Han reiste ifra meg og barnet vårt.

Dette innlegget skulle vært skrevet for lenge siden og forstår godt om dette nå er blitt litt “gammelt nytt” for noen. Men jeg ønsker å skrive det ned da jeg trenger å sette ord på følelsene mine og kanskje det samtidig er noen som vil finne det interessant!?

 

Det er alt en uke siden Hüseyin dro til Tyrkia og den uken har vært en uke hvor jeg både har følt på savn og ro.. Ja, en god miks av både godt og vondt, for å si det slik. Det var utrolig vondt å se han reise og det var en stor overgang å plutselig være alene med alt. Men samtidig så har jeg fått alenetid som har gjort meg godt og jeg har fått mer tid til å fokusere på ammingen og ikke mist alenetid sammen med sønnen min (slik han er vant til å ha det). Men nå som uken er gått og vi begynner på uke to, så kjenner jeg at det er nok nå… Han kan komme hjem nå!

Men han kan ikke komme hjem og vi vet ikke når vi får muligheten til å møtes igjen.

Opprinnelig skulle han ha reist en uke tidligere, men flyet ble kansellert og vi måtte finne en annen løsning. Vi fikk valget mellom å finne ny dato eller å få pengene refundert.

Siden jeg har så god erfaring med å søke om å få tilbakebetalt penger på biletter, etter å ha kjøpt en hel haug for å få han til Norge (ler godt av meg selv her, haha), så vet jeg at det å få penger tilbake tar laaaaaang tid og at det ikke var den beste løsningen denne gangen. Så vi bestemte oss for å flytte biletten til en dato som var tilgjengelig.

All kommunikasjon med nettstedet er igjennom mail og når vi ringer er det kun en maskin som svarer (altså at du taster deg frem til ett mulig svar en ønsker).

Første datoen vi valgte var kun ett par dager etter opprinnelig reise. Men vi fikk aldri noen bilett, så vi flyttet datoen enda en gang. Denne gangen fikk vi bilett og vi forberedte oss på avskjeden den 21 juni.

I løpet av den uken gikk besøksvisumet ut uten at det vil få noen konsekvenser på grunn av Corona. Så en kan godt si at Corona ga oss noen ekstra dager sammen, som plaster på såret.

Vi gjorde det beste vi kunne av den siste uken og fokuserte helt og holdent på oss og ikke på sosiale medier. Den fineste opplevelsen vi hadde var når vi spiste middag på fløyen, bare Hüseyin, meg og lillejenta.

 

Hüseyin sin første gang med fløybanen.
Fløybanen er en helt fantastisk opplevelse og gir deg oversikten over hele Bergen by.
Den går veldig bratt opp fjellet og en kjenner det litt i magen når en tenker hvor bratt det egentlig er.
Restauranten har fantastisk god mat. Selv spiste jeg hamburger og elsket den.
Hüseyin spiste reinsdyr for første gang.
Lillejenta ble ammet offentlig for første gang. Tidligere har jeg vært for smerte påvirket til å amme foran andre.
Utsikten er fantastisk

Så kom dagen han måtte reise og lillejenta og meg kjørte Hüseyin til flyplassen. Vi gjorde avskjeden rask, slik at det ikke ble alt for vondt. Jeg satt bak rattet og Hüseyin satt bak med lillejenta vår, slik vi alltid sitter når vi er ute og kjører. Først sa han farvel til datteren sin og deretter til meg etter han var gått ut av bilen.

Det å se min mann si farvel til datteren sin var utrolig vondt. Jeg vet hvor mye han forguder henne og jeg så hvor mye smerte som befant seg i kroppen hans der han satt med henne. Ikke minst så jeg hvor hardt han jobbet med å ikke bryte sammen.

Vi sa farvel og kjørte bort… Jeg gråt, men samtidig gikk det ikke helt opp for meg at han faktisk hadde reist.

Først tok han flyet til Oslo og var der frem til kvelden. Han hadde med seg penger til både frokost, lunsj og middag, men endte opp med å bare spise to små måltider som absolutt ikke var nok mat. Han følte seg ikke sulten..

På kvelden gikk flyet videre til Østerrike hvor han skulle mellomlande over natten. Men midt på natten fikk jeg melding av Hüseyin om at flyet han skulle ta videre ikke fantes. Han fant ikke flyet på tavlen og ingen han spurte hadde hørt om flyet. Neste morgen ble kaos, der han prøvde å få kontakt med flyselskapet som skulle ta han videre til Tyrkia og hvor jeg prøvde å få tak i nettstedet som vi hadde booket og betalt biletten. Vi fikk ikke tak i noen av de der og da, og Hüseyin innså at han var strandet i Østerrike uten bilett hjem.

 

 

Til slutt bestemte vi oss for å kjøpe en ny bilett med det eneste flyselskapet som kjørte videre til tyrkia. Selv hadde jeg ikke nok penger uten at det gikk på bekostning av mat budsjettet, så Hüseyin valgte å bruke de oppsparte pengene til familiegjenforening søknaden.

Han kom seg til Istanbul og flyet videre til Antalya gikk som planlagt. Hva som var årsaken til at det ene flyet midt inne i en ferdig betalt pakke ikke fantes, har vi enda ikke fått svar på. Det var nemlig ingen kansellering og ingen mail om at flyet ikke skulle gå.

Opprinnelig var planen til Hüseyin å jobbe på det samme hotellet han har jobbet tidligere. Han har hatt dialog med de under hele Corona tiden og planen var at hotellet skulle åpne nå i juli. Men dessverre ble det til slutt bestemt at hotellet ikke skulle åpne før til neste år.

Hüseyin har vært i kontakt med flere turist steder for å prøve å finne jobb, men lite er åpent og det som er åpent har ikke behov for flere arbeidere. Så han valgte til slutt å reise hjem til landsbygden (familien) og se om det var mulig å finne jobb der.

Han har dessverre ikke klart å finne en jobb nå på grunn av Corona, og vi innser at han i år ikke vil kunne tjene noen penger. Det betyr at jeg må betale alt av reiser og mat når jeg reiser til Tyrkia. Tidligere har jeg nemlig kun betalt flybillettene mens han betalte opphold og mat.

I fjor fikk jeg store økonomiske problemer etter å ha reist mye til Tyrkia og dermed feil prioritert pengene. I år har jeg alt brukt mye penger på flybilletter som ble kansellert (vil få tilbakebetalt, men det tar tid) og det har absolutt ikke vært billig å ha både Hüseyin, Amalie og tvillingene boende her. Så jeg er alt “vaklende på kanten” og vil gjøre en stor feil om jeg nå kjøper biletter uten å tenke mer fornuftig.

Det betyr at lillejenta og meg ikke vil kunne reise så ofte ned til Hüseyin.

Nå er det uansett for varmt i landsbygden til at jeg vil utsette lillejenta for det og vi har enda ikke funnet en god løsning på hvordan han skal hente oss på flyplassen og ha en god nok sikring i bil for datteren vår. Bilen til både broren og kameraten har ødelagte sikkerhets seler i bilen.

Vi skal selvfølgelig reise ned til Besni for å besøke både Hüseyin og svigerfamilien min. Men jeg tror ikke det blir før godt ut på høsten.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

Det går ikke så bra….

Hvordan går det EGENTLIG med meg?

-ikke så bra…

 

Ja, i dag valgte jeg å starte blogginnlegget mitt med å innrømme at det ikke går så bra. For selv om jeg ikke har skrevet innlegg på lenge, så orker jeg ikke å late som ALT er så fantastisk når det faktisk ikke er det!

Jeg gråter fordi jeg savner Hüseyin, jeg gråter fordi ting føles tungt og innimellom gråter jeg uten å vite hvorfor… Jeg gråter ikke hver dag og mange dager er veldig fine. Men innimellom så kommer denne mørke skyen og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få den vekk. Den ligger liksom alltid på lur og jeg føler den er der, selv på gode dager.

Jeg kan ikke fortelle alt, så jeg må skuffe dere med å være en av “de” bloggerene som sier A uten å si B. Men det er dessverre ikke alt som bør bli offentlig. Noe må være privat selv om jeg garantert hadde hatt godt av å åpne meg og skrive om det.

Noe vil jeg skrive om i egne innlegg og det er hvordan det går med ammeproblemene mine, om at Hüseyin har reist tilbake til Tyrkia og alt som skjedde rundt det og om noen andre ting som påvirker hverdagen min til å ikke bli så bra som jeg ønsket.

Alt det kommer i egne innlegg, både fordi jeg trenger å skrive om det og fordi jeg ønsker å fortelle dere om det. Jeg savner nemlig bloggen min og muligheten til å åpne meg opp til andre, uten å stå ansikt til ansikt. Det gjør godt og det gir hverdagen min litt ekstra mening… Og det trenger jeg nå som jeg ikke har det så bra.

Vil avslutte med å si at jeg forguder min nydelige lille jente som alt er blitt 5 uker. Tiden går så fort og jeg prøver virkelig å nyte hvert minste steg på veien. Mest sannsynlig er dette mitt siste barn, og da er det så viktig å nyte det litt ekstra underveis. Husker jeg tenkte det samme med sønnen min og er så takknemlig for at jeg da også fokuserte på nåtid og ikke hele tiden gledet meg til det som kom.

Min sønn har forøvrig vært helt fantastisk (noe han alltid er) etter at lillesøsteren hans ble født. Ikke minst har han vært en utrolig god hjelp og støtte for meg etter at Hüseyin dro tilbake til Tyrkia. Så jeg er utrolig heldig som har han i livet mitt.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Anonyme spørsmål og ærlige svar

For noen dager siden hadde jeg åpen mulighet for å komme med anonyme spørsmål på snapchaten min. Har ikke fått svart på de før i dag, så her kommer første del av spørsmål og svar.

Alt ble jo utsatt og forandret både på grunn av Corona og siden han kom til Norge for å være med på fødselen. Men tanken var og er at han skal jobbe på samme restaurant som han har gjort de siste årene. Så når han reiser tilbake til Tyrkia, så reiser han til Alanya for å vente til de evt åpner hotellet igjen. Per dags dato er det stengt for turister på grunn av Corona. Uansett hva som skjer, så er planen hans å jobbe.

 

 

Jeg synes det er fantastisk at han har funnet seg en hobby her i Norge som han virkelig elsker og jeg blir lykkelig av å se han lykkelig. Han avlaster meg der han kan og spør alltid om han kan gjøre noe for meg. Men siden jeg ammer hver annen time og hver amming varer ca 30 min, så er det lite han kan avlaste meg med der. Han bruker tid med datteren sin når hun er våken og kan studere henne i timesvis når hun sover. Datteren vår er enda så liten at hun stort sett bare sover, spiser og fyller bleien. I tillegg tror jeg at både Hüseyin og jeg har godt av litt egentid i hverdagen med en nyfødt.

 

 

Oi, det er lenge siden og med min fantastiske hukommelse, må jeg ærlig si at jeg ikke husker hva som fikk meg på tanken. Men vil tro at jeg leste en blogg og tenkte «heeeyyy, dette kunne jeg også tenkt meg å gjøre!»

 

 

Jaha ja.. Det må isåfall være kun basert på min alder i så fall! Svangerskapet var ukomplisert og fødselen var rask og flott. Fødte uten smertestillende og uten komplikasjoner. Datteren vår er en frisk jente og har ikke kromosomfeil.

 

Jo, men ikke ofte. Han bruker helst de klærene han er vant til å bruke da han føler seg mer vell i det. Jeg har lyst til å kjøpe hettegenser til han, men tror ikke den vil bli brukt. Han vet hva han liker og det er jo bra 🙂

 

 

Hun får ett måltid med flaske (morsmelkerstatning) om dagen nå og det får hun på kveld. Etter at jeg begynte å holde henne i samme posisjon etter mating i en 30 minutter, så har den voldsomme gulpingen gitt seg (heldigvis).

 

Ja, mest sannsynlig. Litt usikkert er det for alle nå i Corona og drt er en sjanse for at det også påvirker Hüseyin. Vi krysser iallefall fingrene for at hotellet åpner og at også bsrna og meg kan ta oss en ferie der.

 

 

Jeg tenker at det er utrolig trist, vondt og vanskelig. Spesielt er det tøft for Hüseyin som skal reise ifra oss. Men vi har vært klar over at det mest sannsynlig ville bli slik helt fra vi planlagte graviditeten. Men selv om vi har visst det ville skje, så er det ufattelig vanskelig nå som vi står midt oppi det.

 

Tusen takk ❤️. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv. Til tross for at hun har litt stramt tungebånd, så begynner ammingen å bli bedre.

 

Tror det er flere ting som har stresset meg til at melkeproduksjonen ikke er på topp. Men det begynner å løsne nå, tror jeg. Skal på ny veiing i morgen og håper hun har lagt tilstrekkelig på seg siden sist. Klart det viktigste er at barnet får mat og derfor får hun også ett flaske måltid med morsmelkerstatning etter min amming på kveld. Hun (vi) blir nøye fulgt opp, så hun lider ingen nød. Men ja, det blir selvfølgelig folk av både mm og mme barn ❤️.

 

 

Så snart det lar seg gjøre. Først og fremst så må jeg ha penger til det, det kan ikke være på sommeren (på grunn av varmen) og Hüseyin må skaffe bil med riktig sikring av barn. Mange biler har manglende bilbelter bak!

Ja, alle utenom 2 er gifte. Hüseyin og tvillingbroren er nest yngst av flokken.

 

 

 

Overraskende bra faktisk. Kun litt vondt i magen når han stresser.

 

 

Det var spørsmålene jeg valgte å ta med i dette innlegget. Resten tar jeg med i neste, sånn at det ikke blir så mye på en gang.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Sykehuset pga ammeproblemer.

Nå har lillejenta vår blitt 3 uker gammel og er ett fantastisk menneske vi alle er utrolig takknemlig for å ha i livet våres. Ting har begynt å falle på plass og vi har fått en rutine på hverdagen. Det eneste som ikke er på plass, er ammingen..

jeg har fra dag én av hatt problemer med ammingen. Noe som kom som ett sjokk da jeg aldri har hatt problemer med amming på mine andre barn.

Den første uken var den aller verste da det raskt ble åpne sår på brystvortene som blødde under amming og hud som begynte å falle av i strimler. Jeg gråt og gråt mens jeg ammet og i noen tilfeller også før jeg ammet. Det var vondt både fysisk og psykisk langt inn til beinet og jeg følte meg helt knekt og ødelagt.

Den andre uken begynte jeg med hamburger taket, som er at en holder brystet som en hamburger for at barnet skal få tak i mer bryst. Den andre armen bruker jeg på å “hekte” henne på når hun gapet høyt nok. Ammeskjold brukte jeg kun i to dager da det førte til mer stress og frustrasjon enn til hjelp i mitt tilfelle. I tillegg smurte jeg salve på brystvortene etter hver amming og brukte kompressor to ganger om dagen.

Det var fremdeles forferdelig vondt, men jeg sluttet å blø og sårene begynte å gro. Skorpene fikk aldri ro så det er istedet blitt noen krater der sårene var, men jeg tror det gror fra bunnen og ut. Håper iallefall det, da det ser mye bedre ut allerede.

Har ikke oversikten på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å gi opp ammingen og heller bare gi morsmelkerstatning. Ville jo helst at denne tiden skulle bli rolig og fin for oss alle og kanskje spesielt siden Hüseyin må reise tilbake til Tyrkia snart. Men av en eller annen grunn har jeg ikke klart å gi det opp og har vært veldig bestemt på å gi meg selv 4-6 uker før jeg eventuelt gir opp ammingen helt.

Det er absolutt ingen skam å gi opp amming og heller gi barnet morsmelkerstatning, og i mange tilfeller er det også det eneste rette. Men i mitt tilfelle så har ikke det vært rett (enda). Jeg ønsker å fullamme barnet i minimum ett år, både fordi det er billigere, lettere og fordi det er bedre for barnet. Så jeg er ikke klar for å gi meg enda..

Ble henvist til poliklinikken på sykehuset av helsestasjonen da lillejenta hadde problemer med vektoppgang, vakum og siden jeg har smerter ved amming. Der ble det konstantert at hun hadde litt kort tungebånd og at hun ikke beveget tungen så godt til sidene. Jeg la henne til brystet slik at de fikk se hvordan suge teknikken hennes er og ikke minst hvordan jeg la henne til. Alt så veldig bra ut og selv om brystvorten min var både flatklemt og hvit etter amming, så fikk jeg spørsmålet om jeg ønsket å klippe eller ikke.

Vi tenkte litt på det og tok til slutt beslutningen på å ikke klippe, da det ikke er noen garanti på at det vil bli bedre med ammingen etterpå. Men vi har åpen retur og kan enkelt ringe for ny time til klipping om vi ombestemmer oss. Nå ønsker vi altså å prøve litt til før vi tar valget på at legen skal klippe tungebåndet hennes.

Fremover skal jeg ha fokus på å fortsette med riktig teknikk, slappe av (ikke stresse) og amme annen hver time for å få opp melkeproduksjonen og for at lillejenta skal legge på seg. Blir tett oppfulgt av helsestasjonen både når det kommer til vektoppgangen til barnet og med tanke på mine såre brystvorter.

Denne tredje uken har nemlig alt gått mye bedre og jeg gråter ikke lengre ved amming. Så jeg har ett stort håp om at dette går seg til og at jeg kan fortsette å fullamme videre. Ny jordmor time på tirsdag og jeg krysser alt jeg har for at hun har gått opp i vekt og at vektkurven vil begynner å gå oppover.

I dag skal vi på akvariet og det blir altså første gang jeg skal amme ute blant folk. Til nå har jeg nemlig kun tatt korte ærend eller ventet i bilen fordi jeg ikke ønsker å gråte foran andre når jeg ammer. Men siden jeg ikke gråter lengre, så tar jeg sjansen på å finne steder hvor jeg kan amme og samtidig ha fokus på ammingen og på å slappe av.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Må reise ifra datteren sin..

I dag lørdag den 13 juni klokken 13:30 gikk flyet til Hüseyin mot Oslo, som deretter skulle ta han videre til Tyrkia. En dato vi har gruet oss til og en dato som har hengt over oss siden han kom til Norge midt oppi Corona.

Vi har vært heldige hele veien, Hüseyin og meg. Så vi er utrolig takknemlig og glad for alt vi har fått og alt vi har opplevd. Eneste jeg kommer på som ikke har gått vår vei var to avslag på besøksvisum på grunn av det “vanlige” grunnlaget. Noe som egentlig var forventet siden det er såpass vanskelig å få innvilget besøksvisum når den som bor i Tyrkia ikke eier noe.

Men utrolig nok fikk vi innvilget den siste søknaden som ble avslått, etter vi sendte inn en klage. Vi hadde selvfølgelig ett håp og jeg reiste til og med ned til Tyrkia for å være med på å levere klagen. Men vi var gledelig overrasket når vi fikk svaret om innvilget søknad.

Hüseyin kunne dermed komme til norge for å feire julen med oss, før han reiste hjem til Tyrkia i ett par måneder slik at han kunne komme tilbake til fødselen.

Men så kom Corona og alle flyplassene begynte å stenge for innreise og utreise. Vi jobbet iherdig for å finne en løsning og underveis i prosessen ble det kjøpt mange flybilletter som ble kansellert. Pengene vil bli tilbakebetalt, men den prosessen tar tid nå med tanke på antall kanselleringer.

Til slutt fant vi en liten luke og jeg slo til med det samme uten å bruke for lang tid på beslutningen. Vi fikk kjøpt en bilett med et ekstraordinært fly som var satt opp av norsk ambassade i Tyrkia og både UDI, ambassaden og politiet godkjente reisen i forkant. Dermed fikk Hüseyin kommet til Norge midt oppi Corona og vi fikk noen uker sammen før fødsel, vært sammen på selve fødselen og vi fikk være sammen nå i barseltiden.

I dag skulle han opprinnelig ha reist ifra oss, men på grunn av Corona så ble flyet kansellert og han får ekstra tid her i Norge, helt lovlig.

 

Hentet fra UDI sin nettside:

 

Hvor mye ekstra tid han får i Norge, vet vi ikke. Men vi følger med i nyhetsbildet og vil booke fly når Norge har åpnet for innreise til Tyrkia.

Frem til han reiser, vil vi nyte den ekstra tiden vi får sammen og ikke minst den tiden han får med datteren sin.

I dag er hun 3 uker gammel og tiden går stort sett kun til amming, bleieskift og søvn. Så det er ikke så mye våken tid for far og datter til å bånde, men den tiden de får er gull verdt for de begge to.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Oppdatering. (Tiden etter fødsel)

“Tøff i trynet” forberedte jeg Hüseyin på hvordan tiden etter fødsel ville være. Hormoner, babygråt, våken netter, liten egentid, lite kjærestetid og mye mer som jeg mener å huske fra tidligere. Ofte glemmer en mye av det negative men husker det positive, så jeg smurte tykt på for å unngå at han ble overrasket over hvor tung spedbarnstiden kan være.

Men jeg bommet.. Jeg bommet big time og oppdaget at alt var snudd på hodet denne gangen. For det jeg var innstilt på skulle bli tøft, ble ikke vanskelig i det hele tatt og det jeg trodde skulle bli enkelt, ble vanskelig.

Med andre ord så var det ammingen som ble utfordringen og den alene har påvirket hverdagen. Ikke manglen på kjærestetid, egentid, babygråt eller våken netter. Faktisk er jeg overrasket over hvor lite som påvirker hverdagen, om jeg ser vekk ifra amme problemene.

Hüseyin er en mann med et stort behov for nærhet. Dette har jeg skrevet om tidligere og noen har tolket det til å være behov for “hanky panky”, som ikke har vært det jeg mente. Nei, Hüseyin er veldig glad i å vise følelser fysisk i form av klemmer og å kysse, noe jeg absolutt ikke er flink til. Vil si vi er totalt motsetninger til hverandre på dette punktet og selv om det tidligere har vært til frustrasjon, så er det nok dette som er årsaken til at vi har beholdt kjæresterollen oppi alt av ammeproblemer og hormoner.

Så om vi ser vekk ifra ammeproblemene og hvordan det påvirker meg og alle rundt meg, så har vi det egentlig utrolig bra sammen. Hüseyin får kommet seg ut hver dag og vi får dermed egentid begge to, noe jeg tror er veldig viktig. Vi har fremdeles fokus på å være kjærester, se filmer sammen, bruke tid med lillejenta sammen og hver for oss. Amalie ser forresten ikke mye til oss nede lengre, da vi er mest oppe hvor det er ro.

Hüseyin er rå flink på å gi meg komplimenter og til å vise meg at han elsker meg like høyt som før. Noe som jeg tror er det som vil holde kjærestefokuset i livet mellom oss og noe som etterhvert vil påvirke meg til å bli litt flinkere på nærkontakt. For som jeg har skrevet gjentatte ganger, jeg er ufattelig lite flink på å kysse og klemme mens han er det totalt motsatte og blir for mye for meg. Så å kunne møtes på midten hadde jo vært perfekt!

Hüseyin er totalt forelsket i datteren sin og sliter veldig med tanken på at han må reise i fra henne og ikke vite når han får sett henne igjen. Det kan ta uker, måneder eller år før han får være nær henne igjen og facetime vil aldri erstatte det å kunne være fysisk til stedet. Han har tidligere blitt dårlig av savn når han er i Tyrkia fordi han ikke fikk være med meg, og nå har han i tillegg en datter som mest sannsynlig kommer til å gjøre han enda mer syk.

Vi visste jo om det allerede før vi ble gravide, men det er vanskelig å på forhånd vite hvor tungt det blir og det kjenner han veldig på nå. Hadde det vært snudd på hodet og at det var jeg som måtte dra fra datteren vår og ikke vite når jeg fikk se henne igjen, så hadde jeg havnet i dyp depresjon og ikke fungert lengre. Så jeg forstår han veldig godt og har vondt av det han må igjennom.

Alt vi kan gjøre nå er å sette pris på tiden vi har sammen og ta en dag av gangen.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Det ble ikke som jeg håpet!

Nå skulle jeg egentlig ha skrevet om hvordan det går her hjemme uten å nevne ammingen, siden jeg skrev om det sist. Men jeg har ny oppdatering på ammingen, så da må det andre bare avvente og gi plass til enda ett innlegg om amming.

Jeg har allerede skrevet at jeg sliter med amming og det innlegget finner dere HER.

Nå er lillejenten vår blitt 2 uker gammel og de siste dagene har vært en drøm sammenlignet med den første uken. Har ikke gitt opp ammingen og har fremdeles problemer, men har på en måte funnet en “rytme” som gjør det lettere for oss alle. Den “rytmen” er en gjentagende rekkefølge som gjør at både hun og meg har det bra midt oppi ammeproblemene.

Den første uken bestod av rot, kaos, frustrasjon, tårer og smerter. Et kaos som ikke bare berørte lillejento og meg, men også resten av huset. For å si det mildt «jeg har aldri følt meg så liten og svak før, som jeg gjorde den uken!». Jeg ammet, blødde, gråt, håndmelket, ga morsmelkerstatning og prøvde ammeskjold med det eneste resultatet av å føle meg mislykket i absolutt alt. I tillegg påvirket det meg som mamma for min datter Amalie, som bestemor for tvillingene og som kone for Hüseyin..

Alt gikk i oppløsning og jeg fikk Amalie til å ønske å se etter leilighet og jeg kranglet med Hüseyin for alt og ingenting. Det var kun mørke rundt meg og jeg følte meg for svak til å ordne opp i det.

Heldigvis valgte jeg å ta ammefri og håndpumpe ut melk i 2 døgn, som gjorde at jeg fikk nullstilt meg litt. Brystvortene fikk grodd litt og selv om det var stress å sitte og håndpumpe hele tiden, så fikk jeg det pusterommet jeg trengte. For etter det har jeg altså funnet denne rytmen hvor jeg fullammer helt til brystvortene begynner å gjøre for vondt (før jeg begynner å blø og få nye sår altså), deretter håndpumper jeg ut morsmelk og gir på flaske frem til brystvortene er litt bedre. Morsmelkerstatning gir jeg kun når jeg ikke får håndmelket ut nok melk til at hun blir mett.

Ammeskjold sluttet jeg med etter kun 2 dager da det ikke ga riktig sugetak hos oss og økte bare stresset som igjen gjorde alt vanskelig. Så det eneste jeg nå bruker er hamburger grepet (les HER om teknikken) for å få mest mulig bryst inn i barnets munn og stillingene korsvis favntak (innimellom vanlig favntak) bakoverlent stilling og sideamming. (HER kan du lese mer om ammestillinger). I tillegg bruker jeg salven Purelan etter hver amming og Multi-mam kompresser 2 ganger i døgnet.

Denne er helt super og har hjulpet meg masse. Tar på ett tynt lag etter hver amming.
Denne har jeg nylig begynt å bruke og tar på 2 ganger i døgnet.

 

 

Dermed har jeg fine ammeperioder på opp til to dager hvor jeg ikke gråter av smerte. Vondt er det hele tiden, men langt ifra så vondt som det var den første uken. Så jeg har begynt å kose meg litt med ammingen, selv om det fremdeles er smertefullt. Jeg ser også lys i tunnelen og har fått nytt håp om at dette skal bli bedre og at jeg forhåpentligvis kan fullamme i lang tid fremover, slik jeg gledet meg til.

Blant annet er vi henvist til spesialist for å sjekke tungebåndet på mandag. Det kan nemlig hende at lillejento sitt tungebånd er for kort og at det er grunnen til problemene våre. Vi har symptomene klikkelyder når hun ammes (ser at hun mister vakumet), mister innimellom sugetaket og må legges til på nytt og dårlig vektoppgang. I tillegg har jeg veldig såre brystvorter som er flatklemte etter amming (leppestift formet) og hvite.

Er tungebåndet for kort, vil legen klippe det der og da. Det skal tydeligvis ikke være så vondt for de små og de får sukkervann som smertelindring. Men det er ikke noe jeg ønsker hun skal gå igjennom og håper virkelig at problemet ligger i noe annet forbigående og at det vil løse seg selv når hun blir litt større. Kanskje hun bare har for liten munn til å få nok bryst inn til at jeg ikke blir sår og da går det jo seg til når hun vokser (krysser fingrene).

Uansett så går det iallefall bedre med oss alle sammen og selv om jeg enda har litt tunge dager innimellom, så fungerer huset MYE bedre nå enn i starten. Skulle selvfølgelig ønske jeg var tøffere, sterkere og at jeg hadde håndtert denne situasjonen mye bedre. Spesielt siden Hüseyin ikke har så mye tid her i Norge, før han må reise fra oss. Jeg elsker han over alt på jord og har mest av alt lyst å gi han den aller beste opplevelsen av å bli far for første gang. Men det har jeg dessverre ikke klart og både han og Amalie har hatt det vanskelig i denne perioden.

Heldigvis klarer vi alle å ordne opp og starte på nytt, selv om det til tider er tungt. Vi feiler alle på hver våre punkter og bosituasjon kan være en utfordring. Men vi må bare forsette å gjøre det beste ut av det og satse på at det går seg til etterhvert.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Rabattkode Ellos. Uterom inspirasjon

Reklame | I samarbeid med Ellos

Hei, siden det kun er en liten uke siden vi fikk datteren vår så har vi ikke fått ordnet så mye ute i hagen og på terrassen som vi ønsket. Jeg er ett sommermenneske og elsker sommeren og stemningen det gir meg, men i år er alt litt anderledes siden jeg holder meg mye hjemme og inne med datteren vår.

Nå som Ellos har fått inn masse produkter for uterommet, balkongen og altanen har jeg flere ganger vært inne for å planlegge hvordan jeg ønsker å ha det i hagen min. Blant annet ønsker jeg noen solsenger, noen store potter med palmer og litt møbler til altanen oppe i andre etasje. Så jeg har vært inne å funnet frem noen av de produktene jeg selv liker. Kanskje kan det være akkurat det du leter etter!?

Trykk HER for den grønne store potten, trykk HER for utemøblene, trykk HER for solsengen og HER for den gråe potten.

 

Denne solsengen er forresten helt genial da den er smuss- og vannavvisende, kan stå ute i all slags vær, året rundt, er hurtigtørkende og slipper gjennom alt vann slik at ingenting blir igjen i møbelet. Du kan altså bruke møbelet ca. 45 minutter etter kraftig regn. Stoffet er lett å tørke av, kan spyles med høytrykksspyler og er svært slitesterkt. Altså et perfekt utemøbel til alle som ønsker den perfekte solsengen.

Det nå kampanjepris på den som gir deg 20% rabatt, i tillegg til rabatten i min kode.

 

Her har du rabattkode fra Ellos du kan bruke:

 

RABATTKODE

Du får 33% rabatt på dyreste vare på ordinære priser (inkludert ekstern varemerker) + 5% ekstra rabatt på alle nedsatte priser. Gyldig til 13 juni.

Koden er: 415447

 

Har du ikke uterom eller du ønsker å dra litt innekos ut i hagen, så finner du masse flotte produkter inne på tekstiler og innredning som er helt nydelige. Har her satt sammen fire ting jeg liker veldig godt.

Trykk HER for svart lykt, trykk HER for telys holdere, trykk HER for lysestake og HER for lysestake i svart.

 

Det blir nok sikkert ikke så mye jeg kommer til å få gjort i år, nå som jeg har en liten baby å ta meg av. Men drømmen er der og jeg gleder meg til jeg får muligheten til å kjøpe inn noe av det jeg ønsker meg fra Ellos..

På Ellos sine nettsider er det egen kategori på uterom hvor du kan finne det meste til hagen. Så jeg kan virkelig anbefale deg å se om du finner noe.

Trykk HER for direktelink til Ellos sine nettsider. 

Ønsker dere en god handel og en nydelig dag videre.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask