Film – En dag i Tyrkia med oss

 

Etter å ha ventet i mange timer på at YouTube filmen skulle bli ferdig opplastet på YouTube, er den ENDELIG klar for å bli delt med dere.

Dette er en film som viser en hel dag her i Tyrkia, hvor vi tar dere med på en hel dagstur opp i fjellet ved borgen i Alanya.

Filmen inneholder masse flott natur, litt kultur og vil vise mer av hvordan Hüseyin og jeg er, og hvordan vi har det sammen.

Håper dere vil like filmen og at dere kanskje blir litt bedre kjent med oss.

 

Snurr film..

 

 

Gi meg gjerne en tilbakemelding på hva som var bra, mindre bra og hva som var dårlig. Så kan jeg prøve å gjøre det enda bedre til neste gang.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT mette.ask

Trist og spennende på samme tid…

Dette kan være siste gang vi er alene her i Konakli, ettersom Hüseyin har bestemt seg for å ikke jobbe her til neste år. Det føles både trist og spennende ut på samme tid.

Er usikker på om jeg kan reise ned her alene i september, ettersom turen i oktober blir mye dyrere enn den pleier å være.

For i oktober blir jo Amalie og tvillingene med nedover for å få en uke ferie og for å treffe Hüseyin. Vi har forresten invitert Amalie sin kjæreste til å være med også, om han ønsker det.

Så derfor kan altså dette være siste gang vi er alene her i Konakli og kanskje til og med siste gang vi er alene i Alanya. Nå tenker jeg altså på før vi bor sammen i Norge og reiser hit på ferie sammen.

Utsikt fra fjellet i Alanya (the castle)

Når høysesongen er over reiser han tilbake til hjembygden Besni, slik han gjør hvert år. Det er i den byen, 40 min med buss fra svigerfamilien min, vi skal leie leilighet. Det gleder vi oss veldig til begge to.

Jeg gleder meg som en unge til å kjøpe planter til balkongen og prøve ut tyrkiske råvarer og han gleder seg til å se meg på kjøkkenet, lære meg et par oppskrifter, lage mat til meg og lage mat sammen. Med andre ord, vi gleder oss til å leve et tilsvarende normalt liv sammen som gift.

Hüseyin vurderer å enten ta jobb i Side neste sessong eller kanskje takke ja til en av mange tidligere sjefer, som ønsker han tilbake. Men det kan se ut som om det er restauranten Alaturka på fjellet i Alanya (the castle) som frister mest. Han har jobbet der før og sjefen har prøvd å få han tilbake i lang tid og nå frister altså bedre lønn så mye at han tenker å takke ja.

Hüseyin sin frokost i dag
Min frokost. 

 

Vi får se hva som skjer og hvor han havner. Noe som er ganske spennende ettersom jeg vil reise der han er, hele den tiden han jobber der. Så det er jo nye eventyr for meg og jeg ELSKER slike opplevelser og eventyr.

Life is good…

 

-Mette

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Økonomi, hodeplagg, undertrykt, studie – Jeg svarer

Her kommer resten av denne ukens “spørsmål og svar” spalte.

Spørsmålene er kommet inn på snapchat, Instagram og på kommentarfeltet i bloggen.

 

  • Forslag på hva man kan finne på i Alanya?

Kommer an på hva en liker. Selv liker vi å bade med det røde tårnet, gå på fjellet med borgen, gå rundt i butikkene (det gjør vi sjeldent), reise til Dim Cayi for å spise i vakker natur og med beina i ferskt fjellvann, Dim Cave for å oppleve grottene (der har vi ikke vært enda), gå i parken og kose med kattene, ta taubanen opp til fjellet og nyte utsikten fra the castle, bli med på båttur med en av de store utrolig flotte båtene som ligger til kai og spise på restauranter.

 

  • Hva er din favoritt mat, av tyrkisk mat?

Det har lenge vært Lahmacun, men er nå blitt lei etter å ha spist det ofte. Så litt usikker på hva favoritten er nå. Köfte er veldig godt sammen med ris eller poteter og så liker jeg veldig godt Dolma.

 

  • Har mannen din førerkort og om ikke, tenker han å ta det?

Han har ikke førerkort, men kan kjøre ganske så bra. Jeg øvelseskjørte en del med han i landsbygden og tenker å gjøre det samme i Norge. Vi vurderte at han skulle ta den i Tyrkia, men har bestemt oss for å vente til han kommer til Norge.

 

  • Har du shoppet noe i Tyrkia? I så fall vil jeg gjerne se. 

Skal på shopping i morgen og kan lage et innlegg med klærene, om det er ønskelig ja.

 

  • Hva er det som skjer med økonomien din egentlig?

Hva mener du? Skjer det noe med den?

Jeg har min faste lønn fra nattevakt jobben min og får lønn innimellom av bloggen. Dermed vet jeg aldri helt hvor mye jeg tjener hver måned. Ene øyeblikket kan jeg ha det trangt økonomisk og så dundrer det inn med penger fra bloggen, som har samlet seg opp. Går utifra du tenkte på hvordan jeg hadde dårlig råd og så var alt plutselig ordnet? Vell svaret er altså blogg penger.

 

  • Gøy å lese bloggen din. Hva studerer mannen din? 

Han er ferdig med 2 år med Justice, og er startet med internasjonale relasjoner. Der har han 1 år igjen før han er ferdig.

 

  • Ønsker du virkelig å måtte gå med sjal og dekke deg til?
    Er det deg? Du er da ikke muslim, men en moderne norsk kvinne som ikke er undertrykt mannen.

Er ikke et voldsomt stort ønske jeg har, nei. Men når jeg skal bo i Besni, så er det både tryggere og bedre for meg å ha på skaut. I tillegg viser jeg kulturen og fastboende respekt med å ha den på. Jeg er absolutt ikke undertrykt og det er ingen som sier at jeg Må ha det på, men jeg velger det selv da det gjør min hverdag lettere.

 

Nb. Det finnes sterke, frie og flotte muslimske kvinner (både i Norge og andre land) som velger å bære hodeplagg for religionen. Så hodeplagg er ikke synonymt med undertrykte kvinner!

 

  • Forstår meg ikke helt på den leiligheten. Skal ha bo der alene når du ikke er der, og skal han jobbe i den byen om vinteren? Det er jo ikke vanlig at tyrkere bor alene, så er du sikker på at han vil trives alene i en leilighet?

Han skal bo der sammen med meg, når jeg er i Tyrkia og evt alene når jeg er i Norge. Det er ikke vanlig for tyrkiske menn å bo alene, men det finnes selv om det ikke er mange. Det finnes og menn som er hjemme og passer barna mens konen jobber!

Han skal mest sannsynlig ikke jobbe før høysesongen igjen, så han blir nok gående hjemme.

Om han trives, gjenstår å se 🙂

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Muslim, nær Syria grensen, militæret – Jeg svarer

Da var det igjen på tide med min “spørsmål og svar” spalte her på bloggen min.

Spørsmålene er kommet inn på snapchat, Instagram og i kommentarfeltet på bloggen.

Mette ask

 

  • Skulle ikke dere prøve å få barn? Da burde dere heller bruke tiden på det enn å bruke en hel dag på utflukt, for å ha større sjanse til å bli gravid. 

Jo, vi har prøvd å få barn i ca ett halvt år nå, uten å lykkes. Men vi ønsker ikke å kun fokusere på det eller stresse unødvendig, så vi gjør som vi alltid har gjort og lever som normalt. Det er ikke noen mindre sjanse nå, enn om vi kun hadde vært på hotellet hele dagen i 10 dager 🙂

 

  • Forresten, du føler at det er trykt å bo i Besni ?

Jeg har vært der mange ganger tidligere og det var blant annet der vi giftet oss. Landsbygden til Hüseyin ligger faktisk nærmere Syria grensen enn det Besni by gjør, så ja jeg føler meg trygg der.

De som bor der har aldri merket noe til urolighetene som foregår i Syria.

 

  • Men vet han hva det koster med strøm og internett osv. Studerer han i hjembyen? Det er vel ikke lett å finne jobb der på vinteren. Må jo være lettere og finne jobb andre steder.

Internett betaler han allerede hjemme hos foreldrene (det er det eneste han betaler der), så den utgiften kjenner han til. Strøm utgiftene vil vi se det litt ann på etterhvert som vi bor der, men han har en viss idé på hva den vil ligge på.

Han skal ta eksamen i Adiyaman. Men har ikke lest så mye sier han, så han er usikker.

Han har jobbet i byggebransjen før og kan undersøke muligheten for en slik jobb, om han ønsker det. Men han pleier å ha fri hele lavsesongen.

 

  • Hva tenker sønnen din om å flytte til Tyrkia?

Sønnen min skal ikke flytte noen steder. Vi leier leilighet som Hüseyin kan bo i hele tiden og hvor vi kan bo sammen når jeg kommer nedover. Det blir ingen forskjell for sønnen min fra hvordan vi har det nå. Altså vil jeg fremdeles være hjemme med han annen hver uke i Norge.

 

  • Helt ærlig må jeg si at dette syns jeg virker korttenkt av dere. Har du sjekket opp området godt? Det ligger rimelig nært den syriske grense og reiseanbefalingene er klare så nært grensen.

Absolutt ikke korttenkt :).

Dette er hjemstedet til Hüseyin og hvor han bor sammen med familien. Selv har jeg vært her flere ganger og hadde uansett reist ned igjen, bare at vi da hadde bodd hos svigerforeldrene mine slik vi har gjort før og ikke i en egen leilighet, slik vi nå ønsker.

  • Du vil jo også få veldig lang reisetid når du skal dit. Tid som kunne blitt brukt på å være sammen eller være hjemme i Norge med jobb og barn.

Har reist ned til Besni mange ganger og det tar litt lengre tid enn til Antalya ja. Pleier å bytte fly i Oslo og så i Istanbul, før jeg lander i Adiyaman. Men jeg må jo uansett reise dit, ettersom det er her han alltid bor i lavsesongen. Forskjellen er bare at vi nå vil ha egen leilighet.

 

  • Hvorfor betaler du for leilighet, men ikke for å betale han ut av militæret? Ville jo vært mye bedre for dere alle å heller bruke pengene på å være med hverandre tidligere enn å ha en leilighet i Besni. 

Fordi det koster nesten 50 000 norske kroner å betale noen ut av militæret og 1000 kroner hver måned for en leilighet….

Jeg har ikke 50 000 kroner liggende og tenker at de fleste andre heller ikke har det!? Men å betale 1000 kroner i måneden for en leilighet vi kan få viktig erfaring med å bo sammen, skal jeg alltid klare.

 

  • Hva jobber din mann med? 

Han jobber i restauranten på ett all inclusive hotell her i Konakli. Der serverer han og rydder av og på bordene.

 

  • Ber han 5 ganger om dager når du er der? For han er vel muslim? 

Han ber aldri når jeg er her og ber heller ikke noe særlig når jeg er i Norge. Han kan ofte be inne i seg selv, uten å foreta noe fysisk.

Ja han er muslim.

 

  • Når dere leier leilighet sammen i Besni, hvor ofte vil du da reise ned? 

Det vil bli akkurat slik jeg gjør det nå, med 1 uke i måneden. Men vil også gjøre som jeg gjorde når vi giftet oss i fjor, og ta ut halve ferien min for å reise ned i 3 uker om vinteren/våren.

 

  • 1000 kroner for en leilighet? Seriøst? 

Ja, vi får en ganske flott og stor umøblert leilighet for 1000 norske kroner i måneden. Men selv om 1000 kroner for en leilighet er lite for oss, er det mye penger for mange som bor i Tyrkia.

 

  • Skal Hüseyin bo der alene når du er i Norge?

Det velger han selvfølgelig selv. Det tar ca 1 time med buss for å komme hjem til foreldrene, der han bor til vanlig. Så han kan enkelt reise hjem om han ønsker det. Vi skal leie leilighet med gjesterom, dermed kan jo kompisen bo der i perioder som gjest, om de ønsker det.

Hüseyin var egentlig ikke så lysten på det, ettersom kompisen er ugift og at han da kan risikere at han tar med seg jenter opp i leiligheten. Så da ville han heller være der alene, sa han.

Han har forresten sagt at han kommer til å kjede seg der uten meg, så vi får se hvordan det går.

 

 

Finner du ikke spørsmålet ditt her, så kan jeg betrygge deg med at det kommer et innlegg til med resten av spørsmålene senere i dag.

Er det noe du lurer på, er det bare til å spørre, så tar jeg det med i neste innlegg.

-Mette Ask

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

Ble ikke som planlagt…

Vi hadde opprinnelig planlagt å ta bussen inn til sentrum og så videre opp til Dim Cave for å oppleve hulene (grottene) i dag, men slik ble det ikke.

Vi trodde nemlig at Dim Cave og Dim Çayı var det samme stedet og tenkte at vi kunne ta bussen helt opp, slik vi har gjort tidligere da vi var å spiste frokost på en av restaurantene ved elven i Dim Çayı.

Men etterhvert som vi hadde styrt rundt med å spørre mange bussjåfører og et par som stod på busstoppet, fant vi ut at det ikke gikk buss opp til grottene i det hele tatt og at vi var nødt til å ta taxi for å komme oss dit.

Det var ikke en del av planen og vi konkluderte med at det garantert ville bli veldig dyrt å ta drosje opp, gå inn i grottene som helt sikkert har en inngangspris og så ta drosje tilbake igjen. Så etter en kort vurdering valgte vi å droppe hele turen og heller finne på noe annet.

Men først gikk vi ned mot parken og satt oss på en av favoritt restaurantene våre, som vi dessverre ikke husker navnet på, og kjøpte oss sein frokost. Jeg spiste toast med pomfritt og litt grønt ved siden av, mens Hüseyin bestilte Gözleme. Så satt vi der og kom med forslag på hva vi skulle finne på resten av dagen.

Tidligere hadde Hüseyin nevnt at det hadde vært koselig å ta med litt mat og drikke opp på fjellet ved borgen og finne en flott plass for å ha piknik en dag før jeg skal reise hjem igjen til Norge. Så da jeg kom på at han hadde sagt det, bestemte vi oss for at det hadde vært perfekt å gjøre i dag, ettersom han hadde fri fra jobb.

 

 

Dermed gikk vi å handlet inn både vann, nøtter og småkaker, før vi tok bussen helt opp på toppen av “the castle”.

Selv om det har vært veldig varmt i dag og svetten rant på oss begge to, vil jeg tro det var kaldere enn det var i går. Det var iallefall levelig å gå slik i fjellet og vi koste oss masse med å ta en god del stikkveier på jakt ettter den perfekte piknikk plassen.

Dette var første gangen vi gikk sammen på fjellet på denne tiden av dagen og det var utrolig kjekt å se alle de små butikkene som var satt opp overalt. Ikke minst synes jeg det er veldig sjarmerende med privat personer som har satt opp små båser rundt om på fjellet for å få solgt litt av det de enten har laget selv eller det de har fra hagen.

Vi kjøpte et glass med nypresset appelsinjuice hos en utrolig koselig dame og helt ærlig, det er den beste juicen jeg noen sinne har smakt. Så jeg nevnte faktisk til Hüseyin at han kunne ta henne inn som kone nummer to, mot at hun lagde appelsin juice til meg hver eneste dag. -Han avslo…

 

Det som er så morsomt med Hüseyin, er at han ikke tåler varme og renner vekk av svette hver eneste dag. Han er absolutt ikke glad i verken solen eller varmen og er ikke så glad å være ute på den varmeste tiden på døgnet. Selv tåler jeg varmen mye bedre og stresser ikke like mye med det, som det han gjør.

Heldigvis er det satt opp mange steder hvor han kan vaske fjeset i kaldt vann for å føle seg bedre, og jeg tror vi stoppet opp ved hver eneste en vi gikk forby i dag.

 

 

Vi endte opp med å ta piknik på samme sted vi har satt oss ned før. Utsikten er helt fantastisk og det ligger på en liten avstikker fra stien med alle turistene. Her koste vi oss med musikk og med maten vi hadde tatt med. Elsker å sitte slik å bare snakke om nåtiden og om fremtiden vår.

 

 

Etter å ha kost oss med piknik stakk vi innom resturanten han har jobbet på før for å spise en enkel middag, før vi gikk ned igjen til sentrum og tok bussen hjem.

 

Selv om dagen ikke ble slik vi I utgangspunktet planlagte, endte vi opp med å ha en helt fantastisk dag og jeg er så utrolig takknemlig for å ha en slik fantastisk mann og kunne leve et slik fantastisk liv, som jeg gjør.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

Nytt kapittel – bo sammen i Tyrkia

Vi har gått og tenkt på noe i en god stund nå. Vurdert det frem og tilbake i tillegg til opp og ned, om det er et godt valg for oss eller ikke.

Vi har måtte tenkt på hvordan det har vært, hvordan det er nå og hvordan vi ønsker det skal være. For alle valgene vi gjør skal jo være en del av vår prosses med å bli enda mer kjent og kunne ha en lang, trygg og god fremtid sammen.

Det har seg nemlig slik at vi befinner oss i litt forskjellige nivåer når det kommer til selvstendighet. Ikke det at han ikke er selvstendig, for det er han virkelig. Men han har kun bodd hjemme med familie i lavsesongen og når han jobber i høysesongen, bor han altså i bokollektiv hvor alt blir dekket av jobben og hvor han får maten servert.

Selv flyttet jeg hjemmefra som 17 åring og har siden den dag av bodd alene og klart meg helt selv. I tillegg ble jeg gravid som 18 åring og har vært alenemor mesteparten av tiden frem til nå.

Når vi flytter sammen vil vi da ha to helt forskjellige erfaringer som kan gjøre den første tiden mer utfordrende, enn om vi hadde samme startpunkt. Og det er det vi nå har bestemt oss for å gjøre litt bedre.

Nå er det veldig vanlig i Tyrkia at barna bor hjemme frem til de gifter seg. I landsbygden til Hüseyin flytter de altså ikke ut før de har funnet en kone og skal flytte sammen. Det vil si at de flytter rett fra familiehjemmet og inn i sitt eget familiehjem, uten den erfaringen med å bo alene. Det fungere jo utmerket når både mann og kone har samme utgangspunkt.

Men i vår situasjon så har jeg bodd alene i mange år og siden Hüseyin da aldri har bodd alene, vil vi nok merke det godt når det kommer til forvaltning av penger, til husarbeid og annet en må tenke på når man eier en bolig.

Derfor har vi nå bestemt oss for å leie en leilighet i nærheten av landsbygden hans og hvor familien hans bor.

Dette er en liten by som heter Besni og ligger ca 40 min med bil fra barndomshjemmet hans. Her er det ingen turister og det er som å gå litt tilbake i tid når det kommer til både menneskene og selve byen.

Jeg har vært der to ganger, men husker ikke så veldig mye, ettersom vi løp frem og tilbake for å ordne med papirer den første gangen og hvor vi styrte med brudekjole og fotograf den andre gangen. Men jeg husker at byen lå i fjellet og at den dermed ikke var flat, men hadde en helling oppover, som egentlig gjorde hele byen enda mer sjarmerende.

Hüseyin har spart opp en god pott med penger utifra hva han tjener og med tanke på at han stort sett alltid betaler hotellet vårt og maten vi spiser. Derfor har vi nå bestemt oss for at jeg betaler leien og at han da selv skal betale alt annet av utgifter til leiligheten og til mat. Husleien vil forresten ligge på ca 1000 norske kroner i måneden og vil ikke gjøre noe stor forskjell på min økonomi.

Her skal Hüseyin bo fast og få den erfaringen det er med å kunne bo alene, før vi senere skal bo sammen. Vi vil i tillegg ha et eget sted å være når jeg kommer på besøk og vi kan bli kjent på en litt annen måte enn det vi gjør nå.

Blant annet gleder jeg meg noe enormt til å lage mat til han og virkelig sette meg inn i det å lage tyrkisk mat. Ikke minst det at vi kan ha mer egentid, enn når vi bor hjemme hos foreldrene hans. Samtidig er det kort vei for å besøke både familien og kunne nyte den fantastiske naturen vi begge er så utrolig glad i.

Vi har nå vært i kontakt med et par stykker i forhold til leie og vi har begynt å se på hvilken møbler vi trenger å kjøpe. Tanken er å kjøpe mest mulig brukt, for å spare mest mulig penger.

Tenker det er lurt å ta med at dette var mitt forslag og at han egentlig ikke ønsket at jeg skulle bruke mine penger på at han skal bo et sted, når han tross alt kan bo gratis hjemme. Men vi er nå blitt enige om å gjøre dette og vi gleder oss begge to til et nytt kapittel i livet vårt.

Om ca 2 måneder er høysesongen over og det er da vi kommer til å leie denne leiligheten i Besni, som ligger i innlandet og i nærheten av Syria grensen. Jeg vil komme til å bruke hodetørkle hele tiden, bortsett fra når vi er inne i leiligheten vår eller hjemme hos svigerforeldrene mine.

Gleder meg noe sykt til denne opplevelsen og til alle de nye og spennende inntrykkene jeg/vi vil få. Ikke minst gleder jeg meg til å kunne lage masse mat, fylle frysen og kunne leve mer som mann og kone, enn det vi gjør nå.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

Taste and judge – youtube film

Hei alle fine leserne mine.

I dag bestemte Hüseyin og meg oss for å lage en “taste and judge” film til den nye kanalen vår på youtube. Men før vi satte i gang, tok vi å leste igjennom alle tilbakemeldingene vi fikk på filmen vi la ut i går, på både godt og vondt inne på de forskjellige kanalene og prøvde å gjøre det enda bedre denne gangen.

Så i denne filmen vil dere både se og høre mer av Hüseyin, dere vil få mindre musikk og mer snakk, en utfordring og noen litt “pute foran øynene” øyeblikk på meg og min sjef holdning ovenfor min kjære mann.

Rull film dere og vær klar til å bli flau på våres vegne, haha.

 

 

I neste film vil jeg vise mer “hverdagen” vår her i Tyrkia, uten noen utfordringer. Så det tror jeg blir en flott og ikke minst ekte film som vil gjøre at dere blir bedre kjent med oss og vårt liv.

 

-Mette og Hüseyin

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

Ett døgn i mitt liv – Youtube film

Puuuuhhhh… nå kan hele verden puste lettet ut, fordi nå fikk endelig denne frøkenen til youtube filmen og menneskekatastrofen er heldigvis avverget, for denne gang!!

Dette er en film som viser hele døgnet mitt fra jeg reiste hjemme ifra Norge og frem til her jeg sitter i Tyrkia. Har nemlig lenge hatt lyst å prøve å lage en slik “en dag i mitt liv” film og i dag ble dagen for det. Jeg har fremdeles mye å lære når det kommer til redigering og kanskje også selve filmingen, men heeeyyy, vi må alle begynne ett sted. I tillegg trenger jeg et ordentlig kamera og ikke minst et ordentlig redigeringsprogram, om jeg ønsker å gjøre dette skikkelig.

 

Jaja…Da tenker jeg dere får ta en liten snikspik inn i livet mitt og bli med på min dag, med omtrent alt som skjedde.

 

 

Gi meg gjerne konstruktive tilbakemeldinger og gjerne også tips på programmer jeg kan bruke.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

Både oppgitt og irritert!

Akkurat nå er jeg kjempe irritert og ikke minst veldig frustrert.

For når en bruker så mye tid på noe og legger så mye energi inn i noe, så vil det jo selvfølgelig påvirke både humøret og hele dagen, om jeg ikke får det til.

Jeg har nemlig filmet i løpet av ett døgn for å klippe sammen en YouTube film til dere.. Men nå som jeg skal laste den opp på YouTube, så får jeg bare publisert den med “error”. Altså er den ikke mulig å se, om noen skulle ha trykket seg inn.

Nå har jeg prøvd fire ganger og jeg kjenner at jeg er på vippen til å bare gi opp alt sammen og heller bare sove istedenfor. Hüseyin er jo på jobb og jeg har mangel på søvn, så det er veldig fristende.

Hüseyin har forresten tatt seg fri i to dager fra jobben. Altså har han fri både i morgen og i over i morgen og vi har lagt planer om å gjøre litt av hvert, jeg selvfølgelig skal ta dere med på.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT

 

 

Ingen øyekontakt med andre menn..

Jeg har ikke lest meg opp på kultur eller religion av to grunner. Den ene er at jeg ikke har hatt tid til det og den andre er at jeg tror det er bedre å ta det som det kommer.

For å gjøre det enkelt for meg selv, så velger jeg altså å ikke komplisere det.

Det vil si at jeg ser på Hüseyin sine ønsker, vaner, tanker og væremåte som en individuell person, og ikke som en folkegruppe hvor alle har samme behov.

Så prøver vi oss frem og finner ut hvordan vi ønsker å ha det etterhvert. Altså har vi prøvd ut ting og funnet ut om det fungerer for oss eller ikke.

For eksempel

Da vi først møtte var han opptatt av at jeg ikke skulle se menn inn i øynene og skulle da istedet bøye hodet mitt og senke blikket. Husker en episode hvor han var hos frisøren og jeg satt på cafe. Der satt jeg å så ned på telefonen hele tiden, for å ikke få øyekontakt med noen. Slik er det ikke lengre!

Vi har også hatt våre diskusjoner med påkledningen før vi fant ut hvordan vi ønsket å ha det.

Tenkte jeg skulle gå igjennom flere slike punkter hvor vi har forandret oss underveis, men det tar jeg i et eget innlegg. Nå sitter jeg nemlig på flyplassen og skal snart inn på flyet.

Om et par timer er jeg i armene på Hüseyin og jeg gleder meg veldig. Usikker på hvor varmt det er, men tror det ligger over 30 et sted. Så det blir iallefall varmt og godt. Fryser nemlig litt etter å ha sovet på en sofa  her på flyplassen.

Da “snakkes” vi senere i dag.

 

-Klem fra Mette

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT