Metteask.blogg.no Skriver om livet mitt med savn, søknader, utfordringer, gleder og innimellom hobbyer som hage, oppussing, interiør, DIY prosjekter og matlaging.

God morgen og vel overstått helg. Her har jeg hatt en fantastisk helg som barnevakt for tvillingene (barnebarna) sammen med min sønn i leiligheten til min datter. Amalie ønsket nemlig å reise til Oslo med samboeren og lurte på om jeg kunne stille opp. Så siden jeg ikke hadde noen nattevakter, svarte jeg selvfølgelig ja og pakket med det aller viktigste før vi “flyttet” inn i leiligheten fra fredag formiddag til søndags kveld.

Var opprinnelig forberedt på en utfordrende helg både fordi jeg er gravid og fordi tvillingene aldri har vært borte fra moren sin så lenge. Men det gikk virkelig over all forventning og helgen var kjempe flott for oss alle fire. Amalie hadde det verre med savn etter barna sine og dårlig samvittighet for å ha dratt. Men jeg tror hun egentlig hadde godt av å ha en helg hvor hun kunne “bare” være Amalie og ikke tvillingmamma Amalie. Men da hun kom hjem lovte hun både seg selv og tvillingene at det blir lenge til neste gang. Skulle hun allikevel ombestemme seg eller ønske å prøve å være vekke ett døgn eller mer, så stiller jeg gladelig opp. Barnebarna mine er nemlig to trygge, gode, smilende og fantastiske gutter som jeg er så ufattelig stolt over. At de har hatt en trygg og god oppvekst til nå, er iallfall veldig tydelig. Flinke, flinke jenten min som gjør en fantastisk jobb som tvillingmamma. Er utrolig stolt av henne.

Hüseyin føler seg forresten mye bedre etter at han var på sykehuset sist og han er evig takknemlig for at han kom seg av gårde til slutt. Det er derimot veldig tungt for han å holde seg røykfri da alle rundt han i Tyrkia røyker og enda kjenner han at kroppen er i forandring etter at han sluttet. Men han har ikke røykt en eneste én og har nå vært røykfri i omtrent én måned. Så han er utrolig sterk og jeg er veldig stolt over at han bestemte seg, gjennomførte det og har holdt fast på det. Spesielt siden han tok valget fordi jeg ba han om det og fordi han ønsker det beste for barnet sitt. For meg er nemlig det at han sluttet å røyke den beste kjærlighetserklæringen meg, min sønn og det kommende barnet kunne fått.

Selv har jeg det egentlig veldig fint. Er 28 uker og 2 dager inn i graviditeten og er da etter mine beregninger begynt på den 7 måned av svangerskapet. Magen er stor, tung og gjør det vanskelig å kle seg. Så det blir ofte store hettegensere og joggebukser. Skulle selvfølgelig ha prioritert å kjøpe inn flotte mammaklær, men fant ut at de pengene hadde mye mer nytte for seg med å gå til nye klær som min sønn kan bruke fremover, enn meg. Så jeg kommer ikke til å være så pent kledd fremover, for å si det pent. Men overlever jeg, så overlever de rundt meg det også!

 

Jeg jobber fremdeles fullt med min 66% nattevakt stilling og ekstravakter ved siden av. Men skal innrømme at jeg begynner å kjenne det på kroppen nå. Høyre hofte og lår gjør nemlig litt vondt om jeg går for mye, står for lenge, sitter for lenge eller ligger på høyre side. Vil tro det kun er muskulære smerter som sniker seg innpå og ikke smerter på grunn av bekkenløsning. Men selv om smertene ikke er til hinder for å utføre jobben min nå, ser jeg ikke vekk ifra at det kan øke og jeg må bestille legetime etterhvert. Prøver å ta hensyn til kroppen om jeg kjenner smerter i enten rygg, hofte eller lår og tror at med å forandre kroppsvekten fra å sitte, ligge og stå, så vil jeg kunne klare å gjennomføre de siste 6 ukene med jobb. Det viktigste er jo å kunne fungere i det daglige hjemme og holde orden på huset og kunne være der for barna (og etterhvert mannen). Så jeg får se hvordan det går og tar nå en dag av gangen.

Termindatoen nærmer seg iallfall raskt og Hüseyin begynner å kjenne på spenningen av å bli far snart. Dette svangerskapet har egentlig gått utrolig raskt og jeg kan ikke huske at jeg har følt det slik tidligere. Har rett og slett ikke hatt tid til å gå lei og heller ikke kjent på at jeg har gått gravid i 28 uker. Føles mye mer ut som en 16/18 uker og skvetter derfor alltid når jeg ser magen min i speilet. Men det skal bli godt å få Hüseyin hjem igjen og kunne begynne å forberede oss på å bli foreldre til en liten baby sammen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

I dag har virkelig dagen gått i ett og selv om jeg så gjerne ville gi dere en tidligere oppdatering, så har det ikke vært tid før nå. Etter nattevakten sov jeg i ca to timer, før jeg stod opp og gjorde meg klar for dagen. Skulle nemlig hente Amalie, samboeren og tvillingene for å kjøre de på flyplassen. Amalie og samboeren reiste deretter videre til Oslo, mens min sønn og jeg skal passe tvillingene frem til søndags kveld. Det er første gang jeg skal passe de så lenge, så vi valgte å bo i leiligheten til Amalie, slik at det blir lettere for tvillingene å sove.

Vi var først en tur hjemme hos meg slik at min sønn fikk pakket det han ønsket å ta med og så dro vi i butikken for å handle. Der handlet vi middager og helgekos for hele helgen, selv om vi nå bor rett ovenfor butikken. Men følte det var greit å ha gjort det og så kan vi heller gå ned om det er noe ekstra vi ønsker. Her i leiligheten har vi sett på tegnefilm, lekt, spist Taco, spist litt helgekos, dusjet og fått en litt rolig avslutning før de to yngste la seg for noen timer siden. Nå ligger min sønn å slapper av med Netflix og jeg tenkte å gi dere en oppdatering på Hüseyin og sykehuset før jeg også legger meg.

Hüseyin reiste nedover midt på natten med bussen for å komme tidsnok til sykehuset. Han fikk dessverre ikke ordnet noen forsikring i forkant, så det ble full pris å betale. Men vi er enige om å bruke oppsparte penger som opprinnelig skulle gå til familiegjenforeningen, da helsen tross alt kommer først. Hüseyin ble lagt i narkose (det er tydeligvis vanlig i Tyrkia) og ble undersøkt med koloskopi for å se på tarmene, fysisk undersøkelse og blodprøver (gastroskopi tok han sist).

 

Denne gangen var det et privat sykehus og Hüseyin er veldig fornøyd med både behandlingen fra personalet, stedet og undersøkelsene. Legen fortalte at de ikke fant noe annet enn magesåret han tidligere har fått konstantert. Såret er heldigvis ikke så stort og er i startfasen. Legen fortalte videre at årsaken er stress!? I Norge er det mye tvil om stress alene kan være årsaken, så jeg kjenner på en litt ubehagelig følelse av at det er en annen grunn som ikke er blitt oppdaget enda. Han fikk ingen antibiotika og selv om jeg trodde han fikk det sist, så var det feil (jeg misforstod). Medikamentene han fikk denne gangen var:

• Parafon for akutte smerter
• Rabiza som reduserer mengden syre som produseres i magen.
• Tranko – Buskas er (Antikolinerge midler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet) muskelavslappende på tarmen.
• Laksafenol for forstoppelse

Legens råd var å drikke mindre te (maksimalt 10 glass på en dag), stoppe å røyke (det har han forresten klart nå), spise sakte (Hüseyin spiser sykt fort) og ikke spise bønner og linser.

Noen ser nok på meg som dominerende, streng, kontrollerende og at jeg blander meg for mye. Men jeg er utdannet helsepersonell og har alltid, vil alltid blande meg i slike ting når det kommer til familie eller andre som jeg elsker. Jeg er nemlig en av de som spør og graver hos både legevakten, legen og sykehus. Så for meg er det naturlig å blande meg opp i min mann sin helse og skammer meg absolutt ikke over det. Jeg tenker at han selvfølgelig skal fullføre denne behandlingen og så ser vi hvordan smertene er etter behandlingen er ferdig. Har han fremdeles smerter, vil vi bestille time på et privat sykehus her hjemme i Norge og deretter få videre oppfølging i Tyrkia.

Jeg er uansett veldig glad for at han kom seg til undersøkelse og fikk behandling. Nå bare krysser jeg alt jeg har for at legen har rett og at Hüseyin blir frisk snart.

Nå har vi forresten lagt oss her, min sønn og jeg. Så tenker å avslutte dagen, siden jeg må stå tidlig opp med tvillingene.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Reklame | Nettbutikkinfo.no

Det er faktisk ikke så lenge siden vi fysisk måtte gå fra butikk til butikk for å finne det vi ønsket å kjøpe. Og ofte kunne nettopp det å gå fra den ene butikken til den andre gjøre det vanskelig å sammenligne priser for å finne det som var billigst eller best om det var noe spesifikt vi var ute etter. Selv husker jeg at jeg ofte kjøpte det aller første jeg fant, fordi det rett og slett krevde for mye å sammenligne samme produkt i flere butikker. Derfor har jeg elsket den luksusen med nettbutikker fra første stund jeg tok det i bruk. Det er nemlig befriende å kunne sitte hjemme i min egen stue og gå inn på forskjellige nettbutikker fra sofakroken. Det krever ikke noe ekstra energi og tiden en sparer med å bruke nettbutikker kontra å dra i fysiske butikker er fantastisk i en ellers travel hverdag.

Men jeg har ikke oversikten over hvilken nettbutikker som faktisk finnes der ute og synes til tider det er tungvint å søke opp forskjellige nettsider for å kunne sammenligne priser og produkter før jeg kjøper noe. Derfor falt jeg raskt for Nettbutikkinfo.

Nettbutikkinfo er nemlig en nettside med informasjon om både kjente og ukjente nettbutikker både i Norge og utlandet som selger produkter til oss her i Norge. Jeg har vært inne flere ganger og synes den er både oversiktlig og enkel å benytte seg av. Alt er satt opp i kategorier etter hvilken type bedrifter det er og hvilken produkter de selger. For eksempel har du alle interiør butikkene i samme mappe, alle klesbutikkene i en annen og mange flere plassert nedover, som gjør det både enkelt, oversiktlig og gøy å kunne sammenligne priser og produkter. I tillegg får du vite hvem som har inkludert toll og hvem som sender fra lager i Norge eller fra utlandet.

 

Enda bedre er det at Nettbutikkinfo har oversikt om hvilken nettbutikker som har salg og at en dermed lett kan finne frem til fantastiske tilbud, uten å måtte bruke tid og energi på dette selv. Nettbutikkinfo har nemlig gjort alt arbeidet for oss og vi kan bare trykke oss direkte inn via deres nettside. Videre har de delt opp salget i kategorier og du kan trykke deg inn på tilbud av klær, interiør eller det du måtte ønske, noe som er helt fantastisk for oss som liker å handle på salg.

Om du ønsker å komme rett inn til oversikten på salg kan du trykke HER.

 

 

 

Trykk HER for salg på klær og HER for salg på interiør.

 

Så har du planer om å handle i en nettbutikk, samtidig få en oversikt på hvilken nettbutikker som finnes, få vite hvilken nettbutikk som har toll, se hvor det er salg og enkelt kunne sammenligne priser og produkter, så er Nettbutikkinfo absolutt en av de beste nettsidene å besøke.

 

 

Trykk HER for å komme rett inn til nettsiden.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Kjenner jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med jobb om litt over én måned. Den 7 april har jeg altså fått innvilget ferie og skal ha fri helt frem til mamma permisjonen min begynner ca 4 uker etterpå, så det er absolutt ikke lenge til. Hüseyin kommer hit uken etter ferien min er begynt og jeg gleder meg selvfølgelig noe helt enormt til å krype inn i armene hans på flyplassen. Jeg har forresten en overraskelse til han som jeg ikke kan skrive om her enda. Han leser jo innleggene mine og jeg vil veldig gjerne at overraskelsen ikke blir ødelagt. Men dere skal selvfølgelig få vite det etter at jeg har overrasket han.

Skulle forresten hilse fra Hüseyin og si at han har fått time på privat sykehus to timer unna med buss i morgen. Han skal i narkose og få endoskopi, blodprøver og forhåpentligvis andre tester som vil kunne gi oss svaret på hva det er han har. Vi vet jo at han har magesår, men er redd det kan være noe mer enn det. Uansett er det utrolig godt at han nå kommer seg til kontroll og at han mest sannsynlig kommer i gang med en behandling som vil virke. Alt klokken tre i natt, norsk tid, vil han stå opp og begynne å gjøre seg klar for en to timers busstur i smerter. I dag er han på faste og kjenner godt at sulten herjer i kroppen. Det er vondt å være borte fra hverandre i stunder som dette og skulle gjerne vært med som støtte både på bussturen og på sykehuset. Men jeg er iallefall tilgjengelig på telefonen når som helst i døgnet, om han skulle hatt behov for å prate.

I dag har Hüseyin og jeg fokusert på sommerferie og hvordan vi skal løse dette best mulig med tanke på min sønn og at vi får en baby i mai. Vi har egentlig snakket mye om det over lengre tid og tenkt litt både på norgesfeie og på det å ta ferie i ett av nabolandene til Norge. Men nå har vi funnet den beste løsningen (håper vi) for oss alle sammen og jeg skal sette igang med siste planlegging, booking og betaling så snart som mulig. Vi reiser på ferie i en uke, kort tid etter at Hüseyin lander i Norge. Dette for å ikke komme alt for nær termindatoen og for at det ikke skal bli for tungt for meg å bære rundt på magen. Videre har vi bestemt oss for å ta danskebåten over til Danmark, bo i ett hus vi skal leie der og ta oss en eller to dager i en dyrepark som heter Givskud zoo.

For å gjøre ferien mest mulig avslappende og gøy for oss alle, har vi valgt å bestille et hus med innendørs svømmebasseng. For på den måten er vi sikret en fin ferie uansett hvordan været blir.

Her er huset vi tenker å leie:

Huset har 4 soverom, 2 bad, åpen kjøkken og stueløsning, innendørs basseng, boblebad og badstue. I tillegg ligger det nært en barnevennlig strand, har stor hage, muligheten til grilling og lek utenfor i hagen og mye mer. Prisen på 6250, – synes jeg absolutt ikke er mye, med tanke på hva vi får for pengene. Så vi er bortimot sikre på at vi velger dette huset.

 

Dyreparken Giveskud zoo har min sønn og jeg vært flere ganger da han var yngre. Parken er kjempe flott og selv om en får sett mye, så slipper jeg å gå så mye rundt med min høygravid mage slik jeg måtte ha gjort i de fleste andre parker. En kan nemlig kjøre egen bil igjennom ca halvparten av parken, mens dyrene går fritt utenfor bilen. Både løver, sjiraffer, strutser og mange andre dyr går altså rett utenfor bilvinduene, som om en er på en skikkelig arfikans safari. Dette tror jeg blir en fantastisk opplevelse for oss alle tre og noe vi vil huske i lang tid fremover. «husker du da vi var i Danmark i den dyreparken hvor du var så sprekkeferdig at du nesten ikke fikk plass bak rattet?», eller «Husker du da vi var tok danskebåten for første gang sammen som familie?»! Ja, dette blir helt klart en fantastisk opplevelse og vi gleder oss kjempe mye alle sammen.

Resten av sommeren blir vi hjemme og vil bruke tiden med den nyfødte og min sønn. Hüseyin har lovet meg å hjelpe til med å passe på at begge barna får tilnærmet lik oppmerksomhet og at min sønn ikke føler seg tilsidesatt. Det er noe vi har stort fokus på og noe som vi virkelig prioriterer. Så vi hjelper hverandre slik at både Hüseyin og jeg får egentid med min sønn oppi alt det nye han må igjennom. For det å bli storebror etter å ha vært alene med meg i så mange år, kan være utfordrende. Vet dere.. Jeg er ufattelig heldig og gleder meg noe helt enormt til alt vi skal oppleve.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

I går måtte jeg faktisk le litt av tilbakemeldingene på innlegget mitt hvor jeg innrømmer mine feil og hvor jeg skriver at jeg jobber med det. En av setningene fikk vist nemlig mange til å sette middagen i halsen og omtrent se på meg som en tyran (En person som hersker over og dominerer på en egenrådig og brutal måte). Grunnen til at jeg ler, er fordi det er så langt ifra sannheten som det kan komme. Ja klart jeg er sta og klart jeg kan si idiotiske ting i en opphetet situasjon, men jeg er også veldig bevisst det selv og både sier unnskyld og ordner opp.

Innlegget mitt gikk ut på at vi, Hüseyin og meg, hadde en ekstra tung måned da han var her sist. Vi hadde mye som påvirket oss begge to og vi hadde ett par store krangler som gjorde oss begge veldig redd. Vi var redde for å miste hverandre, redde for at vi ikke skulle få dette til, redde for skilsmisse og i det hele tatt bare veldig redd for at det skulle utvikle seg stygt. Jeg har ikke skrevet om Hüseyin sine feil og mangler, og heller ikke om hva han har sagt i krangel. Han har faktisk sagt at jeg kan skrive det på bloggen, men for meg føles det feil å skrive om det da dette er mannen jeg elsker. Derfor skriver jeg kun om mine feil! Men poenget mitt var at vi hadde det rå tungt og at jeg nå innrømmer offentlig at jeg har sagt mye dumt, at jeg er klar over det selv og at jeg jobber med dette nå. Noe jeg synes er viktig å snakke høyt om i en bloggverden hvor alt skal være så perfekt og riktig.

Når jeg blir redd i krangler så går kroppen min inn i forsvar. Da skrur jeg meg av og virker både kald, likegyldig og uinteressert. I den sammenhengen kan jeg si ting for å teste, for å se hva vedkommende svarer og for å få en reaksjon. Dette er den siden av meg selv som jeg liker aller minst og som jeg jobber hardt med å forbedre. Dette har Hüseyin og meg snakket om mye i ettertid og det er godt å se at vi er så åpne med hverandre at vi kan innrømme feil og I tillegg snakke om hvorfor vi tror vi har dem. Så samtidig som kranglingen har vært både vondt og vanskelig, så har vi faktisk lært hverandre bedre å kjenne på grunn av det.

En ting jeg synes er litt humoristisk er at da jeg var i Tyrkia og hadde på meg skaut, klær som dekket mer en jeg vanligvis bruker og satt på hotellrommet da Hüseyin var på jobb, da var det Hüseyin som var den som kontrollerte meg, hadde onde øyne og ikke var noe bra. Mens nå blir han sett på som en tøffelhelt som bare sitter der og tar imot dritt fra meg og samtidig er helt unyttig i hjemmet. Nå er det «stakkars mannen hennes» og veldig fokus på hvor fæl jeg er. Altså veldig enten-eller, noe som jeg synes er veldig lite reflektert. Livet og mennesker består av så mange flere nyanser og ingen eller ingenting er enten – eller (med få unntak som død eller levende osv).

Vet dere, min mann er det fineste mennesket jeg noen sinne har truffet (utenom barna mine). Han har ett stort hjerte, stor forståelse, empatisk, morsom, omsorgsfull, romantisk, hjelpsom, intelligent og så utrolig mye mer. I tillegg har han selvfølgelig sine negative sider, som alle andre. Tror dere han kun har negative ting å si om meg? Eller tror dere jeg også har positive sider ved meg som gjør at han elsker meg? Jeg kan altså bekrefte at han har mye godt å si om meg og sitter absolutt ikke forskremt i et hjørnet av sin tyraniske kone! Så la oss prøve å se ting litt mer helhetlig og ikke ha tunnelsyn på ting som er så lite i det store og det hele.

Etter at han dro tilbake til Tyrkia var det en periode hvor han ikke hadde energi til å prate så mye fordi han lå under tepper med høy feber. Men da feberen ga seg, har dialogen økt opp igjen og i det siste snakker vi sammen 1-2 ganger for dagen slik vi alltid har gjort. Vi snakker om hverdagslige ting, om savnet, om hva og hvordan vi skal gjøre det når han kommer tilbake og vi snakker selvfølgelig om lengre frem i tid. Vi vet begge to at dette vil bli tøft, men vi vet også at vi begge to gjør alt vi kan for å komme oss igjennom det. Den måneden han var her i Norge var vanskelig, men tro meg vi har lært mye om hverandre som faktisk gjør oss mer styrket enn før. Så vi er glad for motgangen, for kranglene og for alt det vonde og såre vi klarte å åpne og snakke om.

Ingen forhold/ekteskap er like, ingen mennesker er like og absolutt ingen kan stå på utsiden og vite hvordan andre har det, selv om en til og med skriver personlige innlegg slik som meg. Har sett meg litt lei på at Hüseyin sin personlighet blir dømt utifra at han er tyrkisk. For han må jo være “sånn” eller han tenker “sånn” og føler “sånn” fordi det er slik tyrkere er.. Nei beklager, han er ikke slik ett par av dere mener og har ment siden jeg begynte å skrive om forholdet vårt. Hüseyin er Hüseyin og ikke mer eller mindre enn det. Hans kultur, oppvekst og religion kommer utenom og ER ikke den han er! Selvfølgelig har det vært og er en stor del av han, men han som person er ikke noe som kan settes i en boks med “slik en tyrker er”. Skulle ønske dere kunne blitt kjent med han for den personen han er, for da hadde dere sett og mest sannsynlig forstått så mye mer! Og bare for å ha klart opp i noe som gjentar seg i for eksempel kvinneguiden, han gjør MYE mer enn bare å støvsuge, haha. Men jeg filmet han ett par ganger på snap da han støvsuget og ikke da han gjorde andre ting. Vi gjør nemlig mer enn hva som blir vist på Internett, vi sitter altså ikke på standby og venter på å bli slått på ved neste snapp (ler høyt for meg selv).

Vil benytte anledningen til å be folk se litt mindre enten – eller på andre også. Slik som abip og de som forsvarer abip (Anne Brith Influencer program). De er ikke nødvendigvis dårlige mennesker fordi om de skriver noe negativt ment på meg eller er uenige med meg og fortjener ABSOLUTT ikke all den dritten de får på sine kanaler. Mennesker kan være uenige, kan velge å bryte kontakten eller kan drive en bedrift uærlig uten at vedkommende da er fritt fram for ufinheter. La oss holde oss saklig og tenke at det faktisk er mennesker bak alt dette og at alle mennesker har følelser.

Nå skal jeg ta meg en dusj, ordne meg litt, spise litt og så dra på nattevakt. Så da ønsker jeg dere alle en fantastisk kveld og natt videre.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Noe av det første Hüseyin og jeg fant ut av da vi ble kjent, var at vi har hage og natur som felles interesse og hobby. Så derfor har vi nå store planer om å få gjort mest mulig ute i hagen neste gang han kommer til Norge. Selv har jeg tidligere fokusert på stauder og litt busker, mens Hüseyin er mer lysten på å plante fruktplanter, bærplanter og annet vi kan spise. Spesielt snakker han mye om vannmelon og ønsker å ha det i vår egen hage. Så da blir det selvfølgelig vannmelon dyrking på oss, bare at vi skal kjøpe et drivhus å dyrke det der. Drivhuset blir Hüseyin sitt og han skal få styre det akkurat slik han ønsker mens jeg fokuserer mest på blomsterbedet.

Videre skal vi, eller rettere sagt Hüseyin, bygge en stor blomster kasse på overgangen mellom plattingen og plenen. Her skal vi mest sannsynlig plante jordbær, blåbær, bringebær, rips og kanskje en del salater. Vi ser dette litt ann når han kommer hit fordi vi må planlegge hvordan det vil se ut rent estetisk. Selv tenker jeg det blir fint med litt spiselige blomster og at vi får høydeforskjeller uten at det ser rotete ut.

Gleder meg noe helt enormt til han kommer og vi kan sette igang med en av våre aller første fellesprosjekter. Det tror jeg vi vil ha stor glede av og noe som binder oss enda tettere til hverandre etter en turbulent vinter.

Selv var jeg ute i går og kjøpte litt frø for å tjuvstarte følelsen av vår og for å forberede litt til Hüseyin kommer. Denne som er avbildet over her var helt genial, da en fikk både bokser, jord og frø i samme pakke. Alt jeg trengte å gjøre var å ta jorden i pottene, så frøene og spraye godt med vann.

I tillegg kjøpte jeg frø til flerårige jordbær. Det var 8 frø i hver pose og jeg trodde derfor at frøene skulle være store og trenge større plass enn andre frø. Men frøene var bitte små og jeg ble usikker på hvor mange jeg skulle så i hver boks. Planen var nemlig ett frø i hver, men nå endte jeg altså opp med å ta flere i hver og dermed kun bruke halve brettet. Tenker at jeg sikkert kan dele plantene senere, om jeg ser de blir for store og vokser inn i hverandre.

Disse jordbærplantene skal Hüseyin plate ut i kassen han skal lage og med å kjøpe frø nå istedenfor å kjøpe stiklinger eller ferdige planter senere, så sparer vi mye penger. Så dette ble altså min oppgave på lik linje som jeg dyrker frem barnet vårt i magen. Jeg dyrker, han gjør tingene klart og så deler vi på ansvaret etterpå, haha.

Er faktisk første gang jeg sår frø, så blir spennende å se om jeg får det til.

Alt jeg har kjøpt valgte jeg å kjøpe på Plantasjen. Grunnen til det er at det er nært der jeg bor, det lukter himmelsk der inne og jeg elsker stemningen med å gå inne i butikken. Det er som en liten lykkepiller som innimellom ender opp med en litt tynnere lommebok.

Vi har så mange planer for våren og den tiden han skal være her. Ikke så mye på akkurat hva som skal gjøres, men mer på å få gjort mest mulig ute på huset og i hagen, få slappet av sammen, spist god mat sammen, få tatt oss en liten ferie med barna sammen og bli foreldre til vår lille mageboer, sammen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Etter å ha snakket mye om det, prøvd å finne løsninger og muligens ventet alt for lenge, har vi nå bestemt oss for å spørre dere om hjelp. Vi føler oss nemlig litt rådvill og usikker på hvordan vi skal håndtere dette videre.

 

Hüseyin har over lengre tid vært veldig syk og selv om det blir bra i perioder, så har han nesten konstant vondt. Han begynner dagen med mye luft, smerter når han fysisk berører magen og følelsen av at magen går i stykker når han spiser. Han forklarer det som glassbiter i magen og han er redd det kan være noe mer alvorlig enn magesåret han har fått konstantert. Han har vært til lege, tatt gastroskopi og fått behandling. Men behandlingen hjelper ikke og han burde hatt oppfølging videre for å se hvorfor han ikke ble frisk av behandlingen og om det kan være andre årsaker til smertene.

I tillegg til dette har han hatt feber og forkjølelse som har vart så lenge at jeg vil tro han har fått lungebetennelse (han tror det kun er influensa). Han har vondt i lungene og har en vond hoste. Det er kaldt i landsbygden og gradene har faktisk vært så lavt som minus 15 fortalte han meg på telefonen i dag tidlig. Med uisolerte hus og stor overgang fra rom som blir oppvarmet av levende flammer i en ovn, til rom som ikke er oppvarmet i det hele tatt, er det lett å bli syk. Han har vært til legevakten og fikk noe for feberen som hjalp i en periode.

Selv har han ikke så mye tro på legevakten da det er mye folk, mye kaos og lite grundige undersøkelser. Han kan bestille legetime på et offentlig legekontor (sykehus), men ventetiden er lang og han vil ikke få time før etter han har reist hit til meg i Norge. Det private sykehuset er veldig dyrt og han vil unngå å bruke flere tusen kroner på behandling, om det finnes bedre alternativer.

Så det han (og selvfølgelig jeg) lurer på, er om det er en mulighet for at han ved hjelp av reiseforsikring kan kontakte lege her i Norge og evt få undersøkelse og behandling her, mens han er på besøk? Han spurte meg og jeg vet ikke svaret, så da ønsket han at vi spurte her på bloggen.

Selve lungene bør han selvfølgelig få undersøkt raskest mulig i Tyrkia, men det med magen er han usikker på hva han skal gjøre med. Jeg mener han burde tatt pengene fra det han har spart opp til familiegjenforening og heller la meg betale for søknaden. Men han vil altså høre om det er en muligheten til å gjøre det billigere her om to måneder.

Hva tenker dere?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Etter forrige innlegg som flesteparten misforstod og hvor jeg måtte redigere innlegget i ettertid slik at kanskje flere kanskje forstod, har jeg hatt mareritt i natt. Nå som gravid drømmer jeg de rareste drømmer og i natt ble jeg jaget med høygaffler og hvor det ble ropt, «Ta den heksen»! Innlegget jeg skrev handlet om mine feil, dummheter og idiotskap. Hva jeg har sagt og hvordan jeg har oppført meg under krangel eller når jeg ble redd da han var her sist. Dette var kun mine feil og jeg fortalte ikke om motparten sine. Hüseyin og meg har snakket sammen uendelige mange ganger etter dette og det er det innlegget går ut på, at jeg vet om hva jeg må jobbe med og jobber med det nå. Dere skal selvfølgelig få lov til å tenke så negativt som dere ønsker om meg og mitt ekteskap, men Hüseyin og jeg vet… Noe som er det viktigste.

Vi har hatt en røff start som gjorde oss begge redd og som gjorde at vi begge sa ting vi har angret på. Men vi elsker hverandre like mye selv om og vi respekterer den andre parten høyt. Du kan godt si at siden jeg blir misforstått i innlegget, så burde jeg ikke skrive blogg. Greit nok, andre kan tenke det. Men jeg fortsetter med blogg fordi jeg elsker det.

At jeg ikke er som alle andre, har jeg følt på siden jeg var liten. Jeg tenkte ikke på samme måte, følte ikke på samme måte og jeg oppførte meg ikke som alle andre. Jeg hadde ofte mer og dypere tanker. Tanker som var langt mer reflekterte enn hva som var vanlig for alderen min og tanker som nesten drøftet med seg selv, slik at jeg forstod mer enn kun min egen situasjon. Jeg var samtidig stappet med følelser. Følelser som var vanskelig å håndtere og ikke minst følelser som var vanskelig å vise andre. Jeg passet ikke inn i normalen og skilte meg fort ut negativt. Andre var nemlig så opptatt av at en måtte være “normal”, gjøre som alle andre, snakke som alle andre og ikke minst se ut som alle andre. Jeg, vel jeg var ikke bra nok og passet derfor ikke inn.

Etterhvert som jeg vokste opp prøvde jeg å kreve min plass blant de normale. Jeg valgte å bli mer godkjent, valgte å passe bedre inn og valgte derfor å skjule den siden av meg som var anderledes. Hvor godt jeg fikk det til kan nok diskuteres, da jeg tror de som kom meg nærmest så mer enn jeg ønsket. Men det å måtte skjule seg selv, holde tilbake og være en annen for å passe inn skaper krig på innsiden og jeg endte opp med å hate meg selv sterkt som barn og ungdom. Så etter mange år med selvhat bestemte jeg meg for å elske den jeg er, selv om jeg ikke er som “deg” eller naboen din. Sakte, men sikkert tok jeg altså ett skritt av gangen for å bli det fullstendige mennesket jeg er i dag. Nå står jeg stolt i min egen sjel og vet at jeg er like god som alle andre, selv om jeg ofte kan stikke meg ut.

Jeg ER et veldig åpent, ærlig, empatisk og reflektert menneske. Du kan gjerne si jeg mangler filter, men selv ser jeg på det som at jeg tillater meg selv å være den jeg er uten å holde tilbake. Og ja, jeg er både naiv, godtroende, sta og til tider veldig vanskelig. Men jeg elsker meg selv, med alt av gode og dårlige sider, og vet dere hva..det er det aller viktigste du kan gjøre for de rundt deg.

I går måtte jeg ringe til Hüseyin selv om han var lagt seg (to timers tidsforskjell). Han kjenner meg og vet hvordan jeg er satt sammen og så det etter ett minutt, at jeg ikke hadde det så lett. Jeg har aldri sagt eller skrevet ett vondt ord om min mann og jeg har aldri vært ond mot han, annet enn at vi har vært slemme med hverandre i opphetede situasjoner. Du kan godt si at det da burde vært privat, men jeg er som sagt et veldig åpent menneske og samtidig føler jeg det er viktig å fortelle om de dårlige sidene og de dårlige dagene for å ikke skape et glasbilde av situasjonen for andre som kommer i lignende situasjoner. Ris til egen ræv? Ja, godt mulig det var det som skjedde i går.

Vet dere hva Amalie (min datter) sa da hun flyttet ut? Husker ikke nøyaktig, men hun nevnte spøkefullt at hun var glad hun slapp å bo sammen med meg under min graviditet. Hun husker nemlig hvordan det var sist og vet hvor vanskelig de ni månedene var. For når jeg er gravid er alt inne i kroppen min i flammer. Jeg føler mye, reagerer sterkere, tåler mindre og er mye mer kranglete enn til vanlig. Spør du Hüseyin om når vi begynte å ha “problemer” så svarer han raskt at det begynte da jeg ble gravid. Derfor er jeg veldig glad jeg faktisk bor alene under graviditeten og ikke at Hüseyin og jeg bor sammen.

Som jeg skrev i forrige innlegg, så kommer Hüseyin tilbake om to måneder og jeg håper vi da vil få det bedre og forstå hverandre enda bedre etter alt vi har erfart og snakket sammen om. Vi ønsker at dette ekteskapet skal vare livet ut og derfor jobber vi hardt med å se våre egne feil og bli bedre på å håndtere dette. Jeg har sagt, skrevet og gjentatt at jeg vet jeg er vanskelig å leve med. Men jeg har selvfølgelig også mange flotte og gode sider som gjør at Hüseyin ikke ønsker å gi slipp på meg. For meg handler det om å tørre å gi slipp på redselen, tørre å slippe noen helt inn, tørre å være utsatt for å bli såret, tørre å bli avhengig av et annet menneske og ikke minst slutte å sette opp en vegg hver gang jeg kjenner meg sårbar. Vårt ekteskap er ikke bare tyrkisk og norsk slik mange henger seg opp i. Ikke sammenlign oss med andre og døm oss etter det. Vårt ekteskap er Hüseyin og Mette, med ALT av hva det innebærer. At vi er fra forskjellige land, kulturer og religioner kommer i tillegg. Vi jobber med vår fremtid utifra hver av våre feil og mangler. Alt er ikke rosenrødt og vi flyter ikke rundt i en rosa boble. Den boblen sprakk nemlig da jeg ble gravid! Om “du” eller naboen synes boblen sprakk for fort og at vi nå er dømt nedom og hjem, så får “dere” tenke det. Vi, Hüseyin og meg er egentlig glad den sprakk på den tiden, for nå kan vi jobbe med det som virkelig betyr noe, før vi blir foreldre til barnet vårt. Det er nå ekteskapet har begynt og vi har samme mål begge to… Og det målet skal vi nå, sammen!

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

I dag har jeg vært matvrak nummer én og hatt STORT fokus på det. Alltid vært glad i mat og elsker å gå ut og spise. Spesielt er jeg glad i stemningen hotell gir meg og har flere ganger booket både barna og meg selv til enten frokost eller middag på ett hotell i nærheten av der vi bor.

Før jeg skriver videre må jeg si at dette ikke er et betalt oppdrag eller noe jeg har blitt spurt om å gjøre. Dette skriver jeg kun fordi jeg ønsker og å tipse om en fantastisk mulighet til å være litt mer miljøbevisst med å redusere matsvinn og samtidig få kjøpt fantastisk god mat billig.

Jeg har nemlig lenge hørt om appen «to good to go» uten at jeg har kommet så langt at jeg har fått lastet den ned. Men i går bestemte jeg meg altså for å både laste den ned og prøve den ut så fort som mulig. Appen var både oversiktlig og enkel i bruk og jeg bestemte meg raskt for å prøve ut hotell frokost og hotell lunsj i dag. Siden min datter er alene med tvillingene når samboeren er på kurs på dagtid, tenkte jeg å kjøpe to porsjoner med frokost og kjøre ut til henne for å spise frokost der. Maten ble booket på appen i går kveld og pengene reservert med vips når jeg bestillte. Frokosten kostet 35 kroner per person og vi ville få en forundrings pose hvor vi ikke kan velge innholdet.

I dag tidlig dro jeg til hotellet og fikk levert to poser og to pakker med mat. Deretter kjørte jeg rett opp til Amalie og ordnet klar frokosten til oss alle der. Vi satt rundt bordet sammen med tvillingene som også fikk smake på det de ønsket og vi koste oss alle fire med hotell frokost i egen stue (Amalie og samboeren sin stue vel å merke).

Det var MYE mat og som du ser var det helt fullt oppi boksen i tillegg til en del brødbakst i posen. Jeg syntes nesten spenningen over hva vi fikk av mat nesten var bedre enn juleaften, haha. Men altså, til min unnskyldning så er jeg utrolig glad i mat.

Her la jeg mesteparten opp på ett fat for å få oversikten.

Men selv om dette er mye mat, så var det faktisk ikke alt vi fikk utlevert. Her er det både bacon, egg i forskjellige former, ris med grønnsaker, poteter, sopp, pannekake, toast, skiver med pålegg og mye mer. Vi klarte ikke å spise opp alt og det med hjelp av sultne tvillinger.

Etterhvert kom samboeren til min datter hjem og vi bestemte oss for å ta en tur til Åsane og butikken Rusta. Der handlet vi litt småting før vi tok en runde på senteret og deretter kjørte jeg gjengen hjem. Etter at jeg hadde kjørt de hjem tok jeg meg en tur på plantasjen for å handle inn jord, noen bokser og frø som jeg skal kose meg med i morgen.

Skal ta å lage ett eget innlegg på dette, da hage er en av mine hobbyer.

Til slutt dro jeg innom hotellet igjen og hentet med meg lunsj fra appen «to good to go» før jeg dro hjem for å spise. Valgte å ta lunsjen som middag, ettersom jeg enda var mett etter frokosten. Føler forøvrig at frokosten hadde mer mat og at lunsjen var mindre selv om den kostet ti kroner mer. Lunsjen kostet altså 45 kroner og bestod av kun varm mat.

 

Det ser kanskje ikke så innbydende ut, men det smakte fortryllende. Det var to ovnsbakte tomater, asparges, kylling, saus med sopp og noe jeg vil tro var potetkaker eller noe lignende.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med appen «to good to go» og vil garantert bruke den innimellom både for å redusere matsvinn og unne meg noe ekstra som ikke er dyrt. Kan altså anbefale den videre til dere.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Sist Hüseyin var i Norge gikk ikke alt som vi planlagte eller håpte på. Men med den erfaringen i bagasjen tror jeg vi begge vil prøve hardere og forstå hverandre bedre neste gang han kommer hit.

Advarsel: innlegget handler om mine feil, mangler, dummheter og idiotskap I en opphetet situasjon. Husk at det en sier når en er sint eller redd nødvendigvis ikke er det en vil gjøre når situasjonen oppstår. Jeg er bevisst mine feil og innlegget handler om det og at jeg nå jobber med meg selv

 

Jeg har jobbet mye med meg selv i det siste, sett mine egne feil bedre og satt meg mer inn i hvordan dette egentlig er for han. Har også jobbet med hvordan jeg uttrykker meg i en krangel og hvordan jeg takler alt som er anderledes fra hva jeg er vant til. Det var nemlig aldri et problem da jeg var på besøk i Tyrkia, men av en eller annen grunn opplevde jeg det vanskelig i Norge. Helt sikkert fordi Tyrkia var ferie, mens her hjemme i Norge er det hverdag.

Jeg har alltid hatt det på min måte her hjemme, innredet det slik jeg ønsker, gjort ting når jeg føler for det og hatt kontroll på absolutt alt. Når det er rotete er det jeg som skal rydde og skal noe større gjøres, så skal det gjøres på min måte. Alt dette ligger oppi topplokket og er utrolig vanskelig å gi slipp på. Det krever nemlig en real gjennomgang av mine egne tanker, forventninger og følelser for å kunne bli bedre på dette området. Det er jo ikke normalt å bli irritert når noen ønsker å hjelpe til i huset og heller ikke det å kjenne på ubehag når noe blir gjort anderledes enn hva jeg er vant til. Så alt dette må jeg jobbe med og det er det jeg har begynt med nå!

Noe er dessverre ikke mulig å forandre på, men med litt mer tålmodighet og forståelse fra min side, så vil det forhåpentligvis gå seg til etterhvert. Små forskjeller i kulturen kan nemlig føles veldig stort og mye for oss begge to når vi skal bo sammen og ikke bare være på ferie sammen.

En ting jeg er veldig bevisst på, er at Hüseyin gir avkall på ufattelig mye mer enn meg og at han hele tiden prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Med å velge meg som kone og mor til hans første barn, risikerer han nemlig ikke bare å miste meg, men å miste alt han noen sinne har ønsket seg. Jeg har under krangler vært så dum at jeg har sagt at om han går fra meg, om han er utro, om han ønsker å skille seg fra meg eller om han behandler meg dårlig, så går jeg fra han og gjør alt jeg kan for å sende han tilbake igjen til Tyrkia og samtidig holder barnet her i Norge. I tillegg har jeg sagt at jeg vil gjøre akkurat det samme om det er meg som går fra han. Altså ville han ha mistet meg, barnet sitt, hjemmet sitt og alt han eventuelt har bygget opp om vi går fra hverandre, uavhengig av hvem som går. Dette er sagt i krangel og er absolutt ikke riktig å si til mannen jeg elsker. Barnet skal forresten ha mitt etternavn og ikke ha dobbelt statsborgerskap (dette er vi enig i). Det er garantert en utrolig ubehagelig følelse å høre slikt og han føler nok at fremtiden er både uforutsigbar og skummel der og da i en krangel. Jeg forstår det veldig godt i ettertid, men har alikevel hatt behov for at han skulle vite det når jeg sitter der med mine egne redsler for fremtiden.

Helt siden vi traff hverandre har han virkelig gjort alt han kan for at vi skal få det familielivet han drømmer om. Han gir avkall på mye, prøver sitt aller beste og han viser både forståelse og kjærlighet i både motgang og medgang. Så om jeg blir flinkere på å vise forståelse, ha mer tålmodighet og ikke minst bli flinkere på å betrygge han med mine følelser og ønsker for fremtiden, så vil vi kunne få ett godt og langt familieliv sammen. Dette er nytt for oss begge to, da han har lite til ingen forhold bak seg og jeg har relativ kortvarige forhold på noen år bak meg. Ingen av oss har vært forlovet eller gift og ingen av oss ønsker å ende opp skilt. Så med kjærlighet vi har for hverandre og drømmen vi har for fremtiden, så er vi enige om å ikke gi opp for lett og virkelig gjøre alt vi kan for å bli vant til å leve sammen. Det er nok en overgang, muligens en større overgang enn for de som kommer fra samme land. Men dette skal vi klare!

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask