I dag kom jeg til å tenke på, har jeg noen gang takket dere? Dere som leser bloggen min, uavhengig om det er fordi dere liker den eller ikke? Har jeg noen gang gitt dere æren for ting jeg har lært og ting jeg har blitt flinkere på?
Det kan nemlig være at jeg har helt glemt det!
For det blir kanskje ofte sånn at jeg legger min egen fremgang og læringskurve kun på meg selv når jeg skriver om det (og kurset til Anne Brith Davidsen selvfølgelig). Men det er jo ikke det som er hele sannheten.
For det er jo dere, både følgere og kritikere som har lært meg aller mest.
Har valgt å sette det opp som punkter. Så her har dere 15 punkter på hva dere har hjulpet meg med:
Dere har gjort meg oppmerksom på en del skrivefeil, som jeg nå har lært meg å skrive riktig.
Dere har motivert meg til å ikke gi meg.
Takke være dere har jeg lært meg selv bedre å kjenne.
Dere har lært meg å dele opp innlegget i flere og kortere avsnitt.
Dere har lært meg mer om kulturen og religionen jeg har giftet meg inn i.
Dere har vært raus og delt fra deres eget liv, slik at jeg har blitt litt kjent med dere også.
Dere har gitt meg flotte komplimenter som har gjort meg tryggere på meg selv.
Dere har stilt opp hver fredag med spørsmål og svar spalten.
Dere har gjort meg mer oppmerksom på utlevering av barn og gjorde at jeg valgte å skjerme de mer fra sosiale medier.
Dere har kommet med tips på hva jeg kan blogge om.
Dere har vist interesse og dermed gjort blogging enda gøyere
Dere har hjulpet meg med å ikke være nervøs for å bli gjenkjent.
Dere har gjort meg mer bevisst hvor personlig jeg egentlig er, haha. Jeg visste jeg var åpen, ærlig og personlig, men har erfart at jeg er mye mer enn det jeg i utgangspunktet trodde jeg var.
Dere har gjort meg mer oppmerksom på mine styrker og svakheter med tanke på blogging. Slik som matlaging, det bør jeg øke ettersom det er blitt veldig populært.
Dere har lært meg å være sterk og bli mer herdet
Takke være dere har jeg altså lært masse, mye mer enn det jeg har ramset opp her.
Det er nemlig så lett å glemme å takke de som faktisk er det som drar det hele i gang og holder det gående. For uten dere, hadde jeg jo ikke vært der jeg er i dag.
Håpe jeg etterhvert kan vise en enda mer fremgang og gi dere en enda bedre blogg.
Nå skal jeg komme med litt privat informasjon her og noen kommer garantert til å reagere, og det er helt greit!
Men det har seg sånn at jeg nå har bestilt og betalt for å reise tilbake igjen til Tyrkia, for å være med Hüseyin i 1 uke. Jeg reiser nedover 27 August og drar hjem igjen 4 september.
Den uken er forhåpentligvis perfekt for å bli gravid på, ettersom jeg nå er på slutten av “the red period.
Sist vi var sammen hadde jeg min sønn med meg ned og da følte vi at det ble helt feil å prøve å bli gravid, ettersom han var der. Så det er lenge siden vi har kjent på spenningen over om vi kan bli gravid eller ikke.
Men nååå, nå dere, nå kan vi begynne å krysse fingrene igjen og håpe på at en liten spire (eller to) fester seg for å vokse seg opp til å bli en stor, frisk og nydelig baby.
Jeg har jo litt kaos når det kommer til økonomien min for tiden og prøver å finne løsninger. Så sånn sett burde jeg nok opprinnelig tatt noen ekstravakter på jobb den uken, istedenfor å reise til Tyrkia.
Men da jeg kom over disse billige biletter, måtte jeg bare slå til. Jeg betalte nemlig bare under 2000 kroner og siden Hüseyin betaler for både hotell og mat, slik han stort sett gjør hver gang, blir ikke utgiftene så voldsom at det vil bety så mye for økonomien min.
Det blir så ufattelig herlig å møtes igjen og ikke minst få tid sammen til å bare nyte hverandre og kjærligheten. Dagene blir nok rolige med jobb på oss begge to, ut på restauranter og avslapping hjemme (på hotellet vårt).
Men vi er også invitert til min svigerinne og i tillegg har jeg ønsket meg en dag på Dim cave igjen, som jeg da selvfølgelig får, haha. Min mann behandler meg nemlig som en dronning og jeg får alltid det jeg vil ha.
Har alt begynt å planlegge hvilken kjerringråd jeg skal prøve denne gang. Så om du har noen råd for å lykkes i å bli gravid, tar jeg gjerne i mot.
Både Hüseyin og meg krysser alt vi har og ber til høyere makter om at vi endelig klarer det og at vi kan slippe gå rundt med bekymringer om at jeg kanskje aldri blir gravid.
I dag har jeg lyst å dele det jeg har lært igjennom den perioden jeg har vært blogger.
For etter at jeg bestemte meg for å bli en bedre blogger har jeg altså hatt en både god og rask fremgang, om jeg skal være så freidig og si det selv.
Dette er altså mine 15 punkter på hva jeg har lært med å prøve og feile meg opp til en bedre blogg.
Kanskje kan du dra nytte av mine erfaringer?
1. LAG EN REN OG OVERSIKTLIG BLOGG.
Når du lager bloggen din er det viktig å tenke over at den ikke skal være rotete eller for fargerik for lesere som klikker seg inn.
La selve designet være hvitt, enkelt og åpent, mens du heller viser personligheten din i selve bildene og teksten.
2. RIKTIG HEADER.
Velg et bilde som viser deg og din personlighet, uten for mye “støy” i bildet. Altså et bilde som klart og tydelig viser hvem som eier bloggen og kanskje hva den handler om.
Selv har jeg lenge hatt lyst å forandre min header, da jeg gjerne ville hatt den lysere og kanskje få inn min ektemann i bakgrunnen, siden det er vår kjærlighetshistorie som er hovedtemaet på min blogg.
Husk at bildet må ha god oppløsning og ikke fylle for mye av skjermen, når noen trykker seg inn.
Personlig synes jeg det ser mye penere ut om en ser både header, teksten om hva bloggen handler om og kanskje litt av dagens innlegg når en har trykket seg inn på en blogg. Altså at ikke headeren tar hele plassen.
Jeg har selv mye tekst for å beskrive min blogg og da faller dagens innlegg dessverre lengre ned på siden.
3. GJØR DEG GJENKJENNELIG PÅ ALLE KANALER.
Om du i tillegg til blogg har både Instagram, facebook og snapchat, så er det veldig lurt å bruke samme bildet som headeren på alle kanalene.
Du skal jo prøve å bli synlig og flette alle kanalene sammen til å reflektere deg, og da bør du være lett gjenkjennelig slik at følgerne dine finner deg.
4. SLAGORD FOR BLOGGEN DIN.
Lag en introduksjon tekst under header for å kort, men presis forklare hva leserne vil kunne lese og oppleve igjennom din blogg.
5. KATEGORISER INNLEGGENE
Lag forskjellige katogorien og plasser innleggene inn i de forskjellige mappene.
Mitt tips er å prøve å ikke ha for mange. Skal nemlig selv ta meg en runde med å redusere på mine.
6. MERK BILDENE I INNLEGGET
En ting jeg nettopp har lært er å merke bildene når en laster de opp. Før skrev jeg ingenting og bildene fikk automatisk navn som IMG_20190818.
Det betyr altså ingenting for selve designet på bloggen og gjør ikke den noe bedre eller dårligere, men det gjør noe med synligheten din.
Så om du gir bildet et navn som for eksempel “banan muffins” så vil ditt bilde dukke opp som forslag når noen søker etter banan muffins på Google.
7. KOMPRIMER BILDENE SÅ DE IKKE GJØR BLOGGEN DIN TREG.
Har du opplevd å gå inn på en blogg og irritert deg over at bildene blir lastet opp etter at selve teksten dukker opp? Du har nemlig helt sikkert opplevd det på min blogg.
Bildefilene er for store og det tar tid før de blir synlig, noe som kan, i verste fall, resultere i at leserne blir lei og trykker seg ut.
Selv holder jeg på å jobbe meg igjennom gamle innlegg for å redusere filene. Er bildet 4 MB er det unødvendig høy kvalitet for bloggen. Jeg prøver nå å redusere bildene mine til mellom 300 KB til 1 MB.
Det å ha bildene i innlegget like store som teksten, gjør siden din penere.
Når leserne trykker seg inn og blar nedover vil det se ryddig, rent og oversiktlig ut, som igjen gjør at leserne lettere vil bli værende på siden din for å lese innlegget.
9.HA GODE BILDER I HVERT INNLEGG.
Dette jobber jeg iherdig med å forbedre selv og vil sikkert trenge mye tid på, før jeg kommer helt i mål.
Men du bør ha gode og varierte bilder i hvert eneste innlegg. Har innlegget ditt en kort tekst, trenger du kun ett bilde og du kan eventuelt spare resten av bildene til senere innlegg.
Husk at mange kun ser på bildene før de vurderer å lese innlegget ditt eller ikke.
Bildene er altså med på å gi et førsteinntrykk og kan være hele grunnen for at noen trykker seg ut igjen, blir værende eller om de kommer tilbake eller ikke.
Selv har jeg en stor jobb å gjøre her!
10. VÆR UREDD.
Ikke overtenk når du skriver et blogginnlegg. Det vil alltid være noen som missforstår, feiltolker, reagerer eller ikke ser budskapet i teksten din. Da tenker jeg spesielt på innlegg som er personlige.
Skriv det du ønsker å formidle og les deretter igjennom. Er du fornøyd så poster du det, uten å tenke over hva andre vil synes, tenke eller kommentere.
For det er jo dette vi lærer av! Det å erfare hvilken innlegg som gjør godt og hvilken som gjør det dårlig.
11. POST INNLEGG HVER DAG OG GJERNE FLERE GANGER FOR DAGEN.
Det er mange som reagerer negativt på dette og tenker at de som poster ofte har mer fokus på kvantitet enn på kvalitet.
Det trenger absolutt ikke å stemme.
Slik jeg ser det, handler det om å lære og erfare raskt om en ønsker å bli en bedre blogger. Ellers kan det nemlig ta deg veldig mange år før du lærer det samme som en som poster ofte.
Den beste lærdommer er jo helt klart det å lære av sine feil og da prøve å gjøre det bedre til neste innlegg.
Selv har jeg lært mye på kort tid med å poste ofte. Jeg har forbedret skrivefeil, oppbygging, avsnitt, bilder og innhold.
En vil også raskere finne stilen sin, målgruppen sin og hva en egentlig ønsker å fokusere på.
Du vil være i endring, før du finner ut hvordan bloggen din skal være.
12. BRUK STIKKORD I BLOGGEN DIN
For å få en mer oversiktlig blogg er det lurt å bruke stikkord i innlegget. Skriv små ord som passer til det du har skrevet. Dette er et hjelpemiddel for leserene dine til å finne frem til andre innlegg om det samme, som også kan være av interesse.
13. SETT DEG DELMÅL, KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE MÅL.
Jeg er helt RÅ på delmål og kortsiktige mål, men elendig på langsiktige. For meg handler det om at jeg må tørre å satse høyt og ikke føle at jeg da forventer for mye av meg selv.
Det er nemlig veldig lurt å sette seg små delmål, et kortsiktig mål og et langsiktig mål.
For eksempel:
Du kan har delmål for hver måned.
Hva skal du bli bedre på? Hvor mange innlegg skal du skrive? Hvor mye tid skal du ligge i bloggen? Hvor mange lesere ønsker du å nå?
Så har du kortsiktig og langsiktig mål på 6 og 12 måneder.
Hva ønsker du å oppnå innen denne tiden? Vil du tjene penger på bloggen? Hvor mange lesere vil du oppnå? Vil du gi ut bok? Være med på tv?
Du kan kjøpe deg en liten bok og velge ut en dag i slutten på måneden der du skriver opp fremgangen din, hvor mange lesere du har og hva du har oppnådd. Videre også på hva du har lært og hvordan bloggen har forbedret seg. Så setter du nye mål for den neste måneden.
Det samme gjør du ved 6 måneder og 12 måneder.
14. IKKE SE PÅ ANDRE BLOGGERE SOM KONKURRENTER.
Det er veldig bra, både for deg selv og dine medbloggere å ha en god dialog. Det er også veldig nyttig å kunne hjelpe hverandre.
Tips leserne dine om blogger du liker, bloggere i samme tema som deg selv og la gjerne en annen blogger skrive gjesteinnlegg hvor vedkommende linker til sine egne kanaler.
Leserne vil nemlig ikke automatisk slutte å lese din blogg om du tipser om andre bloggere du liker.
15. IKKE SVAR KRITIKERE FREKT.
Stort sett vil en alltid oppleve å få kritiske kommentarer. Noen kommentarer vil være konstruktivt og dermed noe en kan vurdere å ta til seg. Andre kommentarer er kun for å skape kvalme.
Uansett så vinner du mye på å svare så høflig som du klarer og samtidig få frem hva du er enig eller uenig med.
De som går over streken og blir direkte motbydelig, kan du enten svare med humor eller la være å svare i det hele tatt.
VIL DU HA TIPS OM HVA DU KAN BLOGGE OM?
Trykk HER og HER for mine innlegg med masse blogg tips ❤️
I tillegg har jeg jo meldt meg opp på Anne Brith Influencer program og fått noen gode tips der. Vi skal nå begynne å fokusere på blogg fra høsten av og jeg gleder meg veldig til å se hvor mye jeg forbedrer meg på de neste 6 månedene.
Etter at jeg begynte på Anne Brith Influencer program har jeg stort sett hatt fokus på Instagram, da det var der jeg trengte hjelpen mest.
Den var nemlig en privat Instagram, som inneholdt både private bilder og hadde ett rotete inntrykk.
Noe måtte gjøres og jeg trengte et realt spark i ræva..
Så jeg begynte med å ta Instagram kurset til Hilde Palladino, før jeg satte i gang med å forandre hele profilen min.
I dag har jeg kommet dit at jeg har laget en plan for hvordan den skal se ut og har jobbet mye med både farger og tekster, for å gi den et ryddig, variabelt og delikat utrykk.
Så endelig kan jeg stolt vise den frem til både dere og alle andre som skulle ønske å trykke seg inn. For nå synes jeg den reflekterer både den jeg er og det livet jeg lever.
Enda har jeg mye jobb igjen for å få den bedre og jeg vet at jeg burde vært enda flinkere på å jobbe meg opp flere følgere. Men så langt har jeg ikke kommet enda og stresser ikke så mye med det. For det viktigste for meg nå, er at jeg er fornøyd med selve kontoen, så vil nok resten komme litt etter litt..
Ønsker å vise dere mine 12 mest likte bilder, ifra mest likt og nedover.
Tekst:
Å være mamma til denne jenten og mormor til hennes tvillinger, er virkelig noe som både gjør meg glad og stolt.Hun har alltid vært et fantastisk menneske med mye omsorg og kjærlighet.Tenk, at i 20 år har vi vært både mor og datter, i tillegg til venninner.
Vi har reist sammen, ledd sammen, grått sammen, kjedet oss sammen og omtrent alt annet livet har å by på, har vi gjort sammen.
En kan nemlig fint være både mamma og venn til barna sine, uten at det har en negativ innvirkning på oppdragelsen.
Tekst:
Det å ikke vite når en sees igjen er både vondt og vanskelig. Er nemlig ikke sikker på om jeg har råd til å dra til Tyrkia denne og neste måned.Vi trives mye bedre med å vite, da det er lettere å forholde seg til.Avstandsforhold slik vi har, er ikke å anbefale. Men satser på at det blir verdt det til slutt.
Tekst:
Livet er deilig dere…. ❤️❤️Gi dere selv en helt fantastisk dag i dag.
Tekst:
Endelig sommer i Norge 😍
Tekst:
I dag er jeg på gruppesnappen Influenserne. Følg gjerne dagen min der. I dag er vi blant annet på besøk hos svigerinnen min her i Tyrkia.
Tekst:
Passet på tvillingene i natt (barnebarna mine) og fikk ikke til å sove før langt ut på morningen. Derav ganske trøtt i dag!Men har planene for dagen klar og har alt satt meg ned med litt planlegging og gjennomgang av budsjett på diverse turer og planer. Struktur er ikke min store styrke, men jeg jobber med å bli bedre.Håpe dere har hatt en flott start på dagen så langt. Kjolen på bildet er fra Sparkjøp ❤️
Tekst:
Sitter å vurderer om jeg skal kaste meg på et fly til Tyrkia ved første friuke… Vært inne å sjekket priser og ser at de omtrent er tilbake til “normalen” 😍. Så da er det overkommelig.Men da må gubben betale hotellet 😂. Og det gjør han nok garantert.
Tekst:
Om Hüseyin får fri fra jobb, søker vi om besøksvisum igjen. Denne gangen for bare 1 eller 2 uker. Håper det lar seg ordne, da det hadde vært fantastisk å vise han landet, byen og hjemmet mitt – som også skal bli hans, etterhvert..
Tekst:
God kveld flotte Instammere ❤️ I dag mottok mannen min en melding som var langt over streken på hva som bør være akseptert. Har i lang tid mottatt trusler i kommentarfeltet på bloggen som jeg har slettet og oversett med vilje. Men i dag gjorde vedkommende altså alvor av trusselen med å prøve å ødelegge ekteskapet mitt.At jeg som offentlig blogger skal tåle kritikk både konstruktiv og det som vipper litt på kanten, er helt greit. Men når noen går over streken og i tillegg går så LANGT over, så synes jeg absolutt ikke at jeg burde trenge å akseptere det.For selv om jeg har valgt å være offentlig og selv om jeg kan oppfattes som provoserende fordi jeg tar andre valg enn flertallet, så gjør det meg så absolutt ikke til noe dårlig menneske. Ikke mist så har jo ikke Hüseyin valgt å være offentlig og fortjener absolutt ikke å motta slike meldinger.
Les gjerne blogginnlegget for å se hvilken meldinger han fikk. Link finner dere i Bio ❤️❤️❤️
Tekst:
På toppen av fjellet etter å ha tatt taubanen opp med både Hüseyin og sønnen min.En fantastisk opplevelse å ha de begge to med meg, og selv om det var ekstremt varmt, så koste vi oss masse alle tre.Ikke minst er det ubeskrivelig vakkert både hele veien opp, på toppen og på vei ned, på den andre siden av fjellet.
Tekst:
God morgen dere fine ❤️ I dag høljer det utenfor her i Bergen. Skikkelig høstvær følelse mens jeg ligger her under teppe på sofaen.Hadde planer om å jobbe i hagen, men nå tar jeg heller en deilig dag inne. Kanskje bake noe 😍Nyt dagen dere
Tekst:
I morgen tidlig drar sønnen min og jeg til Tyrkia ❤️ Da blir det en etterlengtet sønn og mor ferie. Men vi skal også treffe Hüseyin, som er svært etterlengtet av meg.Gleder meg ekstremt til å se han på flyplassen 😊 savnet er stort
Jeg har alltid sagt både høyt og klart at jeg har null toleranse for utroskap. “Er du utro, går du på hode og ræva ut døren før du får spurt om tilgivelse engang”.
For ikke søren om jeg skal tillate noen å stille meg til latter, ydmykelse og til å bli den alle går og hvisker om og synes synd på.
Nei, da vil jeg mye heller sette på meg steinansiktet og fryse hjertet mitt kaldt med det samme, og bare få den utroe jævelen ut av både livet mitt og hjemmet mitt så fort som mulig.
Jeg vet jo tross alt at jeg klarer meg utmerket alene og at jeg ikke trenger en mann i livet mitt for å klare meg rent praktisk. Men jeg vet også at det vil være enormt tomt og ensomt å miste den man var så innstilt på å leve sammen med.
Så la oss snu litt på det…
Du har kanskje en hel familie med denne mannen. Så et brudd vil ikke bare ramme deg, men også barna deres.
Hvordan fikk du vite om utroskapet og hvor lenge har det pågått? Var det en enkelt hendelse han selv fortalte deg om?
Angrer han og stiller seg villig til å jobbe hardt for å komme igjennom denne situasjonen?
Er han villig til å snakke åpent om hendelsen og til å svare på alt du spør om?
Hvor gamle er barna og hvor mye vil et brudd påvirke livet deres i den alderen?
Kan du klare å jobbe deg igjennom følelsen av tillitsbrudd?
Er han villig til å gå i ekteskap terapi?
Jeg, som opprinnelig har nulltoleranse for utroskap, forstår at i noen situasjoner så kan en velge å tilgi. For selv om det garantert er lagt ifra lett og at det helt sikkert vil være en lang prosess, så kan det være det som er riktig i akkurat det ekteskapet og den familien.
Så kanskje jeg har noen unntak i min nulltoleranse?
Her og nå vil jeg fremdeles si at jeg har nulltoleranse for utroskap. Men hvordan jeg ville ha stilt meg om situasjonen skulle oppstått, det vet jeg ikke før jeg da eventuelt skulle kommet der.
Min mann har ikke vært utro og jeg trenger derfor ikke ta stilling til det. Men jeg ville bare formidle mine tanker om dette temaet, etter å ha lest en historie fra virkeligheten i et blad.
I dag har jeg ikke spurt om dere har noen spørsmål, slik jeg pleier å gjøre på instagram og snapchat og har derfor valgt å droppe “spørsmål og svar” spalten min i dag. Men skulle det ha kommet noen spørsmål uoppfordret, så kan det godt være at jeg lager et innlegg senere i dag.
Istedenfor den faste fredags spalten har jeg valgt å heller svare og forklare rundt spørsmålene jeg fikk på innlegget mitt i går. Innlegget fra I går kan dere lese HER. Grunnen til at jeg gjør det, er fordi jeg nå ser at jeg med mitt innlegg ikke klarte å forklare det godt nok og derfor satt både Hüseyin og min datter i dårlig lys.
Så da fortjener de at jeg forklarer dette bedre, slik at ting ikke blir oppfattet på en annen måte enn hva sannheten er.
Så da skriver jeg opp kommentarene jeg fikk og svarer, utdyper og forklarer etter hver kommentar:
Det hadde ikke vært mitt voksne barn som hadde fått bo gratis hjemme. Jenta har jo inntekt, så hvorfor?
Jeg skal gi alle barna mine muligheten til å spare opp mest mulig egenkapital til å kunne komme inn på boligmarkedet uten å være avhengig av å være to. Altså skal de få bo gratis hjemme så lenge de trenger det, mot at de sparer inntekten sin til bolig selvfølgelig. Amalie har alt klart å spare ca 100 000 kr og jeg er kjempe stolt av henne.
Men samtidig skal det ikke gå utover Amalie og bli en økonomisk belastning for henne at du har giftet deg med en utenlandsk mann som du besøker hver måned. Livet er ikke enkelt
Nei, Amalie skal ikke måtte betale noe på bakgrunn av at jeg har giftet meg med en mann som bor i Tyrkia. Dette er mitt liv og mine valg, som jeg selv skal stå ansvarlig for 🙂
Håper virkelig ikke din sønn har egen smartphone og kan lese dette innlegget. Barn er veldig lojale og kan være veldig lei seg på dine vegne uten å vise det.
Min sønn har mobiltelefon, men har ingen interesser av å lese blogger. Om han hadde gjort det hadde han ikke blitt lei seg heller, da vi har åpen dialog her hjemme, også om økonomi.
Jeg forstår ikke helt hvorfor du ga bort alle klærne, du burde lagt de ut for salg og tjent noen kroner. Ei krone her og ei krone der osv. Har du noe du kan selge for eks? Melde deg inn i “sparekollektivet” på FB for eks, mange gode tips her. Er det noe en kan spare på, så er det mat, synes jeg da, jeg bruker for mye penger på mat , men prøver å bli mere bevisst her. Men jeg synes du virker som en supergod mor, og flink dame, og takk for alle fine oppskrifter du legger ut. Og lykke til videre!
Jeg kunne ha tjent penger på klærne, men valgte å gi det bort. Jeg klarer meg jo, men det er bare litt tøft akkurat nå 🙂 Sparer masse penger på mat jeg også. Kjøper blant annet billige merker og ting på salg + lage mat fra bunnen av.
Ahh.. Pengeproblemer er noe elendige greier, ass.. Du har ikke noen bra bruktbutikker i nærheten, da? Fikk virkelig øynene opp for disse da jeg jobbet i en selv for noen år tilbake. Her kastet vi rett & slett det som så brukt ut, så det er så absolutt ikke noe ‘sluskete’ over det i det hele tatt, -heller det motsatte! Jeg har seriøst aldri hatt en dyrere fremtoning enn i den perioden, da det bugnet av merkevarer som kom inn. Mye er til og med ubrukte, fjordårsmodeller fra butikken! Handler sef det meste der fremdeles, og ikke bare klær! Du får kjøpt alt mulig, tilnærmet nytt til en brøkdel av prisen, både til barn og voksne.
Jeg er veldig glad i finn.no og har brukt det masse både til meg selv og barna i mange år :). Nå leter jeg blant annet etter skap jeg skal ha på klesrommet vårt.
Det handler om prioriteringer. Så enkelt og så vanskelig. Prioritering nummer 1 er barna. Alt annet må vike, er min veldig så klare mening uten et fnugg av tvil. Noe annet vil være fundamentalt uansvarlig.
Jeg har akkurat den samme tanken :). Min prioritering nummer 1 er barna, men etter barna kommer Hüseyin, som er min ektemann og slik synes jeg det bør være.
Hvorfor bor dere på hotell i Tyrkia? Hvorfor bor dere ikke hjemme han?
Han bor opprinnelig i en liten landsbygd langt unna der han jobber. Men når han jobber i turistsessongen, så bor han på et rom sammen med andre kolegaer. Altså som et bokollektiv! Det er altså ikke et egnet sted å ta med konen sin for å bo sammen der. Så da leier vi heller hotell i den perioden han jobber i Alanya. Men når han drar hjem til Besni, er det jo selvfølgelig der jeg besøker han og da bor vi hos foreldrene hans.
Har ikke Amalie mulighet til å bidra litt økonomisk? Betale en tusenlapp i måneden i husleie, dele på utgifter til mat eller strøm? Har lest at hun sparer til egen bolig, men når du sliter økonomisk så er det jo rett og rimelig at hun betaler litt for seg. Hva med Huseyn? Har ikke han mulighet til å bidra litt for flyreisen og hotell? Han bor jo gratis og burde derfor bidra så du har mulighet til å reise til Tyrkia for å være sammen med han. Ikke riktig at du må slite økonomisk og at hverken din datter eller din mann hjelper til økonomisk.
Jeg er ganske sta og vil helst ikke ha hjelp av noen. Så hun får ikke lov av meg å betalte noe fast hver måned. Men hun hjelper meg hele tiden når jeg trenger det. Både med å kjøpe mat og å hjelpe med regninger når jeg ikke får det til å gå opp. Hüseyin betaler stort sett alltid både hotellet og maten vår, når vi er i Tyrkia sammen. Alt jeg da betaler er flybillettene. Han ønsker også å hjelpe til med regninger og har flere ganger spurt om han kan betale noe for meg. Men jeg svarer at jeg vil klare meg selv hver eneste gang, haha.. Det er jo ikke riktig at han skal betale mine regninger 🙂
Nå har din datter også valgt å få barn, hun får nok en god støtte inn i mnd, og da hun bor gratis hele tiden hos deg, så kan hun i dårlige tider fks bidra med kjøp av mat og ting? Spare kan hun gjøre uansett. Med barn er man voksen, og du lar henne faktisk bo hjemme 🙂
Ja, men det gjør hun også. Hun ønsker å hjelpe til med å kjøpe inn det som trengs og betale regninger. Jeg lar henne hjelpe meg når jeg ikke ser annen utvei, men mange ganger handler hun uoppfordret og noen ganger har hun betalt regning uten å få lov av meg. Jeg er som sagt veldig egen og ønsker derfor å betale selv.
Altså ønsker både Hüseyin og Amalie å hjelpe meg med alt det de kan hjelpe meg med. De tilbyr seg hele tiden og ønsker å være der for meg så mye som mulig. Noe jeg setter ekstremt stor pris på og som gjør at jeg elsker de enda mer. Men jeg vil som sagt klare meg selv og ønsker å løse min økonomiske situasjon på egenhånd. Men ja, innimellom må jeg ta imot litt hjelp!
Jeg ser det samme som deg. Vi ser nemlig de samme ordene, samme setningene, på det samme stedet og vi ser det på akkurat den samme tiden. Men vi tolker det forskjellig, du og jeg!
For når vi leser danner vi oss et bilde og det bilde er individuelt for oss begge to. Og ut ifra den oppfatningen vi får, lager vi altså dette bilde som vi, hver enkelt av oss, ser på som en sannhet.
Det som gjør min og din opplevelse forskjellig fra hverandre og det som gjør at vi sitter med hver vår oppfatning av sannheten, er inni oss. Altså hvordan vår hjerne fungerer og på blant annet bakgrunnen av kunnskap, empati, oppvekst, positivitet, negativitet og forståelse. Ikke det at den ene er bedre enn den andre.. Nei, vi er bare forskjellige.
Men det som påvirker hvordan vi formidler denne “sannheten” videre, det ligger nok enda dypere og kanskje enda mer innviklet. Det ligger nemlig på hva en er åpen for å forstå og hva en er villig til å tenke over. For om du klarer å reflektere over hva du leste, klarer å se flere versjoner og kanskje klarer å se at andre kan ha andre oppfatninger enn det du selv har. Vell, da formidler du det videre med et åpent sinn og på en måte som gjør at andre kan få lov til å lage sin egen tolkning av budskapet, istedenfor å adoptere din!
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett noen reagerer på noe som absolutt ikke har blitt skrevet, i en av mine tekster. Jeg blir da sittende å fundere over hvordan denne vedkommende da har klart å skape denne “sannheten” ut av mine tekster, som så absolutt ikke hadde det budskapet i seg i utgangspunktet. Hva gjør at akkurat denne personen leser noe mellom linjene og ser noe som ikke er reelt i det hele tatt og så bestemmer seg for å spre denne oppfatningen vedkommende fikk, videre til andre?
Jo, personen som tolket budskapet på en annen måte enn det innlegget var ment som å tolkes, er ikke villig til å åpne opp muligheten for at en selv har tolket det feil. Døren er stengt av og denne personen står nå å kjører hodet inn i veggen gang på gang, istedenfor å åpne opp muligheten for å reflektere over hva en har lest.
Stort sett har jeg sett at grunnlaget for denne feiltolkningen ligger i ønske om å finne noe å “ta meg på”. Altså at vedkommende lar sin egen negativitet farge teksten mens den blir lest. For når en først er innstilt på å finne noe å reagere på, så er hjernen så fokusert på det, at den lager sine egne sannheter.
Til og med når det ikke er noe å overtolke eller mistolke i det hele tatt, så vil de som er så fastkjørt faktisk finne noe annet å henge seg opp i. Er det skrivefeil, kommafeil, orddelingsfeil eller mener vedkommende at setningene har feil oppbygning, så vil altså hele budskapet i teksten bli glemt og vedkommende henger seg da opp i det en klarer å skape av negativitet. Kanskje vil også de, som stanger hodet i veggen gjentatte ganger, finne feil om innholdet ikke kan brukes som noe negativitet føde til sin egen negativitet. For er det alt for bra, så må jo teksten være hentet fra et annet sted og ikke være min i det hele tatt.
Det forundrer meg at mennesker fungerer på denne måten og jeg finner det egentlig ganske fascinerende hvordan den som er så innstilt på å være negativ, uansett vil klarer å skape noe negativt.
Ikke minst gjør det at jeg til tider blir sittende å tenke på hvordan dette mennesket har det i hverdagen, sammen med sine nære og ikke minst, hvordan vedkommende har det med seg selv. For det er absolutt ikke en god egenskap å være så innstilt på å finne noe negativt, at om en ikke finner det, så skaper en det!
Vi leser det samme, men vi tolker ting tydeligvis helt forskjellig fra hverandre, du og jeg! Jeg er ikke bedre enn deg, men jeg er glad jeg ikke er deg…
(skrevet til de som missoppfatter, feiltolker, leter etter feil og er generelt negative)
Helt siden jeg traff Hüseyin i fjor sommer, har jeg valgt å bruke en del penger på å reise frem og tilbake mellom Norge og Tyrkia. Det koster, og det går på bekostning av andre ting og det er det jeg kjenner på nå.
Ting har nemlig begynt å hope seg opp og det har tatt meg litt igjen, slik at jeg nå begynner å merke at jeg sliter økonomisk. Jeg betaler ut det som utestår, men så reiser jeg jo igjen til Tyrkia og får nye regninger som jeg opprinnelig ikke har nok penger til. Jeg ligger alltid litt bakpå og får ikke kommet meg helt tilbake igjen kjenner jeg. Det er som en evig runddans jeg aldri blir helt ferdig med og det sliter på syken min.
Jeg har alltid vært forsiktig med pengene mine og stort sett fokusert på å bruke de på huset og barna. Det er jo tross alt det som har vært mitt hovedfokus i alle år. Men nå har jeg jo truffet en mann som er blitt en del av mine prioriteringer og da må jeg jo ta de pengene fra et sted, jeg tidligere ikke rørte. Derfor merker jeg nå at regninger ikke blir betalt til dato og ting bare føles kaos.
Det er så mye mer enn kulturforskjeller som er utfordrende i et slik ekteskap mellom to land og for meg er det økonomien som er verst for øyeblikket.
Barna skal ha sitt av mat, klær, ting og underholdning og mannen min og jeg ønsker å være sammen så ofte vi får muligheten. Det er prioriteringen min nå og det går da altså som sagt utover huset og kontrollen på det økonomiske. Nå har jeg nemlig en bunke med regninger liggende i skapet og føler meg nesten som en deltaker i “luksusfellen”.
Det er kaos i hodet mitt og jeg kjenner meg absolutt ikke avslappet i situasjonen.
Men hva kan jeg gjøre? ingenting annet enn å bare jobbe meg igjennom det og ta et skritt etter det andre. Ingenting skal være lett og det er iallefall ikke dette heller. Jeg får bare fortsette å betale unna så mye jeg klarer og bare holde meg flytende. Så håper jeg at jeg en dag snart, kan få kommet meg så mye ovenpå at jeg faktisk ligger i pluss og ikke i minus.
For uansett hvor mye jeg vrir og vender på det, er det jo menneskene i livet mitt som er viktig og ikke huset og bilen! Så jeg strekker kroppen, prøver å tømme meg for stress og bekymringer, før jeg fyller kroppen opp igjen med ny energi og jobber videre, med et ekte og herlig smil. For jeg er tross alt veldig heldig som har så mye kjærlighet i livet mitt.
Har du lyst å lage en skikkelig hamburger, men går på lavkarbo? Ja, da må du prøve denne oppskriften.
Vanligvis lager jeg bare hamburgere i salatblad, da det går mye fortere og er billigere. Men å lage disse hamburgerbrødene tar egentlig ikke så lang tid og en trenger heller ikke så mange ingredienser. Så jeg kan virkelig anbefale denne oppskriften til dere som ønsker en skikkelig hamburger.
DETTE TRENGER DU:
Ost
6 egg
3 ss med crème Fraiche
3 ss Fiberhusk
3 ss Olje
SLIK GJØR DU:
Visp sammen egg, Crème Fraiche og olje.
Tilsett rapet ost og visp det eller rør det godt sammen. Jeg brukte en 500 gram.
Ta 3 ss med fiberhusk oppi og rør sammen før du la det stå litt.
fordel røren opp i 4 store hamburgerbrød og dryss evt litt sesamfrø over
(glemte å ta bilde av det)
Stek på ca 180 grader til de er gyllen.
Jeg lagde hamburgere med hjemmelaget lavkarbo dressing. Det kan du enkelt lage av ekte majones, sukkerfri kethup og litt sitronsaft.
Bland sammen omtrent like mye majones som ketchup og smak til sitron saft.
Da var hverdagen igjen begynt og jeg er tilbake med å jobbe nattevakter. Det kjennes ikke så godt ut, som jeg i utgangspunktet trodde det skulle gjøre. Føler meg nemlig litt ferdig med å snu døgnet hele tiden og gå rundt med for lite søvn. Men for å være ærlig med dere, så har jeg ikke noe valg!
Jeg må nemlig fortsette å jobbe natt, selv om jeg skulle ønske å slutte..
Grunnen til det er så enkel som den er vanskelig. For om jeg slutter å jobbe natt får jeg ikke truffet Hüseyin mer enn et par ganger i året og det vil ikke han eller jeg klarer å leve med. Det har seg nemlig slik at med å jobbe som nattevakt kan jeg ha minst en fri uke i måneden og har dermed muligheten til å reise å besøke han i Tyrkia hver måned. Mens om jeg går over på dag, må jeg jobbe 5 dager i uken, hver eneste uke. Så om vi ønsker å ha muligheten til å være med hverandre, må jeg dessverre jobbe som nattevakt -uansett om jeg vil det eller ikke!
Så det var veldig tungt å begynne på igjen med nattevakter nå kjenner jeg og jeg skulle gjerne fortsatte med å kun ha bloggen videre og ikke trenge å jobbe ved siden av. Men DER er jeg ikke og det er ikke sikkert at jeg noen gang kommer der, men det er jo en drøm!
Nå er det bare 11 dager til jeg reiser ned igjen til Tyrkia og jeg gleder meg noe helt enormt. Kjenner nemlig at det skal bli godt å være sammen, slik vi er vant til å ha det. Bo på vårt faste hotell, ha dagene og nettene sammen, at jeg får alenetid hver kveld til å jobbe med bloggen og at vi ikke har noe som “må” gjøres. Ja, det blir utrolig deilig å få tilbake “hverdagen” vår igjen. Rart hva en blir vant til og hva som blir en hverdag om en gjør det ofte nok.
Nå gleder jeg meg til det neste halve året hvor vi kan treffes hver måned og hvor vi kan bruke tiden sammen slik vi er vant til og trives med. Håper jo også at vi klarer å bli gravid i denne perioden, da tiden går så alt for fort og jeg er livredd for at tiden vår renner ut og at jeg aldri vil kunne gi han et barn.
Skal jeg innrømme noe for dere? Jeg gruer meg nemlig litt til den dagen vi skal bo sammen. Ikke fordi jeg ikke ønsker å bo med ektemannen min, men fordi jeg ikke er vant å bo med andre enn barna mine. Så det å gi slipp på all kontroll og det å dele absolutt alt av hverdag, ting og tid, vil være en stor overgang for meg. Jeg vet nemlig at jeg vil komme til å slite med det og være skikkelig vanskelig. Så ikke bare vil kulturforskjellene bli mer synlig, men vi må også jobbe med min selvstendighet og mitt store behov for alenetid.
Trives derfor på en måte veldig godt med slik vi har det i dag, selv om jeg savner han noe enormt når jeg er i Norge. Det er en rar situasjon som fører med seg “rare” følelser og vi må nesten bare ta et skritt av gangen. Men vi er sterke og det samme er følelsene våre, så dette skal vi klare… -bare vent å se <3
