metteask Bloggen bærer sterkt preg av en frittalende og åpen blogger som tar leserne med på bortimot alt som skjer i livet hennes.

Jeg er både mor, bestemor og skal snart gifte meg med en 12 år yngre mann. Så for meg er det blitt mer og mer viktig å ta vare på det ytre. Ikke for at andre skal like meg bedre, men for at jeg selv skal føle meg mer vell i egen kropp.

Men det å bruke haugevis av penger på meg selv, sitter enda langt inne. Derfor er det viktig for meg å finne gode, men billige alternativer.

Så hvorfor kjøpe dyre kremer og foreta dyre behandlinger, når du egentlig kan få det samme resultatet med å bruke det du alt har i huset?

 

Jeg er nemlig ganske sikker på at du har en flaske Olivenolje på kjøkkenet og om du ikke har det, koster det uansett ikke mye å kjøpe inn. Så dette er ett veldig godt og ikke minst billig tips til deg, fra meg.

Selv bruker jeg å smøre huden min inn med olje flere ganger i uken og må få lov å si at huden min har holdt seg veldig bra. Kan jo skyte inn at jeg er 38 år!

Hudpleie

Slik gjør du:

Smør olivenolje i ansiktet fem minutter før du går i dusjen. Det er nemlig en utmerket fuktighetsmaske.

Hvis du varmer oljen litt, slik at den ikke blir varmere enn 38 grader trekker den bedre inn i huden. Du kan selvfølgelig bruke olivenolje på kroppen også, om du ønsker det.

Selv pleier jeg i tillegg å ta olje under øynene om kvelden og sove med det om natten ett par ganger i uken. Vasker så skånsomt av oljen om morningen med en fuktig bomullsdotter. Det gjør jeg for å mykne huden og redusere litt på linjene jeg har begynt å få.

Hårpleie

Slik gjør du:

Ta litt olivenolje i hendene og bland sammen, slik at du får det utover hele håndflatene og fingrene. Fordel så forsiktig i endene på håret og kanskje litt oppover, ved behov. Men pass på å ikke ta for mye og ikke opp i hodebunnen. Da blir håret nemlig seende fett ut.

Deretter lar du det virke en liten stund, før du går i dusjen og vasker håret som normalt.

Dette gir fuktighet til håret ditt og kan erstatte dyre hårkurer.

Sminkefjerner:

Slik gjør du:

Fukt en bomullsdott med vann og tilsett olivenolje oppå. Vask så ansiktet med myke bevegelser og unngå gnikking. Sminken går lett av og huden blir myk. -To fluer i en smekk!

 

Håpe dette innlegget var interessant og at du kanskje kan begynne å spare penger, samtidig som du tar vare på deg selv.

Klem fra gamlo

Har du noen gang sett på en romantisk film med masse lidenskap og tenkt at det hadde vært fantastisk om det var sånn i virkeligheten. Vell… det er den virkeligheten jeg hadde den uken jeg var i Tyrkia.

 

Så mye lidenskap. følelser, tilhørighet og lykke pakket sammen i ett herlig kaos. Skal ikke gå inn i detaljer, men dette er en uke jeg ALDRI vil glemme.

Dette var uken vi virkelig forstod at vi ønsket å leve sammen og bli gamle sammen. Dette var uken vi forlovet oss og begynte å planlegge fremtiden vår. Dette var uken hvor jeg fant en del av meg selv, som jeg ikke engang visste fantes. Uken hvor jeg ble bedre kjent med meg selv og følelsene mine.

 

Jeg var ikke den jeg pleide å være, men har aldri vært mer meg selv!!!

Han er alt jeg noen sinne har drømt om og jeg går inn i dette med full viten om at det kommer til å bli både tungt og vanskelig. Jeg vet og at vi har våre utfordringer med forskjellige oppvekster i forskjellige land og kulturer. Men han og dette, er verdt å jobbe for!

1. Overbitt:

Da jeg var liten, hadde jeg så stort overbitt at jeg fikk plass til to fingre mellom tennene, når jeg hadde munnen lukket. Gikk derfor først med streng i ett par år og så med nattbøyle. Nattbøylen var jeg veldig lite flink til å bruke. Var nemlig veldig sosial av meg på den tiden og overnattet mye hos andre. Nattbøylen festet jeg i to klosser som var festet på tennene mine, på hver sin side av munnen og med borrelås i nakken. Altså var det både stålstrenger og bånd utenfor munnen min, som gjorde at det hele så veldig voldsomt ut. Så jeg tok sjeldent med meg bøylen, da jeg syntes det var flaut å bruke den.

 

 

2. Jeg ELSKER mat. Spesielt middag!

Og i perioder kan jeg tenke på mat omtrent HELE dagen. Da planlegger jeg hva jeg skal lage til middag og koser meg glugg ihjel med å finne ut hva jeg skal spise. Det er og maten som er det aller viktigste for meg når jeg reiser på ferie. Da skal vi nemlig kooooooose oss med masse god mat.

3. To helt forskjellige øyenbryn.

På grunn av at jeg har ett bryn som går mye mer opp enn det andre, må jeg bruke en del tid på å sminke de like. Den ene sminker jeg litt lavere og den andre litt høyere, for å ikke se konstant spørrende ut, haha

 

4. Jeg spiser ingenting som lever i sjøen.

Av en eller annen grunn liker jeg ikke sjømat. Tror jeg spiste fisk som liten. Har iallefall blitt fortalt det! Men så lenge jeg kan huske har jeg altså ikke klart å spise noe som helst av sjømat. Når jeg var gravid tvingte jeg meg selv til å spise litt fisk hver uke og følte meg såååååå flink, om jeg spiste opp en liten bit, haha. Skulle ønske jeg likte det, da det både er sunt og i noen sammenheng er det jo kose-mat. Sånn som loff med reker og majones på, om sommeren…. skulle ønske jeg likte det!

Her er jeg med Amalie på sjøresturant. Hun ELSKER nemlig sjømat. Hvordan i all verden klarte jeg å få to barn som liker sjømat, når jeg selv ikke gjør det, skjønner jeg ikke,haha! Men her spiser jeg altså bare brød, mens hun koser seg med blåskjell. Jeg stakk heller innom Macdonalds på vei hjem.

5. Jeg har flyplass-skrekk

Jeg blir alltid stresset og nervøs på flyplasser, men roer meg ned igjen når jeg sitter på flyet. Usikker på hva som gjør at jeg reagerer sånn. Men tror det er alle menneskene, redselen for å ikke finne frem, for å komme forsent og dermed miste flyet. Nå har jeg jo vært en del på flyplasser og kjenner det går bedre og bedre. Men det er nok lenge til jeg blir helt kvitt det. Om jeg i det hele tatt noen sinne blir det!

 

 

Dagene går fort og selv om jeg er veldig bevisst på at jeg snart skal gifte meg, så tenker jeg egentlig ikke så mye på det, nå i hverdagen. Er egentlig en veldig rar følelse å vite at jeg om litt over 3 uker skal reise til Tyrkia for å gifte meg med Huseyin. Det føles nemlig så langt unna og nesten litt som en drøm, og ikke en virkelighet.

Nesten litt “Skal jeg virkelig gifte meg? Og det nå i mars?”

At jeg føler det slik, er nok veldig naturlig, da hverdagen min og livet mitt tross alt ikke er forandret. Jeg bor jo fremdeles alene med barna og barnebarna mine, her i huset mitt. Jeg går på jobb, handler, lager mat, rydder, vasker, hjelper til med tvillingene, hjelper med lekser og bruker tid med barna mine.

Brudekjolen, brudeskoene, brudebuketten, hårpynt, smykke, øredobber, flybilletter og det jeg kan gjøre av papirarbeid, er jo alt ferdig. Så jeg gjør ingenting, som gir meg følelsen av at jeg skal gifte meg! Derfor føles det hele veldig uvirkelig og fjernt for meg, her jeg går.

Det samme er det jo for de rundt meg og derfor blir ikke barna mine berørt av at jeg skal gifte meg i utlandet uten de. Ikke enda iallefall..

Amalie vil nok kjenne litt på det når hun ser bilder av meg og det hele blir mer virkelig. Brage vil nok ikke se noen bilder og derfor ikke føle noe annet enn at jeg er på ferie uten de.

Men ja, det hele er veldig uvirkelig nå…

Brage valgte forreste å bruke litt av pengene som han fikk til jul, for å ta meg med på kino i går. Han kom nemlig å sa at han ville spandere kino på oss, slik at vi fikk en mor og sønn dag.

Så vi dro til byen etter at han var ferdig med leksene og så Rive-Rolf krasjer Internettet.

En kjempe gøy film som passet oss begge to og humoren vår. Så selv om de fleste med barn sikkert har sett den, ønsker jeg likevel å anbefale denne.

Etter filmen gikk vi ned på Peppes pizza for å hente maten Amalie hadde vunnet i en morsdag konkurranse. Men da vi spurte om pizzaene, fant de ikke henne i systemet. Så etter litt frem og tilbake, valgte de å ringe sjefen for å høre.

Fikk så vite at sjefen selv hadde glemt å skrive ned bestillingen vår. Så de var nødt til å lage pizzaene mens meg og Brage ventet i restauranten. Der fikk vi brus mens vi ventet og når maten var klar, fikk vi med oss to store pizza, to store brus, to dressinger og to kaker helt gratis. Altså ordnet de opp, og litt til 🙂

Kjørte hjem og koste oss alle sammen med maten, mens vi slappet av i sofaen. Selv går jeg jo opprinnelig på lavkarbo for å gå litt ned i vekt til bryllupet. Men i går droppet jeg det, da maten tross alt var gratis.

Livet er deilig dere ❤️ Og snart skal jeg si “Evet”, som betyr ja, til å leve resten av livet mitt med det fantastiske mennesket jeg har som kjæreste. Vi skal sammen begynne på den lange reisen med avstand, savn, søknader, smerte, lykke og til slutt vil vi forhåpentligvis kunne leve som mann og kone i samme hus.

 

Etter at vi styrte med å søke om besøksvisum sist og fikk avslag, har jeg ikke vært så hypp på å sette meg ned med papirarbeid igjen. Det føltes nemlig så mye og uoverkommelig ut hver gang jeg tenkte på det. Hvor skulle jeg begynne og hva måtte jeg ordne, var spørsmål som bare gjorde meg stresset. Så jeg gjorde det jeg er god på, nemlig å utsette ting til siste liten!

 

Men nå nærmer bryllupet seg med stormskritt og jeg var bare nødt å komme igang med alt. Så jeg satt meg ned for å prøve å finne ut hvor jeg fant skjemaer, hva jeg trengte og hvor det skulle sendes. Søkte på nett og leitet både opp og ned, etter informasjon. Fant ut hva jeg trengte å ta med meg til Tyrkia av papirer, men følte meg likevel forvirret over hvor jeg fant det og hvilket rekkefølge det måtte være.

Heldigvis er jeg så heldig at jeg har en fantastisk dame på facebook, som jeg kom i kontakt med for noen måneder siden. Hun er gift med tyrker og bor i Tyrkia med deres felles barn. Ett fantastisk menneske som har hjulpet meg mer enn en gang i denne perioden.  Så jeg spurte henne om hjelp, da jeg følte meg alt for stresset og forvirret til å finne det ut på egenhånd.

Jeg fikk god forklaring på hva jeg skulle gjøre og kom endelig i gang. Noe som virkelig var på tide, ettersom det nå er veldig kort tid igjen til jeg drar. Ringte i tillegg til skatteetaten for å spørre om noe og fikk pratet med en hyggelig dame, som var veldig behjelpelig. Fikk nemlig vite at det ene skjemaet jeg skulle sende inn, måtte ha Huseyin sin signatur.

Det er ett skjema hvor jeg blir spurt om jeg har barn fra før av og hvor han skal signere på at han er klar over det. Det er og andre spørsmål som om en har vært gift før, osv. Men det eneste som vi måtte signere på, er at jeg har barn fra før av og at han da altså er blitt informert om dette før vi gifter oss.

Men jeg er i Norge og han er i Tykria!! Så det å sende ett skjema i posten og deretter i retur til meg, tar alt for lang tid. Da får jeg ikke papirene klar før jeg drar ned om en måned. Var inne på tanken om å booke ett fly ned, bare for å få signaturen hans. Men det har jeg ikke råd til nå, dessverre.

Ble derfor både stresset og litt fysisk dårlig, der jeg satt i telefonen. Huseyin har jo alt booket og betalt for en del av bryllupet vårt og gjester er invitert. Og nå så det ut som at jeg hadde ødelagt ALT bare fordi jeg gruet meg til alt papirarbeidet. Noe som jeg i utgangspunktet vet er mye lettere og går mye raskere, enn jeg frykter -hver eneste gang.

Heldigvis kom jeg og damen i telefonen frem til en løsning som kan redde meg. Jeg kunne nemlig sende linken til min kjære og han selv kunne skrive ut skjemaet for så å signere. Så kunne han ta å scanne det og sende den i mail til meg. Deretter kunne jeg fylle det ut og sende det med de andre papirene, med en beskjed om at originalen kommer senere.

Huseyin var alt reist inn til sentrum, ettersom han skulle fixe kopi av passet sitt til meg. Så det kunne jo egentlig ikke passet bedre, siden han nå måtte ordne enda mer. Var nemlig redd for at han hadde reist hjem igjen etter å ha ordnet det med passet på morgningen og det nå var kommet litt ut på dagen.

Så innen en halvtime hadde jeg fått mail med papiret hvor han hadde signert og originalen var alt på vei til meg i posten. Dermed var det ikke annet å gjøre, enn å gjøre ferdig papirene mine, få det sendt avgårde og håpe på det beste. Skrev i papirene at orginalen kommer så snart jeg får den i posten og at jeg ønsker å få påført Apostille stempel på papirene mine. De kunne nemlig sende de direkte dit og deretter til meg.

Alt jeg kan gjøre nå, er å vente og håpe at jeg rekker å få alt jeg trenger FØR jeg reiser ned for å gifte meg. Blir nemlig katastrofe om jeg ikke får det til før jeg reiser, for da får vi ikke lov til å gifte oss!!

For dere som lurer, så legger jeg ved punkter på hva du må gjøre før du gifter deg i utlandet etter utenlandsk rett:

Du trenger flerspråklig fødselsattest påført Apostille. Det bestiller du på skatteetaten sine nettsider eller over telefon.

Du trenger videre skjemaet “Erklæring fra brudefolkene” som du må fylle ut. Du trenger og muligens signatur fra din kommende ektemann. (Link: https://signform.no/dss/index.php?view=form&id=940)

I tillegg trenger du skjemaet om “Forlovererklæring” som må fylles ut med en forlover. (Link: https://www.signform.no/dss/statlige-blanketter?view=form&id=936&epslanguage=nb-NO)

Og siste skjemaet er opplysninger om din tilkommende ektefelle. (Link: https://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/alltid/opplysninger-om-tilkommende-ektefelle_utfyllbar.pdf)

Alle papirene sendes samlet til Skatteetaten og om du legger ved ønske, vil papiret du får tilbake bli sendt videre for å få Apostille stempel, før det blir sendt til deg.

 

Som jeg skrev i forrige innlegg, så tok meg, barna mine og barnebarna mine oss en tur med daskebåten i helgen. Noe som meg og Brage har gjort mange ganger siden han var veldig liten, da han alltid har likt denne turen og ikke minst den alenetiden med mammaen sin. Men denne gangen ønsket Amalie å være med, sammen med tvillingene sine. Hun har nemlig stort sett alltid takket nei til å være med, da hun så lett blir båtsyk.

Har en liten anelse at hun sa ja, fordi hun ikke var så giret på å være alene. Er jo ikke så lenge siden jeg var i Tyrkia og det er heller ikke lenge til jeg skal reise tilbake og være vekke i 3 uker. Så tror at hun kanskje valgte å være med både fordi hun ikke hadde så lyst å være hjemme alene, i tillegg til at det sikkert er godt å få litt stueforandring. Hun er nemlig blitt veldig låst her hjemme med tvillingene sine. Så det å komme seg litt ut, er som en liten pause i hennes nye hverdag (som hun forøvrig elsker). Dermed ble det tvillingene sin første danskebåt-tur og første gang de er i ett annet land.

Var utrolig deilig å ha med alle på tur og jeg følte virkelig at vi hadde en liten mini-ferie sammen. Både selve turen med båten og dagen vi hadde sammen i Danmark var kjempe kjekk.

Vi hadde med bilen og kjørte i land i Danmark klokken åtte om morgningen. Var litt usikker på hva vi skulle finne på, da vi ikke skulle tilbake på båten før åtte om kvelden igjen. Tidligere har vi vært på akvariet i Hirtshals og gått på shopping i en av de større byene utenfor. Men denne gangen ønsket vi å prøve noe nytt. Så jeg googlet raskt hvor den nærmeste dyrehagen var, og fant en liten zoo i Aalborg. Det var nemlig bare en time å kjøre fra kaien og den var åpen nå om vinteren.  Så det var perfekt!

Det var kaldt og det var meldt regn, men vi var heldig ettersom det stort sett var opplett når vi var der og vi fikk litt sol innimellom.

 

Brage fikk jobben med å være kartleser og tok oppgaven veldig seriøst.

Ettersom det fremdeles er vinter, var det mange innhegninger som stod tomme. Noe som var littsmå-irriterende ettersom en har betalt for å se dyr og ikke tomme bur!

Men det er jo til dyrene sitt beste å være inne, om de ikke tåler kulden. Så det har vi jo stor forståelse for. Derfor tenkte vi ikke mer på det og koste oss med de dyrene vi faktisk fikk se.

Vi var mest fascinert over Isbjørnene, da vi ikke har sett det i så mange andre dyreparker. Men følte at det var alt for liten plass til 3 store bjørner og snakket litt om det med barna. Det at det var åpninger for oss til å se, omtrent rundt hele innhegningen. Og at det var lite steder bjørnene kunne trekke seg vekk fra oss som vil se på. Men selv om de hadde liten plass, så det nå ut som de hadde det fint, til tross for. De var ikke magre, synlige deprimerte eller hadde synlig skader. I tillegg var de både aktiv og lekende.

Løvene hadde også liten plass, om en sammenligner det med for eksempel dyreparken i Kristiansand. Vi kunne igjen se dyrene rundt hele innhegningen og de hadde ingen steder å trekke seg vekk fra menneskene. I tillegg kom vi veldig nært når vi var inne og de var inne i “buret” sitt. Da var det nemlig bare gitter som skilte oss. Noe som selvfølgelig kan være spennende for oss mennesker, men som ikke er til det beste for dyrene. De hadde i tillegg veldig liten plass inne og det var ikke lagt ut noe høy eller annet de kunne ligge på. Hannløven satt stort sett inne med matskålen sin hele tiden, mens de andre gikk litt til og fra!

  

For oss mennesker var parken gjennomtenkt for at vi skal få se dyrene overalt og for at vi skal kose oss. Så parken var veldig fin for både barn og voksne. Så vi koste oss masse og vi har lyst å se hvordan det er her om sommeren. Men for dyrene er nok ikke denne parken det beste stedet å være!

Amalie følte seg kald og surret sjalet rundt hodet for å holde varmen.

Trope avdelingen virket veldig bra og det så ut som dyrene hadde det bra. I tillegg var dørene store nok til at vi kunne ta inn tvillingvognen.

Selene var veldig aktive og ikke så daffe som de vi har i Akvariet hjemme i Bergen. Så det var gøy å se.

Og denne svære karen her, var jo bare fascinerende der den stod.. 

Brage fikk kost seg litt på lekeplassen mens det var sol og Amalie tok seg tid til å være med han litt. Aaaaahhh.. så jeg elsker disse to <3

Når vi kom til Elefantene fikk vi vondt i hjertene våre. Innhegningene var veldig små med tanke på hvor store dyrene er. Denne ene elefanten var adskilt fra de andre og hadde veldig lite plass. Hva som er årsaken til at den stod her alene, vet jeg ikke. Men jeg likte det ikke!

I farten husker jeg ikke hva denne type ape heter, men det er Amalie sin favoritt og hun gledet seg veldig til å se de. Men da vi kom frem fikk vi se denne apen som lå på bakken inni dette tøystykket. Har aldri sett noe lignende og vi lurte veldig på om den var syk eller om den bare slappet av. De andre apene var nemlig inne og den lå her ute alene hele tiden mens vi var der.  Vi fikk vondt av å se henne ligge der, for vi forstod ikke hvorfor hun lå der. Skulle ønske vi visste om dette var vanlig oppførsel, eller om det var noe gale.

 

I en annen innhegning var det ett par stykker som var ute i solen. Men som dere ser, var det ikke store plassen de hadde å bevege seg på.

De fleste apene var inne, så da gikk vi heller inn for å se på de. Inneplassen var enda mindre og ikke så imponerende innredet, med tanke på apene.

Sjiraffene hadde også veldig liten innhegning som bestod av gjørme og stein.

Geiter er alltid kjekt å treffe på og kose med

Siden det er vinter var det kun struts som var i savanne området i parken. Resten av dyrene var her inne i dette vinterhuset. Håper også at det gjelder elefantene og giraffene! At de skal ut på ett større område om sommeren.

 

Lunsjen spiste vi inne i parken. Barna bestilte hver sin porsjon med pomfritt, pølser og bacon, som var mye større enn det vi hadde forventet og jeg slo til med en pomfri og la hele lavkarbo kuren min på hyllen denne dagen.

 

Maten var veldig god, selv om den ikke ser så god ut på bildene her.

Middagen spiste vi på Burger King litt senere på dagen, før vi dro tilbake til båten og la oss. Natten ble forresten både lang og tung, ettersom det ble opp til 7 meter høye bølger og båten ble ca 4 timer forsinket inn til Stavanger. Amalie hadde på seg Sea-band (bånd rundt håndleddene) og ble faktisk ikke dårlig og jeg blir omtrent aldri båtsyk. Men Brage har nå blitt syk de to siste gangene vi har tatt båten og endt opp med oppkast på vei hjem, begge gangene. Så neste gang må han ta seg en sjøsyketablett.

 

Vi er usikre på om vi ønsker å gå tilbake til denne dyreparken eller ikke, neste gang vi skal til Danmark. Likte ikke hvor liten plass noen av dyrene hadde og er usikker på om det er slik hele året, eller om det er fordi det er vinter. En ting er sikkert… og det er at denne parken har hatt menneskene i tankene og ikke dyrene, når de har bygget den. En får nemlig følelsen av at det er viktigere at vi ser dyrene, enn at dyrene har god nok plass til å trekke seg vekk om de ønsker det.

Hva tenker dere?

Denne helgen valgte jeg å logge av bloggen og fokusere på barna og på meg selv. Jeg trengte en pause fra sosiale medier og heller gi hele meg til de rundt meg.

Vi (barna og meg) hadde bestilt oss en danskebåt tur (tur-retur) til Danmark med en dag i land, hvor vi hadde bilen med oss og hvor vi skulle finne på noe sammen. Jeg snappet en del på snapchaten min hele helgen, men det var det eneste jeg la ut. Det har nemlig vært en del negativitet rundt meg og mitt valg om hvem jeg ønsker å dele livet mitt med. Noe det har vært fra den første dagen jeg valgte å fortelle om min kjærlighet.  Men siden det ble så pass mye på kort tid og hvor det begynte å påvirke meg litt, trengte jeg å koble helt av og bygge opp styrken min igjen.

Huseyin syntes det var tøft å ikke snakke med meg så mye iløpet av helgen og hadde nok likt at jeg tok meg mer tid til å sende han meldinger og/eller ringe en eller flere ganger i løpet av turen. Spesielt siden vi fikk en del sjø og han ble bekymret for oss. Men jeg trengte å fokusere helt og holdent på barna og tvillingene, noe som han forstod og respekterte. Han er nemlig veldig forståelsesfull for at barna mine alltid vil komme først, selv om vi elsker hverandre og skal bli mann og kone.

Men i dag er jeg altså tilbake og klar for å stå like støtt som før, igjennom alt som måtte komme. Jeg har fått min avkobling og føler meg som mitt “gamle meg” igjen.

Derfor var det perfekt at jeg fikk to av pakkene jeg har bestilt, i dag. Det gjorde nemlig at jeg fikk ett ekstra stort smil om leppene og kjente igjen på den totale lykkefølelsen over mitt eget liv og menneskene jeg har valgt å dele det med. Jeg vet at vi har en lang og vanskelig tid foran oss, med både søknader som kan bli godkjent og søknader som kan bli avslått. Ikke minst mye tid med både savn, tårer og gjensynsglede. Men jeg har en veldig sterk og god følelse av at ALT vil være verdt det, til slutt.

I den første pakken fikk jeg bryllupskjole-belte jeg bestilte på Ebay. Jeg er fremdeles usikker på om jeg skal bruke den, da den kanskje ikke kommer til å passe den enkle, men flotte brudekjolen min. Men jeg er ufattelig imponert over hvor flott den var og hvor god kvalitet den har. Så dette er ett belte jeg VIRKELIG kan anbefale andre å kjøpe.

 

 

Trykk her for å komme til nettsiden hvor jeg kjøpte den.

 

I den andre pakken lå brudebuketten min og jeg er såååå ufattelig forelsket. Altså… har dere sett noe så nydelig før? Jeg er helt i hundre over hvor flott den er og ikke minst hvor god kvaliteten er. Gleder meg noe sykt til å bære denne i bryllupet vårt. Elsker at den er evigvarende og at jeg kan spare den, som ett minne om bryllupet vårt.

Trykk her for å komme til nettsiden hvor jeg kjøpte buketten.

Litt små nervøs for at den skal bli ødelagt på vei ned til Tyrkia. Skal jo tross alt innom en del flyplasser, før jeg er fremme. Men tar den i håndbagasjen og passer ekstra på, når jeg triller rundt på kofferten. Skulle det være alt for “rart” at jeg har en falsk brudebukett, vil vi kjøpe en ny bukett med ekte blomster i Tyrkia. Men håper og tror at det vil gå bra, ettersom jeg virkelig elsker denne buketten.

Nå er det bare 1 måned igjen til jeg drar til Tyrkia for å gifte meg med min tyrkiske kjæreste, dere! Herligfred hvor fort tiden går.

 

Du skriver noe på ett forum og forventer en viss type tilbakemeldinger, men befinner deg plutselig i en situasjon du ikke var helt forberedt på. For plutselig har du mange mennesker mot deg, som angriper deg og det du har skrevet.

Du svarer og du forklarer, men til ingen nytte. Fordi de bare kommer med det samme opp igjen og opp igjen. I tillegg utvikler det seg og blir mer og mer ubehagelig. Innimellom kommer det noen som virkelig ønsker å såre deg og angriper enten utseendet ditt eller personligheten din.

De få positive svarene drukner i alt det stygge og du får følelsen av å stå helt alene mot en hel haug av mennesker som vil deg vondt. Du går i forsvarsposisjon og prøver å få tilbake kontrollen…

Det blir som en skolegård hvor du står i midten og alle står i ring rundt deg og forteller deg hvor dum du er, hvor naiv du er, hvor stygg du er og mye annet du innerst inne vet ikke stemmer, men det gjør vondt selv om.

I tillegg sitter det folk bak de mest aktive, som finner det hele som god underholdning og har behov for å fortelle deg det. “Nei, nå finner jeg frem popcorn og koser meg med å se på deg bli mobbet”

For det er mobbing…. nettmobbing! En av de verste formene for mobbing, da mobberen er flere og mer voldsom, mens offeret er helt alene i situasjonen. De som mobber koser seg med å prøve å knuse deg så mye som mulig med harde og giftige ord. Du ser ikke ansiktene eller personene bak ordene, men ordene blir som fysiske slag mot kroppen din.

Det verste er at mange av de som faktisk mobber, ikke ser det selv! For de diskuterer jo bare… Eller de skal “hjelpe” deg med å fortelle hvordan sannheten virkelig er! For de vet best og de brenner i fingrene med å fortelle deg dette. De henger seg på utviklingen og lar det hele utvikle seg til noe som kan være skadelig.

For nettmobbing kan både være farlig og skadelig! Det kan nemlig i verste fall føre til selvmord.

Derfor ber jeg dere som sitter på disse forumene og klør i fingrene etter å rotte seg sammen og dundre i vei med ord som kan såre… TENK…

Du vet nemlig aldri hvor mottakelig eller sterk den personen du skriver til er. Du vet aldri hvor mye vekt personen legger i dine ord. Du vet heller aldri hva den personen har vært igjennom i løpet av livet sitt!

Jeg er ett sterkt menneske og tåler VELDIG mye, før jeg lar noe gå innpå meg. Men det kom til ett punkt hvor kroppen min fikk nokk og jeg fikk fysiske reaksjoner. Begynte nemlig å svette, fikk hjertebank og ble fysisk kvalm. Jeg hadde mitt triggerpunkt og noen klarte å finne det. Noe de sikkert frydet seg over!

Men jeg klarte heldigvis å hente meg inn igjen og fikk tilbake roen og kontrollen. Jeg klarte det… men det er ikke sikkert neste mann klarer det!!

BRUK HJERNEN OG TENK LENGRE ENN DEG SELV OG DITT EGET BEHOV FOR Å FORTELLE ANDRE NEGATIVE TING. Takk.

I løpet av en dag har vi så mye som ca 80.000 tanker i hodet, hver dag. Hva tankene går ut på varierer fra person til person utifra hvor de er i livet, hva de går igjennom og hva de tidligere har opplevd. Noen klarer å filtrere bort de tankene som er unødvendig å bruke tid på og andre klarer det ikke like bra. Det går ofte på personlighet og erfaring. For eksempel så er det ofte kreative mennesker som tenker mest, funderer mest, analyserer mest og ser verden kanskje på en litt annen måte enn det andre gjør. Dette gjør ikke de eller andre til noe bedre eller verre, under noen omstendigheter. Det gjør oss bare annerledes fra hverandre.

Jeg er ett kreativt menneske som tenker mye og lar tankene få mer plass enn jeg kanskje burde. Samtidig velger jeg å dele mange av mine tanker her på bloggen med dere. Det er mitt valg og det er jo jeg selv som styrer hvilken, hvor mye og hvor ofte jeg deler av meg selv på denne måten. Men det jeg nå har innsett er at jeg glemmer at de tankene jeg da velger å dele med dere, er den eneste delen av meg dere får se. Resten av meg viser jeg jo ikke og derfor får dere ett bilde av meg basert på det jeg viser. Altså vil dere lage ett bilde av meg og få en oppfatning av meg utifra det jeg har valgt å dele og ikke av hele meg.

Dere ser ikke den personen jeg er utenfor bloggen. Den jenten jeg er på jobb og hjemme. Dere ser ikke hvordan jeg er som kjæreste, mor eller mormor. For dere ser den jeg fremstiller meg selv som her inne på bloggen. Dere ser de tankene jeg velger å skrive ned og de opplevelsene jeg ønsker å dele.

Jeg er en glad-jente som smiler og ler mye hver dag. Både synger, danser, tuller meg, gråter av filmer, brå-ler av morsomme ting, nyter livet og koser meg. Altså er mesteparten av hverdagen og livet mitt fylt opp av glede, takknemlighet og kjærlighet. I tillegg kan jeg både bli såret, lei meg, sur, grinete og sint i andre situasjoner. Denne delen som er HELE meg, kommer ikke ut her på bloggen, da det bare er en liten del av meg dere ser. Noe jeg ikke alltid husker på, når noen dømmer meg basert på hva de har lest her inne.

Jeg er i tillegg både smart, reflektert og sterk, med beina godt plantet på jorden. Jeg tåler en støyt og er flink til å reise meg etter å ha falt på “ræv”. For det gjør vi alle en eller flere ganger i livet. Det handler nemlig ikke om hvor mye eller hvor lite en gjør feil i livet, men hva en lærer og hvor fort en kommer seg på beina igjen.

Livet er ikke å alltid ta den største og tryggeste stien, i frykt for å trå feil. Det handler om å ta den stien som er best for AKKURAT DEG. Ta sjangser om det kan føre til lykke og ta imot muligheter som kan føre deg nye steder. Det handler om å være ett godt menneske til de rundt deg og til å lære av sine egne feil.

Livet er en gave hver enkelt av oss har fått og dørene for hvordan DU vil leve livet, står åpen. Det eneste vi trenger å vite er at alt får konsekvenser! Valgene vi tar fører med seg ringvirkninger, uansett om de er store eller små. Hva de ringvirkningene gjør for deg selv eller andre, kommer ann på valget du tok.

Jeg har tatt valg og valgene jeg nå har tatt har jeg tenkt godt igjennom. Ringvirkningene har jeg og vurdert… altså har jeg vurdert hvordan mitt valg kan påvirke andre.

Jeg har både vurdert,  og jeg har snakket med de som blir berørt. Så valget er gjennomtenkt og valget er mitt… ingen andre sitt.

Jeg har valgt kjærligheten og for første gang i mitt liv, tørr jeg virkelig å satse!!

Huseyin…. i love you so much and I can not wait to be your wife! I am so glad that you are in my life and that we will start our life as husband and wife soon. Thank you for loving me

I går la jeg ut min første tråd på kvinneguiden sitt nettforum, for å se om jeg kunne komme i kontakt med andre som enten er gift eller skal gifte seg med en Tyrker.

Har kontakt med ett par stykker og synes det er herlig å kunne snakke med andre i samme situasjon. For det er til syvende og sist kun de som virkelig vet hvordan det er.

La ved linken til bloggen min, for å henvise til min historie og så håpte jeg å få andre sin historie.

Jeg var forberedt på å få de vanlige negative kommentarene fra trangsynte mennesker som attpåtil er kvalmende bedrevitende! Men jeg var ikke forberedt på hvor mye det skulle bli og hvor mye dritt de klarte å lire av seg, bak sine anonyme profiler.

Først ble jeg litt sjokkert og var på vippen til å ta meg nær av det de skrev. Men så rettet jeg opp ryggen og snudde tankegangen min. For det spiller absolutt ingen rolle hva andre uviktige fremmede tror om meg og kjæresten min og hva de klarer å forme av bokstaver i ett innlegg.

Jeg har gitt de underholdning i en ellers kjedelig hverdag (klapp på skulderen min) og de endte opp meg å gi meg underholdning i min hverdag (klapp på deres skuldre).

Samtidig viser dette meg hvor viktig det faktisk er at jeg og andre i min situasjon står stødig og stikker oss litt frem. For denne medieskapte forhåndsdømmingen burde vært utdatert!

Vi burde fått frem de som faktisk gifter seg av kjærlighet og de som lever sammen i lykkelige ekteskap. Men de ser vi jo ikke, fordi det ikke kommer i media!

Jeg tar på meg en ekstra ryggrad og skal fortsette å vise hvordan dette er på “den andre siden”. Hva som ligger i fremtiden vet jeg ikke, men jeg skal jobbe hardt for denne kjærligheten.

Selvsagt forstår jeg at folk er litt kritiske og stiller spørsmålstegn. Det er bare sundt og lærerikt for begge parter. Men det er noe annet med de som dømmer uten ett snev av vilje til å se det på andre måter. Spesielt de som tror de vet ting om meg og mitt liv, bedre enn meg. Altså, hallo?

Legger ved ett par skjermbilder. Her er det nemlig mye rart, haha.

Men jeg la nok litt opp til det selv, men å lage den tråden på det forumet, i utgangspunktet! Så jeg kan ikke si noe annet enn “takk, for underholdningen dere”. Dere beviser bare hvor viktig det er at jeg stikker meg ut…