Middagsbesøk på budsjett.

Fikk ikke muligheten til å oppdatere bloggen i går, slik jeg først hadde planlagt.

Hele dagen gikk nemlig til å gjøre det klart til selskapet, deretter å være i selskapet, legge lillejenta og til slutt synke ned i sofaen med «90 days fiance» som jeg har på opptak på tven.

Elsker å lage mat og ordne til middags gjester. Vet egentlig ikke helt hvorfor, for jeg blir alltid preget av stress på slutten, haha. Men tror det har noe med mestrings følelsen av at jeg får det til og at de rundt meg koser seg med noe jeg har skapt. Tror og at matinteressen min har mye å si, da jeg koser meg helt fra planleggingen og frem til maten skal ryddes vekk.

Etter at maten er ryddet vekk og alle er dratt hjem føler jeg meg stort sett alltid veldig klar for egentid og det å kunne slappe av. Men jeg føler også ofte en tomhet over at det er over og at det ikke er mer mat som må lages.

Som dere vet så lever jeg på et ganske så stramt budsjett og at jeg hele tiden vurderer om det er et godt eller dårlig kjøp opp mot kostnadene. For jeg kan godt unne meg noe eller unne barna mine noe, om jeg føler verdien av gleden overstiger summen i penger. Selfølgelig kun om budsjettet mitt kan overleve det.

Unner jeg for eksempel oss en bedre middag, så må jeg redusere på en av de andre postene eller redusere matutgiften en annen dag. Så ofte velger jeg å leve ekstra billig når min sønn er hos faren, for så å kunne unne oss noe når vi er sammen.

Denne måneden ville jeg prioritere familien min og vise at jeg setter pris på de. Familie betyr ufattelig mye og nå i Corona tiden har jeg fått erfare at nære og kjære plutselig kan bli borte og at viruset stopper oss for å kunne ta en del i den prosessen og få en avslutning.

Så da ville jeg invitere mine foreldre og min bestefar på en 3 retters middag her hjemme hos meg.

 

Bordet er dekket på av det jeg fant i huset og med ett lite besøk på Nille. Det som er nytt er spisebrikkene som burde vært strøket, serviettringene og lysene. Resten er fra tvillingene sin navnefest og ting jeg alt har liggende.

For å få farge og liv i bord dekkingen gikk jeg ut og plukket Asters fra hagen min og blader fra bakken.

 

Rhododendron blader var det letteste å bruke da de er tykkere, blankere og sterkere enn andre blader. Men jeg endte opp med en blanding av diverse blader og vasket hvert enkelt blad under rennende vann for å få vekk småkryp som jeg ikke ville ha på bordet.

Blomstene er en staude som blomstrer sent på høsten (høst Aster) og som gir litt sommerstemning nå som flesteparten av blomster er visnet bort.

 

Ble veldig fornøyd med farge sammensetningen og hvor delikat bordet ble til slutt. Jeg er nemlig ikke noe dyktig på å dekke opp og pynte spisebord, slik som vi ser rundt om på utallige sosiale kontoer. Men det er gøy å prøve seg fram og se om det kan være noe jeg mestrer etterhvert.

 

 

Menyen er satt sammen for å være økonomisk for budsjettet mitt. Jeg ville lage mat jeg kunne fryse ned restene av og ikke minst lage mat som mettet mange. Så jeg brukte en del tid på planleggingen.

Til forrett kunne jeg ha servert noe mindre og “finere” enn en suppe. Men blomkålsuppen min er så pass mettende og god, at den er perfekt som en forrett. Ikke minst er den billig og restene kan spises som middag neste dag.

Suppen er kun laget av blomkål, litt fløte, melk og hønsebuljong, i tillegg til selvfølgelig salt og tilbehør. Til tilbehøret valgte jeg å steke litt bacon og lage focaccia som også kunne spises til hovedretten.

 

 

Hovedretten tenkte jeg måtte enten være en gryte eller en form for å kunne være nok mengde mat uten å bli for dyrt. Så siden min sønn ville ha lasagne, så ble det selvsagt lasagne til hovedrett. Tilbehøret var focacciaen som var til suppen og en lekker salat med søte smaker ved siden av.

 

Desserten var nok den jeg brukte lengst tid på å bestemme meg for. Men endte til slutt opp med rødgrøt, siden det er så billig å lage. Rødgrøten ble fordelt i serveringsglass med ett lite lag vaniljekrem oppå, deretter pisket krem og med litt bær på toppen.

Ufattelig godt og muligens den billigste og letteste desserten du kan lage!

 

 

Alt i alt en fantastisk dag som jeg er strålende fornøyd med. Har måtte planlegge nøye og bruke mye tid på forberedelsene siden jeg er alene med lillejenta på 4 måneder. Ble mye frem og tilbake, i tillegg til at noe måtte settes vekk. For eksempel måtte jeg droppe å vaske gulvet og badet for få nok tid til å gjøre alt det andre ferdig.

Min sønn er egentlig hos faren denne helgen, men kom for å være med i besøket. Men min eldste datter og tvillingene som gjerne ville komne, kunne ikke på grunn av buss streiken her i Bergen og fordi jeg ikke har isofix i bilen til 3 barneseter.

Neste middagsbesøk vil nok være lillejenta sin navnefest. Usikker på når det blir og om Hüseyin får vært med.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT

 

 

 

 

 

Når en kritikker har rett.

Siden det plutselig ble så stille fra meg her på bloggen, er det virkelig godt med tid og muligheten til å oppdatere dere litt.

For noen dager siden fikk jeg en kommentar på en snapchat om at det ikke trengte å være så dyrt å pusse opp. Min første reaksjon, sikkert på bakgrunn av historikken til meg og denne personen, var å komme med en haug av unnskyldninger. For det å si «ja, du har helt rett» lå faktisk langt inne på grunn av dialogen vi tidligere har hatt.

Men, hun hadde rett på akkurat dette punktet og jeg tok det til meg og begynte å se etter muligheten til å pusse opp uten at det skulle gå så voldsomt utover budsjettet mitt.

Jeg bestemte meg for å starte med yttergangen, siden det er førsteinntrykket til en bolig. Her skulle jeg bruke minst mulig penger, men få gjort mest mulig arbeid. Så de siste dagene har jeg brukt mye tid på diverse nettsider som finn.no for å finne møbler og interiør til gangen. Kjørt en del for å hente det jeg har funnet og satt samme n forhåpentligvis gode løsninger.

Har klart å få kommet godt i gang og vil si jeg er halvveis ferdig. Akkurat det ordet “halvveis” er vel noe vi kan bruke på hele huset mitt, hahaha. For jeg er ekstremt flink i å sette i gang med prosjekter, men lite flink i å fullføre. Så denne gangen skal jeg ikke  starte med et nytt prosjekt før gangen er HELT ferdig. Vil holde dere oppdatert i prosessen og til slutt vise før og etter bilder.

I dag må jeg en liten tur i butikken for å handle litt mat. Har invitert foreldre og bestefar på middag i morgen, så har lyst å lage noe ekstra godt. Det blir altså enten 2 retters eller 3 retters matservering, men gjort på budsjett. Er så lenge siden jeg har hatt middagsbesøk, at det virkelig er på tide. Familie er tross alt det viktigste vi har og da må vi ta vare på hverandre.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Har mareritt om fremtiden.

Har mange ganger lurt på hvordan livet mitt hadde vært om jeg visste hva fremtiden ville bringe fra jeg var født og frem til jeg dør. At konsekvensene av valg var satt før hvert eneste valg og hvor jeg visste hva som ville fungere eller ikke.

Et liv hvor alt var opplyst og ingenting var uvisst. Hvor jeg slapp å ta sjanser og håpe det ville bli bra, fordi jeg alt visste hva som fungerte eller ikke. Ville jeg da ha hatt et godt liv eller ville det vært tomt og uten innhold!?

Jeg er impulsiv og har flere ganger tatt valg som ikke var helt gjennomtenkt. I tillegg er jeg et følsomt menneske som føler med hele meg og glemmer alt annet når jeg står midt oppi noe.

Fremtiden.. Ja hvordan vil den bli for meg og mine fremover? Vil det bli som jeg håpte og drømte, eller vil det slå sprekker?

 

Jeg er i praksis alenemor, men får absolutt ingen støtte som alenemor siden jeg er gift. Dette visste jeg jo fra før vi tok valget, men jeg visste ikke hvor tungt det skulle bli. I mammapermisjon får jeg ikke like mye lønn som tidligere og jeg kan heller ikke jobbe ekstra for å tjene mer når ting er tungt. Nå får jeg 24 232 kroner hver eneste måned og det er i utgangspunktet alt for lite for meg å leve på som huseier og mor. For med utgifter på 12 000 i lån i tillegg til alle regninger og matutgifter, så har jeg det trangt – fryktelig trangt.

Normalt er en jo to om utgiftene i et ekteskap, noe som ikke er mulig i min situasjon. Jeg står alene med alt, og får samtidig mer skatt, ingen økonomisk støtte og ingen bidrag.

Hüseyin ønsker å komme raskest mulig på besøk for å være med datteren sin, i tillegg til å få avgårde familiegjenforening søknaden for å kunne flytte hit. Dette forstår jeg selvsagt veldig godt og ønsker det beste for både datteren vår og min mann. Hadde jeg jobbet, kunne jeg ha jobbet ekstra for å få mer inntekt. Men i mammapermisjon, så kan jeg ikke det.

Har ordnet med Nav slik at jeg kan tjene penger som selvstendig næringsdrivende (blogg) i mammapermisjonen, men min manglende blogging og dårlige innlegg har satt en stopper for den inntekten.

Så hvordan vil dette gå? Vil jeg klare å stå for alle utgiftene og i tillegg betale for min mann når han er her i 3 måneder. Vil jeg klare å betale for alt om han kommer hit for å bo sammen med oss før jeg er tilbake i jobb?

Det er så mye som er uklart og noe er til og med skremmende. For vil dette påvirke sønnen min og hans hverdag? Vil jeg gå på en ny økonomisk smell og risikere å miste huset?

Jeg har mareritt om det..

Når jeg begynner i jobb igjen til våren vil jeg søke om å gå over på å jobbe dag. Da vil jeg prøve å få kun dagvakter slik at lillejenta kan gå i barnehage og jeg kan tjene inn den summen jeg er vant til å ha. Det blir tungt ettersom jeg er vant til å jobbe natt og tjene mer per vakt, men det er det eneste jeg kan gjøre.

Akkurat nå prøver jeg å ta måned etter måned, uten å stresse meg opp med alt som forventes og kreves av meg.

 

(Nb. Jeg er ikke åpen om dette for å høste sympati eller for å få hjelp økonomisk. Livet kan være tøft i perioder og det gjelder oss alle ❤️)

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

Jeg har ikke venner..

Midt i folkemengden sitter jeg. Håret er perfekt, sminken er fantastisk og klærne sitter kjempe flott på. Jeg føler meg bra, nei helt ærlig så føler jeg meg vakker.

Praten flyter lett når noen snakker direkte til meg. Men uten denne direkte kontakten så drukner jeg litt. Drukner i alle lydene og ansiktene som svirrer rundt meg. Alt blir støy og jeg føler meg utilpass og feilplassert.

 

Jeg smiler, ler og prøver å oppføre meg som alle andre. Men klarer ikke å få det til å bli ekte og jeg overtenker alt jeg gjør. «sa jeg noe dumt nå?», «hva skal jeg si? », «hvordan skal jeg sitte? », «jeg er ikke interessant nok» og «jeg hører ikke hjemme her».

Tar en slurk til av rusbrusen min, som er det eneste jeg klarer å drikke av alkohol. Drinker smaker for mye sprit og øl har en helt forferdelig ettersmak ifølge mine smaksløker. Men rusbrus kan jeg drikke og smaker faktisk veldig godt.

Kroppen begynner å merke alkoholen og jeg kjenner meg enda mer utilpass. Det å miste kontroll over kroppen er det verste jeg vet. Rommet begynner å spinne og beina blir tung! Setter flasken fra meg, jeg har fått nok.

På dansegulvet trives jeg og da helst inne i min egen verden. Jeg danser til rytmen, beveger hver eneste del av kroppen og kjenner meg fri. Så kommer det menn bort og skal danse med meg, prøver å få øyekontakt og danser helt oppi meg. De forstyrrer, jeg vil ikke ha de der! Sender noen skarpe blikk og snur meg vekk. Kanskje er det alkoholen som gjør at de ikke kan se signaler, eller kanskje de er for høy på seg selv! Men til slutt må jeg bare gå vekk fra dansegulvet.

Tilbake til bordet og alt støyet. Venner jeg egentlig er en del av, men som jeg ikke klarer å slappe av med når alle er samlet. Finner ikke plassen min! Hvor jeg passer inn og hvor jeg føler meg komfortabel. Så jeg blir stille, innesluttet og kjedelig.

Ingen trekkes mot den som er usynlig og jeg er usynlig. Blir sittende å studere, samtidig som jeg prøver å bli delaktig. Jeg feiler og ingen innser engang at jeg feiler! Blikket trekkes ned, tankene løper løpsk og jeg angrer på at jeg gikk ut.

Tar bussen hjem og føler meg både skuffet og sint. Hvorfor gikk jeg ut i det hele tatt? Hvorfor ikke bare være hjemme hvor jeg vet jeg trives og har det fint. Nå har jeg jo brukt penger på både transport, inngang og alkohol.. Og det var ikke verdt det!

Hjemme… Herregud så deilig. Her er jeg avslappet, fri og lykkelig. Barna gir meg så mye mer enn hva andre mennesker kan gjøre. En indre ro som gjør meg tvers igjennom lykkelig. Det er her jeg bør bruke tiden min, det er her livet mitt er.

Hvorfor jeg ikke klarer å omgåes andre, vet jeg ikke! Jeg er bare ikke lykkelig i større folkemengder eller ved flere enn en person. Selv med kun én person så har jeg sperrer. Jeg kan prate som en foss, fortelle omtrent alt uten filter, le, smile og selvfølgelig lytte. Men det er en del av meg som holder igjen, som ikke klarer å slappe av og som gjør at jeg vare gleder meg til å bli alene igjen.

Barna og kjæreste(nå ektemann) er de eneste jeg klarer å slappe av med..Jeg har valgt bort venner fordi det er for krevende for meg.

Men jeg har dere da ❤️ og mange av dere er blitt som mine venner.

 

Flere som er som meg der ute?

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

Søvn rutiner uten gråt – slik gjør vi det.

For meg er det viktig å ta ett lite skritt av gangen og å ikke gjøre noe verken jeg eller barnet egentlig ikke er klar for. Jeg har tross alt valgt å bli mamma, og da går jeg fullt og helt inn for å være den beste mammaen jeg kan være. Det handler nemlig ikke om meg lengre, men om min rolle og min jobb med å gjøre livet til barna mine så bra som mulig.

Når jeg får mitt nyfødte barn i armene, tenker jeg på den reisen dette barnet har hatt fra innsiden av livmoren og ut til den store verden. Opplevelsen med å bli født må være en påkjenning og selv om de ikke klarer å oppfatte alt, så er det mye nye inntrykk. For meg blir det dermed feil å kreve at barnet skal måtte finne søvnen selv, roe seg selv og sove alene fra starten av.

Derfor bærer jeg barnet mye i starten, vugger eller ammer barnet i søvn om det er behov for det. Det er tross alt en ekstremt stor overgang fra å ligge inne i magen hvor barnet aldri følte sult, kulde eller ensomhet, til å plutselig være på utsiden hvor alt er nytt og kanskje litt skummelt.

Med ett skritt av gangen, tar jeg små nesten umerkelige steg som litt etter litt hjelper barnet med å bli mer selvstendig, uten å føle seg alene eller redd.

I starten er jeg der hele tiden, leser signaler, trøster, bærer, vugger og triller hver gang det er behov for det. Vi utforsker verden sammen og vi slapper av og sover sammen. De første gangene barnet trener nakke med å ligge på magen, så er jeg der også hele tiden. Men etterhvert som barnet blir større og tryggere, trekker jeg meg unna ett par sekunder, som økes opp for hver gang barnet ligger på magen eller rygg. Når barnet gir tegn på at det kjeder seg eller er lei av å ligge alene, så er jeg der med det samme slik at barnet føler seg trygg og sett.

Søvn er det området vi har jobbet mest med. I starten klarte lillejenta kun å sove i armene mine eller ved brystet. Så det fikk hun selvfølgelig gjøre, da søvn er viktig og det er viktig at hun føler seg trygg. Etter de første ukene la jeg henne i et babynest som jeg hadde på fanget. Dermed kunne jeg vugge henne i søvn mens jeg holdt henne i hendene. Nå fikk hun erfare å sove på noe annet enn meg, men samtidig ha meg så nær at hun både så meg, kunne holde meg i hånden, høre meg, lukte meg og bli vugget.

Dette var en lett overgang og om hun ikke fant søvnen og ville opp i armene, så bøyde jeg meg enten over babynestet eller tok en arm under henne slik at hun følte seg mer nær mammaen sin.

Neste steg var å få henne til å sove i vogn. Jeg ville ikke legge henne i vogn sovende, slik at hun våknet forvirret et annet sted enn hvor hun sovnet. Så i starten la jeg henne i vognen før hun sovnet, trillet frem og tilbake mens jeg passet på å vise at jeg var der. Sutring var greit, men om hun gråt tok jeg henne opp og lot henne sove i babynestet på fanget mitt. Litt etter litt så økte tiden med søvn i vogn. Jeg trillet vognen til hun sovnet og så trillet jeg med mindre og mindre bevegelser til jeg kunne gå fra vognen og hun sov alene uten bevegelser. Våknet hun, så trillet jeg på nytt til hun igjen fant søvnen.

Neste steg var altså å ikke la henne sove i babynestet i det hele tatt og kun fokusere på vogn. Så babynestet ble pakket vekk og jeg fokuserte fullt og helt på vognen. Igjen så var litt sutring greit og er ofte bare en overgang til søvn, men om hun gråt tok jeg henne opp. Da trøstet jeg mens jeg stod ved vognen, eventuelt satt meg ned for å amme litt, før jeg la henne våken tilbake i vognen. Noen ganger måtte dette gjentas flere ganger før hun sovnet.

Når hun sov godt i vognen hvor hun ble trillet i søvn, var det tid for neste steg. Nå skulle hun lære seg å finne søvnen på egen hånd. Vognen ble plassert på et fast sted inntil veggen og jeg plasserte en stol ved siden av vognen. Jeg legger henne nå våken oppi vognen, bretter på henne teppet, gir smokken og setter meg ned ved siden av. Så sitter jeg der hvor hun kan se meg, uten å få øyekontakt. Jeg gir smokken når hun trenger den og holder hånden min inne i vognen.

 

Vognen har fått fast plass der peisen etterhvert skal stå.

 

Hun holder hånden min og stryker ofte hendene sine over min hånd før hun sovner. Prøver jeg ta hånden min vekk før hun har sovnet godt nok, våkner hun opp og gir beskjed. Hun vil kjenne at jeg er der, da det gir henne trygghet. Nå sovner hun altså uten å bli vugget i søvn og om hun ikke finner søvnen og begynner å gråte, tar jeg henne opp med det samme og legger hun tilbake når hun er rolig igjen.

Neste skritt er å erstatte hånden min med en koseklut, om hun har behov for det. Da vil jeg sitte ved vognen, gi henne hånden min, men redusere tiden med hånden litt etter litt uten at jeg går vekk. Når hun finner søvnen helt selv uten å måtte holde hånden min, går vi over til neste steg som er å sovne i vognen uten å se meg. Deretter er det å sovne i en seng på et annet rom.

Med nattesøvnen er det omtrent det samme. I starten gikk vi å lå oss for natten når jeg var trøtt, ettersom hun sov godt på meg iløpet av dagen og kvelden. Hun ble ammet i søvn og vi samsov hele natten. Men da hun fikk kveldsuro, begynte vi med fast leggerutine til fast tid, slik at hun nå vet at det er natt.

Klokken 17:00 begynner vi med enten ett bad eller kveldstell. Hun får (selvfølgelig) på ren bleie etter vask og nattøy før vi går ut i stuen og sier godnatt. Er vi alene i huset sier vi fremdeles godnatt, bare for at det skal være en del av rutinen vår. Så går vi opp i sengen hvor vi leser bok, synger og til slutt ammer liggende. Deretter tar jeg henne opp på skulderen for å få opp eventuell luft og for at hun skal våkne om hun sovnet ved brystet. Deretter legger jeg henne i sengen ved siden av min seng og legger meg ned ved siden av.

 

 

Her ligger jeg til hun har sovnet og sover tungt. Det tar oss omtrent 2 timer! I løpet av de to timene gir jeg smokken om hun trenger den, holder hånden min borte til henne slik at hun føler jeg er der, lager beroligende hysje lyder og bare passer på at hun føler seg sett og hørt. Sutring er greit og er ofte fordi hun bli utålmodig av å ikke sovne raskt nok. Men gråter hun, tar jeg henne opp for å trøste før hun legges tilbake. Ofte sovner hun opp til flere ganger iløpet av disse to timene, men våkner etter ett par sekunder eller minutter.

Etter to timer sover hun så tungt at jeg kan gå ned å få alenetid på kvelden frem til jeg legger meg 2-3 timer senere.

Etterhvert som hun føler seg trygg nok og finner søvnen lettere, vil jeg redusere tiden på å ha hånden min inne hos henne. Litt etter litt over lengre tid vil jeg trekke meg tilbake og hun vil til slutt kunne legge seg uten noe mer enn en god natt kos etter kveldsrutinen.

Hun legges i egen seng på kvelden, men ender ofte opp i min seng i løpet av natten og blir der til morningen. Det er fordi hun fremdeles spiser hver tredje time døgnet rundt og det er da lettere for både meg og henne å samsove. Hun har selvfølgelig egen dyne, sover inn mot veggen og uten pute.

På natt sover hun fra ca 20:00 til 6:00 (med amming hver tredje time) og på dag sover hun tre til fire ganger med varriere lengde. Første dupp er ofte mellom klokken syv og åtte om morgenen. Så om jeg trenger mer søvn så står jeg ikke opp klokken 6:00, men bytter bleie og venter til hun blir trøtt igjen. Deretter er neste dupp rundt ett tiden og siste da i tre tiden. Noen ganger har hun en ekstra dupp på formiddagen.

 

Oppsummering på hvor lillejenta og jeg er kommet nå:

Hun er blitt 3 måneder og 23 dager, sover i stillestående vogn med å holde hånden min til hun sovner. Sover 3-4 ganger for dagen uten å gråte. Begynner kveldsrutinene rundt fem eller seks på kvelden og legges til å sove i egen seng ved siden av min rundt klokken seks eller syv. En del uro hvor hun prøver å sovne, men blir frustrert over at hun ikke sovnet fort nok. Litt sutring, men sjeldent gråt. Innen klokken åtte på kvelden sover hun vanligvis godt og jeg kan gå ned i stuen.

Om natten legges hun enten tilbake i egen seng etter amming, men ofte samsover vi. Hun sover godt og gråter ikke om natten. Våkner med smil klokken seks og ønsker å begynne dagen.

 

Hvordan har dere gjort det? Og er min metode noe dere kan vurdere å prøve selv? 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Jeg ga bort alle klærene mine

Jeg har i mange år hatt alt for mange klær og hadde i tillegg et eget rom hvor jeg plasserte klærene. Et såkalt walk in closet som var fylt opp av klær og hvor jeg egentlig ikke brukte halvparten av det jeg hadde.

I starten var klærene både for min datter og meg, ettersom vi brukte mye av det samme og samme størrelse. Hun brukte small og medium, mens jeg brukte medium. Så klær i medium passet oss begge og vi kjøpte ofte ett plagg istedenfor dobbelt opp når det var noe vi begge likte.

Men vi følte begge to at vi måtte ha en opprydning og begynte å gi vekk og selge klær mens hun enda bodde her.

Da hun flyttet ut gikk vi igjennom klærene og fordelte mellom oss de klærene vi ønsket å beholde. Men etter at jeg ble alene her med mine to yngste barn, fikk jeg plutselig lyst å gi vekk omtrent alt for å få en skikkelig opprydning. Jeg ville starte på nytt og bygge opp en ny garderobe som var både smartere og bedre enn den jeg hadde. Problemet var bare det at jeg ikke tenkte over at jeg faktisk ikke har penger til det nå!

Hahaha, en må jo bare le av det hele og alle mine sprøe innfall. For nå har jeg kun joggebukser å gå med! To skikkelig gamle med hull i (hvorfor i all verden sparte jeg på det!?) og to litt “finere” som kan fungere til hverdags. Har også litt ull, noen gensere jeg egentlig ikke liker så godt og kjoler.

Det å ha en opprydding var noe jeg trengte, helt klart. Men å gjøre det nå som jeg lever på stramt budsjett og hvor jeg sparer til både det ene og det andre, er litt vell idiotisk.

Sakte men sikkert vil jeg bygge opp en ny garderobe og jeg gleder meg til å faktisk ha klær jeg liker og bruker hver dag. Er jo bare tull å spare på klær fordi «jeg kanskje kommer til å bruke det en gang i fremtiden».

Aaahhh…jeg skulle gjerne hatt et samarbeid med en klesbutikk og blitt sponset, men det er jeg for liten til å være akkurat nå. Så da må jeg bare leve med det jeg har og så kjøpe inn når budsjettet mitt tillater det.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

Slik halverer du utgiftene.

Jeg har virkelig gått inn for å spare penger i det siste og er super stolt over meg selv for å ha klart det. Spesielt siden vi ikke har trengt å spise mindre eller dårligere enn før og har heller ikke måtte gi avkall på noe vi føler er viktig.

For meg er barna sin hverdag viktigst, så de skal ikke merke at mor reduserer utgiftene. Samtidig er det bra at de også blir mer bevisst på forbruk og derfor er det kun en fordel å inkludere de i planleggingen og innkjøp.

DETTE ER MINE TIPS:

 

GÅ IGJENNOM FORBRUKET DITT OG SETT OPP ET BUDSJETT.

Det første jeg gjorde var å gå igjennom hvor mye penger jeg har brukt på hver post det siste året. Hvor jeg hadde handlet smart og hvor jeg hadde brukt mer penger enn jeg burde. Dette gjorde jeg sammen med rådgiveren min i banken etter at jeg hadde gått på en økonomisk smell i fjor. Deretter lagde jeg en ny plan på hvor pengene mine skulle gå og hvordan jeg både skulle spare til en buffer og spare i fond med tanke på pensjon.

 

ÅPNE FLERE KONTOER OG MERK DE MED NAVN UTIFRA HVA DET SKAL BRUKES TIL, OG FORDEL PENGENE.

Jeg satt opp et budsjett på hvor pengene mine skal fordeles og lagde flere kontoer hvor jeg plasserer disse pengene hver gang jeg får lønning. Jeg har en konto for mat med eget visakort, en konto for sparing/buffer, en for betale regninger, en for oppussing, en for å betale lånet og en for diverse. Så når jeg får lønning blir pengene fordelt med det samme og jeg holder meg til denne fordelingen uansett hva.

 

UNØDVENDIGE UTGIFTER MÅ BORT.

Jeg hadde veldig lite unødvendige utgifter og hadde ikke så mye som måtte bort fra budsjettet. Ikke drikker jeg alkohol, brus, kaffe eller te. Ikke går jeg på kino, barer, byen, cafe, treningssenter eller andre kostbare aktiviteter. Jeg røyker ikke og jeg kjøper ikke andre velvære produkter enn det jeg får kjøpt på matbutikken. Det jeg da kjøper er shampo, balsam, kroppsåpe, håndsåpe, doruller og deodorant. Klær kjøper jeg veldig sjeldent og jeg går til frisøren en gang i året eller mindre.

Barna er de jeg prioriterer, og de får selvsagt både klær, aktiviteter og annet på lik linje som andre barn. De får absolutt ikke alt de peker på, men de mangler ingenting.

Mine unødvendige utgifter har vært flybilletter til og fra Tyrkia, i tillegg til utgifter på reisene og når jeg har hatt besøk av Hüseyin. Så her har jeg måtte bli strengere og vil også være det fremover. I tillegg har mat budsjettet mitt vært høyere enn det burde og da spesielt ved besøk av Hüseyin.

 

STENGE ALLE ABONNEMENTER DU IKKE TRENGER.

Noen ganger er det småbeløp som trekkes fra konto uten at du tenker over det. Hos meg var dette trekk fra min gamle iPhone som min sønn har overtatt og trekk for et redigeringsprogram som heter lightroom. Etter litt styr fikk jeg stengt alle disse utgiftene og har nå ingenting som trekkes månedlig eller årlig fra konto.

 

IKKE BRUK KREDITTKORT ELLER AVBETALING.

Kreditkort har jeg aldri eid og har ingen ønske om å ha det heller. Det er helt klart fordeler med kredittkort, men det er også utrolig lett å bruke penger du ikke har. Avbetaling har jeg brukt både på Ellos, Jotex og H&M. Men det er det slutt på nå!

 

REDUSER UTGIFTER.

Jeg har et mat budsjett på max 4000 kroner i måneden. Da Hüseyin var her og min eldste datter med tvillingene bodde her lå utgiften min på ca 12 000 kroner måneden. Da Hüseyin hadde reist og det kun var meg, mine barn og min eldste datters barn her, var utgiften på ca 6000 kroner før jeg fikk den ned på 4000 kroner igjen.

Nå som jeg trenger å spare inn ekstra penger, er det matposten jeg må spare inn på. Det er ikke så mange andre steder å ta penger ifra, da jeg ikke har fått spart opp en ny buffer etter at jeg måtte bruke den på varmtvannsbereder, oppvaskmaskin og vaskemaskin.

Jeg fikk regning fra Nav på 9 000 kroner som jeg betalte forrige måned og restskatt på 20 000 som jeg betalte halve denne måneden og skal betale siste halve delen neste måned. Så å redusere matposten har vært viktig for å få dette til å gå opp.

Forrige måned brukte jeg kun 2 641 kroner på mat. Det vil si at jeg har brukt ca 95 kroner dagen i løpet av hele måneden. Da er hygiene artikler inkludert i de utgiftene. Håper på å lande på omtrent samme eller lavere utgift denne måneden.

 

For å få dette til har jeg:

  • Kjøpt kun billigprodukter av merkene First price, Coop, x-tra og Rema.
  • Kjøpt varer som er nedsatt på grunn av holdbarhetsdato.
  • Spist til vi ikke er sultne lengre, noe barna er flinke på. Selv har jeg tidligere spist mye mer enn nødvendig, kun fordi det smaker godt.
  • Spise restemiddag eller lage en helt ny middag av rester.
  • Følge med på tilbud ved hjelp av apper og kjøpe tilbud jeg sparer masse penger på.
  • Bake mye og fryse ned. Supert for å spare både tid og penger på matpakke og lunsj.
  • Fryse ned mat jeg er usikker på blir brukt før holdbarhetsdatoen går ut.
  • Gå igjennom frys, skap og skuffer for å lage mat før det går ut på dato.
  • Tilate deg selv og barna litt ekstra kos innimellom, da det er viktig å nyte maten og ikke føle at det er for tungt å leve på mindre penger. Lag dessert som ikke er så dyrt og nyt en is innimellom ❤️.

Vi har ikke følt oss fattige eller følt at vi har manglet noe, selv om vi har levd på lite penger. Jeg må planlegge mer og passe på å hele tiden holde meg til planen. Men det er nesten som en livsstil og når du kommer inn i det, blir det både enkelt og gøy.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

Det vil aldri bli som før..

Vi har gått inn i høst måneden hvor kveldene blir mørkere og høstværet så smått begynner å komme. På denne tiden er det vanlig at mange blir syke og det er ikke noe unntak i år. Forskjellen er bare det at i år har Covid-19 snudd hele verden på hodet og selv en mild forkjølelse må nå taes alvorlig.

Selv er jeg blitt syk med symptomene feber, snufsen, hoste, sår hals og litt hodeverk. Dette er vanlig for meg å få rundt denne tiden og varer stort sett kun i en tre dagers tid før jeg blir frisk igjen. Har i noen tilfeller tatt ut én sykefraværs dag når jeg var i jobb, men har også gått på jobb syk om arbeidsgiver ønsket det.

Nå er jeg i mammapermisjon, så trenger ikke å ringe jobben eller engste meg for antall sykedager som blir brukt. Men hadde jeg vært i jobb, hadde Corona vært mye mer merkbar en det er for meg nå. Les om reglene for sykefravær HER (Link til Regjeringen sine nettsider).

Vi kan nemlig ikke lenger gå på jobb med en enkel forkjølelse eller andre covid-19 symptomer, noe som for kun ett år siden ville vært latterlig. Det er som en ny epoke og vi snakker om før og etter Corona på samme måte som besteforeldre og oldeforeldre snakker om før og etter krigen!

 

Jeg bestilte først time til testing av Corona på legevakten, men fikk ikke time før godt ut på mandagen, så valgte å heller kjøre ut på testsenteret som er åpent hver dag og hvor du bare møter opp uten time. Her kjører du igjennom oppmerket område og tar testen uten å gå ut av bilen. Fikk testpinnen i nesen og selv om det var ubehagelig, var jeg overrasket over at det ikke var så ubehagelig som jeg trodde.

 

Hadde med meg lillejenta i bilen (som alltid), men var heldig med at hun sovnet rett før jeg skulle kjøre igjennom. Dermed fikk jeg satt henne fast i bilsetet og gjort oss klar før bilen foran meg startet. Vi var nemlig så tidlig ute at vi kom frem ca 1 time før det åpnet og var da bil nummer to i køen.

Veldig glad for å ha testet meg, selv om jeg ikke tror jeg har Corona. Vi vet jo ikke hvordan Corona kjennes ut på kroppen og det er tydeligvis forskjellig fra person til person. Så «just in case» Så tester jeg meg i tillegg til karantene.

Svaret på testen vil jeg kunne lese på nett når det er klart.

Rart hvordan livet vårt nå er blitt og at en vanlig forkjølelse aldri vil bli “bare en forkjølelse” igjen. Corona har forandret oss og jeg tror vi vil måtte leve med dette i mange, mange år.

Har du testet deg før?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.