Julemarked i Bergen.

Herligfred for en herlig dag vi har hatt i dag, lillegutt og jeg. Først hadde vi en rolig morgen med god frokost og pynting av juletreet i nattøy, mens vi hørte på julemusikk. Så satt vi under hvert vårt teppe i sofaen mens vi så på TVen og innimellom trykket på telefonen i et par timer. Høres tragisk ut, men vi koser oss faktisk når vi begge kan bruke litt tid på telefonene våre.

Deretter gjorde vi oss klar for dagen, kjørte med bil bort til bybanen og tok den videre inn til byen for å bruke noen timer på julemarkedet i Bergen. Som jeg skrev i går, så har jeg faktisk aldri vært på julemarked her i byen min. Har vært på julemarked i både Danmark og Praha, men aldri i Bergen. Så det var virkelig på tide å oppleve det i egen by.

Usikker på hvor mange år siden Bergen startet med julemarked, men lurer litt på om det var første gang i fjor og at i år er andre året vi har det i byen vår.

Markedet er plassert midt i sentrum og består av mange markedsboder, attraksjoner og serveringsområder. Inngangen er gratis og selv om du velger å ikke bruke penger, så får du altså godt med julestemning og opplevelser bare med å gå rundt å se på alt sammen.

Vi valgte å bruke minimalt med penger, men har kost oss veldig og kjent at julestemningen har begynt å lure seg inn under huden på oss.

Vi hadde egentlig planer om å gå opp i pariserhjulet og gledet oss veldig til utsikten og alle de nydelige bildene vi skulle ta fra toppen. Men av en eller annen grunn så var den stengt.

Tenkte jeg skulle se om jeg fant noe info om det på nett og heller reise til byen igjen en dag den er åpen. For vi har virkelig lyst å ta den og ble ganske skuffet da den stod stille.

 

Alt vi brukte penger på var churros (tror det skrives sånn) med softis og sjokolade på og en tur på hestekarusellen for sønnen min litt senere. Det ble litt i søteste laget med sjokolade oppå churrosene, så jeg fikk siste rest da sønnen min ble kvalm. Selv klarte jeg bare et par stykker før jeg måtte kaste de to siste bitene i søppelet. Det er kjempe godt, men ble altså alt for søtt med sjokolade på. Tror den kostet 89 kroner, som egentlig er veldig dyrt.

 

Vi ble sittende lenge ved bålet og koste oss masse med både varmen og stemningen. Det finnes flere varme telt med boder vi kunne gått inn, men det er jo noe helt spesielt å sitte rundt et knitrende bål. Savnet litt svak julemusikk, men det var egentlig bortimot perfekt å sitte der ved siden av sønnen min og bare kjenne på stemningen.

Pinnebrød hadde faktisk gjort det hele totalt perfekt, så en dag skal jeg kjøpe en slik bålpanne, lage pinnebrød deig og invitere Amalie og tvillingene på besøk til min sønn og meg for den perfekte vinterkosen (smiler).

 

Heste karusellen koster 50 kroner per stykk og jeg ventet på utsiden mens min sønn tok seg en tur. Den er nok bedre til mindre barn og pariserhjulet var det vi hadde planlagt å ta. Men siden den var stengt var det nesten en selvfølge at han måtte ta seg en tur i denne. Det er uansett en opplevelse og noe som hjelper oss på å få julestemningen. Ikke minst er den fantastisk vakker med alle lysene og fargene i mørket.

 

Alt i alt en fantastisk nydelig opplevelse og noe jeg anbefaler alle som er i Bergen om å ta seg en tur innom for å se med egne øyne.

 

Etter julemarkedet tok vi oss en tur innom Peppes pizza før vi dro hjem igjen etterpå.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

Julehelg fokus – bort med alt vondt.

Endelig er jeg ferdig med nattevakts perioden og skal ha fri i hele helgen. Sønnen min er kommet hjem og vi skal prioritere julestemning denne helgen. Så her står det julepynting, julebakst, julemat, julemarked, middagsbesøk og julefilmer på menyen. I tillegg skal vi slappe av, kose oss og nyte at julestemningen sakte skal snike seg innpå oss.

Jeg er jo gravid og ting går litt sakte med meg ettersom jeg enda er plaget med kvalme og siden energinivået mitt er lavt. Så her blir ting gjort litt i puljer og derfor tror jeg ikke treet blir ferdig før i morgen. Vi liker amerikansk stil og synes treet er vakrest med MASSE, masse julepynt og vi har ikke fått på halvparten av pynten enda. Vi pynter litt, tar pause, pynter litt til og tar pause igjen. Men skal vise dere det helt ferdig pyntet i morgen.

Nå skal vi nemlig leie oss en julefilm på TVen mens vi koser oss med sjokoladekake og melk. Selv har jeg litt avsmak på sjokolade i svangerskapet, så vil nok ikke spise så mye. Men har satt fram en pose med mandariner klar til filmen. Noen får jo lyst på rare ting i svangerskapet og i mine tidligere svangerskap har jeg hatt ekstra lyst på usunne matvarer som snop, chips og sjokolade. Mens denne gangen er det mandariner som er det store og som smaker bedre enn alt annet i verden.

Merker at flyten min ikke er bra i dette innlegget og det beklager jeg. Men vi sitter klar med filmen og jeg er kanskje ikke helt konsentrert.

I morgen skal vi nyte god frokost før vi reiser inn til byen litt ut på dagen. Det har vært julemarked i Bergen sentrum de siste årene, men jeg har aldri vært der før. Så i morgen skal min sønn ta meg med på omvisning siden han har vært der én gang før med faren sin. Oppdaterer dere i morgen med masse flotte bilder av både treet og julemarked.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

Black Friday & rabattkode

Reklame | Ellos

Jeg har et samarbeid med Ellos og har derfor muligheten til å gi dere en rabattkode oppå selve tilbudet du finner i Ellos sin nettbutikk.

For nå som det er black friday, så kan du altså kjøpe varer med tilbud opp til 70% avslag og ikke bare det, men du kan også bruke min rabattkode i tillegg til tilbudet. Noe som jeg vil si er en fantastisk mulighet nå rett før jul.

 

Trykk HER for løper/duk, HER for servietter, HER for morgenkåpe og HER for sengetøy.

 

Så om du ikke har begynt å handle inn julepresangene enda, er dette virkelig en ypperlig sjanse til å spare penger på i en måned vi ofte bruker mer penger enn normalt.

Selv har jeg alt handlet litt på Ellos med min egen rabattkode og dermed blitt ferdig med ca halvparten av julepresangene. Så det å handle på black week tilbud, er noe jeg anbefaler alle som er bevisst egen økonomi.

 

RABATTKODEN

Denne rabattkoden gir deg 5% avslag ekstra på ALT i Ellos nettbutikk. Inkludert varemerker, salg og på kampanjepriser.

Rabattkoden gjelder mellom  25  november og 2 desember.

Koden er: 405451

 

Trykk HER for lysslynge, HER for julestjerne, HER for servietter og HER for sengesett.

 

Selvfølgelig er det fristende å kjøpe ting til seg selv når en blar seg igjennom alle produktene hos Ellos. Det er nemlig et stort utvalg i produkter i de forskjellige kategoriene. Du kan nemlig finne både klær, skjønnhet produkter, elektronikk, belysning, dekor, møbler, tekstiler og mye mer.

I dette innlegget har jeg fokusert på produkter fra tekstiler, tepper og belysning og satt sammen bilder med direktelinker under.

Og husk, har du råd har du lov!

 

Trykk HER for bade matten, HER for lysestake, HER for fleecepledd og HER for sengeteppe.

 

Ellos er en nettbutikk jeg har brukt mye over mange år og har kun gode erfaringer. Det er trygt, enkelt og gøy å handle fra sin egen stue og deretter få levert varene i posten. Handler du foresten over 499 kroner får du fri frakt.

Så da gjenstår det bare å ønske dere en god handel og en fantastisk dag ❤️.

Trykk HER for direktelink in til Ellos nettbutikk.

 

-Mette

Naiv og godtroende, men ikke dum.

For ikke så lenge siden så skrev jeg at jeg kom til å bli nominert til årets nykommer og trodde helt ærlig at det stemte. Grunnen til at jeg gjorde det var fordi noen hadde fortalt meg det og jeg som stort sett alltid tror det beste om andre, trodde på det som ble fortalt meg.

Nå? Vel nå skammer jeg meg over at jeg var så naiv og trodde på det, I tillegg til å skrive det offentlig. For hvor dumt må ikke det ha sett ut i andres øyne?

Jeg er absolutt ikke en person som går rundt og tror at jeg er bedre enn andre og er heller ikke høy på meg selv. Men med denne uttalelsen ser jeg kan ha blitt oppfattet slik og jeg forstår veldig godt om andre også så det på samme måte.

Bloggen min er enda liten og selv om den var større når jeg blogget flere ganger for dagen, så var jeg ikke stor nok til å få en slik nominering. Men jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli nominert og ikke at jeg kanskje ble nominert, så da trodde jeg som sagt på det. Men nå vet jeg at det ikke stemmer og selv om jeg fremdeles skulle ha vært i samme situasjon som da jeg ble lovet dette, så tror jeg ikke at det ville ha skjedd.

Nå som jeg har den fulle kontrollen selv (iallefall fra februar av) så vet jeg mer om hvor jeg står, hva jeg ønsker og hva jeg kan forvente. Jeg vil ikke lenger oppleve å bli skuffet for ting jeg trodde på bakgrunn av hva andre forteller og lover meg, ene og alene fordi jeg nå har kontroll selv.

Men jeg hadde jo syntes det var utrolig gøy å bli stemt på og føle at det jeg skriver og det jeg deler gir noen en underholdningsverdi i hverdagen. Derfor velger jeg å ligge ved linken til VIXEN AWARDS i slutten på dette innlegget.

Nå finnes det ingen kategori som heter årets nykommer og om det hadde vært det er det andre som hadde passet den mye bedre enn meg. Men kanskje noen alikvel synes jeg fortjener noen stemmer til for eksempel årets Influencer (livsstil).

Trykk HER for å stemme på meg eller på en annen Influencer til årets VIXEN AWARDS 2019 ❤️. Tusen takk.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Full fokus før en stor forandring.

Da er jeg midt inne i en nattevakts periode igjen og kjenner det stjeler en del av energien min. Dagene går stort sett i å jobbe om natten, hjem å sove, spise, gjøre litt husarbeid og så slappe av før det er nattevakt igjen (har barnefri uke).

Vi nærmer oss desember og jeg håper å kunne finne noen fridager til å ta med barn og barnebarn på vårt årlige julebord, ta med sønnen min på julemarkedet i byen, kjøpe inn alt av julegaver, pynte til jul, bake til jul, gå å se pepperkakebyen, se julefilmer, gå på museum og kanskje enda mer som vil gi oss den juleglede og julefølelsen vi trenger.

Denne julen er nemlig ekstra spesiell og det er viktig for meg at den blir fantastisk siden dette året er siste året min sønn er alene før han blir storebror. Nå har han meg helt for seg selv og får all oppmerksomheten og tiden min, men fra sommeren av blir det jo en liten lillebror (mulig lillesøster) som vil kreve mye av tiden min og oppmerksomheten min. Det vil selvfølgelig bli en stor forandring i livet hans og selv om jeg skal inkludere han så mye som mulig i babyen (det han selv ønsker), så vil ha kanskje oppleve at noen tar litt av hans plass!

I tillegg har jeg selv behov for å føle på noe positivt etter en tung periode og det som gir meg mest glede er tid med barna og å se hvor mye glede de får av opplevelsene jeg gir dem. Så dette året, denne julen, er ekstra viktig for meg. Men siden jeg er gravid og siden jeg er en av mange som føler at graviditeten både stjeler energi og tid, så er det samtidig litt ekstra tungt for kroppen å gjøre alt jeg ønsker.

Men om en ønsker noe hardt nok og jobber for det, så får en til det meste. Så denne julen SKAL både bli ekstra magisk, ekstra fantastisk og ekstra nydelig. Det har jeg bestemt meg for. Skulle selvfølgelig ha ønsket å kunne delt alt dette med Hüseyin og er veldig lei meg for at vi fikk avslag på besøksvisumet. Men når det først har skjedd, så tenker jeg at det kanskje på en måte var til det beste for sønnen min. For nå vil han få absolutt min fulle oppmerksomhet og absolutt all tiden min, kun brutt opp av den tiden vi besøker eller får besøk av Amalie og tvillingene.

For selv om han ikke merker noe til forandringene i livet mitt enda, så vil han få det inn i sitt liv litt etter litt. Hans liv her hjemme med meg har jo ikke forandret seg etter at jeg traff Hüseyin og vi giftet oss. Han har truffet Hüseyin, blitt kjent med han, ser på han som en kompis, vet at han er stefaren og at han skal flytte hit etterhvert, de snakker sammen på FaceTime og har en veldig fin og trygg kontakt. Men det er fremdeles kun han og meg her hjemme.

Så hans forandring vil først skje i sommer når han blir storebror for første gang. Derfor er det viktig for meg å bruke denne tiden på å gi han all oppmerksomhet og samtidig forberede han på forandringen som kommer. For eksempel blir han med på alle forberedelsene til barnet skal komme. Så han får tilbudet med å bli med på valg av vogn, seng, stellebord, bilstol, velge farger på babyklær og kjøpe inn alt annet vi trenger.

Hüseyin har også stort fokus på sønnen min og er en av de tingene jeg virkelig setter pris på ved mannen min. Så om han får komme til fødselen har han sagt at han skal bruke mye tid på sønnen min, slik at overgangen ikke blir så alt for stor. Da skal de nemlig ut å spille ball, spille brettspill og mye mer, mens jeg sitter med en nyfødt.

Dette er det første skrittet av forandring i mitt sønns liv og vi fokuserer først på det og tar resten etterhvert. – ett skritt av gangen!

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Derfor bruker jeg hodeplagg!

Hver gang jeg er i Tyrkia hos min svigerfamilie får jeg det samme spørsmålet av leserene og følgerene mine.

Hvorfor bruker du hodeplagg?

 

Noen har kalt det burka, noe som jeg kan bekrefte at det ikke er. Dette er kun et tørkle jeg tar over hodet for å skjule hårfargen min.

Hüseyin kommer fra en liten landsbygd langt inne i Tyrkia, i nærheten av Syria grensen. Dette er et fantastisk vakkert og sjarmerende sted hvor en virkelig føler at en er på bondelandet med alt hva det bringer med seg. Jeg elsker stemningen, menneskene, naturen og lydene i denne landsbygden og kan med hånden på hjerte si at dette er ett av mine favoritt steder på jorden.

Første gangen jeg skulle besøke mine svigerforeldre i denne landsbygden, hadde jeg en million spørsmål til min mann. Jeg ønsker nemlig å vite mest mulig både for å vite hva jeg gikk til, men også for å ikke trå over grenser eller virke respektløs. Noe av det jeg fikk vite var at flertallet av kvinnene brukte tørkle på hodet og at det kun var de unge og ugifte som eventuelt gikk uten. Videre fikk jeg vite at dette ikke var av religiøse grunner, men mer av tradisjon og kultur.

Så jeg spurte Hüseyin om han kunne kjøpe et sjal til meg, som jeg kunne ha med meg til Tyrkia når jeg skulle på besøk. Dette var ikke noe min mann ba meg om å bruke eller noe jeg var nødt til å gjøre. Dette var noe jeg ønsket å gjøre for min egen del fordi jeg ville passe mer inn. Har fått kommentarer på denne setningen før hvor det blir sagt at jeg må være stolt av den jeg er og ikke måtte forandre noe for andre. Men det handler ikke om det og jeg er fremdeles like mye meg, selv om jeg har et skaut på hodet.

Da vi var i Tyrkia overrasket min svigerinne meg med et nydelig rosa sjal med håndbroderte ender på i nydelige og glade farger. Dette sjalet er det samme som jeg bruker hver gang jeg er hos svigerfamilien min og jeg er utrolig glad i det. For meg har nemlig dette sjalet stor betydning og vil nok følge meg i mange, mange år.

Den første gangen jeg var på besøk i Adiyaman gikk jeg uten skaut og siden Adiyaman har lite til ingen turisme, så ble jeg veldig lagt merke til med mitt lange lyse hår. Det var ingenting ubehagelig som skjedde, men jeg følte meg ikke avslappet med at alle snudde seg og studerte overalt jeg gikk. Neste dag tok jeg på meg tørklet som et skaut og merket stor forskjell da vi gikk ute i gatene. For nå var oppmerksomhet betydelig mindre og jeg følte meg mye mer avslappet.

Etter det har jeg hatt på meg dette tørklet som et skaut hver gang jeg enten er i Adiyaman, Besni eller i Ören som er hvor svigerfamilien min bor. Det har bare blitt sånn og det er det jeg trives best med å gjøre. Når jeg er på steder hvor det er flere turister og flere som går med løst hår, så bruker jeg altså ikke tørklet på hodet.

Min svigerfamilie satt stor pris på at jeg viste respekt med å blant annet ha på dette tørklet og siden de har et veldig avslappet forhold til det å dekke til håret, har jeg også fått det. Det gjør nemlig ingenting om det er synlig hår ut av tørklet og en kan fint ta det av for så å sette det på bedre, uten at det gjør noe at håret synes i prosessen. Jeg har sett at det å bruke skaut er som et vanlig plagg, en vane og noe de ser på som praktisk. Det holder håret borte fra ansiktet, det er behagelig både i varmt og kaldt og det er en slags trend i tillegg til tradisjon.

Selv bruker jeg det stort sett hele tiden utenfor husets fire vegger i dette området både for å unngå å skille meg for mye ut, få kontroll på håret i vær og vind, jeg føler meg vell i det og jeg synes det er behagelig. Men når jeg er inne varierer det hva jeg gjør! Har jeg tatt det på for å gå ut og så går jeg deretter inn i huset igjen, så styrer jeg ikke med å ta det av meg. Og har jeg ikke vært ute av huset enda, så går jeg med løst hår og styrer ikke med å ta det på. Ved besøk av familie og nærmeste naboer styrer jeg heller ikke med å ta det på. Men får vi besøk av andre så tar jeg det på for å ikke være så synlig utlending og fordi det føles mest behagelig ut for meg.

Mange tror at det er Hüseyin som tvinger meg eller ber meg om å bruke det, men det stemmer absolutt ikke. Min mann ville aldri prøvd å bestemme over meg og han vet også at det aldri hadde fungert på min personlighet. Kan for eksempel nevne at når Hüseyin og jeg giftet oss, så tenkte jeg opprinnelig dekke til håret mitt siden hele landsbygden skulle komme innom iløpet av festen. Men både min mann og svigerfamilien min ønsket at jeg skulle ha det lyse lange håret mitt løst og da valgte jeg å gjøre det.

Usikker på om jeg har forklart meg godt nok og vet at det alltid vil være noen som ikke forstår eller som ikke ønsker å forstå. Men poenget mitt er at ingen stresser med det at jeg har det på eller om jeg ikke har det på! Alle er avslappet til mitt bruk av skaut og sitt eget bruk. Det er ikke noe strengt og ingen synes jeg er respektløs om jeg har det av eller om jeg har det på. Dette kan jeg velge helt selv og det er det jeg gjør ❤️

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Black week + rabattkode

Reklame | Ellos

Jeg har et annonsesamarbeid med Ellos og har nå en helt unik mulighet til dere denne uken. Så følg med:

Er dere klar for Black week special og masse flotte tilbud, i tillegg til min rabattkode på allerede nedsatte priser? Det finner du nemlig på nettbutikken Ellos denne uken.

Selv elsker jeg black week og benytter meg ofte av tilbudene til å gjøre unna julegavene til en lavere pris og i god tid før jul. Så nå har du altså muligheten til å gjøre usedvanlige gode innkjøp både med black week tilbud og med min rabattkode oppå der igjen.

Sengehimmelen finner du HER, lys dekor ring HER, sengetøy HER og håndklær HER

 

RABATTKODE

Få ekstra 5% avslag på black week tilbud, inkludert varemerker og kampanjepriser. Koden er gjeldende mellom 25 november og 2 desember.

Koden er: 405451

 

Morgenkåpe HER, kjøkkenhåndkle HER, duk HER og sengetøy HER

 

Gulvteppe HER, julestjerne HER, adventltys HER og sengeteppe HER

 

Ellos har masse produkter til hjemmet ditt og du finner blant annet både tekstiler, tepper og belysninger som jeg har fokusert på i dag. For er det noe vi alle trenger så er det jo sengetøy og håndklær. I tillegg er det alltid kjekt med en ny morgenkåpe eller en flott duk. Spesielt om du har en i familien som nylig har flyttet for seg selv, slik jeg har. Amalie kan nemlig regne med å få litt gaver til leiligheten av meg i år, ettersom hun flyttet hjemmefra i år.

Jeg skal selv handle på black week i år og både spare penger og kunne bli ferdig i god tid. Desember begynner jo snart og før vi vet ordet av det er julen over oss. Så nyt dagen og shop smart ❤️

 

Trykk HER for å komme til Ellos nettside.

 

@ellosofficial #ellosfeatured #elloshome

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

Ut av mørket – inn i lyset

I går brukte jeg dagen med sønnen min, men også til å mimre tilbake til mye av det fantastiske jeg har opplevd igjennom livet. Dette året har vært en berg-og-dalbane fra ende til annen. Men om jeg luker ut det vonde og vanskelige, så sitter jeg igjen med ett lass av gode, fantastiske og herlige minner.

Som dere vet så har de siste månedene vært ganske tunge og i tillegg til at det har skjedd en del vondt, så er jeg også gravid. Det har nok påvirket meg til å være mer følsom, mer på hugget og mer mottagelig enn tidligere. Svangerskapskvalmen er fremdeles tilstede, brekninger og innimellom oppkast har jeg også enda. Så selv om jeg jobber hardt med å prøve kose meg med graviditeten, så opplever jeg det som veldig vanskelig.

Men jeg begynner i det små og det er å minne meg selv på hvor heldig jeg er, hvor mye fint jeg har i livet mitt og hvor fantastisk fremtiden forhåpentligvis vil bli. Blant annet er det å mimre tilbake til bilder og filmer fra gode opplevelser det som fungerer best på meg nå. Da husker jeg stemningen, følelsene og gleden mer på kroppen enn om jeg bare skulle ha lest det.

Har også tatt et valg med å ikke la fremmede såre meg mer. For er det noe jeg vet, så er det at det sitter folk der ute som bare vil lage kvalme, komme med usannheter og som ønsker å fremstille meg som noe jeg ikke er. De vil aldri komme til å slutte fordi de ikke vet hva annet de skal gjøre med livet sitt. De trenger meg for å føle seg bedre og det er fryktelig sørgelig at de har det på den måten. Det at deres humør og selvfølelse stiger i takt med hvor mye sårende de kan kaste ut til meg, ja det er tragisk.

Jeg vil ikke være mottagelig for det lengre og skal ikke gi de gleden av at de når frem med sin galle. De får heller sitte i sin lille boble å skrive dritt om meg, om mine valg, om min mann osv osv.. Vi vet alle at det er de som sitter med problemene og ikke jeg!

Tusen tusen takk til dere som har forsvart meg i den siste tiden og som har sagt ifra at mye av det ikke er kritikk men hånliggjøring. De har gått langt over streken og ser det tydeligvis ikke selv. Forsvarer det med at jeg ønsker det selv, at jeg finner inspirasjon der inne og at jeg har startet tråden selv. Ingenting av det er sant, men de trenger vel noe som forsvarer sin oppførsel på.

Vet at de som forsvarer meg vil forsvinne, da det skjer hver eneste gang. De bli til slutt presset ut og gir opp. Ingen kan fortsette å forsvare meg der inne evig og det forstår jeg. Men jeg er evig takknemlig for den medmenneskeligheten dere har vist til en som har vært langt nede. Vit det at det har gitt meg både styrke og håp som har hjulpet meg videre. Ett skritt av gangen og dere fulgte meg på flere av de skrittene i det siste. Tusen takk ❤️ dere er fantastiske mennesker.

Nå begynner vi snart på desember og jeg elsker julen og legger alltid stort fokus på familie i denne tiden. Dette året skal ikke være noe unntak og jeg gleder meg til å skape magisk julestemning med sønnen min som midtpunkt, ettersom det nå kun er han og meg her hjemme. Neste år vil vi ha ett nytt familiemedlem her med oss og kanskje, om vi er heldige også få Hüseyin hjem. Så i år er det altså sønnen min som er eneste i fokus og vi skal sammen skape fantastiske minner fra vår jul sammen. Men selvfølgelig vil jeg inkludere Amalie og tvillingene så ofte som de ønsker. Jeg savner å ha de boende her og hadde glatt sagt ja om hun ville ha kommet hjem igjen.

Beklager veldig for at det har vært dager innimellom hvor jeg ikke har blogget og håper at jeg nå er over det verste og kan dele mer med dere fremover. Bloggen er mitt fristed, min verden og her kan jeg være meg selv slik jeg er skapt til å være. Det å skrive gir meg glede og den kontakten jeg har fått med mange av dere er helt fantastisk og det er for meg mye mer verdt enn alt det negative. Jeg er meg og det skal jeg aldri unnskylde, fordi jeg er bra nok og god nok akkurat slik jeg er.

Vet dere, jeg finner ofte den største styrken ved den “største” motgang. Det er nemlig da jeg finner urkraften min og virkelig kjenner at nå jobber mitt indre hardt for meg. Jeg vet at mange der ute går igjennom større utfordringer enn meg, men sånn vil det alltid være for oss alle. Det viktigste vi kan gjøre er å jobbe med våre egne utfordringer og glede oss over andres seier på veien.

I dag har jeg tenkt å besøke besteforeldrene mine som bor i nabohuset. Jeg har den siste tiden ikke besøkt de noe særlig og nå er jeg sterkt savnet. De vet jeg har det tungt og ønsker å hjelpe der de kan! Jeg er heldig som har slike fantastiske besteforeldre og de er begge helt nydelige mennesker jeg både respekterer og elsker svært høyt. De har hatt en stor og viktig rolle i hele oppveksten min, mer enn det som er vanlig i andre familier. De har nemlig vært som mine foreldre nummer to og jeg har vært med på enormt mange ferier sammen med de da jeg var yngre.

Livet mitt inneholder så mange flotte mennesker, flotte opplevelser og jeg har forhåpentligvis en fantastisk fremtid i vente. Dette skal vinne over det negative og jeg skal nyte hvert eneste åndedrag jeg tar. Jeg lever, jeg har kjærlighet og jeg har flust av muligheter. Alt handler om prioriteringer og mitt eget fokus – ut av det mørke og inn i lyset!

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Barn, utlevering og angrer

Jeg har selv tidligere lagt ut bilder av barna mine, uten at jeg tenkte over konsekvensene. Men da var bloggen enda liten og kritikken var ikke-eksisterende. Heldigvis bestemte jeg meg for å slutte med det før jeg ble større og har ikke angret et lite sekund på det valget.

Selv ser jeg at flertallet av bloggere og kanskje enda flere Instagrammere legger ut bilder av barna sine. Hva jeg tenker om det er delt. Foreksempel føler jeg at det er verre på en blogg, fordi det ofte skrives mer mellom bildene her enn på en Instagram. Men samtidig er det mange som også skriver mye under bildene sine på Instagram. Så dette er i mine øyne veldig varierende på hver profil.

Jeg vil ikke at mine barn og barnebarn skal bli gjenkjent på gaten igjennom mine kanaler. Ingen av mine følgere skal kunne se ett barn og vite at det er i familien med meg, kun etter å ha lest eller fulgt mine kanaler. Navnet skal heller ikke være kjent og derfor vil dere ikke få vite navnet på barnet i magen min (beklager). Personlige opplysninger og utlevering av barnets tanker og følelser burde vært en selvfølge å ikke dele offentlig og jeg rystes av å se hva noen kan finne på å dele av sine barn.

Jeg deler mye av meg selv, mannen min og vårt liv. Noe jeg vet mange kan reagere på og noe jeg vet mange dømmer meg for. Men jeg er satt sammen til å være et menneske som snakker/skriver fra leveren og ikke er redd for å dele både oppturer så vell som nedturer. Livet er ikke rosenrødt og det blir for dumt å late som noe annet synes jeg. Det å finne kjærligheten i ett annet land er heller ikke ett enkelt valg og det er absolutt ikke en enkel prosses. Så for meg er det viktig å vise hvor tungt det kan være mellom alt det fantastiske vi opplever.

Når jeg traff Hüseyin måtte jeg søke både høyt og lavt på Internett for å sette meg inn i hva jeg ville kunne risikere med å gå inn i et forhold med en mann fra Tyrkia. Jeg fant enten solskinnshistorier eller det totale motsatte. Altså veldig lite som ga bilde av at en solskinnshistorie også kan være ekstremt tungt og at det faktisk kan være masse flotte og nydelige opplevelser selv om det ender i brudd. Med andre ord veldig mye enten/eller og svart/hvitt. Men sånn er jo ikke livet og sånn er heller ikke kjærlighet. Kanskje spesielt ikke når ett par er bosatt i hver sitt land som Tyrkia og Norge.

Jeg vet ikke hvordan historien til Hüseyin og meg ender, og vi et ikke hvor lang prosessen vil komme til å bli. Alt vi vet er at vi elsker hverandre og at drømmen om ett felles fremtid alltid vil være sterk. Det å velge kjærligheten i ett annet land er ikke noe jeg anbefaler, men det er heller ikke noe jeg fraråder. Derfor er det viktig for meg å gi et ekte bilde av hvordan denne prosessen oppleves og hvor vanskelig den faktisk er, men også hvor fantastisk vakkert det kan være innimellom.

Det var ikke først tanken min, men har blitt det underveis. For jeg ønsker også å vise både positive og negative sider med det å blogge. Alt får konsekvenser og særlig om en er like åpen og ærlig som meg. Jeg tenker på unge mennesker eller mennesker uten den sterke psykiske styrken som trengs i bloggverden. Det er mange som begynner å blogge og som ikke er forberedt på alt en kan oppleve. Det er nemlig ekstremt mye vondt og vanskelig en kan oppleve som ikke blir synlig offentlig.

Noen får ingenting, noen får lite og noen får mye. Jeg vil tørre å påstå at jeg har fått mye og det tror jeg kommer av mange små ting og ikke nødvendigvis av det kritikerne selv velger å sette som grunn. Det finnes da bloggere som provoserer, som utleverer barn, som viser kropp, har mindre filter enn meg osv osv…

Poenget mitt er at alle som blogger må være forberedt på at det kan bli vanskelig, på at blogging kan oppleves vondt, at at du kan få lyst å slette alt av sosiale medier og bare forsvinne og håpe på å bli glemt. Tro meg, jeg har vært der mange ganger selv. All oppmerksomhet er langt ifra god oppmerksomhet og selv bloggere kan angre på ting de har sagt, skrevet eller delt. Men har du skrevet noe du angrer på, så vil det bli brukt mot deg i lang tid etterpå – trust me, I know! Alt melkes og finnes det noe å bruke, så brukes det gjentatte ganger i lang lang tid og blir formulert som om det nylig skjedde og ikke noe som er lenge siden og noe som du har innrømmet du angrer på.

Selv angrer jeg foreksempel på innlegget med hulene, selv om det ikke var skrevet så voldsomt som noen nå liker å gjengi det, over 1 år i ettertid.

Jeg er glad det har kommet regler til oss bloggere som skal hjelpe oss til å bli bedre rollemodeller. Vi må få vekk fokuset fra operasjoner, fra skjønnhetsbehandlinger og på det å ikke være gode nok som vi er. Men jeg skulle også ønske vi måtte igjennom en søknadsprosess før en fikk åpnet blogg. En prosess hvor det blir fokusert på utlevering av barn og på andre som ikke har sagt ja til å bli skrevet om. På hvilken konsekvenser det å skrive persolig blogg kan gi og det at å utlevere seg selv automatisk berører alle rundt en, selv om en ikke skriver om vedkommende.

Å være en blogger er langt ifra lett og en har alltid mye og mange å ta hensyn til og her burde vi alle sammen (bloggere) bli bedre, meg inkludert selvfølgelig.

Selv elsker jeg å blogge og likte det nok bedre da jeg var mindre kjent enn jeg gjør nå. For hvor synligere du blir, jo større er sjansen for at du opplever baksiden av å være blogger. Men en må bare prøve å ikke å se på det negative, men heller fokusere på det positive, de gode tilbakemeldingene og på de du kanskje hjelper underveis. Vi lærer hele tiden og selv om jeg er 39 år, så er jeg laaaaaangt ifra utlært eller perfekt (heldigvis). Jeg er bare rare, ærlige, personlige og åpne meg, slik jeg alltid har vært. Kanskje lett å mislike, men forhåpentligvis også lett å like.

Mulig et rotete innlegg, men dette var tankene mine her og nå, etter alt som har skjedd de siste månedene.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Lang vei å gå!

Etter en uke i Tyrkia føler jeg meg sterkere og mer rustet til hva som kommer, enn jeg var før reisen. Jeg trengte påfyll og jeg trengte kjærligheten fra mannen min. Vi var også å tok ultralyd dagen før jeg dro, slik at Hüseyin fikk oppleve å se barnet sitt.

Det å være sammen med mannen min for første gang etter vi fant ut at vi var gravid, var sterkt etterlengtet. Ikke bare var det etterlengtet, men det var også noe vi virkelig trengte begge to etter 4 tunge måneder i hvert vårt land. For dette har ikke bare vært tungt for meg, men også for Hüseyin.

Dessverre ble jeg liggende med feber og sterk forkjølelse som enda henger godt i. Altså, har du lyst å høre hvordan en eldre mann med svarte lunger etter ett langt liv med røyking høres ut, så er det bare å komme å høre på meg. For her hostes det ikke kvinnelig og vakkert nei, her er det skikkelig grov hosting som ender i de ekleste brekningslydene! Egentlig ganske morsomt å høre på og jeg må ofte le av meg selv. (NB. Jeg røyker ikke).

Men selv om jeg var syk hele uken vi var sammen, fikk vi brukt tiden så godt som vi klarte. Vi lagde mat sammen og vi var nær hverandre hele tiden, selv om dagene bestod av forkjølese med feber, min svangerskapskvalme og mye innetid. Hüseyin var selvfølgelig litt skuffet for at jeg ikke var i form til utfluktene vi alltid har pleid å ha, men han forstod jo hvorfor og satt å strøk meg på ryggen når jeg hadde oppkast med stor kjærlighet i hvert eneste ord og berøring.

Vi fikk vite at barnet jeg bærer mest sannsynlig er en liten gutt. En frisk liten gutt som vil komme til oss ca 20 mai. Hüseyin hadde først trodd at vi ikke fikk tatt ultralyd, siden vi opprinnelig skulle være i landsbygden frem til dagen jeg skulle reise og han følte ikke for å be andre kjøre og hente oss mer enn akkurat nødvendig. Men da vannet i landsbygden ble stengt og de skulle grave opp veien for å legge nye rør, tok vi en rask beslutning om å reise inn til byen for å bo siste natten på hotell. Så når vi alt var i byen, så hadde vi også muligheten til å ta ultralyd.

Det å se mannen min stå stolt ved siden av meg og se på skjermen som viste barnet vårt, var helt fantastisk. Tror det hele ble litt mer ekte for han og han ble synlig rørt av opplevelsen. Han skal faktisk bli pappa (baba) om kun 6 måneders tid.

Dagen etter dro jeg hjem og hadde en reise på 31 timer hvor jeg kun trengte å tenke på meg selv og magen. Hüseyin hadde rådet meg til å slappe mer av, være mindre redd og til å tillate meg selv å planlegge og se fremover. Så jeg begynte prosessen på å bli mer bevisst at jeg faktisk bærer barnet mitt i magen.

Første steget før jeg kunne gå videre var å innrømme hvor tøff disse 4 månedene har vært og hvor distansert jeg føler meg magen. Så var det å begynne å se filmer og dokumentarer om graviditet, fødsel og barseltid. Det hadde sin effekt fordi jeg begynte å snakke til magen der jeg gikk rundt alene på flyplassene og jeg la merke til at hånden min berørte magen oftere enn tidligere.

Men selvfølgelig har jeg enda en lang vei å gå. For jeg er fremdeles ikke helt der jeg skal være. Så nå skal jeg begynne prosessen med å se på vogner, babyklær og annet som vil påvirke meg til å slappe mer av og tillate meg selv til å få følelser for barnet i magen. Jeg tror rett og slett at det har skjedd så mye negativt på kort tid at jeg gikk inn en svart dal som tok all energien min og gleden min. Alt jeg klarte var å fungere som mamma og å gå på jobb.

Jeg vet hva depresjon er og har ingen behov for å gå å få diagnosen. Depresjon er nemlig noe jeg er disponibel å få på grunn av arv og i tillegg så har jeg hatt det mye oppigjennom barndommen og ungdomstiden. Jeg er også veldig bevisst på hvordan jeg skal komme meg ut av det, etter lang erfaring på området. Ikke minst vet jeg hvordan jeg skal håndtere det for å fungere ovenfor barna mine, jobben min og andre jeg skulle møte på. Med andre ord, ingen andre enn meg selv og evt barnet jeg bærer har “tatt skade” av 4 måneder hvor jeg har hatt det vanskelig.

Psyken min er jeg nemlig blitt ekspert på og ingen andre enn meg klarer å jobbe meg bedre ut av det. Jeg vil selvfølgelig råde andre til å søke hjelp om de ikke klarer å ta tak selv. Men når det kommer til meg selv, så vet jeg hva som fungerer og ikke fungerer og det har jeg jobbet med i 4 måneder nå. Noe som har gjort at jeg litt etter litt har kommet meg mer og mer ut.

Bilde tatt fra begynnelsen av fjellet bak huset til Hüseyin i landsbygden Ören.

 

Alt av forstyrrende elementer måtte bort. Folk som påvirket meg negativt måtte bort. Så jeg renset og jeg kvittet meg med alt som var negativt. Ikke alt/alle var like fornøyd med det og jeg fikk se den ekte og mindre flotte siden av noe/noen. Det gjorde meg bare sterkere og jeg ga tilbake med samme mynt, noe jeg vet var riktig for min egen styrke og fremtid. Ingen tramper over meg uten at jeg reiser meg og tramper tilbake!

Jeg tror at mange er raske på å dømme meg og min situasjon. Men jeg vet at for å vite hvordan dette egentlig er, så må de nemlig oppleve det selv på egen kropp og psyke. Du kan nemlig godt si at alt er selvforskyldt. At jeg valgte å forelske meg i Hüseyin, at jeg valgte å gifte meg med han, at vi valgte å bli gravid og at vi derfor ikke har rett til å synes at avstand, søknader, avslag, savn og reiser er tungt. Det er nemlig rett, det at valget jeg tok var mitt og det at vi på forhånd visste det ville bli tøft. Men hvor tøft det blir, det vet ingen før en er midt oppi det.

Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle være så plaget med kvalme og oppkast i svangerskapet, hadde heller ikke regnet med at jeg i tillegg skulle få lite energi og føle meg så liten og alene som gravid. Men det skjedde og det har gjort denne første etappen av svangerskapet svært tung. Men det forandrer ikke det faktum at jeg elsker mannen min og står for valgene jeg har tatt.

Nå har jeg satt inn siste gir og kommer til å jobbe meg opp og helt ut. Ting vil fremdeles være tungt og skuffelser vil fremdeles komme. Men det skal ikke ta knekken på meg, det kan du være sikker på. Jeg er sterk og det er jeg veldig bevisst på selv at jeg er. Alt av motgang, smerte og vanskeligheter ser jeg på som trappetrinn jeg må opp og når jeg har jobbet meg igjennom det, så står jeg sterkere og bedre rustet enn tidligere. Det handler ikke om at noen har det verre eller bedre enn andre, det handler om å jobbe med det en selv får og samtidig kunne tilby en hjelpende hånd på veien.

Livet er tøft, vanskelig og i noen tilfeller veldig urettferdig. Det vet jeg etter å ha jobbet med mennesker i mange år og i tillegg fått tunge historier fra følgerene mine. Men livet er også vakkert og givende ❤️.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask