Lavkarbo Blomkålsuppe

Denne oppskriften fant jeg på nett for mange år side. Så husker dessverre ikke hvor jeg fant den og kan derfor ikke linke videre.

Men ønsker allikevel å dele den med dere, da den både er ufattelig god og veldig enkel å lage.

 

DETTE TRENGER DU:

Blomkålhode

Kremfløte

Kylling (hønse) buljong

Bacon eller ett annet salt kjøtt i biter

 

 

SLIK GJØR DU:

Kok blomkålen myk sammen med buljong og mos den helt gjevn sammen med litt vann fra pannen. Hell den moste blomkålen (blomkålpure) oppi en gryte og tilsett kremfløte til ønsket tykkelse. Kok opp og smak til med krydder (salt og pepper). Strø over litt salt kjøtt før servering og legg ved litt lavkarbo brød/rundstykker.

 

 

Altså en veldig lett og ikke mist god middag å lage når en går på lavkarbo.

 

NB. De som spiser vanlig kost, vil elske denne suppen like mye som oss!

Utlevering av andre på blogg!

Har hørt flere ganger fra andre, at jeg er alt for privat her på bloggen min. At jeg utleverer meg selv og de rundt meg ALT for mye.

Selv er jeg bare tildels enig!

For ja, jeg utlevere meg selv veldig mye, men kun på områder hvor jeg har valgt å dele. Altså deler jeg langt ifra alt som skjer i livet mitt og jeg holder til og med igjen litt på de temaene jeg har valgt å dele.

Altså kan det virke som jeg ikke har noe filter i det hele tatt, for dere som leser. Men sannheten er at jeg faktisk har ett filter og jeg vurderer hele tiden hva som skal få gå igjennom og hva som bør holdes privat. Så forskjellen er vell bare at mitt filter slipper mer igjennom, enn ditt!

Når det kommer til utlevering, er jeg uenig i at jeg utleverer de rundt meg. Jeg er mamma til to barn på 19 år og på 7 år. I tillegg har jeg fått tvilling-barnebarn som nå er 3 måneder. Jeg har også en tyrkisk kjæreste som bor i Tyrkia og som jeg skal gifte meg med om ett par uker. Videre har jeg jo både foreldre, søsken og besteforeldre som (de fleste av de) bor i nabohusene, bare ett par meter fra meg.

Hvem jeg skriver om og hva jeg skriver, blir ikke styrt av mine innfall og min mangel på filter, slik mange tror. Jeg har nemlig fått godkjennelse til å skrive om, de som jeg da velger å skrive om. I tillegg vurderer jeg hele tiden hvilken konsekvens det jeg skriver vil få for vedkommende.

Kjæresten min sitt liv blir det ikke skrevet om, og jeg skriver stort sett alt fra mitt perspektiv. Altså blir han jo utlevert, men til en mindre grad enn om jeg skulle ha skrevet om han og hans liv i nede i Tyrkia. Det lille jeg da har skrevet og vil komme til å skrive om han og hans liv, har jeg spurt om i forkant og fått lov til å skrive.

Datteren min Amalie og hennes to herlige tvillinger (sønner), skriver jeg også veldig lite om. Dokumenterte omtrent hele fødselen på snapchat og litt på bloggen, med godkjenning fra henne i forkant og har delt litt bilder innimellom. Men det er stort sett den eneste utleveringen jeg har hatt av henne og tvillingene. Det jeg skriver og bilder jeg legger ut av de, har jeg da altså fått lov til å bruke.

Sønnen min på 7 år vet dere bortimot ingenting om. Har delt ett par bilder på bloggen og dokumentert ett par reiser der han er med. Men skriver alltid ifra mitt ståsted og ingenting personlig om han. Videre har jeg delt litt bilder og filmer på snapchat, som han i forkant har blitt spurt om. Men det er ikke bilder eller filmer som utleverer han som person.

Øvrige familiemedlemmer som mine foreldre, mine søsken og mine besteforeldrene, skriver jeg ikke om i det hele tatt. Så selv om jeg ikke skriver om de, så er de altså i livet mitt og jeg er veldig glad i de, alle sammen. De blir nok litt utlevert igjennom å være i familie med meg, om dere forstår. Altså vil jo det at jeg skriver så åpent og ærlig om meg selv, gjøre at andre som vet hvem meg og min familie er, lager seg tanker og meninger, som kan føre til spørsmål og reaksjoner om meg, til min familie.

Alt får konsekvenser og alt får etterdønninger. Så mitt valg om å skrive om meg selv og mitt liv, vil selvfølgelig påvirke de rundt meg, til en viss grad. Det får jeg ikke gjort noe med og det er også årsaken at jeg tidligere alltid endte opp med å slette bloggene mine.

Men nå har jeg altså tatt ett valg om å stå strak i all motstanden jeg møter og jeg har valgt å fortsette å blogge, selv om jeg får mye negativitet mot meg.

Hvorfor?

Jo, fordi jeg elsker å skrive og er mye flinkere til å ordlegge meg skriftlig enn hva jeg er muntlig. I tillegg har jeg ett behov (av en eller annen grunn) for å bli sett og på å formidle mitt budskap til andre. Samtidig gir det meg terapi og sjelefred å kunne la tankene og følelsene mine komme ut på denne måten.

Det er ett valg jeg har tatt, av egoiske grunner og ett valg jeg står for!

-Mette

Jeg har tatt feile valg

Det å formidle ett budskap her igjennom ett blogginnlegg, er ikke alltid så lett, da det er så mye som spiller inn.

Først og fremst er det førsteinntrykket. Altså det du ser først. I denne sammenhengen er det jo overskriften jeg velger å ha, som blir førsteinntrykket. Og du vet nok like godt som meg, hvor viktig en overskrift er.

Den skal være korrekt med tanke på innholdet i teksten, den skal være kort, presis og ikke minst skal det være noe som lokker lesere inn på bloggen. For rett skal være rett… bloggere ønsker lesere! Det kan ingen av oss nekte på.

Men en overskrift er ofte veldig vanskelig å få skrevet ned. Noen ganger kommer den av seg selv, mens andre ganger er den ett slit å finne. Det tror jeg bortimot alle som blogger, kan skrive under på.

Selv lagde jeg meg en (u) vane, som jeg nå i ettertid ser var feil. For jeg skrev først innlegget og så såg jeg raskt igjennom innlegget, for å se hva som skilte seg ut. Altså ett ord eller en settning som ville få oppmerksomhet og bli litt “eye catc“..

Men det jeg da klarte å oppnå, var at mange kun leste overskriften og lagde seg ett bilde av meg og det jeg skrev, kun utifra den. Spesielt om jeg valgte en overskrift fra innlegget som opprinnelig bare var en bi-setning eller noe som andre hadde skrevet om meg og som jeg da hadde tatt med i innlegget mitt. Altså ikke i samsvar med det budskapet jeg egentlig ville gi.

Noe som da førte til at de tolket budskapet mitt på en helt annen måte enn jeg mente det.

Andre ting som kan virke inn på at andre tolker meg anderledes, kan være måten jeg ordlegger meg på. Jeg begynner nemlig å skrive uten så mye plan og lar så innlegget bli til, mens jeg skriver. Det blir som en reise, jeg tar dere med på. Den er ærlig, rå og ikke minst den er MEG.

Men samtidig er den laget utifra følelser og tanker, noe som ikke alene definerer den jeg er. Akkurat dette er vanskelig å forklare, men det er på en måte veldig mye “meg“, samtidig som det er mer “meg“, enn hva jeg er i virkeligheten. Ja, jeg vet.. Den var forvirrende. Men klarer ikke å forklare det noe bedre her og nå. Tror uansett at det er forståelig!

Til sist og kanskje ikke minst, er det mottakeren selv som må står for. Det har nemlig mye å si hvordan den som leser tenker og vurderer. Her kommer personlighet, oppvekst og innstilling inn. Vi vet jo alle, at vi alle er forskjellige. At vi har forskjellige verdier, normer og at vi alle har forskjellige grader av åpenhet og ærlighet.

Du er den du er og jeg er den jeg er! Noe som er nok i seg selv, og ikke noe en må ha diskusjon om på hvem som er best. For det blir jo på en måte litt sånn, når noen kommer med en stygg kommentar. For da sammenligner de det med seg selv og føler seg bedre enn den andre parten. Noe som for meg (beklager det, men), er litt kvalmende ekkelt.

At en ville ha gjort noe på en annen måte, selv, er helt greit og til og med sundt. For vi er nemlig helt forskjellige individer, med helt forskjellige bagasje med oss. Men det er det store behovet noen har for å heve seg selv over andre, bare fordi de er uenige, jeg ikke forstår.

Kan si det så enkelt at med det samme en person kommenterer en negativ kommentar som både er unødvendig og som ikke er konstruktiv, så beviser den personen for meg, at hun/han mangler en god del egenskaper som er viktig for å være ett godt menneske. Spesielt om vedkommende gjør det med god samvittighet og kanskje til og med skadefryd.

Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå. Jeg skriver nemlig her for å forklare at jeg har innsett at jeg har tatt feile valg med hvordan jeg blogger. Jeg har valgt overskrifter som gir feilt inntrykk av hva innlegget handler om, og jeg har ikke forklart meg bra nok i selve innlegget. Så til syvende og sist, så er jeg medskyldig i at folk reagerer negativt på meg og det jeg skriver.

Så jeg håper at når jeg forbedrer meg på dette området, så vil jeg få mindre dritt slengt etter meg.

Kvinneguiden forumet kan jeg ikke gjøre noe med og det virker som om det er stedet å være, om en trives med å prøve å trykke andre ned. Så jeg får vel bare finne meg i det og prøve å unngå å gå inn for å lese!

Klem

 

Selv den sterkeste, kan være svak

 

Visste du det? At ingen er enten-eller, og at selv den sterkeste kan knekke? Det er ikke alltid en tenker på det og det er ikke alltid en husker på at alle har sine grenser. Men vi er alle mennesker på godt og vondt, med både sterke og svake sider. Noen har mindre og andre har mer, men vi har alle begge deler.

Som jeg har skrevet tidligere, anser jeg meg selv som psykisk sterk og jeg står ganske så rakrygget i de tyngste stormer. Men jeg har mine svake punkter og noen ganger sniker det negative seg igjennom mitt tykke skall, uten at jeg merker det. Der slår det seg til ro og vokser seg større og større!

Først merker jeg altså ikke noe til det og tror jeg har kommet meg ut av stormen uten noe som helst skader. Men så merker jeg at noe sakte men sikkert kryper seg inn i tankene mine og gjør meg urolig.

Ord jeg har lest, ord jeg har hørt og ord som andre har slengt etter meg, går plutselig på gjenklang i hjernebarken min. Der får det mer og mer kraft og tar større og større plass.

Det blir for mye…

Til slutt blir jeg usikker og til og med litt redd. Jeg begynner nesten å tvile på meg selv og på den jeg elsker. For ordene jeg har fått høre igjen og igjen, tar så stor plass at jeg nesten begynner å tro på det.

Foran speilet studerer jeg meg selv. Ser etter rynker og tegn på at jeg ser så gammel ut, som andre fortalte meg. Jeg ser på bilder av meg og kjæresten min for å se om det virkelig er synlig aldersforskjell på oss. Jeg begynner å bli usikker på min egen dømmekraft og på om min kjære virkelig elsker meg.

Jeg har latt meg knekke sakte og jeg har mistet kontrollen…

Begynner å vurdere behandlinger for å se yngre ut. Begynner å bli oppmerksom på linjer i ansiktet jeg ikke har sett før og jeg føler meg ukomfortabel foran kamera. Begynner til og med å bli redd for utroskap og på å bli lurt..

Jeg lar meg altså plutselig styres av “tenk viss” og “hva om” til den grad at jeg blir ulykkelig og tilbaketrukket.

Men hva er det godt for? Det å ta sorger på forskudd og henge seg opp i hva andre ser og tror? Nei, tro meg… Det er ikke godt for noe eller noen som helst. Ingen vinner på det og ingen blir lykkelig. Den som ønsker deg vondt kan kjenne en seierfølelse i en kort tid, men så er det over og glemt.

Det som VIRKELIG er viktig er den du er, hva du tror, hvem du stoler på, hva du ønsker og hva du selv klarer å oppnå for deg selv. Det er jo tross alt kun ditt liv og du velger selv hvordan du ønsker å leve det. Råd kan en velge å ta med seg, eller en kan velge å ikke gjøre det. Råd er nemlig ikke alltid rett, da det bare er tanker en person har fått etter å ha opplevet noe selv, eller hørt om andre sin opplevelse. Det er ikke en fasit og det er ikke DIN opplevelse. For den får du selv, av å gå din egen vei.

Jeg har snakket mye med kjæresten min om dette og har kommet meg ut av det, da jeg vet at han elsker meg. Litt usikkerhet på mitt eget utseende henger igjen, men det skal jeg klare å komme meg ut av etterhvert.

For jeg har tatt mine egne valg og jeg kommer til å få mine egne erfaringer. Jeg er ikke i en fase hvor jeg søker råd for å bestemme meg. Jeg har nemlig bestemt meg for lenge siden og det valget er det som er rett for meg.

Hvor jeg ender opp og hva som vil skje, vil tiden vise. Det er nemlig ikke vits i å bruke energi på noe negativt som ikke er her. Så jeg velger å leve i nuet og nyte livet og alt det jeg har i livet mitt.

Tusen takk til dere fantastiske mennesker som har vært innom livet mitt, uavhengig av hvordan det endte,  og takk til dere som er her nå!

Tacolefser – Lavkarbo

Med denne oppskriften kan du lage både tacolefse, enchiladas og quesadilla, alt ettersom hva du putter inni og over.

Lager du taco, serverer du den bare slik den er ved siden av tacokjøtt og salat.

Ved enchiladas fyller du de med forelsempel kylling og salat, før du ruller de og legger de tett i tett oppi en ildfastform med ost over. Stek til den er gyllen.

Og ved quesadilla fyller du de med foreksemprl kylling, tomat og ost. Så brettet du over og steker de på platen til osten smelter.

 

DETTE ER HVA DU TRENGER:

1 egg

30 gram kremost

Salt og pepper

(Nb. På bildet lager vi stor porsjon)

 

 

DETTE GJØR DU:

Bland sammen egg og kremost, før du tilsetter litt krydder. -Enklere kan det ikke bli.

 

Denne har altså Brage på 7 år laget 💖

Lavkarbo chips og dipp

Selv om du går på lavkarbo, så kan du altså kose deg med chips og dipp, helt lovlig.

Du må bare passe på å kjøpe inn riktig chips og lage din egen dipp uten sukker.

 

SLIK LAGER DU HOLIDAY-DIP

Bland sammen:

 

1 boks med seterrømme

1 ss paprikapulver

1 ss løkpulver

1 fedd hvitløk

1 ss salt

Litt pepper

Litt cayennepepper

Evt litt sukrin om du ønsker (jeg pleier ikke å bruke det)

 

  

Kos deg med denne dippen i helgen og ha god samvittighet 💖

Brokkoli og bacon grateng -Lavkarbo

Denne formen kan du spise som hovedmiddag, eller du kan ha det som tilbehør. Uansett så smaker den kjempe godt og går du på lavkarbo, er den helt innanfor.

ca 4-6 porsjoner

 

DETTE TRENGER DU:

1000 gram frossen brokkoli eller blomkål (tin den gjerne først, så blir det ikke vann i formen)

300 gram skinke eller bacon i terninger

6 del Creme Fraiche

2 egg

200 gram raspet ost

salt og pepper

2 ss oregano

 

 

DETTE GJØR DU:

Stek skinken eller bacon sprøtt. Bland så brokkolien (blomkålen) og kjøttet sammen i en ildfast form.

Bland sammen Creme Fraiche med egg, ost og krydder.

Hell blandingen over brokkoliblandingen. Ta gjerne litt ost på toppen.

Stek den i ovnen på 200 grader til den er gylden.

Vafler av kun 2 ingredienser – Lavkarbo

Disse vafflene er kjempe enkel å lage, da de bare inneholder 2 ingredienser. I tillegg smaker det veldig godt og har bortimot ingen karbohydrat i seg.

Blant annet supert å lage når du går på eggfaste.

 

DETTE TRENGER DU:

 

4 egg

100 gram raspet ost

 

SLIK GJØR DU:

 

Pisk sammen eggene til plommen og eggehviten er godt blandet. Tilsett sider ferdig raspet osten oppi røren og bland godt.

Så steker du vafler i vaffeljernet til du får en deilig vaffel du kan nyte.

Perfekt som måltid med pålegg på, eller som vanlig kveldskos.

Lapper – Lavkarbo

Her får du er en enkel oppskrift på lapper uten mel og sukker. Du får omtrent 6 lapper, varierende tykkelsen og størrelsen på de du lager.

(Karbo: 4,5)

DETTE TRENGER DU:

2 egg

70 gram Cottage Cheese

30 gram Mandelmel

1 ts Fiberhusk

 

 

DETTE GJØR DU:

 

Bruk stavmikser for å blande alt sammen. Ta eventuelt det bløte først og så det tørre. Men jeg blandet bare alt samtidig.

Blir den for tykk, tilsetter du bare litt vann.

Så steker du røren på stekepannen og nyter deilige lapper med pålegg på.

På bildet har jeg brukt vanlig visp og da blir røren litt klumpete, men like god!

meg, min tyrkiske kjæreste, vårt bryllup og gull

 

Da har jeg fått omtrent alt jeg har bestilt på nett til bryllupet. Skal hente en pakke på posten i dag, som jeg tror er smykket og ørebobbene jeg bestilte igjennom Ebay. Om det er det, har jeg fått absolutt alt, og er ganske klar for å gifte meg.

Nå er det jo Huseyin som ordner selve bryllupet, mens jeg egentlig bare skal sitte her i Norge og bare vente og pakke, til jeg reiser. Men jeg er glad jeg valgte å ordne brudekjolen og tilbehøret selv. For det er det eneste som gjør at jeg føler at det hele er virkelig. Det blir nemlig så uvirkelig når dagene går slik de alltid går og jeg ikke ser eller gjør noe som minner meg på at jeg skal gifte meg om bare noen uker.

Derfor fokuserer jeg litt mye på det lille jeg skal ordne og koser meg med de forberedelsene jeg har. Det blir iallefall ikke noe “bridezilla” på meg, om du har hørt om det utrykket!? Altså blir jeg ikke stresset i denne perioden, slik som er vanlig for de som skal gifte seg. For livet mitt er like avslappende og vanlig, som det alltid er.

Verre er det for min kjære nede i Tyrkia. Han har nemlig absolutt alt på seg og har masse hans skal ordne og stelle i stand, til vi gifter oss. Har opplevd han litt stresset, men hovedsakelig er han like avslappet og behagelig som han alltid er. Han er i tillegg mye flinkere enn meg til å holde daglig kontakt på messenger og skulle nok ønske jeg var mye flinkere til å ta like mye kontakt. Men jeg har alltid vært dårlig på det punktet og er egentlig VELDIG mye flinkere enn noen sinne.

Da jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle se ut i bryllupet vårt, hadde jeg fokus på hva jeg selv liker og glemte litt de Tyrkiske tradisjonene. Så jeg valgte å ha hvitt, grått, sølv og perler som en rød tråd i hva jeg skulle ha på meg. Vurderte å ha noe blått, da det er yndlingsfargen min. Men jeg droppet det, da jeg ikke helt visste hvor jeg skulle trekke det inn.

Her ser du hva jeg har bestilt og fått så langt:

Jeg elsker hvordan alt passer sammen og gleder meg til å få smykket og øredobbene i posten. Ser liksom for meg hvordan jeg vil se ut og vet at jeg vil føle meg veldig vakker med alt satt på, med brudekjolen og oppsatt hår.

Har jo alt hengende her i stuen og har flere ganger lurt på om jeg skal prøve alt på, bare for å se hvordan det blir i sin helhet. Men har bestemt meg for å vente til smykkene er på plass. Så kan jeg heller kanskje ta en generalprøve på både kjole, tilbehør, sminke og hår, en liten stund før jeg reiser til Tyrkia.

I dag har forresten Huseyin vært i byen og prøvd på dresser til bryllupet vårt.

 

Han sendte bilder på Facebook til meg, for å høre hva jeg syntes om de forskjellige dressene. Jeg synes han er like sexy i alt han har på seg og han ble jo bare enda mer sexy i dress. Så tror jeg ga tommel opp på absolutt ALT han prøvde på. For alt satt jo så fint på og så veldig bra ut. Men tenker egentlig at svart eller grå blir best, med tanke på fargene jeg skal ha.

Etter at han hadde betalt for en dress, som vi forøvrig skal hente sammen når jeg kommer ned. Gikk han ut for å finne gull..

Haha… det hørtes jo bare rart ut. Men det er nå en gang fakta. Det er nemlig tradisjon i Tyrkia for mannen å kjøpe gull, som han skal ta på sin kommende kone på bryllupsdagen. Det er for å gi henne en økonomisk trygghet om noe skulle ha gått gale.

Så han skal altså ta på meg ett smykke, to armbånd og øredobber, mener jeg det er, i gull. Noe som da ødelegger hele fargeplanen min til bryllupet. Hadde jo ikke lagt det inn i planene mine da jeg begynte å kjøpe inn tilbehør til kjolen min. Da ville jeg ha valgt noe helt annet av hodepynt og bukett!

Men det er jo ingen andre sin feil enn min, ettersom jeg opprinnelig visste om tradisjonen. Så nå er jeg usikker på om jeg skal kjøpe inn alt på nytt, bare at denne gangen må jeg huske at jeg kommer til å få gull på meg.

Eneste er at jeg ikke har så mye tid på meg og det er for seint å bestille noe på nettet nå. Så da må jeg fysisk ut i butikker! Men jeg har tatt på meg så mye ekstravakter og har derfor i utgangspunktet ikke så mye tid til det. Hmmm…må tenke litt på den.

Så forresten nå at det er litt gull i buketten min… så kanskje det går ann å blande det alikevel. Det blir jo uansett fint og spesielt. Skal jo tross alt gifte meg med det fineste menneske jeg kjenner ❤️

På bildet over her ser dere litt gull, hehe!

Klem.