hits

desember 2017

Lavkarbo Brente mandler

Disse lavkarbo mandlene smaker like godt, om ikke bedre enn vanlige brente mandler. Perfekt som snacks eller som en liten gave.

 

 

 

DETTE TRENGER DU:

 

250 gram mandler

75 g tagatesse

1 dl vann

ca 1,5 ts kanel

og litt salt

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

 

DETTE GJØR DU:

 

Bland alt utenom mandlene oppi en stekepanne eller i en tykkbunnet panne. Kok opp, mens du rører hele tiden. Når det bobler seg tar du oppi mandlene og blander godt sammen. Vannet vil etterhvert fordampe, og tagatessen vil karamellisere seg. Avkjøl mandlene på ett bakepapir, og del opp om de har "limt" seg sammen.

Processed with MOLDIV

Brente mandler

 

Brente mandler er lettere enn du tror!

Her finner du min oppskrift og min forklaring på hvordan du kan få perfekte brente mandler.

 

 

DETTE TRENGER DU:

 

100 g mandler

100 g sukker

0,5 dl vann

ca 1,5 ts kanel

og litt salt

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

SLIK GJØR DU:

 

Ha alle ingrediensene utenom mandlene i en stekepanne eller en tykkbunnet panne og sett på full varme. Rør godt mens vannet koker og sakte fordamper. Etter en stund vil sukkeret begynne å boble (bli kornete) og da tilsetter du mandlene. Sukkermassen blir så seig og etter hvert litt tørr. Følg godt med og rør godt hele tiden med en sleiv, slik at mandlene ikke brenner seg for mye. Så snart sukkeret begynner å bli brunt og karamellisert, er det på tide å helle de brente mandlene over på bakepapir. Da er mandlene blanke og husk, veldig varme! Du kan eventuelt nå ha i litt sukker og bland godt. Smøret vil gjøre det lettere å fordele mandlene utover på ett bakepapir. Dra de litt fra hverandre med ett par gafler og la det bli avkjølt.

 

Anbefaler å ikke steke for mange mandler (porsjoner) samtidig.

 

 

Kjøpte julegave på kreditt

Processed with MOLDIV

 

Da er jeg tilbake etter noen fantastiske dager med julefeiring sammen med barna. Tok meg rett og slett fri fra bloggen for å sette fokuset der det skal være i julen, altså på barna og på familien. Har ikke så mange lesere, men dere som er innom bloggen min betyr veldig mye for meg. Er så godt å se at noen der ute faktisk ønsker å følge med på meg og mitt liv. Så tenkte jeg skulle begynne med å ønske akkurat DEG en fortsatt riktig god jul. Håpe du har kost deg masse og at du har fått den indre juleroen i hele kroppen og helt ut til hver eneste fingertupp.

 

 

For mange er det ikke før i romjulen en virkelig klarer å slappe av, senke skuldrene og kjenne på at nå er det jul. Så da er det ekstra viktig å ta vare på denne følelsen og unne seg litt egentid. Selv har jeg stresset en hel del, uten at jeg helt forstår hvorfor. Begynte å pynte til jul før desember og har prøvd å planlegge det meste som skulle bli gjort. Men endte altså allikevel opp med løpe rundt i butikken etter de siste pakkene rett før juleaften. I tillegg ble jeg stående på kjøkkenet for å bake både kake, julebrød og julekaker til langt på natt, de to siste nettene.

 

Processed with MOLDIV

 

Natt til juleaften pakket jeg inn pakken til Amalie, fylte julestrømpene, pakket inn pakkene fra nissen, la frem nissedrakten til min far, "spiste opp" grøten og småkakene som var satt ut til nissen, bakte 4 julebrød som jeg ga vekk på juleaften, bakte en lavkarbokake til min far og ryddet litt før jeg krøp trøtt til køys klokken tre på natten. Men uansett hvor mye stress det er og uansett hvor trøtt jeg er, så er det virkelig verdt det når vi står opp og barna får morgengaven sin, julestrømpen og en deilig julefrokost.

 

 

Jeg startet en tradisjon for barna mine for mange år siden, med å gi de både gavekalendergave, morgen-julegave og en julegave på kvelden. Men ser nå at det blir ganske så dyrt etterhvert som de blir større og ønskene blir dyrere. Av og til lurere jeg rett og slett på om jeg ødelegger de med at de får så mye. Føler jeg tar vekk litt av julegleden og ikke minst juleånden -som det så fint heter. Så har kommet litt inn i tankeboksen denne julen og lurer på om jeg skal forandre på en del ting til neste jul. Ikke nødvendigvis ta vekk så mye eller spare så fryktelig mye penger. Men tenker å se litt på prioriteringene mine angående julen. På hva som vil gi barna mine den beste julefølelsen og hva som gir oss glede sammen som familie! Kanskje ha en julegavekalender som veksler mellom nyttige gaver og med aktiviteter vi kan gjøre sammen..

 

Processed with MOLDIV

 

I år kjøpte jeg kalendergaver blant annet på Ebay, H&M og Ellos. I utgangspunktet er jeg veldig fornøyd med det valget. Men til neste år skal jeg nok kjøpe mer av sånt som truser, hårstrikk, labber osv. Kanskje barna vil synes det er litt kjedelig i starten, da de er alt for godt vant til å få mer variasjon. Men har sett meg lei på å bruke penger på ting som bare blir liggende i skuffer og skap uansett. Videre lurer jeg på om den siste "luken" i gavekalenderen kan være denne morgengaven de pleier å få. At denne gaven altså er større enn de andre gavene i kalenderen og at de får åpne den med det samme de står opp. Aktivitetene kan jeg legge til helgene og være sånt som brettspill-kveld, bakedag, kino osv.. Oi :o nå ble det plutselig dyrt igjen, haha. Jeg får tenke litt på dette. Har jo tross alt ett år på meg!

 

Jeg går alltid litt overbord med gavene til barna mine. Vet det er helt idiotisk, men jeg føler ett slags ansvar på at de iallefall skal få èn gave de virkelig blir glad for. Vet jo at julen ikke ER gaver! Men for barn vil det ALLTID bety mye. Så i år fikk min lille frysepinn av store datter, en elektrisk peis på morgenen og en svart fuskepels jakke på kvelden. Peisen kostet ett par tusen kroner og jeg kjøpte den med nedbetalingsplan (kreditt) -ja, jeg vet! med tanke på mitt økonomiske rot så, -skyt meg. Jakken fant jeg på H&M til halv pris og følte meg ekstremt heldig da jeg pløyde meg inn mot kassen med den siste som hang der. Til sønnen min kjøpte jeg en robot som hadde over 500 funksjoner som han fikk på morgenen og en Star Wars figur med lyder og lys som han fikk på kvelden. Videre kjøpte jeg jo gavene fra nissen til barna mine også. Kjøpte en fjernstyrt bil til Brage og en Swiss Clinic nålerull til Amalie. Hadde egentlig tenkt at hun skulle få en nattbukse i fleece da det hadde passet henne bedre. Men til min store irritasjon nådde ikke butikken. Måtte jo handle gavene fra julenissen uten at Brage var med meg og det ble vanskelig å få til før butikkene stengte.

 

Til resten av familien min endte jeg opp med å gi en elektrisk tannkost til alle tre søskene mine. En kurv med en rødvin, hjemmelaget julebrød og brente mandler, juleslips og en pyntegjenstand til foreldrene mine og omtrent lik kurv til besteforeldrene mine. Så slo ikke like mye på stortrommen der, men syntes det var litt sjarm med å gi vekk hjemmelagde gaver. Så tror jeg skal gjøre mer av det fremover. Blande hjemmelaget med kjøpt rett og slett!

 

Processed with MOLDIV

 

Meg og barna gikk i daffe-klær hele dagen på juleaften, frem til vi skulle ordne oss til besøket. Spiste god frokost med egg, bacon og steikte rundstykker, mens vi så på juletegnefilmer i sofaen. Så ordnet vi oss opp med finklær og gikk bort til nabohuset hvor foreldrene mine bor. Ble servert deilig pinnekjøtt mens sølvguttene sang og vi brukte laaang tid rundt bordet. Etter det fikk Brage jobben med å dele ut julegavene en av gangen, slik at vi alle fikk se hva hver enkelt fikk. Vi er ikke store familie, men det var absolutt ingen mangel på kos. Vi er altså meg og mine to barn, mine to brødre, min søster, min mor, min far og mine besteforeldre (foreldrene til min mor. Foreldrene til min far var hjemme hos seg selv). Elsker familien min og har kost meg masse med alle sammen.

 

Processed with MOLDIV

Håper som sagt at dere og har hatt en herlig julefeiring. 

 

Reddet julen for meg og barna

 

For to uker siden hadde jeg ikke mer penger igjen til mat, for den siste uken før lønningen. Så jeg fant ut en super løsning sånn at jeg kunne servere barna mine god og variert mat hver dag frem til lønningen, uten å bruke en krone. Har aldri eid ett kredittkort og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Er ett veldig bevist valg jeg har tatt, for å unngå fristelsen med å kjøpe ting på lånte penger.

 

 

Dessverre har jeg flere ganger falt for fristelsen til å handle på konto. Altså at jeg handler en vare på nett og betaler litt ned hver måned i ettertid, istedenfor å betale hele summer der og da. Ett supert alternativ egentlig. Men har erfart at jeg kan ha en tendens til å skyve betalingen foran meg og ikke tenke over at alle disse småsummene blir mye til slutt.

 

Har heldigvis ikke så mange slike kontoer og heller ikke på de aller verste summene. Kjøpte en grill i sommer, ett hjørnekjøleskap for 2 år siden og har konto på både ellos og Jotex. Skulle vært mye MYE flinkere på å betale ned større summer på de hver måned. Men det blir ofte til at jeg kun betaler minstebeløpet fordi jeg ikke har ekstra penger her og nå.

 

Er så mye annet jeg betaler på og som gjør at lønningen min blir spist opp hver måned. Blant annet så betaler jeg kjøreskolen til min datter, ett lite banklån som gikk til å få betale bilverkstedet nå i høst, både renter og omkostninger på boliglånet, forsikringer, telefonregningene til alle i huset og så mye annet som vi huseiere må betale. 

 

Kan trygt si at jeg selv er skyld i min egen elendighet. For hadde nok levd veldig bra om det ikke var for alle disse unødige utgiftene, som kontoer og annet tull jeg tenker jeg trenger der og da, men kunne fint klart meg uten. For trengte jeg virkelig den grillen? trengte jeg virkelig å kjøpe ett dyrt hjørnekjøleskap istedenfor ett vanlig kjøleskap? og ikke minst, trenger jeg alt av interiør jeg kjøper på ellos og Jotex? Har kjøpt både nye julegardiner, putetrekk og tepper til sofaen denne høsten. Blir fort noen tusen lapper bare på det.

 

Holder jo og på å pusse opp huset litt etter litt, når lommeboken tillater det. Så når jeg har ekstra penger, velger jeg heller å bruke de på huset istedenfor å betale ned mer enn jeg  på disse kontoene. Så da blir jeg jo bare stående på stedet hvil og kommer meg ikke videre. Faktisk så gjør jeg jo det verre ettersom det dukker opp andre ting jeg finner ut at jeg trenger.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Var en litt WAKE UP CALL når jeg fikk lønningen min denne måneden og opplevde at hele 25 000 gikk rett til regninger og lån. Dermed hadde jeg bare 5000 kr igjen på konto til mat, julepresanger, julekos og alt annet en ønsker å unne seg i julen. Så noe må gjøres drastisk fremover, om jeg vil ha en mer bekymringsløs hverdag.

 

Tenker jeg først og fremst må få betalt ned alle lånene og kontoene mine. Deretter kan jeg ta mer tak i oppussingen og ha hele fokuset der og ikke både her og der, slik jeg har det nå. Men da må jeg være strukturert, dere... og det er jeg jæklig dårlig på! Men men.. en gang må en jo bare begynne og kanskje det blir mitt nyttårsløfte?

 

Men altså... Tilbake til siste uken i forrige måned. Da hadde jeg altså gått tom for penger til mat og måtte finne på en god løsning på det problemet. Derfor bestemte jeg meg for å bestille middager fra Godt levert matkasse og betale med regning. Dermed kunne jeg betale en ukes middag senere, når jeg hadde fått lønning. Reddet meg BIG TIME og ble egentlig litt forelsket i ordningen. Fikk min andre levering nå på mandag og kjenner at det å få oppskrifter og matvarer på døren har redusert en god del av "alt jeg må få gjort"-stresset mitt.

 

Ikke minst har det hjulpet meg med å få mye bedre oversikt over matbudsjettet og på å få meg til å lage både mer variert og sunnere middager til barna enn før. Siden jeg er en "spiser ingenting som lever i sjøen" kjerring, så har jeg vært dårlig på å lage fisk til barna. Nå får de minst ett fiskemåltid i uken og for mine "jeg er veldig glad i fisk"-barn, så passer det midt i smørøyet.

 

Har valgt den billigste kassen som heter Hverdagskassen, 4 middager for 2 personer. Vi er jo 2 voksne og ett barn, siden min datter er 18 år og min sønn er 6 år. Så jeg tvinges til å spise mindre porsjoner enn tidligere, siden barna skal spise seg helt mett. Vinn - vinn situasjon for meg egentlig, synes jeg. For har alt merket at jeg blir fortere mett nå enn før og da vil det jo ikke ta så lang tid før det synes på vekten heller.

 

Processed with MOLDIV

 

Hverdagskassen på 4 middager for 2 personer koster meg kr 549,- per uke og så har jeg 450 kr igjen til å bruke på helgen og til andre husholdningsprodukter. Så mitt mat/husholdningsbudsjett vil være på 4000 kr per mnd.

 

Dette er ikke noe sponset innlegg. Er bare meg som virkelig føler jeg har funnet noe som funker supert for vår lille familie.  

 

Processed with MOLDIV 

Vil du ha meg?

Processed with MOLDIV

 

Plutselig datt jeg rett i do her jeg satt. Kom helt uten forvarsel og jeg skjønner egentlig ikke hvordan sinnsstemningen kan forandre seg så fort og brutalt. Hadde jo egentlig en helt fin søndag der jeg var i skikkelig deilig søndagsmodus. Men plutselig slo det meg at jeg har så mye rot rundt meg. Ikke i form av fysisk rot, selv om det ikke er så fryktelig ryddig her hjemme i dag. Nei, i form av kjærligheteslivet og hvordan jeg takler det.

 

Jeg er ekspert på å rote det til for meg selv og det burde jeg ha lært av for lenge LENGE siden. Men tydeligvis gjør jeg ikke det, for jeg gjør jo de samme feilene på nytt og på nytt. Føler meg så lost og udugelig på dette området at jeg av og til ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hvorfor roter jeg det så jævlig til hver gang, da? Hvorfor klarer jeg ikke holde tankene og følelsene mine klare og i riktig fokus?

 

Er som jeg venter på at noen kan komme å redde meg fra alt dette rotet. En som bare skjærer seg igjennom og puffer meg litt opp mot veggen og setter meg litt på plass! Selvfølgelig ønsker jeg ikke å bli fysisk angrepet. Men jeg trenger å bli ristet litt i av og til når jeg er ute på feilt spor. En som kan hjelpe meg å holde alt rotet på plass sånn at jeg ser hvilken vei jeg skal gå. Klar tekst er nok det som funker best på meg. At ting blir sagt slik det er og at jeg ser hva og hvor jeg skal gå. En som ikke er redd for å vise følelser og som ikke er redd for å få frem mine følelser. Men igjen, så er det jo en deilig balanse her som på alle andre områder.

 

Men ja, jeg er nok veldig lidenskaplig og trenger å få utløp for dette innimellom. Mest av alt når det kommer til nærhet, sex, kjærtegn og alt det gode. Men av og til det andre og en gang i blant, når jeg trenger det vell å merke. Hater å krangle, så det er ikke det jeg tenker på. For det unngår jeg så mye som mulig. Det gir meg absolutt ingenting på noe som helst måte. Tenker mer på få ting svart på hvitt. Litt sånn "Dette føler jeg" og "dette gjør du mot meg", om du forstår. Jeg trenger å se hvor jeg står og hva som er ønsket eller forventet av meg.

 

Er nesten som jeg føler meg som ett lite barn på dette området og at jeg trenger en som er mer dominerende enn meg. Ikke mer dominerende på alle områder, for jeg er veldig selvstendig av meg. Men mer på en "ta vare på" måte. Nei, dette ble vanskelig å forklare kjenner jeg. For vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det. Men jeg er såååå ufattelig lost at du aner det ikke. Jeg sabla vanskelig og ikke minst veldig uberegnelig om du ikke klarer å forstå meg. For jeg krever så mye uten å vite det selv. Ikke i form av penger eller tid, men mer på det følelsesmessige plan..

 

Processed with MOLDIV

 

Jeg er litt sånn " vil du ha meg, så vis det med hele deg". Ikke la meg sitte å lure på om du er glad i meg eller om jeg bare har blitt en vane. Pass på meg som jeg skulle vært av gull og vis andre at du stolt av meg. Hold rundt meg på byen og kyss meg offentlig. Lidenskap er sykt deilig og det vekker liv i hver eneste liten bit av meg. Jeg er en liten vanskelig skrue, men med riktig behandling så sitter jeg godt i veggen -tro meg. og ja... det går begge veier, så det er like mye forventet av meg.

 

Men samtidig så forstår jeg og respekterer at "du" ikke er slik og da må jeg prøve å få unna alt dette rotet på egen hånd. Men det krever tålmodighet, så da må du være tålmodig med meg kjære!   

 

 


 

 

 

Det er sunt å flørte på julebord...

 

Hvert år har meg og Amalie gått på mor og datter julebord. Den eneste forandringen var i fjor da vi hadde med min daværende samboer og hans sønn, som er på samme alder som Amalie. Men det ble ikke helt det samme, siden vi er vant til å være alene.

 

Processed with MOLDIV

 

Skal innrømme at vi følte oss litt "ensom og forlatt" der vi satt på vårt lille tomannsbord mellom alle de store gruppene av bedrifts-julebord, haha. Hadde det vært flere bord med bare ett par stykker rundt, så hadde vi ikke følt oss så synlige. For sånn som vi satt, var vi fryktelig synlige. Men for all del, det har sine fordeler det og! Både meg og Amalie er glad i uskyldig flørting og fikk øyekontakt med hver våre utvalgte menn. Synes det er døds humor å flørte med blikket og se hvordan de går omveier for å komme nærmere og få øyekontakt. Ikke minst alle de lure smilene når de får den spenningen av en uskyldig flørt.

 

 

Jeg kan love dere at stort sett alle trenger denne uskyldige formen for flørt i løpet av livet. Det er det som gjør at en får litt ny energi og egentlig litt spenning i en ellers hektisk hverdag. En trenger rett og slett å føle seg attraktiv av andre enn kjæresten eller konen/mannen innimellom. Det har noe med å styrke sin egen indre følelse av å føle seg bra, om du er med! En kan føle seg så fin som bare det når du står hjemme alene på badet foran speilet. Eller når kjæresten bemerker at i dag så du virkelig flott ut. Men det er når vilt fremmede ser på deg og holder blikket litt lengre enn normalt, du virkelig får bekreftelse på at du ser bra ut.

 

 

I mine øyne er dette noe jeg har unnet mine tidligere kjærester og kommer til å fortsette å gjøre i fremtiden. Det er veldig lov å se, så lenge en ikke rører eller gir vedkommende alt for mye oppmerksomhet. Det er fullt mulig å flørte uskyldig uten at det får noen som helst konsekvenser i det hele tatt. Så lenge en ikke lar det gå lengre enn til blikk og kanskje ett par setninger. Men grensen på hva som er uskyldig og hva som ikke er så uskyldig lengre, er jo ganske nære hverandre. Så det kan være skummelt å trakke for nært, tenker jeg.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Selv liker jeg å holde det til blikk og kanskje en høflig frase. Blir mannen mer pågående så avviser jeg enkelt med å gå min vei. Dette gjelder egentlig både som singel og som i forhold. For har aldri likt å bli prøvd på når jeg er på byen eller andre steder hvor det er fulle folk. Men igjen så kommer det jo helt ann på hvordan de går frem. for eksempel er jeg håpløs å få kontakt med på dansegulvet. Da er jeg totalt innstilt på å danse og går vekk om noen blir for pågående.

 

Men er jeg på dansegulvet med en kjæreste eller en venn, så har jeg all fokuset på den andre parten. Da er det bare oss og de andre rundt er egentlig bare humor. Det samme tenker jeg om uskyldig flørting. Når jeg er ute med kjæresten, så flørter jeg ikke med blikket i det hele tatt. For da er blikket mitt kun på han og ingen andre. Det samme forventer jeg av kjæresten min. Han kan flørte uskyldig når han er på byen alene, men sammen med meg skal han kun ha øyner for meg.

 

Men å gi kjæresten lov til å se på andre damer og få lov til å flørte uskyldig tror jeg er veldig sunt. En må kunne stole på hverandre og en må kunne føle seg flott i andre sine øyner på lik linje som kjæresten sine øyne. Videre er det VELDIG viktig å gi komplimenter til den andre parten hver gang en synes hun/han ser bra ut. Selv er jeg veldig flink til det og sier det hver gang jeg føler det. En mann trenger like mye komplimenter som en kvinne og det både når de har pyntet seg eller om de ligger i slaske klær på sofaen. Vi har alle behov for å føle oss vell og at den andre fremdeles liker det den ser.

 

Processed with MOLDIV

 

Så da satt vi altså der på vårt lille tomannsbord og trasket rundt i våre korte kjoler, mens vi flørter litt uskyldig med ett par menn. Vi snakket og om tidligere kjærester, nye crusher (som min datter sier), om hendelser og om problemer. Som du ser har vi ett veldig godt og nært mor og datter forhold, hvor vi er litt venninner i tillegg. Hun er det fineste menneske jeg kjenner og jeg er så ufattelig stolt av henne. Vi er veldig like, både på utsiden og på innsiden. Eneste er at hun er en enda bedre versjon av meg. Er som om hun har arvet alt det jeg selv ville ha valgt for henne og ikke alt det tullet som er med meg.

 

Vi skulle egentlig vært på hotell hele helgen, men valgte å avbestille det da jeg har dårlig råd nå. Har egentlig ikke råd til dette julebordet heller. Men føler det var verdt det og skal nok ordne meg på en eller annen måte resten av måneden. Hotellet vi spiste på heter Admiral og ligger i Bergen by rett ved sjøen. Var både koldtbord og buffet, så vi hadde nok av mat. Nesten så jeg ble sint for at jeg ikke fikk stappet mer mat ned i gapet for å få mer valuta for pengene. Er så typisk meg på slike steder hvor du kan spise så mye du orker. Da tenker jeg alltid at jeg så gjerne skulle vært stor og hatt all verden av plass til mat i magen.

 

Både meg og Amalie er litt utilpass med å spørre andre om å ta bilder av oss. Men i ettertid ser vi jo at vi skulle hatt ett bilde av oss sammen og helst i helfigur. Jaja...vi tok nå en del selfier med mobilen, haha. Jeg tok blant annet med meg mobilen på do! Sånn er det med oss og vi synes selv vi er litt søte egentlig vi da, haha. Men så er det jo blitt så vanlig med å ta selfier overalt at nesten ingen reagerer lengre. Vi hadde iallefall en herlig kveld sammen og ble så mett at det var vondt i magen i lang tid etterpå.

 

Processed with MOLDIV

 

 

 

 

Jeg sloss for deg...

 

En sa nylig til meg at "Det er ikke vanskeligere enn du gjør det til selv", når jeg spurte om hvorfor livet og kjærligheten er så vanskelig. Det var en setning jeg ikke helt klarte å fordøye. For er det virkelig jeg som gjør det så vanskelig for meg selv? Er det ikke bare det at jeg aldri har hellet med meg og at jeg rett og slett ikke er i stand til å mestre det! 

 

Processed with MOLDIV

 

Men etter å ha tenkt en del på det, ser jeg jo at det var ett ekte og ikke minst ett klokt svar. For selv om jeg ikke med vilje har valgt å ha ulykke i kjærlighet, så er det jo ingen andre enn nettopp meg selv som er skyld i det. Det er jeg som velger å trekke meg ut når jeg ikke klarer å holde hodet klart og det er meg som fokuserer på alt som gjør det vanskelig.

 

Ingenting vil være problemfritt og ingenting vil komme uten at en jobber for det. Det er hva en velger å fokusere på, som gjør at ting enten blir vanskelig eller lett. Alt ligger i hvordan en tenker og hvordan en velger å håndtere det. Så er det noe jeg må lære meg, så er det nettopp dette.

 

Jeg må lære meg å stole på vedkommende og jeg må klare å slappe mer av både i tankene og i følelsene. For jeg er en veldig følsom og "levende" person, om jeg kan forklare det sånn. Jeg viser kjærligheten min helt ut i fingertuppene og jeg lever med hele kroppen hver dag. Jeg gjør meg sårbar og så stenger jeg meg igjen, hele tiden.

 

Når jeg føler meg trygg så gir jeg alt og hele meg. Men når jeg føler meg litt utrygg, så stenger jeg alt av igjen. Hva som kan gjøre meg utrygg kan være inni mitt eget lille hodet og ikke nødvendigvis noe realitet i det hele tatt. For på bakgrunn av tidligere erfaringer, så overtolker jeg og ikke minst så lager jeg meg mine egne tanker om hva den andre tenker og føler.

 

Processed with MOLDIV

 

Videre har jeg en tendens til å ta sorger og mulige fallgruver i forkant. Tenker alt for langt frem og vil helst ha en plan på alt som skal skje fremover, her og nå. Finner jeg ut at ting kan bli vanskelig i fremtiden, så lar jeg det påvirke meg. Det å ta ting som det kommer og se om det ordner seg underveis på veien, er noe jeg har store problemer med.

 

 

For meg er det nok ikke så enkelt som å si at jeg skal bli flinkere og så er alt plutselig bra igjen. Nei, dette er nok noe jeg må jobbe mye med fremover. Det trengs en hel haug av tålmodighet, kjærlighet og forståelse for at jeg skal klare å lære meg å slappe av og la kjærligheten finne sin vei mens vi går.

 

Jeg må lære meg at vi har alle forskjellige måter å vise kjærlighet på, at det er lov å være for trøtt og sliten uten at det skal tolkes på noe som helst måte. At "hverdagen" har sin sjarm og at en aldri skal være for stolt til å være den som tar mest initiativ. Må og bli flinkere på å ofre for å vinne og ikke minst jeg må bli flinkere på å finne løsninger og ikke problemer.

 

Til slutt vil jeg bare si til dere som leser at dere aldri, ALDRI må handle i affekt. Føler du at tingene har hopet seg opp og du ikke klarer å se noe tydelig lengre, ikke ta den letteste veien ut. Om alt er kaos og du nesten føler deg litt kvalt av dine egne tanker og følelser, ikke ta ett valg basert på det. For selv om du får roet ned den verste stormen der og da, vil ett slikt valg stort sett være feil. For når du befinner deg i alt dette kaoset av følelser, så velger en stort sett det tryggeste valget. Altså tilbake til utgangspunktet og tilbake til der du er vant å være.

 

Processed with MOLDIV

 

For ønsker du å komme videre i livet, må du ta sjanser og du må utfordre deg selv inn i det ukjente. "love is worth fighting for" og når du har truffet denne mannen som tar deg for den du er, selv på dine dårlige dager. En du kan krype tett inntil og føle deg trygg sammen med og en som tilgir deg for å ha både såret og forvirret han. Da begynner du å sloss for kjærligheten, honey! For da har du funnet gull i store mengder..

 

Så jeg sloss og jeg vil fortsette å sloss, om jeg får muligheten. Og med det sagt, så føler jeg at ingenting passer bedre enn å ta med denne sangen av Haley Reinhart, som heter -Love Is Worth Fighting For

 

 

 

Klem til dere fra meg.

Mitt livs største tabbe

Akkurat kommet hjem fra nattevakt og har ti tusen tanker i hodet samtidig. Har egentlig hatt det sånn i ett par dager nå, uten å si det til noen. Men nå kjenner jeg at trenger å få det ut snart. Tror kanskje det har vært synlig på bloggen min, at alt ikke er som før. Enten som færre innlegg eller på at innleggene som jeg har skrevet, har vært ganske så overfladiske. Men jeg kan ikke ta det her, selv om jeg så aldri har lyst.

 

Eller kan jeg det?

 

 

(Litt crazy blikk på ett litt crazy innlegg, fra en litt crazy dame)

 

Det er faktisk nesten litt irriterende å ikke kunne gjøre det, da det hjelper meg å skrive ned alt av tanker og ideer jeg får i hodet. Blir på en måte lettere å få det sortert da, føler jeg. Men selvfølgelig kan jeg jo skrive det ned uten å offentliggjøre det. Ja, det er jo så klart en bedre løsning. Men det er noe med det å dele det med noen og noen er for meg dere! Tror rett og slett jeg bare må få det ut, egentlig. Bare for å få døyvet den verste stormen i hodet mitt. Og for meg finnes det ikke noen bedre lyttere enn dere her inne.

 

Nei, vett du hva? Dette er min blogg, mine tanker og min åpenhet! Så jeg skal fortelle dere NESTEN alt av det som herjer i hodet mitt for tiden. Noe må jeg avvente med, både for min egen del, men og for en annen sin del. 

 

Har tenkt ekstremt mye på valgene jeg har tatt de siste årene og hvor lite eller hvor mye gjennomtenkte de var. Har kjent på savn og på følelsen av å være alene igjen. Har følt at jeg kanskje har gjort store feil og at jeg kanskje tok forhastede beslutninger. Tenkt tanken på at det var andre muligheter og på det å tørre å ta en sjanse. Gått igjennom bruddene mine og sett etter logikk eller forklaring. Rett og slett tvilt på min egen dømmekraft og på om jeg har valgt rett for meg selv og barna.

 

(og litt sur-munn hører jo til, eller hva?)

 

Bedre safe then sorry heter det. Men er det virkelig sånn? Kan jeg gå igjennom hele livet mitt uten å tørre å ta sjanser, fordi jeg har brent meg tidligere? Skal jeg virkelig unngå muligheten for å få det jeg alltid har drømt om, fordi jeg er alt for redd for hva jeg gjør med fremtiden for barna, om det ikke fungerer. De kommer jo først og SKAL alltid komme først. Men hva om det å ta en sjanse, hadde vært til det beste for de? Hva om alt jeg er redd for, aldri skjer... men at jeg ikke vil finne ut av det fordi jeg ikke tørr å ta den sjansen?

 

Har jo ett par ganger vært så sikker og gitt så mye, men opplevd at alt bare gikk rett til helvete (beklager ordvalget). Hvorfor ga jeg så mye, prøvde så hardt og holdt ut så lenge, når det absolutt ikke var rett! Når magefølelsen min prøvde å få meg på andre tanker gang på gang, men jeg overså det og fortsatte å håpe og håpe på at det skulle ordne seg til slutt (noe det så absolutt ikke gjorde). Hvorfor i all verden jobbet jeg sånn for det da og ikke i andre situasjoner hvor ting er bra? Hvor er logikken i det?

 

Irriterer meg at jeg tydeligvis sliter med å stole på mennesker rundt meg og at jeg overanalyserer ting som blir sagt så vell som ting som ikke blir sagt. Videre irriterer det meg at jeg tydeligvis ikke kan stole på min egen dømmekraft og at jeg er litt lost når det kommer til dette punktet. Jeg vet at jeg trenger masse bekreftelser, nærhet og trygghet for å kunne slappe av. Men hvem orker vell å stå i noe sånt over tid, for at jeg skal finne denne roen og begynne å stole på andre igjen?

 

 

Har vært litt detektiv i det siste og prøvd å finne ut hva som var grunnen og hvilken følelser de som har vært innom livet mitt har hatt. Sikkert helt idiotisk, men jeg trengte å se om den følelsen jeg hadde innerst inne var rett eller gal. Du vet den lille stemmen som en bør lytte til, men som jeg tydeligvis har valgt å overse. Fant ut at i de fleste tilfellene har jeg tatt feil, men at den lille svake stemmen inni meg stort sett har hatt rett. Jeg har bare ikke klart å lytte til den godt nok! 

 

Mange har skuffet meg stort og jeg har nesten tenkt at de med vilje bare har kastet seg inn for å lure meg. Som om jeg bare var en leke de kunne kaste litt rundt på, før de gikk lei og fant ut at de ville videre. Som om jeg ikke var bra nok til noe seriøst eller for noe langvarig, men at de ikke kunne fortelle meg det. Så de satt opp ett skuespill som jeg har gått fem på! Det er vel dette som gjør mest vondt og som sitter dypest i meg. Følelsen av å bli lurt og brukt.

 

 

Hadde det gått utover bare meg, så hadde jeg nok ikke blitt så skremt av det og heller bare gått videre med strak rygg. Men dette påvirker jo barna mine og jeg sitter igjen både skuffet og forbanna på meg selv, for å ha dratt de igjennom det ene bruddet etter det andre. De fortjener SÅ UFATTELIG mye bedre og de burde hatt en mamma som kunne gitt de dette. Skjønner rett og slett ikke hvorfor dette er så vanskelig for meg, når det ser ut til å være så lett for alle andre rundt meg.

 

Klart jeg kan holde barna utenfor så lenge som mulig og det prøver jeg jo selvfølgelig å gjøre. Men en trenger etter hvert å bruke tid sammen som ett par, for å forsterke forholdet og for å ikke skli fra hverandre. Jeg trenger i alle fall å være med vedkommende for å vedlikeholde følelsene. Hva om en bor ett stykke ifra hverandre? Hvordan får en det da til å gå opp?

 

Selv bruker jeg jo barnefri perioden min til å jobbe, slik at jeg kan bruke mer tid sammen med lillegutt når han er hjemme annen hver uke. En må jo gi av seg selv for å kunne bygge noe i ett forhold og da trenger en tid sammen. Men i mitt tilfelle, så har jeg ikke så mye ledig tid. Videre er det jo det med å virkelig satse. Når skal man tørre det og bør man gjøre det i det hele tatt? Som å selge bolig og kjøpe noe sammen og andre slike store valg som kan få store konsekvenser om forholdet ryker. Jeg er nok blitt veldig "tenk hvis" og "hva om".

 

(Sånn sover jeg forresten etter nattevakt, som oftest. Fullt påkledd, i sofaen og med dette for øynene)

 

 

Skulle ønske jeg var tøffere og at jeg tørr å gi alt og bare satse fullt ut. Tenk hvor mye jeg kan vinne, dere. Men igjen, tenk hvor mye jeg kan tape. Alt jeg har bygget opp og jobbet for i så mange år, kan forsvinne på ett blunk. Er rett og slett PISS REDD for å ødelegge mer for meg selv og barna.

 

Så redd har jeg vært at jeg har tatt valg som er bedre safe then sorry. Men nå har altså dette hodet mitt begynt å sette tvil på om det var det riktige valget... Kanskje jeg har gjort mitt livs største tabbe? 

Smultringer

Smultringer hører virkelig julen til, og er for mange en av de 7 slag vi bare MÅ ha. Ikke minst smaker de også godt ellers i året, så lag gjerne flere porsjoner og frys ned. 

 

 

Processed with MOLDIV

En porsjon av denne oppskriften gir ca. 30 stk smultringer. 

 

 

Dette trenger du:

 

Processed with MOLDIVProcessed with MOLDIV

 

4 stk egg

 

250 g sukker

 

1 dl pisket kremfløte

 

100 g smeltet smør

 

1 ts revet sitronskall

 

ca. 500 g hvetemel

 

1⁄4 ts malt kardemomme

 

1 ts hornsalt

 

3 pk smult til steking

 

 

 

 

Dette gjør du:

 

Visp egg og sukker til eggedosis (hvit og luftig). Pisk kremen og smelt smøret.

Processed with MOLDIV

 

 

 Ha kremen oppi eggedosisen sammen med det avkjølte smøret. Bland forsiktig sammen og tilsett sitronskall for litt ekstra god smak.

Processed with MOLDIV

 

 

Deretter blander du melet sammen med kardemomme og hornsalt. Tilsett dette oppi blandingen og rør deigen sammen. Sett den så i kjøleskapet og la den hvile en stund.

Processed with MOLDIV

 

 

 

Etter at den har stått i kjøleskapet kjevler du den enten ut til en passe tykk leiv. Stikk ut emner med en smultringutstikker og kok de i smult (matfett) til de er passe brune, eller du kan bruke ett stekejern slik jeg gjør.

 

Processed with MOLDIV

 

 

De blir ufattelig søte med dette stekejernet og en slipper alt styret med å steke i smult. Dermed sparer en masse tid og unngår faren med å brenne seg.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

Smultringer er supre å fryse fordi de tiner raskt, smaker like godt og kan tas opp i de mengder man trenger etter hvert. Faktisk kan du unne deg å ta opp bare én om du vil ha en deilig smultring til kaffen.

Henger du med i svingene?

Processed with MOLDIV

 

Dagene bare flyr avsted og det føles nesten ut som jeg ikke klarer å henge med i svingene. Men prøver å tenke at det egentlig ikke er så sabla viktig om alt av julekaker er bakt og om huset er skinnende rent eller ikke til selve julaften. Får bare ta det jeg får tid til og heller bare kose meg med det som er gjort. Men ja, selv om jeg begynte tidlig å pynte til jul, så skulle jeg gjerne hatt enda lengre tid kjenner jeg.

 

Processed with MOLDIV

 

Prøver iallefall så godt jeg kan å roe ned og bare nyte denne ventetiden sammen med barna. For det er jo det som er viktigst og det vi husker når vi senere tenker tilbake. Sånn som å se julefilmer sammen, pynte pepperkakehus, pynte juletreet, spise julegodt og julekaker, leke i snøen og alt annet vi gjør sammen som en familie. For barna vil jo ikke huske om huset var skinnende rent, om alle kakene var bakt eller om jeg hadde fått gjort alt jeg hadde planlagt å gjøre, når de er flyttet hjemme ifra og tenker tilbake! Nei, da er det tiden jeg brukte sammen med de, som de vil huske. Derfor har jeg prøvd å legge vekk alle tanker om "hva jeg må få gjort", med "hva vil barna at vi gjør sammen".

 

Amalie er så stor at hun trenger og ønsker mer egentid enn det Brage gjør. Så det blir derfor naturlig mer tid sammen med han enn med henne. Men noen ting gjør vi heldigvis enda sammen alle tre, som en familie. Dette synes jeg barna skal styre selv og ikke noe jeg skal befale. Derfor får de selv bestemme hva de vil være med på eller ikke.

 

Brage elsker å være med å bake og har hjulpet meg med både krumkaker og julebrød i år. Han blir litt streng kjøkkensjef på kjøkkenet, selv om han egentlig ikke vet hva som skal gjøres. Så det blir stort sett min jobb å finne frem alt og måle opp alt vi trenger, så tar han å blander, pisker og rører. Ganske grei fordeling egentlig, som passer oss utmerket. Selv om han til tider kan bli litt oppgitt over meg, når jeg skal ta bilder av maten underveis, haha.

 

Nå reiser han til pappaen sin på onsdag og blir der i noen dager. Men når han kommer tilbake har vi planer om å bake litt mer julebakst sammen. Han har blant annet kjempe lyst å bake Smultringer og Berlinerkranser. Så da kommer jeg selvfølgelig til å ta bilder og legge ut oppskrift her på bloggen til dere.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

De siste dagene har vi kost oss kjempe masse her hjemme med julefilmer, julebakst og med å pynte pepperkakehus. Valgte å kjøpe ferdig hus til barna i år, da jeg jobbet natt i den perioden. Men mulig jeg kommer til å lage ett hus fra bunnen av i løpet av julen. For det frister veldig å prøve ut en ny oppskrift jeg fant på pepperkakedeig som skal være perfekt til pepperkakehus. Den skal være litt mer hard og stabil enn den jeg har brukt før. Så jeg får vel bare se hva jeg tar meg tid til de neste dagene. En ting er ihvertfall sikkert og det er at julen kommer fortere enn jeg hadde planlagt..    

 

 

Krumkaker

 

Krumkaker er en av julens 7 slag og er nydelig både i julen og ellers på året. Du kan spise småkaken slik den er, eller du kan lage krumkake skåler og servere det som dessert med noe godt oppi.

 

 

 

 

 

 

Dette trenger du:

 

Processed with MOLDIV

 

160g Egg

160g Smeltet smør

60g Mel

160 g Sukker

litt kaldt vann

1/2 ts kanel

litt kardemomme

 

 

Dette gjør du:
 

1. Smelt smøret mens du pisker eggedosis av egg og sukker.

Processed with MOLDIV

2. Sikt inn mel, kanel, krademomme og ha i smeltet smør og bland inn med en slikkepott.

Processed with MOLDIV

 

3. Dekk til med plast og sett i kjøleskapet til melet har svellet gjerne natten over.

Processed with MOLDIV

4. Ha i litt kaldt vann til du får konsistens som en litt tykk vaffelrøre.

 

5. Stek i ett krumkakegjern til gyllne

Processed with MOLDIV

 

6. Rull enten på en krumkake pinne eller en kniv.

7. Avkjøl litt og legg på rist til de blir sprø.

 

8. Legg i kakeboks og nyt.

 

 

Taekwondo gradering og julebord

 

Er sååå sykt stolt over gutten min i dag. Han var så ufattelig dyktig, tøff og tålmodig at jeg nesten ikke har ord!

 

Tror faktisk jeg var mer nervøs enn det han var i forkant av graderingen. Ikke fordi jeg var usikker på hvor flink han er, men fordi jeg vet at han ikke er så glad i at alt for mange ser på han samtidig. Han ligner nok veldig på meg der, så jeg forstår han så alt for godt og ble derfor nervøs på hans vegne. Heldigvis klarte jeg å holde det på innsiden, sånn at Brage ikke så det på meg.

 

 

Vi reiste tidlig avgårde for å møte faren til Brage utenfor lokalet, da han ønsket å være med å se på graderingen. Er så glad for å ha en så fantastisk pappa for sønnen min, som exen min er. Han er like glad i sønnen vår som jeg er og vi kan gå på slike ting som dette sammen, for Brage sitt beste. Han er en av de beste mennene jeg noen sinne har truffet, om jeg skal si det rett ut.

 

Han satt altså i bilen sin utenfor lokalet da vi kom og parkerte bilen rett ved siden av han. Så gikk vi inn sammen alle tre. Meg, Brage, pappaen hans og Amalie. Det var allerede begynt å komme folk da vi kom inn. Så vi fant oss en fin plass på den ene siden sånn cirka midt på, i rommet. Etterhvert som klokken nærmet seg, fant vi ut at resten av gruppen til Brage ikke så ut til å komme. Så da ble han enda mer nervøs, ettersom han da kanskje måtte gå opp foran dommerne helt alene. Men heldigvis fikk han komme opp sammen med siste gruppe og slapp å gjøre hele graderingen helt alene.

 

Da han hørte navnet sitt, spratt han opp og var tydelig lettet over at han slapp å gjøre det alene. Hele graderingen gikk kjempe fint og han så ut til å glemme alle som satt å så på. Av og til så han bort på oss for å få bekreftelse, slik han pleier å gjøre. Da fikk han tommel opp og masse smil av oss tre på sidelinjen. Vi var så stolte over han at vi strålte der vi satt! Tenk at lille gutten, babyen til hu mor, har blitt så stor og flink..

 

 

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Etter at han hadde fått på den gule stripen og tatt imot alle gratulasjonene, fant vi ut at han fortjente en premie. Så faren til Brage foreslo at vi kunne dra ned på lekebutikken ett lite stykke unna og kjøpe noe til han der. Så da hev vi oss i bilene og kjørte ned alle sammen for å finne en premie han ville ha. Meg og faren "spyttet" i 100 kr hver, slik at han kunne få noe til 200 kr. Tror vi gikk igjennom hele butikken to ganger før han bestemte seg for lego, haha. Han ville gå igjennom alle tingene han kunne velge mellom før han tok ett valg. Så reiste pappaen hjem til seg, mens meg, Brage og Amalie kjørte hjemmeover til oss.

 

Amalie tok så å hoppet i badekaret, mens meg og Brage gikk på kjøkkenet for å lage røre til krumkaker vi skal lage i morgen. Røren skal stå i kjøleskapet å svelle over natten. Kommer til å legge ut oppskrift med bilder i morgen.

 

Amalie har forresten sitt første julebord noen sinne i dag. Om du ser vekk ifra vår mor og datter tradisjon, vell å merke. For vi har hatt ett mor og datter julebord hver år siden hun var ganske liten. Det var ett valg jeg tok for lenge siden når jeg jobbet som hjelpepleier i turnus. Siden jeg jobber i kommunen, får vi ikke gratis julebord. Om det i det hele tatt blir ett julebord, så blir det enten ett dyrt julebord i en restaurant, eller ett billigere ett hjemme hos en medarbeider. Med de valgene har jeg alltid tenkt at jeg ønsket å dropper julebordet med jobben og heller bruke pengene på å ta med min datter ut å spise julemat. Mange vil sikkert tenke at det er litt på trynet, haha. Men for meg har barna alltid betydd mer enn alt annet og har derfor alltid ønsket å bruke pengene på noe vi kan kose oss med sammen, enn på ett "rølpe" julebord med jobb.

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

I år blir kanskje siste gang bare meg og Amalie har vårt årlige julebord sammen. Det blir neste helg når Brage er hos faren sin. Valgte å ikke ta med sønnen min i år som de andre årene, på bakgrunn av at han enda er så liten at han ikke liker pinnekjøtt og fordi det alltid har vært en mor og datter tradisjon. Men nå er det jo ikke sikkert hun ønsker å være med meg på julebord til neste år, siden hun er blitt voksen og så tenker jeg at snart må jo Brage få være en del av denne tradisjonen han og. Så enten blir det meg og mine to barn tradisjon, haha. Eller så vil det gå over til mor og sønn julebord. Det får jeg bare ta som det kommer, tenker jeg. Det er uansett veldig koselig og jeg skal fortsette så lenge en eller begge ønsker å være med. I år blir det iallefall bare meg og Amalie som skal ha en helg på hotell og med julebuffet.

 

Amalie var like nydelig som alltid da hun kom ned i kjolen sin, klar til fest. Kjørte henne til julebordet før i dag og sitter altså her og venter på å hente henne igjen. Hun har fått beskjed om å gi meg en lyd når jeg skal hente. Jeg har god tid, da jeg er nattemenneske og sitter oppe langt utpå natten uansett. Ute er det forresten masse snø og jeg har dårlige dekk på bilen, så jeg må iallefall kjøre rolig og forsiktig når jeg skal ut. Har vinterdekk på, men de er så ødelagte at jeg burde ha kjøpt nye. Siden de var dårlige alt sist vinter, tenkte jeg at jeg bare kunne kjøre på de hele sommeren og så kaste de og kjøpe nye vinterdekk til vinteren igjen. Men så kom jo vinteren og jeg hadde ikke råd til nye. Dermed kjører jeg altså rundt på dårlige vinterdekk som ble enda mer ødelagt av varmen i sommer!

 

Natti natt   

 

 

 

 

 

 

Mistet magien og julefølelsen

Processed with MOLDIV

 

Er så ufattelig deilig med dager, som i går. Hvor vi får gjort noe utenom det vanlige, og hvor vi får kost oss sammen alle tre. Elsker å ta med meg de begge to ut på aktiviteter, de få gangene vi får muligheten til det. Spesielt nå i julen er det deilig å komme oss litt ut og prøve å få litt mer julefølelse.

 

Amalie synes det er så kjipt at hun har mistet den magien og julefølelsen hun hadde da hun var liten. Husker selv hvor annerledes julen var som barn, kontra nå som voksen. Men jeg ble jo mamma som 18 åring og fikk masse julefølelse igjennom henne og har hatt det sånn siden. Så måtte jo fortelle henne at det blir bedre når hun får sine egne barn. Men for all det, haha. Er jo litt tidlig enda å få barn synes jeg, selv om hun er like gammel som jeg var da jeg ble mammaen hennes. Derfor kan jeg nok ikke si noe på det om hun skulle blitt mamma i ung alder selv, og innerst inne gleder jeg meg jo og til å bli bestemor. Men anbefaler både henne og andre å vente til en er i 20 årene, egentlig.

 

Processed with MOLDIV

 

Alt gøy koster jo penger her i verden, egentlig. Spesielt om en har barn som ikke er noe særlig glad i å gå ut i naturen. Så med kun min lønning som nattevakt, blir det jo ikke så ofte vi kommer oss ut på noe. Men det handler nok til syvende og sist om prioritering og akkurat nå holder jeg på å pusse opp huset og har gjort det i tre år. Så da er det nok der de fleste av pengene mine går, tenker jeg.

 

Men i går prioriterte jeg å ta med meg barna på teater, ettersom det er blitt litt tradisjon i julen hos oss. Betalte det for en stund tilbake, da jeg enda hadde penger. For denne måneden har vært veldig tøff, og nå går vi altså litt på luft og kjærlighet. hehe, neida. Det er ikke fullt så gale! Men vi har måtte gå i skuffer og skap for å ha middag på bordet hver dag. I tillegg valgte jeg å bestille middag fra Godt levert med tanke på at da kunne jeg betale den maten nå som jeg får lønning i neste uke. Er altså bare noen dager igjen så kommer lønningen min inn på konto og denne måneden tror jeg den blir ganske så bra. For jeg har jobbet en del ekstravakter i det siste. Blir deilig å få penger inn som jeg kan kaste ut igjen på alt jeg skylder. Penger inn og penger ut, er det alltid hos meg. Eneste som blir stående igjen på konto er ca 4000 kr som vi bruker på mat og annet husholdningsprodukter.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Teaterforestillingen vi så heter <<Mysteriet i pepperkakebyen>> og det er første gang de spiller den her i Bergen. Alle de andre årene har det vært <<Veien til julestjernen>> som har vært det faste juleshowet. Men i år handlet det altså om en baker som baker ett pepperkaketre som skal pryde byen i julen. Men en natt så knuses treet av noen som bor i byen og alle prøver å finne ut hvem det er som har gjort det. Det fine er at i dette stykket er det ett skjult budskap, om at det finnes mange ensomme i julen og at en ikke skal være forhaste i beslutninger. Ellers er den både morsom, spennende og underholdende. Med gode skuespillere og fine sanger. Så vi koste oss masse alle tre og kan virkelig anbefale teaterstykket videre.

 

Processed with MOLDIV

 

Det er forresten storm her i Bergen og det både blåser og regner noe sykt. Så på bildet under her er vi akkurat kommet inn i salen, med både røde neser og kliss våte klær. 

 

 

Var å hentet tre slike enkle CD hyller fra en dame jeg fant på Finn.no. Hyllene var gratis mot at de ble hentet og jeg ser at det kryr av slike hyller som dette der inne, som gies bort. Er opprinnelig fra Ikea og tror det har vært i salg i århundre egentlig. Hvem har egentlig CDèr eller DVDèr lengre? Litt usikker på hvordan jeg skal ha det, men har iallefall bestemt meg for å gjøre en liten Ikea-hacks med de. Lurer litt på å sette de slik som bildet under her, men da lukke igjen opp til taket og få på fine lister rundt hyllene. Får se hva jeg enda opp med etterhvert. Noe skal det iallefall bli og resultatet skal bli så bra atte.. Skal forresten bytte ut tven min, med ett som er mye større etterhvert og det skal vegghenges istedenfor stå på tvbenken slik dette gjør.

 

Processed with MOLDIV

 

Nei, nå få jeg ta å begynne på middagen og så komme meg avgårde for å hente barna mine. Blir en deilig frihelg med begge barna hjemme denne helgen. Så planen er MAX avslapping, filmer, snop, god mat og med en liten avbrekk med å dra på gradering for lillegutt sin taekwondo i morgen.

 

Ønsker dere alle en deilig fredagskveld og så "snakkes" vi i morgen.

10 MINUTTER BROWNIES

 

Processed with MOLDIV

 

Denne kakerøren tar deg kun 10 minutter (eller mindre) å lage og har ingen fancy ingredienser. Ingen smør som skal røres og ingen sjokolade som skal smeltes. Nei, her trenger du kun det du antageligvis allerede har i skapet ditt!

 

 

 

 Dette trenger du:

Processed with MOLDIV

 

  • 200 ml (2 dl) rapsolje eller olivenolje som egner seg for baking

  • 3-4 egg

  • 100 g hvetemel

  • 200 g sukker

  • 80 g kakao (ca. 6 store spisekjeer)

  • 1/2 ts bakepulver

  • ca. 1/4 ts salt

  • Evt 1 ts vaniljeekstrakt

 

 

 

Dette gjør du:

 

Sett Oven på temp 180C

 

 

Kle en bakeform på ca. 25x20cm med bakepapir. Bruker du større form justerer du ned steketiden, bruker du mindre justerer du opp.

 

 

Mål opp oljen i et beger og rør inn egg og evt vaniljeekstrakt.

 

 

Ha hvetemel, sukker, kakao (den kan gjerne siktes), bakepulver og salt i en bolle og rør ingrediensene sammen. (Eller gjør som meg og ta alt oppi det våte og bland det sammen der.)

 

 

Ha det våte i det tørre og rør/visp det sammen til du har en glatt tykk røre. Hell røren i formen og sett den i forvarmet ovn. Stek i ca. 20 minutter eller til en kakepinne kommer ut rent (evt med litt bløt kjerne).

 

 

Processed with MOLDIV

 

La browniesen avkjøle på rist. Spises helst med det samme, men kan også oppbevares i formen dekket med aluminiumsfolie en dags tid. Eller du kan selvfølgelig fryse den!

 

 

 

Tips til deg, fra meg:

Den er veldig god med sjokoladebiter inni. Da kan du enten kjøpe ferdig sjokoladebiter eller kjære opp biter, som du tilsetter røren før steking. Dryss gjerne litt melis over toppen når den er ferdig stekt, for både smak og utseendet. Om du ønsker en flat og fin overflate på kaken, tar du å snur kaken over i formen etter den er ferdig stekt. Slik at den kommer opp ned på serveringsfatet.

Processed with MOLDIV

Dette er altså en perfekt kake, om du er litt fysen på kvelden og ønsker å lage noe lett, raskt og godt!

 

 

Fremdeles er jeg den yngste moren

 

Det er alltid like herlig å hente hjem lillegutt etter at han har vært hos pappaen sin i en uke. For selv om han er blitt hele 6 år, så er han jo enda min lille "baby". Iallefall frem til jeg evt velger å få ett barn til. For som jeg har skrevet i DETTE INNLEGGET, så går jeg altså å vurderer sterkt på om jeg skal få ett barn til. Bare at denne gangen skal jeg få barnet helt alene, med å bruke spermdonor.

 

Processed with MOLDIV

 

Noen dager kan jeg føle meg sikker på at jeg ønsker å fullføre det, mens andre dager føler jeg at jeg heller burde fokusere på de to jeg alt har. Blir litt smågalen av at jeg er så vinglete på dette og skulle ønske jeg bare kunne si at SÅNN BLIR DET, ferdig med det!. Men igjen så er jo dette noe en virkelig bør tenkte seg godt om, før en bestemmer seg. Har jo egentlig tenkt på dette i ett par år og hadde i utgangspunktet bestemt meg for å gå videre med planene. Men så traff jeg en mann og planene ble lagt vekk.

 

Nå som jeg er singel igjen, har jo tanken kommet tilbake og jeg har gitt meg selv ett halvt år på å finne ut av det. Så til sommeren blir det kanskje en liten babymage på meg! Tenkt det dere! Å få muligheten til å oppleve det en siste gang og for første gang virkelig ha planlagt ett svangerskap. Dirrer jo omtrent i eggstokkene mine når jeg tenker på det, haha.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

I dag var det julesammenkomst på SFO hvor sønnen min går etter skolen. Så jeg dro ned for å se på når barna sang julesanger og på utstillingen på alt barna har laget i år. Samlingen var i gymsalen som ikke er så veldig stor, så det ble ganske så fullt av foreldre som alle ville se sitt barn opptre. Noen brøyter jo seg bare frem og andre tar mer hensyn. Men sånn er det jo overalt i verden.

 

Processed with MOLDIV

 

Først stod jeg i andre enden av lokalet enn der sønnen min stod og jeg så at han leitet etter meg i mengden av foreldre. Dermed bestemte jeg meg for å flytte meg over til andre siden, slik at han kunne se at jeg var der. Fant meg en perfekt plass ettersom mange av foreldrene på den siden av gymsalen hadde satt seg ned på gulvet.

 

Med det samme han så meg ble han veldig glad og fryktelig opptatt av å vise alle rundt seg om at "der er mammaen min". Måtte holde tilbake latteren da han til og med fortalte en av de som jobber på sfo at "seee, der er mammaen min" når hun gikk forby for å ordne i rekkene av barn. Skulle jo tro at jeg aldri har vært å sett på han før slik han reagerte. Men er nok sikkert noe nytt nå som han er blitt skolebarn.

 

Etter de var ferdige å synge gikk vi rundt for å finne ting han har laget, slik at vi kan gi det i julegaver. Men fikk ikke før hentet tingene før han dro meg overalt for å hilse på både barn og voksne. Mange av de har jeg jo truffet mange ganger før, men liker å holde det på den høflige siden og ikke involvere meg så mye mer enn det. Sønnen min er altså ganske så mye mer sosial enn meg og ville vi skulle prate med alle han visste hvem var. Så til slutt måtte jeg bare prøve å avlede han med at vi kunne jo hente oss litt kake. Rart med det.. Da min datter var liten hatet jeg slike sammenkomster fordi jeg var så ung. Det er altså 18 år siden og enda er jeg en av de yngste. Iallefall synes jeg det ser sånn ut, haha. Kan jo hende jeg tar skammelig feil på tipping av alder. Men selv følte jeg at jeg måtte være yngst der.    

 

Processed with MOLDIV 

 

Her er vi kommet hjem og tatt babypusen Balder ut av rommet til storesøster. Denne nydeligheten er altså Amalie sin og er bare helt fantastisk nydelig. Ikke minst er han en liten rakkerfant, slik kattunger pleier å være. For han er jo overalt på så alt for kort tid. Egentlig overrasket over at juletreet fremdeles står oppreist egentlig, ettersom han pleier å ta sats for å hoppe rett opp i det.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Amalie har alt åpnet julegavekalenderen sin i 5 dager, så det var kos å se lillegutt endelig få åpne sin første "luke" her hjemme hos meg. Har laget kalenderen slik at jeg bare har pakker til de dagene han er her og ikke når han er hos faren. Følte det ble mest rett ovenfor storesøster og så vil jeg tro at litt av spenningen forsvant om han skulle åpne 7 ekstra presanger hver uke.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

Han fikk en Transformers som jeg har kjøpt veldig billig på Ebay. Perfekt for lillegutt som elsker alt sånt og er ganske guttegutt på det området.

 

Gleder meg så sykt til i morgen. For da jeg enda hadde penger på konto, tok jeg å kjøpte billetter til ett teaterstykke med juletema. Det var noe jeg valgte å prioritere og angrer ikke ett sekund på det. Så i morgen skal vi kose oss sammen alle tre, med både snop, brus og forhåpentligvis en hel masse julefølelse.

 

 

Håper dere har en flott kveld. Så skrives vi i morgen.

 

Klem

Fikk "jeg har ingen kjæreste" medlidenhet!

 

Koste meg max med hele to filmer på sengen i går kveld. Var så ufattelig deilig å pakke meg godt inn i dynen og se på akkurat den filmen JEG ønsket. Valgte to kjærlighetsfilmer av en uforklarlig grunn. For pleier omtrent aldri å se på drama og spesielt ikke disse rosa røde kjærlighetsfilmene.

 

Processed with MOLDIV

 

Filmene var koselige de og jeg levde meg så skikkelig inn at det ble både tårer og latter, hehe. Men da de var ferdig og jeg slukket av tven og rommet ble helt mørkt, følte jeg meg plutselig så alene. Ble liksom så tomt og jeg følte meg så totalt alene her i verden. Vet at det er slike følelser jeg må jobbe meg igjennom og at jeg ikke kan ønske meg en kjæreste basert på akkurat disse følelsene. Men ja, jeg savnet å ha en der ved siden av meg i sengen.

 

Bare det å vite at det lå en der å sov. Kanskje høre på pusten eller på snorkingen. Jeg lå nå der å så mot dynen som lå krøllet på den andre siden av sengen. For med litt fantasi kunne det se litt ut som det lå en der og sov. Så jeg valgte å tenkte at det lå en mann der ved siden av meg. Men da ble jeg egentlig bare enda tristere, for kunne jo ikke legge meg bort for å få hudkontakt eller kjenne varmen fra en kropp. Så ja, jeg datt litt ned i "jeg har ingen kjæreste" medlidenhet for meg selv. Lå faktisk sånn i ett par timer før jeg sovnet. Var nok en blanding av å føle meg ensom og det at jeg var lys våken siden jeg ikke har klart å snu døgnet etter nattevaktsperioden min.

 

Om morgenen ble jeg liggende litt i sengen for å samle tankene og drømmene jeg hadde hatt. For de var selvfølgelig blitt påvirket av det jeg tenkte på før jeg sovnet. Bortsett fra at jeg drømte om at jeg satt i sofaen å børstet igjennom mitt lange svarte hår og SKJEGG!? for hvor i huleste verden kom det fra? haha, husker så godt at jeg satt der med mitt lange svarte nydelige hår og det svarte lange skjegg mens jeg børstet og børstet. Men bortsett fra det, handlet det mye om tidligere kjærester og tidligere flammer.

 

Så jeg ble liggende å tenke på hva jeg kunne ha gjort annerledes og bedre. Ble mye tanker frem og tilbake før jeg resonnerte meg frem til at i de fleste forholdene, kunne jeg nok ikke ha gjort det noe annerledes i det hele tatt. Har nok rett og slett bare vært det at vi ikke passet sammen i utgangspunktet, selv om vi trodde det i starten. Noen ganger har jeg prøvd mer enn jeg burde og andre ganger har jeg kanskje gitt opp for lett. Ikke minst har det vært ganger der jeg følte det var mer å hente, mens den andre ikke ønsket mer. I de tilfellene prøver jeg bare å overbevise meg selv om at jeg ville kommet til samme konklusjon etter hvert jeg og!  Men må innrømme at det er ÈN gang jeg ikke ga alt og har muligens gjort en stor tabbe. Sånn er det vell kanskje av og til her i livet? At vi tar feil som vi angrer på resten av livet -eller ihvertfall deler av den.

 

Processed with MOLDIV

 

Stod nå opp til slutt altså, hehe. Tok å fylte badekaret med deilig såpe og tok på boblene da jeg la meg oppi. Så koste jeg meg der lenge med musikk på ørene. Deretter ordnet jeg meg for dagen, stakk en tur innom butikken og kjørte boss som jeg hadde samlet utenfor huset etter jeg ryddet uteboden. Fikk en telefon ifra pappaen min da jeg var ute å kjørte og han kom en tur innom da jeg var kommet hjem. Han hadde med seg en pakke med nydelige søte julekuler formet som hjerte. Følsomme meg, begynte jo å gråte da han sa at han tenkte på meg når han så de i butikken. Hentet forresten noen julegardiner på posten i dag. Men de var ikke samme farge som de jeg hadde i stuen, til min store skuffelse. Så de må jeg sende i retur.

 

Processed with MOLDIV

 

Ellers har jeg vært borte hos min mor og far på kvelden for litt prat og tips om julegaver til søsknene mine. Er så heldig å ha nærmeste familie i nabohusene, bare ett par meter unna. Men jeg er dessverre elendig på å gå på besøk. Så det er noe av det jeg jobber med å bli flinkere på. For jeg er så ufattelig glad i dem alle sammen, men kanskje ikke noe særlig flink på å vise det. I morgen kommer iallefall lillegutt hjem og skal være her en uke. Med å ha 50/50 fordeling så er ukene jeg har lillegutt hellig. Da er det masse fokus på han og på familiekos her hjemme med begge barna. Så gleder meg til å få "mannen" min hjem!

 

Dette skal jeg bli flinkere på...

Følte for å lage en liten oversikt på hva jeg skal bli flinkere på fremover. Er viktig å hele tiden se på ting en kan forbedre seg på. Er jo slik vi vokser og utvikler oss!

 

 

  • Besøke mine besteforeldre oftere. Er så utrolig glad i dem og evig takknemlig for alt de har gjort for meg. Men av en eller annen grunn så fyker ukene og jeg kommer meg ikke på besøk, slik jeg ofte planlegger. 

 

  • Komme inn i bedre rutiner på husarbeid. Kan være kjempe flink i perioder, men så detter jeg ut og ting sklir helt ut og det tar tid å ta meg inn igjen. Så jeg MÅ bare ha gode rutiner.

 

  • Ikke kjøpe så mye unødvendige ting. Akkurat nå har jeg hatt en periode der jeg prøver meg frem på interiør for å finne noe jeg liker og som passer inn i huset mitt. Tror det er vanlig med litt feilkjøp når en er litt usikker på hvordan en ønsker slutt-resultatet. Får heller bli flinkere å selge det som ikke passer inn, istedenfor å legge det i skuffer og skap.

 

 

  • Se mer film på kveldene. haha, dette er jo ett litt teit punkt. Men jeg tenker alltid at jeg gleder meg sånn til å krype opp i sengen for å kose meg med en film på kvelden. Men så kommer jo kvelden mye fortere enn jeg ønsket og jeg blir sittende våken til jeg er så trøtt at jeg bare må legge meg for å sove.

 

  • Huske å pusse tennene og vaske ansiktet. Altså.. denne MÅ jo bare ha en forklaring, haha. For jeg er altså flink til vanlig, men kan være dårlig på det i nattevaktsperiodene mine. Ofte pusser jeg tenner før jeg drar på jobb og spiser frokost når jeg kommer hjem. Men så blir jeg ofte så trøtt at jeg sovner før jeg har fått kommet meg på badet.

 

  • Få bedre kontroll på økonomien. Dette er jeg i full gang med. Men vil ta tid, da jeg må få opp inntekten og ned utgiften.

 

  • Bli mer strukturert. Dette er ett veldig viktig punkt for meg og henger kanskje litt sammen med den over om rutiner.

 

  • Spise sunnere. Etterhvert som økonomien blir bedre, så skal maten bli bedre. For som vi vet, er det jo billigere å leve usunt.

 

 

  • begynne å gå tur i nærområdet. Siden jeg jobber natt og sover på dag, blir det ikke så mye fysisk aktivitet på meg. Så jeg må sette opp en plan med faste dager hvor jeg går en liten tur. Men venter til det blir varmere i været ;) hehe..

 

  • Ta bedre bilder til bloggen. Dette har jeg tenkt på lenge og kommer til å bli bedring på over jul tenker jeg.

 

  • Fortsette å føle at jeg er bra nok alene. Har i lang laaaang tid følt at jeg måtte finne meg en mann og slå meg til ro. Men nå har jeg innsett at jeg fint kan og kanskje bør, slå meg til ro alene. Så kan jeg heller tenke på kjæreste en senere gang i livet.

 

  • Kanskje begynne å nyte ett glass vin alene i ny og ned. Er veldig glad i vin, men har aldri satt meg ned med ett glass helt alene. Har heller ikke drukket noe særlig alkahol på 18 år egentlig. Tror jeg kan telle det på 2 hender. Så denne jenten er omtrent avholds!

 

Processed with MOLDIV

 

  • Slutte å klore på huden. Jeg har en stygg tendens til å klore på alt av ujevnheter jeg finner på huden min. Kan være alt fra nupper i huden til kviser. Så fortsetter jeg å klore på skorpen, slik at det blir arr. Kjempe kjedelig, men jeg vet ikke at jeg gjør det en gang. Er bare blitt en stygg, STYGG uvane som jeg har hatt i 19 år.

 

  • Unne meg ting jeg liker en gang i blant. Det er jeg lite flink til. Lever og ånder for barna og gjør lite til ingenting for meg selv. Da tenker jeg ikke på å kjøpe noe, men aktiviteter. Som kanskje kino, fjelltur osv..

 

Det var det jeg kom på i farten og som jeg har tenkt på i det siste.Nå har jeg det skriftlig OG offentlig, så da må jeg bare se å ta meg sammen..

Alarmen går for fullt

 

For en liten stund siden gikk jeg på en kjempe økonomisk smell da bilen min plutselig måtte på verksted å bytte både bremseskiver, bremseklosser, clutch og svinghjulet. I tillegg måtte den på EU kontroll, få nye vinterdekk og egentlig få fikset støtdemperne. Det var rett og slett ett regnestykke jeg ikke fikk til å gå opp. Spesielt ikke siden jeg da hadde kjæreste som jeg følte jeg måtte besøke, siden han ikke kom noe særlig til meg. Dermed måtte jeg betale tre ganger så mye bensin + regning på over 2000 kr i måneden for bompengering, som jeg ellers omtrent aldri kjører igjennom. I tillegg så tok jeg mindre ekstravakter fordi barnefri ukene ble brukt mer der hos han enn hjemme.

 

Når dette skjedde, så økte stressnivået mitt en god del mer enn jeg alt kjente på fra før av. For jeg slet alt med det at jeg ikke fikk være like mye hjemme hos meg selv som jeg trengte. Jeg kjedet meg i leiligheten hans når han var på jobb, Følte det ble feil for min sønn som ble med meg ut der ca annen hver helg i en periode. Han skifter tross alt hjem annen hver uke fra før av, mellom meg og sin far. Pluss en del andre ting jeg ikke tar her. Så da jeg fikk så mye utgifter, når jeg attpå til hadde mindre inntekt i samme periode. Følte jeg at jeg mistet kontrollen helt og at alt det jeg har bygget opp, stod i fare for å ryke.

 

 

Skal være ærlig å si at selv om jeg har fått ordnet opp i masse, så står det enda i fare. Lønningen har enda ikke stabilisert seg, da det tar ca 2 måneder før utbetalingen av ekstravaktene kommer. Så håper at desember måneden blir slik jeg er vant til å ha det. Men med dårlig inntekt og med masse utgifter har jeg kommet veldig på kanten. Spesielt siden det er jul og en ønsker å gi barna en god julefølelse i denne ventetiden mot jul.

 

 

Er nesten sånn at jeg føler at det kan ende med luksusfellen denne gangen. Håper virkelig ikke at det går så langt. Men jeg som HATER kreditt og har med vilje aldri eid kredittkort har måtte tatt snarveier som ikke er bra. Blant annet får vi mat på døren fra godt levert disse ukene, kun fordi jeg ikke har råd til å kjøpe mat før lønning. Så med å få mat levert på døren mot faktura, så kan jeg utsette betalingen. Adams matkasse får jeg ikke bruke mer fordi jeg hadde ubetalte regninger liggende. Har og kjøpt julegavekalender pakker på nettsider som du kan betale med konto, sånn at barna får det jeg har lovet de. Alt er ikke kommet enda, så har bare pakket inn det som er kommet i posten til nå.

 

Processed with MOLDIV

 

Videre har jeg lukket øynene litt og kjøpt noe så overfladisk som interiør på Klarna konto. Bare fordi jeg ville lage det koselig rundt meg så jeg ikke ble deprimert av å være i økonomisk klemme. Det er vel da det er på tide å slå på alarmen, er det ikke? når en kjøper ting en egentlig ikke trenger, når en så absolutt ikke har råd til det. Vell jo, det synes i alle fall jeg selv at det er.

 

Så nå går alarmen her på fullt. Men alt jeg kan gjøre nå er å vente på lønningen som kommer om ca 2 uker og bare holde meg flytende til da. For barna skal ikke lide på grunn av dette. Så mat og kalendergaver må de ha. Når lønningen kommer, må jeg først og fremst betale litt ned på det private lånet jeg fikk av familie, kanskje unne meg vinterdekk som er forsvarlig å kjøre på, betale matkassene, betale regninger, kjøpe noen julegaver, komme oss på julebord som vi har som tradisjon og som jeg har lovet mitt datter og forhåpentligvis ha litt penger igjen til mat i desember.

 

Så får jeg bare fortsette å ta masse ekstravakter fremover til jeg har kommet meg ovenpå igjen. Fra januar blir det kjøpt minst mulig av unødvendige gjenstander og sommerferien blir nok på budsjett tenker jeg. En ting er i alle fall sikkert. Jeg skal aldri la noen andre påvirke mine utgifter eller inntekter igjen. Selv om det var mitt valg den gang, så skal jeg ikke tillate meg å komme i en situasjon der jeg føler at det er forventet av meg.

 

 

Måtte bare få dette ut av systemet i dag og kjenner det gjor godt å få det "sagt".

Klem  

TA PÅ DEG BOKSEHANSKENE OG GÅ I KAMP

Noen mennesker vil slite med depresjoner igjennom hele livet sitt. For den vil komme og gå akkurat som den vil og du må hele tiden jobbe mot den. Er en slags evig kamp inni deg som kun DU er vitne til og du kan ikke gjøre annet enn å jobbe. For den dagen du slutte å sloss mot den, er den dagen den tar over livet ditt.

 

Processed with MOLDIV

 

For selv om en har lange perioder hvor en kan anse seg som frisk, så ligger den der i bakgrunnen å lurer. Nesten som om den venter på det ene øyeblikket du ikke er på vakt og kanskje ikke like sterk som ellers. I tillegg så samarbeider den med din indre kritiker og sammen kan de være ganske så sterke.

 

I noen periode av livet er den mer til stedet og dominerer livet så pass mye at det blir vanskelig å fungere, mens andre perioder er den fraværende og du sitter med kontrollen over ditt eget liv. Periodene kan være lange og de kan være korte. Det hele kommer ann på din egen styrke og din egen kampvilje.

 

For man kan synes depresjon er så mye jævlig drit som man vil. Men til syvende og sist er det kun deg selv som kan få kontroll på den. Det er kun du som kan bestemme hvor mye den skal få overtaket og hvor lenge den skal få herje ved livet ditt. Du vil nok kanskje aldri få den helt vekk. Men jobber du hardt kan du alikevel få ett godt og langt liv.

 

Jeg har depresjon som er arvelig, den har i tillegg blitt forverret av vanskelige livsforhold, miljø og kanskje basert på at jeg er den personen jeg er. Altså siden jeg er innadvent, følsom, en tenker, en analyserer og en som trekker meg unna omverden. Dette har gjort det vanskelig for meg å leve slik jeg opprinnelig ønsker å leve.

 

Processed with MOLDIV

 

Men jeg kom til ett punkt for en god del år tilbake, at den ikke skulle ha kontroll på meg. For det er mitt liv og jeg ønsket å ha mer kontroll over mitt eget liv. Jeg vet at jeg aldri vil bli "normal" og jeg vil aldri kunne klare å leve ett helt "vanlig" liv. Det har jeg prøvd på så alt for mange ganger og gitt litt opp. Tror det er viktigere å finne lykken i det livet en har og det livet en får.

 

 

Min byrde er ikke synlig på meg for andre i det hele tatt. Jeg er en glad-jente som egentlig er veldig sterk. Kanskje litt for sterk og litt for mye selvstendig, egentlig. Men min livserfaring har gjort meg til den jeg er i dag og jeg er opprinnelig veldig stolt av det.

 

For jeg står ekstremt stødig i bakken og ikke minst veldig sterkt når det stormer rundt meg. Dessverre har den og gjort at jeg ikke klarer å åpne skallet mitt for andre enn barna mine. De er nok de eneste i hele verden som er innenfor den store muren jeg har bygget opp igjennom barndommen og ungdomstiden. Det er på en måte meg og barna på den ene siden og hele verden på den andre!

 

Men selv om jeg er sterk og selv om jeg har mer kontroll enn jeg noen sinne har hatt før, så finner depresjonen min meg, innimellom hele tiden. Slipper nok ikke unna selv om jeg har jobbet ett helt liv mot den. Tror nok at den alltid vil være med meg og vente på tiden jeg er på mitt svakeste. Som om jeg skulle blitt alvorlig syk, eller når jeg blir gammel. Da er jeg nok ikke sterk nok til å jobbe mot den lengre. Men det får jeg bare ta som det kommer.

 

For nå er jeg enda sterkere og klarer å jobbe med den på en helt annen måte enn da jeg var ung. Før hadde den overtaket og ødelagte ikke bare meg, men alle rundt meg. Men nå er det kun meg som kjenner den og jeg klarer å holde den unna alle andre rundt meg. Ingen skal lide på grunn av min lidelse. Så i 18 år har jeg jobbet mer effektivt enn noen sinne med denne jævelskapen og den enste som egentlig vet om det er meg.

 

 

Vell... iallefall frem til nå da, haha. For det å ha depresjon er noe en skammer seg over og noe som en ikke ønsker skal frem i lyset. Men HEI DERE, jeg har depresjon og har hatt den hele livet mitt og jeg burde ikke skamme meg for det. Det er tross alt MANGE mennesker som opplever den en eller flere ganger i livet.

 

Forskjellen for meg nå er at jeg jobber den aktivt vekk og ikke lar den ta kontroll over meg eller livet mitt. Tar meg alt ifra en kveld til toppen ett par dager, så har jeg vunnet kampen. I tillegg så legger jeg meg ikke ned mens jeg jobber mot den. Nei, jeg tvinger kroppen min til å gå videre.

 

Kampen min er ikke synlig for andre, for den er inne i meg. Det er jo tross alt MIN kamp og da skal jeg ikke legge den over på noen andre. Jeg har funnet min metode som fungerer for meg og det er å ta tid for meg selv om kvelden/natten. Da hører jeg på musikk, skriver, synger og det som hjelper meg igjennom det. Ingen tårer og ingen "synes synd" på meg tanker. Nei det handler om å bygge opp sin egen styrke, sin egen glede over livet og bare finne alt som gjør nettopp meg lykkelig. Tvinge en fot foran den andre og så vil det etterhvert bli lettere.

 

For det er INGEN ANDRE eller INGENTING ANNET enn nettopp DU som kan ta kontroll over ditt eget liv. Du sitter med spakene og da må du ta kloke valg for deg selv og de rundt deg. For meg fungerer ikke psykologer eller tabletter i det hele tatt. Jeg har prøvd det og beklager å si det, men for meg gjorde det alt bare verre. Jeg er min egen styrke om jeg tillater det. Så om du og plages med depresjon, så anbefaler jeg deg til å slutte å synes synd på deg selv og starte å jobbe. Jeg har gjort det i 18 år og det er mine BESTE år på jorden.

 

Som du ser på bildene, så er jeg i kamp inni meg akkurat nå og har vært det siden i går. Tror jeg er ferdig til i morgen :) NB. Sovet med sminke og har ikke ordnet meg. Straks nattevakt igjen.