Micro Brownies (lett, rask og god)

 

Denne kaken er egenkomponert etter å ha prøvd en mikrobølgeovn kake jeg ikke syntes ble så god. Den var alt for tørr og jeg er ikke så glad i tørre kaker, om det da ikke er fyll eller topping på. Så jeg tenkte at en mikrobølgeovn brownie må være den mest perfekte mikrobølgeovn kopp-kaken en kan lage.

Dermed forandret jeg bare litt på den Brownie oppskriften jeg har brukt i alle år og prøvde meg fram til denne kopp-kaken som smaker himmelsk.

 

 

DETTE TRENGER DU :

  • 3 ss Mel
  • 1 ts Bakepulver
  • 2 ts Vaniljesukker
  • 2-3 ss Kakaopulver
  • Væske (vann, melk eller fløte)
  • 2-3 ss Smør eller olje
  • 1 liten klype Salt
  • 2 ss Brunt sukker
  • 1 ss Sukker

 

SLIK GJØR DU DET:

Ta smør i en kopp og smelt det ett par sekunder i mikrobølgeovnen.

Ta sukkeret oppi og rør sammen før du tilsetter alle de tørre ingrediensene.

Ta oppi enten vann, melk eller fløte til det blir en blank og rennende kakerøre.

Stek kaken i mikrobølgeovn i ett par sekunder. Her må du prøve deg fram på hvor stor kopp du har og hvor flytende du ønsker kaken. Hos meg blir det kun 30 sekunder på en vanlig kaffekopp.

Ønsker du virkelig å oppgradere smaken bruker du fløte som væske og tar oppi litt sjokoladebiter.

 

 

Du kan også doble oppskriften og ha det i en skål, om du vil ha større kake. Bare husk å være sikker på at den tåler mikrobølgeovn.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Banan milkshake (enkel å lage)

I dag vil jeg dele 2 oppskrifter på fantastiske banan milkshake som er supre enkle å lage. Den er laget på slump og er blitt til av å prøve meg litt fram. Jeg har to forskjellige oppskrifter, en laget på fersk banan og en på frosen banan. Begge oppskrifter er kjempe enkle og raske å lage.

 

Tips! Brune bananer er supre å fryse ned til dessert, istedenfor å kaste de i søppelet. Skrell og frys de ned i biter, hvor du kan ta opp til å for eksempel lage denne nydelige milkshaken.

 

 

Oppskriftene:

 

Nr 1. Banan milkshake (av frosne bananer).

 

Dette trenger du:

  • Frosne bananer
  • Melk
  • Fløte
  • Vaniljesukker
  • Evt sukker.

 

Fremgangsmåte:

Kjør de frosne banan bitene i en blender sammen med melk, kremfløte, vaniljesukker og smak til med mer sukker om ønskelig. Mengdene varierer etter ønsket tykkelse og smak på shaken. Jeg hadde først banan og melk oppi for å kunne mose bananene og deretter smakte jeg det til med fløte, mer melk, litt vaniljesukker og litt sukker.

Vi liker den litt tykk slik at vi kan spise med skje.

 


 

Nr 2. Banan milkshake (av ferske bananer).

 

Dette trenger du:

  • bananer
  • vaniljeiskrem
  • melk

 

Fremgangsmåte:

Kjør vaniljeis sammen med melk og banan i en blender. Bland det sammen til du får en luftig og fin myk masse.

 

 

Husk at milkshake smelter, så nyt den med det samme.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Grensen på utlevering av barn

I dag er en sånn dag hvor jeg tenker «hvor mye kan jeg skrive før det blir utlevering?».

Er jo ikke akkurat vanskelig å tenke seg til at hverdagen min ikke er så lett å skrive om, med det valget jeg har tatt. Jeg er i mammapermisjon med en liten jente på 12 uker (3 måneder) og en gutt som er 9 år. Så noen dager skjer det ikke noe annet enn mammalivet!

Det er mange mammabloggere som skriver om hverdagen som mamma. Om hva de tenker og hva de opplever i en hverdag som mange av oss kan kjenne seg igjen i. Alt fra morsomme gullkorn fra barnemunn til utfordringer som mange av oss har kjent på. Blogginnlegg med hverdagen som faktisk er spennende og innholdsrik, selv om en bare går hjemme med barn.

Hadde jeg valgt samme vei, kunne jeg også ha skrevet lange og mest sannsynlig morsomme og interessante blogginnlegg om hverdagen, hver eneste dag. For hverdagen med barna mine er både innholdsrike, herlige og spennende. Jeg har helt fantastiske barn som jeg er så ubeskrivelig stolt over. Så innerst inne ønsker jeg selvfølgelig å vise de frem i både bilder og tekst her på bloggen min.

Men jeg har tatt et valg om å ikke vise ansiktene på barna mine og heller ikke skrive navnene deres. Det var et valg jeg tok etter å ha hatt bloggen min en stund og sett hvor lite kontroll jeg har på mottaker av det jeg skriver. For da bloggen min ble en av de mest kritiserte bloggene, veid opp mot antall lesere, fikk jeg virkelig kjenne på baksiden av å blogge. Jeg har rett og slett ikke oversikten på hvor mye synsing, spekulering, negativitet og løgn jeg har fått påskrevet på mitt bloggnavn, som er det samme som mitt personlige navn.

Så for å verne barna mine så mye som mulig, i en situasjon hvor jeg selv ofte ligger på hakkefjølen, så har jeg altså valgt å ikke vise ansikt eller skrive navn.

Men utlevering er jo så mye mer enn kun navn og bilder, og det er akkurat det som er så vanskelig. Opplever jeg noe en dag og skriver om det, men unngår navn og bilde, så utlevere jeg jo barnet like mye. Så jeg må hele tiden vurdere hva som kan skrives og hva som ikke kan skrives, utifra mitt standpunkt om å utlevere de minst mulig.

Men det er rå vanskelig fordi det ikke er en klar grense. Skal jeg unngå absolutt all utlevering, så kunne jeg ikke hatt blogg i det hele tatt. Men siden jeg virkelig ønsker å blogge, må jeg finne en grense å holde meg til den. Er bare det at jeg ikke har funnet ut hvor den skal gå enda.

Hadde vi hatt ett regelverk i bunn for utlevering av barn i SOME, hadde det vært lettere å selv finne ut hvor en setter sin egen grense. Inntil et slik regelverk kommer (noe jeg tror det vil gjøre), så må jeg finne ut hvordan jeg gjør det.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Morsomme kultur kræsj

Noe jeg la merke til da Hüseyin var her på besøksvisum, er at noen av forskjellene mellom oss basert på kultur egentlig er ganske morsomme! Så i dag har jeg valgt å dele noen av de med dere.

 

Hagearbeid

Vi kunne ganske tidlig slå fast at vi hadde hagearbeid som felles hobby. Husker blant annet at jeg skrev om det på bloggen og at jeg fikk kritikk. Jeg fikk kritikk fordi jeg hadde planene klar for hagen og visste akkurat hvordan jeg ville ha det, uten noen særlig ønske om å forandre på det. Ble derfor sterkt oppfordret til å gi slipp på alle mine planer og la Hüseyin få full kontroll, slik at han ville føle seg mer hjemme her hos meg i Norge.

Sommeren kom og jeg var høygravid da vi begynte på hagen. Klarte å gjøre litt, men lukingen av ugress i fjellbedet mitt var vanskelig. Så jeg bestemte meg for å høre på kritikerne og gi Hüseyin kontrollen.

Det var da vi fant ut at Hüseyin har en helt annen oppfatning av hagearbeid enn det jeg har!

For meg er hagearbeid det å klippe gresset, luke bort ugress, plante blomster, planlegge plassering av blomster slik at det passer sammen i høyde og farge, vanne, gjødsle og drømme om å lage soner av forskjellige materialer, nivåforskjeller og møbler slik at vi får følelsen av mange rom i uterommet.

Men for Hüseyin er hagearbeid det å plante noe som gir mat. Salater, frukter, bær og alt annet som kan spises og ikke det å dille i hage “uten grunn”. For i landsbygden hvor han kommer fra i Tyrkia planter de ikke for at det skal se fint ut, men for at det skal ha en nytteverdi og gi noe tilbake i form av mat.

Luking og blomster var ikke noe for Hüseyin og selv om han gjorde en fantastisk jobb i form av fysisk arbeid som å legge jord, grave og bære, så begynte bedet å bli stygt (i mine øyne) med alt for mye ugress.

Så vi har nå funnet ut at luking av ugress og planting av blomster er min jobb, mens han planter spiselige vekster og gjør grovarbeidet. Ellers tenker vi å lage soner i hagen utfra hva vi begge liker og kose oss med det.

Min svigermor og svigerinne plukker hjemmedyrket salat i hagen sin.

 

Brød

Tenk at noe så lite, kan være så forskjellig!

Jeg elsker grovt brød og har ikke kjøpt loff siden jeg var tenåring. Innimellom kan jeg selvfølgelig kjøpe loff om jeg skal ha det til enten krutonger eller annet tilbehør til en middag. Men til frokost, lunsj og kvelds er grovt bød det beste på smak. Ikke minst er grovt brød sunnere og holder oss mette mye lengre enn det lyse brødet. Favoritten min er skikkelig grovt brød med brunost og ett glass melk til.

Hüseyin er oppvokst med å spise lyst brød (loff) til stort sett alle måltider. En middag uten loff, føles ikke tilstrekkelig. Det blir altså noe som mangler og måltidet føles litt halvferdig ut på en måte. I tillegg er han vant til å ha loff til frokost og synes ikke grovt brød smaker så godt.

 

Frokost

 

Det å spise frokost i Tyrkia er ferie for meg da de har så mye skåler og fat med spennende smaker. Her i Norge har vi ofte bare den kjedelige matpakke frokosten som vi alle er vant til. Altså grovt brød med pålegg og ett glass med drikke! I helgene slår vi ofte til med litt ekstra god frokost. Her hos meg er helgefrokosten brød, pålegg, melk, juice, saft, egg, bacon og kanskje noe oppskjært frukt.

Hüseyin likte at det var enkelt i starten. Frokosten gikk raskt og det var lite å rydde og vaske etterpå. Men så gikk tiden og frokosten ble kanskje litt ensformig!? Frokostblanding og havregrøt ønsket han ikke å spise, men han ville ha noe annet enn den kjedelige skiven. Så han valgte å lage tyrkisk frokost til oss alle.

Han handlet inn alt han trengte og fikk sjokk da han så kvittering på ca 1000 kroner. I Tyrkia er maten mye billigere enn her i Norge og det å kjøpe frukt og grønt er noe han er vant til å kjøpe i store kvantum for hele uken. Mens her i Norge ble det ca 1000 kroner kun for å lage en frokost!

Frokosten var nydelig, men vi ble enige om at slike frokoster vil kun være når vi ønsker å unne oss noe ekstra godt og at vi må være bevisst prisen på det vi handler inn. Eventuelt undersøke prisene i utenlandske butikker.

 

Lyder ved drikke og måltider.

I Tyrkia er te noe de drikker flere ganger for dagen og de drikker den mens den enda er glovarm. Så for å ikke brenne seg på leppen, slurper de i seg teen. Slike slurpe lyder og andre spise lyder ved måltider er vanlig i Tyrkia og ingen reagerer på det. Jeg reagerte heller ikke på det da jeg var hos svigerfamilien min.

Men her hjemme i Norge legger jeg merke til det og innimellom klager jeg på det, noe som så klart ødelegger stemningen og kosen min mann har med teen sin.

 

Oppussing og bygging av diverse.

Hüseyin har jobberfaring innenfor byggeindustrien og har bygget hus, plattinger og lignende flere ganger. Dette så jeg på som et kjempe pluss da jeg liker å bygge ting selv og kunne trengt hjelp til diverse prosjekter.

Men i Tyrkia hvor han bor og jobbet er boligene av sement og det samme er plattingene. Så det å jobbe med treverk var helt nytt for Hüseyin og ikke noe han følte han mestret. Men med øvelse blir en bedre og han lærer fort. Så neste gang skal vi bygge både platting og pergola.

 

Middager

Hüseyin skryter mye av maten jeg lager og er glad for å ha en kone som kan lage mat fra bunnen av. Men han er vant til å ha loff til alle måltider og det er noe jeg ofte glemmer, som igjen gjør at han ikke føler seg ordentlig mett. I tillegg er han vant til mer saltet mat enn hva jeg lager og ender innimellom opp med å ettersalte.

 

Hvordan vi sover om natten. 

De aller fleste i landsbygden til Hüseyin sover på gulvet. De legger da ned myke hjemmelagde puter i tillegg til at det alt er myke gulvtepper, og så sover de på det med ett teppe over seg. Dette er de vant med fra de var født og det er behagelig. Har selv blitt overrasket over hvor behagelig det er å sitte på gulvet ved måltid og ellers når vi så på tv hos mine svigerforeldre.

Hüseyin er vant til å sove på sovesofa når han er hos foreldrene sine og i seng når han jobber i turistbransjen. Men min seng føltes alikevel for myk ut og han syntes det var ett slit å kravle seg ut av sengen som står inntil veggen og er ganske så stor. Jeg har lattermildt kommentert flere ganger at det ser ut som han prøver å svømme seg ut av den om morgenen.

 

Påkledning om natten.

I landsbygden til min mann sover flere familiemedlemmer i samme rom og mange steder er oppholdsrommet (stuen) og soverommet, det samme rommet. Hos mine svigerforeldre sover foreldrene i samme rom som yngste datteren (hun er nå flyttet) og evt gjester, mens min mann deler rom med tvillingbroren. Så de er vant å sove påkledd og har alltid sovet med klær på. Ikke med nattdrakt slik vi da tenker på, men med vanlige klær.

Når Hüseyin jobber i turistbransjen sover han på rom med flere andre og da sover de også med klær på. Dette er noe de er vant til og det føles naturlig ut. Klær kan da være joggebukse og t-skjorte eller shorts og singlet.

Så det å sove uten klær her i Norge under en dyne og ikke teppe, var veldig uvant for han i starten. Tror rett og slett det var ubehagelig i begynnelsen og han var redd for å bli forkjølet.

Men etterhvert som dagene gikk og han ikke ble syk, ble han også vant til å sove uten klær.

 

Oppsummering

Det finnes flere slike små og morsomme kultur kræsj episoder mellom oss og det er interessant å se forandringene etterhvert som han ble vant til å bo her. Det å forandre på noe en alltid har gjort er både vanskelig og det tar tid. Men det er ikke alt som skal forandres og noe av det han har av kultur bør taes vare på selv om han etterhvert skal bo i Norge.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.