Måned: mars 2019

Fotograf-bilder tatt i Tyrkia

Nå er det ca to uker siden vi giftet oss her i Tyrkia og vi har fått alle brude-bildene fra fotografen vi gikk til.

Min mann mente nemlig at vi måtte gå til fotograf, selv om jeg sa at det ikke var nødvendig. Jeg tenkte på alle utgiftene han hadde hatt med dette bryllupet og ville ikke gi han mer utgifter, uten at det egentlig var nødvendig.

For i mine øyne var ikke det å gå til fotografen så viktig, ettersom bildene er så annerledes enn hva vi er vant til i Norge. For jeg visste på forhånd at bildene ville være overredigert og være litt “klipp og lim“ med fargerike bakgrunner.

Altså ikke den type bryllupsbilder jeg føler ville passet inn på veggen i stuen min hjemme i Norge!

Men nå som vi har fått bildene og jeg ser tilbake på opplevelsen, så ville jeg ikke vært det foruten.

Det var jo tross alt hos fotografen jeg kledde på meg brudekjolen og ordnet håret. I tillegg var det hos fotografen meg og min mann så hverandre for første gang i bryllupsklær.

Så det handler mer om minner, enn om selve bildene. Derfor elsker jeg disse overredigerte bildene fra bryllupsdagen vår og gleder meg til å finne de frem om noen år og mimres alt som vi opplevde.

Rart at fotografen ikke var nøye på slike enkle detaljer, som å klippe ut bakgrunnen mellom armene mine (bildet under). Både jeg og bildet ville jo blitt mye bedre om det var grønt der også!

Enda usikker på om en av de kommer opp på veggen, eller ikke. Men lurer litt på å ha det bildet under her, på bildeveggen min i gangen.

Mitt tyrkiske bryllup – DEL 2

I forrige innlegg fortalte jeg og viste bilder fra bryllupsdagen min her i Tyrkia, frem til festen skulle begynne. Så i dag skal jeg fortelle dere om resten av dagen.

DEL 1 kan dere lese HER

 

Vi var jo allerede gift på papiret og jeg hadde hatt Henna-night kvelden før, som hadde gjort meg mer kjent med hele familien og dansene de har her i Tyrkia. Derfor var selve bryllupet mye mer avslappet enn jeg hadde trodd det skulle være.

Hele dagen gikk knirkefritt, som det heter og jeg STORkoste meg fra jeg våknet til jeg la meg om kvelden. Stadig overrasket over hvor mye min mann hadde ordnet og hvor flink han hadde vært, oppdaget jeg hvor gjennomført alt var. Tror nemlig ikke det er så mange menn som hadde orket ett så stort ansvar og samtidig vært så dyktig. Ikke i Norge, iallefall!

 

Hüseyin hadde vært inne å sett på langtidsvarselet for været hver eneste dag, den siste uken. Ganske stresset for at det skulle regne og at vi dermed måtte utsette hele bryllupet. Det er nemlig vanlig å enten leie lokale eller ha festen ute under åpen himmel her i Tyrkia. Men i landsbygden hvor min mann bor er det ikke noe lokale å leie, så da måtte vi ha det ute.

Men av en eller annen grunn snudde været og det sluttet å regne samme dag som vi skulle ha festen. Nesten som om han skulle ha bestilt det, fikk vi altså sol og litt varme på dagen vår.

Men siden det hadde vært dårlig vær de siste dagene, sikret jeg meg med ull under kjolen.

 

Tyrkisk te er obligatorisk her i Tyrkia og vi drikker det flere ganger for dagen (ikke bra for tennene, vell å merke). Så vi tok å slappet av litt med te, før vi gikk ned til fest-området.

 

På vei ned, så jeg at han hadde leid inn levende musikk og hadde fått laget til en “trone-stol” til oss, hvor vi kunne se utover hele området.

Elsker det og følte meg nesten litt kongelig!

Vi plasserte en stol ved siden av meg, hvor Linn kunne sitte. Noe som gjorde hele opplevelse enda bedre for oss alle. Linn er nemlig både en solstråle og en gledespreder til alle rundt seg. Sååååå glad og takknemlig for at hun kom helt fra Norge og ned til oss i Tyrkia.

Etter å ha slappet av litt, danset litt og sett på de andre som danset, gikk min mann og ordnet til med maten til alle sammen. Her er det vanlig at hele landsbyen kommer og han hadde invitert ca 70 familier, som da skulle få mat.

Det å servere så mange mennesker mat er langt ifra billig, så derfor hadde vi blitt enig om å gjøre det enkelt.

Linn som er vegetarianer, fikk mat uten kjøtt og jeg fikk ett ekstra brett med lahmacun (noe lignende pizza), som jeg hadde satt mitt elsk på, når meg og han var på ferie sammen her i Tyrkia.

Etter tradisjon fikk mennene servert mat først og så fikk kvinnene og barna mat etterpå. Både meg og Linn reagerte litt på det og kommenterte det til min mann. Men tradisjon og normer er vanskelig å bryte i en landsby, så vi kunne ikke gjøre noe med det.

 

Henna malingen min hadde samme farge som pizzaen.. Hihi..

Etter maten slappet vi av på tronen vår og koste oss med å se på de som danset rundt i ring, hele dagen.

Når solen gikk ned, begynte det å bli kaldt og jeg var utrolig glad for at jeg hadde valgt ull under kjolen og at jeg hadde kjøpt min hvite brude-jakke.

Elsker denne mannen og jeg vet han elsker meg like mye tilbake!

Så var det på tide å danse litt igjen. Det er nemlig en utmerket måte å holde varmen på og mannen min frøs mer og mer, utover kvelden.

Og om du lurer på om det er vanskelig å danse med høye heler og lang kjole med slør.. Så kan jeg skrive under på at det er helt forferdelig, haha. Både jeg og de ved siden av meg takket på kjolen min, slik at jeg mistet balansen. I tillegg sank hælene mine ned i jorden og fikk meg til å miste skoene flere ganger. Altså var jeg ikke så grasiøs der jeg danset denne tyrkiske dansen.

Barna i landsbyen lekte og koste seg hele dagen.

Og etterhvert som timene gikk, kom det flere og flere inn i dansen.

Min mann hadde leid inn kameramann. Men jeg synes det var litt spesielt at han bare filmer de som danser hele kvelden og ingenting mer. Blir artig å se om vi får en film på flere timer, hvor det kun er dansing.

Levende musikk er vanlig å ha og jeg elsket stemningen det ga meg.

Tenåringsguttene i landsbyen likte tydelig å danse og levde seg godt inn i dansen. Var til og med noen som freestylet litt. Utrolig fascinerende å se på.

Når mørket kom, ble lysene slått på og fyrverkeriet lyste opp himmelen i alle slags farger.

Min mann hadde full kontroll hele kvelden og jeg kunne se han telle seg ned på hvor mange raketter det var igjen og at han fulgte med på alt som ble gjort.

 

 

Vet ikke hvor mange timer festen varte, men den varte til langt ut på kvelden og vi var nok alle sammen veldig kalde.

Minn mann gikk så bort til musikerene og snakket litt med de, før han kom tilbake. Så tok han hånden min og førte meg ned til danseområdet.

Alle sluttet å danse og stilte seg opp langs kanten eller satt seg ned for å se på. Musikken ble slått av og menn løp rundt å stakk noe ned i gresset. Deretter førte min mann meg mot midten og tok meg i armene sine. Han fortalte meg rolig hvor jeg skulle holde han og at vi skulle ta en nordisk dans.

Så kom musikken på og rundt oss kom det både “snø”, røyk, lys, glitter og fyrverkeri. Sangen han hadde valgt var hans favoritt sang, siden den alltid fikk han til å tenke på meg. Så vi hadde blitt enige om at dette var vår sang, ettersom jeg og liker den veldig godt.

Her er sangen:

Både det at han valgte denne sangen og det at vi danset utradisjonelt, betydde utrolig mye for meg og jeg måtte konsentrere meg ekstremt mye for å ikke gråte eller å kysse han.

Det å kysse offentlig er nemlig ikke akseptert her i Tyrkia. Spesielt ikke i slike små landsbyer som min mann bor i.

Etter dansen valgte vi å trekke oss tilbake og gå hjem. Festen fortsatte nok etter vi var gått, men det tok ikke lange tiden før alle i nær familie var kommet inn til oss og vi kunne slappe av.

Det var veldig godt å få mannen min tilbake, om jeg kan si det sånn. Han hadde nemlig hatt veldig mye å tenke på og ordne de siste dagene og hadde vært stresset med at alt skulle være perfekt. Noe jeg kan skrive under på at det var… For dette bryllupet, mitt og Hüseyin sitt bryllup, var perfekt i mine øyne.

Så tusen tusen takk min kjære ektemann, for å ha ordnet alt dette for oss. Både alt av papirer, forberedelser, Henna kvelden og bryllupsdagen. Jeg er både veldig takknemlig og lykkelig. Ikke minst er jeg så utrolig stolt av deg ♥️

De neste dagene hadde vi bare fokus på å nyte tiden med hverandre.

 

Følg meg gjerne på snapchat. Du finner meg som mette.ask

Mitt tyrkiske bryllup – DEL 1

TRYKK HER FOR DEL 2

Den 15 mars ble vi gift på papiret, den 16 mars hadde vi Henna-night feiring og den 17 mars hadde vi bryllupsdagen vår.

(Trykk her for å se henna-night’en min)

Alle tre dagene var spesielle hver for seg, og jeg elsker å tenke tilbake på alle minnene det har gitt meg. Alt fra vi løp rundt på sykehuset som galne med blodprøvene våre i hendene, til vi gikk sammen som mann og kone ned for å feire bryllupet vårt. Alt sammen har gitt meg en helt unik opplevelse som jeg ALDRI ville vært foruten.

Men i dag ønsker jeg å fortelle dere om selve bryllupsdagen min, fra vi stod opp og frem til vi skulle gå ned for festen. Så tar jeg resten av bryllupet i morgen.

 

Vi hadde jo hentet Linn på flyplassen, samme dag som vi ble gift på papiret. Så hun kom rett inn i ett kaos av forberedelser. Vi trodde nemlig at alt var klart og at vi bare kunne signere og bli gift. Men det manglet underskrift av både lege på blodprøvene og passbilder ifra fotograf. Dermed ble det en del frem og tilbake for å få ordnet det siste, for å få lov å gifte oss.

(Du kan lese om det her)

Linn har vært en utrolig stor hjelp og gitt oss masse glede både før, under og etter at vi giftet oss. Så vi er henne evig takknemlig, for at hun kom helt fra Norge, for å være med oss, selv om det var 4 år siden vi så hverandre sist.

Bryllupet

På bryllupsdagen våknet vi inne på mannen min sitt soverom. Meg og han i en sovesofa og Linn i en sovesofaen ved siden av.

Morningen ble treg og vi fikk servert frokosten inne på rommet, nede på gulvet, slik vi pleier å ha det her. Søstrene hans hadde laget til både tyrkisk brød, loff, pålegg, omelett, grønnsaker og tyrkisk te. Så vi koste oss med frokosten og pratet lett om dagen vi hadde i vente. Men plutselig fikk min mann telefon om at sjåføren var klar og at vi hadde dårlig tid.

Det er nemlig min mann som har ordnet absolutt ALT med bryllupet og alt rundt. Jeg har kun trengt å tenke på meg selv. Så han begynte å føle på stresset med alt sammen, med det samme han tok telefonen. Ble ikke akkurat bedre når både meg og Linn ønsket å sminke oss ferdig hjemme, før vi dro. Men vi visste ikke hvordan det så ut i salongen vi skulle til, så vi ville være sikker på at vi fikk sminket oss til bryllupet med vår egen sminke og slik vi selv ville ha det.

Det var nemlig noe jeg var fast bestemt på.. å legge min egen sminke.

 

Etter vi hadde sminket oss, samlet vi alt av brudekjole, sminke, hårpynt og annet brudepynt, som vi tok med oss ut i bilen.

Det tok ca 1 time å kjøre inn til den lille byen som ligger nærmest landsbyen mannen min bor i. Underveis ringte telefonen hans nesten konstant, og han klarte ikke å slappe noe særlig av i løpet av denne tiden. Var nemlig noe som ikke gikk helt som planlagt og han måtte ordne en annen løsning. Selv var jeg helt avslappet og hadde ikke en eneste nerve eller stress i hele kroppen.

Følte meg bare veldig lett, glad og lykkelig..

 

Da vi kom frem til salongen, viste Hüseyin (min mann) oss rommet hvor vi skulle skifte og ordne oss, før han selv gikk til frisøren.

Ingen snakker engelsk i dette området, så vi var litt “avskjermet” fra alle de andre. Så jeg er veldig glad for at jeg hadde Linn der for å hjelpe meg og ikke minst lage god stemning på bryllupsdagen min.

Under ser du ett bilde fra da hun ordnet håret mitt. Stolen jeg satt på falt ned mot gulvet hver gang jeg satt meg i den. Så jeg følte meg som en dverg der jeg satt og drakk tyrkisk kaffe, mens hun ordnet håret mitt!

 

Rundt oss var det flere andre som holdt på å gjøre seg klar til ett annet bryllup. Håret ble satt høyt og det ble lagt mye sminke. Selv ville jeg ha det rent og enkelt.

 

 

Før jeg tok på meg kjolen, tok jeg meg en tur på toaletter. Fant ut det var best å gjøre det sånn, ettersom det bare var tyrkisk do her. De tyrkiske doene er felt ned i gulvet og er altså like flat som gulvet. Så du må sitte på huk og tisse i ett hull i gulvet, for å si det sånn. Det er heller ikke vanlig å ha dopapir, da de vasker seg nedentil, istedenfor å tørke.

Deretter kravlet jeg meg inn i kjolen min og Linn hjalp meg å feste den på meg.

Slik ble håret mitt og jeg ELSKET det. Enkelt og vakkert ♥️

 

Og slik ble resultatet:

 

Etter tyrkisk tradisjon måtte mannen min kjøpe gull for å henge på meg til bryllupet. Brukte det både på Henna-festen og i selve bryllupet. Ble litt kræsj med mitt sølv og perler. Men synes faktisk det ble utrolig sjarmerende å blande mitt norske med det tyrkiske.

Etter at vi hadde gjort oss klar, kom mannen min som bestilt og vi gikk inn for å ta bilder hos fotografen.

Min mann hadde pyntet seg med glitter i håret!

 

Etter bildene gikk vi ut i bilen for å kjøre hjem igjen til landsbygden.

Bilen var nydelig pyntet og vi hadde nydelig vær.

Her er en litt stresset mann og en tullete frue, haha.

Jeg har hennamaling inni hendene og han på en finger. Tyrkisk tradisjon på Henna-night.

Når vi kom hjem, måtte vi luske oss inn i huset og vente på at festområdet var gjort klart.

Så da kom svigefamilien min med ett herlig måltid til oss. Ser ikke så godt ut, men det smakte helt himmelsk!

 

I neste innlegg skal jeg fortelle og vise bilder fra selve festen.

HER FINNER DU DEL 2

 

Du kan følge meg på snapchat, om du vil se flere bilder og filmer fra livet mitt. Du kan søke meg opp “mette.ask”

 

Nygift og lykkelig i Tyrkia

Elsker at mannen min tar meg med på alle disse fjellturene og de andre opplevelsesturene.

Det at vi liker de samme tingene, var noe av det som trakk oss begge mot hverandre. For vi er faktisk veldig like, tross aldersforskjell, kultur, land og religion. Ikke minst så har vi samme rare humor og har det vanvittig gøy sammen, uansett hvor vi er og hva vi gjør på.

 

Han bor i en liten landsby nær Syria grensen og har ufattelig vakker natur overalt hvor vi går.

Dette er fjellet rett bak huset og vi har vært på mange turer sammen i disse fjellene. Men denne dagen tok vi med oss mat, som vi steikte over åpen flamme.

 

 

 

 

 

 

Elsker ektemannen min utrolig høyt og vet at han elsker meg også!

 

Dette er så ufattelig kult ♥️

 

 

 

 

 

 

 

Fremdeles har jeg hennamaling i hendene etter Henna-night’en min, før bryllupet. Er nok lenge til det går vekk.

Tørklet på hodet bruker jeg av egen fri vilje. Liker å bruke den utenfor huset, her i landsbyen og de små byene rundt, for å ikke skille meg for mye ut.

 

Du kan følge meg på snapchat om du vil se mer av livet mitt og opplevelsene mine. Finner meg som “mette.ask”

Mitt nye liv som Tyrkisk kone

Dagene går veldig fort her i Tyrkia og jeg har lite tid til å blogge. Derfor er det veldig lite innlegg på bloggen min for tiden. Men jeg tenker hele tiden på å bli bedre og iallefall legge ut litt hverdagsinnlegg, om hvordan det går og hva vi gjør på.

Samtidig brenner det i fingrene etter å vise og fortelle ALT om bryllupsdagen min og alt som skjedde der. Men tror rett og slett jeg må skrive om bryllupet når jeg kommer hjem igjen til Norge. For jeg trenger både god tid og alenetid for å lage det innlegget. Det er nemlig en av mine aller viktigste innlegg.

I dag regner det ute og vi har alle en innedag. Men det kjennes bare deilig ut, etter å ha hatt masse sol og varme i flere dager nå.

Min svigermor og svigerinne sitter på gulvet og gjør klar middagen. Er stort sett svigerinnen min som ordner alt her i huset. Men moren hjelper til innimellom, når hun er i form. Har selv prøvd å spørre mannen min om jeg kan hjelpe til med mat eller husarbeid . Men jeg er en gjest, og da er det vanlig å få alt servert på “sølvfat”.

I går hjalp jeg litt til på kjøkkenet, da søsteren skulle prøve å lage pizza for første gang. Så jeg lagde pizzasaus ut av tre store tomater og hjalp litt til med hvordan hun skulle gjøre det med deigen. Var veldig gøy å hjelpe til, men samtidig litt vanskelig når vi ikke kan forstå hverandre. Pizzaen ble foresten ufattelig god!

Har vært her i 2 uker nå og koser meg kjempe masse. Flere ganger har jeg til og med tenkt at jeg kunne tenkt å bodd her fast, om jeg kunne tatt med meg barna mine. Hüseyin likte veldig godt den tanken og har tatt det opp ett par ganger nå i ettertid, om at vi kanskje kan flytte tilbake her, etter å ha bodd litt i Norge.

Livet er veldig annerledes her og jeg har brukt litt tid på å bli vant til alt sammen. Men nå som jeg har vennet meg mer til det, føler jeg meg mye mer hjemme og avslappet. Livet er faktisk veldig deilig og ikke slik mange tror om muslimer og tyrkere.

Nå sitter jeg godt på gulvet under måltider, sitter avslappet på gulvet når vi ser TVen eller når vi bare slapper av med familien. Stresser ikke like mye med toalettet, det kalde vannet og dusjen. Ikke minst så begynner jeg å venne meg til maten.

Tyrkisk mat er kjempe godt, men det er litt uvant for meg å få servert både fett og brusk i maten. Så jeg sliter litt med å spise det.

Min mann kjøpte en sau som de slaktet, rett før jeg kom ned. Det kom nemlig masse familie fra hele landet hit for bryllupet vårt, og de har bodd her i ca 2 uker. De siste gjestene reiste hjem for bare ett par timer siden.

Nå er det kun meg, min mann, tvillingbroren hans, yngste søsteren, moren og faren igjen. Så min siste uke, blir nok mye mer rolig, enn hva de to andre ukene har vært.

Min Tyrkiske Henna-night, dagen før bryllupet

Livet her i Tyrkia, er veldig annerledes enn hjemme. Men det er utrolig hvor fort vi mennesker omstiller oss og blir vant til å leve på en helt annen måte enn vi egentlig er vant til.

Her er vi jo langt ute på bygden og bor i en liten landsby som ikke er preget av turisme. Livet er rolig, avslappende og veldig annerledes enn hva jeg har hjemme i Norge. Men jeg trives utrolig godt og elsker hvor nær familien er og hvor mye tid de bruker sammen som en stor familie, i ett lite rom.

Men skal skrive om disse forskjellene enn annen dag, da jeg tenkte å skrive og vise bilder fra Henna-festen min i dag.

I den tyrkiske kulturen er henna-nigth for brudeparet, en eller to dager før bryllupet og kan minne litt om våres utdrikningslag. Vi hadde det dagen før bryllupsfesten.
En henna natt er selvsagt ikke en nødvendighet, men de fleste bruder foretrekker å ha en før de blir gift, siden det er et tradisjonelt ritual.

Henna natten er en seremoni som omfatter både glede og sorg. Bruden er glad fordi alle samles og har det gøy som familie, venner og slektninger før bryllupet, men trist på samme tid fordi hun forlater familien og hjemmet sitt. Det er sterkt forventet at bruden gråter, da dette er siste natt hjemme med familien før hun flytter inn til sin kommende ektemann.

(her ble jeg minnet på av mannen min at jeg opprinnelig skulle ha felt tårer og lagde dette gråte-fjeset på tull)

En tradisjonell henna natt er organisert ved brudens familie og blir holdt hjemme eller i hagen. Bare kvinner inviteres til en henna natt og gjestene er vanligvis bare de nærmeste vennene til bruden, hennes slektninger og kvinnelige slektninger til brudgommen. Dermed er brudgommen den eneste mannen på festen.

Her ser du en tradisjonell Henna-kjole, “Bindallı”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her er min:

Kjolen som blir brukt av bruden på en henna natt kalles altså for “bindallı” og er en tradisjon. Det er mest vanlig å ha den i rødt og gull, men kommer i forskjellige farger. Den består også vanligvis av to deler, hvor den øvre delen av kjolen er brodert.

Det blir spilt musikk etter tradisjonen og alle danser rundt i ring rundt bruden. Den mest populære tyrkiske tradisjonelle folkedansen “halay” er et must i alle slags feiringer som forlovelsesfest, bryllup og henna-netter.

Så setter bruden seg på en stol, plassert i midten av rommet og blir tildekket med et rødt slør. Venner og slektninger til bruden tar et stearinlys plassert i en tallerken og danner en sirkel rundt bruden. Søsteren eller den beste vennen til bruden fører med hennabrettet.

Deretter kommer hennaing seremonien og ektemannen blir plassert på en stol ved siden av bruden. Henna maling blir brukt av en eldre slektning eller svigermor. Det er en tradisjon for svigermor å plassere en gullmynt i brudens håndflate. Så når de skal åpne hendene til bruden, skal hun holde litt igjen og de skal si “Bruden åpner ikke hendene”.

Personen som maler med hennaen, tar litt fra brettet og legger den i midten av brudens håndflate sammen med gullmynten. En runding i hver håndflate og på fingrene om hun ønsker det. Mannen vil bli malt på lillefingeren. Siden henna trenger å sitte i litt for å farge hånden, er den dekket med en pyntet lommetørkle eller et stykke klut. Det er så vanlig at de skal sove med det til neste dag. Når de våkner vaskes det vekk med vann. Jo lenger henna sitter, desto mørkere blir fargen.

 

Etter å ha blitt malt med henna, åpnes brudens røde slør og de danser sammen. Brudgommen er kun til stede på henna natten og drar hjem etter denne dansen.

 

På en henna natt danser bruden og brudgommen annerledes enn i et bryllup. De danser motsatt til hverandre med tradisjonell musikkspilling. Etter at brudgommen forlater huset, fortsetter henna natten med tradisjonelle danser.

Henna netter varer ikke lenge. Det slutter vanligvis etter dansene, siden bruden ikke skal bli veldig sliten og trenger å forberede seg på bryllupet.

Er så utrolig takknemlig for at min mann og min svigerfamilie ordnet denne Henna-festen til meg, selv om det egentlig skulle vært ordnet av min familie, om jeg hadde vært tyrkisk. Det var en helt fantastisk opplevelse og noe av det gøyeste jeg har gjort. Stemningen var helt på topp og jeg vil alltid huske denne dagen.

Alt ble ikke gjort helt slik tradisjonen er, da jeg er en utlending og siden jeg ikke har tyrkisk familie. Men jeg fikk en god smakebit og elsket alt sammen. Nå har jeg Henna merker i håndflate mine, som vil være der i ca 2 måneder før det går vekk. Altså blir jeg minnet på denne fantastiske dagen, hver gang jeg åpner hendene mine.

Er i tillegg veldig takknemlig for at min barndoms venninne, som jeg ikke hadde hatt kontakt med på 4 år kom og gjorde hele opplevelsen både mye bedre og tryggere. Gjorde nemlig veldig godt å ha en som jeg kunne snakke norsk med og som tok bilder og fikk alle til å smile, av sitt herlige vesen. Hun er fantastisk ♥️

 

 

Dette er vanskelig…

Nå er det faktisk 2 dager siden meg og min mann hadde bryllupsfest, 3 dager siden Henna festen og 4 dager siden vi ble gift på papiret. Men jeg har enda ikke fått satt meg ned for å skrive om det, til dere.

Har rett og slett hatt fokuset på det å være tilstedet og på å nyte opplevelsen, istedenfor å trekke meg unna for å prioritere bloggen. Men siden det ikke tar så mye tid å ta noen snapp innimellom, har jeg egentlig vært veldig flink til å oppdatere der inne iallefall. (snapchat: mette.ask)

Nå ligger meg og mannen min på sovesofaen, under teppet og ser på TVen. Så da fant jeg ut at jeg skulle bruke litt tid på bloggen, siden det ikke er noe som skjer akkurat nå.

Det skjer nemlig noe hele tiden her og jeg er mye sammen med hele familien, inne på deres rom. Tyrkiske familier er veldig sosiale og bruker stort sett all tiden sin sammen inne i ett rom. Så de få gangene meg og min mann er alene, ønsker han jo å få all oppmerksomheten min og ikke sitte alene, mens jeg skriver blogg.

Har forresten tatt masse bilder fra både Henna-night og bryllupsfesten, som jeg ønsker å vise dere. Eller… Nå sa jeg det feil! Er Linn som tok masse bilder, da hun var her i 5 dager, for bryllupet mitt. Så alle bildene ligger på hennes telefon og jeg vil mest sannsynlig komme til å legge det ut i morgen.

I natt er hun nemlig i Istanbul og kommer seg ikke til Norge før i morgen.

Synes egentlig det er veldig vanskelig å blogge når jeg er her i Tyrkia. Har jo MASSE å ta bilder av og det er masse som ville vært interessant for dere som leser. Men det er vanskelig for meg å vite hvor mye jeg kan vise og skrive om landsbyen, svigerfamilien min og alt jeg opplever, uten at jeg utleverer de rundt meg.

Jeg spør jo selvfølgelig min mann om hva han synes og tenker. Men når jeg ikke får spurt hele familien, så blir det litt risiko med å skrive noe eller vise noe, som de kanskje opprinnelig ikke ville likt. Derfor synes jeg det er vanskelig å blogge her nede.

Når jeg er hjemme tar jeg bilder av meg selv, i mitt eget hus og skriver om det jeg VET jeg har “lov” til og utleverer stort sett kun meg selv. Men den grensen blir så utvisket når jeg er i andre sitt hjem og har opplevelser som i tillegg omhandler flere enn bare meg selv.

Hva andre fremmede der ute tenker av negative tanker om meg, bryr meg ikke. Det er de rundt meg jeg tenker på og det er det som er viktig å fokusere på. Så jeg må finne denne grensen og legge meg på riktig side, før jeg kan blogge mer i morgen.

Selvfølgelig kunne jeg latt være å blogge, fullt og helt. Ikke sikkert noen ville ha savnet meg og bloggen min i det hele tatt. Men jeg blogger ikke for dem… Jeg blogger nemlig for meg selv og for de som ønsker å følge meg og mitt liv.

I morgen skal jeg iallefall skrive og vise bilder fra Henna feiringen min, som jeg hadde dagen før bryllupsfesten. Skal komme med både fakta og følelser rundt opplevelsen, og gleder meg til å dele dette med dere.

 

 

Min reddende engel..

Da har jeg vært i Tyrkia i nesten en uke og samtidig som jeg føler at det har gått veldig fort, så har det skjedd så utrolig mye på kort tid.

Etter at vi ble gift på papiret, dro vi hjem for å slappe av og kose oss med tyrkisk mat sammen med familien. Dagen hadde gått fort og vi hadde styrt på med å løpe frem og tilbake for å ordne alt av papirer. Så vi var ikke hjemme før godt ut på dagen.

I tillegg var nok Linn sliten etter å ha kommet med fly fra Norge og rett inn i alt av forberedelser til Henna nigth og bryllupet.

Var litt små-nervøs, ettersom jeg ikke hadde truffet henne på ca 4 år og siden vi ikke hadde hatt noe særlig kontakt i løpet av disse årene. Men med det samme vi hentet henne på flyplassen, fant vi tilbake til den avslappende kontakten vi hadde da vi var barn. Nå har det nok mye å si hvordan hun er som person. For tror neppe det hadde fungert like bra med en av de andre barndoms venninnene mine, som det gjorde med Linn.

Linn er nemlig veldig lett å prate med, samtidig som hun både er behagelig og utadvendt. Så jeg er evig takknemlig for at hun reiste ned hit fra Norge, for å være med i bryllupet mitt. Hadde jo alltids overlevet uten noen fra Norge, men det gjorde så utrolig godt å ha henne her.

Ikke bare for meg, men for min mann, hans familie også og vennene hans.

Linn, du er ett fantastisk menneske og jeg skylder deg en SVÆR tjeneste ♥️. Du er iallefall invitert til vårt norske bryllup og du er alltid velkommen hjem til meg og her i Tyrkia.

Plutselig var vi gift – Tyrkia

I forgårs skjedde det så mye på kort tid og dagen føles egentlig mer ut som to dager, istedenfor en dag.

Vi måtte stå opp tidlig for å kjøre og hente Linn på flyplassen. Hun har nemlig reist fra Norge, for å være med i bryllupet mitt, her i Tyrkia. Deretter kjørte vi alle sammen (meg, Hüseyin, bestekompisen hans og Linn) inn til byen Adiyaman for å spise frokost. Det var bestekompisen til Hüseyin som kjørte og selv om han ikke kan engelsk, så kom han veldig godt overens med min norske barndomsvenninne. Hun er nemlig en veldig herlig, utadvent, omgjengelig og sosial jente, som er veldig lett å like.

Vi valgte en lunsj til frokost, som meg og min kjære spiste den dagen vi forlovet oss. Husker ikke hva retten heter og får ikke spurt akkurat nå. Men det er noe lignende lefser laget med poteter og ost inni. Er kjempe godt.

Etter maten dror vi videre til en annen mindre by, for å ta bilder hos en fotograf for ekteskapspapirene våre. Både meg og Hüseyin er veldig kritiske til bilder av oss selv og ble ikke helt fornøyd med bildene som ble tatt. Men siden det kun var for papirene, så var det greit.

Deretter dro vi til ekteskapskontoret for å signere.

Etter å ha snakket med de, fikk vi vite at de krevde signatur fra en lege på blodprøvene vi hadde tatt dagen før, nå som vi hadde bilder på papirene. Derfor måtte vi dra videre for å ordne signatur.

Først dro vi til ett legekontor og prøvde å få det ordnet der. Men de hadde ikke papirene på mannen min, så vi måtte reise videre til ett annet sted. Så vi hoppet på bussen og dro til det lokale sykehuset. Der var det mye frem og tilbake, i tillegg til mye venting, før vi fikk ordnet signatur.

Etter å ha fått ordnet signaturen, dro vi tilbake igjen til ekteskapskontoret for å høre om vi nå hadde fått alt vi trengte. Da hadde vi styrt på i mange timer, for å ordne alt.

Hüseyin var hele tiden både stresset og nervøs for om alt av papirer var i orden, mens jeg stort sett bare hang etter med ett smil og følte meg ganske avslappet.

Det å ha Linn der, hjalp nemlig mye på at jeg ikke ble stresset selv og at jeg, oppi alt kaoset, bare koste meg med hele opplevelsen.

På ekteskapskontoret ble det en del venting. Min mann og kompisen snakket og styrte med alt som måtte ordnes, mens meg og Linn satt litt på siden og pratet avslappet. Skal innrømme at jeg er glad for at jeg slapp å ha noe som helst ansvar rundt bryllupet vårt.

Plutselig var alt i orden og damen og den unge mannen, tok på seg røde kapper og ba oss sette oss ned rundt bordet. Deretter gikk alt veldig fort og vi ble gift, før det egentlig gikk opp for oss..

Etterpå fikk vi gratulasjoner og tok bilder.

Jeg hadde ikke tid til å sminke meg denne dagen og hadde heller ikke fått kledd med fint. Gikk nemlig bare i rosa joggebukse og en svart genser. Men igjen, så er dette bare for å ha papirene i orden, før vi gifter oss i landsbyen.

Men skulle gjerne ønsket at jeg hadde tatt meg tid til å iallefall tatt litt sminke på, for å se litt bedre ut på bilder..

 

 

Det å gifte seg med en utlending (meg), er absolutt ikke like enkelt, som det er å gifte seg med en tyrkisk kvinne!

Når vi gikk ifra kontoret var stemningen lett og avslappet. For nå var mye av det som hadde vært stressende for min mann, over. Det som gjenstod nå, var Henna night og selve bryllupet.

Men på papirene, var vi nå mann og kone!

 

På kvelden hadde vi Henna night og i dag skal vi ha selve bryllupet. Kommer til å skrive og vise bilder av alt dette, en av de neste dagene.

 

Men følg meg gjerne på snapchat (mette.ask), om du vil se masse bilder og filmer. 

 

 

 

 

 

 

 

2 dager til mitt tyrkiske bryllup

Nå sitter jeg faktisk i bilen på vei mot flyplassen. Skal nemlig hente en gammel klassevennine av meg, som ønsket å være med i bryllupet. Vi har ikke sett hverandre på ca 4 år, så det blir veldig kjekt å møtes igjen.

Hun skal forresten hjelpe til med å ta film og bilder i bryllupet. I tillegg kommer hun til å hjelpe meg med å ta snapchat, når jeg ikke kan gjøre det selv. Utrolig flott av henne å stille opp på denne måten ♥️

I går stod vi opp til frokost på hotellet og hadde en rolig morning, før vi gikk ut for å ordne siste rest, i byen. Først gikk vi for å hente papirene jeg hadde tatt med og som var blitt oversatt til Tyrkisk. Så kom tvillingbroren for å hente oss og kjøre oss til sykehuset. Det regnet nemlig veldig mye i går og vi hadde ikke så lyst å styre med buss i regnet.

På sykehuset fikk vi utlevert svar på blodprøvene vi tok dagen før. Vi var begge helt friske og hadde til og med samme blodtype. Deretter kjørte broren oss inn i sentrum igjen, for å hente dressen.

NB. Når vi fikk svaret på blodprøvene, stod det en håndskrevet notat på mine ark, på tyrkisk. Det eneste jeg forstod var, Hepatitt! Så han fortalte meg at jeg hadde hepatitt og at jeg måtte få en injeksjon. Jeg reagerte med å være usikker på om han spøkte eller ikke. For han gjør nemlig det ganske ofte, hehe. Men så ganske raskt at han holdt på å le seg ihjel, så da skjønte jeg at han bare tullet. Var bare skrevet at jeg manglet den tredje vaksinen for hepatitt. Så den må jeg ta hjemme, en gang.

Etter å ha hentet dressen, dro vi i butikken og kjøpte inn matvarer, før vi dro hjem til familien hans. Var utrolig kjekt å treffe alle sammen igjen og jeg ble tatt imot med både smil og klemmer. Tyrkere er så utrolig mye mer varmere og imøtekommende enn det vi nordmenn er!

Resten av dagen brukte vi på å slappe av og kose oss, sammen med resten av familien. Blant annet synes Hüseyin det er like festlig, som vanlig, å få meg til å si tyrkiske ord til resten av familien. Noen ganger synes han det er ekstra gøy å få meg til å si feile ord på tyrkisk. Så da ber han meg si noe og så ler han seg halvt ihel etterpå, haha. Er bare sånn humoren hans er og jeg elsker at han lurer meg innimellom. Familien skjønner jo at det er han som får meg til å si det, så det er bare morsomt.

Nå er klokken blitt litt over syv (Tyrkisk tid) og vi har vært våken i ca 1 time. Men jeg ser enda ut som en vandrende, trøtt spøkelse. Fikk ikke tid til å sminke meg heller.. Så føler meg ikke akkurat så flott.

Etter vi har hentet Linn (som hun heter), skal vi inn i en liten by for å spise frokost og så skal vi bli gift på papiret. Håpe jeg får lånt meg noe sminke når vi skal ta bilder når vi gifter oss på papiret. Hüseyin forteller nemlig at de mest sannsynlig har sminke liggende.

Følg meg gjerne på snapchat, hvor jeg legger ut både filmer og bilder hver dag. Finner meg som mette.ask.