Misunnelse av toppbloggere.

Noen ganger tar jeg meg i å synke så lavt(?) at jeg nesten misunner toppbloggere og ønsker jeg hadde samme muligheten til å gjøre det samme som dem.

For det virker så enkelt og bekymringsløst å være toppblogger og kunne kjøpe akkurat hva man ønsker, når en måtte ønske det! Ikke det at jeg hadde løpt ut og kjøpt meg tonnevis med sminke, dyre vesker, haugevis av klær eller gått fra den ene skjønnhetspleien til den andre! Nei jeg ville gjort ferdig prosjektene mine som jeg har begynt på. Altså fått gjort ferdig hagen, bygget platting, bygget blomsterkasser og ordnet til den hagen jeg har hatt klar i hodet mitt i MANGE år. Hadde også gjort ferdig oppussing arbeid inne og fått de rommene og det inntrykket jeg så nøye har planlagt.

Men i min verden går det sakte og ting tar ikke bare tid, det tar fryktelig lang tid. Jeg må nemlig først prioritere boliglån, regninger, ting vi trenger og selvfølgelig mat, før jeg kan bruke penger på hage og hus. Har absolutt ikke dårlig råd eller lider noen nød, men det livet som jeg føler mange av toppbloggerene viser er langt ifra hvordan jeg har det. Så jeg tar meg selv i å tenke at det hadde vært fantastisk å hatt så mye ekstra penger å rutte med som det ser ut som de har!

Dessverre tror jeg det kun er ett fåtall av de som faktisk har så mye penger som de gir uttrykk for, og at det dermed er mange som “maler ett bilde” på hvor luksuriøst de lever og hvor godt de har det, når det kanskje ikke stemmer. Så da spør jeg meg selv «hvorfor har de et behov for å fremstille seg mer vellykket enn de er?» og «hva oppnår de med det, egentlig?»

Jeg definerer meg ikke som noen toppblogger selv om jeg innimellom kan ligge høyt på listen, men jeg ville uansett aldri gitt utrykk for at pengene vokser på trær, uten at det faktisk gjør det. For hva hadde jeg fått igjen for det? Ikke noe som helst annet enn bekymringer når jeg selv ikke ville klart å levd opp til hva jeg utad latet som! Ikke minst ville jeg følt meg ansvarlig for å lure leserene mine og kanskje legge et ekstra stort kjøpepress da noen kunne ha blitt påvirket til samme pengebruk uten å ha økonomi til det.

For når til og med jeg som voksen kan kjenne på “misunnelsen” av å ha et så lett liv hvor pengene omtrent blir kastet i fanget på meg, så kan jeg helt klart se for meg at de unge higer etter å leve som disse toppbloggerene.

Hva er poenget mitt? Helt ærlig så vet jeg ikke helt.. Og jeg ser helt tydelig at innlegget mitt baserer seg på antagelser og ikke på fakta. Noe jeg helt sikkert skulle holdt meg for god til å gjøre. Men dessverre så kjenner jeg litt på det at jeg også så gjerne skulle ønske jeg kunne hatt så mye penger at jeg kunne gjort ferdig ting på kort tid og dermed både kost meg med det ferdige resultatet og vist det stolt frem i mine kanaler.

Men sånn er det ikke for meg og det er helt greit.. Ting tar tid og det tror jeg det gjør med de fleste av oss. Så kanskje budskapet mitt i dag er å ikke la deg rive med av hvordan andre lever eller ser ut til å leve, men lev etter din egen økonomi og tenk fremtid – ikke bare nåtid.

Hüseyin og meg har shoppet babyklær til babyen i magen på H&M, altså på Hüseyin & Mette 😂

 

Hüseyin bygger båt til tvillingene.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Høygravid bestemor barnevakt!

I dag våknet jeg tidlig, alt for tidlig!

Som vanlig måtte jeg først jobbe meg opp i sittende, deretter sitte litt på sengekanten og samle meg. Reise meg sakte opp og vagge meg inn til toalettet for sikkert 5 gang bare i natt. Det gjør vondt i høyre side av bekkenet og gravidmagen presser seg godt nedover. Ja, noe mer gravid enn dette kan jeg ikke bli. Ikke klarer jeg å se for meg at de neste 3 ukene vil gjøre magen min noe større heller. Da vil jeg jo sprekke, helt seriøst!

Vell tilbake i sengen setter jeg meg forsiktig ned ved siden av en sovende Hüseyin. At han ikke våkner når jeg kaster meg ned på puten flere ganger for natten er ett lite under i seg selv. Ser meg over skulderen og smiler litt av karen som ligger godt gjemt under dynen. Slenger meg så ned på puten og kaster dynen over meg før jeg lukker øynene. Så blir jeg bare liggende der, lys våken bak øyelokkene..

Nede hører jeg at tvillingene er våknet og tar en liten diskusjon med meg selv. Skal jeg stå opp og gå ned, eller skal jeg forsøke å sove litt mer!? I dag er jo Hüseyin sin siste dag i karantene og min sønn kommer hjem en dag tidligere enn planlagt. Så fra i morgen av må jeg uansett stå opp tidlig for å kjøre han på skolen. Jeg trenger jo søvnen og sover ikke akkurat så godt for tiden som jeg skulle ønske. Så jeg burde sove…. «nei, søren heller, dette er kanskje siste muligheten jeg har til å hjelpe Amalie».

Så jeg står opp, tar på meg klær og vagge meg ned trappene til første etasje.

Amalie var ikke stått opp enda, så jeg tok med meg tvillingene inn på badet og deretter stuen før jeg lagde frokost til oss alle tre.

Kjennes virkelig godt ut å kunne avlaste Amalie innimellom og skulle ønske jeg klarte å gjøre det oftere enn hva jeg har gjort til nå. Ikke minst så elsker jeg å bruke tid på tvillingene, så det er opprinnelig bare vinn-vinn situasjon. Husker jeg tidligere tenkte at jeg skulle bli den gode, runde og bakeglade bestemoren når jeg fikk barnebarn. Men da så jeg samtidig for meg en annen alder enn jeg nå er. Men igjen… Jeg er både rund, bakeglad og litt god selv om jeg er ung bestemor!

Tok med meg tvillingene på en liten tur i bilen da jeg ville gi de en liten ekstra oppmerksomhet og siden vi ikke hadde melk i huset til å bake. Kjørte på bensinstasjon og kjøpte noen rosinboller, drikke med sugerør og en melk før vi kjørte et sted i solen og hadde piknik, bare vi tre, i solen (inne i bilen vell å merke).

Nå er klokken ti og jeg kjenner at søvnen presser på. Så nå har jeg vekket Amalie og gått opp i sengen igjen for å sove to timer før jeg skal hente min sønn på skolen. Hüseyin er stått opp og gått ut for å hjelpe med å male mitt bestefars hus og jeg skal som sagt sove litt.

 

Ønsker dere en fantastisk fin dag.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Hverdagen med Hüseyin, Amalie, tvillingene og store magen

Dagene går fort og vi har alltid noe å gjøre på, selv om vi skulle ønske vi hadde flere alternativer. En blir jo litt isolert fra verden nå i disse tider.

Hüseyin har vært mye ute og hjulpet med å male utsiden på huset til mine besteforeldre (nabohuset) da han ønsker å føle seg nyttig. Han elsker å ha noe å gå til og koser seg med musikk mens han står alene og maler. Stor kontrast fra sist han var her da han hadde ingenting å gå til eller å gjøre på, mens jeg jobbet mye nattevakter og sov på dagtid. De fire ukene vi hadde sammen i vinter var utrolig tunge og både det at jeg var trøtt og sliten, og det at han ikke hadde noe å gjøre på slet veldig på oss. I tillegg var det mye dårlig vær og mørkt mesteparten av dagen.

Men nå er alt mye lysere og vi trives begge to veldig godt med situasjonen. Så det at vi fikk ordnet det slik at han kunne komme hit til Norge nå før fødselen, under fødselen og 3 uker etterpå, er helt fantastisk og noe vi virkelig trengte.

Fremdeles må vi venne oss til å bo sammen og finne ut hvordan vi ønsker å ha det. Selv har jeg hatt samboerforhold før, men det er mange år siden og jeg må venne meg til det på nytt. For Hüseyin er det helt nytt å bo med en dame og må derfor venne seg til en helt ny hverdag i tillegg til alt annet som er nytt. Slik som nytt land, nytt hus, å bo med barn i hus, nytt språk osv..

Men vi klarer det overraskende bra og det tror jeg hovedsakelig er fordi vi begge er opptatt av å snakke om ting underveis og ikke bare skyve ting under teppe og la det vokse seg stort.

I tillegg har jo min datter flyttet hjem og fått første etasje som sin hovedsone og vi har tatt andre etasje som vår hovedsone. Stort sett er dette bare koselig og jeg elsker å ha både henne og tvillingene i nærheten. Men selvfølgelig kan det også være tungt både for henne og for meg. Jeg har ett par ganger vært vanskelig da jeg har blandet meg opp i ting jeg ikke har noe med, blitt frustrert for noe som egentlig ikke er viktig og vært litt irriterende mamma slik vi alle mammaer kan være innimellom. Så det å bo slik som vi gjør er ikke bare positivt, om noen tenkte det! Men det er alikvel noe vi har valgt å gjøre for at Amalie og tvillingene skal få en bedre start på boligmarkedet med å kunne spare penger i 1-2 år.

Det å lage kake istedenfor å kjøpe snop, er av og til ett mye bedre alternativ!

 

Hverdagene går nå sin gang og vi nærmer oss tiden for termin. Hüseyin har ønsket å få vite litt mer hva han har i vente og hva jeg ønsker når fødselen setter i gang. Jeg er nemlig litt egen og har visse ønsker som for han kan være vanskelig å gjennomføre. Hüseyin er en veldig god mann som ønsker å hjelpe til og gjøre det han kan for at de rundt han skal ha det godt. Så det at jeg ønsker å takle smerte alene, kan bli veldig vanskelig for han. Jeg får nemlig mer vondt om noen duller med meg og ønsker derfor å håndtere det helt selv.

Har hatt noen dager med skikkelig nedpress og hvor barnet presser veldig ut mot huden på magen. Det er stort sett bare ubehagelig, men noen ganger også vondt og jeg kravler meg opp i sengen hvor jeg sitter/ligger behagelig. Har aldri helt likt det at jeg ikke kan se barnet og vurdere om barnet har det bra eller ikke utifra hva jeg kan se og føle på. Så jeg blir litt nervøs når noen advarer meg mot diverse problemstillinger utifra det jeg opplever, og jeg selv ikke vet hvordan det egentlig står til med den lille inni magen. Så har faktisk endt opp med å ringe føden én gang bare for å høre hva de sier.

Men mest sannsynlig står alt bra til med den lille og hun/han er heldigvis veldig aktiv hver dag. Prøver å kartlegge bevegelsene for å finne ut om hodet er ned eller ikke, men sliter med å finne ut om det er hodet eller rumpen jeg føler øverst. Vil helst føde normalt, uten smertelindring og hvor hodet kommer først, slik jeg er vant til å føde.

På onsdag er karantenen til Hüseyin over og vi har muligheten til å sammen oppleve fødselen om sykehuset tillater det. Det siste jeg hørte var at sykehuset vi skal bruke godtar at far er med så lenge vi begge er symptomfri. Men situasjonen kan jo forandre seg, så vi har bestemt oss for å ikke tenke på dette og heller spørre om det den dagen vi skal inn for å føde. Mest sannsynlig vil det gå bra og han vil kunne være med og se barnet vår bli født slik han drømmer om. Skulle jeg føde før onsdag, blir jeg altså alene ettersom Hüseyin da er i karantene.

Men satser på at jeg enda har en 3 uker igjen til fødsel og vi kan få litt tid med min sønn som kommer på onsdag, før barnet blir født.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Corona – vi angriper hverandre.

Etter å ha fulgt med på forskjellige forum, grupper, nettaviser, artikler og egne kanaler merker jeg veldig at mange har startet å angripe hverandre på en helt ny måte!

For å sette det på en litt “humoristisk” spiss, så kan vi nesten sammenligne det med zombie filmer. Mange blir smittet, smitten truer, det er de som er redde og det er de som går rundt å angriper eller mistenker andre. Det er kaos i gatene og alle løpet rundt å setter fingeren på andre.

Ja, jeg snakker om alle som styrer med å finne feil hos alle andre og som tror at det eneste rette, er hva de selv gjør…

Overalt finner jeg kommentarer som angriper andre mennesker på hvordan de har valgt å håndtere smitte trusselen. Enten er de hysteriske eller så gjør de alt feil. I noen tilfeller så blir det snakk om brudd på regelverket når det faktisk ikke er det!

Ganske interessant å se hvor mange og hvor voldsomt dette engasjerer og ikke minst hvor mange som er bastant uten å ha lest hva regelverket går ut på. Interessant og trist egentlig, for hvorfor ha dette fokuset i en tid hvor vi burde stått sammen og heller fokusere på det som er bra? Regelbrudd skal selvfølgelig slåes hardt ned på, men før du kan si at det er et regelbrudd så må du altså kunne regelverket!

Her er linken til regelverket for karantene og isolasjon. Trykk her. For det er viktig å vite forskjellen før du uttaler deg sterk mot andre.

I tillegg til å se reaksjoner på nettaviser kommentarfelt, på Facebook sider og på andre nettsteder, så ser jeg også at mange kommenterer min mann og min situasjon. Mange har nemlig sterke meninger og antyder regelbrudd, uten at de har noen grunn for det. For min del kan de bare styre på, men det resulterer jo i totalt forvirring for de som leser det og som ikke har satt seg inn i regelverket. Noe jeg synes er veldig synd.

Hüseyin kom til Norge for snart 14 dager siden og gikk rett i karantene hjemme hos meg. Denne karantenen har vi ikke brutt og har heller ikke hatt noe ønske om å gjøre det. Vi er nøye på å ikke utsette andre for smitte og tar mer forholdsregler enn vi trenger å gjøre.

Noen velger å gå i frivillig isolasjon etter utenlandsreise og det er som sagt helt frivillig, men ikke nødvendig. Vi har fulgt regelverket for karantene og i tillegg tatt ekstra forsiktighetsregler, ettersom min mann ikke har gått på noen butikker eller vært steder hvor han kan utsette andre for smitte. Han har kun vært hjemme, i hagen, i bilen eller i naturen hvor det ikke befinner seg andre mennesker.

Det folk har reagert på er at han hjelper med utvendig arbeidsoppgaver på min bestefars hus. Noe som absolutt ikke er noe å reagere på! Huset ligger noen meter bortenfor mitt hus og Hüseyin er ute mens mine besteforeldre er inne. Når de er i dialog holder de minst 2 meters avstand. Jeg elsker besteforeldrene mine og ville selvfølgelig aldri utsatt de for mulig smitte, så å antyde at jeg ikke tar det alvorlig er sårende og absolutt ikke sant.

Min datter og jeg snakket mye om hvordan vi skulle ha det da Corona kom til Norge. Av flere grunner flyttet hun hjem for å bo her hos meg i 1-2 år. To av grunnene var at hun skal spare penger til bolig og at hun er tryggere for mulig smitte her, enn i en blokk alene sammen med to små barn.

Min husstand, bestående av høygravide meg, min datter med hennes to små barn og min sønn valgte å gå i frivillig karantene fra starten av og har hatt det hele veien. I tillegg tok vi enda større forholdsregler for å beskytte Amalie som mulig er i større risiko enn oss andre i husstanden (ja, vi har forhørt oss med lege). Dette var en avgjørelse min voksne datter og jeg tok sammen og ikke noe jeg overkjørte henne med. Altså en avtale oss imellom som er i tillegg til karantene reglene.

Nå som min mann kom fra Tyrkia på besøk isolerte han og meg oss i andre etasje for å sikre at vi ikke risikerte å smitte min datter. Etter ca 1 uke ønsket min voksne datter å forandre på denne avtalen da hun syntes det var tungt å være helt alene med barna i så lang tid. Så da forandret vi avtalen til at jeg har vært nede med henne og tvillingene litt hver dag. Hüseyin er fremdeles kun oppe i andre etasje selv om vi alle er i samme husstand.

Min sønn har forøvrig vært hos sin far og kommer på onsdag da plikt karantenen til Hüseyin er over.

For å oppsummere, så har vi ikke brutt noen regelverk og i tillegg tatt ekstra forholdsregler som opprinnelig ikke er nødvendig. Det er med andre ord helt unødvendig å bruke tid på å diskutere noe rundt dette da vi gjør alt rett og mer til.

Eneste som går på butikken ved nødvendighet er meg. Min datter treffer ingen og går heller ikke offentlige steder hvor det er mennesker. Er kun meg hun treffer og evt familie når hun er ute i hagen og da med 2 meters avstand. Hüseyin holder seg kun oppe i andre etasje i karantenen tiden og ute i hagen (utenfor nabohuset). Er noen av de med meg i bilen, venter de alltid der mens jeg alene går inn på evt butikk.

Tenker vi alle må bli flinkere på å lese regelverket før vi dundrer løs i media. Hvorfor skal vi la Corona få den “gleden” av å ødelegge så mye på så mange forskjellige punkter, når det er tungt nok fra før av!? La oss heller stå sammen i en vanskelig tid og vise at menneskeheten fortjener å vinne!

Vet at mange er lei av Corona og å lese ting som omhandler Corona, så jeg beklager veldig for å ta dette opp. Men jeg følte det måtte skrives og jeg vil også komme med ett oppfølgende innlegg hvor jeg skriver om mine tanker for fremtiden og hva vi vil gjøre og hvordan vi vil forholde oss til Corona fremover.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Respektløst, skuffet med baby jente, trange klær og mye mer. Spørsmål og svar.

Siste runde med spørsmål og svar fra både anonyme spørsmål på snapchat og fra Instagram. Jeg svarer som vanlig helt ærlig og tar med bortimot alle spørsmål, selv om de kan være ubehagelig å svare på!

 

Hvorfor er det respektløst?

Tenker du at alle som får familien hjem fra utlandet er respektløs, eller er det kun fordi Hüseyin er tyrkisk?

Hüseyin er kommet fra utlandet og gikk rett i karantene hjemme hos meg. Han satt på flyet med andre nordmenn og utenlandske statsborgere hvor alle var utsatt for akkurat det samme. Hüseyin er ikke en større fare enn andre som kom med samme fly og han har lovlig rett til å være her med meg i to måneder.

 

Nei, ikke i den grad at det er betydningsfullt. Han tror vi får sønn og jeg tror jente. Vi har en slags konkurranse på det oss i mellom hvor vi ser hvem som får rett. Selv har jeg lyst på jente siden jeg fikk gutt sist. Men blir selvfølgelig like glad om det er en gutt. Akkurat det samme er det med Hüseyin!

Alle rundt oss sier jeg har typisk guttemage, så blir spennende å se hva det blir.

 

Vi er akkurat ferdig med alle sesongene av «The 100» på Netflix og skal begynne å se «Miracle in cell no. 7», som vi er blitt anbefalt. Det er en tyrkisk film som skal være veldig bra. Vi har faktisk sett lite på tv denne uken og heller brukt tiden på å snakke og nyte tiden sammen.

 

 

Skrevet litt om det tidligere, men denne gangen føltes det altså ut som han egentlig ikke hadde vært borte. Trodde vi skulle få store følelsesmessige reaksjoner da vi møttes, men begge følte det bare var timer siden vi var sammen sist. Veldig rart egentlig, men også veldig trygt og godt.

 

 

Har lagt ut alle spørsmål utenom ett som ikke handlet om Hüseyin og meg, men om min datter. Spørsmålet var noe jeg ikke føler er riktig å svare på i mine kanaler.

 

 

Akkurat det vil ikke være noe problem, det er nemlig kaldt om vinteren i hjembygden hans også. De kan til og med få snø som ligger noen dager på lik linje som her i Bergen. Så kulde, is og snø går helt fint.

Det han derimot kan synes er tungt er hvor lenge det varer og hvor kort sommer vi har her i Norge. Ikke mist det at Bergen ofte ikke har ett tydelig skille mellom høst og vinter da det ofte er regn, surt og kaldt igjennom hele høsten og vinteren.

Han er altså vant til kulde, men i en korte periode enn det vi har her.

 

 

Tusen takk ❤️. Kun 3 uker og 5 dager igjen til termin.

 

Hehe, han har ikke tatt med seg alle klærene til Norge og reiser kun med håndbagasje. Men han har mye klær i samme farge da han elsker burgunderrød og dongeri. Stilen hans er tett inntil sittende klær da han føler seg mest vell i det. Han har fått noen klær i gave fra meg som ikke er noe jeg vil definere som hans stil. Han bruker klærene og har takket for at jeg kjøpte klær til han, men tror ikke han føler seg helt komfortabel når han har det på. Neste gang vi skal kjøpe klær til han blir han altså med i butikken og får prøvd det på før vi kjøper.

 

 

Kjempe smart og absolutt noe i skal gjøre. Tusen takk for tipset. Blir lettere å huske norske ord når han ser det daglig og samtidig ser hva ordet betyr.

Tusen takk ❤️

 

 

Ja, det kan han. Er faktisk overraskende flink og har lært det veldig raskt. Bruker en app (duolingo) for å øve, prater mye med min sønn og ser tv/filmer på norsk med tyrkisk tekst. Nå forstår han mye av det som blir sagt rundt seg da han gjenkjenner mange av ordene og kan forstå setningene utifra det. Han er veldig dyktig på spåk og tar det raskt og har god uttale.

 

 

Hun har ikke fått blitt noe særlig kjent med han da de ikke har truffet hverandre så mye eller pratet sammen. Hun var med meg i Tyrkia og traff han da jeg først ble kjent med han og har etter det kun truffet han ett par ganger her i Norge. Nå er jo Hüseyin i karantene og resten av oss i frivillig karantene og vi vil etterhvert bo i samme hus alle mann. Så de blir bedre kjent etterhvert.

Hun unngår han ikke, men har ikke fått hilst på han før i går siden Hüseyin og meg har vært i karantene oppe. De andre gangene Hüseyin har vært i Norge bodde hun jo i leiligheten sin, så de har ikke fått muligheten til å bli noe kjent.

Men det kommer etterhvert, i det tempoet som føles naturlig ut for de begge.

 

 

Stort sett ja :). Det er den klesstilen han føler seg mest komfortabel med.

 

 

 

Nei, det gjorde han ikke. Han har gitt meg masse gaver i løpet av tiden vi har vært sammen og han elsker å overraske meg. Men pengene har mer nytte andre steder enn i gaver. Han er derimot veldig flink til å gi meg små oppmerksomheter som blomster han plukker i skogen, gjøre husarbeid, lage mat, komplimenter osv.

Han ville svært gjerne ha med noe til mine besteforeldre denne gangen og planlagte å ta med hjemmelaget stekt paprika mos. Men det er ikke lov å ta med på fly, så jeg ba han la det ligge igjen hjemme hos svigerfamilien min. (Han reiser kun med håndbagasje).

 

 

 

Jeg har ikke smakt sushi og har heller ikke noe lyst til det, haha. Så det er ikke noe jeg har tilbudt han. Min datter Amalie elsker derimot Sushi, så godt mulig han vil få muligheten til å smake i fremtiden av henne.

Har ikke spurt om han har smakt det før (han sover ved siden av meg nå), men tror ikke han har smakt det.

 

SPØRSMÅL FRA INSTAGRAM :

 

Vi håper virkelig han får muligheten til det og krysser fingrene hardt for at det vil løse seg. Men vi vet det ikke før fødselen er i gang. Om vi begge er symptomfrie vil det mest sannsynlig gå greit. Det hele kommer ann på smitte økningen i landet vårt, hvor utbredt det er, hvor påvirket sykehuset er og kapasiteten der og da.

 

 

Ja, det hadde han elsket. Når han er ferdig i karantenen skal han I butikken å se hva han finner.

 

 

 

 

Jeg vil ta bilder av barnet som nyfødt og vise dere både her, på snapchat og på Instagram. Men så vil jeg etterhvert (kort tid) slutte å vise bilder av ansikt, slik jeg også har gjort det med min sønn og barnebarn. Grunnen til det er at jeg ikke vil at barn skal bli gjenkjent av fremmede på bakgrunn av mine kanaler. Så navn og ansikt (etter nyfødt perioden) vil ikke bli publisert.

 

 

Nei, det vet vi ikke. På ultralyd i Tyrkia fikk vi vite det var gutt og på ultralyd i Norge fikk vi vite det var jente. Så blir spennende å se hva vi får. Terminen min er 20 mai.

 

 

 

Barnet skal bo i Norge og vil være norsk. Men vi reiser selvfølgelig på ferie til Tyrkia med barnet så ofte vi får muligheten. Både på typisk ferie og for å besøke familien.

 

 

 

Hüseyin og min sønn snakker blanding av engelsk og norsk. Min sønn er blitt veldig flink i engelsk og liker veldig godt å lære Hüseyin norsk. I tillegg er min sønn interessert i å lære litt tyrkisk, så det er veldig artig å høre de snakke sammen. Om det er noe de ikke forstår, bruker de kroppspråket.

 

 

Svarte på dette lengre oppe i innlegget. Men ja, nå begynner han å forstå mye av det som bli sagt.

 

Hüseyin skal være i Norge frem til 13 juni. Om flybilletten enten blir kansellert eller står i fare for å bli kansellert, så har vi avtale om å ringe UDI og evt da bli henvist videre til politi for å finne en lovlig løsning.

 

 

Nei, ikke enda. Hüseyin har kommet med en del forslag som jeg absolutt ikke har likt. Vi skal sette oss ned en dag for å skrive opp 10 navn hver og så velge ett utifra de. Evt to navn, norsk og tyrkisk.

 

 

Egentlig ikke. Men innimellom kan jeg selvfølgelig kjenne litt på det. Prøver å ikke tenke på det og satser på at alt går fint.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Gir opp etter 1 ukes karantene.

Tenkte det er på tide med en liten oppdatering på hvordan det går her hjemme etter Hüseyin kom fra Tyrkia.

Dagene har virkelig flydd og vi har alt vært sammen i én uke. Noe som er litt skremmende, ettersom vi bare har 8 uker (nå 7) før han mest sannsynlig må reise tilbake til Tyrkia igjen. Vi har jo reist fra hverandre mange ganger og har egentlig ganske god erfaring på både avskjed og savn. Men denne gangen vil ikke bli som de andre gangene, siden vi kommer til å ha et barn sammen og siden vi skal bo sammen i to måneder for første gang.

Vil egentlig si at vi har blitt ganske vant til vår nye hverdag etter denne uken og har begynt å bli venne oss til å bo med hverandre som ektepar. De første dagene var det litt styr og vi måtte finne løsninger slik at vi begge følte vi fikk det vi trengte for å både føle oss hjemme og avslappet. Men etter å ha blitt enige om hvordan vi skal gjøre det, så har det gått overraskende bra.

Hüseyin og meg vært i karantene oppe i andre etasje da Amalie og meg var enige om å ikke utsette henne for mulig smitte (siden hun har problemer med pusten ved anstrengelse). Så hun og tvillingene har vært nede mens vi har vært oppe! Det har fungert helt supert siden jeg ordnet med både kjøleskap, mikro og hybelkomfyr oppe i andre etasje før han kom hit. Vi har dermed kunne laget alle måltider uten å trenge hjelp fra Amalie og det var veldig viktig for meg.

Innimellom har Hüseyin og meg tatt oss kjøreturer for å finne nydelig natur eller bare vært ute i hagen. Det var alltid litt styr fordi jeg måtte først avtale med Amalie at hun åpnet trappegrinden og ytterdøren for oss, og så måtte vi gå ut uten å berøre noe underveis. Selv fikk jeg vondt langt inn i hjerteroten når vi var ute i hagen og jeg måtte holde 2 meters avstand til tvillingene. De forstår jo ikke hvorfor mormor plutselig ikke ville leke med de, holde de eller være i nærheten av de! Så både det og at jeg ikke har kunne avlaste Amalie har vært noe jeg har kjent på.

Hüseyin har forresten fått masse “jobb” av min bestefar som bor i nabohuset og koser seg med å både vaske og male huset på utsiden. Tror det gjør godt å føle seg nyttig og det å kunne gjøre noe for å hjelpe familien min. Så han koser seg med oppgavene og har nå jobbet der i to dager. Han ønsker ikke å ta imot betaling, men min bestefar ønsker å gi han en liten gave som takk. Så mitt forslag var at Hüseyin kunne få en fiskestang og dermed kunne komme seg ut å fiske, som han har hatt lyst til i en uke nå.

 

I dag “jobbet” Hüseyin helt fra morgenen til kvelden, mens jeg hjalp til litt i starten før jeg fokuserte på eget hus. Amalie og tvillingene var ute i hagen og vi holdt godt med avstand helt frem til Amalie sa at hun ikke ønsket å ha det slik lengre. Det hadde gått en uke, ingen av oss hadde symptomer og hun kjente seg lei av å hele tiden måtte gå rundt alene.

Amalie er voksen og tar selvfølgelig beslutninger på egen hånd og på eget initiativ. Så etter å ha dobbeltsjekket at hun virkelig mente det, fikk jeg en lang klem før jeg gikk rett bort til tvillingene for å gi de den oppmerksomheten de lenge har ønsket seg av meg. Noen ganger forandrer en mening og det synes jeg er helt lov og helt normalt. Tanken vår var at Amalie og tvillingene skulle unngå oss i to uker fordi hun kan bli skikkelig dårlig om hun blir smittet. Men etter en uke så har vi altså bestemt oss for at hele huset går i karantene sammen og ikke oppdelt i hver vår etasje.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

God lønn, Muslim, særeie, bli brukt, hjemmefødsel og mye mer. Spørsmål og svar.

Bedre sent enn aldri?

I dag har dagen flydd avgårde og vi har vært ute så og si hele dagen. Har vært helt fantastisk nydelig vær og jeg håper dere alle har kost dere i solen.

Her er iallefall flere av anonyme spørsmål jeg har fått på snapchat.

Helt fantastisk. Men samtidig som det var helt fantastisk, så føltes det også ut som han opprinnelig ikke hadde vært borte og at jeg hentet han etter å ha vært borte bare noen timer. Vanskelig å forklare og veldig rar situasjon egentlig. Trodde jo at vi skulle være fulle av følelser begge to og gråte, klemme og kysse i det uendelige! Men slik ble det ikke og vi vet ikke helt hvorfor.

Det var fantastisk å se hverandre og spesielt at han plutselig var her i Norge etter så mye motgang som Corona ga oss. Men det hele var så naturlig og avslappet at det som sagt føltes at han ikke hadde vært borte!

 

 

Har helt normal lønn og vil ikke definere det som god lønn. Jobber opprinnelig som hjelpepleier på natt med 65,7 % fast nattevakt stilling. Vi gikk nettopp ned fra 66% fast stilling (Alle nattevaktene har samme prosent der jeg jobber). Tar jeg ikke ekstravakter får jeg veldig lav lønn og må derfor hele tiden jakte på ekstravakter for å få opp lønnen. Skulle gjerne hatt høyere fast stilling. Blogg inntekt kommer utenom!

Nå har jeg ferie som går over i permisjon om ca 1 uke.

Så med å kjøpe first price mat og med å være bevisst på pris når jeg handler mat, får jeg ned mat budsjettet og kan dermed sette mer over i de andre postene i budsjettet mitt.

 

Ja, helt i starten var jeg veldig skeptisk og “vanskelig” både på det og når det kom til kultur og religion. Vi snakket mye om alt dette og jeg spurte veldig direkte om alt jeg tenkte og lurte på. Det som gjorde meg trygg var at han absolutt ikke alltid svarte det jeg ville høre. Han var ærlig på godt og vondt, og det fikk meg til å innse at han var til å stole på. Han (vi) vil alltid oppleve at andre dømmer han utifra hvor han kommer fra og at han giftet seg med en eldre norsk dame.

Han som person vil bli satt i bås og det samme vil ekteskapet vårt. Mange glemmer at alle mennesker har forskjellige personligheter og at ikke alle innenfor samme kultur er like.

Å være gift med så forskjellig oppvekst, kultur og religion gjør at vi får en del utfordringer som andre fra samme land ikke får. Det er nemlig ikke alltid lett og vi kan innimellom begge bli redd for å bli såret.

Men heldigvis er vi flinke til å snakke sammen og ordne opp i eventuelle misforståelser.

 

Ja, vi har full særeie som betyr at alle eiendeler vi har med inn i ekteskapet, alt vi får i arv eller gave, alt vi skaffer oss og alle inntekter vi får underveis, er særeie. Dette signerte vi på før vi giftet oss og var noe jeg ordnet og tok med meg til Tyrkia. Hüseyin ble forklart og hadde ingen betenkeligheter med å signere.

 

Spurte Hüseyin og han svarer at de ikke hadde noen synlig reaksjon. Alt de sa var at det viktigste var at jeg var et godt menneske.

 

Følger ingen av kanalene hennes og kjenner henne ikke privat, så har lite tanker, følelser og mening rundt henne.

 

Hadde veldig lyst til det og hadde opprinnelig planer om det. Men på grunn av Corona anbefalte legen min å ikke ha hjemmefødsel da jeg kunne risikere å “stjele” leger som burde være tilgjengelig på sykehuset og hjulpet flere enn bare meg, enn om de måtte bruke tid i sykebil hjem til meg og så tilbake til sykehuset om noe gikk gale. Så det ønsker jeg ikke å risikere.

Kommer istedenfor til å være hjemme så lenge som mulig og prøve å komme til sykehuset rett før barnet kommer ut.

 

Jeg tenker ærlig ikke så mye på at noe skal gå gale lengre. I starten av svangerskapet var jeg veldig redd, men så avtok det. Nå kjenner jeg liv hver dag og føler meg veldig trygg på at barnet har det bra. Så å vente med kontroll til karantenen er over, gjør meg ikke engstelig.

Tusen takk for kompliment.

 

 

Dette tror jeg vil bli litt til mens vi går, på en måte. Vi er enige om at barnet vårt vil være norsk og bo i Norge, men vi vil også at Hüseyin forteller om sin religion og kultur. At vi blir uenige underveis på hvordan vi oppdrar er nok ikke til å komme unna, men da håper vi at vi klarer å snakke oss frem til en løsning.

Selv tenker jeg ofte langt frem og kommer med problemstillinger som jeg vil finne løsninger på, selv om det er snakk om 16 år frem i tid. Mens Hüseyin helst vil ta det som det kommer og ikke ta alt nå. Han sier også at ting vi ser, tenker eller sier nå, kanskje ikke vil være gjeldende når tiden kommer. Noe jeg selvfølgelig er enig med, ettersom tid, bosted og levemåte vil påvirke oss til forandringer i løpet av årene.

Men jeg er et skikkelig sta kvinnfolk med sterke meninger, og da spesielt når det kommer til barna mine og hva jeg synes er best for dem. Så jeg er absolutt ikke lett å “vinne” over og det vet han av erfaring.

Utgangspunktet vårt er at barnet selv skal få bestemme religion utifra Hüseyin og min sin informasjon.

 

Vi kommer til å gjøre som sist, og det er å unngå å være i nærheten av Amalie og tvillingene for å ikke utsette henne for smitte. Men vi kommer til å kose oss her oppe og vi gleder oss helt enormt til å få min sønn hjem. Om det blir en eller to uker før vi går ned i første etasje, tar vi litt underveis.

 

Vi hadde en veldig dårlig spøk med å kalle barnet enten Corona eller Coron på grunn av tiden barnet blir født. Opprinnelig er Corona ett fint navn og betyr krone, men på grunn av at det er så negativt ladet ville vi selvfølgelig aldri gjort det.

Vi har enda ikke funnet noen navn eller prøvd å finne noe som passer. Føler vi har god tid!

 

 

Nei egentlig ikke!

Vi har god nok plass til å dele oss opp når vi ønsker alenetid og vi trives veldig godt i denne etasjen. Når min sønn kommer har han sitt eget rom med sengeplass, data hjørnet og sofa hjørnet med både spill og muligheten for film. Hüseyin og meg kan dele oss opp med å være i loftstuen med stort tv eller på soverommet med lite tv. Så det går helt fint å få alenetid her oppe.

Ellers vil nok Hüseyin og min sønn spille en del playstation sammen, vi vil alle ha filmkvelder sammen, vi kan bygge Lego sammen, gå ut i nærområdet sammen, finne på ting i hagen eller dra steder med bilen. Hüseyin og meg får kvalitetstid sammen når min sønn sover, så det er heller ikke noe problem.

Litt misforståelser, uenigheter og diskusjoner kommer vi oss aldri unna ettersom vi enda prøver å finne plassene våre i en ny hverdag. Men vi har masse planlagte prosjekter og vil nok ikke kjede oss i løpet av disse to månedene.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

ABIP, fødsel, Hüseyin, barnevernet og mye mer.. Spørsmål og svar.

Tenkte det var på tide med ett spørsmål og svar innlegg nå som Hüseyin er kommet fra Tyrkia til Norge for fødselen.

 

Spørsmålene er anonyme og fra snapchat.

Tror absolutt ikke han faker. Han har sett mange filmer med natur fra Skottland og Norge og vet at naturen her kan være fantastisk vakker. Sist han var her regnet det og hadde mange storm dager, så tror han var litt skuffet den gangen. Men nå har vi sol og han har fått sett litt av naturen Norge kan by på. Men gleder meg til å vise han mer av fjell og “vill” natur.

 

Sammenlignet med meg er han en frysepinn og synes vi har det ganske kaldt. Spesielt om natten fryser han og har egentlig lyst å sove med klær på slik han er vant til å gjøre. Tror han vil savne tyrkisk natur når han flytter hit, men han synes det er veldig vakkert her og trives veldig godt.

 

Nei, så det skal han ta her i Norge når vi har tid og råd til det.

 

Nei, egentlig ikke. Tenker ikke så mye på det og når jeg tenker på det så er det mest at jeg gleder meg til å bli ferdig med svangerskapet og få barnet i armene. Litt usikker på hvordan det blir på sykehuset nå i Corona tiden, men det får jeg bare ta som det kommer.

 

 

Vi har retur billett for han til å reise tilbake til Tyrkia den 13  juni. Svarer mer utfyllende på neste spørsmål.

 

Opprinnelig 13 juni, men ting kan skje og han kan risikere å måtte være her lengre. Når hjemreise datoen nærmer seg skal vi ta kontakt med UDI og politiet etter avtalen vi har gjort. Så vil vi finne en lovlig løsning på situasjonen.

 

 

Det blir selvfølgelig tungt å bo fra hverandre etter barnet er født, men det er noe vi har vært forberedt på. For min del vil det praktiske med å være alene med barnet ikke være noe å noe problem, men tungt rent følelsesmessig da Hüseyin vil ta det veldig tungt. Alt vi kan gjøre er å gjøre det beste ut av situasjonen og være positiv underveis.

 

Det går veldig bra. Vi er begge mer vant til situasjonen nå og har funnet mer ut av hvordan vi skal løse hverdagen bedre for at vi begge skal trives i denne nye hverdagen vi har sammen.

 

Frisk er han ikke, men han er mye bedre. Han stresser mye i Tyrkia på grunn av savn og fordi han er bekymret for meg. Men her slapper han av og får dermed mindre til ingen smerter i magen (magesår). Han er i tillegg mye plaget med mandlene flere ganger i året, så mulig han vil få problemer med det snart på grunn av at det er kaldere her og han fryser om natten.

 

Ja, jeg ble tipset om at den skulle komme ut av de som ble intervjuet. Selv har jeg valgt å trekke abip fokuset ut av kanalene mine og er ikke med i gruppen jeg selv startet. Men jeg har samme mål som resten og vil ikke gi meg før jeg har gjort alt jeg kan for at saken skal bli løst slik den fortjener å bli løst. Har samme saksbehandler hos forbrukerrådet som de andre og vil gå videre om situasjonen krever det. Jeg håper at alle som ønsker pengene sine tilbake fra kurset vil oppnå det, men er litt usikker på om det blir utfallet.

 

Helt ærlig så klarer jeg ikke å ta dette seriøst og får nok ikke den reaksjonen som er ønsket fra deg. For dette er garantert skrevet for å sjokkere og såre meg, noe som absolutt ikke skjedde!

At noen skal synes jeg er grusom, er helt greit. Men det ligger absolutt ingen grunnlag for det. Evt kan du skrive hvorfor jeg er grusom og hva som skulle vært årsaken til at noen bekymrer seg over min evne til å være mamma.

Det er nemlig ingen årsak og uansett hvor mye du skulle ha leitet, så hadde det ikke vært noe som tilsier at jeg er eller vil bli en dårlig mor. Er det noe jeg er trygg på, så er det nemlig min rolle som mor. Mine barn har det veldig godt og jeg setter alltid barna først. Så du/dere trenger ikke å bekymre dere for det.

Det er fritt for alle å sende inn bekymringsmeldinger og i tilfeller der det kan være omsorgssvikt, så er det veldig viktig å sende inn melding selv om en bare er usikker. Så det er veldig flott at dere har åpne øyne og er på vakt. Men husk at det kan være negativt å bruke tiden til barneverntjenesten om det ikke er grunnlag for bekymring.

 

 

Vi har hvert vårt middags fat, hver vår skål, ett glass hver og ett sett av bestikk hver som vi bruker hver dag. Etter at vi har brukt det vasker vi det i vasken på badet med zalo og oppvaskebørste. Skittentøy samler vi i en skittentøys kurv på badet her oppe og jeg vil selv vaske det etter karantenen er over.

 

 

Synes han har en helt normal klesstil og ikke noe jeg henger meg så mye opp i. Selv har jeg lyst å putte på han litt hettegensere og litt andre farger enn burgunder rød gensere. Så vil kjøpe litt klær til han i gaver fremover og håpe at han liker det. Om ikke, så kjøper han det han selv liker selvfølgelig.

 

 

Skulle vært til legen for kontroll for noen dager siden og avbestilte den da vi gikk i karantene.

 

Ett par dager etter vi er ferdig med hjemmekarantenen.

 

 

Når vi først møttes var følelsene basert mye på spenning og på selve forelskelsen. Nå er det gått mer over på at vi elsker hverandre, som da er dypere og ikke så voldsomt som i starten. Så føler jeg kan svare at de er like sterke, men at det er på en annen måte enn tidligere!

 

Åååhhhhh ❤️ Det gleder vi oss veldig mye til! Kommer til å hente hjem min sønn fra faren først av alt. Det er noe vi alle gleder oss til og noe vi alle får glede av. Deretter vil vi kunne gå ned til Amalie og tvillingene i første etasje når vi ønsker og komme oss ut for å kjøpe planter til hagen og slike ting. Selv har jeg lovet Amalie en filmkveld for bare henne og meg.

 

 

Ja, det er han og han elsker å jobbe i hagen. I tillegg er han flink både med å lage middag, rydde og vaske opp. Han er veldig opptatt på å avlaste meg som gravid.

 

Nei, kroppen min er en god rugemaskin og går nok over tiden slik som de to forrige gangene, haha. Så blir helt sikkert ett par dager på overtid.

 

Tusen takk ❤️. Det skal jeg gjøre. Vil aldri forandre meg eller spille skuespill for at andre skal like meg. Jeg er den jeg er og den personen er absolutt ikke så verst! Men kritikk vil og kunne gjøre meg mer bevisst på det jeg selv liker med meg selv og på det som kanskje kan forbedres.

 

Han vet om det og synes absolutt ikke noe særlig om det. Men det er fortid og det har både han og meg på hver vår side.

 

Ja, nå har han vært helt røykfri helt siden han dro fra Norge sist. Tygger en del tyggisk og lagt på seg litt (han ser det, men ikke jeg), så han synes nok det er litt tungt enda. Utrolig stolt av han for å klare å slutte med røyken.

Har du sett på magen.. 😅

 

Resten av spørsmålene blir besvart i neste innlegg.

 

-Mette

 

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig sammen igjen!

Her har dagene gått fort og det er alt 3 dager siden Hüseyin landet i Bergen.

Flyreisen hans gikk veldig fint og på grunn av hjelpen fra både ambassaden, UDI og politet på Gardermoen kunne han senke skuldrene og slippe å bekymre seg underveis.

Først kjørte han i ca 10 timer med bil fra Besni til Alanya sammen med svogeren (søsteren sin ektemann). Sjåføren satt fremme, mens Hüseyin satt bak og de hadde begge på seg hansker og munnbind. Munnbind er forresten påbudt i Tyrkia mens hansker er frivillig. De stoppet kun én gang på veien for å handle mat som de la på setet ved siden av seg og spiste når de var sultne.

Vell fremme i Alanya overnattet de i huset til svogeren. Huset står tomt siden søsteren til Hüseyin med familie flyttet til landsbyen da smitten utviklet seg i Tyrkia.

Dagen etterpå ble Hüseyin kjørt til flyplassen hvor han tok direktefly til Oslo. På flyplassen i Alanya ble han mottat av den samme damen som jeg har hatt dialog med på den norske ambassaden. Hun var der for å passe på at alle kom med på flyet og at alt gikk greit. Flesteparten av passasjerene var norske, men det var også en noen tyrkiske og familier hvor ene er tyrkisk og den andre norsk.

Det tok litt tid i passkontrollen i Oslo da de tok et par telefoner før de slapp han igjennom, men alt gikk egentlig veldig fint i Oslo også. Deretter gikk turen videre til Bergen uten noe særlig kontroll.

Selv ventet jeg med å kjøre inn på flyplassen før han var der. Det koster nemlig penger å stå for lenge og derfor er det mange som venter på bensinstasjonen litt bortenfor, for så å kjører bort når vedkommende er kommet ut av flyplassen.

Hüseyin stod klar med kofferten og iført både munnbind og hansker da jeg kom kjørende. Klarte ikke å la være å le, da det er uvant for oss i Norge å se folk gå rundt med munnbind. Jeg hjalp han med å ta av både masken og hanskene riktig, før han ble godt spritet og fikk en velkommen “hjem” kyss. Deretter kjørte vi på bensinstasjonen for å fylle bensin og så rett hjem i 14 dagers karantene.

Hüseyin laget lunsj til oss i dag.

 

Her hjemme har jeg forberedt huset så godt som mulig på at vi skal bo selvstendig i andre etasje under karantenen. Har kjøpt inn ett lite kjøleskap, en hybelkomfyr og en mikrobølgeovn som jeg har plassert i gangen, som et provisorisk kjøkken. Her skal vi oppbevare og tilberede så og si alle måltider uten å måtte være avhengig av hjelp fra min datter som bor nede.

Det føles nesten litt som å være på hytte og i 3 dager har vi ikke gjort noe annet enn å kose oss med serie, kvalitetstid og sovet lenge. Egentlig ganske så avslappende å ikke ha noe vi gjøre og heller ingen som forventer noe av oss. Vi bare lever i vår egen lille boble i toppetasjen og koser oss med det. Vi vil nok gå lei iløpet av disse 14 dagene, men det tar vi først når det kommer. Vi kan jo fint gå ut på turer enten til fots eller med bilen om vi trenger å komme oss ut. Da vil vi avtale med Amalie at hun åpner ytterdøren og lukker døren ut til gangen, slik at vi kan gå rett ut uten å ta på noe eller å være i nærheten av noen. Men inntill videre fungerer det utmerket med å gå ut på terrassen for frisk luft, om vi ønsker det.

Hele andre etasje er under oppussing. Men vi koser oss selv om alt er halvferdig.
Hüseyin hang gardinene opp, selv om det blir midlertidig. Veggen skal plates inn så de må taes ned og så opp igjen senere.
Soverommet vårt er stort, men litt smalt på denne siden på grunn av store møbler. Babysengen, sminkebordet mitt og kommoder til klærene våre. Veggene skal fornyes og det skal selvfølgelig pyntes mer.
Sminkebordet mitt.
Er egentlig flau over å vise bilder, da alt er så halvferdig. Men nå får dere nå se hvordan vi bor her og nå!
Kjøkkenet jeg har satt opp er en midlertidig løsning med tanke på 14 dagers karantene. Men vi vil vurdere å ha det der så lenge min datter bor nede. Vi skal selvfølgelig lage middag nede, men er greit å kunne ha noe oppe og. Tenker å se det litt ann…! Pent er det iallefall ikke 😅

Merker at både Hüseyin og jeg er flinkere til å ta hensyn til hverandre denne gangen. Jeg får min egentid hvor jeg kan se på serien min alene når jeg ønsker det og han får sin del av kyss, klapp og klem som han er mye mer avhengig av enn meg. Så det å ha en måned sammen før han dro tilbake til Tyrkia før vi nå skal ha to måneder sammen har nok gjort det mye lettere for oss. Nå visste vi hva vi gikk til og hva som kan bli utfordrende, så da har vi prøvd å jobbe med det på hver vår side.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hüseyin kommer til Norge.

Hadde egentlig tenkt å skrive ett innlegg mye tidligere i dag da jeg opprinnelig har masse å fortelle dere. Men det sitter på en måte fast og det er tydeligvis vanskelig å få det ut i dag. Egentlig veldig uvant for å være meg, da jeg som oftes har motsatt problem med at jeg skriver for mye..

 

Hüseyin er kommet frem til Alanya etter ca 10 timer i bilen. Det er et familiemedlem som kjørte han og de har vært nøye med å unngå mulig smitte under hele turen. Underveis ble de stoppet gjentatte ganger i kontroller hvor det ble målt feber og hvor de måtte vise frem papirer, men alt har gått veldig fint og de er nå kommet frem til sjåføren sitt hjem for å overnatte der. Huset har stått tomt i flere uker da familien reiste til landsbygden hvor Hüseyin bor da smitten begynte å spre seg i Tyrkia.

I morgen vil Hüseyin bli kjørt til flyplassen og sjåføren kjører ikke hjem før de er sikker på at han kommer med på flyet til Norge.

Selv valgte jeg å droppe den lange bilturen fra Bergen til Oslo og heller booke han inn på et fly som går to timer etter han er landet. Faren for smitte øker jo med et ekstra fly og jeg er litt redd det blir problemer i Oslo og at jeg uansett må ut å kjøre. Da tenker jeg på om de ikke vil at de som kommer fra utlandet skal reise videre rundt i Norge uten å gå i karantene først. Dette er jo en ny situasjon for oss alle og ingen er helt sikker på hva de krever av utlendinger som kommer på flyplassen. Vi har iallefall fått alle papirene vi trenger fra UDI og ambassaden i Tyrkia, I tillegg til informasjon om hvordan vi skal gjøre det. Så Hüseyin er godkjent å komme inn i landet og alt skal opprinnelig gå fint uten problemer. Men jeg klarer nok ikke å slappe helt av før jeg ser han komme ut av flyplassen her i Bergen.

Har forresten fått beskjed om at de 12 billettene jeg har kjøpt og ikke fått brukt på grunn av Corona vil bli behandlet etter ca 3 måneder. Så da trenger jeg ikke å styre med det nå lengre og kan legge det fra meg inntill videre.

Har brukt dagen i dag på å kjøpe hybelkomfyr, mikrobølgeovn, plast utemøbler og en ekstra playstation igjennom finn.no og både vasket og spriter det med overflate sprit. Har plassert alt i andre etasje, slik at Hüseyin og jeg kan lage mat oppe og ikke være avhengig av Amalie under karantenen vår de neste 14 dagene.

I tillegg har jeg satt opp noen flatpakket IKEA møbler og prøvd å gjøre det så koselig som mulig til Hüseyin kommer. Babysengen og stellebordet er også så og si klart til babyen, så har fått gjort en del heldigvis.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask