvor jeg føler meg trygg på han og ikke bare venter på at ting skal gå skeis. Jeg er kanskje krevende på den måten at jeg krever en del bekreftelser for å føle meg trygg. For når utryggheten min kommer smygende så kan den ødelegge mye. For da begynner hodet mitt å spinne på alt mulig av tanker og ideer. Og har jeg først blitt utrygg på hva han føler og tenker, så trekker jeg meg automatisk litt unna. Da begynner jeg å bygge mer på muren min og forberede meg på å bli såret.

 

 

Begynner å lure på om dette er min forbannelse. At jeg helt fra jeg var tenåring har hatt behov for denne tryggheten, men at jeg ikke vil få det. Kanskje er det en kunst jeg ikke klarer å mestre? en mesterverk jeg ikke klarer å lage!. At jeg ikke opprinnelig har lært av mine feil, eller tatt lærdom i erfaringene mine. Kanskje jeg svømmer inn i det samme garnet gang på gang!.

 

Jeg må lære meg dette før det er for seint. Jeg må ta andre valg enn før, jeg må tenke nytt og jeg må kanskje til og med ta sjanser. Jeg er villig til å ofre mye, men ikke barna mine, familien min eller hjemme mitt. Så vis meg gjerne veien...

Lasagne (Kjempe god og lett å lage)

Denne lasagnen er både veldig enkel og veldig god. Perfekt for den kresne og til barn som ikke liker "klumper".

 

 

DETTE TRENGER DU:

2 løk

evt 2-4 fedd hvitløk

6-10 gulerøtter

4 bokser med grovhakkede tomater

2 pakker med kjøttdeig

4 stykk mørk kjøttbuljong

Worcester saus

1 boks med tomatpure

Vann

steke smør

mel

melk

Lasagneplater

Parmesan ost

Hvitost

muskatnøtt

Basilikum

Paprika pulver

 

 


 

 

DETTE GJØR DU:

 

Du trenger to løk som du skreller og kutter opp i biter. Trenger ikke å være så nøye på kuttingen her. Steik den gyllen (ikke mørk) i en panne med smør eller olje. Skal du ha hvitløk skreller du 2-4 fedd og kutter den opp, før du hiver den i pannen etter at løken er blitt gyllen. Dette på grunn av hvitløk ikke skal stekes så lenge. Deretter tar du å kaster oppi 6-10 gulerøtter som du har skrelt og raspet. Jeg hadde 8 stykk oppi denne gangen. Stek ett par minutter til..

Processed with MOLDIV

 

Tilsett 4 bokser med grovhakkede tomater. Nå får du en slags "sørpe" gryte med klumper i. Slik som barn blir sittende å plukke ut av! Så her anbefaler jeg å kjøre alt med en stavmikser slik at det blir en fin mos uten klumper. Putt så oppi 4 kjøttbuljong terninger av den lille varianten og lar det koke til de er oppløst.

Processed with MOLDIV

 

 

Mens gryten koker kan du steke 2 kjøttdeiger. Stek det til alt kjøttet er brunt uten å bli brent. Deretter tilsetter du ett glass med tomatpure og to ganger  vann fra samme glass. Det steikte kjøttet kan nå helles oppi gryten for å koke litt sammen med resten.

Processed with MOLDIV

 

Smak til med krydderet Basilikum, paprika, salt og pepper. Selv synes jeg det og gjør seg med ett par dæsj med Worcester saus (ca 2 ss).

Processed with MOLDIV

 

 

Nå kan du lage hvit saus til lasagnen. Da begynner du med å smelte smør. Usikker på hvor mye av hver jeg har brukt her. Men sleng på noe smør i pannen som du smelter (ca 100 g kanskje). Når smøret er smeltet tar du ned varmen og tilsetter mel mens du rører det sammen. Tilsett mel frem til du får konsistensen jeg har på bildet her. Så tilsetter du litt og litt melk oppi mens du røre mellom hver gang. Ta litt og litt for å unngå klumper.

Processed with MOLDIV

 

 

Til slutt vil du få en saus som passer til mange retter. Sausen vil tykne med varmebehandling. Så bland ut melk under varmen frem til du er fornøyd med tykkelsen. Til lasagne liker jeg den ganske så tykk. Her kan du smaksette med muskatnøtt og evt salt og pepper. Nå kan du begynne å legge i formen. Jeg pleier å begynne med kjøttsaus, så hvit saus før jeg tar lasagneplater.

Processed with MOLDIV

 

 

I min form fikk jeg tre lag med pastaplater. Avslutter med hvit saus på toppen og drysser vanlig hvitost over, før jeg drysser parmesan ost oppå til slutt. Denne gir en fantastisk smak. Du kan steke den og ta ost på etter en stund for å unngå at osten blir for mye steikt om du ønsker det. Jeg steikte den på 200 grader i midten av ovnen frem til den er blitt gylden.

Processed with MOLDIV

Serveres med salat og brød. Deretter NYT

Når strømmen går...

Aaaahh...så sykt deilig det var å logge meg innpå her, for å skrive litt til dere. Hadde egentlig tenkt å blogge etter middagsbesøket mitt i går. Men det gikk ikke helt som planlagt.

 

 

 

Inviterte mine foreldre, besteforeldre og søsken på en tre retters middag. Hadde så mye gresskarkjøtt liggende i kjøleskapet etter at barna hadde skjært ut hvert sitt gresskar, at jeg tenkte å prøve å få brukt opp alt i maten jeg skulle servere. Så den opprinnelige planen var å servere gresskar-suppe, gresskar-pai og gresskar-kake. Men siden noen i familien min er veldig kresne, måtte jeg sikre meg med i alle fall èn "normal" middag. Dermed bestemte jeg meg for lasagne og sjokoladekake i tillegg til det andre. Men endte opp med å ikke få tid til å lage paien. Så den skal jeg heller lage i morgen på selve Halloween.

 

Processed with MOLDIV

 

 

Ble faktisk veldig overrasket over hvor god gresskarsuppen ble. Det er en oppskrift jeg selv har satt sammen og du finner den HER. Bare husk å smak den til underveis og fordel mengde gresskar og fløte etter din egen gane. Jeg serverte den med bacon og focaccia til. Ble veldig godt, selv om det er litt uvant for oss nordmenn. Lasagne er jo alltid en vinner og jeg har to forskjellige måter å lage den på. En som er safe og en som er "litt ekstra". I går lagde jeg den som jeg synes er safe. For den er både veldig enkel og veldig god. Sjokoladekaken er og ett trygt valg. Det er den enkleste oppskriften jeg har på kake, og den er SYKT god. Gresskar-kaken var noe jeg ville prøve meg på. Har tidligere laget steikt ostekake, som du finner HER. Men det er ikke så mange som liker steikte ostekaker. Derfor tenkte jeg å lage en helt vanlig ostekake, med gresskar. Siden jeg ikke fant noen oppskrift på det, valgte jeg å lage min egen versjon. Lagde altså en helt vanlig ostekake hvor jeg tilsatte gresskar oppi selve ostedelen. Ble en spennende og god kake, selv om den ikke var den beste jeg har smakt. Kommer til å legge ut oppskrifter på all maten i løpet av kvelden.

 

 

 

 

Var kjempe kos å ha familien min på middag igjen. Er ekstremt glad i å ordne til middagsbesøk og burde nok ha gjort det oftere. Er fryktelig uorganisert og "siste liten menneske", så ender ofte opp med å stresse før gjestene kommer. Men de siste gangene er jeg faktisk blitt mye flinkere på å begynne tidligere og planlegge bedre. Så denne gangen kunne jeg faktisk sette meg ned å slappe av en liten time før gjestene kom. Er det nå jeg skal innrømme at det kun var fordi jeg hadde glemt å skru klokken tilbake?

 

En liten time etter gjestene var gått hjem, gikk strømmen og var vekke i 3 timer, før den kom tilbake. Så der satt meg og Amalie i svarte natten uten noe å finne på. Utrolig hvor avhengig vi egentlig er av strøm. Nesten litt skummelt. For vi hadde ikke en eneste ide om hva vi kunne finne på, for å få tiden til å gå. Til slutt fant Amalie ut at hun skulle sove på sofaen og jeg skulle sitte vakt, haha. Bortkjemte jento mi.. For det ble jo sånn da! Så hun sov mens jeg satt klar til å lade telefonene og stille vekkeklokke når strømmen kom tilbake. For uten strøm hadde vi ikke noen vekkerklokke engang. Når strømmen endelig kom tilbake var jeg så trøtt at jeg bare gikk å la meg. Var helt i koma etter å ha satt tre timer i mørket med stearinlys og med å stirre inn i veggen, siden telefonene våre var utladet. Derfor ble det ingen blogging på meg.

 

 

 

 

 

 

 

Sutrete drittunge

 

 

 

 

Akkurat satt meg ned i sofaen for å sende en unnskyld-melding til Amalie. For av og til blir jeg en stor og teit heks, som oppfører meg på lik linje som en sutrete drittunge blandet med en gammel kjerring. Helt forferdig, men sant, dessverre. Og det var akkurat sånn jeg nettopp oppførte meg ovenfor frøken datter.

 

For å si det sånn, så er jeg ikke god å være i nærheten når jeg blir sånn. Men heldigvis kjenner hun meg så godt at hun ikke tar meg så alvorlig. Hun er faktisk den som håndterer meg best i slike situasjoner. For tror hun bare overser det og svarer tilbake uten å bli sint, irritert eller å ta seg nær av noe.

 

Hun vet at det er stress som tar meg og at jeg sjeldent kommer i slike situasjoner og at det er ganske raskt over. Heldigvis får jeg vel si.. For jeg kan ikke fordra det selv, hehe. 

 

 

 

Skulle kjøre Amalie på fest og hun husket sånn cirka hvor det var. Men da vi var i nærheten så husket hun det ikke helt allikevel. Hun visste vi var i nærheten, men husket ikke helt hvilken av småveiene vi skulle ta. Er vell ett år siden hun var der på fest sist. Mener det var Halloween i fjor. Vi prøvde å finne frem, men tullet oss inn på smale, bratte og kull svarte veier. Det var vell da hekse-Mette, eller hekse-mamma om det høres bedre ut!?, dukket opp.

 

Tror vi var litt av ett syn der vi styrte på med å prøve å snu bilen på en smal vei utenfor ett hus. Jeg hev Amalie ut av bilen og ba henne vinke meg frem og tilbake. Så der stod hun full i blod og prøvde å vinke meg så nær stupet og fjellveggen som mulig. Mens jeg satt der med vinduene åpne og bannet og kjeftet høyt på alle og en hver. Alt var teit der og da, i min verden. Men det var Mali som fikk alt siden det ikke var noen andre der å kjefte på, haha. Stakker jento mi som fikk den ene skyllebøtta etter den andre. Men hun tok det med ett smil og synes nok det var døds humor med ho mor som satt der å veivet med armene samtidig som hun prøvde å snu bilen på en alt for smal vei.

 

Ikke har jeg noen liten bil heller. Så når vi etter en liten evighet stod på tvers av veien med 7 seteren vår, hadde jeg bare noen centimeter å gå på hver side. Så det ble mye frem og tilbake for å si det mildt, før vi kunne kjøre derfra. Etter det ringte hun til de som hadde festen og vi fant til slutt frem. Så kjørte jeg hjem og nå måtte jeg jo bare skrive unnskyld til henne. For selv om jeg sa at jeg var glad i henne og at hun måtte kose seg når hun gikk ut bildøren, så føler jeg litt skyldfølelse av å bli så heks uten grunn. 

 

 

 

 

 

I dag har vi kost oss hjemme med halloween taco (trykk her for innlegg). Amalie sminket seg og gjor seg klar for Halloween fest, mens meg og lillegutt har lekt sofaslaver delux for det meste. I tillegg fikk Amalie en kompis på besøk som hun sminket til en Halloween fest han skulle på. Han ble drit tøff og var veldig fornøyd selv. På tirsdag er det forresten min tur til å bli full av blod. Ikke ofte en kan si at en gleder seg til det, hehe. Kommer til å bli kjempe gøy og ikke minst spennende å se hvordan hun velger å sminke meg, ettersom jeg har gitt henne frie tøyler.

 

 

 

 

 

 

 

Bildene er av Amalie. Ett par bilder lurte lillegutt seg med på, hehe. Ble ingen bilder av meg i dag, ettersom jeg absolutt ikke trenger noe halloween sminke til å se skummel ut i dag. Er litt små syk og går rundt å kiler konstant i nesen. Så øynene renner og jeg ser både sliten og trett ut. Satser på en litt bedre form i morgen. For da har jeg invitert hele familien på halloween tre retters. -og kjenner jeg meg selv rett, blir det mer enn tre retter.

 

 

#halloween2017look

 

Halloween taco

 

Hei dere!

Dette er mitt tredje år med Halloween taco og barna synes det er kjempe gøy å spise hjernemassen til "gresskarmannen" vår på fatet.

 

Vi er som så mange andre, veldig glad i å spise taco og spiser det stort sett fast en gang i uken. De fleste har nok fredagstaco, men her i huset spiser vi det oftere på lørdagene enn på fredagene.

 

Å lage taco med Orange paprika, gir den rette halloween følelsen og passer perfekt både til barn og voksne. Barna mine spiser ut av paprikaen og lar selve paprikaen ligge igjen som en skål på fatet. Mens jeg spiser den bakte paprikaen i tillegg til tacoen. Hater å kaste mat ;) men dette er en gang i året. Så da går det fint for meg å kaste paprikaene til barna.

 

 

 

Det er veldig enkelt og ikke minst raskt å lage denne middagen. Men jeg legger ved en liten forklaring i bildene under her.

 

 

Etter du har fylt paprikaen med tacokjøtt og ost, setter du på toppen igjen og steker den i ovnen til den er blitt litt myk.

 


 

Her er vår Halloween taco som denne gang spyr ut grønn oppkast

 

 

 

 

 

 

Både søt, litt skummel og morsom middag som smaker godt.

 

 

Ostekake med gresskar (stekt i ovn)

Denne kaken er egenkomponert. Gi gjerne tilbakemelding om du har forbedringer.

 

 

Dette trenger du:

 

 

BUNN:

 

ca 15 digestive kjeks

ca 10 ss smeltet smør

 

 

 

FYLLET:

 

800 g kremost

150 gram sukker

4 egg

Gresskar kjøtt

 

 


 

 

SLIK GJØR DU:

 

Ta ut gresskar-kjøttet fra selve gresskaret og stek det i langpanne i ovnen til det er mykt. Deretter moser du det til en pure.

 

Knus kjeksen til smuler og bland sammen med det smeltede smøret. Legg massen ned i en ringform som tåler varme. Trykk det ned og sett den kjøling.

 

Legg all kremosten i en skål sammen med sukkeret. Visp det sammen til en fin luftig masse.

Processed with MOLDIV

Nå kan du ta ett og ett egg oppi blandingen mens du visper videre. Visp ett par minutter mellom hvert egg.

 

Deretter fordeler du halvparten av røren over bunnen (sett den kaldt). Den andre halvparten smaker du til med gresskar pure og krydder (kanel og ingefær er godt)


Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Fordel forsiktig denne blandingen over den andre. Anbefaler å fordele med skje slik at det ikke kommer mye på en gang.

 

Stek kaken på ca 300 grader på laveste hylle i ovnen til den har satt seg. Kan variere på ovnene. Men ca 50 min.

 

Når kaken er ferdig, slår du av gradene og åpner døren bare litt, så den ikke blir raskt kald . La den avkjøle seg og ta den så ut av ovnen. Når den er kald settes den i kjøleskapet til neste dag.

 

Pynt gjerne med knust kjeks og krem. Evt med en bærsaus.

 

Deretter... NYT

Halloween tradisjon

 

 

I dag har jeg kost meg med å pynte spisebordet til Halloween. Elsker å pynte og dalle med slike ting og skulle gjerne hatt flere typer servise i forskjellige farger og former, ikke minst finere pynt til å pynte bordet med. Ikke så veldig glad i slike papptallerkener jeg kjøpte inn i år. Men Hei.. nå er det jo halloween og da er det lov å pynte med alt mulig en kan finne. Er jo bare til å sleppe fantasien løs og slenge det rundt, så blir det jo bra.

 

 Har invitert mine foreldre, besteforeldre og brødre på en tre retters gresskar middag (Gresskar, av alle ting). Så selv om middagen ikke er før på søndag, så tenkte jeg at det var like greit å bare gjøre det klart i dag. Dermed kan jeg få malt ferdig gangen i morgen. For ja, kremt... jeg skuffet meg selv med å ikke bli ferdig med den i går kveld heller. Endte opp med å prøve ut forskjellige oppskrifter på gresskar istedenfor. Men lover å bli ferdig med den i morgen og legge ut bilder til dere her. Før og etter bilder er jo alltid kjempe gøy å se.

 

Barna fikk hvert sitt gresskar til å kjære ut i dag og jeg hater å kaste mat. Så da tenkte jeg at jeg bare måtte ta å finne på å lage noe av all innmaten. Tydeligvis ikke helt vanlig å spise gresskar her i Bergen. For alle jeg nevnte det til rynket bare på nesen og så rart på meg. Men jeg fant noen oppskrifter på nett og den ene komponerte jeg selv. Planen min er å serverer gresskarsuppe til forrett, gresskarpai til middag og egenkomponert gresskarkake til dessert, haha. Det høres fryktelig fælt ut. Men tror faktisk det kan bli bra.

 

Om det blir bra, er planen å lage tradisjon av det. Halloween tradisjon retten og sletten..

 

 

 

Avslutte livet og bare forsvinne

(Bildet er ett selvportrett for noen år tilbake)

 

 

Livet handler om å overleve og om å lande på beina.

Hvor lang tid du bruker på å lade på beina er ikke det viktigste. Men det at du til slutt plasserer beina under deg igjen etter å ha mistet fotfeste og ikke minst, du må ikke gi opp. For det blir alltid bedre, om du tillater det. Psyken vår er sterkere enn du kanskje tror og med hjelp av din egen styrke kan du dra deg selv opp av den dypeste brønn.

 

Da jeg var liten slet jeg mye med depresjoner og følelsen av å ikke høre hjemme noen sted. Det var som å sitte ute å se inn på alle andre. Som om alle levde sine liv og jeg satt på utsiden uten å passe inn. Følte meg ikke elsket eller ønsket, samtidig som jeg visste jeg hadde en familie rundt meg. Men de var ikke en del av meg eller mitt liv, følte jeg. De slapp rett og slett ikke inn i min verden. For i min verden var alt bare mørkt og vondt. Det var her jeg hørte hjemme og her jeg gjemte meg for alt og alle rundt meg. 

 

Jeg forstod ikke hvorfor jeg var her på jorden og hva poenget med det hele var. For jeg skulle jo egentlig ikke være her i det hele tatt. Det måtte ha blitt gjort en stor feil, for det var ikke noe plass til meg noen steder. Jeg følte at den eneste løsningen var å avslutte livet og bare forsvinne. Det ville jo bare være til det beste for alle rundt meg. Ikke det at det var så mange som ville legge merke til at jeg var borte. Familien min ville jo få det mye bedre uten meg, for jeg var jo bare til problemer.

 

Musikk var en stor del av min personlighet og egentlig min beste venn. Jeg kunne på en måte grave meg ned i det og leve livet mitt igjennom musikken. Det ga meg følelsen av å rømme fra alt det vonde rundt meg. Det var min redning.

 

Tankene om å avslutte livet gikk litt i bølger. Noen ganger var det bare ett ønske og andre ganger prøvde jeg på det. Men oppi det hele var jeg pysete og var redd for både smerte og hva som skjer etter døden. Så det ble med knivkutt oppover armene og belte rundt halsen som ble løsnet når jeg ble blå i ansiktet. Jeg var flink å synes synd på meg selv samtidig som jeg hatet den personen jeg var. Følte at sjelen min innerst inne.. Det som var "meg", gjemt bak alt det jeg hatet, var både god og flott. Så jeg hadde ett lys langt der inne i mørket. Ett lite lys som jeg følte var den jeg opprinnelig var, så vidt synlig bak alt det mørke.  

  

Etter hvert som jeg ble ungdom ble jeg veldig opptatt av å finne kjærlighet. For mitt største ønske var å kunne føle jeg passet inn ett sted, føle meg elsket og tatt vare på. Dette ønsket styrte min ungdomstid og har påvirket meg til den jeg er i dag. Det er dette ønsket som har gitt meg så mange fallgroper og mørke i løpet av årene. Men samtidig er det nok det som har holdt meg på jorden. For det ga meg håp om å ikke alltid være alene.

 

Redningen min var nok at jeg ble ung mor. For meg ble det min mulighet til å lage min egen verden og min egen familie. Det var ikke planlagt og heller ikke ønskelig der og da. Men til tross for at jeg mistet de vennene jeg hadde og at jeg var helt alene i situasjonen, så var det som en bryter ble slått på i meg. Jeg fikk mer lys i mørket mitt og jeg fant min plass på jorden. For jeg skulle bli mamma og jeg hadde så ufattelig mye kjærlighet til barnet jeg bar.

 

I tiden etter at datteren min Amalie ble født, har jeg vært en helt annen person. Jeg fant min plass på jorden og en mening med livet mitt. Igjennom å elske barna mine har jeg lært meg å elske meg selv. I alle fall så mye som mulig. For jeg har hatt og har enda etterdønninger fra tiden jeg var ung. Men på tunge dager og i tunge stunder, så lar jeg det ikke bryte meg ned lengre. Jeg står ganske så stødig i stormer og selv om jeg enda er ganske så alene i min egen verden, så har jeg så mye kjærlighet og lykke. Det er dette livet jeg kjenner til og det er her jeg føler meg hjemme.

 

De som har truffet meg og de som har vært en bit av livet mitt, har sett meg som en glad og lykkelig jente. En som er sterk og som tåler en støyt. Den de har sett er den jeg er og den delen av meg er jeg stolt av. Men jeg har en veldig sårbar side ved meg og jeg har ett mørke som prøver å sluke meg til tider. Men jeg er sterk og klarer å nekte det noe særlig påvirkning på livet jeg lever. Jeg holder det for meg selv og gjemmer det lengst bak og setter lokket på. Så tar jeg det frem når jeg er HELT alene og jobber med det da.

 

Det er mye jeg ikke har lært meg når det kommer til sosialisering. Jeg slipper ikke noen helt innpå meg og jeg har en mur bygget opp for å verne meg selv. Fremdeles lever jeg mitt eget liv litt på utsiden av alle andres. Fremdeles føler jeg at jeg ikke passer helt inn med det som skjer rundt meg. Men jeg har funnet min plass og min lykke i det livet jeg lever. Det har i alle år vært meg og barna som har vært mitt liv og min verden. Litt sånn "oss mot verden" følelse og jeg har vært fornøyd med det. Men jeg prøver hele tiden å slippe andre mer innpå.

 

 

En ting er sikkert, og det er at livet virkelig er verdt å leve. Det er så mye en kan finne glede i og da er det viktig å fokusere på det. Finn det som gjør deg lykkelig og ikke bry deg om du ikke passer inn i resten av verden.

 

Ta vare på deg selv :) klem fra meg

Gresskar-suppe

Oppskrift på gresskarsuppe som er perfekt til Halloween (høstdager)

 

 

 

 

DETTE TRENGER DU:

 

Ca 1 kg gresskar

1 stk kokt potet (kan sløyfes)

1 stk løk

1 -2 fedd hvitløk

1 L vann

2 dl fløte

1-2 kyllingbuljong

 

 

 


 

SLIK GJØR DU:

 

Det første du må gjøre er å fjerne skallet og kjernene fra gresskaret. Selv pleier jeg å kjære av toppen og spade ut innmaten med en hard skje, slik at barna kan bruke skallet til å lage gresskarlykt. Plukk så ut kjernene og spar de evt til kakebaking eller snacks. Gresskarkjøttet legger du for seg selv i en langpanne med litt olje.

 

Finhakk deretter løken og stek den gyllen i olje før du tilsetter hvitløken. Stek videre i ca 30 sek til. Ta av varmen og la den stå.

Processed with MOLDIV

 

Sett så gresskarkjøttet i ovnen og bak det mykt på ca 200 grader. (Du kan begynne med dette før du tar løken om du ønsker det. Ble bare denne rekkefølgen på meg i dag)

 

Processed with MOLDIV

 

Om du velger å ha potet oppi suppen. Så koker du den nå mens gresskaret er i ovnen. Kan evt ha den inne i ovnen sammen med gresskarkjøttet. Grunnen for at jeg baker gresskaret istedenfor å koke, er at det blir mer smak på suppen da.

 

Ta den kokte poteten oppi sammen med løken. På bildet har jeg krydret. Men det kan du like godt vente med til senere.

 

Processed with MOLDIV

 

På bildet under står det at jeg har 900 gram med gresskarkjøtt. Men jeg tilsatte mer etter hvert som jeg smakte på suppen og følte jeg trengte mer smak i den. Så anbefaler ca 1 kg (1000 gram).

 

Tilsett gresskarbitene, ca 1 liter vann, 2 dl fløte og ca 1-2 buljong oppi gryten.

 

Processed with MOLDIV

Processed with MOLDIV

 

La det hele koke sammen til buljongen er oppløst og kjør så alt glatt med en stavmikser. Smak til med salt og pepper. Kan evt ha chili oppi om du liker det sterkt.

 

 

SERVERINGSTIPS: Pynt med en t-skje rømme hvor du lager mønster. Stek baconbiter som du legger oppi rett før servering. Kan og serveres med ristede pinekjerner, timian, Friterte mandler eller brød.

 

Den store male-dagen

I dag er planen å male hele denne smale gangen og trappeoppgangen grå. Muligens må jeg gjøre siste finpuss i morgen, men planen er å bli ferdig i dag.

 

Processed with MOLDIV

Kan ikke skjønne hvordan noen får til å pusse opp ett helt rom på en dag. For når jeg gjør det, tar det ofte opp til 2-3 dager før jeg er ferdig med ett enkelt rom. Tapet og maling er jo noe som går ganske fort. Men ville aldri klart å fått det ferdig på en enkelt dag. Kanskje om jeg stod på med det hele dagen, så hadde jeg blitt ferdig. Men har så mye annet jeg skal gjøre i løpet av en dag, at det er ikke sjangs i havet her hos meg.

 

For ett par dager siden rev jeg tapet på den ene veggen i yttergangen to ganger da jeg ikke ble fornøyd med tapeten jeg hadde kjøpt. Den var så flott på selve rullene, men da den kom opp på veggen følte jeg at det var en mørkere bred stripe loddrett på hver tapet rad. Tapeten kjøpte jeg på Rusta og er en svart glitter tapet. Nydelig i seg selv, men usikker på om mine to ruller hadde fabrikasjonsfeil eller om det hele egentlig bare lå i mitt hodet. Fikk ikke tatt noe bilde av tapeten når den var oppe på veggen, ettersom jeg rev det ned med det samme det tørket, begge gangene. Men her er i alle fall bilde av selve tapeten. Dette er rester, som jeg er litt usikker hva jeg skal bruke til. Kanskje jeg kan tapesere dukkehuset til sønnen min. Det hadde jo faktisk vært ganske så stilig.

Var ett jækla slit å få vekk tapeten og den delte seg i to deler til min store irritasjon hver gang. Altså rev jeg av tapeten, men det var enda ett tynt lag med tapet under den svarte, over hele veggen. Den var mye verre å få vekk og jeg måtte bruke vann for å få den løs. Ikke den beste løsningen på gipsvegger. Men veggen var malt bak tapeten, så det gikk greit.

 

Etter tapeten var borte pusset jeg over med pussepapir for å gjevne overgangene, før meg og min sønn malte hele veggen svart med supermatt Lady maling. Valgte supermatt siden jeg har sparklet over spikerslag og pusset over ugjevnheter uten å være helt sikker på hvor gjevnt resultatet ville bli med maling på. Så da er det bedre med maling uten glans.


Processed with MOLDIV

Processed with MOLDIV

For å kunne "bo" i gangen mens vi pusser opp, tok jeg å hang opp både bilde og litt pynt med det samme.  Men det er ikke sånn det skal se ut helt til slutt altså. Møblene skal stå der, da de er supre til å oppbevare alt fra luer, votter, sekker og annet "rot". Men de fargerike sitte-putene oppå benkene skal få seg nye gråe (eller svarte) trekk, pynteputene skal byttes ut med nye og pynten på bordet i midten skal være noe helt annet.

 

På bildet under her ser du resten av yttergangen. Der har jeg fjernet pynten og plassert det ett annet sted i huset og jeg har begynt å male veggpanelen grå.

Processed with MOLDIV

Men før jeg malte veggene fjernet jeg alle lister, alle lokk til brytere og stikk kontakter. I tillegg til at jeg pusset og vasket alle veggene. En skikkelig kjedelig jobb siden en ikke ser noe resultat der og da. Men det må til for å få ett godt og vedvarende resultat.

Processed with MOLDIV

Og som du ser på bildet over her... Så trengte virkelig veggene mine en vask.

Processed with MOLDIV

Elsker den nye gråfargen min mot den hvite trappen og dørene.

 

Dette kommer til å bli råbra når veggene er ferdig malt, når det er kommet nye flis på gulvet og når jeg har fått satt opp alt av lister.

 

Gleder meg som en unge.

Priskrig debatten på smågodt

 

Da er vi i gang igjen med priskrig på smågodt og debatter rundt dette. For nå har flere dagligvarekjeder dumpet prisen på smågodt inn mot halloween. Til nå er altså smågodt satt ned til 7,45 kroner per hekto i Coops lavpriskjeder Extra og Obs. Europris har det til 6,90 kroner per hekto. Så dette er veldig billig og en kan se mange som hamstrer. Men for dere som husker tilbake til i fjor. Så er det enda muligheter for at prisen faller enda lengre ned.

 

Overalt hvor det blir skrevet om smågodt prisene, følger det en stor og sint debatt om hvor bra det er og at flere heller ville sett noe sunnere skulle vært på tilbud. Vi finner de som absolutt ikke vil se noe usundt være billig fordi de bekymrer seg over andres menneskers helse. Så de ville helst sett at smågodt og annen usunn vare var dyrere, og at det heller var priskrig på frukt og sunnere varer. På andre siden finner vi de som synes at hvert menneske skal få bestemme selv om de vil kjøpe eller ikke. At det er bra det er billig med tanke på at det er halloween og at flere da har råd til å kjøpe snop.

 

 

 

Hva tenker du?

 

 

Spiser vi mer snop og usunn mat når det er billig?

Er priskrig en helsefare for oss?

Ville vi vært mer sunn om frukt og grønt var billigere?

Påvirker priskrigen oss mennesker til å hamstre og kaste mat?

Er dette ett godt tilbud for de med mindre penger?

 

 


 

 

Selv tenker jeg at det er bra med priskrig på produkter som vi trenger før diverse høytider. Dette fordi det gir de med mindre penger muligheten til å kjøpe inn på lik linje som alle andre. Slik som med halloween er det flott at flere har muligheten til å kjøpe inn for å gi til barn som kommer på døren. At noen velger å hamstre og spise mer enn om smågodt var dyrere, bør være opp til hver enkelt. Vi er da frie mennesker som kan ta egne valg. Om noen mener at barn kjøper smågodt på egenhånd og dermed får dårligere helse. Så bør vi heller se på foreldrene som gir barna penger. For alle voksne vet at snop er usunt og kan ta dette valget helt på egen hånd. Men ja, frukt og grønt kunne og vært billigere. Men da heller resten av året. Slik at det blir lettere å leve sundt resterende av året.

Kontakt meg & Om meg

 

Hei, jeg heter Mette Ask

 

Du kan kontakte meg på mail:

mette80ask@gmail.com

 

 

Om du liker det jeg skriver og ønsker å bli enda bedre kjent med meg, kan du følge meg på Snapchat.

 

Snapchat: Mette.ask

 

 

 

Jeg er født og oppvokst i vakreste Bergen. Her lever jeg sammen med mine to barn på 19 og 7 år i ett hus jeg fikk bygget i 2006. Sommeren 2018 traff jeg en tyrker når meg og min datter var på ferie, og vi forlovet oss litt ut på høsten samme år. Nå ønsker vi å leve sammen og går igjennom prosessen med visum søknader. Først besøksvisum for å prøve å bo sammen før vi gifter oss i Tyrkia.

 

 

 

Datteren min Amalie er ung gravid med tvilling gutter og bor her hjemme med meg og Brage. Hun og babyene (mine barnebarn) skal få bo her gratis så lenge de ønsker og trenger det. Ønsker at hun skal få spart mest mulig penger med tanke på huskjøp senere. Det er toeggede tvillinger og hun har fått termin 17 november. Men det er veldig sjeldent at tvilling gravide går til termin, så de kommer nok ett par uker før. Heldigvis har svangerskapet gått veldig bra og vi håper at fødselen vil gå like fint. 

 

 

 

Min sønn Brage har en annen pappa enn Amalie og bor annen hver uke hos han. Vi har ett kjempe godt samarbeid og jeg vet at sønnen min har det like fint hos faren som han har hos meg. Han har vært minstegutten her i huset lenge og vil snart bli onkel for to små babygutter. I tillegg vil kanskje min tyrkiske forlovende forhåpentligvis flytte inn til oss i løpet av 2019. Så det blir veldig mye nytt for han. Jeg ELSKER barna mine og de vil ALLTID være det viktigste i livet mitt.

 

Processed with MOLDIV

 

Er altså forlovet med min tyrkiske kjæreste og håper at vi kan få bo sammen etter hvert. Har tidligere styrt mye med kjærligheten opp igjennom årene, uten at det fungerte. Fikk det rett og slett ikke til og bestemte meg først for å kutte det HELT ut i noen år fremover! Var bare så lei av menn og usikkerheten og uroen jeg alltid følte. Men i sommer begynte jeg å vurdere å date igjen, uten at jeg klarte å gjøre det når jeg fikk muligheten. Det var som om det lå en sperre der for meg og jeg var samtidig så lei av hvordan menn oppførte seg, snakket og så verden som sin egen lekeplass.

 

 

På ferie i Tyrkia sammen med datteren min, kom jeg i kontakt med han da han jobbet på restauranten vi spiste på hver dag. Vi snakket sammen litt hver dag, men kun høflige, nysgjerrige små samtaler. For det var først når jeg kom hjem og skrev med han mange timer hver dag på facebook, følelsene vokste. Vi fant noe i hverandre vi ikke fant andre steder og vi fant fort ut at her var det noe mer enn bare en flørt. 

  

 


 


For tiden jobber jeg som nattevakt i 66% fast stilling, og har gjort det i 5 år. Trives veldig godt med å jobbe natt da jeg er ekstremt B-menneske og ikke minst så slipper jeg unna alt av morgenkaos og kø. Er utdannet Hjelpepleier og Legesekretær med 13 års erfaring.

 

 

Huset mitt, fikk jeg bygget i 2006. Den gangen gjorde jeg alt billig og enkelt da jeg hadde det trangt økonomisk. Har litt mer å rutte med nå, så nå er jeg er i full gang med å pusse opp absolutt alle rom i hele huset, i tillegg til hele hagen.

 

 

Selv er jeg veldig glad i livet og alt det har å by på. Trives best i komfort sonen min og er veldig hjemme-menneske. Men elsker å reise på ferier og turer så ofte jeg får muligheten. Har en god del hobbyer og veksler mellom de i perioder. Er nok en "tenker" av person og skriver stort sett uten så mye filter. Altså er jeg både åpen og ærlig. Noe som gjenspeiler seg i bloggen min.


 

 

I min blogg vil du altså kunne lese om meg, mitt liv, mine tanker, mine følelser og ellers det jeg engasjerer meg for. Du vil kunne lese gjesteinnlegg fra min datter Amalie, hvor hun forteller om sitt liv, sine tanker og hennes opplevelser. Og ellers få ett innblikk i mine barns og barnebarns liv, igjennom det jeg skriver. 

 

Processed with MOLDIV

 

Klem fra meg <3

TENK DÅRLIG OM MEG, om du ønsker det..

 

Du kan se på min følsomhet som ett svakhetstegn. At jeg ikke er sterk nok til å stå stødig igjennom stormen. At jeg lar mine følelser kontrollere meg og at jeg gjør for mange feil i løpet av livet. Du kan synes synd på meg, fordi jeg ikke klarer å være like sosial som folk flest og fordi jeg jeg ikke har noen jeg kan kalle mine venner. Kanskje du ønsker å le av meg fordi du ser meg som en vits og du kan til og med velge å tenke stygt om meg for valg jeg har tatt og valg jeg kommer til å ta i fremtiden. For jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har, og vil fortsette med å gjøre feil i livet mitt.

 

Du kan tro og tenke akkurat hva du ønsker om meg, kjære deg. For du ser meg fra utsiden. Og fra utsiden er det den personen du oppfatter meg som, som blir din virkelighet. Du velger å tolke meg utifra din egen livserfaring og din egen personlighet. Slik du tror jeg er og hvordan du tror jeg har det. Du dømmer meg på grunnlag av ditt eget speilbilde og ikke fra mine sko. Kanskje har du en annen versjon laget av en annen person og kanskje du til og med har laget din egen oppfatning av små glimt du har fått. Ingen skal ta fra deg dine tanker, følelser og oppfatning uten at du selv ønsker det. Det er ditt å holde på så lenge du føler for det.

 

Men jeg ønsker å fortelle deg at den eneste som vet hvordan jeg er, hvordan jeg har det og hva jeg går igjennom, er den som bærer denne kroppen. Den som har vært igjennom hvert eneste sekund av dette livet og ingen andre. For på lik linje som deg, så er jeg og blitt formet av opplevelser, drømmer, tanker, motgang, medgang og håp. Vi har begge opplevd livet og alt det har å by på. Eneste forskjellen er at du har opplevd det igjennom din kropp og jeg er her, inni min. Ingen av oss går på nøyaktig samme sti i livet. Vi har alle våre egne veier å gå, egne motbakker og svingete veier.

 

Du er så heldig at du er akkurat den du er og jeg er heldig som er akkurat meg. VI er heldige som er her og for muligheten til å leve akkurat dette livet. Det å leve er å kjenne, og det å kjenne er å føle. Smerte, sorg og alt det vonde er dessverre en motpart til alt det gode. En motpart som vi bare er nødt til å godta. Hvor i verden vi bor, hvem som føder oss, hvem som tar vare på oss, hvem som velger oss bort, hudfarge, seksualitet, utseendet, måten vi beveger oss på, måten vi snakker på, hva vi velger å snakke om, hvem vi velger å snakke til, hvem vi stoler på, hvem som skuffer oss, sårer oss og hvem vi får inn i livet, påvirker oss og former oss. Vi er den vi er og vi blir den vi blir på veien..

 

Du kan velge din egen oppfatning av meg og jeg kan velge min oppfatning av deg. Ikke minst har vi ytringsfrihet her i landet vårt, og det er noe vi må være veldig stolt over. At vi har muligheten til ytre hva vi mener og tenker uavhengig av kjønn, seksualitet og alder er fantastisk. Hvordan du velger å bruke den kan ingen bestemme. I alle fall så lenge du holder deg innenfor loven. Men har du noen sinne stoppet opp og tenkt over at det ikke er alt som behøver å bli sagt? Eller spurt deg selv om hva du kan bli flinkere på? Hva du kan gjøre bedre? Hvem du kan gi en ny sjanse? og kanskje hvordan du kan påvirke andre eller hvordan du kan bli oppfattet selv?

 

Vet du at det beste med livet er nettopp det at ingenting er for sent så lenge du lever? Hver dag kan være ditt snupunkt. I dag kan være dagen du bestemmer deg for å jobbe med dine egen feil og mangler. For tro meg.. vi har dem alle sammen.

 

Processed with MOLDIV

 

Ønsker å avslutte med å fortelle at jeg er trygg i meg selv, og både glad og stolt av den jeg er. Jeg har vært igjennom mitt liv og kommet ut sterke enn aldri før. Jeg trives i det livet jeg lever og kjenner på kjærligheten hver dag. Ser glede i de små tingene og nyter de store. Jeg har oppnådd mye og forandret meg på samme tid opp igjennom årene. Den jeg er i dag, er den jeg har lært meg å elske. Jeg står stødig med visshet om at stormer alltid vil komme. For slik er det å leve. Har og mye jeg ønsker å bli flinkere på og enda en del jeg trenger å jobbe med. Og det er nettopp det som er så viktig. Elsk deg selv, men gå i dybden å se hva du kan gjøre enda bedre. For vi har alle noe vi kan jobbe med..

Ble sittende helt alene

 

Processed with MOLDIV

 

I går var jeg veldig usikker på om jeg skulle gå på jubileumet med jobben, eller ikke. Følte meg så tom og deppa, uten at jeg visste helt hvorfor. Har av og til slike dager og tror egentlig det er ganske normalt. I hvert fall håper jeg det er normalt, hehe. Uansett så spiller det absolutt ingen rolle, for jeg vet at jeg er litt rar, "sånn egentlig". Usikker på om jeg er sjenert eller bare veldig usosial. Kanskje en lett blanding. For jeg er elendig på å gjøre meg synlig i slike settinger som dette. Blir ofte til at jeg holder meg litt for meg selv og ikke gjør så mye ut av meg. Derfor er jeg ikke så glad i slike sosiale settinger. I tillegg jobber jeg jo bare natt og kjenner dermed veldig få av kollegaene mine.

 

Etter mye frem og tilbake med meg selv. Bestemte jeg meg altså for å bare hoppe i det. Hev meg på telefonen og ringte jobben for å høre om de trodde det gikk fint at jeg hadde vært så treg med å melde meg på. For det jeg var mest redd for, var å dukke opp uten å være medregnet på grunn av at jeg meldte meg på etter fristen. Å snu i døren og dra hjem hadde vært litt krise. Hadde følt meg så ufattelig dum da.

 

Hun jeg snakket med trodde det ville gå helt greit. Samtidig tok jeg å spurte om det var noe kleskode. Fikk vite at de andre hadde pyntet seg. Så da løp jeg i full fart opp på rommet for å skifte til noe bedre. Ble litt stress når jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle ha på meg. Skulle jo tross alt på middag med kollegaer, beboere og deres familie. Beboere er de som bor på bofelleskapet som jeg jobber natt på. De er psykisk utviklingshemmet og verdens herligste mennesker. Dermed kunne jeg jo ikke gå med noe utfordrende og så ville jeg heller ikke gå med noe som var for "tantete". Etter å ha endevendt skapet endte jeg opp med en enkel kroppsnær svart og hvit kjole med en svart dressjakke over. Har bare mobilkamera enn så lenge. Så bildene er ikke i beste kvalitet. Følte meg egentlig ganske fin da jeg dro hjemmefra.

 

Processed with MOLDIV

 

Kvelden ble kjempe koselig og maten var god. Men jeg ble som fryktet sittende alene mesteparten av tiden. Heldigvis er jeg vant til det og takler det egentlig veldig greit, synes jeg. Er nok en "lonely wolf" som person. Har ikke alltid vært det. Men ble det da jeg ble ung mor og mistet alle vennene mine fordi jeg ikke kunne feste og drikke lengre. Ble sett på som en kjedelig 18 åring, siden jeg var blitt mamma og ikke kunne eller ønsket å være borte fra barnet mitt. Den gang hadde jeg heller ikke noe særlig kontakt med familien min. Så det var bare meg og min datter mot resten av verden. Var veldig tungt i starten å se alle andre på min alder leve ett annet liv enn meg. Jeg elsket datteren min og at jeg hadde henne i livet mitt. Men var fryktelig ensom i starten. Etter hvert ble jeg vant til det og livet jeg levde. Så tror det kan være derfor jeg er så glad i mitt eget og barnas selskap, men dårlig på å omgås andre.

 

Etter jubileumet valgte jeg å dra ned på jobben og vente der i to timer frem til nattevakten min skulle begynne. Var bare tull å kjøre hjem for å omtrent snu i døren og kjøre på jobb igjen. Så jeg satt meg på dataen på kontoret og leitet etter tips til julegaver istedenfor. Endte og opp med å hjelpe sen-vakten litt før vakten min var startet. Men det er bare kos å hjelpe til i en gang i blant. Natten gikk egentlig veldig greit og raskt selv om den var rolig. Koste meg med å se på film på tven og trykke på telefonen. Ikke hver natt det er så rolig altså, hehe. Men av og til får jeg betalt for å se på tven og slappe av på sofaen hele natten uten å gjøre så mye mer enn det.

 

Når alt bare føles tomt...

Processed with MOLDIV

 

I dag har jeg en dritt dag uten å vite helt hvorfor. Klokken er allerede tre på formiddagen og jeg har ikke gjort noe annet enn å sitte i sofaen, spist middagsrester og tatt utav oppvaskmaskinen. Har meldt meg opp på 20 års jubileum med jobben i kveld, men usikker på om jeg skal gå. Ikke bare meldte jeg meg på etter fristen, men jeg kjenner ikke så mange der ettersom jeg jobber kun om natten. Tenkte først at det var en ypperlig mulighet til å bli kjent med kollegaene mine og ikke minst nyte god mat. Men så vet jeg at muligheten er stor for at jeg blir gående alene og føle meg utilpass. Er det noe jeg hater, så er det å utsette meg selv for å føle meg utilpass og følelsen at jeg ikke passer inn. Så vurderer sterkt å ikke møte opp. Har tross alt heller ikke hørt noe om jeg er medregnet eller ikke, ettersom jeg skrev meg opp på listen etter fristen. Veldig kjedelig å møte opp og få vite at jeg ikke var ventet eller medregnet. Angrer egentlig på å jeg skrev meg opp da jeg var på nattevakt sist. Tanken var fin og motet var på topp. Men nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde satt meg selv i denne "knipen".

 

I tillegg skal jeg på nattevakt i natt og begynner på jobb 2 timer etter 20 års jubileumet skal være ferdig. Lokalet er rett bak jobben min og 2 timer er for kort tid til å reise hjem og så på jobb igjen. Så hvor skal jeg gjøre av meg selv i de 2 timene? Sitte i bilen uten radio ettersom jeg ikke har dabb? Nei, søren.. Skulle ha tenkt mer igjennom dette da jeg satt som en zombie på jobb og skrev meg opp med idiotiske tanker om at dette var en god ide. Usikker på om jeg skal ringe inn å si at jeg ikke kommer. Er jo kollegaer der som tar telefonen og de har nok ikke oversikten over dette jubileumet. Men kanskje bedre å forsikre seg med å gi beskjed enn å risikere at jeg ikke dukker opp på noe som jeg kanskje er medberegnet til.

 

Føler meg altså litt nedfor i dag uten å vite helt hvorfor. Tom på en måte! Hadde jo en fin kveld her hjemme i går. Kjæresten min kom på besøk og vi dro ut å handlet til middag, som jeg lagde mens han slappet av på sofaen. Datteren min hadde ønsket seg chili-pølse rull sammen med mangosalat. Som forresten er ufattelig godt og friskt. Men i dag føler jeg meg så tom og litt deppa uten at jeg forstår helt hvorfor.

Har kledd meg og sminket meg med tanke på å være klar for jubileumet med jobben i kveld. Men er enda usikker på hva jeg kommer til å gjøre...

 

Processed with MOLDIV

Penger er viktigere enn kjæresten min

 

Processed with MOLDIV

 

Du har sikkert hørt det en eller to ganger før! Kanskje vil du si deg selv enig, eller kanskje er du uenig? For det sies altså at penger ikke gjør deg lykkelig. At en ikke kan kjøpe seg lykke eller kjærlighet for penger! Faktisk så kan du lese at penger kan ødelegge kjærligheten og du kan risikere å bli mer ulykkelig enn noen gang.

 

money cant buye you love honey

Eller kan det...?

 

Processed with MOLDIV

 

Selv tenker jeg at det må jo være når det er snakk om store summer. Altså når en plutselig får haugevis av penger lesset i fanget og dollartegnene stråler ut av øynene dine og nekter å forsvinne. Da tror jeg det sier litt "knætt" oppi topplokket og en blir ikke bare mistenkelig på agendaen til alle rundt seg. Man blir også fryktelig opptatt av at ingen skal ta det ifra en. Litt sånn "my precious" fra Ringenes Herre. 

 

Penger er egentlig noe dritt og skulle aldri vært oppfunnet. Men igjen så hadde vi nok bare funnet noe annet for å kjøpe varer med. Om ikke penger, så kanskje steiner eller kokosnøtter. Litt dumt for oss i Nord om det var kokosnøtter kanskje, haha. Men dere ser vel poenget mitt?

 

Selv går jeg igjennom en ganske så hardt økonomisk knipe, som gjør at jeg må tenke nytt og prioritere det som er riktig for fremtiden og barna mine. Det å skrive den setningen stakk litt inni meg merket jeg. For å se det her, svart på hvitt, ble nesten som å si at jeg ikke anser kjæresten min som viktig. Og det vil jeg bare skyte inn at han er. Han er en fantastisk mann som er nydelig både utenpå og inni, i mine øyne. Men det er dyrt å ha en kjæreste har jeg merket. Ikke det at jeg betaler for han altså, haha.

 

Men at det er dyrt å reise ut til han, finne på ting sammen og kose seg litt ekstra med god mat. Han bor på den andre siden av byen. Så det er ett stykke å kjøre. I tillegg må jeg igjennom bompengeringen som forøvrig er sinnsykt dyr her i Bergen. Sist måned fikk jeg en regning på over 2000 kr i bompenger. Måtte løfte haken min opp fra gulvet etter å ha åpnet den regnigen skal jeg innrømme. 

 

Har fylt bensin tre ganger på samme måned. Det er for en som vanligvis kjører svært sjeldent igjennom bompengeringen ettersom jeg både bor, jobber og handler på denne siden av byen og har kort vei mellom alle stedene jeg drar, SINNSYKT dyrt. En utgift jeg ikke har regnet med og som jeg ikke har råd til. Vanligvis pleier jeg å besøke bensinmonsteret cirka en gang i måneden. Nei søren.. Jeg må nok rette på meg selv og si disel-monsteret. Har tidligere fått litt "kjeft" for at jeg omtaler all mat til bilen for bensin. Men heeey.. Er jeg ikke blond? så da tenker jeg at den er godkjent, om jeg smiler pent.

Det var absolutt ikke enkelt å fortelle kjæresten at jeg ikke prioriterer han nå som jeg har lite penger. Føltes egentlig ganske shitty å si at jeg ikke kommer til å komme ut til han før til neste år, og at jeg ikke kan være med å finne på noe som koster penger. Skal vi se hverandre må han komme til meg og det er jo egentlig ikke rett å måtte kreve. Selv om det var tungt å gi beskjed at nå er det barna, nedbetaling av lån, ekstra vakter, mat og huset som er prioriteringen min. Så følte jeg veldig på at dette var rett for meg. For jeg er nødt til å komme meg ut av knipen med å få betalt ned alt utestående innen så kort tid som mulig.

 

Kjæresten, vell han var forståelsesfull og god -som alltid. Men jeg vet at slik avstand kan påvirke ett hvert forhold. Men det er sånn det må bli. Så får jeg håpe vi står støtt igjennom det. Nå skal penger spares, tjenes og lån skal betales.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Har forresten liggende 2 gode kamera etter jeg drev som studio fotograf, jeg tenkte å blåse støv av. For mobilen min er absolutt ikke den beste til å ta bilder med.

 

Ønsker dere en super dag videre

Siste dag ombord

I natt skal jeg på nattevakt etter å ha vært borte fra jobb i noen uker. Skal bli deilig å komme tilbake til hverdagen igjen kjenner jeg. Jobber jo ikke hver natt og har en del fri, så fri er jeg vant til å ha. Men det blir litt mye med flere uker på rad.
 
Holder forresten på å male yttergangen mørk. Er ferdig med en vegg som er blitt svart og er begynt på den andre siden som skal være grå. Tror det kommer til å bli kjempe fint selv om gangen er liten. Litt usikker på om møblene og trappen skal forbli hvite. Men det ser jeg på når alle veggene er ferdig, tenkte jeg. Tar bilder under hele prosessen. Så jeg kommer til å legge ut ett innlegg om det i kveld tenker jeg.
 
Dette innlegget skulle opprinnelig kommet ut i går. Men jeg kom ikke så langt da det ble til at kun bildene ble lagt inn og så fikk jeg ikke gjort mer. Ville uansett vise dere den siste dagen fra høstferie turen vår med Fjordline. Vi tok altså en tur retur med Danskebåten uten å gå av i land. Dermed gikk turen fra Bergen til Stavanger, videre til Danmark og så til Langesund. Så tilbake til Danmark, Stavanger og så Bergen. Det blir da 2 netter om bord på båten og vi hadde valgt å gå for den som var inkludert i tilbudet vi hadde. Trodde at en lugar uten vindu ville føles litt innestengt og tungt. Men det var faktisk ikke merkbart at vi ikke hadde vindu. Mulig det var fordi det var hengt opp ett stort bilde av sjø og himmel som fikk det litt til å se ut som ett vindu. At en lurer hjernen litt kanskje, haha. Selv om bildet absolutt ikke ser realistisk ut.
 
 
Her er båten lagt til i Langesund hvor vi ble liggende i noen timer. Vi har hatt sol og blå himmel på hele turen. Så vi har kost oss både på dekk og inne i båten.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kan virkelig anbefale slike tur returer om en ønsker en billig men bra ferie. Bare husk å følg med å tilbudene og meld deg inn i Fjordklubb som forøvrig er gratis. Vi har hatt mange slike turer opp igjennom årene. Mest med min sønn ettersom min datter blir båtsyk. 
 

Velg din adventskalender her

Ferdig julekalender i posten For voksne/ungdommer

 

Bilderesultat for moving photo christmas 

                                                                                                                                                                                                                       Inneholder annonselinker


Er du kanskje ikke av den mest kreative sorten eller har du ikke tid til å lage en egen pakkekalender. Kanskje liker du rett og slett den ferdige julekalenderen best? Da kan jeg gledelig fortelle at det finnes et alternativ for deg også!

 

Det finnes nemlig flere ferdige julekalendere som du kan bestille på nett eller kjøpe i butikk om du heller ønsker det. Kalendere kan du finne med smykker, sminke og mye annet. Her har jeg samlet mange adventskalendere en kan kjøpe på nett. I tillegg er det en "lag din egen kalender"  For deg som elsker å være kreativ og lage en personlig julekalender og en adventskalender til hund.

 

TRYKK HER FOR ADVENTSKALENDERE TIL BARN

(Trykk på hvert bilde under her for å komme til produktet du ønsker)

Lykke til.

 

Har en fattig jul i vente

Nå som det er høstferien er det veldig mange som ønsker å reise på ferie, å komme seg litt vekk fra hverdagen. Men som ikke har råd til det. For har en ikke hytte eller andre steder enn kan reise gratis til, er det dessverre veldig dyrt å reise vekk. Selv har jeg en ganske tung økonomisk periode i livet mitt og prøver å finne ett lyspunkt i enden. For erfaringen min er at det alltid løser seg til slutt, selv om det kan være veldig tungt når det står på. Men igjen så er det ingenting som løses ved å bare sitte å vente. En må faktisk opp og prøve å finne løsninger på det som er vanskelig. For ingenting godt kommer ut av å legge seg ned å kravle i sin egen medlidenhet.

Det sies at ingen elendighet kommer alene og det ligger nok mye sannhet i det. Skjer det noe, så kan du nesten bare regne med at både en og flere ting kommer til å dukke opp etter hverandre. I mitt tilfelle var det bilen som brøt sammen rett etter sommerferien. Jeg har ingen buffer og har ingenting å ta av når uforutsigbare utgifter kommer. Har alltid tenkt at jeg burde spart opp en buffer, men har aldri hatt råd til det ettersom jeg enten går i null eller minus hver måned. Du kan godt si at det er prioriteringer og jeg kan være enig med deg i det. Jeg kunne nok prioritert pengene mine slik at jeg kunne spart opp en buffer. Men det hadde gått på bekostning av noen annet og jeg føler at slik jeg velger å bruke pengene er det rette for meg og mine.

Med det samme jeg får lønning setter jeg meg ned å betaler alle regningene jeg har liggende. Men stopper når det står 4000 kr igjen på konto. For det er penger vi skal bruke på mat og alt av husholdning. Noen måneder får jeg betalt alt utestående og andre måneder må jeg legge vekk ett par regninger til neste måned. Det er kanskje en vond sirkel å utsette regninger, men det er uansett viktigere å ha penger for å kjøpe mat til meg og barna.  I tillegg tar jeg så mye ekstravakter som mulig når lillegutt er hos faren. På den måten får jeg muligheten til å unne oss litt ekstra. Det kan være å bruke litt penger på oppussingen, ta med barna på kino, ut å spise eller ta å reise vekk. Noen kan tenke at jeg sløser bort pengene. Men jeg ser på den som en investering på vårt indre. For det er viktig å unne seg noe innimellom for å skape minner sammen og for å omfavne livet.

Nå har jeg derimot kommet meg inn i en ganske stor floke hvor jeg må konsentrere meg for å ha riktig kurs og se løsningen til slutt. Bilen som både jeg og barna er avhengig av gikk i stykker og måtte på verksted. Der ble det funnet ut at clutch og svinghjulet (mener jeg det het), måtte byttes. Så jeg måtte låne en ganske så stor sum penger for å kunne få bilen ordnet. Deretter tok jeg den på EU godkjenning uten at den ble godkjent. Både bremseklosser og bremseskiver må skiftes i tillegg til at jeg må få ordnet støtdemperne bak. Skulle gjerne utsatt det til jeg har bedre råd. Men bilen må EU godkjennes og er egentlig på overtid. Så da må jeg nok prøve å få låne mer penger. For meg er dette en stor floke og jeg føler pengene henger over meg som ett tykt mørkt teppe. I tillegg må jeg kjøpe nye vinterdekk da de jeg har er alt for slitt og jeg har ett lån liggende fra i sommer. Julen ser ikke så lys ut for å si det mildt. Men det hjelper jo ikke i det hele tatt å klage på det og la det påvirke de rundt meg. Det ordner seg til slutt skal du se (trøster meg selv). Jeg må bare sette en fot foran den andre og hele tiden ha øynene oppe for løsninger. Først og fremst må jeg få ned så mye som mulig på utgiftene mine og deretter legge opp en betalingsplan på det jeg skylder. De private lånene først og deretter banklån.

 

Det er vel litt som å skyte seg selv i foten når jeg først forteller om hvor tungt jeg har det økonomisk og så fortelle at meg og min sønn nå er på Danskebåt Cruise. For jeg forstår alle som ville ha reagert på det selv. Dette er jo ikke akkurat å redusere på utgiftene i det hele tatt. Men synes egentlig det er verdt det uansett ettersom vi kom over ett ufattelig godt tilbud og jeg nå ikke får reist vekk med barna mine før til sommeren (om vi i det hele tatt har råd til sommerferie da). Jeg har betalt 860 kr for meg og min sønn inkludert lugar og en buffet middag (det er jo veldig billig). Tanken er å bruke minst mulig penger utenom denne summen. Vi har med oss ferdig oppkjært brød og pålegg i sekken. På den måten får vi i alle fall ned litt av prisen på mat. Videre har jeg ett budsjett jeg skal følge og håpe jeg ikke bruker opp. Blir en leke til min sønn på taxfree, litt snop til han og en middag den siste dagen til oss. Alt av aktiviteter er jo inkludert i oppholdet og når jeg nå ser hvor lykkelig sønnen min er, så føler jeg virkelig at dette var riktig prioritering her og nå.

 

 

 

Buffe middagen som var inkludert i billetten var så ufattelig deilig. Jeg spiste så mye at jeg måtte legge meg rett ut i sengen etterpå. Var ikke så mye å velge mellom for barna. Men han fant seg noe kjøtt han likte og så var det heldigvis pommes fritt der som han kunne spise. For lillegutt var nok desserten mye mer spennende enn selve middagen og han forsynte seg mange ganger med ett stort smil. Var vist ufattelig kjekt å ta softis selv fra maskin.

 

Processed with MOLDIV

 

Det var show for barn både på dagen og på kvelden. Lillegutt fikk truffet på Fjordy og har kost seg både på dansegulvet og på skattejakt.

 

 

Synes det er så utrolig viktig å gi barna slik egentid som dette med meg, og lillegutt har alltid vært veldig glad i disse tur-retur  turene med Danskebåten. Så det kunne ikke vært mer perfekt for han, enn dette. Vi har kost oss masse begge to og gleder oss veldig til en ny dag i morgen.

 

Velg en adventskalender til ditt barn her

Ferdig julekalender i posten for barn

 

Bilderesultat for moving photo christmas 

                                                                                                                                                                                                                       Inneholder annonselinker


Er du kanskje ikke av den mest kreative sorten eller har du ikke tid til å lage en egen pakkekalender. Kanskje liker du rett og slett den ferdige julekalenderen best? Da kan jeg gledelig fortelle at det finnes et alternativ for deg også!

Det finnes nemlig flere ferdige julekalendere som du kan bestille på nett eller kjøpe i butikk om du heller ønsker det. Kalendere kan du finne med godteri, smykker, sminke, med leker og mye annet. Her har jeg samlet mange adventskalendere en kan kjøpe på nett til barn. I tillegg er det to "lag din egen kalender"  For deg som elsker å være kreativ og lage en personlig julekalender.

 

TRYKK HER FOR Å KOMME TIL ADVENTSKALENDERE FOR VOKSNE, UNGDOM OG HUND

 

(Trykk på hvert bilde under her for å komme til produktet)

Lykke til.

 

Gresset er virkelig grønnere

Da er vi kommet hjem og har hatt en fantastisk natt i egen seng. Det er noe helt spesielt det å legge seg på sitt eget soverom og i sin egen seng etter å ha vært lenge borte. Bare det å komme inn døren hjemme var himmelsk etter en hel dag på flyplassen og ett par timer på flyet.

Var så ufattelig godt å se at gresset jeg har sådd har grodd seg sterkt og at det ikke trengs så mye forberedelser for å klargjøre hagen til vinteren. I år har jeg gjort en del store forandringer i hagen som jeg har tenkt å ta i ett eget innlegg senere. Har en tomt på 1,2 mål og hageområdet gikk under naturtomt. Så det er så sykt deilig å endelig ha en hage og kunne legge planer om hvordan jeg skal persolighetsgjøre den fremover. Får nok ikke gjort så mye mer i år. Men har mange og store planer for sommeren igjen. I dag fikk jeg i alle fall spylt berget jeg har midt på plenen og jeg har forelsket meg totalt i dette fjellet som jeg opprinnelig hadde planer om å sprenge vekk. Det blir automatisk det øyet hviler på når en ser utover hagen min. For det står som en hvit kontrast til det grønne gresset jeg har sådd.

Huset står litt på hodet her etter at vi har pakket ut, fått vasket en del maskiner med klær og ikke minst siden lillegutt har gått igjennom lekekassen sin. Men det er jo litt av sjarmen med å komme hjem etter ferie.

 

Jeg har iallfall fått kommet i gang med planene mine for oppussingen og tenkt ut både farger og stil. Kontoret mitt malte og tapetserte jeg før vi dro på ferie. Valgte å gå for svarte vegger sammen med lys tapet og gull som spriter det hele opp. Elsker stemmingen det gir meg og skal fortsette litt med samme følelse ut i gangen. Men litt usikker på om jeg skal trekke gull inn i gangen ettersom jeg har sølv i stuen. Så jeg tar i utgangspunktet å går for svart, hvitt og grått. Så ser jeg etter hvert hvilken kontrast jeg kan pynte opp med.

På bildet under her ser dere ett hjørne fra kontoret mitt. Sofaen passer ikke inn i det hele tatt og jeg vurderer om jeg skal farge den sort eller om jeg skal bytte den ut med en ny. vurderer egentlig å sette inn en svart sovesofa, slik at rommet kan brukes som gjesterom når vi får gjester. Men lommeboken min er ikke helt enig i den avgjørelsen. Bildet jeg har i rammen skal taes ut og erstattes med noe annet. Tenkte litt på ta ut både bildet og glasset og plassere ett hjortehode jeg har liggende i gull. Bildet er forresten av min datter og selv om det her ser ut som at hun sjeler på bildet, så er det bare refleksjonen fra vinduet som gjør det.

 

 

Var innom Skeidar en tur i dag og kom over dette tilbudet. Så da måtte jeg bare slå til med det samme. Det er egentlig ett speil med fot, som opprinnelig skal stå på gulvet. Men jeg skal ta av foten og heller henge den opp på veggen. Passer perfekt i gangen hvor jeg skal ha svart, grå og hvit som hovedfarger.

 

 

Min datter har forresten vært på farten i hele dag. Tror virkelig hun syntes det var herlig å komme hjem igjen, ja. Fikk melding om at hun ikke kommer hjem før i morgen. Så i dag blir det nok bare meg og lillegutt. Frøken datter måtte rett i jobb (lærling), mens jeg enda har fri helt til mandag. Så vurderer å ta med meg lillegutt på en liten høstferie ettersom han ikke får noe særlig fri fremover. Må nesten benytte muligheten når vi begge har fri.

 

 

Så da ønsker meg og lillegutt dere en fantastisk fredag videre her fra rotehuset vårt.

 

Abort burde vært FORBUDT

I ett par dager nå, så har jeg hatt ekstremt følsomme brystvorter. Så følsomme at det faktisk er vondt både med og uten klær. Ikke nok med det, så har jeg vært veldig matsugen i det siste. Dermed ble det til at jeg lå i sengen på kvelden og funderte på om jeg kunne være gravid. For ømme brystvorter er jo ett av de tidligste tegnene på graviditet. Så der lå jeg altså og ble mer og mer bekymret etter hvert som timene gikk. Det er jo ofte sånn at jo mer du tenker, jo mindre sannsynlig er det at du får sove.

Kan ikke huske når søvnen tok meg igjen. Men jeg kan huske ett kaos av tanker som gikk igjennom hodet mitt den kvelden. Måtte jo legge en plan på hva jeg skulle gjøre om det var tilfellet. Problemet var at det ikke var så enkelt...

Jeg har vært gravid 3 ganger i livet mitt og har 2 barn. Det vil si at ett av barna mine ikke fikk vokse opp. Ett av barna mine fikk ikke oppleve livet med både oppturer og nedturer. Fikk ikke trekke inn frisk luft, kjenne regnet forsiktig treffe ansiktet eller gå barfot igjennom gresset. Ett av barna kroppen min har skapt fikk ikke oppleve livet og det kan til tider gjøre meg vondt å tenke på. Dette barnet ble skapt mellom de to barna jeg har nå. Det var ikke planlagt eller ønsket da forholdet jeg var i, var på vei til å bli avsluttet. Så vi vurderte abort den gang og jeg følte meg så dradd ifra den ene avgjørelsen til den andre. Etter mye frem og tilbake valgte vi til slutt å bære frem barnet. Eller det er vel mer rett å si at jeg bestemte meg for det og han godtok avgjørelsen min. Etter ett par måneder begynte jeg å blø og kroppen min kvittet seg med fosteret på egen hånd. Så på en måte tok kroppen min avgjørelsen for meg og det var nok til det beste, ettersom fosteret da ikke var levedyktig.

De to barna jeg har, har heller ikke vært planlagt og jeg vurderte abort på de begge to. Med min første graviditet var jeg bare 18 år og alle rundt meg anbefalte meg til å ta abort. Jeg var alt for ung og ansvarsløs til å ta vare på ett lite barn mente de. Husker jeg følte meg veldig presset fra alle kanter og vippet nesten over flere ganger. Men da jeg googlet utviklingen til livet jeg bar på og fikk vite at hjertet slo, klarte jeg ikke tanken på å være den som avgjorde om dette livet skulle få leve videre eller ikke. Med min yngste så var forholdet så ferskt og en graviditet ville gjøre alt mye vanskeligere for forholdet vårt. Vi hadde jo ikke blitt ordentlig kjent engang, følte vi. Så igjen kom spørsmålet opp om vi skulle ta abort eller ikke. Heldigvis ble vi enige om at vi hadde vært "dum" nok til å skape dette livet, så kunne vi ikke bare drepe det.

Nå sitter jeg som voksen og har to nydelige barn som jeg elsker høyere enn alt her i verden. Det har jeg gjort siden jeg kjente livet på innsiden av magen og vil gjøre til den dagen jeg ikke puster lengre. Tanken på at jeg en gang satt der å vurderte om de skulle få oppleve dette livet eller ikke, er så ufattelig ubehagelig å tenke på. Tenk at jeg (som selv ikke var planlagt hos min mor) satt der å vurderte det ut i fra MITT liv og hvor bra det passet inn hos meg. For hvor egoistisk tanke er ikke det? Selv synes jeg det er fryktelig egoistisk å vurdere om dette barnet passer inn i livet sitt. For tro meg... Velger du å beholde barnet, så vil det alltid løse seg på en eller annen måte.

For skal vi egentlig bryte inn å bestemme om ett liv skal få lov til å leve videre eller ikke?

Dette er nok ett sårt punkt. Det forstår jeg veldig godt. Spesielt om det ligger andre årsaker bak, som voldtekt og annet som gjør alt så mye mer komplisert. Det er mange som går å bærer på følelser rundt en abort de har tatt. Vil tro det er veldig få som tenker på en abort uten en vondt følelse som får sinne til å koke når de leser slikt som dette innlegget. Til deg vil jeg si at det gjør meg vondt at du valgte abort og at jeg håper du ikke plager deg selv med det som er gjort. For det kan du ikke gjøre noe med.

Selv sitter jeg her å tenker at hadde jeg vært gravid nå, så ville jeg måtte si opp nattevakten min. Jobben min som jeg er så glad i og ønsker å beholde i en god del år til. Videre utdanning kan jeg se langt etter og forholdet mitt ville fått en stor påkjenning ettersom vi er ganske så fersk. Jeg måtte ha flyttet ut fra huset mitt og inn til kjæresten (eller omvendt) og det er jeg ikke klar for enda. Ikke minst har jeg to barn med to forskjellige menn fra før av og ønsker ikke å ende opp med 3 barn med forskjellige fedre og så bo alene. Så nei... det passer meg så absolutt ikke å få ett barn nå. Men seriøst... Er det en grunn nok til å velge om ett liv skal få leve videre eller ikke, om jeg har vært "dum" nok til å skape det.

Jeg har aldri tatt abort og vil aldri komme til å gjøre det. Skaper jeg ett liv, er det ikke riktig å bare fjerne det fordi det ikke passer meg. Slik ser i alle fall jeg på det.

 

 

Med det sagt ser jeg ikke ned på noen som velger noe annet enn meg. Jeg vet at i land hvor abort er ulovlig er det mange som velger å prøve å kvitte seg med fosteret på andre måter. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg ønsker her i vårt land. Men igjen så er det å bli gravid i de landene mye verre enn å bli det her i Norge. Det å få barn her i Norge utgjør ikke at du blir utstøtt fra familien din eller at du blir straffet på noen som helst måte. Her har vi ett hjelpenett som fanger deg opp og gjør det mulig for deg å gi dette barnet ett godt liv. Selv om det kanskje ikke var det livet du så for deg i starten.

Synes dessverre at det er fryktelig mange der ute som tar alt for lett på abort. Er nok en del kvinner, men jeg tror nok flertallet er menn. For det er absolutt ikke BARE bare å ta abort. Vi som kvinner kan føle oss dradd i begge retninger og slite med avgjørelsen. Spesielt om mannen sitter på andre siden og presser på med abort. Og jeg vet at flertallet som ender opp med å ta abort angrer. Hvor mange som beholder tror du angrer?

Det å si at abort burde vært ulovlig er nok å ta litt vell hardt i. Men jeg skulle ønske at det var ett system en måtte igjennom. Nesten som en søknadsperiode hvor en får mer innblikk i hva hjelp en kan få og med mer støtte enn det er i dag. At vi ikke gjør abort så lett som det dessverre er blitt og at en sammen med fagfolk går igjennom denne prosessen sammen før en tar ett valg på vegne av dette lille uskyldige livet.

 

Hilsen en mamma som forguder barna sine og som aldri ville ha byttet de ut for noe som helst. Ingenting slår kjærligheten jeg får og gir hver dag. Jeg er rik...rik på kjærlighet.

 

(og, nei jeg er ikke gravid. Men en vet aldri, da det ikke er noen prevensjon som er 100% sikker.)

Føles ut som vi bor på flyplassen

Da er siste dagen vår kommet og vi gleder oss sykt til å komme hjem til regnfulle Bergen nå. Blir faktisk deilig å erstatte sol og varme med frisk regnfull høstluft. Ikke minst blir det deilig å fylle dagene med alle de hverdagslige gjøremålene igjen. Sånn som å lage norsk middag, handle i norske butikker, gå på jobben, fortsette å pusse opp huset, ordne hagen for vinteren og alt annet av slike småting som egentlig betyr så mye.

Dagen i dag har vært litt rotete, ettersom vi måtte sjekke ut av leiligheten alt klokken 11:00 da nye leietakere skulle overta leiligheten, og flyet vårt ikke går før i kveld. Siden jeg har leid leiligheten privat, er det ikke noe ordning med oppbevaring av bagasje. Så vi har måtte drasse med oss bagasjen overalt etter det. Vurderte å plassere alle koffertene på gressplenen og nyte noen timer med å bade før vi dro på flyplassen. Men tanken på å ikke kunne dusje av oss alt saltet etterpå fikk oss på andre tanker. Ikke kunne vi ha badet samtidig heller, ettersom en av oss hele tiden måtte ha passet på bagasjen. Så vi tok heller med oss bagasjen og gikk på en ute restaurant. Fikk irriterende mange skråe blikk fra de andre gjestene der vi kom rullende på 2 store kofferter og med en sekk på ryggen. Men tenkte med meg selv at vi kan da umulig være de første som går å spiser med bagasje på slep Så jeg ga litt fèn i om folk reagerte. Etter å ha stablet alt av kofferter i ett hjørnet ved bordet, bestilte vi oss brus med isbiter og en stor pizza på deling. Tror egentlig det er en av de beste pizzaene jeg har smakt. Så kan trygt si at det var en vellykket lunsj.

 

 

 

 

Etter å ha kost oss lenge på restauranten, ringte vi etter drosje. Meg og min datter ble enige om at det var bedre å være mange timer på flyplassen med bagasje enn det var å gå rundt blant palmene med bagasje. Taxien tok 2 timer og vi koste oss masse med å prate og se ut på alt vi kjørte forby. Tydeligvis ikke helt vanlig at alle sitter bak. For taxisjåføren måtte spørre to ganger om jeg virkelig ønsket å sitte bak i midten mellom begge barna. Og da jeg bekreftet at det var det jeg ønsket, ristet hun oppgitt på hodet. Men for meg var det mer naturlig å sitte bak sammen med barna, enn fremme alene. For nå fikk jeg snakket uten å vri nakken av meg og jeg kunne passe på lillegutt som alltid blir trøtt på lengre bilturer. Det tok nemlig ikke lang tid før han sovnet og brukte meg som pute. Så turen til flyplassen ble kjempe koselig og meg og min datter fikk snakket om alt mellom himmel og jord.

 

 

 

Min datter lå nok litt for lenge på magen i solen i går og er blitt solbrent på baksiden av beina. Hun styrte veldig da hun måtte ta på seg langbukse her på flyplassen. Tror nok det er ganske så vondt, stakkar. Hun har i alle fall smurt inn fuktighetskrem flere ganger i dag. Men nå skal langbuksen være på helt til vi kommer hjem i natt. Om hun klarer det -vell å merke.

 

 

Vi er på Alicante flyplass i Spania. Det er en ganske så stor flyplass og heldigvis så var avgjørelsen om å reise tidlig til flyplassen det beste valget. Vi satt oss først ned på Burger King, hvor lillegutt kjøpte seg is og vi to andre noe kaldt å drikke. Etter en stund fikk jeg sjekket inn bagasjen. Snakket med en i skranten og fikk lov til å sjekke den inn selv om det egentlig var alt for tidlig. Dermed unngikk jeg all kø og slapp å drasse på bagasjen videre. Da vi skulle gå inn på utland ble vi egentlig stoppet da det var alt for mange timer til flyet gikk. Men da jeg forklarte at vi var så tidlig fordi vi måtte sjekke ut fra leiligheten og dermed valgte å dra tidlig på flyplassen for å bruke dagen her. Var det ingen problem og vi fikk gå igjennom kontrollen og inn på utland. Aldri hatt det så avslappet på en flyplass før. For jeg blir egentlig ekstremt stresset av flyplasser, og når jeg blir stresset, så blir jeg både vimsete og får kort lunte. Men i dag har vi hatt så god tid og alt har gått så rolig for seg, at skuldrene har vært helt avslappet og jeg har kost meg utrolig nok, med det hele.

Vi har brukt lang tid på taxfree, gått rundt i alle butikkene her på flyplassen, barna har fått handlet litt, lillegutt har vært på lekeplassen og nå har vi satt oss ned for å spise middag. Her skal vi sitte leeeeenge å kose oss med mat og se på det vi har kjøpt. Det ble ikke noe luksuriøst til middag, nei. Vi endte opp med å kjøpe oss hver sin meny på Burger King. Men det er helt supert for oss. Både godt og avslappende med tanke på at det er godtatt litt mer lyd fra barn her, enn på andre restauranter.

 

 

Men da skal jeg heller fokusere på barna mine og ikke på bloggen, tenker jeg. Så jeg ønsker dere alle en fantastisk torsdag og så skrives vi når jeg er hjemme i Norge.

BILLIG sa du?

                                                                                                                                                           Inneholder reklame linker

 

Plutselig er tiden inne for å begynne å tenke på både julekalender og julepresanger. Tenk at det kun er to måneder igjen til desember begynner, hjelpes. Fikk litt bakoversveis selv når det gikk opp for meg at jeg ikke har mer enn to usle måneder til å gjøre alt klart. Trives nemlig best med å være ferdig med alt til 1 desember. For da ønsker vi å slappe av og kose oss sammen hele den måneden frem til selve juleaften.

Bildet er fra i fjor da meg og min datter hadde vårt årlige julebord sammen.

 

Julekalenderen pleier å være pakkekalender her i huset. En trenger ikke å bruke så mye penger på å lage en spennende og flott pakkekalender. Men noen år har jeg brukt mer enn jeg planla. I år skal jeg kjøpe en god del på Ebay og noe kommer nok til å bli kjøpt i diverse butikker her i Norge. Har jo så stor aldersforskjell på barna mine at det er vanskelig å ligge på samme sum på de begge. Men skal gjøre mitt beste på å gjøre totalsummen ganske så lik. Sønnen min er veldig glad i Lego og min datter liker sminke og skjønnhetsprodukter. Så skal prøve å fylle kalenderen med det de ønsker og liker uten at det tømmer lommeboken min helt. Tenker jeg må begynne å kjøpe inn til gavekalenderen med det samme jeg kommer hjem til Norge.

 

Kom over ett fantastisk tilbud på BOOZT.com da jeg var inne på facebook i går kveld og måtte bare slå til med det samme. Har lenge hatt lyst på det populære Kari Traa "Rose" ull settet, men ikke følt jeg har hatt råd til det. Du har helt sikkert sett mange av bloggerne her inne i dette settet i tillegg til reklame overalt, den siste tiden. Selv har jeg forelsket meg helt og holdent i både mønsteret og fargene. Tror jo selv jeg hadde sett helt smashing ut i dette ull settet, haha. Men blir nok ikke noen slike klær på meg i år heller. For det er ikke meg selv jeg skal bruke pengene på nå. Så jeg valgte ett nydelig ull-sett og kjøpte det i julegave. Hvem jeg har kjøpt det til kan jeg ikke skrive her, i tilfelle vedkommende skulle sett det på bloggen min. Men det er en i min familie som vil bli den heldige eieren av dette fantastiske flotte og deilige ull-settet på juleaften.

 

 

Nettbutikken har opp til 70 % rabatt og du kan finne alt av sko, klær, vesker og mye mer på siden deres. Altså har de ikke bare ull klær i denne butikken. Men for meg var det en liten himmel at de hadde salg på disse populære ull klærne. For nå kan vi som ikke har all verdens av penger kanskje unne oss dette og det er ganske så herlig. I tillegg er det gratis frakt.

Her er link til selve nettsiden: TRYKK HER Eller du kan trykke på selve bildene over her.

Legger og ved betalingsoversikten min slik at dere ser hvor mye det hadde kostet til ordinær pris og hvor mye jeg har spart.

Bestillingsoversikt (2 artikler)


1498 kr Totalt før rabatt:
-374.50 kr Rabatt:
0 kr Fraktavgift:
29 krFakturagebyr:


1152.50 kr Totalpris:
inkl. moms (Samlet rabatt 374.50 kr)

 

Pleier ikke å kjøpe gaver for så mye som 1000 kr per person altså. Ligger meg vanligvis på ca 500 kr per person. Men vi har ikke så stor familie, så tenker at innimellom kan det gå greit. Men bruker alltid ganske så mye mer penger på barna mine. Både på julegavekalenderen og selve julegavene. For her pleier de å få en julegave på morgningen, en fra nissen og en på kvelden av meg. Er jo igjennom barna vi voksne får julefølelsen. Aaaahhh... kjenner jeg alt gleder meg til å begynne å pynte til jul. Elsker stemningen det gir og hadde lett begynt tidligere om jeg hadde gitt meg selv lov. Men må nok vente til 1 desember.

Kastet vann på en guttegjeng

De siste dagene har vi hatt "ring på spring" gutter på døren vår. Første gangen de ringte på skjønte jeg ingenting da det var ingen som svarte i dør-telefonen. Men ettersom det ringte på igjen etter kun en kort tid, så føk jeg inn på vaskerommet og såg ut av vinduet. Der fikk jeg se en guttegjeng som mest sannsynlig har trykket på alle knappene til alle leilighetene før de løp å gjemte seg bak noen busker. Siden leiligheten vår er øverst har jeg godt overblikk over området og stod og så på de lenge før jeg kom på en ide. Så neste gang de ringte på stod jeg klar i det åpne vinduet med ett glass vann som jeg helte på de før de fikk løpt unna. Rart med det, for det var jo ikke store greien jeg gjor. Men adrenalinet mitt kom frem  som bare det allikevel. Betyr kanskje at jeg ikke utfordrer meg selv så mye lengre, hehe. Uansett kjente jeg det banke godt da jeg stod og gjemte meg bak vinduet klar med neste glass.

Neste dag stod min datter klar for å filme de. Det er forresten kun på kvelden de løper rundt å ringer på dørene. Tydeligvis ikke så mye spennende som skjer her for ungdommene. Men altså, min datter var ikke så nøye på å gjemme seg. Så de fikk øye på henne og begynte å prate. De fikk blant annet vite at det var hu mor som hadde hellet vann på de. Ellers så var de veldig opptatt av at hun skulle komme ned til de. Heldigvis ble hun i leiligheten og hadde ingen interesse av å gå ned til guttegjengen. Hun er jo blitt 18 år, så jeg kan ikke nekte henne. Men jeg kan råde henne og hun hørte heldigvis på meg. Ring på spring guttene var artig de første dagene, men nå er de rett og slett bare irriterende. Så nå prøver vi å ikke gi de noe oppmerksomhet og håper at de snart gir seg.

 

 

Min datter fant forresten en haugevis av hatter i ett skap i leiligheten i dag. Så vi har hatt masse gøy med det her inne. Ble til og med litt skuespill på oss faktisk. Sendt en rekke snaps. Både  som filmer og som bilder. Legger ut ett par av bildene til dere her, jeg.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Lillegutt har klart å bli litt rød på skuldrene i det siste, til tross for at jeg har smurt han med høy solfaktor. Så han har måtte ha på seg t-skjorte i dag. Var overskyet men veldig varmt, så sommeren er absolutt ikke over.

 

 

 

Middagen i dag ble noe så luksuriøst som Burger King, hehe. Er alltid en vinner hos oss egentlig. Billig og godt.

 

 

Håper dere alle har hatt en flott tirsdag så langt. Så håper jeg kvelden blir like flott. Kos dere masse. Ikke så lenge igjen til helg nå. I tillegg har vel kanskje noen av dere høstferie. Så da ønsker jeg dere som har det, en fortsatt god ferie.

Slippe taket på datteren min

Gårsdagen innlegg var vondt men samtidig lett å skrive ned. Det er jo ikke noe nytt for noen av oss at den beste medisinen er å skrive tanker ned og ikke sitte med det alene. Men det er jo stor forskjell å skrive det ned for seg selv, kontra det å skrive det på en offentlig blogg. Så om du går igjennom en vanskelig tid, vei det godt opp og ned om det er så lurt å skrive tankene ned på en blogg. Om du velger å skrive det offentlig, så prøv å ha i bakhodet at absolutt ALLE kan i utgangspunktet lese det. Så det må ikke være noe som sårer noen andre.

I dag har jeg og barna hatt enda en deilig dag her i varmen. Det blir så mye mer fokus på kvalitetstid når en er på ferie sammen. Hjemme er jo sønnen min annen hver uke hos faren sin og datteren min er ute med venner, og når hun er hjemme sitter hun jo som oftes på rommet sitt. Innimellom ser vi en film sammen eller sitter i hver vår ende av sofaen og ser på tven. Men det er ufattelig deilig å reise vekk sånn at hver dag, hver time og nesten hvert minutt blir brukt på hverandre. hehe.... det hørtes nesten kvelende ut. Men vi trives veldig godt sammen og koser oss max sammen når vi finner på noe. Sønnen min er så liten enda at han uansett krever full oppmerksomhet når han er hos meg. Men min datter er jo blitt så stor at hun ønsker masse egentid og tid til å være sosial. Husker da hun begynte å være mye ute og brukte mindre og mindre tid på meg. Det var nesten som en liten kjærlighetssorg. Men jeg klarte heldigvis ganske så raskt å omstille meg og slippe taket litt og litt. Det er vanskelig for oss foreldre å slippe taket på barnet og la det vokse til. Gjøre sine egne feil for å lære.. Spesielt når en er slik en hønemor som meg. Men jeg synes egentlig jeg har gjort en veldig god jobb med å la henne få utforske verden på egenhånd, men med viten om at jeg alltid er her -uansett. Og det beste av alt er at vi har klart å bevare den gode og nære forholdet mellom oss. Hun har innrømmet at hun ofte tenker mer på meg som en venninne enn en mor. Det er jo både og, egentlig. For jeg vil jo først og fremst være mamma. Men det betyr jo egentlig bare at vi har ett nært bånd ettersom vi nesten har vokst opp sammen. Jeg er jo en ung mor for henne.

 

 

I dag spiste vi middag på en mexicansk restaurant ved sjøen. Artig med alle fargene og den nesten litt barnslige interiør stilen. Maten var god og utsikten fantastisk. Vi pleier alltid å vente med å gå ut å spise til det er solnedgang. For det første er det ikke så varmt da og for det andre er det jo nydelig å se solen gå ned når en spiser middag.

 

 

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

 

Likte dette bildet av meg og min sønn veldig godt. Det er ett ekte bilde av kjærligheten mellom oss.

 

På bildet under her kan du se hvor vi bor. Vi har de to øverste etasjene. Har leid privat igjennom en annonse på Finn.no og synes prisen var fantastisk med tanke på hvor stor og flott leilighet vi fikk. Nede har vi stue, kjøkken, 2 soverom, gang, bad og en stor terrasse rundt hele leiligheten. Oppe er det en stue som kan brukes som soverom, 1 bad og en svær takterrasse.

 

Glad jeg ikke avsluttet livet mitt

Processed with MOLDIV

 

Noen ganger lurer tanken "hva hadde jeg vært uten barna mine" seg inn i hodet mitt og selv om jeg i utgangspunktet aldri vil få svar på det, så er jeg ganske så sikker på at jeg ikke hadde hatt like mye kjærlighet og glede i livet mitt som jeg har nå. Jeg var så ung da jeg ble gravid og livet mitt var så ustabilt og til tider veldig vondt. Jeg var fryktelig egoistisk og levde fra dag til dag uten tanke på at kroppen og sinnet skulle bære meg i mer enn ungdomsårene. Jeg hatet meg selv og strevde så veldig med å holde hodet over vannet. Det var så mange ganger jeg sank under og ville bare forsvinne fra jorden. Ikke være til byrde for de rundt meg noe mer. Ja, jeg ønsket å ta livet av meg. Ønsket at jeg aldri var født og at jeg bare kunne knipse meg selv vekk. Følelsen av å være helt alene i verden og at den jeg var, var gjemt så langt der inne i meg. For den som kom ut, var ikke den jeg var. Den som kom ut var en jeg hatet og til tider så hatet jeg alt ved med meg selv. Min største drøm var nettopp å kunne være en annen enn den jeg var. For jeg likte absolutt ingenting ved mitt eget liv eller meg selv.

 

Slik følte jeg det fra jeg var ganske så liten. Faktisk så er det egentlig alt jeg husker. Hatet mot meg selv og mitt eget liv. Min mor har fortalt at jeg var "rar" fra jeg var liten, og da snakker vi så liten som ifra da jeg lærte å gå og snakke. En kunne sikkert hevet en diagnose etter meg og lukket igjen den døren fra fortiden. Men personlig synes jeg det er alt for lett å gjøre nettopp det. Legge lokk på det med en diagnose og dermed ha en "unnskyldning". Men sannheten er vi alle er forskjellige og vi reagerer alle forskjellig på verden og alt den kommer med. I min verden følte jeg meg totalt alene og forlatt. Jeg følte jeg ikke klarte å leve her på jorden og at alt rundt meg ikke hadde noen forbindelse med meg. Jeg var nok i min egen lille verden og jeg søkte hele tiden etter en kjærlighet jeg ikke fant. Vanskelig barn og trøblete ungdom, det ble meg og jeg søkte som ung etter andre som følte seg utenfor. For der følte jeg meg hjemme og jeg følte jeg hørte mer hjemme der enn i mitt eget liv. Å være mor til meg, var nok veldig vanskelig og jeg slapp absolutt ingen inn på meg.

 

Så da jeg ble gravid som 18 åring var det ingen som hadde tro på at jeg skulle klare det. Men det å få ansvaret for ett annet liv, ble min redning. For første gang var det noen som slo hull på veggen min. For dette nydelige lille uskyldige barnet var totalt avhengig av meg. Fra den dagen jeg fikk vite at ett liv vokste inni meg, elsket jeg det høyere enn noe annet. Livet mitt fikk en mening og livet ga meg en som ville elske meg og aldri dra fra meg. Jeg var plutselig det viktigste i livet til ett annet menneske og jeg visste at livet skulle bli godt.

 

Det er nå 18 år siden, og min lille vakre engel er blitt voksen og gitt meg så ufattelig mye kjærlighet og glede i livet mitt. Hun er hele min verden og jeg elsker henne høyere enn jeg noen sinne trodde var mulig. I tillegg har jeg fått en sønn som har beriket livet mitt med like mye kjærlighet og glede. Når alt annet knuses rundt meg og når andre går fra meg, har jeg barna mine. Jeg er vant til å bli såret og forlatt. Det er litt den røde tråden i mitt liv. Men jeg står sterkt fordi jeg har to nydelige mennesker som går ved min side i tykt og tynt. .

 

Vil si at livet mitt før og etter barn, er to helt separate liv. For i mine første 18 år var jeg en du ville ha ristet på hodet av og mine 18 år etter jeg fikk barn har jeg vært en jeg er stolt av. Selv om jeg fremdeles har mine utfordringer enda som jeg vil tro er etterdønninger etter min barn/ungdom år. For jeg mestrer alt på strak arm og uten å bukke under. Jeg er sterk og med utrolig stor kjærlighet til livet. Men jeg sliter enda med å slippe andre mennesker innpå meg. Av den grunn har jeg ikke klart å slå meg til ro med en mann enda.

 

 

Det var da voldsomt så dyp jeg skulle bli her jeg sitter. Er lettere å åpne seg alene med dataen enn det er til ett annet menneske. Men er nok lett å glemme at det sitter andre mennesker på andre siden og som kan tyde det jeg skriver på en helt annen måte enn jeg har ment det. For min tanke var å fortelle hvor sterk jeg har blitt og at kjærligheten fra barna mine har gjort at jeg elsker livet mitt og har gjort det nå i 18 år. Men selv om jeg ble styrket av å bli ung mor, er det ikke noe jeg anbefaler min datter eller andre som evt leser dette. Det passer ikke for alle og uansett er det mye bedre å ha både utdannelse og jobb først.

 

 

 

Tilbake til nåtiden så kan jeg si at vi nyyyyyyyyter livet her i Spania og koser oss veldig alle tre. Dagene består stort sett av å sove, bade, le, oppleve, spise og bare nyte livet.

 

 

 

 

Så da vil jeg til slutt bare ønske dere alle en fantastisk søndag videre. Og skulle du være der at du setter spørsmåltegn ved ditt eget liv og at du ikke ser noen fremtid. Så tro meg... Du har så mye fantastisk i vente. Bare holdt ut, for livet vil gi deg kjærlighet, glede og trygghet. Det går i bølger og en må ofte jobbe med seg selv for å komme opp. Men det er så ufattelig verdt det. LIVET ER VERDT DET.

Klem

skummelt å reise alene med barn på ferie

Stort sett hver eneste sommer har jeg reist på ferie alene med barna. Helt fra datteren min var liten til nå har jeg reist uten en mann ved min side (bortsett fra i min sønns første leveår. Da reiste jeg jo med pappaen hans). Har opp igjennom årene fått høre om hvor tøff jeg er og at de aldri ville turt det samme. For meg er det veldig rart å høre, for jeg har aldri hatt noen som helst problemer på ferie alene med barna. Selvfølgelig har jeg blitt "jaktet" på av menn som både plystret etter meg og i noen land ropt ord etter meg. Husker spesielt da jeg var i Tyrkia når datteren min var liten. der fikk ikke gå i fred noen steder og både yngre og eldre menn var veldig innpåsliten. Men jeg har tatt mine forhåndsregler fra første stund og med å være forsiktig har det aldri vært noen problemer å reise på ferie alene med barna.

Da datteren min var liten og jeg selv var yngre, gikk vi for eksempel aldri ut av hotell området etter klokken ni om kvelden. Vi la oss tidlig og fokuserte på å kose oss på dagene istedenfor å gå rundt å svirre i mørket. Jeg har aldri gått alene eller sammen med barna i bakgater eller steder der en ikke er synlig for folkemengden. Jeg har svart høflig på normale henvendelser men oversett/overhørt menn som har andre baktanker enn å være høflig. Selv om jeg alltid har likt den oppmerksomheten fra menn, har jeg vært veldig forsiktig med mitt eget kroppsspråk i andre land. Hvordan jeg har kledd meg eller barna, har jeg ikke tenkt så mye på. Men jeg vil tro at jeg aldri har hatt en utfordrende klesstil. Jeg har kledd meg i det jeg føler meg flott i og det som jeg selv liker uavhengig av hva andre skulle ha tenkt. Men klart en har mindre klær på seg i varmere land. Det samme er det med barna mine. Når de er små har jeg jo kledd de i sommerlige klær. Nå er jo min datter så stor at jeg ikke har bestemt hva hun skal ha på seg på mange, MANGE år. Men hun er flink å kle seg og ser både flott og nydelig ut synes jeg.

 

 

 

Dette er litt typisk mine barn, haha. Hver gang de ser ett dyr, må vi stoppe opp. Spesielt er min datter ekstra glad i katter og jeg har ikke tall på hvor mange ferier vi har endt opp med å kjøpe haugevis av kattemat som hun har gitt til ville katter i mange av landene vi har vært på ferie i. Det er noe som gir henne stor glede og samtidig har det jo gjort den tiden vi var på ferie, en litt bedre hverdag. for kattene

 

 

Så om du er alenemor med barna og gruer deg til å reise på ferie uten en mann. Ikke tenk på det som ett problem i det hele tatt. Velg ett barnevennlig hotellområde og hold deg unna områder hvor du og barna kan bli utsatt for noe kriminelt. Kan være lurt å velge vekk land som har minst respekt for kvinner og heller holde deg til land og områder som er litt tryggere og som er vant til turisme. Ikke gå ut og oppsøk festområder hvor du/dere kan treffe på berusede mennesker. Fokuser på det barna ønsker og liker på ferien. For når du reiser alene på ferie med barna, er det barna, og stort sett kun barna som er i fokus. En ferie som familie og en ferie som alene med barn er to vidt forskjellige ferie. Men om du ønsker kan du jo kjøpe inn vin og kose deg på terrassen med ett glass mens barna sover. Selv har jeg aldri valgt å gjøre det.

Egentlig vil jeg faktisk anbefale alle til å i alle fall oppleve hvordan det er å reise alene med barn i alle fall en gang i løpet av livet. For det er ufattelig deilig å kun ha fokus på barna når en er på ferie. For en ting er sikkert... Når du sitter på flyet hjem kan du virkelig klappe deg selv på skulderen og si at du vet at barna har hatt en fantastisk ferie.

 

Processed with MOLDIV

 

Okey... Her har jeg altså prøvd meg på en posering som ikke gikk så bra. På bildet over er jeg på vei til å finne ut hvordan jeg skulle stå og på bildet under står jeg med beina i kryss, som heller får en til å tenke at jeg kanskje burde vært på vei til toalettet.

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

Det som kan være vanskelig er jo når barna har forskjellige ønsker og er i forskjellige alder. Det blir ofte sånn at det er den yngste som får skreddersy dagen mest. Men en må jo bare prøve å gi alle det de ønsker og fordele både oppmerksomheten og gjøremålene likt mellom de. Hos oss var ikke det så lett i år ettersom datteren min er blitt en voksen dame på 18 år og han yngste bare er 6 år. Men tror hun har koser seg selv om det til tider kanskje har vært litt kjedelig. Vi har tidligere ordnet det med at hun har kunne tatt med seg kjæresten sin på ferie. Men i år har hun ikke kjæreste og ingen av vennene hennes hadde muligheten til å være med oss på ferie. Skal litt til for at sånn skal klaffe, så en må ofte planlegge i god tid.

Uansett, så går nå dagene her hos oss og vi koser oss med god mat, slikke sol og masse kvalitetstid. Håper dere og har en fantastisk helg.

Meg og min datter ser ut som søstre..

Lillegutt fikk 100 kr til å kose seg på tivoliet med i dag. Det var litt varierende hva alt kostet, men det lå sånn ca på 25 kr for hver ting. Tenker at det er bedre å fordele morroa utover hele uken, istedenfor å bruke alt på en dag. Så han skal få gjøre litt hver kveld fremover tenker jeg. I dag var det el-bilene som var det gøyeste. Det var en egen bane for barn, sånn at de slipper å bli påkjørt av voksne menn i stor fart. Min gutt var nok en av de voldsomste der og jeg tok meg selv i å rope at han måtte roe seg ned ett par ganger. Han blir så giret og fokusert i det han gjør. Men bestemte meg til slutt for at det er jo nettopp det denne banen er til. At det er meningen de skal kollidere i hverandre. Så jeg knep sammen leppene og tenkte at jeg fikk heller gi beskjed om det så ut til at det ble for mye for de andre barna. Men alle smilte og lo, så da var det jo ingenting å skrike for..

Meg og min datter gikk rundt å så på lillegutt og koste oss med sukkerspinn. Prøver å manne oss opp til å være med i noen av de større karusellene en annen kveld. Men for nå passer det oss utmerket å bare se på. Vi er nok begge like pysete begge to.

 

Min datter ligner nok veldig på meg. Kanskje mer på den yngre meg enn den jeg er i dag. Men vi har nok enda mye likheter. Fremdeles får vi ofte høre at vi ser ut som søstre og ikke som mor og datter. Musikk i mine øre, skal jeg innrømme og min datter synes bare det er morsomt. Hun er vant til å høre det både fra sine venner og ukjente.

 

Så ufattelig stolt av denne nydelige jenten. Jeg var så ung når jeg fikk henne og ingen trodde den gang at jeg ville klare det. Men helt fra den dagen jeg fant ut jeg var gravid har det å være mor vært det viktigste for meg. I tillegg har vi klart å ha ett godt og nært forhold hele veien. Så det at hun nå som 18 åring fremdeles ønsker å være med mammaen sin på ferie er jeg utrolig takknemlig for.

Å se en hai når du bader..

Jeg har to fobier som tidligere påvirket meg i så stor grad at jeg unngikk omtrent alle steder jeg kunne møte på fobiene mine. Begge er ganske så tåpelige, det ser jeg egentlig selv. Men det har vært en stor frykt i mange mange år. Det er to dyr som er totalt forskjellige fra hverandre og sånt sett er det jo nesten litt komisk. Den ene fobien min er veps av alle ting. Vet ikke hvor den frykten kom fra. Men vil tro at jeg har skapt en stor redsel basert på hva andre har fortalt. Blir litt som når en gikk på ungdomskolen og skulle inn sist for å ta vaksinen. Alle som kom ut fortalte om hvor ufattelig vond denne sprøyten var og at de nesten døde. Jeg fikk mer og mer sprøyteskrekk der jeg satt. Så når det endelig var min tur til å gå inn, så nektet jeg å ta denne forferdelige sprøyten. Endte opp med å sparke damen som prøvde å holde meg fast og løp derfra i stor fart. Den vaksinen tok jeg først mange år etterpå, hehe. Tror det kan være litt sånn når det kommer til vepsefobien min. For jeg har aldri blitt stukket før, men jeg har blitt fortalt hvor forferdelig vondt det er.

Husker da jeg var tenåring og satt ved bassenget til min mor og de, mens jeg holdt min nyfødte datter. Det var varmt og alle søsknene mine koste seg i bassenget, da en veps begynte å surre rundt meg. Jeg kan holde meg rolig så lenge den holder avstand. Men når den kommer nært får jeg panikk og vet ikke hva jeg gjør før jeg kommer til meg selv. Stort sett så løper jeg avgårde med armene flagrende og med høye hysteriske skrik (med andre ord ett syn for de rundt). Men denne gangen holdt jeg jo min nyfødte datter i armene og det hadde jo vært krise om jeg kastet henne vekk i panikk og løp skrikende avgårde. Heldigvis kom jeg til meg selv i andre enden av hagen, med datteren min godt plassert i armene. Husker jeg satt meg gråtende ned i gresset og sa unnskyld til datteren min som lå der i armene med store øyne. Hun gråt ikke, så tror mamma instinktet mitt passet på at hun var godt beskyttet.

Den andre tåplige fobien min fikk jeg av å se en skrekkfilm før jeg var gammel nok. Kan ikke huske hvor gammel jeg var, men jeg kan huske at jeg lurte meg til å se haisommer. Etter det har jeg virkelig slitt med å bade, for jeg føler at haien ligger der med åpen munn å bare venter. Men det rare er at jeg er mer redd for hai i Norge enn jeg er her i sydlige strøk. Finn logikken i det dere... Selv tror jeg det er fordi sjøen i Norge er så mørk at jeg ikke kan se hva som venter meg der, mens her i sydlige strøk er sjøen lysere og en kan se den før den angriper. Hahaha.. jeg er ikke go i det hele tatt.

I dag har vi badet i innsjøen Mar Menor i mange timer. Men ikke uten at jeg surfer internettet for å se om hvor stor sannsynligheten er for å møte på hai her. For selv om det er en innsjø, er det en passasje stor nok til hai. Heldigvis er det ikke blitt observert noen hai her før og de tror at siden sjøen er så salt, så ville ikke en hai trivdes i dette området. Det hjalp en hel mengde på fobien min og jeg klarte stort sett å slappe av. Men da datteren min begynte på haisommer sangen, ble eg ganske så hysterisk allikevel, haha.

 

 

 

 

I dag gjor vi det både enkelt, billig og godt med å lage nachos hjemme istedenfor å gå ut på restaurant. Koste oss masse med musikk på høyttaleren, lite klær og deilig varme. Det beste med å spise hjemme når en har små barn, er at de er friere og ikke trengs å hysjes på like mye. Til dessert hadde vi is rett fra frysen,hehe. Synes egentlig det er deilig å variere det å gå ut å spise, med å lage mat hjemme når en er på ferie.

Senere skal vi gå ned på tivoliet for å kose oss noen timer sammen der. Vi kan se ned på tivoliet fra både tak-terrassen og frokost-terrassene. Så vi bor mildt sagt perfekt til med både sjø, shoppingsenter og tivoli i nærheten -uten at det blir for mye støy.

Ønsker dere en fin dag videre

Ga sprit til min datter

Aaaaahh dette er livet dere. Det å kunne nyte later dager og alt det har å by på. Ikke minst dele det med de menneskene som betyr mest for meg. Min lille familie.

Etter å ha tatt livet med ro i leiligheten med både internett, tv og slikke sol på takterrassen. Så var det fantastisk deilig å hoppe i dusjen og gjøre seg klar for middag. Vi lagde oss en liten middag, vil nok kalle det en lunsj, tidligere i dag. Er jo ikke vanlig for oss å spise middag så sent som i åtte tiden om kvelden og siden lillegutt begynte dagen tidlig, så valgte vi å lage pomfritt til lunsj sånn i fem tiden. Det var ikke sjans i havet å gå ut på restaurant tidligere når solen steikte. Da er det bedre å gå ut når den begynner å gå ned og temperaturen synker.

Vi har hatt en så fantastisk dag her i Spania og jeg gleder meg så mye over at vi har 7 flere sånne deilige dager i vente. Ikke minst er jeg like forelsket i stedet her, som jeg var sist gang jeg var her. Sist jeg var her var jeg på min første og eneste ferie uten barn. Det skulle være en kjærestetur. Men forholdet skrantet og jeg forstod nettopp på den ferien, at dette ikke var noe for meg. Da vi kom hjem, gikk jeg ut av forholdet. Nå ett par år senere har jeg valgt å ta barna mine ned til samme sted. Mest av alt fordi jeg forelsket meg helt i stedet. Men og fordi dette var det eneste stedet jeg hadde vært uten barna mine. Det beste er at barna mine ser ut til å forelske seg i stedet like mye som meg. Skal jeg noen sinne kjøpe meg en ferieleilighet i sydligere strøk, så blir det her..

Se denne fantastiske nydelige utsikten vi hadde fra bordet når vi satt å spiste.

Lillegutt fikk kjøpt seg en bamse tidligere i dag og tar den med seg overalt. Sist han kjøpte seg bamse var da vi var på danskebåten. Den bamsen er faktisk med her til Spania og er blitt venner med denne nye bamsen som har fått navnet "reven". Så han tar godt vare på det han får og er nøye med utvelgelsen.

Vet at drinker er 21 års grense på (tror det er lavere her i Spania). Men jeg valgte å la datteren min kjøpe seg en drink ettersom hun er blitt 18 år. Hun drakk ikke halve en gang og har tidligere aldri vært noe særlig opptatt av alkohol. Det var mest for at hun skulle få smake og at hun skulle føle at hun og blir prioritert på denne ferien. Er ofte sånn at den minste styrer skuten og vi andre henger på. Derfor er det viktig å la henne få ting hun ønsker og gjøre noe hun har lyst til. Selv om minsten kjeeeeeeeeeder seg, haha.

Håpe dere alle har hatt en flott dag og ønsker dere en god natt.

Natti natt

Ingen sild i tønne

Da har vi hatt en fantastisk dag med stranden her i La Manga. Er så ufattelig deilig å være på en strand hvor en ikke ligger som sild i tønne. Tror jeg er litt sær der. Men jeg liker best minst mulig folk rundt meg. Kan jeg unngå en folkemengde eller kø med å gå/kjøre lange omveier, så gjør jeg glatt det. Er ikke folkesky eller noe sånt altså, hehe. Men liker bare ikke store folkemengder og kaos. Er kanskje en av grunnene til at jeg HATER flyplasser. Ja, jeg måtte bare skrive "hater" med store bokstaver der. For jeg virkelig hater det av hele min sjel. Jeg blir så stresset og forvirret på store flyplasser med mye folk. Hjelper jo heller ikke på at jeg er så surrete og kan risikere å gå feil og dermed miste flyet. Har enda ikke mistet ett eneste fly (bank i bordet). Men det har vært på nippen flere ganger, må jeg innrømme. Heldigvis er flyplassen her liten og uten kaos. Så denne ferien har jeg ikke stresset en eneste gang.

 

 

 

Er så ufattelig glad for at jeg har så godt forhold til min voksne datter. Tenk hun er 18 år allerede, hjelpes.. Men siden vi har så godt forhold er hun med oss på ferie og kommer nok til å være det noen år til fremover. Hun får jo tross alt gratis ferie når hun er med mammaen sin, hihi. Så da tror jeg ikke det blir siste gang nei. Artig å tenke på at hun nå er like gammel så jeg var når jeg ble mamma for første gang. Jeg var jo en ung mamma og ingen trodde jeg var voksen nok i hodet til å få en baby. Men det skjedde en stor forandring i meg den gangen og jeg gikk fra å tenke kun på meg selv, til å tenke på ett barn jeg forgudet. Det ble på en måte meg og henne mot verden den gangen, siden jeg var alene med henne fra første stund. Nå som jeg ser på den vakre og nydelige jenten jeg har vært mamma til i 18 år, kjenner jeg meg virkelig stolt. Hun har alltid vært en fantastisk jente med det største hjertet jeg kjenner. Og nå er hun jammen meg blitt en voksen kvinne. Tror jeg med stolthet kan klappe meg selv på skulderen og si "du har gjort en god jobb".

 

 

 

Lillegutt er nok babyen min, hehe. Behandler han ikke som en baby altså og lar han få utvikle seg og naturlig gi mer og mer avkall på det å være mammagutt. Men enda er han heldigvis veldig glad i kos og nærkontakt. Gruer meg litt til han blir for stor for sånt "tull" og ikke ønske å sitte på fanget eller holde hånden min lengre. Så jeg får nyte det max nå som han enda er så liten at det er en selvfølge.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er så ufattelig heldig som er mamma til disse to herlige menneskene. For meg er barna ALT og jeg lever virkelig igjennom de på en måte. Vil ikke si at jeg glemmer meg selv, for det føler jeg virkelig ikke at jeg gjør. Men jeg har vært mamma siden jeg var 18 år og kjenner omtrent ikke til noe annet. Barna er livet mitt og jeg blir lykkelig med å være sammen med dem. Synes ikke ferie med barn skal være at barna tilrettelegger seg de voksnes ferie. Nei, jeg synes de voksne skal tilrettelegge ferien for barna og la de få ferie slik de trives med. For tro meg.. Årene går fort og før du vet ordet av det er de voksne og skaper sin egen familie. Aaahh... det fikk meg til å tenke på barnebarn, haha. Herregud som jeg gleder meg til det. Men satser på at det er en del år til enda. Datteren min går forhåpentligvis ikke i samme fotspor som meg.

 

Nei, nå skal vi slappe av litt og så skal vi ta turen ut for å spise en bedre middag.

Nyt dagen dere.

All verdens tid...

 

God morgen dere. Så ufattelig fantastisk det er å våkne opp til sol og varme. Kjenner jeg blir så glad i hele kroppen og alt blir så mye lettere. Er nok ett sommermenneske som får mye mer energi og glede om sommeren kontra om vinteren. Har planlagt å bli flinkere til å nyte vinteren, men det skal jeg ikke bruke tid på å tenke på her og nå, hehe.

 

 

 

I dag stod jeg og lillegutt tidlig opp og gikk ned på butikken som ligger rett nedenfor leiligheten vår. Der kjøpe vi enkel frokost, da vi ikke er en familie som er så flink å spise på morgenen. Vi er nok mer middags mennesker og da liker jeg å putte pengene mest på det måltidet. Så det ble bagetter, ost, melk, juice, frokostblanding og litt frisk frukt. Nugatti er alltid en selvfølge å ha med når vi er på tur. Hehe, er det ikke ofte sånn med barna våre. At de er kresne på utenlandske pålegg og kan risikere å ikke ønske å spise noe? Mine er i alle fall det og jeg pleier alltid å sikre meg med å ha med ett norsk pålegg jeg vet de liker.

 

 

 

I dag skal vi ta en rolig morgen og nyte det at ingenting haster. Vi er aldri de som er først nede med stranden eller bassenget på ferie. Nei, har vi ferie så har vi ferie og da er det ingenting som haster. Det verste jeg vet er slike hoteller hvor solsenger blir reservert med at de legger håndklærne til hele familien sin utover, før de går inn å spiser frokost. Sånt blir jeg faktisk ganske forbanna over. Husker jeg og barna var på en typisk charter ferie og gikk ned til bassenget etter en lang deilig frokost. Da var jo lillegutt enda yngre og ville bade i barnebassenget. Rundt bassenget var det mange tomme solsenger. Men jeg kunne ikke sette meg på ett eneste en, fordi alle hadde håndkle på seg. Så jeg måtte sette meg rett ned på gulvet for å kunne følge med på lillegutt som var ute i bassenget. Vi var der i ca 2 timer og solsengene var tomme hele tiden. Fy søren så det kokte inni meg der jeg satt med vond rumpestump. Nå er jeg litt eldre og pittelitt klokere. Så tror jeg faktisk hadde flyttet ett håndkle for å sette meg og så flytte håndkle tilbake etterpå. Men det er jo den tanken at de kanskje bare er ute å bader som stopper meg. Vil jo ikke være frekk...

 

 

Heldigvis er vi litt ferdig med de charter turene vi alltid reiste på. Nå ser jeg etter andre litt mer roligere reiser enn før. Slik som vi har gjort i år, kommer jeg til å gjøre oftere. Booke hos privat personer og på områder som ikke er så typisk charter. Sist vi booket igjennom ett reisebyrå så vi etter andre litt mer private ordninger og valgte swim up leilighet. Det var helt fantastisk og ligger nok på min datters ønskeliste nummer 1 på å gjøre flere ganger. Det å kunne ta ett morgen bad rett utenfor leiligheten og det å slippe å tenke på å finne en ledig solseng var fantastisk. Vi hadde solsengene på terrassen vår og bassenget rett ved kanten av terrassen. I tillegg hadde vi all inclusive. Det har vi litt forskjellige erfaringer med. For ofte blir maten litt smakløs og en mister kosen med å prøve ut forskjellige restauranter. Men på en måte så har vi følt at det ofte har passet oss å ha betalt alt i forkant.

 

 

I år har vi i alle fall en privat stor leilighet på to etasjer, kjøpesenter rett nedenfor, tivoli rett ved, basseng og sjø rett utenfor på andre siden enn kjøpesenteret. Vi bor i Spania på La Manga, som er en slags halv øy med sjø på begge sider. Den ene siden er havet og på andre siden er en slags stor innsjø. Men det er en åpning ut til havet slik at det er saltvann der. Er faktisk ekstra salt og dermed bra for huden å bade her.

 

 

Nå skal vi nyte resten av dagen nede på stranden tenker vi og så spise middag på en av de koselige restaurantene.

Ønsker dere en fantastisk dag.

Fra ung til gammel alenemamma

Da er det endelig vår tur til å reise til varme og rolige dager. Sommeren har ikke akkurat vært den fineste her i Bergen når det kommer til været. Ikke det at jeg har noe særlig oversikt, men vil tørre å påstå at været ikke har vært så mye å skryte over noen steder i Norge i år. Så det å komme seg ned til Spania og nyte soldager uten å trenge å se på klokken, blir bare helt fantastisk. Planen er ikke så mye annet enn å bade, sole oss, spise god mat og gjøre det barna ønsker å bruke tiden på.

I vår familie er det bare meg som mamma på 37 år, min datter på 18 år og min sønn på 6 år. Altså var jeg en ung mamma da jeg ble mamma som 18 åring for datteren min og voksen mamma da min sønn kom da jeg var 31 år. Nå er jeg blitt hele 37 år og har vel egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal ha flere barn. Noen dager har jeg kjempe lyst på flere og hadde jeg vært yngre hadde jeg nok ønsket meg i alle fall ett barn til. Men nå som jeg er blitt så pass "gammel" og alenemor, så føler jeg at jeg må si at jeg ikke kan ha flere. Barna er mitt ALT og jeg kan ikke se livet mitt uten barn. Så gruer meg til den dagen jeg ikke har de rundt meg så ofte lengre.

Datteren min er jo blitt voksen og er ikke noe særlig hjemme i hverdagene. Hun har begynt å jobbe som lærling og er sosial i helgene. Så blir ikke så mye jeg ser henne. Men er ufattelig glad for at hun er flyttet hjem etter 1 år på hybel og har planer om å bo hjemme i ett par år til i alle fall. Ønsker å hjelpe henne så mye som mulig når det kommer til både huskjøp, bil lappen og bilkjøp. Så hun får bo gratis hjemme så lenge hun er lærling og etter det får det evt bli en symbolsk sum.

Sønnen min bor hos meg 50 % av tiden. Altså en uke hos meg og en uke hos sin far. I starten var det ufattelig tungt og ensomt. Men jeg har vennet meg til det og legger livet mitt rundt den ordningen. Så alt av ekstravakter på jobben, det sosiale og sånt som går på meg, tar jeg den uken han er hos faren og så fokuserer jeg på sønnen min den uken han er hos meg.

Men nok om det. For nå er vi altså kommet frem til leiligheten vår i Spania og er klar for en fantastisk uke

 

Vi landet på verdens skjønneste lille flyplass som er utrolig sjarmerende. Er alltid så herlig å gå ut av flyet og kjenne varmen slå mot seg som en vegg. Da vet en virkelig at en er på ferie. 30 grader er det her i kveld.

Her sitter vi å venter på taxi. Pleier alltid å ta med eget barnesete når vi reiser til syden. Så den OBS bygg posen er min håndbagasje og inneholder ett barnesete til minstemann. Vi ble vel sittende her i 1 time før det var vår tur i køen.

En kveldstur etter å ha satt fra seg bagasjen er obligatorisk. Ser frem til å nyte en uke her igjen <3