metteask.blogg.no Velkommen til min åpne og ærlige blogg. Jeg er gift med Hüseyin som er født og oppvokst på landsbygden i Tyrkia. Han flyttet til Norge på familiegjenforening våren 2021 og vi skal nå bo sammen som en familie. Jeg har 3 barn (hvor ett er felles) og to barnebarn.

Fikk spørsmål om jeg kunne lage et innlegg hvor jeg skrev om årsaken til at jeg gikk fra sterk troende til svak/ikke troende. Så det tenkte jeg å prøve på nå.

Jeg er født og oppvokst i en fantastisk flott familie som jeg er veldig glad i. De har ikke hatt noen spesiell tro, men fokusert på oss som mennesker. Vi har fulgt de kristne helligdagene og vi har hatt både dåp og konfirmasjon i kirken.

Men jeg er et veldig følsomt menneske og en som funderer og tenker mye. Var også veldig stille og vanskelig å bli kjent med som liten. Så jeg slet med å finne min plass i verden.

Spesielt vanskelig var det da jeg ble utfryst på barneskolen uten at jeg skjønte hvorfor. Så den lille selvfølelsen og selvtilliten jeg hadde forsvant, og jeg hatet meg selv for den jeg var, i mange år.

Det eneste som reddet meg fra å gjøre slutt på alt, var at jeg var redd for døden og at jeg brukte sang og skriving til å få ut alt det vonde inni meg. Så både det å skrive og å synge ble en veldig stor del av den jeg var og den jeg er i dag.

Nb. Viktig å poengtere at mine foreldre virkelig gjorde alt de kunne for å hjelpe meg. Både psykolog, ekstra undervisning og mye annet ble prøvd da jeg var som et tomt skall som kun levde på innsiden i min egen verden.

Jeg skiftet skole i 4 klasse på grunn av utfrysning og ingen venner. Begynte på en privatskole i sentrum som er drevet av det Syvendedags Adventistsamfunnet, siden jeg kjente en som gikk der og som bodde i samme område som meg.

Det var en liten skole hvor klassetrinnene var satt sammen for at det skulle være nok elever i hvert klasserom. Om jeg ikke husker feil var det 1-4 klasse. 4-5 klasse, 6-7 klasse og 8 – 9 klasse. Her fikk jeg raskt mange venner og skolemiljøet var mye bedre enn den offentlige skolen.

Skolen, lærere og ca halvparten av elevene var adventister og kristendommen var en veldig stor del av undervisningen. Hver morgen startet vi skoledagen med en kort andakt, vi sang bordvers til lunsj og vi avsluttet ofte skoledagen med en velsignelse eller bønn. Vi hadde kleskoder (ikke vise så mye bar hud), skulle helst ikke ha smykker og sminke, da jeg tror det var ønskelig at vi fant verdien i oss selv uten alt slikt! I tillegg gikk vi i kirken, som forøvrig var et eget bygg rett ved siden av skolen, hver lørdag. Dette var adventistene sin kirke og ble brukt aktiv av skolen.

Her ble jeg kristen og jeg kjente en varme av å være godtatt og ha funnet en tilhørighet. Jeg fant meg selv, jeg fant styrke og jeg begynte å våge å tro at det også kunne være noen form for nytte og behov for meg i verden også. Hver kveld bad jeg til Gud, jeg snakket med han når jeg hadde det tungt og jeg fant trøst i at han hadde en plan for meg og mitt liv.

Det var egentlig en veldig flott og trygg tid, som ga meg utrolig mye styrke og har vært med på å forme meg til den jeg er i dag.

Husker blant annet alle gangene jeg sang i koret i kirken, at jeg sang solo og ble oppmuntret til å ha tro på meg selv, mine talenter og ferdigheter. Jeg vågde ikke å tro for mye på det, men klarte å finne en glede i at andre hadde tro på meg. Så jeg sang foran fullsatt sal mens knærne skalv og mens jeg dyttet håret foran øynene mine. Prøvde å gjemme meg, men samtidig synge både høyt og klart. Jeg elsket det, men samtidig hatet det.

Jeg var også med i speideren igjennom skolen, hvor vi dro på turer, camper og opplevelser. Jeg lærte typiske speider ting, lærte å like friluftsliv, ble tøffere, ble kjent med flotte mennesker og vi lærte om Jesus og Gud.

Den ene venninnen min, som jeg enda har kontakt med, var et menneske en kunne stole på, regne med og som alltid stilte opp. I en periode bodde jeg omtrent hos hennes familie og jeg følte de tok imot meg som en av familien. De var alle adventister og vegetarianere. Så jeg ble introdusert for det å ikke spise kjøtt og ettersom de lagde helt fantastisk mat, ville jeg også bli vegetarianer.

Jeg var vegetarianer i noen år, før jeg gikk over til å spise kjøtt igjen. Min familie spiste kjøtt og siden jeg ikke var så glad i grønnsaker, levde jeg stort sett på poteter og saus.

Hva som gjorde at jeg nå ikke definerer meg som kristen eller adventist, vil jeg fortelle i neste innlegg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Reklame | Posterstore.no

 

 

Oppussingen har gått tregt hos meg, og da Hüseyin skulle komme til Norge for å bo med oss, ble det helt stopp!

For etter han kom har prioriteringen min vært at vi alle skal få tid til å bli vant til den nye hverdagen og ikke minst at vi skal kose oss sammen, nå som vi endelig er samlet.

Derfor gjorde det ekstra godt å få flere bilder fra posterstore.no sendt i posten. For nå kjenner jeg at lysten på å gjøre noe kommer tilbake og jeg gleder meg til å sette i gang igjen.

Har tidligere hengt opp bilder både på kjøkkenet, badet, i stuen, i gangen og på min sønn sitt rom, og alle bildene er fra posterstore.

De har nemlig et veldig stort utvalg og jeg kan nesten garantere at du finner noe som vil passe deg og din stil.

Her er bilde av gangen vår og hvor langt vi er kommet på oppussing og på å få opp bilder.

Har lenge ønsket meg en bildevegg i trappeoppgangen, uten å funnet bilder som passer både i farger og stil. Men det har jeg endelig nå klart og jeg er utrolig fornøyd med hvordan det ser ut så langt.

Noen synes at bilder som er trykket opp i flertall er for upersonlig, noe jeg vanligvis kunne vært enig med. Men når det er så stort utvalg og hvor du kan sette sammen bilder og sitater slik at det blir “deg”, da er det både personlig og ikke minst veldig behagelig for øyet.

Og om en skule ønske det, kan en jo putte inn bilder av familien eller egne bilder en har tatt, mellom plakatene fra posterstore.

For det som er så genialt, er at de i tillegg til å ha flotte plakater med stort utvalg, også har de beste rammene jeg noen sinne har hatt. De er lette, solide, enkle og ikke minst flotte. Så om du vil bruke egne bilder, men trenger gode rammer, finner du også det på posterstore.no.

Har fått en rabattkode som varer i 7 dager, som gir deg 35% avslag på alle plakater, utenom selection og rammer.

RABATTKODE: Mette35

 

Jeg valgte meg tre plakater med sitater som jeg føler passer inn med oss som bor her.

At jeg lever “her og nå”, og ikke alltid tenker så langt fram, er ikke noe nytt, haha. Så denne passer perfekt til meg, og muligens flere her i huset.

Denne er også veldig meg, og samtidig så utrolig viktig. Vi lever bare en gang og noen ganger må en ta sjanser, selv om en kan risikere å “gå på ræv”.

Dette…. Et slikt sitat fyller meg med gode følelser og jeg synes det er kjempe viktig at spesielt barna mine får den lykke følelsen av å leve og ikke tenke på at klær bli skitten, hår blir flokete eller andre uviktige ting. Vi lever… Og vi har et uviss antall dager å gjøre det på. Så vi må bruke tiden til å fylle oss opp med glede, kjærlighet og minner.

Jeg har samarbeidet med posterstore flere ganger og jeg har også handlet der som privat kunde på lik linje som alle andre. Og min erfaring er tvers igjennom god, både på produktene og på kundebehandlingen. Så posterstore.no er en nettside jeg virkelig kan anbefale videre.

Skal vise flere bilder når gangen er helt ferdig oppusset ❤️.

Trykk HER for å komme direkte til nettsiden.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

I dag skal jeg på ekstravakt og drar fra mann og barn så tidlig som 14:20 for å komme på jobb til klokken 15.

Er forøvrig min første senvakt på fryktelig lenge, da jeg før mammapermisjonen prioriterte nattevakter på grunn av lengre arbeidstimer og mer tilleggs betaling. I dag vil jeg jobbe kun litt over 7 timer, mot mine faste 10 timer på natt.

Men selv om jeg mister mesteparten av dagen hjemme, føler jeg at jeg får mer tid med lillejenten ettersom vi står opp tidlig og jeg kan komme hjem og ha ansvaret for henne om natten. Ikke minst er jeg uthvilt i morgen og kan da være med på alt fra morgen til kveld. Så det føles veldig rett å ta ekstra kveldsvakter innimellom alle nattevaktene.

Har to nattevakter denne uken og fem neste uke. Noe som selvsagt er fantastisk da jeg først og fremst er heldig som har en jobb og i tillegg en jobb jeg trives veldig godt med. Det er ikke tvil om at det er tungt å jobbe natt og at det ikke er for alle. Men for oss som er B mennesker, kan det å jobbe på natt være helt perfekt.

For meg er det eneste negative at jeg mister så mye av dagen på grunn av behovet for søvn. Har aldri klart å sove i 8 timer etter en nattevakt, og sover ofte kun mellom 4 til (om jeg er heldig) opp mot 6 timer. Så etter nattevakt blir dagen veldig preget av at kroppen ikke har fått nok hvile. Blir en slags ekstra sterk søndagsmodus hvor alt går tregt og jeg får gjort lite.

Da jeg leste Hüseyin sitt innlegg i går, ble jeg veldig rørt. Han er ikke like offentlig åpen som meg, men han er helt klart åpen og deler av både tanker og følelser. Og det han skrev i går rørte virkelig noe i hjertet mitt. Så han fikk sin favoritt chips som betaling, hahaha.

Jeg prøver å ikke spise så mye usunt lengre, for å sakte begynne å gå mer ned i vekt. Ammer enda og vil ikke gjøre de største forandringene, bare kutte ut sjokolade, chips og annet av “verstingene”. Senere vil jeg ta å gå over på lavkarbo, slik jeg har gjort etter hvert eneste svangerskap.

Derfor har jeg sluttet å kjøpe inn lørdagsnop til andre enn min sønn.

Men Hüseyin elsker norsk sjokolade og chips, og sier det er så fantastisk mye bedre enn hva som selges i Tyrkia. Så det er veldig kjekt å kjøpe det inn for å glede han.

Litt vanskelig var det å sitte i sofaen og se film mens han hadde chips og jeg hadde appelsin. Men etter de første minuttene ble det lettere og jeg glemte hele chipsen og hvor mye jeg egentlig hadde lyst på det.

Vi så en bibelsk film, noe som var ekstra spennende siden Hüseyin er muslim og jeg er svak troende. Jeg reagerer veldig sterkt på slike filmer og blir nesten sint over hva religion kan føre til. Har tidligere vært sterk kristen og lest bibelen flere ganger, i tillegg til å gå på en kristen skole (adventist skole). Så jeg vet hva som kommer i slike filmer, noe jeg også visste om denne filmen med Moses og Egyptens ti plager.

Men jeg blir like sint hver eneste gang jeg ser mennesker blir rammet direkte eller indirekte av Gud (og religion). At de som er tvers igjennom onde blir straffet, er helt klart noe jeg ikke reagerer på. Men mange er enten bare født på feilt sted, født inn i en religion, påvirket av omgivelsene, påvirket av tro, påvirket av miljø eller de bare gjør som de blir fortalt, og kan kanskje miste livet om de ikke gjør det.

Og da får jeg vondt av å se de bli skadet, pint, såret eller drept.

Som da den siste landeplagen kom over Egypt og alles førstefødte døde og hvor israelittene sine overlevde fordi de tegnet et kors med geiteblod på døren. Da blir jeg skikkelig provosert og har store problemer med å ikke ytre høyt hva jeg tenker.

Hüseyin har ikke lest Koranen selv, men er blitt fortalt om hva som står der både i moskeen og av familie. Så han kjente igjen mye av det i filmen, selv om den går utifra bibelen. Noe jeg tror var veldig interessant og spennende for han å se.

Så vi har lyst å se flere slike bibelske filmer, da det både er spennende og åpner opp for en liten debatt oss imellom etterpå. Til nå har vi sett Noah hvor han bygget Noah’s ark og filmen i går hvor vi fulgte historien i Egypt med Moses, og kampen mellom Guds makt og de egyptiske gudene.

Hva med dere? Er dere kristne? Og hva tenker/føler dere etter å ha sett slike bibelske filmer?

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Dette blogginnlegget er skrevet av Hüseyin på hans morsmål (tyrkisk) og deretter oversatt til engelsk med Google translate. Han har selv gått over for å rette opp det han ser som er feil og lagt inn avsnitt.

På slutten av innlegget har jeg lagt inn oversettelse til norsk, for dem som ønsker å lese det på vårt eget språk. 

 

Hi. How is it going ?

Sometimes it can take time to find ourselves, my life has always been stressful since I came out of childhood. I can say that the best years of my life were my childhood.

As life lived and grew, it brought some necessities with it. I was going to study first and when I graduated from a good university, I would have a very good job. Then I was going to get married and let myself go with the flow of life. But something went wrong and I partially ended my school life.

Unexpected events can change our lives. I don’t know if it is fate or anything else that I work in tourism and meet a Norwegian woman there, but life can take you where you never expected.

I am married now and have a very sweet little daughter. My daughter is now really used to her father. She is 10 months old and hasn’t seen her father for the first 8 months of her life. When my wife goes to work at night, I put her to sleep and we start the day very early in the morning.

My days pass very fast here. When I wake up in the morning, have a little breakfast, then play a game with my daughter, then watch cartoons, I do not understand how is being evening so fast.

The food is very different from ours, frankly, I like the food here more. All the worlds meals are really easy to find, in normal shop and on restaurant, except Turkish food. Like the Mexican food, Asian food, Italian food and more, is everywhere.

The morning starts with a good breakfast in Turkey and the dinner are geraally rice and aqueous (water with food – almost like It is similar to soup or casserole, but is not quite the same. An example is that we fry onions with oil, before we take potatoes up, fry a little more, then water and boil it. Finally add a mixture of tomato puree and chili puree on top and let it cook until done.

I think Turkey has bigger and better breakfast and Norway are better with dinner (I am talking about my village life, if there is a Turkish reading this, of course their food may be richer than mine.) Of course, I would barbecue at least once a week, I miss that.

Here, my wife took me to many beautiful places with a beautiful view. I really liked the place and yes I am very happy to live here, it is great to spend time with my family and especially with my little daughter.

I feel like I found myself. I am finally so happy! I will of course be more happy if I can find a job and help my wife financially here. But that time will come someday.

I wish you all a wonderful day.

 

-Hüseyin

 

Oversatt til norsk:

Hei. Hvordan går det ?

Noen ganger kan det ta tid å finne seg selv. Livet mitt har alltid vært stressende, helt siden jeg kom ut av barndommen. Jeg kan si at de beste årene i livet mitt var barndommen min.

Etter hvert som livet passerte og jeg vokste opp, hadde det noen nødvendigheter med seg. Jeg skulle studere først, og når jeg ble uteksaminert fra et godt universitet, ville jeg ha en veldig god jobb. Så skulle jeg gifte meg og la meg gå med strømmen av liv. Men noe gikk galt, og jeg avsluttet delvis utdanningen min.

Uventede hendelser kan endre livene våre. Jeg vet ikke om det er skjebnen eller noe annet, men jeg jobbet i turismen og møtte en norsk kvinne der. Livet kan ta deg dit du aldri forventet.

Jeg er gift nå og har en veldig søt liten datter. Datteren min er nå blitt veldig vant til faren sin. Hun er 10 måneder gammel og så ikke faren sin de første 8 månedene av livet. Når min kone går på jobb om natten, legger jeg datteren vår, og vi begynner neste dag veldig tidlig om morgenen.

Dagene mine går veldig fort her. Når jeg våkner om morgenen spiser jeg frokost, leker med datteren min og ser på tegneserier.. jeg forstår ikke hvordan det er mulig at det blir kveld så fort.

Maten er veldig forskjellig fra vår, helt ærlig så liker jeg maten her mest. Alle verdens måltider er veldig lett tilgjengelige, i vanlig butikk og på restaurant, unntatt tyrkisk mat. Som for eksempel meksikansk mat, asiatisk mat, italiensk mat og mer, er overalt.

Morgenen starter med en god frokost og middagen er stort sett ris og aqueous. Aqueous er vann med mat i. Den ligner på suppe eller gryte, men er ikke helt det samme. Et eksempel er at vi steker løk med olje, før vi tar oppi poteter, steker litt mer, så vann og koker det opp. Til slutt tilsetter vi en blanding av tomatpuré og chilipuré og lar den koke ferdig.

Jeg tror Tyrkia har større og bedre frokost, og Norge er bedre på middag (jeg snakker om landsbylivet mitt, hvis det er en tyrker som leser dette, kan selvfølgelig maten deres være bedre enn min.) Selvfølgelig grillet vi minst en gang i uken, jeg savner det.

Her har min kone tatt meg med til mange vakre steder med vakker utsikt. Jeg synes det er utrolig flott og ja, jeg er veldig glad for å bo her. Det er flott å tilbringe tid med familien min og spesielt med den lille datteren min.

Jeg føler at jeg har funnet meg selv. Jeg er endelig virkelig glad! Men jeg blir selvfølgelig mer glad hvis jeg kan finne en jobb og hjelpe konen min økonomisk. Men den tiden kommer en dag.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk dag.

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Noen mennesker er alltid litt på etterskudd og henger dermed alltid litt etter alt og alle andre. Jeg er en av de!

Ting som er moderne eller populært tar jeg først tak i når det er på vei ut. Utenom nettbutikken min selvfølgelig, da jeg hele tiden er på jakt etter nyheter som ikke er å få kjøpt alle andre steder i Norge. Men ellers er jeg skikkelig utdatert og treg på å ta fatt i ting.

Det kan være alt fra klær, interiør, sosiale medier og alt annet som har en “best før dato”. Ja til og med mat, kjøper jeg “utgått”. Matvarer som enten er nedsatt på grunn av dato eller fra appen «to good to go», som jeg forøvrig elsker (don’t know why).

Så hvorfor ikke spare MASSE penger med å være utdatert?

For over 1 år siden begynte jeg å snu tankegangen litt og tenke at det bare er tull å handle når prislappen er på topp. For hvorfor ikke bare vente til en får kjøpt akkurat det samme, men da til halvert pris eller lavere? Det er jo masse penger å spare på nettopp det og vi vil få akkurat like mye glede, bare at en ikke er like trendy som andre.

Ja, en er ikke “hipp” eller så veldig inn når en gjør det på den måten. Men én er sabla økonomisk og DET, det kan jeg leve lenge på.

Så jeg startet først med å kjøpe alt av julepynt etter jul istedenfor før jul. Før jul er prisen skyhøy, mens den rett før juleaften og rett etter jul faller helt ned til 70% avslag. Helt fantastisk og utrolig gøy når en neste år kan sette frem alt det nye en har kjøpt. Tips er julekalendere som fint kan ligge på lager frem til neste jul.

Nyttårsaften er det ofte fyrverkeri og bordpynt vi bruker pengene på. Begge deler får en kjøpt billig etter nyttårsaften. Selv kjøpte jeg masse “fyrverkeri” til min sønn på Nille som skal ligge frem til neste år.

Videre gjør jeg det samme med påskesnop, som etter påsken blir satt ned til 70% avslag i mange butikker. Blant annet kjøpte jeg nå, rett før helgen, masse på europris og sparte mye penger på det. Mesteparten av snopet kan lagres frem til neste påske. Men går snopet ut på dato før det, kan en jo lage en koselig “etterpåske” hvor en koser seg med billig snop så snart prisene synker. Tror prisene synker ganske kort tid etter påske, men det kan en holde seg oppdatert på inne på nettsidene deres.

Videre kjøper jeg 17.mai pynt, 17.mai klær og 17.mai leker etter 17.mai er ferdig. Her vil en også spare masse penger da prisene blir satt kraftig ned, slik at de kan ta inn nye varer i butikkene til året etter.

Typiske sommervarer blir også ofte redusert i pris etter at sommeren er over og det samme med høstvarer som for eksempel interiør.

Det er genialt

Når en først kommer inn i det og hele tiden kjøper ting som er utgått og bruker det året etter istedenfor, får en det like fint og like godt som andre. Men dog ikke like trendy. Noe må en gi avkall på, og for meg er det liten pris å betale når en kan spare så utrolig mye penger på det.

Videre kan en gjøre det samme med klær som er moderne og andre ting vi bruker penger på, både på oss selv og til barna.

Alltid ett steg etter de andre, men mye smartere økonomisk.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Reklame | Egen nettbutikk smaska.no

I dag leste jeg et blogginnlegg som gjorde meg litt tankefull og som ga meg ideen om at jeg faktisk har en mulighet til å hjelpe andre med å tjene penger på å blogge.

I starten av januar åpnet jeg en nettbutikk hvor jeg selger led stearinlys, tyrkiske varer, interiør og litt kjøkkenredskaper. De tyrkiske varene og kjøkkenredskapene er Hüseyin sin del, mens jeg har led stearinlysene og interiøret.

 

 

Akkurat nå er ikke utvalget så stort da vi bygger oss opp med å kjøpe nye varer av alle pengene vi får inn ved salg. Så innen ett til to år håper vi å være der at vi muligens kan leve på nettbutikken, eller at det blir Hüseyin sin jobb mens jeg fortsetter å jobbe natt.

Har omtrent ikke hatt noe reklame for nettbutikken og alikevel har vi godt med salg. Så jeg føler meg veldig trygg på at dette er en bedrift som vil gjøre det veldig bra. Men da må Hüseyin og jeg selvsagt jobbe for det.

 

Men tilbake til poenget mitt, det å hjelpe andre til å tjene penger på sin blogg.

For vi har jo alle hørt om reklame hvor bedrift og Influencer blir enige om å bytte penger/produkt mot reklame, noe som fungerer godt for de aller største Influencerene.

Men jeg ønsker å komme med et tilbud til ALLE bloggere (Influencere) uavhengig av følgertall og lesertall. En avtale som ikke går på spons, men på penger betalt inn på konto.

Min tanke er at du som Influencer får en kode av meg. En kode du bruker i salg på din egen blogg (plattform). Den koden gir deg 5% av hvert eneste salg du klarer å selge. Hver måned vil jeg sende en mail hvor du får oppgitt hvor mye penger du har tjent. Dermed kan du sende en giro til meg, som jeg da betaler.

Høtes dette spennende ut og noe du ønsker å prøve, så kan du sende mail på [email protected] hvor vi avtaler nærmere.

Her er litt av produktene våre:

Trykk HER for å komme til nettbutikken vår smaska.no

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Har fått flere snapchat meldinger om at jeg ser sliten ut, at jeg har mistet glød, at jeg ser utvasket ut og en skygge av slik jeg så ut da jeg gifter meg med Hüseyin for litt over 2 år siden.

Jeg er blitt eldre, men kan ikke se flere rynker og utenom “litt” ekstra babyvekt, ser jeg egentlig ikke så stor forskjell. Men ja, jeg ser sliten ut og min mørke lange ettervekst er et godt tegn på at jeg så absolutt ikke har tatt vare på mitt eget ytre nå i over 1 år.

Har skrevet om det selv, at jeg ser sliten ut og at jeg trenger å begynne å tenke litt mer på mitt eget ytre for å føle meg (forhåpentligvis) bedre i egen kropp. Så jeg har valgt å begynne prosjektet: Ta bedre vare på meg selv.

Klærene jeg går med er helt forferdelig og jeg er egentlig litt overrasket over at min mann fremdeles viser et så stort ønske om å være nær meg hele tiden.

Har masse flotte klær i skuffene mine, men de sitter ikke bra på meg lengre, så jeg tyr til joggebukser og hettegensere stort sett hver dag. Kroppen min holder fremdeles på litt ekstra babyvekt og det har lagt seg spesielt på brystene og på magen. Jeg er vel det en fint kan kalle midt-tung! Så klærene mine sitter ikke fint rundt magen og brystet lengre.

Store bryst har jeg alltid hatt og jeg skulle sikkert vært stolt over å ha store bryster som fremdeles ikke har merket så mye til tyngdekraften. Men for meg har de alltid vært til mer bry enn glede. For jeg synes det er vanskelig å kle meg uten at jeg bare ser stor ut.

Så nå har jeg bestemt meg for å kjøpe nye klær, som forhåpentligvis vil sitte bra på min nye kroppsform.

Tidligere har jeg handlet en del klær på Ebay med forskjellige erfaringer. Noe så helt forferdelig ut og absolutt ikke slik som på bildet. Men mye var faktisk VELDIG bra og er klær jeg ikke har funnet i vanlige butikker. Så jeg tenkte å prøve meg litt på Aliexpress!

Dette har jeg nå kjøpt og venter på å få i posten:

På bildet ser dette ut som den perfekte kjolen for meg. Jeg elsker at det ser ut til å være plass til store bryst og samtidig få markert midjen med et belte. Og siden jeg ikke har timeglass figur på grunn av mine smale hofter, vil forhåpentligvis denne kjolen gi inntrykk av rundere hofter.

Har brukt tid på å lese andres erfaringer med klærene jeg har kjøpt og det virker som bortimot alle er fornøyd med både kvalitet og hvordan de sitter på kroppen. Har valgt å dele bilde fra kjøper på alle plaggene, slik at dere får se det virkelige produktet og ikke bare selgers bilde.

Jeg har i første omgang kun kjøpt denne skjortekjolen i hvitt, men vil også kjøpe den i svart om den sitter bra på. Gleder meg noe helt sykt til å prøve på og forhåpentligvis ha det perfekte plagget til sommeren.

 

Neste plagg

Dette plagget er jeg mer usikker på og er litt redd det ikke vil se bra ut på min kroppsfasong. Modellen her har lite bryst og hun ser utrolig flott ut i dette plagget. Så faren for at store bryst vil få åpningen i bryst partiet til å sprike, er stor.

Det er forøvrig et stort problem for meg og sikkert andre med store bryst. At skjorter og andre klær med knapper i bryst partiet ofte blir sprengt og det åpner seg små kikkhull mellom knappene. Og om jeg da ikke har belte i livet, vil plagget ligge som en stor sekk nedover magen mot hoftene.

Her er bilde fra en kjøper

Jeg synes det ser utrolig bra ut og har så fryktelig lyst at det også skal se bra ut på meg. Men skulle det ikke passe, vil jeg gi den videre til min eldste datter.

 

Min siste plagg jeg har kjøpt til nå er:

Denne drakten har jeg alt rukket å forelske meg i. Den ser helt fantastisk flott ut og er garantert veldig behagelig på. Et plagg jeg ser for meg vil kunne brukes hjemme på avslappende dager, men også styles opp til å kunne brukes på restauranter og andre litt finere anledninger.

Så om dette plagget ikke passer meg, vil jeg bli ordentlig lei meg og virkelig føle at livet er skikkelig urettferdig. Haha litt overdrivelse der ja, men det blir utrolig kjedelig om jeg også må gi dette videre til min datter.

Her er bilde fra en som har kjøpt plagget:

Så jeg har store forventninger til at denne drakten er like fin som på bildene og jeg gleder meg til å føle meg litt vakker igjen. Noe som virkelig trengs etter et veldig slitsomt år, som helt tydelig har påvirket mitt ytre.

Om du ønsker å kjøpe samme plagg på Aliexpress, er det bare til å trykke på bildene av klærene og du kommer rett inn på nettsiden.

I tillegg til å få nye klær i garderoben, har jeg også kjøpt produkter til hud og hår. Det har jeg skrevet om før og vil ikke skrive om igjen før jeg har mottat alle produktene og prøvd de over en periode.

Men håret mitt trenger mer enn kun produkter for å se bra ut (synes jeg). Etterveksten min er egentlig sunn og frisk, noe som sikkert burde vært godt nok i seg selv. Men jeg føler jeg ser bedre ut med lysere hår, noe som også er blitt kommentert på snapchat. Så jeg må ta meg en tur til frisøren og få stripet det, så snart jeg har litt ekstra penger liggende.

Ikke bare trenger jeg frisør, men Hüseyin har også ytret ønske om en klipp hos frisør. Så vi tenkte å ta oss råd til det ved min neste lønning.

Hva tenker dere, er slike innlegg med Aliexpress tips interessant? I så fall kan jeg komme med flere fremover etterhvert som jeg kjøper til meg selv.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Jeg tok et valg den dagen jeg startet å blogge. Det var ikke et bevisst valg, ettersom jeg ikke tenkte igjennom det på forhånd. Men jeg tok et valg..

Den gang skrev jeg om meg selv og om barna mine. Barna mine var navngitt, det var ikke resterende av familien om de ble nevnt.

Bloggen min var liten og få hadde innblikk i mine tanker, mitt liv og ja, familien min sitt liv. Men den var alikevel offentlig og lå ute for alle til å lese.

Slike blogger finnes det mange av. Små blogger som deler både navn og bilder av sine nærmeste. Akkurat slik jeg gjorde!

Jeg tenkte ikke, var naiv og godtroende.

Men så lenge bloggen min var liten var det i utgangspunktet ikke noe problem. Det var ingen som skrev stygt om meg eller min familie på Internett, og det var ingen som tok det enda lengre med å prøve å skade.

Plutselig ble bloggen mer lest og jeg fikk omtrent over natten mange tusen lesere.

Jeg hadde truffet en tyrkisk mann og jeg satt meg selv, og de rundt meg, tilgjengelig for både stygge ord, ryktespredning, fordommer og i noen tilfeller hat.

Det var en svært vanskelig tid og jeg hadde ikke erfaring med en slik situasjon og hvordan en håndterer det. Så jeg forsvarte meg selv, forsvarte mine nærmeste og jeg gråt mange tårer.

Jeg slettet ikke bloggen, selv om det såklart hadde vært en enkel og rask løsning. Istedet stod jeg i det og etterhvert innså jeg også at det viktigste var å verne de rundt meg så mye som mulig. Så jeg gikk igjennom alle innleggene mine og slettet bilder og navn på barna mine.

Kritikken var vanskelig å svelge og spesielt vanskelig var det når ting som ble skrevet var ting som ikke var sant og overdrivelser som fremstilte meg som en person jeg og mine ikke kjente meg igjen i.

Litt etter litt ble jeg herdet og kritikken ble lettere å håndtere.

Det er lett å sitte og tenke at «slik må en tåle» når en ikke befinner seg i situasjonen selv. Men det er faktisk veldig vanskelig og en må bli vant til det, lære seg å håndtere det og som alt annet her i verden, erfare det. Og veien mot dette målet, det gjør vi alle på forskjellige måter.

Noen velger å ikke ta det offentlig, men har tunge dager og vonde perioder privat. Mens andre velger å ta det offentlig, være åpen om det og kanskje svare tilbake.

Jeg valgte sistnevnte og selv om jeg til tider “la mer ved på bålet”, så var/er det min måte å fordøye det på, bli vant til det og lære meg å håndtere det bedre.

En vil aldri slutte å føle og selv om en blir mer herdet og vant til kritikk, så har en dager hvor en er mer mottagelig.

Jeg bestemte meg for å verne de rundt meg med å ikke vise ansikt eller skrive navn. Grunnen til dette er at jeg ikke vil at de skal bli gjenkjent av fremmede, bli snakket til av fremmede, lese om seg selv på nettet, se bilder av seg selv på nettet og oppleve en oppmerksomhet de ikke har valgt selv.

Men så lenge jeg er offentlig, er også de rundt meg utsatt for å bli påvirket.

At noen tolker mine ord på en annen måte enn hva jeg har ment, er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Det er bare noe jeg må innfinne meg med.

Jeg kjenner mine barn og vet hva og hva de ikke skulle ha reagert på. Har også en veldig åpen dialog hvor jeg hele tiden er oppmerksom på om min blogg får noen form for negativ innvirkning i deres liv. Og skulle det ha skjedd at mine barn får dårlig opplevelse, vil jeg slette bloggen på sekundet.

Men dette temaet er kjempe vanskelig og det er virkelig noe som har godt av å bli debattert. Det jeg derimot ikke er enig i, er disse “forkjemperene” som går så hardt ut at de til syvende og sist gjør sannsynligheten for at bloggerbarn blir påvirket, MYE større.

Selv skulle jeg ønske at jeg ikke hadde delt bilder av barna sine ansikter eller skrevet navn da jeg startet å blogge, selv om bloggen var liten og “usynlig”.

Så ja, vi trenger å ha debatt om dette..

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Jeg startet denne bloggen for over 3 år siden og har de siste 2 årene blogget periodevis daglig. Bloggestilen min reflekterer mye av meg som person, som er åpen, frittalende og ærlig.

Noen par ganger har jeg utrykket meg feil og bommet med å publisere innlegget som ikke burde blitt publisert og som jeg i ettertid har angret på. De er slettet!

Men jeg har også vært så dum at jeg slettet omtrent hele bloggen og det angrer jeg noe voldsomt over og kan ikke forstå hvorfor jeg egentlig gjorde det.

Så mye minner, bilder og viktige innlegg som bare er borte..

Hvorfor slettet jeg?

Jeg mener å huske jeg fikk et snev av panikk under søknadsbehandlingen av familiegjenforening søknaden vår. Jeg leste noe som fikk meg til å bli redd for at noen skulle ta kontakt med UDI og prøve å ødelegge søknaden vår. Så jeg begynte å lese igjennom alle innleggene på bloggen min.

Men det var så mange blogginnlegg og det tok så fryktelig lang tid at jeg fjernet alle fra å ligge ute offentlig. Planen var så å gå igjennom hvert eneste innlegg og legge ut det som jeg følte var “trygt”. For når kritikerene mine reagerer på omtrent alt jeg skrev, så var jeg redd saksbehandleren på UDI også skulle gjøre det.

Bloggen var tross alt ikke like viktig som Hüseyin, og jeg var redd for at jeg med min blogg skulle ødelegge noe.

Så selv om jeg ikke følte innleggene mine var feil eller noe å reagere på, så visste jeg at andre har reagert på de og det gjorde meg for første gang redd.

Det skal sies at jeg ikke hadde det så godt i denne perioden og var derfor ikke like sterk som jeg vanligvis er. Jeg følte meg sliten, liten, maktesløs og redd. Ble fra før av beskyldt for å ikke elske mannen min, kun bruke han for å få baby, at jeg var manipulerende, kontrollerende og i grove trekk bare et fælt menneske.

I tillegg slet jeg med egne følelser, da jeg var bekymret for hvordan det ville bli når Hüseyin kom for å bo her med oss for alltid.

Så jeg var livredd for at min blogg, min ærlighet og min åpenhet i blogginnleggene skulle ødelegge for Hüseyin, for datteren vår og for fremtiden vår.

Nå er alt borte..

Alle innleggene lå som upublisert og jeg begynte å gå igjennom de eldste og jobbe meg oppover. Men nå ligger de ikke der lengre og jeg finner de ikke noen steder. Verken i “papirkurven” eller på oversikten min. Så jeg må ha klart å slette de for godt, noe som gjør at jeg aldri vil kunne få de tilbake til bloggen min.

Angrer på at jeg lot meg skremme.

Jeg skulle aldri ha latt meg skremme og begynne å tvile på meg selv. Åpenhet og det å være ærlig er aldri feil, så lenge en ikke skader andre mennesker. Noe mine innlegg ikke gjorde. Det var ikke noe gale med innleggene og jeg synes det er utrolig trist at de nå er borte.

Spesielt har jeg vært frustrert over at viktige innlegg som «slik gifter du deg i utlandet» og «slik søker du om besøksvisum» er borte. For de innleggene var ment som hjelp til andre.

For min egen del er jeg trist for å miste så mange minner fra vår første tid sammen, bryllupet, alle gangene jeg var i Tyrkia og alt av følelser som jeg følte var viktig å være offentlig om.

Det føles nesten som om jeg har ødelagt hele bloggen og meningen jeg hadde bak den.

Det er trist, men jeg gir ikke opp

Jeg var inne på tanken om å gi opp hele bloggen, ettersom jeg følte at bloggen var ødelagt og at den nå ikke ville ha samme dybde som jeg planlagte.

Ville ha en blogg som viste reisen vår fra starten og til “slutten”, hvor en kunne lese ærlige innlegg om følelser, utfordringer og gleder.

Den skulle hjelpe andre til å se at det ikke er feil å føle slik jeg følte og at ting kan bli bra, selv om det i perioder ser mørkt ut. Ikke minst at alle har forskjellige opplevelser og noen sin opplevelse ikke er noe bedre eller verre enn andres, det er bare anderledes!

Men jeg fortsetter å dele, slik jeg alltid har delt. Og kanskje vil jeg kunne dele alt fra start til slutt, like åpent og ærlig som tidligere, bare på en annen måte. Vurderer nemlig å skrive bok om noen år, når vi har fått mer erfaring. En bok hvor både Hüseyin og jeg kan dele vår erfaring, både for å være med på å bryte ned fordommer, men også for å være til hjelp for andre i samme situasjon.

Så jeg gir ikke opp og fortsetter som før, selv om jeg har mistet over halve bloggen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Da har jeg akkurat landet i sengen med full påkledning og med sminke dradd nedover kinnene. Skulle egentlig ha tatt av klærene og fjernet sminken, men da jeg følte for å legge meg etter nattevakten, glemte jeg alt og bare kastet meg opp i sengen, hvor jeg rullet meg inn i dynen, lukket øynene og prøvde å sove.

Men søvnen kom ikke og jeg ble istedet liggende og tenke. Bestemte meg derfor for å heller skrive et innlegg nå, i tillegg til det planlagte som kommer senere i dag.

Hadde, som dere sikkert har fått med dere, min første nattevakt etter mammapermisjonen min i natt. Noe som gikk kjempe bra, både for meg og de hjemme. Jeg koste meg på nattevakt og fikk en slags følelse av at jeg nå snart var tilbake til meg selv igjen. Som om jeg først nå kjente at jeg var blitt “normal” igjen, etter svangerskapet.

Hadde gruet meg litt til å begynne å jobbe, både fordi jeg nå må være så mye borte fra barna fremover, men og fordi jeg trodde det ville bli ekstra utfordrende å snu døgnet igjen. Spesielt siden jeg over en lengre periode har våknet tidlig hver eneste morgen. Men det gikk overraskende bra og jeg følte meg ikke trøtt i det hele tatt i løpet av vakten, og det var utrolig deilig.

Kanskje ikke alle forstår?

Men jeg vet det blir tungt å jobbe mye, da jeg vil se lillejenta mindre. Har skrevet om det tidligere, men kanskje ikke alle forstår? Jeg drar på jobb om kvelden når hun sover, kommer hjem for å legge meg, vil prøve å få minst 6 timers søvn og så våkne kun en liten stund før lillejenta må legge seg igjen.

Det vil si at jeg ikke ser henne fra hun legger seg om kvelden til jeg kommer hjem rundt klokken 9:00 neste dag. Da vil jeg kun få hilse på, før jeg legger meg og sover frem til jeg våkner. Sover jeg 6 timer vil jeg få ca 3 timer med henne i døgnet og sover jeg 8 timer får jeg bare 1 time med henne. Så om jeg jobber mye, vil jeg omtrent ikke få tid med henne i det hele tatt. Og akkurat det kjenner jeg blir en utfordring for meg.

Min sønn er eldre og lengre våken om kveldene, og derfor får jeg mer tid med han. Har også tidligere tatt masse nattevakter når han har vært hos faren og kun to vakter de ukene han har vært hos meg (da snitts beregnet vi, slik at jeg ikke jobbet overtid). Men nå som jeg har flere å brødfø og siden jeg ikke vil jobbe så hardt en uke og lite neste, må jeg fordele vaktene gjevt over hele måneden.

Og der sovnet jeg! Egentlig midt i setningen og med telefonen fremdeles i hånden, men jeg fullførte avsnittet nå.

Norsk kurs

Da jeg kom hjem etter nattevakten i dag, la jeg på plass alle matvarene jeg hadde kjøpt, brukte tid med min datter og deretter hadde vi et video møte med en skole i sentrum.

På grunn av Corona blir nemlig registreringen på norsk kurs tatt online.

Så nå er Hüseyin registrert, vi har fått bekreftet at det er gratis og fått avtalt at han skal gå kveldkurs to ganger i uken. Vi fikk muligheten til å velge mellom dag og kveld kurs, så vi valgte kveld da det passer oss bedre.

Han vil da gå fast to ganger i uken fra klokken 17:00 til 20:20, som betyr at han kommer hjem før jeg skal dra på nattevakt. Noe vi er utrolig letter over da vi var litt bekymret for det.

Kurset vil være på skolen og ikke et nettkurs, han vil gå i klasse med andre utenlandske og han får mest sannsynlig selve samfunnsfag undervisningen på tyrkisk.

Skolen ligger i sentrum med gåavstand fra bybanen, som da gjør det perfekt for han å klare seg selv og ikke trenge hjelp med kjøring til og fra.

Han er altså nå registrert og kommet på ventelisten. Vi får så en sms med nærmere opplysninger som for eksempel startdato, når han er plassert i en klasse. Hvor lang tid dette tar, kunne hun ikke svare på.

Blir mye ekstravakter

Min neste nattevakt er på lørdag og så har jeg fått en kveldsvakt på tirsdag, før jeg skal ha mine to faste nattevakter på onsdag og torsdag. Uken etter har jeg 5 nattevakter, som blir 50 timer arbeid og har derfor ikke mulighet til ekstravakter den uken.

Men jeg har vært inne på nettsiden lifecare (som er en elektronisk arbeidsplan) og ønsket meg alle ledige nattevakter og kveldsvakter fremover. Så jeg håper jeg får nok vakter til at jeg jobber 100% (eller mer).

Min nattevakt stilling er 66% som fordeler seg med 20 timer en uke, så 50 timer neste uke og deretter friuke, før det rullerer. Så jeg kan ta en del ekstra før jeg går i overtid.

Men nå må jeg stå opp og lage middag til familien, I tillegg til å bruke resten av dagen sammen med de alle tre.

Det kommer ett blogginnlegg til i dag, så da skrives vi da.

 

-Mette

Ønsker dere en fantastisk dag.

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER