ABIP, kvinneguiden, sophie Elise, sparing og mer…

 

Ligger syk, så det blir bilder som er tatt tidligere!

 

Da er det igjen tid for en liten spørsmål og svar runde. Jeg har lagt ut en anonym boks på snapchat som gjør det mulig for leserene mine å spørre meg om spørsmål uten at jeg vet hvem spørsmålet kommer fra. Altså er det helt anonymt og jeg tar imot alle spørsmål. Jeg svarer derimot ikke på spørsmål som omhandler private opplysninger om barna, om familien min og om mitt sexliv. Den anonyme spørsmål boksen vil stå åpen helt til i morgen. Så det er bare til å spørre om alt dere skulle lurer på.

 

Godt spørsmål. For dette er noe jeg spør meg selv om innimellom også. Altså om jeg gruer meg og hvorfor jeg gjør det! Har egentlig hatt to veldig flotte fødsler og har av den grunn ingen dårlige erfaringer som påvirker meg. Jeg vet at jeg takler smertene helt fint, at jeg vil føde uten noen form for smertestillende, at jeg klarer å gi slipp på kontrollen å la kroppen jobbe og at Hüseyin vil støtte meg slik jeg trenger det, igjennom hele fødselen. Men skal innrømme at jeg er redd for komplikasjoner, for at noe skal gå galt, at barnet skal få unødvendige smerter eller skader, at barnet er syk eller det som verre er..

Jeg vet forresten at jeg vil kunne komme til å bli stresset eller nervøs om barnet er i seteleie, for det har jeg ikke erfart før. Begge mine er kommet med hodet først nemlig.

 

Et snapchat bilde tatt på nattevakt. Er altså ikke min rullestol.

 

 

Jeg ville valgt et program som viser Hüseyin og min historie, samtidig som vi får vist mer av hvem vi “egentlig” er på den andre siden av bloggen. Hvor jeg kan være meg selv på godt og vondt uten å måtte følge noen regler for hvordan ting skal være. Jeg kjenner meg selv og vet at jeg ville vært 100% den jeg er og at den personen absolutt ikke er kjedelig å se på. Det å gjøre meg til, spille en annen eller prøve å skape drama rundt meg selv for å bli lagt merke til, det er ikke meg. Jeg er ikke “to much” slik jeg kan oppfatte noen i diverse programmer er nå, men jeg er “mer enn nok” kun i den personen jeg er skapt som.

 

Slik jeg ser på det, så hadde vi 3 dagers bryllup. Første dagen var kaos, mildt sagt! Vi stod opp tidlig, ble kjørt inn til byen for å hente min barndomsvenninnen på flyplassen, deretter reiste vi for å spise frokost sammen på en restaurant. Senere reiste vi inn til den lille byen Besni for å ordne resten av papirarbeidet og noen siste innkjøp. Der ble det ekstremt mye frem og tilbake med mye kaos før vi plutselig satt på kontoret og det gikk opp for meg at “nå, nå blir vi faktisk gift her”. Jeg satt der i min rosa joggebukse, svarte topp, røde skaut og uten sminke og følte plutselig meg veldig lite pyntet for anledningen. Det var nemlig mye mer ordentlig og vakkert enn jeg trodde det skulle være. Etterpå var vi sliten, så da reiste vi bare hjem for å slappe av.

Neste dag hadde vi Henna-night fest som svigerfamilien min ordnet til meg. Det var selvfølgelig ikke lik slik de har det til vanlig, da det opprinnelig skal være bruden sin familie som ordner det. Men det var en fantastisk opplevelse og jeg er så ufattelig takknemlig for den dagen.

Siste dagen hadde vi ett stort bryllup i bygden hvor omtrent alle naboene var innom for å feire med oss. Vi hadde levende musikk, mat til alle, dans, fyrverkeri og en fantastisk trone Hüseyin og meg satt på. Akkurat slik de pleier å gjøre det i denne landsbygden. Jeg ELSKER denne opplevelsen og vil alltid huske det som et av mine aller herligste minner.

 

 

Det er jeg litt usikker på. Noen ganger kjenner jeg på et stort ønske om å ta en helt annen utdannelse enn det jeg har og dermed jobbe med noe annet. Men siden jeg ikke har funnet ut hva det skulle være, blir det ikke noe skole på meg enda. Så jeg ser det litt ann og tenker som jeg alltid har gjort «det er aldri forseint».

 

 

 

Det første som slår meg når jeg får spørsmålet er at jeg kunne tenkt meg å ta ett rettskrivings kurs, sammen med andre kurs for å bli bedre på å skrive. Hadde som liten veldig sterk lese og skrive vansker, som jeg har jobbet meg utrolig godt ut av som voksen. Fremdeles har jeg selvfølgelig en del feil og er veldig takknemlig for å bli gjort oppmerksom på de, slik at jeg kan jobbe mer med akkurat det. Jeg lærer hele tiden og siden jeg alltid har elsket å skrive ut tankene mine, er bloggen noe som betyr utrolig mye for meg og noe jeg vil mest sannsynlig ha i mange, mange år.

Ellers kan det jo hende det dukker opp andre spennende kurs jeg ønsker å ta. Er alltid gøy med ny lærdom og spesielt når det er innenfor interessefeltet mitt.

 

Jeg har lite til ingen venner, noe som faktisk har utviklet seg over tid og noe jeg har valgt selv. Det startet da jeg var 18 år og gravid. Da mistet jeg kontakten med alle, siden de andre fortsatte å feste mens jeg ikke ønsket det lengre. Jeg innså raskt situasjonen og bestemte meg for å heller være den aller beste mammaen jeg kunne være, enn å fortsette å gjøre noe jeg ikke følte meg komfortabel med lengre. Så jeg trakk meg helt ut og flyttet til ett annet sted for å begynne et nytt liv. Det å ha 100% fokus på å være mamma var helt fantastisk og det er det fremdeles. Men det var en overgang som ung og spesielt på dager som nyttårsaften og da jeg så eller hørte andre på min alder le, feste, danse eller være sosial. Husker det ble en del tårer fordi jeg følte meg så på utsiden av verden noen ganger. Men jeg hadde tatt ett valg og elsket rollen min som mamma og sammen har vi vokst opp og fått et fantastisk bånd Amalie og meg.

Barndomsvenninnen min har absolutt ikke dumpet meg. Vi har bare veldig lite kontakt akkurat nå på grunn av ABIP saken. Jeg respekterer hennes situasjon og ønsker ikke å gjøre situasjonen vanskeligere for henne. Vi har kjent hverandre i 30 år og siden jeg bor i Bergen og hun bor litt utenfor Oslo har vi perioder med lite til ingen kontakt uten at det er uvanlig. Men når vi møtes eller snakker sammen er det som om vi ikke har vært borte fra hverandre i det hele tatt og det er det jeg kaller vennskap. Hun er et fantastisk menneske og jeg er veldig glad i henne.

Tror helt ærlig at selv om jeg er så åpen, ærlig, personlig og lett å prate med, så sliter jeg litt med å få folk helt innpå meg. Jeg holder de litt på avstand og vet ikke helt hvordan jeg skal bryte det. Det har jo vært bare barna og meg i snart 21 år og alle andre blir satt litt på utsiden. Bare det å ha kjæreste og å være gift er en utfordring, fordi jeg må slippe han helt innpå å tillate meg selv å være sårbar i det at jeg kan risikere bli forlatt.

 

 

Jeg vet at jeg er en ekstrem åpen og ærlig person. Veldig få kommer i samme kategori som meg der og det har sine fordeler og ulemper. Da jeg var yngre slet jeg med denne delen av meg selv og følte jeg ikke passet inn noen steder. Min impulsive, åpne og ærlige side gjør at jeg sier det jeg tenker når jeg tenker det og før hodet mitt har fått tenkt over det. Altså lite filter, som gjør at jeg sier ting andre kan oppfatte som typisk “blond” eller “dum”. Men samtidig er jeg veldig reflektert og de to tingene var vanskelig for meg å sette sammen som ung. Nå som voksen har jeg lært meg selv å kjenne som det menneske jeg er og jeg er stolt over den personen.

Noen som har meldt meg inn nå? Det har ikke jeg fått med meg. I så fall er det idiotisk å bruke tid på å gjøre det, da det absolutt ikke er noe grunnlag for det. Om noen liker å gjøre sånt for å tilfredsstille sin egen skadefro for andre, så burde de ta seg en tur til psykologen. Jeg er en VELDIG god mamma og det vet jeg og de rundt meg, så det vil uansett ikke skade meg eller mine.

 

 

Jeg har egentlig valgt å holde meg nøytral til dette offentlig og ikke ta noe parti. Jeg ser begge sider av saken, selv om jeg nok heller mer over på den ene siden enn den andre.

Synes at det Sophie Elise driver med er bekymringsverdig og jeg er glad at det blir slått ned på og skrevet om offentlig. Hun er faktisk et varemerke og hun påvirker veldig mange unge i samfunnet vårt med det hun viser på sine kanaler. Det varemerket hun selv har skapt er veldig usunt og farlig for spesielt unge jenter og gutter. Hun har valgt å operere seg til å få et veldig anderledes utseende og det har hun gjort mens “hele Norge” ser på. I tillegg viser hun sitt nye utseendet stolt frem i kanalene sine og er derfor en levende reklame for operasjoner.

Det at hun innimellom skriver at hun angrer hjelper absolutt ingenting så lenge hun fortsetter å vise seg frem slik hun gjør. Hun har tatt et valg og det valget vil ha konsekvenser, slik alle andre valg. For at jeg skal tro på at hun angrer, så må hun ta ut alt av silikon og slutte å fokusere så mye på kropp. Først da vil jeg ta henne seriøst, selv om varemerket hennes alltid vil være farlig for unge, fordi hun har gjort for mye og over for lang tid.

Kristin Gjelsvik er bergenser slik som meg og jeg tror vi ofte kan oppfattes som litt hardere enn andre (vi bergensere altså). Jeg liker at hun sier ifra, men er ikke 100% enig i måten det blir gjort på. Jeg forstår nemlig at både Sophie og faren kan føle det som personangrep siden vi bloggere ikke har helt klare grenser på hvor varemerket slutter og hvor vi som person begynner. Det er vondt å få kritikk og det er spesielt vondt om det er et følsomt tema, noe jeg tror kropp og selvtillit er for Sophie. Hadde Sophie vært mitt datter hadde jeg så klart stilt opp 100% og offentlig støttet henne som foreldre. Men utenfor media ville jeg ha pratet med henne og prøvd å få henne ut av søkelyset og inn i noe tryggere og bedre. Sophie er smart og er et sterkt menneske som tåler mye motgang. Men jeg tror at hennes syn på kropp og utseende ikke bare er ødeleggende for følgerene hennes, men også for henne selv.

Det å gå offentlig ut mot et varemerke eller en bedrift er svært vanskelig når det er snakk om en blogger eller Influencer. Grunnen er fordi bedrift og person er så ekstremt flettet inn i hverandre at noen ikke klarer å skille det fra hverandre i en debatt eller i en sak som Abip. En må trå ekstremt forsiktig og hele tiden være bevisst på at det sitter et enkeltmenneske bak bedriften som kan ta dette veldig personlig. Her er det mange som har mye å lære og det ser jeg foreksempel veldig tydelig i slike forumer hvor bloggere og Influencere blir diskutert. Kristin burde nok vært litt mer varsom i sine uttalelser, etter min mening. Men jeg er glad hun tar opp temaet.

 

 

Jeg har fått en helt ny kontroll over økonomien og har lært mye om hvordan jeg kan spare på innkjøp av mat. Blitt flinkere til å kjøpe billigmerker, planlegge og jeg er opptatt av å ha minst mulig matsvinn. Så dette kommer godt med når Hüseyin og min datter flytter inn til meg.

 

 

Hadde jeg hatt penger til det, hadde jeg skreket ett stort og overlykkelig «JAAAAAAA». Men jeg har ikke nok penger til å selge dette huset og kjøpe noe større, så da blir vi her og gjør det beste ut av det vi har.

 

 

Der er det bortimot stoppet helt opp, haha. Jeg er alene og gravid i 7 måned, så ting går tregt og jeg får smerter om jeg overbelaster meg. Så jeg fokuserer mer på å planlegge og på interiør enn på oppussing. Men Hüseyin har litt planer om å pusse opp når han kommer, så vi får se hvor mye som blir gjort oppi babytåken.

 

Har ikke hørt et eneste ord ifra Anne Brith angående saken og fikk ikke engang avslag på klagen min. Jeg er den eneste som ikke fikk avslag, så tror det er gjort bevisst fordi hun er sint på meg. Jeg forstår at hun er sint og ser på meg som grunnen til at alt dette skjedde. Men jeg var bare den som fikk ballen til å rulle og forhåpentligvis ville den ballen ha rullet en eller annen gang uansett. Det hun har gjort innenfor bedriftene sine Abip, Blogghuset og Magasinet er kritikkverdig og mest sannsynlig ulovlig, så det er viktig å få det frem i lyset.

Har ikke hørt noe fra forbrukerrådet enda, men forbrukertilsynet har gitt henne frist til 5 mars (mener jeg å huske) om å bevise at hun ikke har drevet ulovlig. Klarer hun ikke å bevise det (noe jeg tror er tilfelle) så håper jeg at det blir en straff.

 

 

Akkurat nå er det stille. Etter at fristen til forbrukertilsynet går ut, vil det nok komme mer ut i media. Vi har opprinnelig flere ting som burde kommet ut, større og av mer betydelig karakter enn hva vi i Abip har opplevd. Men det krever bevis og det krever ikke minst at noen tørr å stå frem offentlig. Så jeg er litt usikker på hva som skjer der nå og er redd noen har trukket seg. Min del er iallefall gjort og jeg har ikke så mye mer å komme med. Men jeg håper virkelig at det som har kommet ut har sine konsekvenser for bedriftene. Husk at det også er ting som skjer utenfor media, som bedriften og eieren merker, men som ikke er synlig utad.

 

 

 

Kvinneguiden vokser litt på meg egentlig. Det er mye nyttig, mye rart og ikke minst en del morsomt å lese på der inne. At min tråd er så aktiv klarer jeg ikke helt å forstå, da jeg egentlig ikke er så synlig ellers. Jeg bruker min tråd som en type læring og progresjon i det å være blogger. Jeg lærer meg å takle kritikk, hets og latterliggjøring, samtidig som det innimellom kan være kritikk jeg tar til meg og lærer av. Noen holder seg saklig og kan både være uenig og diskutere mine handlinger uten å være usmakelig. De har jeg litt sansen for! Andre lar seg rive med og opptrer litt som en flokk sultne ulver som sprader rundt byttet sitt med et hånlig blikk og latter.

I starten da jeg ble omtalt på kvinneguiden var det vondt, veldig vondt. Jeg gikk i forsvar og slet med tanken på at det var folk der ute som faktisk tenkte slik om meg. Er nemlig mye usannheter og feil tolkninger der inne, som jeg absolutt ikke kjenner meg selv igjen i. Men etter at jeg har fulgt litt med gjenkjenner jeg disse personene og ser at det kun er ett par stykker som liker å spinne på usynlig garn. Noen leser ikke engang hva jeg skriver men bare hopper inn i diskusjonen og dømmer utifra hva andre skriver. Det beviser bare for meg at de ikke ønsker noe annet enn å spre kvalme.

Er veldig nyttig å følge med på sin egen kritikk og ikke bare lukke øynene og late som det ikke eksisterer. For det ER der, og uansett hvor vondt det først virker så styrker det en som menneske å lære seg å takle slike ting. Ikke minst kan det være nyttig og lærerikt å prøve å forstå de som skriver og ikke mist hva de egentlig er ute etter med det de skriver. Noen av kritikerne mine har vokst litt på meg og jeg forstår de bedre, selv om jeg ikke alltid er enig. Noen har lært meg ting underveis og noen gjør meg mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg og ikke minst gjør meg oppmerksom på skrivefeil. Men selvfølgelig synes jeg det innimellom tar helt av og jeg blir oppgitt over hvor langt de drar det og hvor mye usannheter og falske rykter som blir laget. Da er jeg veldig takknemlig for at noen gir beskjed og setter de på riktig kurs igjen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Jeg takket ja der mange andre ville takket nei!

I dag snør det ute og alt etter noen par timer snøfall ligger det som ett tykt teppe over hele hagen min. Det at det kun er noen dager siden jeg trippet rundt i stuen med kroppen full av vårfølelse, virker som en fjern drøm akkurat nå! Men her i Norge og kanskje da spesielt Bergen hvor jeg bor, har været vært litt på tuppa de siste årene. Årstidene er visket ut og blitt erstattet av en blanding av omtrent alle fire årstidene igjennom hele året. Så at vi får skikkelig snø først nå i slutten på februar er kanskje blitt det nye “normale”.

Min sønn er iallfall overlykkelig og har alt gått ut for å lage både snømenn og snølykter. Selv har jeg planer om å følge etter, men først følte jeg for å mimre litt tilbake til alle gangene jeg har reist til Tyrkia de to siste årene. Husker nemlig hvor lei jeg var på slutten og hvor lite feriefølelse jeg fikk av å reise hver eneste måned. For den deilige følelsen av ferie, frihet, avslapning og spenning forsvant da det å reise ble mer og mer hverdag. Spesielt var det kjedelig med hverdag når jeg ikke hadde noe å sysle med i løpet av dagen. Jeg er nemlig en skikkelig hjemme-elsker og trenger å ha ting å gjøre på i huset hver eneste dag for å føle meg nyttig. Det at jeg ikke hadde en fysisk jobb å gå til I Tyrkia merket jeg derimot ikke noe til, men det var nok på grunn av bloggen og all den tiden jeg jobbet med den da Hüseyin var på jobb.

Dagene føltes litt kjedelige på slutten og alt jeg gjorde var å jobbe med bloggen, vente på at Hüseyin var ferdig på jobb, gå ut å spise sammen og deretter tilbake til hotellet fordi Hüseyin var sliten etter en lang dag og ville slappe av hjemme med kyss, klapp og klem. Dette er vel ganske likt det samme Hüseyin føler når han er her i Norge hos meg og jeg forstår hvor kjedelig det kan være. Derfor prøvde jeg å ta noen dager med opplevelser, slik han gjorde for meg. For de dagene der vi gjorde noe utenom det vanlige, noe litt ekstra og jeg fikk sett litt mer, det var gull verdt.

Men nå som jeg sitter fast her i Norge med min store gravidmage i syvende måned, så savner jeg den hverdagen jeg hadde i Tyrkia og skulle gjerne fått opplevd mer av det før vi nå blir en familie med felles barn. Så siden det faktisk ikke er mulig liker jeg å sitte å mimre tilbake og faktisk innse hvor heldig jeg var og ikke minst hvor glad jeg er for å ha opplevd alt sammen. Det var jo egentlig ett lite eventyr i seg selv! Det å treffe min store kjærlighet i Tyrkia på ferie med min datter, snakke daglig sammen på FaceTime og så reise tilbake helt alene for å se hva vi egentlig følte for hverandre. Husker det første møte som om det skulle vært i går. Spenningen i kroppen, den indre kampen mellom min impulsive side og fornuftige side da jeg landet i Tyrkia, følelsen av litt frykt over hva jeg egentlig gjorde på og spenningen over at jeg tok sjansen i det hele tatt og ikke minst følelsen da vi stod ansikt til ansikt som kjærester etter å fysisk kun ha truffet hverandre ett par ganger i sommerferien.

Vi hadde vårt første kyss den dagen i taxien på vei til hotellet og alt av nervøsitet forsvant med det samme leppene våre møttes. Jeg følte meg nemlig mer hjemme etter så kort tid, enn jeg noen sinne har opplevd før. Han var min store kjærlighet, mannen jeg skulle gifte meg med og leve sammen med så lenge som overhodet mulig. Det var oss, og det var ikke noe tvil i mine tanker. At ting gikk veldig fort med oss etter det, føler jeg var en naturlig utvikling og absolutt ikke noe jeg angrer på. Vi visste og vi ville satse, så da gjorde vi nettopp det… Vi satset og gikk all in.

Denne tiden var magisk og er noe vi vil huske tilbake på med smil om munnen og glimt i øyet så lenge som vi lever. Reisene mine til Konakli og Antalya hvor vi brukte tiden sammen, ble bedre kjent og hvor jeg fikk oppleve mer av Tyrkia og hvordan de lever der. Frieriet på toppen av borgen hvor Hüseyin satt på kne foran stolen min etter måltidet og fortalte meg de vakreste ord og løfter, hvordan hjernen min jobbet på høygir og hvordan jeg klarte å fokusere på følelsene mine og si ja,  kun etter kort tid sammen. Hvor fantastisk følelsen var å gå sammen ned fra fjellet som nyforlovet for første gang og med tusen og en planer og ønsker for fremtiden. På reisene mine hjem til familien hans i Ören (Besni) og alle de spennende og fantastiske opplevelsene vi hadde sammen der. På mitt første møte med hvordan de lever på landsbyene og på kulturen. På hvor godt mottat jeg ble og hvor raskt jeg ble glad i svigerfamilien min og ikke minst på bryllupet vårt, som for meg var et drømme bryllup og noe jeg aldri noen sinne trodde jeg ville oppleve. Alt dette har vært mitt livs eventyr og noe jeg ALDRI noen sinne ville ha byttet ut eller angret på. Altså.. Jeg gråter bare av å skrive om dette, fordi det er så mye og sterke følelser i det.

Så jeg kan trygt si at mitt aller beste valg NOEN SINNE ble tatt da jeg satt hjemme i min egen stue og vurderte om jeg skulle takke ja til å reise ned til en yngre mann jeg kun hadde truffet et par ganger da jeg var på ferie og ellers bare kjente igjennom FaceTime. Tenk at dette “lille” valget, ett valg mange andre ville ha takket nei til, var det som forandret hele livet mitt! DET er ganske så fantastisk å tenke på og jeg er så evig takknemlig for min impulsive, spontane og lekne side. Og alt av utfordringer vi har møtt og vil møte på veien, forsterker bare alt det positive. For vi erfarer, lærer og vokser sterkere for hvert eneste skritt vi tar.

Jeg har funnet han… Jeg har funnet mannen min og jeg sitter her å gråter luften ut av meg selv nå, fordi jeg føler en sterk kjærlighet og takknemlighet både til livet og alle som har vært og er delaktig i mitt liv.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Ellos rabattkode og mine BESTE tips!

Reklame | i samarbeid med Ellos

I dag har jeg lyst å dele mine aller beste tips til å få en gjennomført stil, uten å bruke unødvendige utgifter. I tillegg har jeg selvfølgelig en rabattkode til deg fra Ellos  som vil kunne gjøre det enda billigere.

 

Trykk HER for liftgardin, Trykk HER for himmelseng og HER for sengetøy.

 

Det tok meg mange år før jeg til klarte å finne stilen min når det kommer til innredning og farger. Jeg kjøpte nemlig stort sett det jeg likte uten å tenke over at det skulle passe inn med det jeg hadde hjemme fra før av. En kan selvfølgelig fint ha en blanding stil, så lenge en føler seg avslappet med det. Men for meg ble det helt feil og jeg endte opp med å kjøpe inn mye nytt hele tiden, for å prøve å få det koselig. Det ble både dyrt og unødvendig, da det ikke ga meg den stemningen og følelsen jeg var ute etter og siden jeg kjøpte mye jeg faktisk ikke trengte.

Men underveis i denne perioden fant jeg til slutt stilen min og klarte å holde meg til den med å sette opp små regler for meg selv . Jeg ble flinkere til å planlegge og jeg ble flinkere til å tenke at alt jeg kjøpte skulle være tiltenkt en spesifikk plass i huset, før jeg kjøpte det. Visste jeg ikke hvor det skulle plasseres, så skulle jeg heller ikke kjøpe det. Det var faktisk ganske tungt i starten og jeg måtte jobbe hardt med min impulsive side for å ikke kjøpe det jeg syntes var fint hver gang. For med å planlegge og med å være streng med meg selv klarte jeg å bygge opp en stil som nå føles gjennomført og flott. En stil jeg trives meg og som jeg føler er “meg”. Ikke minst har jeg også spart mye penger på å unngå unødvendige impulskjøp.

Nå som jeg har funnet løsningen elsker jeg å gå inn på Ellos sine nettsider for å lete igjennom alt som finnes til hjemmet og videre planlegge hva jeg ønsker å kjøpe og hvor det skal plasseres. Jeg ser på alt fra møbler til tekstiler og setter det sammen i fotomontasje for å se hvordan det passer sammen før jeg kjøper noe.

 

Trykk HER for å komme til putene, trykk HER for gardinene og HER for sengeteppet.

 

 

RABATTKODE
FÅ 30% rabatt på den dyreste vare til vanlig pris, inkludert varemerker + 5% ekstra rabatt på ALLE rabatterte produkter og salg. Gyldig tom 29/2.
Koden er: 415414 .
Trykk HER for kjøkkenhåndkle, trykk HER for gardinene og HER for putene.

 

 

Det å bruke tid på å se hva som finnes og ikke minst bruke tid på å planlegge, er den beste måten å få det fint uten å ende opp med unødvendige impulskjøp som blir dyrt i lengden. Så mitt aller største interiør tips til deg er å gå inn på nettbutikken til Ellos, bruke tid på å finne favorittene dine, Sette det sammen på bilder for å se om fargene harmonerer og deretter vite nøyaktig hvor det skal plasseres FØR du velger å kjøpe. På den måten får du en gjennomført stil og du unngår å kjøpe noe som ikke blir brukt. Ellos har forresten fått inn mange nyheter blant annet på tekstiler og der er her mitt andre tips kommer! Bruk lengst tid på å bestemme deg for de store tingene som møbler, bilder til veggene og på større interiør. Deretter forandrer du heller stilen eller stemningen med tekstiler siden det er lettere og billigere å bytte ut ofte. For eksempel har jeg putetrekk til pynte putene mine i en skuff og bytter farger etter årstider. Det samme gjør jeg med tepper, gardiner, sengetøy og håndklær, for å skape variasjon og for å ikke gå lei av stilen og stemningen hjemmet mitt nå har fått.

Jeg har funnet det som fungerer for meg og tror at mine tips kan være til nytte for andre der ute også. Så ta dere en tur inn i nettbutikken til Ellos, se om du finner noe, planlegg og bruk gjerne min rabattkode i tillegg for å være enda mer snart økonomisk.

 

For å komme direkte inn til Ellos sin nettbutikk trykker du HER.

@ellosofficial #ellosfeatured #elloshome

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Redd Hüseyin ikke blir med på fødselen..

Nå begynner jeg virkelig å kjenne på en økende redsel og bekymring som gjør at jeg faktisk ikke vet hva som er best å gjøre lengre. Vanligvis er jeg ganske flink til å ta valg og har stort sett ofte en intuisjon på hva som er rett å gjøre i situasjoner som oppstår. Men denne gangen er jeg helt blank og klarer ikke å se hva vi bør gjøre!

 

 

Det var Hüseyin som tok opp problemet først, da jeg ikke har tenkt så mye på Koronaviruset og hvilken fare og problemer det kan skape direkte for oss. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død. Så langt ser det ut til at alvorlig sykdom og dødsfall oftest rammer de eldre og personer med underliggende sykdommer. Dette gjør selvfølgelig veldig mange redd og noen steder er det nesten blitt litt hysteri (slik jeg ser på det). Selv pleier jeg å ta slike ting litt som det kommer og heller ta mine forholdsregler så godt som mulig uten å bli hysterisk. Ved et utbrudd i Norge vil jeg da øke håndhygiene for meg selv og mine ute blant folk (håndsprit er smart), vil prøve å unngår steder med syke, slik som for eksempel legevakten, prøve også å være mer bevisst en mulig dråpesmitte på steder hvor mange er samlet som på busser og på kino. Ellers vil vi fokusere på å leve som normalt.

Men at Koronaviruset skulle være en mulig ødeleggende faktor for at Hüseyin kan komme hit til fødselen, hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Vi har fått påvist tilfeller av viruset i nabolandet vårt Sverige (ikke hørt om tilfeller i Norge enda) og Tyrkia har fått påvist viruset i sitt naboland Iran. I tillegg har Tyrkia stengt grensen og innstilt fly inn til Iran i frykt for viruset. Så faren er dessverre stor for at Hüseyin sin mulighet til å reise inn til Norge for å være med på fødselen kan bli ødelagt om Tyrkia stenger grensen til Norge om vi får viruset. Så vi vet helt ærlig ikke hva vi skal gjøre nå!

Helt seriøst, jeg blir litt smågal av å tenke på dette og er utrolig frustrert over følelsen av å ikke vite. Vi var så ufattelig glade for å ha fått innvilget besøksvisum og nå kan vi risikere å ikke være sammen under fødselen allikevel. Den tanken gjør både Hüseyin og meg veldig stresset. Noe som absolutt ikke er bra for Hüseyin sitt magesår og med tanke på barnet i magen min. Opprinnelig har vi planer om at Hüseyin skal komme om 7 uker (18 april) og være her til 18 juni. Men om vi forandrer disse planene og booker nytt fly så snart som mulig, vil han kun være med meg i siste del av svangerskapet og reise noen dager etter fødsel, istedenfor å ha en måned sammen med meg og sitt førstefødte barn.

 

Et snapchat bilde tatt på jobb i natt. Er altså ikke min rullestol.

 

Kan dere hjelpe oss med den beslutningen?

Skal vi sikre oss med å booke fly så fort som mulig til Norge eller ta sjansen på at grensene ikke blir stengt og flyene ikke blir innstilt?

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Begynner å gjøre vondt..

God morgen og vel overstått helg. Her har jeg hatt en fantastisk helg som barnevakt for tvillingene (barnebarna) sammen med min sønn i leiligheten til min datter. Amalie ønsket nemlig å reise til Oslo med samboeren og lurte på om jeg kunne stille opp. Så siden jeg ikke hadde noen nattevakter, svarte jeg selvfølgelig ja og pakket med det aller viktigste før vi “flyttet” inn i leiligheten fra fredag formiddag til søndags kveld.

Var opprinnelig forberedt på en utfordrende helg både fordi jeg er gravid og fordi tvillingene aldri har vært borte fra moren sin så lenge. Men det gikk virkelig over all forventning og helgen var kjempe flott for oss alle fire. Amalie hadde det verre med savn etter barna sine og dårlig samvittighet for å ha dratt. Men jeg tror hun egentlig hadde godt av å ha en helg hvor hun kunne “bare” være Amalie og ikke tvillingmamma Amalie. Men da hun kom hjem lovte hun både seg selv og tvillingene at det blir lenge til neste gang. Skulle hun allikevel ombestemme seg eller ønske å prøve å være vekke ett døgn eller mer, så stiller jeg gladelig opp. Barnebarna mine er nemlig to trygge, gode, smilende og fantastiske gutter som jeg er så ufattelig stolt over. At de har hatt en trygg og god oppvekst til nå, er iallfall veldig tydelig. Flinke, flinke jenten min som gjør en fantastisk jobb som tvillingmamma. Er utrolig stolt av henne.

Hüseyin føler seg forresten mye bedre etter at han var på sykehuset sist og han er evig takknemlig for at han kom seg av gårde til slutt. Det er derimot veldig tungt for han å holde seg røykfri da alle rundt han i Tyrkia røyker og enda kjenner han at kroppen er i forandring etter at han sluttet. Men han har ikke røykt en eneste én og har nå vært røykfri i omtrent én måned. Så han er utrolig sterk og jeg er veldig stolt over at han bestemte seg, gjennomførte det og har holdt fast på det. Spesielt siden han tok valget fordi jeg ba han om det og fordi han ønsker det beste for barnet sitt. For meg er nemlig det at han sluttet å røyke den beste kjærlighetserklæringen meg, min sønn og det kommende barnet kunne fått.

Selv har jeg det egentlig veldig fint. Er 28 uker og 2 dager inn i graviditeten og er da etter mine beregninger begynt på den 7 måned av svangerskapet. Magen er stor, tung og gjør det vanskelig å kle seg. Så det blir ofte store hettegensere og joggebukser. Skulle selvfølgelig ha prioritert å kjøpe inn flotte mammaklær, men fant ut at de pengene hadde mye mer nytte for seg med å gå til nye klær som min sønn kan bruke fremover, enn meg. Så jeg kommer ikke til å være så pent kledd fremover, for å si det pent. Men overlever jeg, så overlever de rundt meg det også!

Fastelavens boller min sønn og jeg lagde i helgen. Bollene er hjemmelaget, men kremen kjøpte vi på boks da jeg ikke fant visp i Amalie sin leilighet.

 

Jeg jobber fremdeles fullt med min 66% nattevakt stilling og ekstravakter ved siden av. Men skal innrømme at jeg begynner å kjenne det på kroppen nå. Høyre hofte og lår gjør nemlig litt vondt om jeg går for mye, står for lenge, sitter for lenge eller ligger på høyre side. Vil tro det kun er muskulære smerter som sniker seg innpå og ikke smerter på grunn av bekkenløsning. Men selv om smertene ikke er til hinder for å utføre jobben min nå, ser jeg ikke vekk ifra at det kan øke og jeg må bestille legetime etterhvert. Prøver å ta hensyn til kroppen om jeg kjenner smerter i enten rygg, hofte eller lår og tror at med å forandre kroppsvekten fra å sitte, ligge og stå, så vil jeg kunne klare å gjennomføre de siste 6 ukene med jobb. Det viktigste er jo å kunne fungere i det daglige hjemme og holde orden på huset og kunne være der for barna (og etterhvert mannen). Så jeg får se hvordan det går og tar nå en dag av gangen.

Termindatoen nærmer seg iallfall raskt og Hüseyin begynner å kjenne på spenningen av å bli far snart. Dette svangerskapet har egentlig gått utrolig raskt og jeg kan ikke huske at jeg har følt det slik tidligere. Har rett og slett ikke hatt tid til å gå lei og heller ikke kjent på at jeg har gått gravid i 28 uker. Føles mye mer ut som en 16/18 uker og skvetter derfor alltid når jeg ser magen min i speilet. Men det skal bli godt å få Hüseyin hjem igjen og kunne begynne å forberede oss på å bli foreldre til en liten baby sammen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Svar fra sykehuset og barnevakt.

I dag har virkelig dagen gått i ett og selv om jeg så gjerne ville gi dere en tidligere oppdatering, så har det ikke vært tid før nå. Etter nattevakten sov jeg i ca to timer, før jeg stod opp og gjorde meg klar for dagen. Skulle nemlig hente Amalie, samboeren og tvillingene for å kjøre de på flyplassen. Amalie og samboeren reiste deretter videre til Oslo, mens min sønn og jeg skal passe tvillingene frem til søndags kveld. Det er første gang jeg skal passe de så lenge, så vi valgte å bo i leiligheten til Amalie, slik at det blir lettere for tvillingene å sove.

Vi var først en tur hjemme hos meg slik at min sønn fikk pakket det han ønsket å ta med og så dro vi i butikken for å handle. Der handlet vi middager og helgekos for hele helgen, selv om vi nå bor rett ovenfor butikken. Men følte det var greit å ha gjort det og så kan vi heller gå ned om det er noe ekstra vi ønsker. Her i leiligheten har vi sett på tegnefilm, lekt, spist Taco, spist litt helgekos, dusjet og fått en litt rolig avslutning før de to yngste la seg for noen timer siden. Nå ligger min sønn å slapper av med Netflix og jeg tenkte å gi dere en oppdatering på Hüseyin og sykehuset før jeg også legger meg.

Hüseyin reiste nedover midt på natten med bussen for å komme tidsnok til sykehuset. Han fikk dessverre ikke ordnet noen forsikring i forkant, så det ble full pris å betale. Men vi er enige om å bruke oppsparte penger som opprinnelig skulle gå til familiegjenforeningen, da helsen tross alt kommer først. Hüseyin ble lagt i narkose (det er tydeligvis vanlig i Tyrkia) og ble undersøkt med koloskopi for å se på tarmene, fysisk undersøkelse og blodprøver (gastroskopi tok han sist).

 

Denne gangen var det et privat sykehus og Hüseyin er veldig fornøyd med både behandlingen fra personalet, stedet og undersøkelsene. Legen fortalte at de ikke fant noe annet enn magesåret han tidligere har fått konstantert. Såret er heldigvis ikke så stort og er i startfasen. Legen fortalte videre at årsaken er stress!? I Norge er det mye tvil om stress alene kan være årsaken, så jeg kjenner på en litt ubehagelig følelse av at det er en annen grunn som ikke er blitt oppdaget enda. Han fikk ingen antibiotika og selv om jeg trodde han fikk det sist, så var det feil (jeg misforstod). Medikamentene han fikk denne gangen var:

  • Parafon for akutte smerter
  • Rabiza som reduserer mengden syre som produseres i magen.
  • Tranko – Buskas er (Antikolinerge midler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet) muskelavslappende på tarmen.
  • Laksafenol for forstoppelse

Legens råd var å drikke mindre te (maksimalt 10 glass på en dag), stoppe å røyke (det har han forresten klart nå), spise sakte (Hüseyin spiser sykt fort) og ikke spise bønner og linser.

Noen ser nok på meg som dominerende, streng, kontrollerende og at jeg blander meg for mye. Men jeg er utdannet helsepersonell og har alltid, vil alltid blande meg i slike ting når det kommer til familie eller andre som jeg elsker. Jeg er nemlig en av de som spør og graver hos både legevakten, legen og sykehus. Så for meg er det naturlig å blande meg opp i min mann sin helse og skammer meg absolutt ikke over det. Jeg tenker at han selvfølgelig skal fullføre denne behandlingen og så ser vi hvordan smertene er etter behandlingen er ferdig. Har han fremdeles smerter, vil vi bestille time på et privat sykehus her hjemme i Norge og deretter få videre oppfølging i Tyrkia.

Jeg er uansett veldig glad for at han kom seg til undersøkelse og fikk behandling. Nå bare krysser jeg alt jeg har for at legen har rett og at Hüseyin blir frisk snart.

Nå har vi forresten lagt oss her, min sønn og jeg. Så tenker å avslutte dagen, siden jeg må stå tidlig opp med tvillingene.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Her kan du spare masse tid og penger

Reklame | Nettbutikkinfo.no

Det er faktisk ikke så lenge siden vi fysisk måtte gå fra butikk til butikk for å finne det vi ønsket å kjøpe. Og ofte kunne nettopp det å gå fra den ene butikken til den andre gjøre det vanskelig å sammenligne priser for å finne det som var billigst eller best om det var noe spesifikt vi var ute etter. Selv husker jeg at jeg ofte kjøpte det aller første jeg fant, fordi det rett og slett krevde for mye å sammenligne samme produkt i flere butikker. Derfor har jeg elsket den luksusen med nettbutikker fra første stund jeg tok det i bruk. Det er nemlig befriende å kunne sitte hjemme i min egen stue og gå inn på forskjellige nettbutikker fra sofakroken. Det krever ikke noe ekstra energi og tiden en sparer med å bruke nettbutikker kontra å dra i fysiske butikker er fantastisk i en ellers travel hverdag.

Men jeg har ikke oversikten over hvilken nettbutikker som faktisk finnes der ute og synes til tider det er tungvint å søke opp forskjellige nettsider for å kunne sammenligne priser og produkter før jeg kjøper noe. Derfor falt jeg raskt for Nettbutikkinfo.

Nettbutikkinfo er nemlig en nettside med informasjon om både kjente og ukjente nettbutikker både i Norge og utlandet som selger produkter til oss her i Norge. Jeg har vært inne flere ganger og synes den er både oversiktlig og enkel å benytte seg av. Alt er satt opp i kategorier etter hvilken type bedrifter det er og hvilken produkter de selger. For eksempel har du alle interiør butikkene i samme mappe, alle klesbutikkene i en annen og mange flere plassert nedover, som gjør det både enkelt, oversiktlig og gøy å kunne sammenligne priser og produkter. I tillegg får du vite hvem som har inkludert toll og hvem som sender fra lager i Norge eller fra utlandet.

 

Enda bedre er det at Nettbutikkinfo har oversikt om hvilken nettbutikker som har salg og at en dermed lett kan finne frem til fantastiske tilbud, uten å måtte bruke tid og energi på dette selv. Nettbutikkinfo har nemlig gjort alt arbeidet for oss og vi kan bare trykke oss direkte inn via deres nettside. Videre har de delt opp salget i kategorier og du kan trykke deg inn på tilbud av klær, interiør eller det du måtte ønske, noe som er helt fantastisk for oss som liker å handle på salg.

Om du ønsker å komme rett inn til oversikten på salg kan du trykke HER.

 

 

 

Trykk HER for salg på klær og HER for salg på interiør.

 

Så har du planer om å handle i en nettbutikk, samtidig få en oversikt på hvilken nettbutikker som finnes, få vite hvilken nettbutikk som har toll, se hvor det er salg og enkelt kunne sammenligne priser og produkter, så er Nettbutikkinfo absolutt en av de beste nettsidene å besøke.

 

 

Trykk HER for å komme rett inn til nettsiden.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Sykehus og ferie..

Kjenner jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med jobb om litt over én måned. Den 7 april har jeg altså fått innvilget ferie og skal ha fri helt frem til mamma permisjonen min begynner ca 4 uker etterpå, så det er absolutt ikke lenge til. Hüseyin kommer hit uken etter ferien min er begynt og jeg gleder meg selvfølgelig noe helt enormt til å krype inn i armene hans på flyplassen. Jeg har forresten en overraskelse til han som jeg ikke kan skrive om her enda. Han leser jo innleggene mine og jeg vil veldig gjerne at overraskelsen ikke blir ødelagt. Men dere skal selvfølgelig få vite det etter at jeg har overrasket han.

Skulle forresten hilse fra Hüseyin og si at han har fått time på privat sykehus to timer unna med buss i morgen. Han skal i narkose og få endoskopi, blodprøver og forhåpentligvis andre tester som vil kunne gi oss svaret på hva det er han har. Vi vet jo at han har magesår, men er redd det kan være noe mer enn det. Uansett er det utrolig godt at han nå kommer seg til kontroll og at han mest sannsynlig kommer i gang med en behandling som vil virke. Alt klokken tre i natt, norsk tid, vil han stå opp og begynne å gjøre seg klar for en to timers busstur i smerter. I dag er han på faste og kjenner godt at sulten herjer i kroppen. Det er vondt å være borte fra hverandre i stunder som dette og skulle gjerne vært med som støtte både på bussturen og på sykehuset. Men jeg er iallefall tilgjengelig på telefonen når som helst i døgnet, om han skulle hatt behov for å prate.

I dag har Hüseyin og jeg fokusert på sommerferie og hvordan vi skal løse dette best mulig med tanke på min sønn og at vi får en baby i mai. Vi har egentlig snakket mye om det over lengre tid og tenkt litt både på norgesfeie og på det å ta ferie i ett av nabolandene til Norge. Men nå har vi funnet den beste løsningen (håper vi) for oss alle sammen og jeg skal sette igang med siste planlegging, booking og betaling så snart som mulig. Vi reiser på ferie i en uke, kort tid etter at Hüseyin lander i Norge. Dette for å ikke komme alt for nær termindatoen og for at det ikke skal bli for tungt for meg å bære rundt på magen. Videre har vi bestemt oss for å ta danskebåten over til Danmark, bo i ett hus vi skal leie der og ta oss en eller to dager i en dyrepark som heter Givskud zoo.

For å gjøre ferien mest mulig avslappende og gøy for oss alle, har vi valgt å bestille et hus med innendørs svømmebasseng. For på den måten er vi sikret en fin ferie uansett hvordan været blir.

Her er huset vi tenker å leie:

Huset har 4 soverom, 2 bad, åpen kjøkken og stueløsning, innendørs basseng, boblebad og badstue. I tillegg ligger det nært en barnevennlig strand, har stor hage, muligheten til grilling og lek utenfor i hagen og mye mer. Prisen på 6250, – synes jeg absolutt ikke er mye, med tanke på hva vi får for pengene. Så vi er bortimot sikre på at vi velger dette huset.

 

Dyreparken Giveskud zoo har min sønn og jeg vært flere ganger da han var yngre. Parken er kjempe flott og selv om en får sett mye, så slipper jeg å gå så mye rundt med min høygravid mage slik jeg måtte ha gjort i de fleste andre parker. En kan nemlig kjøre egen bil igjennom ca halvparten av parken, mens dyrene går fritt utenfor bilen. Både løver, sjiraffer, strutser og mange andre dyr går altså rett utenfor bilvinduene, som om en er på en skikkelig arfikans safari. Dette tror jeg blir en fantastisk opplevelse for oss alle tre og noe vi vil huske i lang tid fremover. «husker du da vi var i Danmark i den dyreparken hvor du var så sprekkeferdig at du nesten ikke fikk plass bak rattet?», eller «Husker du da vi var tok danskebåten for første gang sammen som familie?»! Ja, dette blir helt klart en fantastisk opplevelse og vi gleder oss kjempe mye alle sammen.

Resten av sommeren blir vi hjemme og vil bruke tiden med den nyfødte og min sønn. Hüseyin har lovet meg å hjelpe til med å passe på at begge barna får tilnærmet lik oppmerksomhet og at min sønn ikke føler seg tilsidesatt. Det er noe vi har stort fokus på og noe som vi virkelig prioriterer. Så vi hjelper hverandre slik at både Hüseyin og jeg får egentid med min sønn oppi alt det nye han må igjennom. For det å bli storebror etter å ha vært alene med meg i så mange år, kan være utfordrende. Vet dere.. Jeg er ufattelig heldig og gleder meg noe helt enormt til alt vi skal oppleve.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Tyranen og tøffelhelten

I går måtte jeg faktisk le litt av tilbakemeldingene på innlegget mitt hvor jeg innrømmer mine feil og hvor jeg skriver at jeg jobber med det. En av setningene fikk vist nemlig mange til å sette middagen i halsen og omtrent se på meg som en tyran (En person som hersker over og dominerer på en egenrådig og brutal måte). Grunnen til at jeg ler, er fordi det er så langt ifra sannheten som det kan komme. Ja klart jeg er sta og klart jeg kan si idiotiske ting i en opphetet situasjon, men jeg er også veldig bevisst det selv og både sier unnskyld og ordner opp.

Innlegget mitt gikk ut på at vi, Hüseyin og meg, hadde en ekstra tung måned da han var her sist. Vi hadde mye som påvirket oss begge to og vi hadde ett par store krangler som gjorde oss begge veldig redd. Vi var redde for å miste hverandre, redde for at vi ikke skulle få dette til, redde for skilsmisse og i det hele tatt bare veldig redd for at det skulle utvikle seg stygt. Jeg har ikke skrevet om Hüseyin sine feil og mangler, og heller ikke om hva han har sagt i krangel. Han har faktisk sagt at jeg kan skrive det på bloggen, men for meg føles det feil å skrive om det da dette er mannen jeg elsker. Derfor skriver jeg kun om mine feil! Men poenget mitt var at vi hadde det rå tungt og at jeg nå innrømmer offentlig at jeg har sagt mye dumt, at jeg er klar over det selv og at jeg jobber med dette nå. Noe jeg synes er viktig å snakke høyt om i en bloggverden hvor alt skal være så perfekt og riktig.

Når jeg blir redd i krangler så går kroppen min inn i forsvar. Da skrur jeg meg av og virker både kald, likegyldig og uinteressert. I den sammenhengen kan jeg si ting for å teste, for å se hva vedkommende svarer og for å få en reaksjon. Dette er den siden av meg selv som jeg liker aller minst og som jeg jobber hardt med å forbedre. Dette har Hüseyin og meg snakket om mye i ettertid og det er godt å se at vi er så åpne med hverandre at vi kan innrømme feil og I tillegg snakke om hvorfor vi tror vi har dem. Så samtidig som kranglingen har vært både vondt og vanskelig, så har vi faktisk lært hverandre bedre å kjenne på grunn av det.

En ting jeg synes er litt humoristisk er at da jeg var i Tyrkia og hadde på meg skaut, klær som dekket mer en jeg vanligvis bruker og satt på hotellrommet da Hüseyin var på jobb, da var det Hüseyin som var den som kontrollerte meg, hadde onde øyne og ikke var noe bra. Mens nå blir han sett på som en tøffelhelt som bare sitter der og tar imot dritt fra meg og samtidig er helt unyttig i hjemmet. Nå er det «stakkars mannen hennes» og veldig fokus på hvor fæl jeg er. Altså veldig enten-eller, noe som jeg synes er veldig lite reflektert. Livet og mennesker består av så mange flere nyanser og ingen eller ingenting er enten – eller (med få unntak som død eller levende osv).

Vet dere, min mann er det fineste mennesket jeg noen sinne har truffet (utenom barna mine). Han har ett stort hjerte, stor forståelse, empatisk, morsom, omsorgsfull, romantisk, hjelpsom, intelligent og så utrolig mye mer. I tillegg har han selvfølgelig sine negative sider, som alle andre. Tror dere han kun har negative ting å si om meg? Eller tror dere jeg også har positive sider ved meg som gjør at han elsker meg? Jeg kan altså bekrefte at han har mye godt å si om meg og sitter absolutt ikke forskremt i et hjørnet av sin tyraniske kone! Så la oss prøve å se ting litt mer helhetlig og ikke ha tunnelsyn på ting som er så lite i det store og det hele.

Etter at han dro tilbake til Tyrkia var det en periode hvor han ikke hadde energi til å prate så mye fordi han lå under tepper med høy feber. Men da feberen ga seg, har dialogen økt opp igjen og i det siste snakker vi sammen 1-2 ganger for dagen slik vi alltid har gjort. Vi snakker om hverdagslige ting, om savnet, om hva og hvordan vi skal gjøre det når han kommer tilbake og vi snakker selvfølgelig om lengre frem i tid. Vi vet begge to at dette vil bli tøft, men vi vet også at vi begge to gjør alt vi kan for å komme oss igjennom det. Den måneden han var her i Norge var vanskelig, men tro meg vi har lært mye om hverandre som faktisk gjør oss mer styrket enn før. Så vi er glad for motgangen, for kranglene og for alt det vonde og såre vi klarte å åpne og snakke om.

Ingen forhold/ekteskap er like, ingen mennesker er like og absolutt ingen kan stå på utsiden og vite hvordan andre har det, selv om en til og med skriver personlige innlegg slik som meg. Har sett meg litt lei på at Hüseyin sin personlighet blir dømt utifra at han er tyrkisk. For han må jo være “sånn” eller han tenker “sånn” og føler “sånn” fordi det er slik tyrkere er.. Nei beklager, han er ikke slik ett par av dere mener og har ment siden jeg begynte å skrive om forholdet vårt. Hüseyin er Hüseyin og ikke mer eller mindre enn det. Hans kultur, oppvekst og religion kommer utenom og ER ikke den han er! Selvfølgelig har det vært og er en stor del av han, men han som person er ikke noe som kan settes i en boks med “slik en tyrker er”. Skulle ønske dere kunne blitt kjent med han for den personen han er, for da hadde dere sett og mest sannsynlig forstått så mye mer! Og bare for å ha klart opp i noe som gjentar seg i for eksempel kvinneguiden, han gjør MYE mer enn bare å støvsuge, haha. Men jeg filmet han ett par ganger på snap da han støvsuget og ikke da han gjorde andre ting. Vi gjør nemlig mer enn hva som blir vist på Internett, vi sitter altså ikke på standby og venter på å bli slått på ved neste snapp (ler høyt for meg selv).

Vil benytte anledningen til å be folk se litt mindre enten – eller på andre også. Slik som abip og de som forsvarer abip (Anne Brith Influencer program). De er ikke nødvendigvis dårlige mennesker fordi om de skriver noe negativt ment på meg eller er uenige med meg og fortjener ABSOLUTT ikke all den dritten de får på sine kanaler. Mennesker kan være uenige, kan velge å bryte kontakten eller kan drive en bedrift uærlig uten at vedkommende da er fritt fram for ufinheter. La oss holde oss saklig og tenke at det faktisk er mennesker bak alt dette og at alle mennesker har følelser.

Nå skal jeg ta meg en dusj, ordne meg litt, spise litt og så dra på nattevakt. Så da ønsker jeg dere alle en fantastisk kveld og natt videre.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Noe vi har felles.

Noe av det første Hüseyin og jeg fant ut av da vi ble kjent, var at vi har hage og natur som felles interesse og hobby. Så derfor har vi nå store planer om å få gjort mest mulig ute i hagen neste gang han kommer til Norge. Selv har jeg tidligere fokusert på stauder og litt busker, mens Hüseyin er mer lysten på å plante fruktplanter, bærplanter og annet vi kan spise. Spesielt snakker han mye om vannmelon og ønsker å ha det i vår egen hage. Så da blir det selvfølgelig vannmelon dyrking på oss, bare at vi skal kjøpe et drivhus å dyrke det der. Drivhuset blir Hüseyin sitt og han skal få styre det akkurat slik han ønsker mens jeg fokuserer mest på blomsterbedet.

Videre skal vi, eller rettere sagt Hüseyin, bygge en stor blomster kasse på overgangen mellom plattingen og plenen. Her skal vi mest sannsynlig plante jordbær, blåbær, bringebær, rips og kanskje en del salater. Vi ser dette litt ann når han kommer hit fordi vi må planlegge hvordan det vil se ut rent estetisk. Selv tenker jeg det blir fint med litt spiselige blomster og at vi får høydeforskjeller uten at det ser rotete ut.

Gleder meg noe helt enormt til han kommer og vi kan sette igang med en av våre aller første fellesprosjekter. Det tror jeg vi vil ha stor glede av og noe som binder oss enda tettere til hverandre etter en turbulent vinter.

Selv var jeg ute i går og kjøpte litt frø for å tjuvstarte følelsen av vår og for å forberede litt til Hüseyin kommer. Denne som er avbildet over her var helt genial, da en fikk både bokser, jord og frø i samme pakke. Alt jeg trengte å gjøre var å ta jorden i pottene, så frøene og spraye godt med vann.

I tillegg kjøpte jeg frø til flerårige jordbær. Det var 8 frø i hver pose og jeg trodde derfor at frøene skulle være store og trenge større plass enn andre frø. Men frøene var bitte små og jeg ble usikker på hvor mange jeg skulle så i hver boks. Planen var nemlig ett frø i hver, men nå endte jeg altså opp med å ta flere i hver og dermed kun bruke halve brettet. Tenker at jeg sikkert kan dele plantene senere, om jeg ser de blir for store og vokser inn i hverandre.

Disse jordbærplantene skal Hüseyin plate ut i kassen han skal lage og med å kjøpe frø nå istedenfor å kjøpe stiklinger eller ferdige planter senere, så sparer vi mye penger. Så dette ble altså min oppgave på lik linje som jeg dyrker frem barnet vårt i magen. Jeg dyrker, han gjør tingene klart og så deler vi på ansvaret etterpå, haha.

Er faktisk første gang jeg sår frø, så blir spennende å se om jeg får det til.

Alt jeg har kjøpt valgte jeg å kjøpe på Plantasjen. Grunnen til det er at det er nært der jeg bor, det lukter himmelsk der inne og jeg elsker stemningen med å gå inne i butikken. Det er som en liten lykkepiller som innimellom ender opp med en litt tynnere lommebok.

Vi har så mange planer for våren og den tiden han skal være her. Ikke så mye på akkurat hva som skal gjøres, men mer på å få gjort mest mulig ute på huset og i hagen, få slappet av sammen, spist god mat sammen, få tatt oss en liten ferie med barna sammen og bli foreldre til vår lille mageboer, sammen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask