Hverdagen med nettbutikk og skitne klær

Reklame | Smaska.no

 

Det er så fantastisk deilig med alle de flotte meldingene dere sender meg, det vil jeg at dere skal vite. Spesielt godt er det å lese at jeg har vært savnet og at dere ønsker å fortsette å følge min mann og min historie.

Av en eller annen grunn får jeg ikke lest meldingene jeg får på den offentlige siden min på Facebook. Men min eldste datter har tilgang og har sendt meg skjermbilder av alt. Skulle bare ønske jeg kunne svare, slik jeg alltid har gjort. Men det må nok vente til jeg har fått ordnet problemet med at jeg ikke kommer inn.

Dette kommer opp når jeg prøver:

 

Livet er hektisk og har vært hektisk en god stund nå. Det er så mye jeg må sette meg inn i, ting jeg må lære og ting som må ordnes. Jeg sitter bare hjemme, så det er ikke hektisk med at jeg er på farten! Det er hektisk med haugevis av ting som må ordnes på nett, i tillegg til mitt vanlige liv som praktiserende alenemamma til lillejenta på 7 måneder.

Hun er forøvrig over alt og har en heidundrende fart, haha. Husker ikke hvor tidlig mine andre barn var, men hun her er tidlig ute med det meste. Nå kryper hun overalt, setter seg opp, reiser seg opp etter møbler og forflytter seg sidelengs stående når hun står med sofaen eller bordet.

Opprinnelig skulle Hüseyin ha vært her på besøksvisum nå, og det er selvfølgelig trist at det ikke er tilfelle. Men jeg forstår valget hans med å ikke levere besøksvisum søknaden før søknaden om å bo sammen (familiegjenforening), ettersom han da hadde måtte bodd i Ankara i 2-3 uker (han bor nemlig litt over 8 timer unna).

Så alt vi kan gjøre nå er å krysse fingrene for at vi er en av de heldige som får svar tidlig. Det er “by the way” noen som har fått innvilget søknad alt, og de søkte etter oss. Så alt kan skje og det kan skje når som helst. Tenk hvor fantastisk det hadde vært om han fikk kommet før sommerferien og vi kunne dradd på ferie sammen, alle fire!

Vet du, jeg orket ikke å ordne meg før jeg tok bilder. Så ingen pyntete fasade her nei. Er full i mat og fingermerker fra lillejenta, haha. Spise selv og klatre på mamma, er gøy!
Ingen push up, eller tucked in heller, hahaha

 

Ikke engang en ryddig bakgrunn! Vet mange gjør nettopp det.. Rydder akkurat der som det blir synlig på bildet. -ikke her 😉
Men like mye super-mamma

 

 

Tilbake til min hektiske, men fantastiske hverdag! For selv om det er mye jobb, så ELSKER jeg det og suger til meg all ny erfaring og lærdom. Det å lage nettbutikk er fantastisk gøy. Så uavhengig om det blir en suksess eller ikke, så er det virkelig verdt det

Nå er det forresten ikke lenge til jeg åpner nettbutikken og det skal jeg feire med å ha tilbud, i tillegg til en rabattkode til leserne mine. Gleder meg noe helt enormt til å ta fatt på dette neste steget og begynne å jobbe mer med kundeservice, pakking, reklame og alt annet som hører til.

Hüseyin blir forhåpentligvis en del av bedriften når han kommer til Norge. Tenker han kan hjelpe med å pakke og slike ting, frem til han mestrer norsk og kan lese mail og ordrer. Planen var jo opprinnelig at han skulle være mellommann mellom meg og leverandører, men det fungerte ikke.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Familiegjenforening, åpne nettbutikk, eldste datter osv. Spørsmål og svar.

Reklame | Smaska.no

I går la jeg ut en snap på snapchat kontoen min hvor jeg spurte om noen hadde spørsmål som jeg kunne svare på i et innlegg. Har gjort det tidligere og fått masse spørsmål, men denne gangen var det ikke på langt nær like mye. Godt mulig det er på grunn av at jeg ikke bruker appen (Yolo) som gjør at det kan spørres anonymt!

Har valgt å ta med spørsmål fra de siste to innleggene mine her på bloggen, I tillegg til spørsmålene på snapchat.

Here we go..

 

Når åpner nettbutikken din? 

Skulle ønske jeg hadde en lanserings dato til dere, men det har jeg dessverre ikke. Hele nettsiden er fremdeles under oppbygging, selv om det meste er ferdig. I tillegg venter jeg på noen avtaler som må settes, søknader som må bli godkjent og varer som er på vei i posten.

Har allikevel valgt å gjøre den synlig som en pre-reklame ettersom jeg føler følgerene/leserene mine har vært litt med meg på reisen. Jeg er tross alt ikke en erfaren business kvinne, men en helt alminnelig og litt sleten(!?) småbarnsmamma/blogger som prøver å oppfylle drømmen sin.

Trykk HER for å komme til nettbutikken min. Alle varene står som utsolgt, da det ikke er klart for salg enda.

 

Skal du ha tilbud da butikken åpner? 

Ja, jeg tenkte å ha et lanserings tilbud til alle som besøker nettbutikken min, i tillegg til å ha en rabattkode til leserne mine som vil fungere oppå salget.

 

Hvorfor smaska?

Hehe, jeg brukte lang tid på å finne det perfekte navnet for butikken, men alt var jo opptatt! Så jeg prøvde å tenke litt nytt og finne noe som ligger lett på tungen, er lett å huske og litt “anderledes” -slik som meg, haha. Derfor ble det Smaska.no som jeg liker bedre og bedre for hver dag som går. I tillegg ligger det litt betydning i ordet, som er min lille hemmelighet (noen har alt gjettet det).

Skal du ikke ha flere ting i nettbutikken? Det er ikke så mye å velge mellom. 

Jeg har valgt en trygg, men dyr løsning hvor jeg risikerer tap men ikke kunden. Har nemlig ikke tatt opp noe lån, men kjøper alle varer ut av egen lomme og får det tilsendt hjem for lagring.

De aller fleste bedrifter velger dropshipping, som betyr at selgeren ikke har varer på lager og blir dermed heller ikke sittende med varer om en ikke får solgt. Hadde jeg valgt denne løsningen hadde jeg hatt 0 varer på lager og heller ikke trengt å betale alt i forkant, siden alt av varer ville lagt hos leverandøren/produsent. Da hadde jeg kun fungert som en mellommann(kvinne) og tatt imot bestilling fra kunder, overlevert bestillingen til dropshipper og så vært ferdig med min jobb. Det ville da vært dropshipping leverandøren som pakker og sender varen direkte til kunden, og ikke meg.

Kall meg gjerne gammeldags eller litt “egen”, men jeg liker å ha kontroll og ikke ha så mange involvert. For når det kun er meg som er ansvarlig, så har jeg også full kontroll på leveringstid, produkter, plukking, varetelling, kundebehandling og mer.

Men det er dyrt, spesielt siden jeg kjøper inn alt fra 50 (5 på én levering pga av holdbarhet) – 100 antall av hver vare. Ikke minst tar det mye plass, så jeg må nok leie lager etterhvert.

De varene som nå ligger i nettbutikken har jeg brukt 2 måneder på å kjøpe inn og har kostet meg MANGE tusen. Har fordelt det etterhvert som jeg har fått inn penger, derfor er noe nettopp kommet og noe er på vei i posten. For eksempel har jeg nettopp fått de 5 eskene med turkish delight og har en ny bestilling liggende klar ved behov (her må jeg nemlig tenke holdbarhet).

Videre er tanken at pengene jeg tjener vil gå til å kjøpe inn nye varer, både de som selger godt og helt nye varer som tidligere ikke er tatt inn. Altså vil jeg ikke ta ut lønn før jeg har opparbeidet meg den variasjonen og antallet varer som jeg i utgangspunktet ønsker å ha i nettbutikken.

Kanskje ikke den mest effektive eller mest lønnsomme måten å drive nettbutikk, men jeg tror dette vil være best på lang sikt for meg.

 

Har du mistet litt kontakten med din eldste datter? Har fulgt deg siden dag 1 og elsker å følge med på bloggen, Insta og snap. 

Ettersom vi ikke bor i samme hus lengre har kontakten blitt litt mindre ja. Men jeg har vært mye innom nå i vinter, selv om jeg ikke sitter så lenge hver gang. Grunnen til at dere ikke ser henne eller leser om henne på mine kanaler lengre er fordi hun ikke ønsker å være like synlig.

 

Hei, hvorfor har dere søkt om familiegjenforening når du selv anbefaler besøksvisum?

Jeg har selv blitt rådet til å søke besøksvisum først og deretter familiegjenforening, og hadde derfor tenkt å gjøre det slik.

Da leverer en først søknaden på besøksvisum, venter de 2/3 ukene det er behandlingstid og deretter søker familiegjenforening når en har fått innvilget besøksvisum (eller avslag). Men siden min mann har 8 timers reisevei hver vei, ble det for mye for han å vente i Ankara i 2-3 uker for så å levere inn familiegjenforening søknaden etterpå. Derfor ønsket han å droppe besøksvisum og kun søke familiegjenforening.

Nå har UDI forresten begynt å forbedre måten de arbeider med søknadene på for å redusere behandlingstiden. Derfor er det nå stor variasjon på ventetiden og en kan få svar kun etter noen uker og det kan gå opp mot 20 måneder. Har snakket med flere som nettopp har søkt og alt fått innvilget familiegjenforening, kun etter 1-2 måneder. Det er ren og skjær flaks, da UDI nå arbeider med både nye og gamle søknader. Vi har ikke vært så heldig enda, men vi krysser fingrene for svar snart.

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Oppdateringen dere har spurt etter.

Etter innlegget i går var det flere som spurte om jeg kunne gi en oppdatering enten på bloggen eller privat om hvordan det går med oss. Jeg har tenkt litt på det og bestemt meg for å skrive om det her på bloggen, selv om jeg lenge hadde tenkt å holde det privat.

Det er tross alt en del informasjon som kan være til hjelp for andre i tilsvarende situasjon som meg, og ikke bare til underholdning for leserene. Haha beklager den setningen, men jeg tenker altså at det som har skjedd i det siste kan være en viktig brikke i vår historie og for andre som ønsker tips og råd.

Et forhold (ekteskap) hvor paret kommer fra forskjellige land, forskjellige religioner og forskjellige kulturer, er tøft! Det er et hav av utfordringer en må jobbe seg igjennom. I vårt tilfelle har det i tillegg vært enda vanskeligere ettersom vi er på forskjellige stadier i livet og siden ekteskapet vårt er offentlig igjennom bloggen.

For Hüseyin er nesten alt “for første gang”. Jeg er hans første ordentlige kjæreste, hans første kone, første gang han var med på en fødsel, han har fått sitt første barn, første gang han reiste ut av landet og det vil bli første gang han skal bo med en kvinne! For meg er det helt motsatt og mye kan vel sies er “for siste gang”, haha. Kremt, jeg har aldri vært gift før, så akkurat det er første gang for oss begge. Men ellers har jeg mye erfaring og dermed er jeg også veldig bevisst på hva jeg ønsker og hvordan jeg ønsker det.

Hüseyin sin mangel på erfaring og med min erfaring har gjort at vi har ulike forventninger og drømmer. Altså er ikke aldersforskjellen i seg selv noe problem, men det at vi har levd så utrolig forskjellig og at vi nå skal leve sammen på en måte som blir bra for oss begge. I tillegg har vi forskjellige oppfatninger av foreksempel hva sjalusi er, hva drama er og hva krangling er. Dette kommer nok av kultur og vil være noe vi må jobbe med i lang tid.

Desverre for Hüseyin, så har han fått en streng kone som ikke bare nikker og smiler, men som faktisk setter foten i gulvet ved uenighet. Jeg har hatt tydelige meninger fra starten av, men etterhvert som vi har hatt utfordringer så har jeg nok også blitt mer tydelig.

Det å ha et offentlig ekteskap har sine negative sider og noe av det verste er de som “bare ønsker å hjelpe” eller som “vet bedre enn oss, fordi de har gått igjennom det tidligere”. Jeg har flere ganger lurt på hvordan de får seg til å tro at de er til hjelp!? Og helt ærlig så er jeg helt sikker på at de egentlig ikke ønsker å hjelpe, men heller det stikk motsatte!

Hüseyin har nemlig fått meldinger hvor det skrives at han må komme seg unna meg, at jeg bare brukte han for å få baby, at han må få alene omsorgen for datteren vår og at han må gjøre alt i sin makt for å få det. Mens jeg har fått meldinger om at han bare bruker meg for å komme til Norge, at jeg ikke må dra til Tyrkia for da tar han datteren vår og nekter meg å ta henne hjem, at jeg ikke må bestille pass til henne i fare for at han tar henne til Tyrkia og at han vil utnytte mine penger og det å bo her frem til han kan bo i Norge uten meg.

Slike meldinger som da visstnok skal være skrevet fordi en vil en vell (yeah right), klarte jeg fint å håndtere helt til det tydeligvis lurte seg inn i underbevisstheten til både min mann og meg. Det kom nemlig frem i en uenighet vi hadde og ble styrket enda mer ved at vi opplevde at den andre var usikker og redd. For uansett hvor mye vi prater sammen om det, så kan vi aldri vite hva den andre “egentlig” tenker.

Det var på dette tidspunktet jeg valgte å trekke meg unna mine offentlige kanaler, slik at vi kunne bruke tiden på å bygge opp tilliten til hverandre igjen. Men ting tar tid og noe vil vi ikke få jobbet med før vi bor sammen.

Hüseyin og datteren vår snakker sammen på facetime og det samme gjør selvsagt han og meg. I tillegg sender jeg masse filmsnutter av datteren vår, slik at han går glipp av minst mulig. Vi har jobbet med å kunne gå tilbake til vanlige samtaler uten noen form for utrygghet og usikkerhet. Vi MÅ stole på hverandre, ellers har vi tapt!

Opprinnelig skulle vi ha besøksvisum først, men gikk istedenfor rett over på familiegjenforeningen søknad. Selv vil jeg anbefale andre å søke besøksvisum først ettersom behandlingstiden på den ligger på ca 2 uker. Når den er innvilget kan en sende inn søknad om familiegjenforening (bo sammen i Norge) og dermed blir ventetiden litt kortere.

Vi leverte inn søknad før jul og venter nå på svar om å få bo sammen i Norge. Dette kan ta alt fra 1 måned til 20 måneder. Så vi venter i spenning.

Nb. Vi har begge hatt kontakt med andre i tilsvarende situasjon og funnet både forståelse, råd og hjelp.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Beklager..

Beklager at jeg bare forduftet etter forrige blogginnlegg! Men det har rett og slett vært utrolig vanskelig å skrive nå som jeg har valgt å prøve å verne mann og barn mer enn før. Har prøvd å finne ut hvor jeg skal legge meg, hvor mye personlig og privat jeg skal dele og samtidig ha noe å skrive om. Det har rett og slett vært så vanskelig at jeg bare la fra meg hele bloggen (dessverre).

Men selv om jeg har vært fraværende fra bloggen, så har jeg så absolutt ikke mistet interessen av å blogge og det å dele med dere. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at «dette må jeg dele med leserene mine», og det av både gode og vonde ting. Hüseyin har også gjentatte ganger spurt om jeg ikke kunne ha forsatt å blogge, både fordi han vet det gir meg glede og fordi han likte å lese bloggen min selv.

Så, som dere forstår er det ikke min mann som har bedt meg om å slutte eller at han ikke ønsket å bli utlevert. Det er helt og holdent kun meg som satt foten ned etter at kritikerene gikk for langt.

 

Helt siden jeg ble gravid og slet med kvalme/oppkast samtidig som jeg var midt oppi en situasjon med et kurs jeg gikk på. En situasjon jeg holdt for meg selv, helt til jeg valgte å ta det offentlige på bloggen og deretter i diverse media. Helt siden den gang har jeg hatt en uro inni meg, som jeg ikke har klart å roe ned.

Det skjedde alltid noe nytt, kom alltid nye problemer og det toppet seg flere ganger med ting som bare bygget seg større og større. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg glemte meg selv oppi alt som skjedde.. Glemte å spise, glemte å gå på do, glemte svangerskapskontroller, glemte å smile og i tillegg kunne jeg plutselig trøstespise, ligge våken hele natten og miste absolutt all glede ved livet. At jeg har vært deprimert? – ja, helt klart.

Jeg ER sterk og jeg har flere ganger skrevet at jeg er sterk, selv om jeg kanskje kan virker svak igjennom det dere får sett av meg i mine kanaler. Men når utfordringer kommer på rad og rekke, overlapper hverandre og i noen perioden kommer oppå hverandre, så blir det for mye, selv for den sterke.

Ting og personer rev meg ned, jeg bygget meg opp og slik fortsatte det på nytt og på nytt. Depresjonen ble jeg kvitt, men følelsen av å være sliten psykisk… den forsvant ikke.

Etter at lillejenta ble født har jeg fokusert på å bli kvitt denne følelsen av å være sliten innvendig. Den sitter langt inne og påvirker ikke meg som mor under noen omstendigheter. Men den hindrer meg fra å kunne ha den indre roen jeg alltid har hatt tidligere.

Og ja, kritikerene har vært en del av min indre uro. Deres mangel på empati, forståelse og kunnskap har påvirket både meg og mitt ekteskap. Spesielt de som koste seg med å sende meldinger til meg hvor de skrev negativt om Hüseyin, og de som skrev negativt om meg i meldinger til Hüseyin.

At disse kriteriene ikke har evne til å forstå at det er mye mer enn svart/hvitt og at jeg ikke viser eller skriver om ALT, selv om jeg skrev mye er egentlig bare tragisk, og jeg burde ha styrke nok til å ikke la det påvirke. Men dessverre klarte det å smyge seg inn på steder og områder hvor jeg ikke trodde det skulle skje.

Med andre ord har jeg hatt veldig godt av denne pausen fra kanalene mine og har endelig begynt å finne tilbake til den indre roen jeg alltid har hatt. Ikke bare har jeg innsett at disse kritikerne som holder på slik er tragisk, men min mann har også innsett det. Og det kan være det som redder oss oppi alt dette.

Nå har jeg begynt å le når jeg får meldinger eller leser kommentarer som er helt og holdent skrevet for å treffe en nerve. De som spekulerer med at den eneste løsningen er noe negativt og de som gang på gang skal poengtere hvor dum jeg er, hvor egoistisk jeg er og hvor forferdelig jeg er. De har funnet sin hobby, og den hobbyen er å kritisere og angripe andre som har valgt å være synlig i for eksempel blogg. Flotte, sunne mennesker det altså 😉.

Det har skjedd mye og det er mye dere desverre har gått glipp av nå som jeg har holdt mye borte fra det offentlige. Ting som er viktige for historien til Hüseyin og meg, og ting som kan hjelpe andre i samme situasjon som oss. Det er veldig beklagelig og jeg synes selv det er fryktelig dumt.

Jeg vil ta en liten drøft med meg selv og se om jeg skal fortsette å dele som tidligere, eller om jeg skal holde tilbake for å unngå at det kan slå uheldig ut for de rundt meg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask