Besøke svigerinne I Tyrkia

God kveld.

Håpe dere alle har hatt en fantastisk dag!? Her har det gått litt i ett og vi har vell ikke fått slappet skikkelig av noen av oss, før nå.

Men vi har kost oss kjempe masse med både basseng og med å reise på besøk til svigerinnen min.

Hun bor ikke så langt unna Alanya, men det er veldig varmt å gå fra busstoppet i sentrum og opp til blokken der hun bor. Tar oss ca en halv time, om vi går i normalt tempo.

I dag hadde vi jo med min sønn og da gikk det selvfølgelig litt saktere. For det krever en del energi å gå i 32 grader, med full sol rett ned på oss.

Men siden vi kjøpte mange is til han og hadde med oss en flaske med vann, så gikk det veldig fint og hele turen oppover ble veldig kjekk.

 

Svigerinnen min hadde på forhånd spurt om vi ville ha noe å spise når vi kom. Men det valgte vi å takke nei til, ettersom vi har all inclusive her på hotellet.

Så vi koste oss med kjeks, kake, chips og tyrkisk te, mens vi vekslet mellom å spille Playstation og med å snakke sammen.

Jeg er utrolig heldig med svigerfamilien min og er blitt veldig glad i dem alle sammen.

Har fra første stund av følt meg velkommen, og som en del av familien. Det er nemlig alltid en utrolig behagelig, varm, rolig og herlig stemning rundt dem alle.

Min sønn koste seg også masse og syntes det var veldig kjekt å få hilse på familien til Hüseyin og å få spille Playstation med gutta.

Fikk forresten en ny oppskrift på Børek som jeg skal lage når jeg kommer hjem. Denne er mer saftig enn den jeg har laget tidligere og jeg håper virkelig at jeg klarer å lage den slik svigerinnen min gjør.

Ble litt kort og kjedelig innlegg her i dag. Men har ikke fått tatt meg så mye tid til blogg og nå er jeg ganske trøtt, så vurderer derfor å legge meg om ikke så lenge.

Resten av gjengen er også trøtt, så kanskje vi trenger litt ekstra søvn etter en uke med mye og mange nye inntrykk.

Det nærmer seg…

God morgen

Nå er det ikke lenge til min sønn og jeg reiser hjem igjen til Norge. Hjemturen blir lang, men forhåpentligvis koselig.

Men i dag skal vi nyte dagen her ved bassenget og senere med en tur til svigerinnen min som bor i Alanya sentrum. Hun har invitert oss på mat, da hun så gjerne ville treffe sønnen min.

Er forresten å finne på Influenserne sin snapchat konto i dag, om dere vil følge meg der.

 

Blir både rart, godt og vondt å dra hjem igjen. Denne uken har nemlig gått utrolig fort og er ikke blitt slik jeg trodde, i det hele tatt. Men er det noe jeg har lært når det kommer til barn, så er det at planlegging ned til minste detalje sjeldent fungerer.

Ikke det at vi hadde fylt opp dagene ned i detaljer, for det var bare to av 7 dager som var planlagt når det kom til gjøremål (dagen i dag og i forgårs). Nei, det var mer det at jeg planlagte så nøye hvor mye Hüseyin skulle være til stede, hvor mye mor og sønn tid vi skulle ha, hvordan vi skulle løse det rent praktisk og slike ting rundt Hüseyin og min sønn.

Men siden min sønn ville ha Hüseyin her hele tiden, så ble det sånn.

Hüseyin var vekke halve dagen i går og selv om min sønn og meg hadde det kjempe kjekt i bassenget, så spurte han flere ganger “kommer ikke Hüseyin snart”.

Planen videre er å kanskje ta med lillegutt til Tyrkia igjen utpå høsten, om barnefaren og skolen er enig i en uke fri.

Han skal iallefall være med i vinter(vår) til hjembygden til Hüseyin for å treffe hele svigerfamilien min der. Det er også mulig at vi da reiser sammen med venninnen min, som var med i bryllupet mitt, og hennes to barn.

Men nå skal vi altså snart hjem igjen og fortsette ferien hjemme, frem til jeg tar med min datter og tvillingene nedover.

 

Ønsker dere en herlig dag ❤️

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Skrive kritikk om andre bloggere

Er det noe jeg synes er totalt unødvendig, så er det å bruke bloggen sin (eller andre kanaler) til å kritisere på andre bloggere.

Jeg har nemlig ikke bare sett det én gang, men flere ganger og blir like forundret hver eneste gang på hvordan de som velger å gjøre det, egentlig tenker!

For synes de virkelig at det gjør bloggen deres noe godt å gå på en enkelt person eller en gruppe, for å få frem hvor forferdelig dem er og hvor fantastisk en selv er? Det viser jo nemlig bare det motsatte i manges øyne og da mister vel innlegget hele poenget, gjør det ikke?

Jeg tenker:

Ok, så er du ikke enig i hvordan den andre bloggeren skriver eller lever.. Hva så? Trenger du å bruke din egen blogg på å få ut frustrasjonen over en som ikke har noe som helst med deg eller ditt liv å gjøre?

Jeg bare spør… Er det virkelig verdt det?

Jeg vet at jeg har lesere som ikke liker meg, mine valg, hvordan jeg ordlegger meg og hva jeg skriver om. Noen er anonym og noen vet jeg hvem er.

At de ikke liker meg, er helt greit. Sånn er livet og jeg har erfart som blogger at en kan risikere en del kritikk når en velger å dele fra livet sitt. Klart jeg hadde fått mindre om jeg skrev om noe annet og om jeg ikke var så personlig som jeg er. Men det er dette som er meg, og jeg skriver om MITT liv (og Hüseyin da, haha).

Kritikk tåler jeg og i noen tilfeller har det vært på sin plass. Det jeg har valgt å ta opp på bloggen, er når noen går for langt. For da ønsker jeg å si ifra at DETTE godtar jeg ikke.

Men jeg ville aldri skrevet negativt om en annen blogger eller en person jeg visste hvem var, uansett hvor uenig eller provosert jeg skulle ha blitt.

Ønsker å trekke frem en blogg som jeg leser flere ganger i uken. Hun har nemlig skrevet et innlegg om nettopp dette og skriver det veldig bra. Lene er en sterk og vakker dame som ser ut til å ha et stort og godt hjerte. Blogg Norge trenger virkelig flere av henne ❤️

Innlegget hun skrev i dag heter: NÅR BLOGGERE KRITISERER BLOGGERE

Og du kan trykke HER for å lese det.

Du kan også trykke på bildet under her for å komme til selve bloggen hennes.

Heldigvis veier alltid det positive opp for det negative og jeg anser meg selv som ekstremt heldig som har så mange flotte lesere som gir meg positive tilbakemeldinger. Dere er gull verdt, det skal dere virkelig vite.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

First meeting with wife’s son

I haven’t used my free days from work for about 7 weeks, these last weeks. I usually have one day a week off, but now I feel really tired of working every day. I really missed her, but it is more important that this is her son holiday. You don’t know how excited I was to meet him!

As we agreed before, my wife was going to bring her son and it was the first time I would meet with him.

I made all my preparations the day before and went to the airport to meet them. My wife said her son likes ice cream. So when they landed at the airport, I took the ice cream and passed security checks. I could wait outside, but it was really hot and the thing I dislike most is waiting in the sun.

And I finally saw my wife’s son. A very sympathetic and loving child immediately started talking. He was asking me things, but my wife was our interpreter because I didn’t know much😀

The ice cream I bought had melted, but luckily the market wasn’t too far away. The transfer tool that I made was for six people and there were no other passengers. But the only problem was the lack of air conditioning in the car. Luckily, the windows were open and cooling us a bit.

It’s been about 5 days since I met him, and as far as I’m concerned, he’s really a very friendly, intelligent and honest boy. The best we do is to play football with a very light plastic ball in the hotel room. He tells me so much norwegian during the game and I’m starting to understand it. He really teaches me this language so easily and I think he will be my best teacher when I move in to there family to be a part of them❤️

I’m really happy to see myself as part of this family. Our time is going well. I hope we have a smooth holiday.

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Bade i heldekkende klær..

God morgen.

I går da vi var å badet på stranden nedenfor det røde tårnet i Alanya, la både Hüseyin og jeg merke til at det ikke var noe særlig med utlendinger der. Bortimot alle snakket altså tyrkisk!

Vi prøvde å se hvor mange turister det var og ble enige om tallet 4 (ikke inkludert min sønn og meg). Men om det er riktig eller ikke er umulig å vite, ettersom vi baserte det på hvordan de så ut, påkledning og språk.

Variasjonen i påkledningen var påfallende stor blant de som badet sammen med oss. Det var nemlig jenter og kvinner i både bikini, badedrakt, badedrakt ned ben, burkini og heldekkende løse plagg.

For meg var det en spesiell opplevelse å se så store variasjoner på en så liten strand. Men for Hüseyin så var dette helt vanlig og ikke noe han følte var behov for å bruke tid på. Men der hadde han ikke noe valg… Fordi jeg ble sittende å fundere over det!

For når jeg ser noen i burkini eller i bukse og genser som bader, så tenker jeg automatisk at det er ektemannen som krever det. Det gjør jeg på bakgrunn av at jeg ikke klarer å forestille meg at en kvinne ønsker å dekke til hele kroppen sin når en skal kose seg i sjøen/bassenget.

Det må jo først og fremst være ubehagelig å ha på hodeplagg når en blir våt!? Og for det andre må jo spesielt de løse klærene klistre seg til huden og bli tung når en går opp av sjøen!?

Trist, er kanskje det ordet som er mest riktig når jeg skal forklare hva jeg føler når jeg ser kvinner dekke til hele kroppen sin når en bader. For jeg synes at det burde vært mye viktigere å ha det behagelig enn å måtte dekke til kroppen fra menns øyne.

Hüseyin fortalte meg at det absolutt ikke trengte å være ektemannen eller familien som krevde det, men at det kunne være kvinnens eget valg.

At hun på bakgrunn av sin tro og på grunn av Koranen velger å dekke til kroppen fordi det er blitt skrevet at en kvinne ikke skal vise annet enn ansiktet og hendene til fremmede menn. De føler muligens at de kommer nærmere Gud og at det ofte er på bakgrunn av tradisjon, identitet og tradisjon. Altså at det er kvinnens eget valg og ikke noe mannen eller familien krever av henne.

Det er en annen måte å tenke på og det er derfor veldig vanskelig for meg å forstå at noen frivillig ønsker å dekke til alt utenom ansikt og hender hver gang en går ut av huset.

Selv tenker jeg at kvinnene ikke hadde gått med slike klær, om det da ikke stod i Koranen. Dermed er det til syvende og sist ikke kvinnes eget valg basert på hva hun tenker og føler, uavhengig av religion. Men rett og slett fordi religionen krever det og at hun dermed både viser sin respekt og viser at hun er troende med å da følge det som står skrevet.

For hadde det ikke stått skrevet, så hadde hun vell heller ikke kledd seg slik…

Hun er kanskje sterk troende og ønsker å følge religionens ord. Det har vi også innenfor kristendommen og på den måten kan en kanskje forstå det bedre. At hun ønsker å gjøre det riktig og dermed være sikret en plass i himmelen.

Men selv om jeg respekterer at mennesker er sterk troende og lever etter hva som er blitt skrevet i hellige bøker, som Bibelen og Koranen. Så stiller jeg meg alikvel uforstående til at de lar det påvirke sin egen livskvalitet. For jeg klarer ikke å se noe annet enn at det å dekke til hele kroppen både når en bader og er på land, både ute og hjemme (om det er menn til stede) , kan være noe annet enn mindre behagelig enn det å kle seg “normalt”.

Husk at dette er mine tanker og min refleksjon rundt temaet. Altså prøver jeg ikke å skrive noe fakta ei heller å dømme noen. Mitt syn baserer seg på min forståelse av religionen, eller kanskje bedre, manglende forståelse.

Jeg forstår ikke og jeg tenker ikke likt, fordi jeg er født i Norge hvor vi kan gå med nesten hva som helst uten at det vil gjøre oss til noe mindre troende, respektfulle, rene og ærbødige. For i Norge er det svært lite forskjeller mellom kvinner og menn.

Men igjen, så respekterer jeg at andre ikke er som meg, tenker som meg og lever som meg. Derfor synes jeg det er bra at det finnes en burkini som gjør det mulig for disse kvinnene å ha en slik deilig dag på stranden når det er så varmt som det var i går. Jeg synes også at de skal få ta dette valget selv, uten å oppleve å bli dømt av andre.

Men jeg håper virkelig at de tar valget på bakgrunn av sin egen tro og ikke på grunn av ektemannen eller familien. Noe som dessverre ikke alltid er tilfellet!

Det som derimot gjorde meg veldig glad, var at vi alle, både de i heldekkende drakt, vanlige løse klær, badedrakter og de i bikini, kunne bade sammen uten å se ut til å dømme hverandre. For den variasjonen jeg var vite til i går, fortalte meg bare til syvende og sist at vi alle er forskjellige, men at vi likevel kan omgåes med respekt ❤️

 

Ønsker dere en fantastisk dag ❤️

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Stort bildedryss – av dagen i dag!

God kveld.

Tenkte å gi dere et stort bildedryss fra dagen vår i Alanya sentrum i dag.

Vi begynte dagen nede på bassengområdet ved hotellet og slappet av der frem til lunsj. Var ekstra varmt i dag, så vi brukte mer tid i bassenget enn vi gjorde på solstolene. Noe som, om jeg skal være ærlig, ikke er så uvanlig når det kommer til oss.

Hüseyin tåler nemlig varmen veldig dårlig og jeg er dårlig på å ligge så lenge i ro på samme sted. Derfor er det mye bedre for oss begge to å være ute i bassenget sammen med min sønn.

Etter lunsj tok vi bussen inn til sentrum for å bruke resten av dagen der.

Stakk innom kjøpesenteret for å kjøpe noen salte chips og et par flasker med vann, før vi gikk videre mot overraskelsen Hüseyin ønsket å gi til min sønn.

Lillegutt ble overlykkelig når han så at vi skulle ta taubane oppover fjellet. Han hadde nemlig gruet seg litt, ettersom jeg hadde sagt at jeg håpet han turde å være med på overraskelsen. I mitt hode skapte jeg spenning, mens hos han skapte jeg bare følelsen av å grue seg. Så det var jo absolutt ikke bra.

Han hadde nemlig sett for seg noe som gikk fort og som ville være ubehagelig i varmen…

Vi kjøpte enkeltbillett siden vi skulle ned igjen på andre siden av fjellet.

Utsikten både fra taubanen og fra toppen av borgen, er helt fantastisk nydelig. Hadde egentlig planer om å ta masse vakre bilder mens vi gikk der. Men lillegutt løp i en rasende fart oppover trappene.

Selv på toppen gikk det fort og jeg måtte nøye meg med å ta bilder mens vi gikk. Var ekstremt varmt og vil tro (på bakgrunn av farten de holdt) at guttene ønsket å komme seg ned på andre siden raskt, slik at vi kunne bade.

På toppen fant vi igjen planten hvor vi Hüseyin og jeg har risset inn “M❤️ H”

Utsikten er så fantastisk nydelig og jeg elsker stemningen jeg får i kroppen av å se noe så fantastisk vakkert.

Planen var jo å gå ned til andre siden. Men siden det var så varmt så hoppet vi heller inn i en drosje på vei ned, istedenfor.

Så etter å ha blitt søkk gjennomvåte av svette, gikk vi altså til stranden rett nedenfor “the red tower” og badet der.

Deretter gikk vi bortover havnen og endte opp på det lille tivoliet rett utenfor parken.

Til slutt gikk vi inn i parken for å hilse på kattene som bor der, før vi gikk på restaurant for å spise middag.

Med andre ord en fantastisk dag for oss alle tre ❤️

Håper deres dag også har vært flott.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Homofil i Tyrkia…

På hotellet vi bor på er det minst ett homofilt par, som vi ser omtrent daglig i bassengområdet.

Selv legger jeg vanligvis ikke noe spesielt merke til det. Men nå som vi er i et muslimsk land, så ser jeg det lettere nettopp fordi det ikke er så vanlig her i Tyrkia.

Dermed ender jeg opp med å prøve se om de blir preget av det, eller ikke.

De to kvinnene her med bassenget, ser ikke ut til å bry seg så mye om fordommer og det gjør meg veldig glad. For jeg kan tenke meg at det kan til tider være vanskelig å være homofil på ferie i land som da ikke er like frie.

Slik jeg er blitt fortalt så er det absolutt ikke uvanlig eller farlig å være homofil i Tyrkia, så lenge det ikke blir snakket om. For i det øyeblikket noen begynner å snakke om det, så blir det et problem.

Tyrkia er et stolt folk og de er veldig opptatt av hva naboene snakker om og hva andre tenker om dem. Så det å “komme ut av skapet” og fortelle at en er homofil er ekstremt vanskelig, og da spesielt i de mindre landsbyene.

Blant annet har Pride paraden i Istanbul vært forbudt de siste årene og de som trosser forbudet blir angrepet med vannkanoner og gummikuler. I tillegg kan de risikere å bli arrestert.

Det har aldri vært kriminelt å være homofil i Tyrkia og mange menn som har sex med andre menn, selv om de ikke betrakter seg som homofile (det kan til og med være at de har kone og barn). Men det å vise det åpent eller å «stå fram», det er altså et helt annet spørsmål.

Derfor er jeg opprinnelig litt nyskjerrig på hvordan dette fungerer i praksis både når det kommer til turister og til tyrkerene som bor her. For det er jo sånn at det er “greit” så lenge det ikke synes på gata og når andre ikke blir tvunget til å forholde seg til det.

Men når det blir synlig, hva skjer da?

Jeg har snakket med Hüseyin og han svarer utifra slik han er blitt fortalt og hva han har sett.

I vest er det ikke noe stort problem og det vil ikke bli like mye lagt merke til, så lenge de ikke viser så mye følelser offentlig. Hüseyin har aldri sett to tyrkere av samme kjønn leie hender eller kysse offentlig. Men han har sett tyrkere av samme kjønn gå på restaurant osv, hvor han er ganske sikker på at de var ett par.

Men i øst og i nord vil de reagere lettere og da spesielt i småbyer og bygder. Reaksjonene kan bli skjellsord og vold ved synlig homofili. I tillegg vil de kunne føre skam på både seg selv og hele familien. Hva familie og andre kan være i stand til å gjøre da, varierer veldig og er ikke noe Hüseyin ønsker å spekulere i.

Turister er derimot litt friere, enn tyrkere og vil mest sannsynlig ikke risikere skjellsord og vold på turistområder, selv om de viser følelsene sine offentlig. Men han anbefaler å ikke vise følelser når en trekker seg ut av turistområdene, ettersom det blir mer synlig og fører dermed til større reaksjoner. En vet nemlig aldri hvordan andre kan reagere…

Jeg konkluderer med at Tyrkia er et diskriminerende land og ikke det beste stedet å bo om en er homofil. Noe som er trist, for det er ellers et veldig vakkert land som har veldig mange varme og flotte mennesker.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

 

En overraskelse

I dag skal vi reise med buss inn til Alanya sentrum, da Hüseyin har planlagt en overraskelse til min sønn. Jeg vet hva det er, ettersom jeg var litt med på å planlegge det. Så jeg vet at han vil få en fantastisk dag.

Det første vi skal gjøre er å gå i parken hvor de eierløse kattene bor, siden min sønn er like glad i katter som meg. Så skal vi gå å se på båtene langs kaien, bortover mot det røde tårnet. Der skal vi gå ned til den lille stranden nedenfor tårnet hvor vi skal bade.

Siden det er lite bølger her, slipper jeg å engste meg for at guttene mine blir dratt under eller mister kontrollen, slik en kan gjøre i store bølger. Så her kan jeg slappe helt av og ikke måtte trenge å være med ut i sjøen hver eneste gang.

I går klarte jeg nemlig ikke å slappe av da vi var i sjøen, ettersom noen av bølgene var så store at det var vanskelig å holde hodet over vann. For mens jeg holdt sønnen min i hendene, måtte jeg altså hoppe med all kraft for å få oss trygt over bølgen. Ofte gikk hodet mitt under og jeg måtte da løfte han enda høyere for at han skulle kommer over.

Han hadde armringer på og var derfor mye lettere å holde flytende, så han gikk heldigvis ikke under vann. Men på grunn av min engstelse for at jeg ville miste han i en enda større bølge som ville slå meg over ende, så klarte jeg ikke å slappe av. I tillegg stresset jeg over at Hüseyin ikke er så flink på å svømme og var redd han ville miste kontrollen og gå under.

Men selv om jeg stresset og ikke hadde noe ønske om at vi stod ute i bølgene, så koste min sønn seg glugg ihel og lo av full hals etter hver bølge. Så derfor blir det deilig å bade et sted hvor bølgene ikke gjør det vanskelig for slike hønemammaer som meg.

Tenker vi blir der på stranden en god stund og vi vil derfor ha med oss både drikke og noen salte kjeks som vi kan kose oss med innimellom.

Deretter skal vi ta taubanen oppover fjellet og nyte utsikten over Alanya på toppen. Usikker på om vi skal finne en restaurant på toppen eller ikke, så det tar vi litt som det kommer.

Noe mer enn det har vi ikke planlagt, så vi får se om vi da reiser hjem eller finner på noe mer. Men is skal vi selvfølgelig kjøpe, da det er synonymt med sommerferie og noe av det beste min sønn vet om.

Ønsker dere alle en fantastisk sommerdag ❤️

Her skal vi bade litt i bassenget frem til lunsj og så drar vi altså inn til byen.

-Mette

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

 

 

Er nesten blitt erstattet..

Beklager at jeg ikke fikk oppdatert bloggen i ettermiddag. Dagen har nemlig stort sett gått i ett siden vi våknet og begynte dagen.

Vi hadde vekkerklokke på i dag tidlig, ettersom vi igjen var like trege med å legge oss i går kveld som kvelden før. Vi var ute og spilte volleyball og fotball til langt ut på kvelden, før vi gikk på hotellet for å ha filmkveld. Så da gikk timene fort og klokken var passert langt over midnatt når vi endelig sovnet.

Men i dag kom vi oss altså tidlig opp og fikk kommet oss både til frokost og lunsj, før vi gikk ned til stranden.

Noen av bølgene var store, men heldigvis ikke så store som de var sist Hüseyin og jeg var på stranden her i Konakli. Da var nemlig bølgene så høye at de slo meg over ende to ganger og hvor jeg ikke skjønte var som var skjedd før jeg satt på land, flere meter unna fra der vi først stod.

Var en skikkelig pyse da vi alle tre gikk uti sjøen. For med forrige gang enda i friskt minne, var jeg altså livredd for å miste min sønn i en bølge. Hüseyin prøvde å berolige meg, men jeg ble jo bare enda mer stresset ettersom han ikke konsentrerte seg om bølgene. Han er nemlig ikke så god på å svømme og jeg følte nesten at jeg hadde ansvaret for to stykker der ute i bølgene.

Dermed klarte jeg ikke å slappe helt av og ville egentlig bare ta med meg guttene mine trygt opp på land igjen.

Heldigvis gikk alt greit, slik det pleier å gjøre og selv om ingen av de hadde lyst å gjøre som jeg befalte, så fikk jeg de meg meg opp på land etterhvert.

Hüseyin har brukt mesteparten av dagen på min sønn og de koser seg virkelig sammen. Selv har jeg fått litt egentid og har kunnet slappe av i solen, uten å følge med på lillegutt.

Skal innrømme at jeg nyter det å kunne få slappet litt mer av og samtidig se hvor glad og fornøyd min sønn er med all oppmerksomheten han får.

Nå i kveld har faktisk guttene gått ned i parken for å spille ball, uten meg. Jeg ville blogge og sendte de derfor ut på egenhånd for å få tid og litt ro til å skrive.

Til nå har de ringt meg to ganger på FaceTime, hvor jeg må oversette noen ord for at de skal klare forstå hverandre. Det ene ordet var “filmkveld” og det andre var om de skulle spille mer eller gå hjem. Så nå skulle de bare kjøpe seg hver sin is og litt chips til filmkvelden, så kommer de hjem.

Er veldig spent på hvordan vennskapet vil utvikle seg mellom de to. Vet jo at det vil normalisere seg og ikke bli så “voldsomt” som det er nå. Men hva som blir “normalt” i en hverdag er jeg veldig spent på.

Nå er fokuset mitt på at min sønn har det bra og er trygg. I tillegg vil jeg at han ikke skal føle seg overkjørt på noen som helst måte eller at han innerst inne skulle ønske at vi var alene.

Derfor “maser” jeg litt på han om vi skal ha alenetid sammen eller om vi skal sove alene, uten Hüseyin. Trodde nemlig at han skulle ønske det og er nesten litt skuffet over at han ikke ønsker den alenetiden med meg som jeg trodde han var avhengig av.

Men han velger jo nesten Hüseyin over meg, og selv om det selvfølgelig er bra, så merker jeg at jeg ikke var forberedt på at de skulle klaffe så bra sammen..

Kanskje jeg er mer avenging av den mor og sønn tiden enn det han er og at den egentiden jeg maser så mye om, er viktigere for meg enn det er for lillegutt.!?

Uansett, så kommer jeg til å fortsette å være veldig observant fremover. Både fortsette å tilby alenetid sammen med meg og å se etter tegn på at vi må roe det hele ned.

Men her og nå er alt veldig bra og vi koser oss virkelig sammen på ferie her på hotellet i Tyrkia. Hüseyin bor jo opprinnelig i nabobygget, men sier at han allikevel føler på ferie følelsen her sammen med oss.

 

-Mette Ask

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

 

Jeg var dømmende..

Noen tanker på morningen:

Husker jeg fulgte med på et par av bloggerne med grøss, før jeg selv begynte å blogge. Leste på kommentarer og leste på et forum om alt som ble diskutert rundt bloggerene.

Det var spesielt en av bloggerene som utmerket seg negativt og jeg kastet meg inn i troen om at vedkommende var så forferdelig.

For selv om jeg aldri skrev noe selv, så slukte jeg rått hver bidige negative kommentar om selve bloggeren, om kjærlighetslivet og om morsrollen hennes.

Det jeg leste, ble nemlig en virkelighet, selv om jeg ikke følte meg dømmende.

I dag vet jeg bedre og skulle så gjerne sagt unnskyld til henne. Unnskyld for at jeg slukte hver bidige spekulering, hver bidige overdrivelse, hvert eneste synspunkt og mest sannsynlig et par løgn, helt rått!

For jeg lot meg påvirke av andre som kverulerte, de som snudde opp ned på hvert eneste ord som ble skrevet og på de som bare hadde bestemt seg for å være negativ til bloggeren, uansett hva hun gjorde.

Nå som jeg blogger selv, ser jeg jo alt dette med nye øyne og innser at den negative omtalen veldig sjeldent er det som faktisk er sannheten. Dermed har jeg fått et nytt syn på denne bloggeren jeg var så negativ mot.

Forholdet hennes som alle var så negativ mot, holder enda og ser ut til å være sterkere enn noen sinne. De har fått ett barn sammen og ser ut til å fungere bra med mine, dine og vårt barn. Alt det jeg dømte henne for, på bakgrunn av kritikerne sine kommentarer, har begynt å løsne og jeg innser altså at hun mest sannsynlig er et fantastisk menneske, fantastisk mor og at forholdet deres var det rette, selv om det både gikk fort og var på en tid en vanligvis ikke ser etter kjærlighet.

Jeg har lært å ikke dømme andre utifra andres ord og det er både en sterk og viktig lærdom jeg tar med meg videre.

Selv har jeg gått raskt inn i et forhold og ble deretter gift innen ett år. I tillegg er han tyrker som bor i Tyrkia, mens jeg bor i Norge. Jeg er både eldre enn mannen min, har barn fra før av og er ung bestemor. Jeg ser jo selv hvor lett andre har for å bruke dette til å lage både spekulasjoner, overdrivelser, sterke synspunkter og i tillegg komme med løgner.

Ikke minst blir det en skriver på nett ofte vridd på og ender opp med en helt annen betydning enn det opprinnelig hadde.

Slik er det dessverre og det er ingenting jeg eller andre kan gjøre med det. Men jeg har erfart at det sjeldent er så gale som kritikerne vil ha det til å være og det er budskapet mitt i dag.

Ikke døm på bakgrunn av andres ord og tanker. Det har nemlig stort sett alltid blitt vridd på, blitt overdrevet og i noen tilfeller er det helt enkelt bare en ren løgn.

Jeg tok feil og beklager så mye til bloggeren som fikk mine dømmende tanker mot seg.

-ønsker dere en herlig dag videre og så blogges vi senere.

Klem

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask