40 år gammel naiv bestemor

Vet du, jeg skal innrømme det! Jeg skal innrømme at jeg er både surrete, impulsiv, lite strukturert, virrehode og rotete. Det kan selvfølgelig være sjarmerende og jeg kan ofte bli sett på som søt og “litt dum” av de som ikke kjenner meg så godt. Vell… Det var nok mest da jeg var yngre, Haha. For nå som jeg er blitt voksen og til og med bestemor (herrejesus), så har det søte og uskyldige forsvunnet og etterlatt meg med bare “litt dum”!?

En 40 år gammel naiv bestemor som ikke engang gidd å sette seg inn i alt av tyrkisk kultur, muslimsk religion og søknader til tross for at hun har gått henn og giftet seg med en ung tyrkisk servitør!

Ja, det ligger noe sannhet i dette. Men selv om jeg innrømmer det, så betyr ikke det at dette er den hele sannheten. Det er rart med det, hvordan noen kan oppfatte deler av den du er og gjøre det om til den hele sannheten. Ikke vet jeg hvordan andre er satt sammen, men dette vesenet av ett menneske jeg er, er mye mer omfattende enn som så.

Ganske morsomt å lese at noen til og med hevder at jeg må ha fått hjelp til å skrive, om jeg kommer med et bra innlegg eller om jeg gjør en god sak. For det er jo umulig at jeg, dette surrehodet, har klart å gjøre noe så bra!

Nei, da ler jeg.. Ikke hånlig og ikke høyt, men mer humring over hvor fascinerende vi mennesker er og hvor lite vi egentlig ser av hverandre. Selv bloggere som utleverer seg selv med innsiden ut, er så mye mer enn det som vises i media.

Dette synes jeg er interessant og må selv sette meg litt på plass når jeg ser andre bloggere og hvor jeg lager meg opp en mening om hvordan vedkommende er. For jeg er ikke noe bedre jeg… Har nemlig tatt meg selv i å både dømme, spekulere og anta ting om andre jeg også. Har aldri skrevet om det på noe forum eller i kommentarfelt, men jeg har tenkt, og det er ikke så fryktelig mye bedre.

Som blogger ser jeg begge sidene og vet at det hele blir litt som hviske leken jeg lekte som barn. At det som opprinnelig ble sagt, ikke alltid er det samme når det går fra øre til øre. Det forandrer seg, påvirket av oppfatningen til hver enkelt.

Eksempel at jeg formidler at jeg har det litt tungt økonomisk på grunn av ekstra utgifter og vil derfor vente med familiegjenforening søknaden, blir forandret til at jeg sliter økonomisk og ikke kan unne meg noe god mat uten at det påvirker fremtidig søknadsdato. Altså er det blitt påvirket av leseren sin oppfatning og formidlet videre til andre.

Ja, det er ganske fascinerende hvordan vi mennesker fungerer og vi har vel alle vært litt for raske med å dømme noen vil jeg tro!?  Et førsteinntrykk som viste seg å være feil eller at vi dømmer på bakgrunn av hva andre forteller oss om vedkommende. Det gjør oss ikke til noen dårlige mennesker, det gjør oss bare til mennesker! Mennesker som har både feil og mangler, slik vi alle er. Men vi kan bli bedre..

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Aldri mer prevensjon.

Vet dere, jeg har en liten “hemmelighet”, om vi kan kalle det det!? Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på eller noe jeg bruker energi på, men jeg vet at andre kan reagere på det.

Jeg er næmlig litt sær og har aldri likt å tilføre kroppen medikamenter i form av tabletter eller mikstur. Har ikke tatt et standpunkt på det, det har bare falt seg naturlig for meg. Så prevensjon har kun vært i form av gummi iløpet av livet mitt!

Nå er jeg gift, passert 40 år og har en ung ektemann som ønsker seg ett barn til. Selv føler jeg meg egentlig ferdig og har på en måte sagt nei til flere barn. Men ettersom jeg ikke klarer tanken på å begynne med p-piller, sette inn spiral eller p-stav. Står vi igjen med kun ett alternativ (gummi) og det ønsker vi ikke å bruke som gift.

Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke skal gå inn for å få ett barn til, men om det skjer, så er det selvfølgelig veldig velkomment. Om jeg hadde vært kristen hadde jeg sagt «jeg legger deg i Guds hender» og smilt uskyldig. Men siden jeg ikke definerer meg som troende, så sier jeg heller «om det skjer, så er det ment å skje».

Har flere ganger fått spørsmål om vi skal ha flere barn og jeg har ikke klart å gi et ordentlig svar på det, ettersom Hüseyin og meg ikke er helt enige. Men med denne forklaringen, så føler jeg at spørsmålet blir besvart alikevel. -Jeg føler meg ferdig og planlegger ikke flere barn, selv om min mann ønsker det. Men blir vi gravide, så er barnet alikevel ønsket og velkommen til familien vår.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Micro Brownies (lett, rask og god)

 

Denne kaken er egenkomponert etter å ha prøvd en mikrobølgeovn kake jeg ikke syntes ble så god. Den var alt for tørr og jeg er ikke så glad i tørre kaker, om det da ikke er fyll eller topping på. Så jeg tenkte at en mikrobølgeovn brownie må være den mest perfekte mikrobølgeovn kopp-kaken en kan lage.

Dermed forandret jeg bare litt på den Brownie oppskriften jeg har brukt i alle år og prøvde meg fram til denne kopp-kaken som smaker himmelsk.

 

 

DETTE TRENGER DU :

  • 3 ss Mel
  • 1 ts Bakepulver
  • 2 ts Vaniljesukker
  • 2-3 ss Kakaopulver
  • Væske (vann, melk eller fløte)
  • 2-3 ss Smør eller olje
  • 1 liten klype Salt
  • 2 ss Brunt sukker
  • 1 ss Sukker

 

SLIK GJØR DU DET:

Ta smør i en kopp og smelt det ett par sekunder i mikrobølgeovnen.

Ta sukkeret oppi og rør sammen før du tilsetter alle de tørre ingrediensene.

Ta oppi enten vann, melk eller fløte til det blir en blank og rennende kakerøre.

Stek kaken i mikrobølgeovn i ett par sekunder. Her må du prøve deg fram på hvor stor kopp du har og hvor flytende du ønsker kaken. Hos meg blir det kun 30 sekunder på en vanlig kaffekopp.

Ønsker du virkelig å oppgradere smaken bruker du fløte som væske og tar oppi litt sjokoladebiter.

 

 

Du kan også doble oppskriften og ha det i en skål, om du vil ha større kake. Bare husk å være sikker på at den tåler mikrobølgeovn.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Banan milkshake (enkel å lage)

I dag vil jeg dele 2 oppskrifter på fantastiske banan milkshake som er supre enkle å lage. Den er laget på slump og er blitt til av å prøve meg litt fram. Jeg har to forskjellige oppskrifter, en laget på fersk banan og en på frosen banan. Begge oppskrifter er kjempe enkle og raske å lage.

 

Tips! Brune bananer er supre å fryse ned til dessert, istedenfor å kaste de i søppelet. Skrell og frys de ned i biter, hvor du kan ta opp til å for eksempel lage denne nydelige milkshaken.

 

 

Oppskriftene:

 

Nr 1. Banan milkshake (av frosne bananer).

 

Dette trenger du:

  • Frosne bananer
  • Melk
  • Fløte
  • Vaniljesukker
  • Evt sukker.

 

Fremgangsmåte:

Kjør de frosne banan bitene i en blender sammen med melk, kremfløte, vaniljesukker og smak til med mer sukker om ønskelig. Mengdene varierer etter ønsket tykkelse og smak på shaken. Jeg hadde først banan og melk oppi for å kunne mose bananene og deretter smakte jeg det til med fløte, mer melk, litt vaniljesukker og litt sukker.

Vi liker den litt tykk slik at vi kan spise med skje.

 


 

Nr 2. Banan milkshake (av ferske bananer).

 

Dette trenger du:

  • bananer
  • vaniljeiskrem
  • melk

 

Fremgangsmåte:

Kjør vaniljeis sammen med melk og banan i en blender. Bland det sammen til du får en luftig og fin myk masse.

 

 

Husk at milkshake smelter, så nyt den med det samme.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Grensen på utlevering av barn

I dag er en sånn dag hvor jeg tenker «hvor mye kan jeg skrive før det blir utlevering?».

Er jo ikke akkurat vanskelig å tenke seg til at hverdagen min ikke er så lett å skrive om, med det valget jeg har tatt. Jeg er i mammapermisjon med en liten jente på 12 uker (3 måneder) og en gutt som er 9 år. Så noen dager skjer det ikke noe annet enn mammalivet!

Det er mange mammabloggere som skriver om hverdagen som mamma. Om hva de tenker og hva de opplever i en hverdag som mange av oss kan kjenne seg igjen i. Alt fra morsomme gullkorn fra barnemunn til utfordringer som mange av oss har kjent på. Blogginnlegg med hverdagen som faktisk er spennende og innholdsrik, selv om en bare går hjemme med barn.

Hadde jeg valgt samme vei, kunne jeg også ha skrevet lange og mest sannsynlig morsomme og interessante blogginnlegg om hverdagen, hver eneste dag. For hverdagen med barna mine er både innholdsrike, herlige og spennende. Jeg har helt fantastiske barn som jeg er så ubeskrivelig stolt over. Så innerst inne ønsker jeg selvfølgelig å vise de frem i både bilder og tekst her på bloggen min.

Men jeg har tatt et valg om å ikke vise ansiktene på barna mine og heller ikke skrive navnene deres. Det var et valg jeg tok etter å ha hatt bloggen min en stund og sett hvor lite kontroll jeg har på mottaker av det jeg skriver. For da bloggen min ble en av de mest kritiserte bloggene, veid opp mot antall lesere, fikk jeg virkelig kjenne på baksiden av å blogge. Jeg har rett og slett ikke oversikten på hvor mye synsing, spekulering, negativitet og løgn jeg har fått påskrevet på mitt bloggnavn, som er det samme som mitt personlige navn.

Så for å verne barna mine så mye som mulig, i en situasjon hvor jeg selv ofte ligger på hakkefjølen, så har jeg altså valgt å ikke vise ansikt eller skrive navn.

Men utlevering er jo så mye mer enn kun navn og bilder, og det er akkurat det som er så vanskelig. Opplever jeg noe en dag og skriver om det, men unngår navn og bilde, så utlevere jeg jo barnet like mye. Så jeg må hele tiden vurdere hva som kan skrives og hva som ikke kan skrives, utifra mitt standpunkt om å utlevere de minst mulig.

Men det er rå vanskelig fordi det ikke er en klar grense. Skal jeg unngå absolutt all utlevering, så kunne jeg ikke hatt blogg i det hele tatt. Men siden jeg virkelig ønsker å blogge, må jeg finne en grense å holde meg til den. Er bare det at jeg ikke har funnet ut hvor den skal gå enda.

Hadde vi hatt ett regelverk i bunn for utlevering av barn i SOME, hadde det vært lettere å selv finne ut hvor en setter sin egen grense. Inntil et slik regelverk kommer (noe jeg tror det vil gjøre), så må jeg finne ut hvordan jeg gjør det.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Er jeg en av de?

Det er helg og min sønn kom hjem etter å ha vært hos faren sin forrige uke. Hverdagen har begynt igjen og han har alt vært en uke på skolen, ett klassetrinn over det han var sist. Fjerde klasse og snart halvveis i Grunnskole-utdanningen.

Husker da jeg selv begynte i fjerde klasse og hvor stor jeg følte meg. Det er jo haugevis av år siden, haha! Men altså, det er ganske fascinerende å tenke på hvor stor vi følte oss når vi opprinnelig var så små og hvor ung jeg føler meg nå som jeg opprinnelig er så gammel. Rart hvordan synet på alder forandrer seg i takt med vår egen alder.

 

 

 

Min mann er jo 11 år yngre enn meg og fylte 29 år nå i august. 29 år…. Føles ut som en liten evighet siden jeg selv var i den alderen. Da var jeg alenemor til kun ett barn som ikke var kommet i tenårene engang. Nå er jeg jo mor til tre og bestemor for to! Litt morsomt å tenke på, skal jeg innrømme.

Er en storelsker av programmet «the 90 days fiancé» og har det på opptak på tven. Noen av parene som følges har store aldersforskjell og jeg klør meg innimellom i hodet og lurer på om de i det hele tatt ser det selv!? Om de ser hvor synlig det er og hvor komisk det til tider ser ut. Men så slår det meg, er jeg en av de!?

Kanskje jeg bare ikke ser det selv og samtidig sitter å ler av andre som er akkurat som meg! Haha, akkurat det er jo tragisk morsomt og en kan jo ikke annet enn å le. Vi skulle hatt samme program her i Norge. Hüseyin og meg hadde glatt meldt oss på.

Håpe dere alle har en fantastisk søndag, så skrives vi forhåpentligvis i morgen.

 

-Mette

 

 

 

Her er sannheten..

Jeg er jo som dere vet en åpen bok. Forteller mye om meg selv, forteller en del om Hüseyin og ikke minst forteller jeg om følelsene mine og hva som skjer i livet mitt.

Men det er også mye jeg ikke forteller, både det jeg ikke vil og det jeg ikke kan fortelle. Noe fordi det utleverer andre og noe fordi det rett og slett er privat. Jeg har altså mitt filter, selv om det mest sannsynlig er mye mindre enn de fleste andre.

Men økonomi har aldri vært noe jeg føler må være hemmelig og heller ikke noe en må skamme seg over. Så for meg har tidligere kritikk mot min åpenhet om økonomi vært ubegripelig. For gjør det noe at folk får et innblikk i at jeg kan ha tunge økonomiske perioder!? I min verden gjør det nemlig ikke det og jeg har gjentatte ganger blitt overrasket over hvor mye “styr” det blir når jeg forteller om litt tyngre økonomiske tider.

Med all kritikken og alle de negative kommentarene på mine tidligere innlegg om økonomi, så har det påvirket meg til å holde det skjult denne gangen. Jeg vet nemlig hva det vil føre til og det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til.

Men det å holde det skjult har igjen ført til nedverdigende kommentarer i forhold til ekteskapet mitt og spekulasjoner om at jeg ønsker å få Hüseyin til Norge eller ikke. Så uansett hva jeg gjør eller ikke gjør, så vil altså kritikerne alltid finne noe å “ta meg på”. Så da tenker jeg at det er bedre å fortelle sannheten istedenfor!

I fjor hadde jeg det veldig tungt økonomisk etter å ha reist alt for mye til Tyrkia, brukt penger på et unyttig kurs og da bilen min trengte dyr reprasjon to ganger. Litt etter litt måtte jeg forskyve noen regninger og slik holdt jeg på helt til jeg fant ut at jeg ikke klarte å komme meg ovenpå igjen på egenhånd. Så jeg måtte ta halen mellom beina og gå i banken for å spørre om lån. I tillegg spurte jeg om hjelp til å lage et system, slik at jeg fikk mer kontroll og fikk spart opp penger til buffer.

Jeg var i banken et par ganger og fikk spart opp en buffer på samme størrelse som én måneds lønn. Men så innhentet fjoråret meg på samme tid som “alt” gikk i stykker her hjemme.

Fikk regning fra nav på ca 9000 kroner fordi jeg var treg med å gi beskjed til Nav om at jeg ble gift, fikk restskatt på litt over 20 000 kroner, samtidig som vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, varmtvannsbereder og gressklipperen gikk i stykker. I tillegg er det noe annet jeg har betalt på og vil fortsette å betale på, som påvirker økonomien min.

Alt dette spiste opp bufferen min og gjør at jeg nå har det tungt økonomisk igjen. Jeg kunne gjort som i fjor og bare humpet videre eller tatt enda et nytt lån slik at jeg kan levere søknad for at Hüseyin skal komme til Norge. Men gjør jeg det, har jeg jo ikke lært noe av det som skjedde sist!

Istedenfor har jeg bestemt meg for å bruke de neste månedene på å betale alt og komme meg ovenpå igjen, før jeg bruker penger på søknaden. Dette tenker jeg tar en 3-4 måneder og at jeg først da kan spare opp til familiegjenforening og ny buffer.

Jeg er først og fremst mor og må tenke på hverdagen til barna, på at de har mat, klær og kan gå på aktiviteter. Videre må jeg sørge for at de har hjemmet sitt og tryggheten i at ting er som før. Deretter kan jeg tenke på min mann, som selvfølgelig savner både meg, datteren sin og min sønn.

Men selv om jeg ikke kaster alt jeg har i hendene for å levere inn søknaden som koster 10500 +, så elsker jeg mannen min like høyt. Så spekulasjoner om at jeg ikke bryr meg, at jeg kun ville ha baby osv, er totalt unødvendige. Hüseyin er mannen jeg ønsker å dele livet mitt med og jeg gleder meg til å begynne det nye livet hvor vi bor sammen som en familie.

Så da vet dere hvorfor jeg ikke søker familiegjenforening helt enda og at det absolutt ikke har noe med følelser å gjøre.

Ønsker dere en fantastisk lørdag.

 

-Klem fra Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

Mitt liv, min hverdag..

Sitter i stuen med en sovende baby på fanget. Eller hun ligger egentlig ikke i fanget mitt men oppi babynestet sitt som er på fanget mitt! Så sitter jeg her da, med mine nakne føtter oppå puffen og vugger henne frem og tilbake, slik at hun sover godt. Hun hadde garantert sovet uten vuggingen min, men jeg klarte ikke å stoppe når hun først sovnet og nå går beina litt av seg selv, frem og tilbake, frem og tilbake..

 

Har en eneste plan på “to do” listen min i dag og ett par ting på “hope to do” listen. Føler det er viktig å ikke forvente for mye av seg selv når en er hjemme alene med baby. Har nemlig ikke lyst å legge meg på kvelden og føle at jeg ikke har gjort en god nok jobb.

I min verden er «en god nok jobb» at lillejenta har hatt en fin dag og at hun har fått alt hun trenger og ønsker. De krever ikke mye i den alderen og når en senker forventningene til seg selv på husarbeid, oppussing, hagearbeid og andre gjøremål, så blir en automatisk en bedre mamma.

Fokuset mitt ligger på at hun får nok søvn, spiser godt, at hun får den oppmerksomheten hun trenger og at hun får oppleve litt nytt hver dag. Det kan være å studere en ny leke, se på nye ting, lukte på nye lukter, berøre gjenstander og andre små ting som kan bety så mye. Jeg bærer henne ofte på skulderen, da hun føler seg trygg og samtidig får sett mye over skulderen min.

Min kjedelige, men gode frokost.

 

Dagens plan er å levere gressklipperen på verksted og se om det i det hele tatt sparer seg å reparere, eller om jeg bare må kjøpe ny. Skulle få hjelp av min bestefar til å bære den inn i bilen, men jeg forsov meg til tiden vi hadde avtalt og da jeg stod opp og gikk ut for å finne den, fant jeg den ingen steder. Så jeg gikk bort til bilen for å se om den var blitt kjørt bort der, men der var den heller ikke. Så jeg kikket inn bakruten og til min store overrekkelse var den alt bært på plass. Min bestefar hadde altså bært den tunge gressklipperen inn i bilen uten min hjelp.

Blir den reparert i dag, så er planen å klippe gresset med lillejenta i bæresjalet mitt. I tillegg håper jeg å få ordnet litt i bedet, men det gjør jeg kun når hun sover og må derfor se det litt ann.

Det var alt jeg fikk skrevet før hun våknet og vi måtte komme oss ut for å levere gressklipperen. Får tilbakemelding på om den er verdt å reparere i midten av neste uke. Jeg (i mitt blonde hode) tenkte de kunne gjøre det på dagen, så litt skuffet over at jeg ikke kunne klippe gresset i dag. Får heller ta å låne min bestefars gressklipper i morgen, tenker jeg.

 

I morgen tenker jeg å skrive noe som jeg har holdt skjult lenge, fordi jeg skammer meg over det. Men jeg vet at å holde den delen skjult, gjør at andre ting virker rart og uforståelig.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Svarer på anonyme spørsmål.

 

Det går tregt dessverre. Vi hadde tenkt å søke besøksvisum først, slik at han kunne være her med oss litt i søknadstiden på familiegjenforeningen. Men Corona setter kjepper i hjulene våre og gjør det ekstra vanskelig. Besøksvisum koster ca 800 kroner for søknaden og så kommer oversettelse av papirer, reise for å levere søknad i Ankara og flybilletter i tillegg. Behandlingstiden på besøksvisum er kun et par uker, så vi håper å kunne få levert snart. Familiegjenforening er 10500 på selve søknaden og vil bli det neste vi søker, etter besøksvisum.

Drømmer om at han kan komme her til jul, men håper at han iallefall kan komme før neste sommer og krysser alt vi kan for det.

 

Ja, helt klart ❤️. Men jeg savner å ha det nære forholdet vi tidligere hadde. Det gjør vi nok begge to! Men jeg tror at når hun ble voksen og fikk egne barn, så var det noe inni oss som gjorde at vi klippet litt mer av det båndet mellom mor og datter. Det blir som i dyreverden på en måte.. Jeg har gjort jobben min som mamma og nå må hun ut fly med egne vinger.

Savner henne noe enormt og savner i tillegg å kunne se tvillingene så ofte som jeg ønsker. Men jeg må bare innse at dette er til det beste for oss alle.

Har vært en del på besøk da jeg har kommet med noen flyttelass etter hun flyttet ut. Da har jeg fylt opp bilen her hjemme, kjørt det ut til henne og hun tar det ut av bilen. I tillegg har hun sendt meg bilder og filmer av tvillingene, slik at savnet har blitt lettere å håndtere. Gleder meg veldig til å bli invitert på middager og sitte barnevakt fremover. I tillegg er det veldig godt å få huset for meg selv.

 

 

Jo, jeg fikk veldig nok i en periode og ville heller konsentrere meg om Instagram og snapchat. Men det er noe med blogg som gjør at jeg alltid kommer tilbake. Det krever mer å blogge og en blir på en måte mer personlig her inne. Men jeg trives veldig godt med å kunne skrive blogginnlegg og klarer ikke å gi det opp.

 

 

 

Har fått med meg at det er lagt ut en YouTube video med anklager mot noen Influencere og at noen har svart på dette i sine egne kanaler. Først og fremst synes jeg at en skal være forsiktig med å komme med slike anklagelser da det kun er spekulasjoner og ikke nødvendigvis sannheten. Det holder nemlig ikke å kun se på antall følgere, hvilket land følgerene er fra og hvor aktive de følgerene er på kontoen.

Jeg har ikke sett YouTube filmen selv og vet ikke hvilken Influencere som er blitt snakket om, da jeg ikke vil gi denne filmen min oppmerksomhet. Har aldri likt de som har behov for å skrive/snakke negativt om andre, uavhengig om de er offentlig eller ikke. Spesielt liker jeg ikke at de bruker sin egen kanal for å skrive om andre negativt. For meg blir det feil, da det blir uthenging.

Selv har jeg skrevet om Anne Brith Influencer program i mine kanaler og vippet veldig på grensen der selv. Det lå langt inne og det var til tider litt vondt. Men jeg VISSTE og ikke bare spekulerte, og det føler jeg vippet meg over på at det var greit.

Om det er noen som kjøper følgere eller likes, så håper jeg at sannheten kommer frem og slår tilbake på dem selv. Synes absolutt ikke noe om å jukse seg frem.

 

 

Kroppen min har det veldig bra, haha. Hadde ekstremt vonde bryster da jeg slet med ammingen, men bortsett fra det så har det ikke vært noe. Vekten er enda ikke tilbake til der den var, men det kommer etterhvert.

 

 

 

Egentlig ikke, da jeg føler meg fornøyd med de 3 jeg har. Føler at jeg både skal ha råd og tid til å gi hver enkelt hva de fortjener og er litt kravstor til meg selv på det punktet. Nå er jo min eldste flyttet ut og fått egne barn, så hovedfokuset vil være på de to yngste. Men vil likevel være tilgjengelig for hjelp til min eldste når hun trenger det.

Hüseyin ønsker seg veldig ett barn til, så det er selvfølgelig en mulighet for at vi bestemmer oss for å få ett til før vi pakker sammen den kofferten.

 

Jeg har permisjon frem til neste vår/sommer og skal tilbake til jobb da. Har opprinnelig ikke lyst til å levere henne i barnehagen når hun kun er ett år, så jeg håper å ha fått ordnet noe til da. Er Hüseyin her, vil hun kunne være hjemme med pappaen sin.

 

 

Nå som jeg har en liten baby på 11 uker å passe på, strekker ikke alltid tiden til. Vi prøver å komme oss inn i nye rutiner som vil skape mer tid til at jeg kan blogge mer.

Etter at min eldste datter flyttet ut har det i tillegg vært mye å gjøre og dagene har gått utrolig fort uten at jeg får gjort alt jeg ønsker. Men jeg har fokusert på å være mamma først, gi både henne og meg tid til å nyte dagene og finne ut hvordan rutinene bør være.

Nå har det løsnet litt og vi har kommet oss litt mer ovenpå. Så tror at det bare blir mer og mer tid for meg til å være aktiv i kanalene mine fremover. Jeg skriver forøvrig når hun sover og det er ikke alltid jeg har armene mine ledig når hun sover, så jeg tar det litt etter litt.

 

Mine foreldre er bortreist, men jeg kunne selvfølgelig ha lånt av mine besteforeldre. Min søster klippet gresset for meg da hun var her og har derfor ikke tenkt på gresset før det ble langt.

Nå skal jeg levere gressklipperen inn for vurdering av reprasjon og om ikke det sparer seg, kjøper jeg ny.

 

 

Ja, de storkoser seg. Får både bilder og filmer fra min datter siden hun er med på tilvenningen. Skulle gjerne vært en flue på veggen og sett på de hele dagen. Passe på at de har det bra, at alle er snille med de og at de koser seg hele tiden.

Jeg var jo med på fødselen og i tiden etter fødselen, så de betyr utrolig mye for meg. Elsker de så utrolig høyt og skulle så gjerne hatt de her hos meg ofte, ofte, ofte…

 

 

Det vet jeg ikke, da jeg ikke har kontakt med henne eller noen som kjenner til henne privat. Håper det går bra med henne og at hun klarer å ta vare på seg selv og barna sine oppi alt dette. Det er mye å stå oppi og jeg vil tro det har vært utrolig tøft.

Men hun kunne ha innrømmet feilene sine og prøvd å ordne opp, noe hun ikke har gjort, og da blir det verre. Jeg er glad at det har fått konsekvenser, men jeg er ikke glad for at hun mest sannsynlig har det tøft.

 

 

Det går mye bedre med han nå som han jobber på hotell igjen. Det er lange og varme dager, men han trives med å kunne jobbe slik at dagene får mer innhold.

Han savner selvfølgelig både meg og datteren sin, og synes det er tungt å ikke være sammen med oss. Dette er vondt for han og han er redd for hvor lang tid det vil ta før han kan være med oss for alltid.

 

Begge deler. Vi sparer til søknaden og i tillegg skal lillejenta og meg forhåpentligvis en tur til Tyrkia når Hüseyin er ferdig med å jobbe. Planen er å ta 1-2 uker ferie sammen i Alanya, om ikke Corona ødelegger muligheten.

 

 

Haha, ja den var super god.

 

 

Om vi får flere barn, vil jeg ikke ha så mange år imellom dem. Satt grensen min på 43 år og da har jeg tre år på å bli gravid.

 

 

Så snart som mulig. Vi prøver å få til besøksvisum da det er kort behandlingstid og at vi da raskt kan booke reise. Men det er vanskeligere nå som det er Corona.

 

 

 

Ååååhhhh så herlig ❤️. Tusen takk.

 

 

Å være alenemor er ikke nytt for meg, så det går bra. Skulle selvfølgelig gjerne hatt Hüseyin her og fått både avlastning og hjelp i hverdagen. Ikke minst savner jeg å kunne krype inn i armkroken hans på kvelden.

Men en kan ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen og ta hver dag som det kommer.

Jeg er rolig av natur og elsker mammarollen. Fokuserer 100% på lillejenta når det kun er meg og henne, og fokuserer så mye som mulig på min sønn når han er her.

Lillejenta sover utrolig godt på natt og dårlig på dag. Hun vil sove mye mer, men har vansker med å sovne. Sover godt så lenge hun sover i mine armer eller nært meg.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

 

 

Flotte plakater til stuen

Reklame | Bgafotobutikk.no

Har lenge tenkt at jeg må finne noe til å pynte opp tv veggen med. Liker å tro at jeg er flink med interiør, men vet at selv om interessen er der, så er jeg ikke nødvendigvis flink på hva som passer hvor.

Er veldig glad i hvordan stuen er blitt og trives utrolig godt her. Interiør stilen er veldig “meg” og selv om rommet er lite, er det her vi alle trives best. Sofaen er utrolig deilig og fargene skaper ro og harmoni, så her koser vi oss hver eneste dag.

Men den tv veggen er liksom ikke helt ferdig føler jeg. Det er noe som mangler og derfor plukket jeg ut 3 bilder fra Bgafotobutikk  som jeg har tenkt å ha på denne veggen.

Falt for bildene med det samme, da jeg elsker kontrasten mellom svart og gull. Synes både kontrasten og følelsen i bildene var helt herlig, og nå som jeg har mottat de, skulle jeg egentlig ønske jeg bestilte større.

Opprinnelig planlagte jeg å ha kun bruntoner, hvitt, sølv, grønne planter og én farge jeg vekslet med etter årstidene. Men siden stuebordet er så slitt, har jeg plassert et speil over som har svarte kanter. I tillegg til speilet, er tven svart og da kan det passe med noe svart på veggen over tv’en også føler jeg.

 

Her er bildene jeg har bestilt med svarte rammer fra Bgafotobutikk. Du finner bildet til venstre med å trykke HER, den i midten HER og den til høyre HER.

 

Har denne hvite hyllen over tven som jeg har hatt en figur stående tidligere. Nå har jeg satt opp bildene, men ser jo at de er alt for små til å stå der. Tenker jeg enten må henge de opp eller bestille større og fjerne hele hyllen. Fint med litt hjelp her, så blir glad for tips til hva jeg kan gjøre med denne veggen.

 

 

Bgafotobutikk har forresten stort utvalg i både bilder og rammer, så det er vell verdt å ta turen inn på nettsiden for å se om du finner noe du liker.

 

Trykk HER for direktelink til nettsiden.

 

– Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.