Klarte ikke å vente med testen til fredag

Reklame | Sparkjøp

Genser fra Sparkjøp finner du HER

 

I natt ble jeg liggende i sengen til klokken 4:00 for å se på en ny serie på netflix (THE I – LAND), ettersom jeg hadde så mange tanker i hodet jeg bare måtte få bort. Har nemlig følt meg litt “rar” de siste to ukene og i går toppet det seg litt med denne “rarhet” følelsen. En følelse av å være deprimert, uten å egentlig føle meg deprimert, om jeg kan forklare det sånn.

Vet ikke hva som er årsaken til denne følelsen og etter å ha delt noen ord om det til følgerene mine på på snapchat og instagram, fikk jeg mange forslag på hva grunnen til det kunne være. Så det er godt mulig jeg føler meg rar fordi jeg savner mannen min eller fordi jeg vi hadde en krangel og ikke kunne ordne opp med fysisk kontakt ettersom han er i Tyrkia og jeg i Norge, kanskje er det en reaksjon på at datteren min og tvillingene flytter ut og kanskje er det fordi jeg er gravid.

selv vet jeg ikke årsaken og ser ikke bort ifra at det kan være hvilken som helst av forslagene jeg har fått. Alt jeg vet er at jeg er lei, trist, tom og ofte sint, uten at jeg på en måte er det! Er ekstremt vanskelig å forklare og jeg føler meg virkelig som et psykologisk eksperiment plassert inn i en parallell verden, haha. Sorry… tror jeg har blitt litt påvirket av serien jeg så i natt.

Vet dere, denne natten var også rar når det kom til mine fysiske tegn i kroppen angående mulig graviditet. Jeg har jo ømme brystvorter som opprinnelig eneste mulig tegn (utenom forsinket menstruasjon). Men i natt var jeg 100% sikker på at jeg skulle begynne å blø ettersom jeg hadde mye kramper i magen. Det rare var bare det at jeg aldri begynte å blø og tanken på at jeg skulle begynne å blø varierte med å føle meg gravid. Altså vekslet jeg hele tiden og følte helt ærlig at jeg holdt på å bli gal. Dette å virkelig ønske å være gravid uten å vite det, er absolutt ikke en kosemose overdose følelse.

Så i natt tok jeg et valg om å ikke vente til fredag med å ta en test, slik jeg opprinnelig hadde planlagt. For selv om det ikke gjør noe fra eller til på selve resultatet, så føler jeg at jeg bare må vite det nå og ikke gå å lete etter tegn og hele tiden prøve å tolke signaler på om jeg er gravid eller ikke.

 

Dette er de fysiske tegnene jeg har:

  • Uteblitt menstruasjon
  • Kramper i magen – som kan være livmoren som strekker seg ut og det kan også være PMS
  • Såre brystvorter

 

Her er mine psykiske tegn:

  • Humørsvingninger

 

Jeg har tatt vare på morgenurinen og skal snart kjøre til butikken for å kjøpe hjem en test som jeg skal ta. Selvfølgelig er det kjedelig å bruke penger på en test om jeg ikke er gravid og om jeg begynner å blø senere i dag. Men helt ærlig så begynner jeg å bli smågal av å gå rundt og kjenne etter, og i tillegg ha 101 tanker i hodet om alt rundt en mulig graviditet.

Er jeg gravid vil jeg kunne legge vekk noen av tankene og bekymringene mine og heller fokusere på de som har med en graviditet å gjøre og hva som vil skje fremover.

Hûseyin vil selvfølgelig få svaret først (mulig han vil være med på selve testen igjennom telefonen – facetime) deretter familie og så vil jeg skrive svaret her til dere i neste innlegg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

I criticize myself

When you’ve have changed your meening from something you used to love, because of bad experience. Then you can behave differently from normal when someone are talking about that. I mean the word “party”..

I have been living in Alanya every summer since i was 18 years old and i saw a lot. What i saw is not so heartwarming, and in one corner of my brain i just want to forget everything about it…

Sometimes I have difficulty expressing myself, especially when the person in front of me is angry or stressed.

When I met my wife, she told me she didn’t go to parties or bars, and neither of us has been drinking for a long time. I’m sure my wife hasn’t been drinking for over a year. This is the main reason for our last discussion.

I lost most of the people I love around here because of alcohol and I’m having trouble with the word “party” because of that. These parties are changing people to the bad.

I admit I may have had a little too much reaction, because I was afraid of losing her to. But imagine that if a person has changed the opinion on something, it is not easy to accept it again.

Yes, I’m a jealous person, but I dont jeaolus her beaty. For i am actually very proud of that.

I think it’s about loving jealousy. If you do love someone, you’re a little jealous. If you’re not jealous, then maybe you don’t love that much…

Finally I want to say that i don’t know how this blog course is progressing, but I need some time to get used to it. I just don’t want to lose her.

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

 

Redd for å ta graviditetstest!

Jeg har vært gravid 3 ganger tidligere og hver eneste gang følte jeg det på kroppen allerede et par dager etter befruktning. Det var som om jeg bare visste det og kunne egentlig si skråsikkert “jeg er gravid” før det egentlig skulle vært mulig å vite det.

Men hver gang hadde jeg rett og hver gang, slo jeg tanken fra meg frem til en graviditetstest ble tatt.

3 graviditeter resulterte i 2 fantastisk barn som jeg elsker over alt på jord og en spontanabort når jeg var ca 2-3 måneder på vei. Enda kan jeg tenke på det lille livet jeg mistet og kjenne på en sorg, selv om det var tidlig i svangerskapet og selv om det ikke var en planlagt graviditet.

Dette er første gang jeg planlegger et svangerskap og jeg er så heldig at jeg får planlegge det sammen med min ektemann som jeg elsker ekstremt høyt og som jeg ønsker å dele resten av mitt liv sammen med. Altså er dette en ny opplevelse for meg og jeg merker at tankeriet mitt fungerer anderledes og at jeg hele tiden leter etter tegn på graviditet, fordi jeg ønsker det så sårt.

Nå har vi prøvd å bli gravide siden mars, som da er ca ett halvt år siden og vi har enda ikke fått en positiv graviditetstest. Selvfølgelig tar jeg med i beregningen at vi tross alt bare har sett hverandre ca 1 uke i måneden og at det skal litt til for at det klaffer og at vi blir gravid på den måten. I tillegg er jeg jo 39 år og er usikker på om kroppen min har pakket vekk min mulighet og bestemt seg for at jeg har nok barn, eller ikke!

Hüseyin er bare 29 år og har ingen barn, så selv om jeg kunne klart meg uten å fått flere barn, så føler jeg veldig på at han burde fått oppleve det iallefall én gang. Vi er begge babysyke og begge ønsker dette av hele vårt hjerte. Så vi håper virkelig at vi kan få oppleve dette sammen.

Da jeg var i Tyrkia sist, fikk jeg denne følelsen jeg har hatt i tidligere svangerskap. Følelsen av at jeg vet at jeg er gravid, før jeg opprinnelig kan vite det! Men siden jeg har et så stort ønske om å bli gravid, så ble jeg jo usikker på om det bare var ønsketenking.

Nå er jeg et par dager på overtid med menstruasjonen og brystvortene er ømme. Men enda tenker jeg at det kan jo være fordi jeg ønsker det så sårt. Så jeg går hele tiden å vurderer om jeg skal ta en test eller ikke..

Jeg er nemlig redd! Jeg er redd for å ta den testen og den er negativ. Samtidig, og dette vil nok høres absurd ut, samtidig er jeg redd for at den er positiv fordi det da vil være så store forandringer i livet vårt og så mye usikkerhet i fremtiden vår.

Det er nemlig ikke en lett avgjørelse å prøve å bli gravid i den settingen Hüseyin og meg befinner oss i. Vi ville jo mye heller ha ventet til vi bor sammen og til alt hadde vært stabilt og sikkert. Men på grunn av min alder føler vi oss presset til å gjøre det nå, enn å vente til vi bor sammen og risikere at det er for sent. Vi lever på en måte litt mot klokken, føler vi, og det er en utrolig stressende følelse vi ikke unner noen andre.

Vi ønsker oss barn og er 100% sikker på at det er rett for oss. Men vi ønsker egentlig å gå igjennom den opplevelsen sammen, når vi bor sammen og når vi vet at vi har hele fremtiden vår sammen!

Nå vil vi måtte gå igjennom svangerskapet i hvert vårt land, kanskje vil jeg måtte føde uten han og kanskje går han glipp av den første tiden med barnet sitt. Dette er veldig vondt for oss begge og selvfølgelig ikke noe vi ønsker for oss, vår familie eller vårt fremtidige barn. Spesielt ikke siden vi ikke vet når vi får bo sammen og hvor mye vi må igjennom av søknader, før vi kan få muligheten til å leve sammen.

Vi har jo begge hørt historie som skremmer oss. Historier hvor noen får avslag og må igjennom et lite helvete for å kunne få leve sammen som mann og kone.

Så vi er selvfølgelig redde på hvordan fremtiden vil forme seg og vi føler mye på skyldfølelse med å prøve å få et barn oppi alt dette som vi befinner oss i og det som venter. Hadde vi kunnet, hadde vi selvfølgelig ventet med å prøve til vi bor sammen og kan leve sammen. Men det kan være 1 år fra nå, det kan være 2 år fra nå og det kan til og med være enda lengre frem, ettersom våres fremtid hviler på fremmede mennesker sine skuldre, som skal avgjøre om vi får leve sammen eller ikke.

Jeg har kanskje ikke muligheten å vente de årene og da kan vi risikere å ikke kunne få barn sammen. Vi vet ikke engang om det alt er for seint for at jeg kan bli gravid nå..

Selv om vi har valgt å prøve å bli gravid nå, fordi vi ikke ønsker å risikere å miste den sjansen. Så forstår jeg dere som dømmer meg/oss for dette valget.

Jeg tar en graviditetstest på fredag om jeg ikke har begynt å blø til da..

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Blir ikke ensom..

Dette har jeg både ventet på, gledet meg til og samtidig gruet meg til, på en og samme tid. For som jeg har skrevet til dere tidligere, så er det både godt og vondt at Amalie og tvillingene nå skal flytte ut.

Men nå har de altså fått leiligheten de håpet på og flytter ut om 2 uker. Det vil si at jeg endelig får tilbake huset og kan igjen ha kontroll på alt om kun to små uker, om jeg kan være så frekk å si det slik. Det har nemlig vært litt sånn at jeg har følt at hun og tvillingene tok over huset og at jeg selv bare har vært i veien, etter tvillingene ble født.

Så det skal bli godt for oss alle å bo hver for oss og heller besøke hverandre istedenfor, slik som er vanlig når barnet er blitt voksent og fått egne barn.

Jeg elsker de over alt på jord og hadde selvfølgelig sagt at de kunne bodd her videre, om de ønsket det. Men jeg tror det er godt for oss å kutte navlestrengen og få litt avstand etter å ha bodd sammen i alle år.

Her er leiligheten hun har fått:

 

Den er helt ny og ligger perfekt til med en matbutikk under bygget. I tillegg er det en stor og barnevennlig uteplass og en flott takterrasse på toppen av bygget.

Hun får to soverom, åpen kjøkkenløsning inn til stuen, et nydelig bad, en gang og en fantastisk innebygget terrasse.

 

Så jeg tror at både Amalie, kjæresten og tvillingene vil trives veldig godt og jeg gleder meg til å bli invitert på middag hjemme hos de fremover.

Har ingen tro på at jeg vil føle meg ensom når de flytter ut, ettersom sønnen min kommer hjem hver eneste ukedag. Vi (barnefaren og meg) har 50/50 ordning hvor vi kan hjelpe hverandre ut med å bytte på dager ved behov. Men vi har også gjort det sånn at sønnen min kommer hjem til meg hver eneste dag etter skolen, istedenfor å gå til SFO. Deretter blir han hentet her når faren er ferdig på jobb.

Dette er en ordning vi har hatt i over 1 år og som fungerer utmerket for oss alle. Ikke minst så får jeg tid sammen med lillegutt hver eneste dag, utenom annen hver helg.

Så ja, jeg gleder meg til å kunne få huset tilbake og ha full kontroll fremover, selv om jeg vil savne å ha de rundt meg. Det blir nok en overgang og jeg vil garantert komme mye på besøk i starten. Men det får de bare tåle at jeg gjør!

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Enkel dessert – Youtube matlaging

I dag ønsker jeg å dele mitt aller beste tips når det kommer til dessert. Jeg vil nemlig ikke kalle det en oppskrift, ettersom det er så enkelt og siden en bruker ferdig produkter en får kjøpt i butikken. Men med å lage denne desserten får du 10 fantastisk nydelige og deilige dessert kaker som du kan servere gjestene dine eller bare kose deg med litt ekstra godt selv.

Så selv om desserten ikke er laget fra bunnen av, så smaker det hjemmelaget og ikke minst så ser det utrolig profesjonelt ut. Dermed vil jeg kategorisere denne desserten til “verdens beste 1,2,3 dessert”.

 

Trykk på bildet for å komme til filmen hvor jeg viser dere hvordan disse herlighetene lages.

 

Det beste er at denne deigen kan brukes til å lage mange andre fantastiske desserter også. Noe jeg selvfølgelig skal tipse dere igjennom en youtube film, slik som denne.

 

Ønsker dere en fantastisk dag videre.

Klem fra Mette Ask

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Har en liten hemmelighet til dere..

Jeg har vært litt usikker på veien videre og på om jeg skulle gjøre alt selv eller takke ja til hjelp, om jeg skulle fått tilbudet.

Blant annet har jeg sett på det økonomiske på både det å holde regnskapet selv, hvor mye spons jeg skal ta, hvilken reklamer jeg skal takke ja til, hva leserene mine vil sette pris på og få nytte av, hvilken pris jeg skal sette på reklame, hvor mange reklame innlegg per måned osv osv..

Noe av dette har jeg bestemt meg for og noe er jeg enda litt i tankeboksen med.

Blant annet har jeg bestemt meg for å prøve meg uten regnskapsfører og heller gjøre alt selv for å spare penger og ha kontrollen helt selv.

Enn så lenge har jeg kun et enkeltpersonforetak med inntekt på under 50 000 kroner og trenger derfor egentlig ikke å føre regnskap eller være registrert i merverdiavgiftsregisteret. Men den summen passerer jeg snart og da må jeg jo vite veien videre! Derfor setter jeg meg inn i det nå og prøver å lage gode rutiner.

Jeg har blant annet valgt et regnskapssystem som skal være veldig bra, satt meg inn i hvordan bilag skal se ut og kjøpt en perm med skillekort for å skille de ulike bilagstypene. Videre skal jeg åpne en egen bedriftkonto med eget visakort, slik at jeg kan bruke det på utgifter i forholdt til mine SOME kanaler og lønne meg selv hver måned.

Kanskje klarer jeg det selv, eller kanskje jeg ender opp med å måtte ansette en regnskapsfører alikvel, det gjenstår bare å se!

Vil gjerne avslutte innlegget med en liten hemmelighet (som jeg nevnte på snapchat i går at jeg skulle fortelle), for da jeg var på workshop (kurs) hos Anne Brith i Oslo fikk jeg spørsmål om å signere en 2 års kontrakt hos managementet Blogghuset, noe jeg selvfølgelig takket ja til.

Det vil si at alt av reklame samarbeid går igjennom blogghuset og at jeg da slipper å ta den jobben selv. I tillegg vil eierene av blogghuset, som både har mange, viktige og gode forbindelser, gi meg flere muligheter enn jeg ville klart på egenhånd. Blant annet kan det være større sjanse for at dere nå får se meg på TVen en gang i fremtiden enn før, ettersom det er en av drømmene mine og noe blogghuset nå vil prøve å hjelpe meg meg.

Jeg er veldig takknemlig for å få denne muligheten og gleder meg til hva fremtiden vil bringe ❤️

Mitt typiske “lage grimase” ansiktsuttrykk

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Nå skriver jeg hva som skjedde..

Før helgen skrev jeg et innlegg hvor jeg fortalte at jeg hadde det tungt den siste uken, uten å skrive hvorfor jeg hadde det tungt.

Innlegget finner du HER

Det å skrive det innlegget var min måte å bearbeide følelsene og tankene jeg hadde bygget opp, uten å utlevere noen eller å skrive noe jeg kunne angre på i ettertid. Det er nemlig stor forskjell på å skrive om det når tingene har roet seg, kontra når en står midt oppi det.

Hüseyin og meg hadde nemlig en ganske så stor krangel forrige uke som påvirket meg i så stor grad at det var vanskelig å fungere i det dagligdagse med både jobb, hjem og blogg. Jeg var ikke direkte lei meg, men mer oppgitt, irritert, forbanna og forvirret.

Noe jeg vil tro Hüseyin også følte på, på sin side av krangelen..

Det har seg nemlig sånn at jeg er veldig sta og i noen tilfeller har jeg lite forståelse for hvor stor kulturforskjeller vi egentlig har. Så jeg er veldig på å si “sånn er jeg”, “sånn er det i Norge” og “Det må du bare bli vant til” uten å vise noen form for forståelse for hvordan han har det. Noe som i noen tilfeller kan føre til konflikter.

Ved slike konflikter er jeg fryktelig sta og nekter å gi meg. I verste fall kan jeg bli så forbanna at jeg sier ganske så sårende ord til han og nekter å se hans side av saken. Mens han på sin side også er sta og ser ikke min side, men istedenfor å kjefte og krangle, er han den typen som trekker seg unna.

Det var det som skjedde i denne situasjonen… Vi var uenige om noe og jeg kjeftet, mens han trakk seg unna med å slutte å svare.

Vil tro at alle flerkulturelle forhold har sine kamper de må igjennom. Kamper som baserer seg på kulturforskjeller og på tanker og følelser rundt hva en er vant til, oppvokst med og hva en tror er rett. For det er ikke alltid lett å finne en balansegang mellom to så forskjellige kulturer som det Hüseyin og jeg har.

Vår kamp, denne gangen, var at jeg sa ifra at jeg både skal på turer og på julebord fremover hvor det vil bli servert alkohol.

Hüseyin drikker ikke alkohol og forbinder ofte det å drikke med noe negativt. I tillegg forbyr Islam alkohol og han er oppvokst i en familie (bygd) hvor de er avholds. Derfor reagerte han sterkt på det at jeg ville ut og ta noen drinker. Ikke fordi han ønsker å kontrollere meg, men fordi han får en ubehagelig følelse og fordi han blir bekymret for hva alkoholen kan gjøre med meg og min dømmekraft.

Det er viktig for meg at dere prøver å forstå hans side av denne krangelen, ettersom jeg selv forstår det nå som jeg har roet meg ned. Han er nemlig ikke norsk, han er ikke vant til hvordan vi lever i Norge og han ser ikke tingene slik vi ser det..

Det gjorde meg veldig godt å komme meg vekk i helgen og få det litt på avstand. Snakket også en del med min søster om det og fikk hjelp til å se ting litt med litt nye øyne.

Hüseyin og meg fikk snakket ut til slutt og jeg klarte å kvele det kranglebehovet jeg hadde i begynnelsen på uken. Så nå er heldigvis alt fint igjen og vi er tilbake til normalen, hvor vi selvfølgelig trives best.

Selv drikker jeg svært sjeldent og når jeg drikker, drikker jeg meg aldri full. Nå vet jeg jo ikke om jeg er gravid eller ikke, så det er jo med på å påvirke valget mitt. Men jeg vil mest sannsynlig ta ett eller to glass, slik jeg planla, selv om vi hadde denne krangelen. Det er vi nemlig nå blitt enige om og det er ikke snakk om hvem som vant krangelen, men om å finne en balansegang som passer oss nå og i fremtiden.

Men for at han skal kunne slappe litt av og ikke stresse mens jeg er ute, er vi enige om at det er viktig at vi har dialog underveis. Altså vil jeg både ringe og sende meldinger når jeg er på tur og når vi er på sammensetninger hvor det blir servert alkohol.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Bestemødre og kokkejævler..

I dag så jeg en ny blogg på topplisten. En blogg som faktisk befant seg på plass nummer én på blogglisten og som attpå til både var mann og hadde det litt spesielle navnet “kokkejævel”.

Her er ett stykk gal bestemor..

 

Så med halvåpne øyne hvor søvnen enda ikke var gnidd bort og med kroppen enda plassert godt under dynen, måtte jeg bare trykke meg inn av ren nysgjerrighet.

Det jeg fant var en blogg skrevet av en 42 år gammel mann som jobber som kokk. Trykk HER for bloggen.

Det som overrasket meg da jeg leste den, var at denne bloggen faktisk er helt ny. Så ny som kun 4 dager gammel altså, og som alt i dag er den mest leste bloggen på blogg.no. Det er… det er jo HELT SYKT bra jobbet og ikke minst virkelig fortjent.

Jeg kan absolutt anbefale deg til å lese denne bloggen da den er skrevet godt og har innlegg som er med humor, i tillegg til at det er alvorlige og triste innlegg innimellom.

Ikke minst så elsker jeg at det er plass til oss bloggere som er eldre og som kan by på noe annet og kanskje noe mer utradisjonelt en det som er mest vanlig.

Det er nemlig plass til både kokkejævler og gale bestemødre som meg her i bloggverden også. Så la oss krydre blogglisten med mer variert alder, skrivemåter og innhold.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Jeg visste det, egentlig…

Okey, så visste jeg det egentlig og har vel på en måte bare fortrengt det, fordi jeg ikke ville innse det..

Jeg ELSKER nemlig byen min og kan mer enn gjerne synge sangen “eg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme. Der har vi det som fisken i vannet…” til deg med det største og stolteste smilet. For jeg er nemlig stolt av byen min og ikke minst så trives jeg veldig godt med å bo der.

Men…. Og dette smerter meg egentlig å si! Men jeg har innsett at jeg har lurt meg selv når det kommer til været. Ja klart jeg visste at det regner mer i Bergen enn de fleste andre steder, men jeg trodde helt ærlig at det ikke var noe som plagde meg.

Det har jeg i løpet av dette året merket er bare “bullshit”. For med å være i Tyrkia en gang hver måned har jeg blitt mer vant til sol og varme. Eller rettere sagt, jeg har blitt så vant til det at jeg ikke oppsøker det lengre og blir ofte inne på hotellrommet når solen varmer som verst.

Nå som jeg er her i Oslo (Moss) har jeg skrytt av det fine været til søsteren min, som forøvrig har vært en bergenser slik som meg og samtidig spurt om hun savner byen vår. Fikk til svar at hun selvfølgelig savner byen, men at hun aldri ville ha flyttet tilbake på grunn av været. Det var nemlig ikke før hun flyttet hit, hun innså hvor mye regn vi faktisk har i Bergen.

Det har jeg, av en eller annen merkelig grunn, lagt å tenkt på i natt..

Jeg har tenkt på hvor godt jeg trives med sol, lys og varme, og hvor mye jeg EGENTLIG missliker alle de tunge og mørke regntunge dagene i Bergen. Helt ærlig så visste jeg ikke hvor mye jeg savnet solen og lyset, før jeg ble vant til å fylle opp kroppen med det hver eneste måned i Tyrkia.

Nå, og dette er altså nesten vondt å si.. Nå kjenner jeg på en stor trang til å flytte på meg. Å fremdeles bo i Norge, men bo i en by som har flere soldager å tilby enn min egen by.

Men siden sønnen min har sin far i Bergen og han mest sannsynlig ikke har lyst å flytte etter meg, er jeg nok fastlåst til Bergen frem til sønnen min blir voksen!

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

En dag med latter

Reklame | Latter.no

Da er vi kommet hjem etter å ha vært å sett showet “BMI – Verdens Beste Show” på hovedscenen inne på latter, Aker brygge i Oslo.

Bilettene var lagt av til meg i billettluken og vi fikk sofaplasser, litt bak i rommet. I mine øyne var det en perfekt sitteplass ettersom vi hadde full oversikt og vi var ikke i “risk” for å bli hentet opp på senen.

Jeg har faktisk aldri vært i Oslo og hadde egentlig ikke forventet at det skulle være så vakkert, som jeg syntes det var.

Vi parkerte i et parkeringshus ved bryggen og gikk en liten spasertur bort til teateret, som forøvrig var slående vakker både på utsiden og innsiden..

 

Showet var fantastisk og noe jeg virkelig kan anbefale til dere alle. Det var så variert at jeg tror det vil passe de aller fleste, ettersom det garantert vil være noe som treffer akkurat din humor.

I tillegg var de helt fantastisk flinke til å synge og engasjere publikum. Selv har jeg ledd mye og virkelig følt meg underholdt.

Så denne reklamen jeg nå gir, er de vell unt!

 

Etter showet tok vi oss en tur ned på kaien og kjøpte oss en dessert type jeg ikke husker navnet på.

Hadde aldri smakt disse før og både min søster og jeg var spent på smaken. Kan vel si det sånn at vi har fått en ny favoritt, begge to.

Tusen takk til Latter som ga meg denne muligheten og tusen takk til min søster som ble med meg ❤️

 

Klem fra Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask