Reiser alene til Tyrkia for å gifte meg

Da har jeg ENDELIG kjøpt brudekjole og er plutselig ett skritt nærmere mitt tyrkiske bryllup.

Har aldri vært den jenten som har fantasert om bryllup og har heller ikke hatt noen sterke meninger om hvordan jeg vil ha det. Alt jeg har tenkt, var at jeg en dag ønsket å gifte meg og at jeg ville føle meg vakker i en nydelig kjole, langt hår som var delvis satt opp og litt bling for å gjøre det hele spesielt. Jeg så og for meg god mat og en sjokoladekake til bryllupskake, da det er favorittkaken min. Men mest av alt, så jeg for meg familien min med store smil rundt meg.

Så det er ikke drømmen min å reise ned til Tyrkia helt alene, for å møte opp til mitt eget bryllup. Faktisk så hadde jeg nektet å trodd på det, om noen fortalte meg om det for bare 1 år siden. For det å reise fra barna mine, for å gifte meg med enn mann de egentlig ikke kjenner, er såååå langt fra slik jeg trodde jeg var. Jeg gjør nemlig opprinnelig ALT sammen med barna mine og føler at tid vekke fra de, er bortkastet tid.

Men det var før jeg traff Huseyin. Jeg har nemlig forandret meg og jeg har forandret litt på prioriteringe mine. Barna mine kommer selvfølgelig alltid først og vil ALLTID gjøre det. Men jeg har begynt å prioritere meg selv litt i tillegg. Hva som er årsaken er vanskelig å si, men jeg vet at det skjedde en forandring i meg når jeg forelsket meg i han. For jeg har plutselig begynt å legge mer vekt på meg selv og min egen fremtid.

Barna vil jo en dag bli store og ønske å bo ett annet sted, enn i mitt hus. Amalie er jo selvfølgelig alt blitt stor og hun har til og med fått to barn. Men heldigvis bor hun hjemme enda, da jeg trives med å ha henne og tvillingene her.  Ville nemlig vært så lost uten henne her, da Brage bare bor her annen hver uke.

Men en dag flytter hun og tvillingene ut og da vil jeg være mye mer alene. Helt til den dagen Brage flytter ut og jeg blir helt alene!

Alene…. det er min fremtid, om jeg ikke tenker på å invistere i meg selv. Så jeg er glad det skjedde en forandring i meg og at det kanskje kan være godt for min egen fremtid. At jeg tenker litt mer på hva som gjør MEG lykkelig og på hva JEG ønsker for fremtiden.

Men nå bor mannen jeg valgte i ett helt annet land og vi må igjennom ett lass av søknader for at han en gang i fremtiden kan bo her med meg. Det skremmer meg litt… at det er så mye som kan gå galt og som kan være vondt.

Heldigvis er hva vi FØLER viktigst å følge, og ikke redselen på hva som KAN skje. For dette føles helt og holdent helt rett ut for meg og jeg er glad jeg traff min kommende ektemann, til tross for utfordringene vi har og vil komme til å få.

Så selv om det ikke vil bli slik jeg drømte om, så gleder jeg meg til å reise ned til Tyrkia, for å gifte meg med min tyrkiske kjæreste. Det blir kun meg, han og hans familie! Men det er greit og jeg føler meg ikke trist for det. Er rett og slett bare sånn det ble, og jeg tar det jeg får og gjør det beste ut av det.

Livet og kjærligheten er uansett verdt å følge hjertet på ❤️

Jeg har valgt den vanskelige veien!

Blæh… var ordet jeg følte for å starte dagens innlegg med. For det er akkurat sånn jeg føler meg, -skikkelig blæh!

Det begynte i natt når jeg var på nattevakt og har bare blitt verre og verre. Føler jeg har feber og føler at kroppen er helt gåen. Usikker på hva som er årsaken, da jeg opprinnelig ikke har noen grunn til å bli forkjølet. Men det startet bare helt ut av det blå i natt, med at jeg begynte å fryse, snufse og nyse.

Nå er halsen veldig vond og kroppen tung, så har tatt det litt med ro i dag. Har kun sovet etter nattevakten, blogget litt og laget middag. Vurderte å ringe meg inn syk på jobben, men føler ikke jeg er syk nok og håper at jeg blir bedre iløpet av nattevakten igjen. Får bare ta godt på meg og ta med Paracet -just in case.

Ville benytte muligheten til å takke dere som følger meg og som kommer med gode ord. Det betyr utrolig mye for meg og jeg føler meg sterkere enn før, både i mitt vanlige liv, men og med alt jeg skal igjennom fremover. Livet og kjærligheten er ikke alltid så enkelt og jeg har nok valgt en av de vanskelige veiene.

Så derfor er dere litt “gull” som heier meg videre og har troen på at det vil gå bra. Jeg trenger nemlig det, når dagene føles tunge av savn og redsel på at vi aldri får bo sammen i Norge. Er jo ikke ønskelig å være gift med en jeg aldri får bo med!!!

Tusen takk ❤️

Begynner å bli klar for Tyrkisk bryllup

Reklame | Annonselinker

Siden jeg endelig har bestemt meg for hvilken kjole jeg skal ha i bryllupet mitt, har jeg nå begynt å bestemme meg for hvilket tilbehør jeg skal ha. Usikker på hva som er vanlig i Tyrkia, så jeg velger bare det jeg selv tror blir fint sammen med kjolen.

Har valgt å bestille alt på Ebay og andre nettsider, så jeg får ikke sett det med egne øyner eller prøvd det på. Derfor er jeg usikker på om det blir fint i det hele tatt. Ikke minst så er jeg usikker på om jeg får det før jeg reiser, eller ikke. Har nemlig erfart at noen produkter fra Ebay bruker lang tid på å komme i posten.

Her er forresten brudekjolen min:

Lager en liten oversikt under her, på hva jeg har kjøpt og bestilt. Legger og ved linker, om noen ønsker å bestille det samme ❤️

 

Brudebuketten min har jeg bestilt på Aliexpress og betalt med Paypal.

Jeg bestemte meg for å kjøpe fake brudebukett for å slippe stress dagen før bryllupet. Heuseyin hadde glatt brukt både tid og penger på å ordne den nydeligste buketten til meg, fra en blomsterbutikk i Tyrkia. Men jeg vil mye heller at han bruker tiden sammen med meg og at vi får slappet av de siste to dagene før bryllupet vårt. Så da valgte jeg å kjøpe en evigvarende bukett som jeg i tillegg kan spare på i ettertid, for minnene.  Den kostet meg ca 260 kr inkludert frakt

Link finner du HER

 

Smykke og øredobber har jeg bestilt på Ebay og betalt med Paypal

Prøvde å finne ett smykke som passer til brudebuketten jeg har bestilt. Usikker på hvor fin denne kommer til å være, ettersom den var så lav i pris. Men jeg valgte å prøve og  håpe at den kan brukes, om ikke til bryllupet, så i en annen anledning.  Er nemlig usikker på om det passer med ett så stort smykke til brudekjolen min. Men jeg får bare prøve på når den kommer og så ta det fra der. Det kostet meg 31 kr inkludert frakt.

Link finner du her

 

Tiara til å ha på hodet i håret er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Leitet lenge for å finne noe som passet smykket og øredobbene. Så ble ganske lettet da denne dukket opp. Den er mindre enn de andre jeg fant, noe jeg syntes var bra, ettersom jeg ikke vil ha noe stort og dominerende på hodet. Tanken min er å bruke denne som en slags hår-bøyle, om det lar seg gjøre. Gleder meg til å se kvaliteten. Den kostet ca 29 kroner.

Link finner du her

 

Belte til bryllupskjolen er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Denne har jeg hørt at mange er veldig fornøyd med, så jeg måtte bare prøve den selv. Kjolen min er veldig vakker og har detaljer som blir mer synlig nært på. Så veldig usikker på om ett belte ødelegger hele stilen og blir rotete. Men siden den ikke koster så mye og siden det er så mange som skryter av den, er det verdt å bestille for å prøve på. Den koster kr 45 kroner.

Link finner du her

 

Hårpynt er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Enda usikker på hvordan jeg skal ha håret. Men kjøper denne for å prøve ut forskjellige frisyrer. Tenker jeg skal ha litt av håret opp, mens mesteparten av håret henger ned med krøller eller bølger. Denne koster ca 18 kroner.

Link finner du her

 

Brudesko er kjøpt brukt, igjennom Finn.no

Føler jeg har sett disse skoene på Ebay en gang . Men er ikke helt sikker og har ikke funnet de nå som jeg leitet. Fikk uansett kjøpt de billigere enn andre sko jeg fant på Finn.no. Disse kostet meg 200 kroner og er jo kjempe fine. I tillegg går perlene igjen som en rød tråd i nesten alt jeg skal ha på meg.

 

Jakke bolero kjøpt brukt, igjennom Finn.no

Bryllupet skal være i Tyrkia nå i mars, så selv om det er “syden”, kan det være litt kaldt. Fikk derfor tips fra Huseyin om å ha noe litt varmere over skuldrene. Litt usikker på om bryllupet skal være utendørs eller innendørs! Men nå er jeg nå uansett klar for begge deler. Fargen er nesten helt lik som brudekjolen og den er glatt inni og myk utenpå. Selv synes jeg den er helt nydelig. Kostet meg 300 kroner.

 

Det var det jeg har kjøpt til nå!

Litt usikker på om jeg skal kjøpe en veske eller ikke. Tar gjerne imot tips på det, eller på andre ting jeg kan kjøpe.  Gleder meg veldig til å motta alt jeg har bestilt så langt og krysser fingrene for at det kommer før jeg reiser til Tyrkia for å gifte meg med min tyrkiske kjæreste.

Brudekjolen jeg valgte til mitt Tyrkiske bryllup

Etter å ha prøvd 3 brudekjoler på samme dag og med 9 kjoler igjen å prøve, har jeg alt kjøpt brudekjole for mitt Tyrkiske bryllup.

Hadde jo trodd at jeg skulle være mer skeptisk og at jeg ville ønske å prøve igjennom alle de 12 kjolene, før jeg tok en beslutning på hvilken jeg ville ha. Men jeg reagerte helt motsatt av hva jeg trodde, og elsket hver eneste en jeg tok på.

Vil tro at om jeg hadde gått i en brudebutikk hvor prisene var høyere enn de som ligger ute på finn.no, hadde jeg nok vært mer kritisk. For nå fikk jeg både tidspress og billige priser å forholde meg til. Billig er bra, men det gjør meg samtidig mindre kritisk og gjør det lettere å kjøpe uten så mye tenketid. Ikke mist så kan det lett bli hastekjøp når selgeren sier det er flere interesserte og gir meg en tidsfrist.

Så jeg skal innrømme at av de tre kjolene jeg prøvde på, så endte jeg opp med å kjøpe ALLE SAMMEN!

Hva i all verden skal jeg med tre brudekjoler? Og hvor ble det av mitt stramme bryllup budsjett?

Nei, jeg har tydeligvis gått helt amok og må ta meg kraftig sammen så jeg ikke ender opp med en høyere utgift enn hva jeg egentlig har råd til. Andre har jo kanskje spart opp ett bryllups-budsjett som de kan ta av. Men det har ikke vi hatt tid til, ettersom vi møttes på sen-sommeren i fjor, forlovet oss raskt etter det og skal alt gifte oss nå i mars. Det har nemlig gått så fort at ingen av oss har spart opp penger eller fått tid til planlegging av bryllupet.

Vi må derfor kjøpe alt utav lønnen vår og vi må planlegge alt på kun litt under 2 måneder! Huseyin ønsket jo i utgangspunktet å betale for alt og planlegge alt. Men for meg var det viktig å selv føle meg delaktig og ikke minst la meg selv fordøye det at jeg faktisk snart skal bli gift. Så jeg ville kjøpe min egen kjole, sko, undertøy og ordne mitt eget hår, negler og sminke.

At jeg skulle ende opp med tre brudekjoler, var ikke en del av planen! Men oppi all galskapen, er det nemlig en forklaring og den skal dere få her:

Den første brudekjolen jeg så på var lagt ut for kun 500 kr på nettsiden. I tillegg var bildet i annonsen svært dårlig. Så jeg hadde ingen forventninger til den og tok egentlig kun kontakt da jeg var nysgjerrig på kvaliteten. Derfor ble jeg så satt ut når den faktisk satt fint på og var en vakker brudekjole. Etter jeg hadde prøvd den og kommet hjem, fikk jeg en melding om at det var flere som ville ha den og at jeg måtte bestemme meg for om jeg ville kjøpe den eller ikke.

Det var ikke helt drømmekjolen, men den var veldig flott og den var så utrolig billig at jeg ikke klarte å la den gå. Jeg var rett og slett redd for å gi slipp på ett godt kjøp, så jeg svarte at jeg ville ha den.

Dermed var kjolen kjøpt inn til en lavere sum enn jeg noen sinne ville trodd jeg kunne få en brudekjole for. Det var som å få den gratis og jeg følte meg så fornøyd og avslappet. Nå var jeg nemlig ett steg nærmere det å bli ferdig.

Men jeg ville allikevel prøve de andre kjolene jeg hadde avtale om. Så jeg reiste ned til neste adresse og skulle se på den som jeg utifra annonsen, likte best. Både fordi den var utrolig vakker, men og fordi den passet mye bedre i ett Tyrkisk bryllup med kun tyrkiske gjester og med en tyrkisk forlovede, enn den jeg alt hadde kjøpt.

Når jeg fikk den over skuldrene visste jeg med det samme at denne kjolen var perfekt for både meg og bryllupet mitt. Så før den var snøret fast rundt livet på meg og før jeg fikk se meg i speilet, hadde jeg alt bestemt meg for at denne kjolen måtte jeg kjøpe. Den var helt perfekt og jeg følte meg så vakker i den. Når kjolen var på og jeg så meg selv i speilet fikk jeg tårer i øynene. For NÅ følte jeg meg faktisk som en brud og det gikk litt mer opp for meg at jeg faktisk skal gifte meg. Noe jeg egentlig hadde gitt opp troen på at jeg noen sinne skulle bli. Iallefall mens jeg enda var “ung” og med en som heller aldri har vært gift før. Jeg trodde nemlig at jeg enten kom til å leve alene resten av livet, eller at jeg ville gifte meg som “godt voksen” eller gammel, med en som hadde vært gift en eller flere ganger før.

Jeg tok både bilder og filmer som jeg sendte på snapchat til Huseyin. Både forfra, fra siden, bakfra, ovenfra og kanskje til og med nedenifra, haha.. Jeg ville vise kjolen i absolutt alle vinkler for å få frem hvordan den virkelig så ut. Det blir nemlig aldri det samme å se ting på film eller bilder, som det er i virkeligheten og jeg savnet å kunne dele dette med han. Svarte kom raskt og han var like forelsket i kjolen som jeg var blitt. Han spurte om å få lov å vise bilder til moren og søsteren sin, som og likte kjolen veldig godt. Jeg smilte fra øre til øre og var så lykkelig for å ha funnet drømmekjolen min.

Det var da hun sa at hun hadde en brudekjole til, som hun ikke hadde fått lagt ut til salg enda. Så om jeg ville prøve, kunne hun finne den frem til meg. Jeg koste meg veldig med å prøve kjoler og tenkte at det bare var gøy å prøve en kjole til. Så jeg sa ja med det samme og begynte å smyge meg ut av drømmekjolen. Jeg hadde tid til å prøve den og det var gøy å se meg selv i forskjellige brudekjoler. Så hvorfor ikke bare kose meg litt til med kjoleprøving?

Kjolen hun fant frem var helt annerledes enn drømmekjolen min på alle måter. Men jeg så med en gang at dette var en kjole jeg kunne like, da den var litt mer “unik” og spennende. Jeg tok ett og ett bein oppi kjolen og løftet armene så hun kunne løfte den oppover kroppen min, og idet hun begynte å stramme den i livet, så jeg nedover meg selv og så hvor fint den fremhevet det lille jeg har av figur. Jeg følte meg vakker og jeg følte at den kanskje var litt mer “meg” enn den andre kjolen. Så da jeg stilte meg opp foran speilet ble jeg både glad og litt stresset. For jeg elsket denne også!

Igjen tok jeg både bilder og filmer med Snapchat som jeg sendte til Huseyin. Først virket han litt forvirret ettersom jeg plutselig hadde en ny kjole på og jeg opprinnelig ikke skulle prøve flere den dagen. Men han var rask med å sende komplimenter med hvor flott jeg så ut og at jeg var like vakker i begge kjolene. Altså, var det ingen hjelp å få, haha. Men for all del, så er jeg glad for at han har den holdningen og at han lar valget være opp til meg. For han har fra første stund sagt at det viktigste for han er at jeg selv liker kjolen og at jeg føler meg vakker i den. Kultur og hva andre mener, skulle ikke påvirke meg i mitt valg.

Jeg slet med å velge mellom de, da jeg likte de begge to akkurat like mye, på hver sin måte. De var så forskjellige og samtidig var begge like mye “meg”. Opprinnelig ønsket hun 2200 kroner for hver kjole, 200 kroner for sløret og 200 kroner for skoene. Men om jeg kjøpte alt, skulle jeg få det for 4800 kroner. Noe som var billigere enn kjolen jeg hadde avtale om å prøve på neste dag. Så jeg var veldig fristet til å ta de begge to, der og da. For jeg kunne jo ha en kjole i vårt Tyrkiske bryllup og den andre i vårt Norske bryllup, den dagen har forhåpentligvis får lov å komme å bo med meg i Norge.

Valgte å dra hjem for å tenke på det og regne over budsjettet mitt. Så når jeg kom hjem satt jeg meg ned for å se over hvor mye penger jeg hadde og hva penger spart, kunne gi meg av annet pynt. For jeg har jo lyst på både fine negler, fint hår og annet jeg kan bruke penger på. Så jeg kom frem til at jeg opprinnelig ikke burde kjøpt begge kjolene, da jeg kunne bruke pengene på noe annet og heller kjøpe brudekjole den dagen han kommer til Norge. I tillegg spurte jeg Huseyin om hjelp, opp igjen og igjen, helt til han innrømmet at han egentlig likte den ene kjolen bedre enn den andre. Så jeg begynte å slå meg til ro med å kun kjøpe den ene og la den andre kjolen gå. Den var nemlig den med armer på som var best for oss alle og det var jo den jeg først forelsket meg i.

Men det varte bare frem til jeg fikk melding ifra selgeren, om at de skulle reise til sydligere strøk og at jeg burde komme å hente den kjolen jeg ønsket å kjøpe, allerede neste dag. Da ble jeg med en gang litt stresset og redd for å ta ett valg jeg ville angre på. Jeg hadde bestemt meg for hvilken kjole jeg skulle bruke i Tyrkia og var trygg i det valget. Men jeg var redd for å gi helt slipp på den andre kjolen, med tanke på vårt Norske bryllup. Så jeg svarte at jeg ville kjøpe begge to med sko og slør.

Så nå sitter jeg her med 3 brudekjoler etter å ha prøvd.. ja, 3 brudekjoler. Altså har jeg kjøpt ALT jeg har prøvd på og ble derfor redd for å prøve flere kjoler. Kan jo ikke sitte her med 12 brudekjoler, fordi jeg ikke klarer å la være å ta de med meg hjem! Fortalte det til min kjære og vi ble sammen enige om at det nok var best å avbestille alle de andre avtalene mine om brudekjole-prøving. For selv om han lo litt oppgitt over meg, ble han redd for at jeg ville bruke mer penger enn jeg hadde. Ikke fordi det påvirker han, men fordi han vil det beste for meg og mine barn.

Vil du høre planen min for kjolene?

Denne kjolen skal jeg selge, da det var ett hastekjøp og jeg ikke kommer til å bruke den. Den er vakker og jeg likte den veldig godt. Men jeg likte de andre mye, mye bedre

Denne kjolen skal jeg legge vekk og spare frem til vårt Norske bryllup. Håper jeg kan bruke den om 1-2 år og at jeg kanskje ikke har lagt på meg etter svangerskap og fødsel, som vi håper av hele vårt hjerte vil skje iløpet av dette året.

Og denne kjolen er kjolen jeg skal ha på meg i mars, når vi gifter oss i Tyrkia. Kjolen som jeg elsker og som både min kommende ektemann og familien hans likte best.

 

Kan dette være kjolen til mitt Tyrkiske bryllup?

Etter å ha prøvd min første brudekjole EVER (som jeg viste i forrige innlegg), følte jeg at nå, nå har jeg nok kommet over den dørstokken og fått mer kontroll på følelsene mine. Ikke det at jeg var så full i følelser med tårer, latter og det hele. Nei, jeg tenker mer på den følelsen jeg hadde inni meg, når jeg så meg selv i speilet.

For jeg følte meg så forelsket i kjolen at jeg bare MÅTTE ha den! Er nemlig ikke ofte jeg har hatt på meg slike flotte kjoler og jeg følte meg så vakker i den. Som om jeg var Askepott og fikk tryllet på meg den vakreste ballkjolen for første gang, etter å ha gått i filler hele livet.

Akkurat slik følte jeg det da jeg tok på meg den første brudekjolen, og tenkte at det sikkert er en helt vanlig reaksjon på første kjoleprøving. Men at det ville bli mindre følelser på kjole nummer to og kanskje jeg til og med ville bli litt kritisk!

Men jeg tok feil…

For da jeg skulle prøve kjole nummer to, ble jeg faktisk enda mer forelsket enn jeg ble på den første kjolen. Nå var jo dette en av favorittene mine og jeg var klar over at jeg mest sannsynlig ville velge denne. Men jeg var ikke forberedt på hvor mye jeg ville like den og hvor raskt jeg tok en beslutning om å kjøpe den. Det tok meg nemlig ikke lengre tid enn at jeg stakk armene inn i kjolen og så nedover meg selv, mens jeg fikk hjelp til å knyte den i ryggen. For der og da visste jeg det….DETTE var min kjole!

Dette var den perfekte kjole for både meg selv, min kommende tyrkiske mann, hans familie og for mitt Tyrkiske bryllup. Den var alt det jeg opprinnelig så etter og jeg visste at den samtidig ville bli godkjent av hele bryllupsfesten. Men mest av alt, så følte jeg meg utrolig vakker i den.

Jeg var solgt og jeg gjorde det klart at denne kjolen også var solgt, til meg, vell og merke! For dette var drømmekjolen min og jeg trengte ikke bruke mer tid på å lete etter flere brudekjoler.

(Kjolen må forresten strammes mer i livet. Men dette er jo bare for å prøve på!)

Det var da hun så fint sa at hun hadde en kjole til som hun skulle selge. En brudekjole hun ikke hadde fått lagt ut for salg enda. Så nå lurte hun på om jeg ville se den, før jeg kjøpte kjole nummer 2 og dro hjem. Jeg var så sikker i valget mitt og tenkte at ingen kjole vil noen sinne klare å vinne over den, uansett. Så hvorfor ikke bare prøve den på!?

Vell…. nå er jeg blitt stup-forelsket i begge to og klarer ikke å velge mellom de. Så utrolig forskjellige, men samtidig så ufattelig nydelige på hver sin måte. Det er altså to helt forskjellige stiler, men allikevel er begge stilene like mye meg! Jeg følte rett og slett for å bo i begge kjolene og aldri ta de av, så lenge jeg lever!

i want them…..

 

  

Har du en favoritt?

Og skal jeg ta sjangsen på å prøve flere kjoler?

For det er nemlig en stor fare for at det kan gjøre mitt stramme bryllupsbudsjett, veldig mye større en jeg først planla. Det er nemlig sånn at jeg noen ganger ikke klarer å velge og ender opp med å velge alt.

Skal faktisk innrømme at jeg alt har kjøpt inn kjole, men at jeg vil se enda flere og prøve enda mer, før jeg viser dere den! Hvilke kjole det er jeg har kjøpt og om jeg angrer eller ikke! Kommer i neste innlegg!

 

Prøver brudekjoler til bryllupet mitt

Da har jeg vært å prøvd min første av 11 brudekjoler på. Faktisk så er det første gang jeg noen sinne har en brudekjole på meg, og jeg elsket følelsen det ga meg når jeg så meg selv i speilet. Følte meg som en skikkelig prinsesse og i tillegg satt alt veldig godt på og føltes behagelig ut. Så jeg hadde nesten lyst til å slå til med det samme og bare ta den med meg hjem.

Men jeg har 10 andre kjoler jeg ønsker å prøve og jeg kan jo ikke slå til på den første jeg tar på, selv om jeg forelsket meg helt. Eller kan jeg det? Prisen er nemlig så bra, at det nesten er vondt å la være å kjøpe den.

Kjolen er brukt og jeg blir evt tredje personen som eier den, om jeg velger denne. Men det gjør meg absolutt ingenting og jeg elsker muligheten til å kjøpe brukt. Spesielt siden budsjettet mitt er så lavt og en kan sparer tusenvis av penger på å kjøpe brukt.

Huseyin fikk selvfølgelig se bildene før alle dere andre og han svarte med masse komplimenter og gode ord, som gjorde meg enda varmere om hjertet. Jeg trodde nemlig at denne kjolen viste alt for mye hud og at det var det han kom til å nevne først. Men han overrasker meg stadig med sitt store og gode hjerte. For det viktigste for han er at jeg liker kjolen og at jeg selv føler meg flott, i den kjolen jeg skal gifte meg i. Så han sier at dette valget er helt opp til meg.

Men jeg synes selv det er litt mye pupper oppi denne og tenker at jeg isåfall må ha noe over, om jeg velger denne kjolen. I tillegg fikk den en liten brett ved brystene (kanskje dere ser det på bildene) og det er sprettet av litt pynt på brystet. Så jeg er veldig usikker på om jeg skal kjøpe den eller ikke.

    

Skoene passet meg perfekt og blir solgt utenom for ca 200 kr. Her har jeg jo sokker på, men de satt som ett skudd og er jo bare helt fantastisk nydelige. Det er hel på de altså. Men det ser vi ikke på dette bildet som er tatt ovenifra.

Dette er den billigste kjolen av de kjolene jeg skal se på og summen er nesten så lav at jeg bare burde kjøpe den, bare på grunn av prisen selv. Altså…. 500 kr for denne nydeligheten!!! Det er jo omtrent gratis.

Han er i Tyrkia og jeg er her. Snart gifter vi oss!

Jeg var dum nok, eller smart nok -alt ettersom, å melde meg inn på en facebook gruppe for de som har fått avslag på familiegjenforening. Vi har jo ikke søkt om det enda og det blir nok en stund til vi skal søke om det. (Søke om at han kan komme å bo her med meg i Norge, altså.) Men jeg ønsket likevel å undersøke og se hvordan det har gått for andre, i lignende situasjoner.

Mulig jeg er blitt litt klokere på hva jeg har i vente og kanskje til og med på hva jeg bør unngå og hva jeg bør gjøre. Men jeg ble samtidig DRIT redd og fikk en vond klump i halsen, som ikke vil opp eller ut. Så kanskje det ikke var så lurt allikevel å lese på en side hvor alle har fått avslag og hvor alle sliter med å kunne leve sammen.  For det er jo nettopp det jeg frykter av hele mitt hjerte.. At noen på ett kontor skal bruke 5 minutter på å stemple papirene våre med avslag og dermed ødelegge fremtiden vår.

Har lest litt på kravene for å få en søknad innvilget og jeg (vi) innfrir alt som står skrevet. Det eneste som kan ødelegge for oss er at jeg er 12 år eldre og at vi ikke har vært med hverandre i mange år. For jeg er veldig klar over at ting har gått fort mellom oss og at det kan få andre til å tvile på kjærligheten vår. Men da jeg var yngre ble jeg fortalt “du vet det, når du vet det!”, når jeg spurte om hvordan en vet om han er den rette eller ikke.

For i mange år slet jeg nemlig med det.. det å vite om jeg skal satse eller ikke. Jeg stresset veldig mye med det og klarte ikke å slappe av i noen av forholdene mine. Stresset faktisk så mye at jeg til slutt ble overbevist om at jeg kanskje bare skulle leve alene, uten en mann. Det var da jeg traff Huseyin, og selv om det ikke var kjærlighet ved første blikk, vokste det seg stor veldig raskt. En kjærlighet basert på det menneske han er og på hvordan han både tenker og føler. Jeg følte meg hjemme med han og jeg følte meg trygg. Jeg visste det og jeg visste det ganske tidlig, at dette er mannen jeg kan leve livet mitt sammen med.

Ett avstands-forhold er ekstremt tungt og jeg hadde aldri valgt det, om jeg hadde ett valg. For vi har begge hatt så mange vonde tårer flere ganger siden vi traff hverandre. Tårer av savn, av frustrasjoner, av glede og av lykke. Det er som en stor bergogdalbane som river oss ukontrollert opp og ned i ett spill av kjærlighet og avstand. Så ufattelig lykkelig og deretter over til det store savnet som gnager kroppen, når vi er så langt fra hverandre. Det er vondt, og det er enda mer vondt å tenke på at fremtiden vår kan bestemmes av noen andre enn oss.

Men uansett hvor mange tårer vi gråter og uansett hvor mye smerte vi føler, så er dette virkelig noe vi ønsker å gjøre og noe vi håper kan gi oss den lykkelige slutten vi begge lengter etter. Det å få leve sammen og starte livet vårt med mine barn og etterhvert vårt felles barn.

Husker at da jeg så han for første gang, la jeg raskt merke til smilet og øynene hans. Det var nemlig noe der som trakk meg mot han. Noe jeg ikke klarte å sette fingeren på og noe som fikk meg til å se dypere og lengre enn jeg noen sinne har gjort på en fremmed mann før. Men selv om jeg var betatt og selv om vi begge følte “noe” der vi så på hverandre som to fremmede. Trodde jeg ikke det skulle ende opp i kjærlighet. Jeg tenkte iallefall ikke tanken på at jeg en dag skulle gifte meg med han.

For de dype følelsene kom litt etter litt, etterhvert som vi ble bedre kjent og personligheten hans kom mer fram. En personlighet jeg forelsket meg hodestup i og som jeg ønsket å ha nær, fordi han gjorde meg så glad og lett, på en måte jeg aldri før har vært. Han forstår meg nemlig på en måte ingen annen mann har gjort før og han takler meg bedre enn noen annen noen sinne har gjort. Selv på mine dårlige dager og dager hvor humøret mitt er dårlig, vet han hvordan han skal få meg til å snu tankegangen og finne gleden igjen.

Klart vi er uenige noen ganger og klart vi har vært frustrerte på hverandre, både når vi er sammen og når vi er i hvert vårt land. Men vi har aldri kranglet og jeg tror faktisk ikke vi kommer til å gjøre det heller. For vi snakker så utrolig bra sammen og vi er begge ydmyke mot hverandre. Så vi ordner uenigheten eller frustrasjonen før det kommer så langt.

Jeg ønsker ikke noe annet enn å gifte meg med denne mannen som gjør meg til den jeg er, i hans nærvær. For jeg føler meg så “meg” når vi er sammen, og jeg føler meg så utrolig “hel” og “bedre” når han holder rundt meg. Men selvfølgelig skulle jeg ha ønsket at vi kunne bodd sammen i ett års tid, før vi tok dette skrittet videre. Det er jo slik som er vanlig her i Norge og det er samtidig det jeg alltid trodde jeg skulle gjøre. Dessverre har vi ikke den muligheten, ettersom han ikke får godkjent besøksvisum til Norge og jeg ikke kan flytte fra barna mine, til Tyrkia.

Så da er dette vårt neste skritt og selv om det er ett stort skritt, føler jeg ikke at det er noe annet som er mer rett for meg, enn å gifte meg med han. Det er dette jeg ønsker og det er dette som er starten på mitt nye liv. Ett liv som jeg håper bli bra for oss begge, da vi faktisk fortjener det. Jeg krysser ALT jeg har for at vi om ett par års tid, bor sammen her i huset mitt og lever vårt helt vanlige A4 liv, med mine barn, våre barn og barnebarn.

Jeg er LIV redd for fremtiden og alt som kan gå gale, med tanke på søknader og annet som andre enn oss kan avgjøre. Det er som å ligge livet vårt i fremmede hender og be de avgjøre hva som skal skje med oss i fremtiden og håpe at de ser “oss” og hva vi har sammen, igjennom ett ark med bilder og ord på.  Det er både skremmende og ubehagelig, men det må gjøres. Så jeg håper bare at vår historie ender godt og at vi kan stå frem å vise andre, at en aldri må gi opp på kjærligheten.

Senere i dag skal jeg prøve min første brudekjole og jeg gleder meg noe sykt til å se hvordan jeg ser ut i en slik kjole. Kanskje faller jeg for den første kjolen jeg prøver og kanskje jeg ender opp med å kjøpe den, der og da! Så det er bare til å følge med, så skal jeg oppdatere dere på hvordan det gikk, med både bilder og tekst.

Han må ordne vårt tyrkiske bryllup alene!

I forgårs skrev jeg om min sjekkliste for bryllupet vårt. En sjekkliste som nødvendigvis ikke er så lang i seg selv. Men siden det kun er 2 måneder til bryllupet, er den allikevel lang nok. Det er nemlig ekstremt kort tid til å få alt i orden på.

Med det i tankene, tenkte jeg å vise min kjæreste sin sjekkliste for vårt Tyrkiske bryllup. Han må nemlig ordne alt selv, uten hjelp fra meg.

Bryllups invitasjoner.

Vi inviterer ingen av min familie, da det er utenom ferie og både langt og dyrt å reise. Har sendt uhøytidlige invitasjoner på meldinger. Men det blir nok bare meg fra min familie. Min sønn må gå på skole og kan ikke være vekke i 3 uker. Mens min datter har tvillingene som er for liten til den lange reisen og alt som skjer på selve festen.

Så han skal sende ut invitasjoner til alle i familien sin.

Bord,stoler og te servise.

Han må leie nok stoler, bord og servise til alle gjestene som kommer.

Levende musikk.

Huseyin ønsker å ha levende musikk i bryllupet. Det er vist vanlig å ha ett band med en sanger i Tyrkia. Det blir nemlig mye dans og musikk utover hele dagen og kvelden (muligens natten også).

Bryllups dress.

Vi er enige om at jeg kjøper mine bryllupsklær og han kjøper sine.

Bryllups sko.

Han trenger og å kjøpe sko til dressen

Lys.

Usikker hvilken lys han mener, da jeg ikke har spurt han enda. Men vil tro det er levende lys.

Bryllups middag.

Han må kjøpe inn og lage middag til alle gjestene. Tror han kommer til å bestille ferdig mat, men han har ikke helt bestemt seg enda. Vi har i utgangspunktet bestemt oss for hvilken type mat. Men det kan enda forandres, da vi er litt usikre. Jeg ønsker nemlig å gjøre det så billig og enkelt som mulig, da han har så mye annet å gjøre som koster penger.

Fyrverkeri.

Huseyin ønsker å ha fyrverkeri både på himmelen og på bakken. Her skal det glitre, skinne og bråke. Blir nok helt fantastisk ❤️

Skum.

Dette var nytt for meg, men er vist vanlig i Tyrkia. Fikk se ett bilde der det så ut som det ble kastet skum på brudeparet. Blir spennende å se om jeg får ett skum-bad etter å ha blitt gift.

Brud og brudgrom bord.

Som brudepar skal vi ha ett eget bord som stikker seg ut i mengden. Det skal være litt mer spesielt og står ofte plassert i midten.

Bryllups-pyntet bil.

Han må skaffe bil og få den pyntet til bryllup. Må nok i tillegg skaffe sjåfør.

Lokalet eller området.

Vi må ha ett lokale eller ett område hvor bryllupet skal være. De gifter seg nemlig ikke i Moské, slik vi gjør i kirke. Nei, I Tyrkia grifter de seg inne i ett leid lokale eller ute under åpen himmel. Der blir det holdt både vielse og fest. Festen drar seg ofte utover natten og mot neste dag.

Kjøpe gull.

Som tradisjonen sier, så må han kjøpe gull som han gir til meg under seremonien. Det er både armbånd, ringer, smykker og øredobber.

bryllups papirer

Alle papirene må være i orden. Blant annet papiret hvor vi begge skal signere for å bli gift.

 

 

Det var det Huseyin hadde fått opp på sin sjekkliste så langt. Men han sier at han tror det blir mer, etterhvert som han får ting unna. Så han har en god del mer å gjøre, enn det jeg har.

Fortalte min sønn om Tyrkisk kjæreste og bryllup om 2 måneder

Denne helgen har jeg tatt med meg Brage på en liten mor og sønn tur. Det pleier vi nemlig å gjøre ett par ganger i året.

Nå som Amalie har fått tvillinger og de alle fremdeles bor hjemme hos meg, må oppmersomheten min fordeles over flere. Da føler jeg det er enda viktigere enn før med slik alenetid, som meg og Brage har tatt nå. Vil nemlig ikke at han skal bli sjalu på tvillingene og oppleve onkelrollen sin som noe negativt.

Håpe han vil fortsette å være stolt over rollen sin som onkel og at han alltid vil være like flink og stolt over tvillingene fremover, som han er nå. Er nok ikke bare-bare at mammaen sin blir bestemor før en selv er stor.

Danskebåten er vi godt kjent med og vi trives begge to veldig godt her. Ingen av oss blir båtsyke og vi elsker å komme oss litt ut, uten at det koster all verden. Denne turen er nemlig helt gratis, da jeg fikk noen gratisbilletter i posten. Så alt som koster penger, er det vi kjøper på båten. Er jo nettopp derfor de gir ut slike gratisbilletter. Fordi de håper at det blir brukt mye penger i butikkene og resturantene.

Jeg fikk ikke sovet etter nattevakten. Så jeg ser ganske så herjet ut på bildet over her. Her er vi altså på vei til Danskebåten.

Vi har handlet litt i butikken og vi spiser jo selvfølgelig både måltider og kjøper litt is her. Men ikke nok til at selskapet tjener noe særlig på oss. Så med tanke på at selve turen er gratis, har de nok ikke tjent noe på å gi meg hele 6 gratisbilletter.

Prøver foresten å ikke tenke for mye på bryllupet og alt som må ordnes på den alt for korte tiden. For Brage fortjener min fulle oppmerksomhet. Men jeg klarer ikke å la være å planlegge diverse ting oppi hodet mitt. Klarer rett og slett ikke å slutte! Heldigvis ser det ikke ut til at han merker noe av det.

For noen dager siden valgte jeg å fortelle han om at jeg hadde en kjæreste og at han bor i Tyrkia. Har avventet lenge nok nå og føler det var mer riktig å fortelle han om det. Spesielt siden faren for at han får høre det av andre øker for hver dag, ettersom jeg skriver om det i en offentlig blogg.

Det var en felles avgjørelse av meg og faren til Brage, om å ikke fortelle han noe om det. Vi ville unngå eventuelle skuffelser og forvirring, om forholdet ikke skulle vare. Han har nemlig tatt mine to siste brudd veldig tungt.

   

Men nå som jeg skal gifte meg i Mars og alle andre vet om det, blir det feil å ikke si noe om det til han. Så jeg fortalte først om forholdet og i dag fortalte jeg om selve bryllupet. Han har tatt begge deler overraskende bra og sa at han ble glad for at jeg hadde kjæreste og for at vi skal gifte oss.

De har snakket sammen på FaceTime og de sender litt Snapchat til hverandre når Brage låner telefonen min. Så han er ikke helt fremmed for han.  Men klart det sikkert er rart at kjæresten min bor i Tyrkia og kanskje ikke kan komme hit før om 1-3 år.

I tillegg er han enda så liten at han kanskje ikke forstår hva ett bryllup egentlig betyr. Men skal snakke mer om det til han. Litt hver dag, slik at det ikke blir for mye og slik at han får tid til å fordøyet alt sammen. I tillegg skal jeg være på vakt for reaksjoner i ettertid.

Brudekjole til Tyrkisk bryllup

Med under 2 måneder til bryllupet, er jeg bare nødt til å komme meg i gang med alt som skal gjøres og kjøpes inn. Blir nemlig litt stresset når jeg tenker på hvor kort tid det er og hvor mye som faktisk må ordnes.

Men jeg må jo bare begynne ett sted og prøve å holde fokuset på å få unna ting så fort som mulig. For til vanlig har man jo stort sett god tid på å prøve både brudekjoler og tilbehør, før en finner drømmekjolen. Mens jeg helst bør ha kjøpt en kjole innen de neste to ukene.

Tenkte å dele med dere hvilken brudekjoler jeg har funnet og laget avtaler om å komme å prøve på. Skal selvfølgelig dele bilder når jeg prøver de på. Men siden det ikke er før til uken igjen, fikk jeg lyst å dele bildene av de jeg planlegger å prøve.

Nummer 1

Nummer 2

Nummer 3

Nummer 4

Nummer 5

Nummer 6

Nummer 7

Nummer 8

Nummer 9

Nummer 10

Nummer 11
Nummer 12

 

Noen av kjolene er litt åpne og viser litt mer hud enn jeg tenkte å gjøre, ettersom det er ett Tyrkisk bryllup. Men tenker jeg heller kan kjøpe en hvit blondetopp med lange armer å ha under. Eller kjøpe en bolero til å ha over kjolen, som dekker skuldre og armer med hvite blonder.

Alle kjolene ligger forresten under grensen min på 5000 kr og noen så lavt som 1000 kr. Det er kjole på budsjett det <3

Gleder meg veldig til å prøve de på og vise både dere og Huseyin bilder. Ikke minst se meg selv i en brudekjole, for første gang i mitt liv.

Herlighet for en spennende tid jeg nå går i møte! Så uvirkelig og samtid så virkelig, på samme tid. Jeg er ufattelig spent og det kribler i hele meg.