Corona rot på flyplassen.

Hüseyin sitter på flyplassen i Istanbul og har ventet der i 6 timer etter han landet tidligere i dag.

Fine mannen min ❤️

 

Han dro fra familien sin klokken 07:30 etter å ha sagt farvel til alle. De er glade på Hüseyin sine vegne, men også veldig trist da de ikke vet når de får se han igjen og siden han skal bo så langt borte.

På vei til flyplassen stakk han innom storesøsteren sin som bor i byen Adiyaman som ligger 1 time utenfor landsbygden.

Deretter dro han til flyplassen for å ta flyet som skulle gå klokken 12 til Istanbul. Men der ble det litt rot og stress ettersom han ble spurt om han hadde tatt corona testen, slik det nå er påbudt ved reise ut av landet. Denne testen skal taes 24 timer før en lander i Norge og siden Hüseyin skal være i Istanbul i 18 timer, hadde han tatt avgjørelsen om at det var best å ta den der istedenfor.

Han forklarte dette på flyplassen i Adiyaman og de sa seg til slutt enig i at det var det beste, med tanke på at det da ville bli innen 24 timer før han lander i Norge. (flinke man en min❤️).

Så han tok flyet til Istanbul, hentet bagasjen, sjekket ut og tok corona testen før han sjekket inn igjen. Deretter gikk det ca 2 timer før han fikk svar på testen, som da var negativ.

Han er fremdeles i Istanbul og vil være der frem til i morgen tidlig, før flyet går videre klokken 08:50 (tyrkisk tid) til Oslo.

Vi har samlet sammen alt av papirer vi kunne ordne og vi håper det vil være nok til at han slipper karantene hotell i Oslo. Har ikke klart å skaffe orginaler ettersom vi ikke har hatt nok tid. Men han har skjermbilde av den “røde boken” vår som sier vi er gift og skjermbilder fra grunnboken hvor det står at jeg eier bolig.

Videre har han fylt ut online registrering for å kunne komme inn i Norge nå under Corona.

Om alt går som vi håper, så lander han i Oslo klokken 10:30 og vil kunne ta flyet videre klokken 16:00 og lande på flyplassen i Bergen klokken 17:30.

Da vil lillejenta og jeg vente på utsiden I bilen og etter litt kyss, klapp og klem dra hjem for å gå i 14 dagers karantene alle tre. Dessverre betyr det at min sønn ikke kan være her ettersom han går på skole. Men vi får heller gjøre det ekstra kjekt når han kommer hjem igjen.

 

Nb. Noen som vet om corona testen i Norge på flyplassen koster noe, og i så tilfelle hvor mye? Han har hørt ifra andre at den koster 1000 norske kroner (hjelpe meg). Jeg trodde det var gratis.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

 

 

Reisen er begynt!

Da er dagen kommet og Hüseyin har forlatt hjemmet sitt og satt seg på et fly mot Istanbul.

Det har vært litt ekstra styr ettersom det nå er corona og han må ta en test 24 timer før han kommer til Norge, en test på flyplassen i Norge og en etter han har vært her i 7 dager. I tillegg har det vært skjema som måtte fylles ut på grunn av Corona og en del ekstra papirer han må ha med.

Så han har vært litt stresset de siste dagene og forteller at han ikke vil slappe helt av før han er i Oslo og vet om han slipper karantene hotell eller ikke.

Kan virkelig forstå følelsene hans, både at han er engstelig, spent, litt trist og samtidig veldig glad. For dette er et stort skritt å ta og det vil forandre ikke bare nåtiden, men hele fremtiden.

Akkurat nå, i skrivende stund, sitter han på flyet og er på vei til Istanbul hvor han skal vente i 18 timer før reisen går videre mot Norge.

Jeg kjenner at det begynner å gå opp for meg at han virkelig kommer, og alt av redsel, bekymring og usikkerhet begynner å slippe taket. Nå er jeg ufattelig glad for at vi gikk rett på familiegjenforeningen og ikke tok et nytt besøksvisum. Det har vært en prosess inni meg, ettersom vi hadde det så utrolig vanskelig sist. Men nå føler vi oss altså klar til å ta fatt på dette nye livet vårt, som vi skal ha sammen.

Her hjemme begynner alt å bli klart og huset er helt greit vasket, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fått gjort mer. Pinnekjøttet er forresten lagt i vann og jeg har en liten handleliste som skal handles inn før jeg henter han på flyplassen.

I går var det tydeligvis mange som reagerte på mine innlegg om økonomi, og jeg forstår at ikke alle er som meg. I mitt hode er det lurt å gå igjennom slike detaljer og finne en liten plan på hvordan vi skal gjøre det. Planen er ikke spikret fast, så vi forandrer jo på den ved behov. Men siden økonomi er en av hovedgrunnene til de fleste kranglene i parforhold, prøver jeg å legge til rette for at vi slipper å ha så mye av det.

La og merke til at noen føler behov for å “redde” Hüseyin fra meg, sin egen kone. Kun fordi vi ikke i første omgang skal ha to visakort, men ett! Så la meg gjøre det klart en gang for alle, Hüseyin er min mann, faren til mitt barn, jeg elsker han, respekterer han og vil gjøre alt jeg kan for at han (vi) får det bra her i Norge, sammen. Og skulle noe skje, vil jeg fremdeles gjøre mitt beste for at han får det bra – slik jeg har gjort for alle menneskene i livet mitt som jeg bryr meg om.

Så kanskje vi må kan slutte å fremstille meg som en hjerteløs heks som kun er ute etter å lage livet hans forferdelig!?

Beklager det, men jeg måtte få det ut.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

Vil vi ha fellesøkonomi?

Når Hüseyin kommer i jobb vil vi lage en ny ordning økonomisk, og vi er blitt enige om hvordan det mest sannsynlig vil bli.

Her også vil vi forandre ved behov, da vi må prøve oss litt fram.

Mange ektepar velger å ha felles økonomi, men det kommer ikke vi til å ha. Vi vil istedenfor ha en felles matkonto som vi setter inn en lik sum hver måned. Hva den totale summer på mat posten vår skal være, må vi se litt ann. Men om vi sier den er på 6000 så vil hver av oss betale 3000 kroner.

Ellers vil vi dele på felles utgifter som går på forbruk. Og da tenker jeg på sånt som strøm, Internett osv. Huset er det kun jeg som skal betale på.

De resterende pengene bruker vi slik vi selv ønsker. Det vil si at jeg betaler med egne penger om jeg kjøper noe jeg ønsker meg og han betaler med sine penger på det han ønsker.

Ettersom det kun er jeg som vil betale på lånet, eiendomsskatten osv vil muligens Hüseyin ha mer penger enn meg til overs. Dermed har han muligheten til å spare opp egenkapital for å kjøpe en leilighet i Tyrkia som vi kan benytte når vi er der.

Men igjen, dette er hva vi tenker nå og det kan selvfølgelig bli forandringer underveis. Husk at ingen av oss har erfaring på dette og at vi må finne en løsning som passer oss.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

 

Økonomi nå som Hüseyin skal leve på meg.

Har gått noen runder med meg selv om jeg skulle skrive dette eller ikke. For en del av meg vil holde det privat, mens den andre delen ser verdien i å dele.

Har fått mange tips, og det setter jeg pris på. Men jeg har valgt å gjøre det som føles rett ut for oss og så heller justere underveis.

Har tenkt på hvordan det hadde vært om situasjonen var motsatt, at det var jeg som skulle leve på min mann sine penger. Og det jeg føler er avgjørende, er hvor lang periode det vil være. Skulle jeg aldri tjent mine egne penger ville jeg hatt en helt annen følelse rundt det, enn om det kun er for en periode.

Har snakket med Hüseyin om hvordan vi skal gjøre det og han sier at det er helt opp til meg. Så da er det i hovedsak min avgjørelse.

Selv bruker jeg utrolig lite penger på meg selv. Ikke går jeg til frisøren, ikke kjøper jeg noe særlig sminke, kjøper sjeldent nye klær og ikke har jeg en hobby som koster penger. Så alle pengene går til regninger, bolig, barna og mat. Derfor synes jeg det blir feil for oss at jeg gir han penger på konto hver måned.

Et annet tips jeg har fått fra dere er lommepenger. Tanken er god, men føler at det blir det samme som å sette penger inn på konto. Vi har rett og slett ikke økonomi til å bruke penger på oss selv hver eneste måned.

Det som blir best for oss er at vi har det slik vi hadde det da han var her på besøksvisum. Og det er at det hovedsakelig er jeg som styrer pengene, men at han kan ta med seg kortet om han trenger det.

Ingen av oss vil sulte, da vi selvfølgelig lager mat i tillegg til at vi kan ta mat ellers når vi måtte ønske. Vi vil komme til å handle matvarer sammen og begge to vil kunne komme med innspill på hvilken mat vi trenger og ønsker.

Det han skulle trenge av klær, sko, frisør og annet vi ikke får kjøpt i matbutikken, vil vi kjøpe sammen, han tar med kortet ut eller han kan handle på Internett med visakorten når vi har råd til det.

Skal en av oss ut alene eller med venner, vil vi kunne ta med oss kortet hvor en avtalt sum er tilgjengelig.

På ferie vil vi også handle sammen, bortsett fra om vi skal ut alene, med eller uten barn. Så om vi trenger det, tar vi med oss kortet.

Så det blir ingen forandring i dette hos oss, selv om han nå kommer for å bo her. Ikke tror jeg det vil medføre noe ubehag hos Hüseyin heller, ettersom jeg alltid har fokus på å glede de rundt meg.

Hvordan vi gjør det økonomisk når han begynner å jobbe, vil jeg ta i et eget innlegg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

 

Mørkenatten…

Bare noen tanker fra meg mens jeg ligger på sengen med verdens vakreste lillejente ved siden av meg.

Mørke natten!

Det er tydeligvis ikke alt en skal forstå seg på og det er ikke alt som er noe vits i å bruke energi på. Jeg gjør nemlig ofte det, står opp og sier ifra om jeg opplever noe som feil eller urettferdig. En noen ganger unødvendig handling som kan ta mer enn det gir!

Jeg forstår at ikke alle liker meg, og jeg respekterer det. Jeg forstår også at ikke alle er enig i alt jeg gjør. Bevare meg vel, det er ikke alltid jeg selv er så enig i ettertid av en handling. Med andre ord, ser du etter perfekt, så gå videre.

Men jeg er meg selv og jeg har lært meg å elske nettopp den personen. Jeg har også blitt sterk av motgang igjennom livet og står mer rakrygget enn noen tydeligvis tror. Ja, jeg kan i noen tilfeller skrike høyt om urettferdighet, krig og fred og sånn (litt blondine humor der). Men jeg ligger ikke i fosterstilling og tror alle er ute etter meg.

Det jeg derimot ikke forstår eller respekterer er de som velger å skrive negativt om andre. Latterliggjøre, håne og kritisere det ned til den minste smule. Hvorfor dette behovet?

Er det noe maktfølelse i det? Spennede? Morsomt eller kanskje gir det en selv bedre selvfølelse? Nei, jeg vet ikke.. Har aldri hatt det behovet.

Jeg er mamma, og jeg er til og med mormor. Det er en oppgave jeg setter høyt. Dagens barn vokser opp med Internett og det er viktig at vi voksne er gode eksempler. Kanskje synes du jeg er et dårlig eksempel fordi jeg er så åpen og ærlig om meg selv og mitt liv? Det er du sikkert ikke alene om.

Men for meg er det viktig at barna mine lærer seg at det ikke er greit å skrive stygt om andre, uavhengig om de er på Instagram, YouTube, tiktok eller et annet hipt sted som jeg er for gammel til å vite om. Det finnes ikke “De ber om det selv”, “De har selv valgt det med å være offentlig” osv osv.. DET ER IKKE GREIT.

Jeg ønsker heller ikke å oppleve at mitt barn eller andre for den saks skyld skal oppleve å bli latterliggjort og skrevet stykt om fordi de er seg selv fullt ut i en app eller på en internettside.

Å rettferdiggjøre det med å kommentere at vi er voksne og ikke barn, er så feil som det kan bli. Vi er da neimen ikke fritatt for alt av norner, empati og forståelse kun fordi vi er voksne vel? Det er jo vi som skal være det gode forbildet, det er vi som skal lære barna hva som er rett og hva som er galt.

Kanskje jeg tok for hardt i med mobbe kommentaren min, da det tydelig ikke var like klart for andre (som for meg) at innlegget mitt handlet både om hvordan bloggen generelt oppleves og hvordan jeg opplevde det å bli latterliggjort. Så i det tilfelle kan jeg si at jeg ikke er mobbet ettersom dette kun er 2 innlegg. Men samme blogg har holdt på slik over lang tid mot en annen blogger, og det er mobbing – ingen tvil der.

Å reagere på ting som oppleves feil eller urettferdig er ikke det samme som å håndtere kritikk dårlig. Det tror jeg de fleste forstår. Men det er tydelig at det er en hersketeknikk for å rettferdiggjøre det å skrive stygt om andre.

Men nå lar jeg dette ligge og så går jeg tilbake til å skrive om meg selv og mitt liv. Jeg orker ikke bruke energi på noe eller noen som ikke evner å se at å skrive stygt om andre ikke er noe som gjør en til et godt menneske som vet hvordan det er å bli mobbet. Jeg er tydeligvis en skam for de som er skikkelig mobbet, fordi jeg står opp og sier «dette er ikke greit».

Vet dere, den vakre jenten som ligger og sover ved siden av meg skal treffe pappaen sin på mandag, og selv om hun er for liten til å forstå det, så er det Stort. (en liten men god avsporing på slutten der).

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

Slik søker du familiegjenforening.

Dette skulle jeg ha gjort for lenge siden, og det har blitt etterspurt et par ganger både i kommentarfeltet mitt og på snapchat.

For det å søke om visum til Norge er ikke bare en stor papirmølle, det er også utrolig slitsomt psykisk av flere grunner. En er kanskje redd for å gjøre feil, redd for å få avslag, en stresser med tanken på alt som må samles sammen av papirer og en føler gjerne at det nesten er litt uoverkommelig når en først setter i gang.

Familiegjenforening søknaden koster per dags dato 10 500 norske kroner og betales på UDI din nettside i portalen.

Min erfaring er at det var lettere for meg med familiegjenforening søknaden enn det var med besøksvisum søknaden. Både fordi jeg hadde gjort noe tilsvarende før, men og fordi jeg denne gangen ikke trengte å sende originaler eller få det apostille stemplet.

Jeg trengte bare å samle sammen papirene, stikke innom biblioteket og få det skannet rett inn til Hüseyin sin epost.

For å søke logger du deg inn på UDI sin nettside, velger «skal søke», deretter skriver du hvilket land han/hun er statsborger i, velger familieinnvandring, skriv hvilket land du er statsborger i (Norge vil jeg tro), svar på om dere har bodd i et annet EU/EØS-land sammen, deretter velger du familieinnvandring med norsk eller nordisk statsborger, så trykker du på ektefeller og registrerte partnere (om det er hva dere der) og du får opp hvilken krav det settes til både deg og din ektefelle.

I vårt tilfelle så det slik ut:

Søkeren her er Hüseyin.
Referansepersonen er meg.

 

Så om dere infrir kravene vil dere høyst sannsynlig få søknaden godkjent.

Så trykker du på «slik søker du», velger hvor søknaden skal leveres og velg hvilket landdu skal søke fra.

I vårt tilfelle fikk vi da opp dette:

 

Vi valgte det slik at jeg ordnet alle mine papirer og sendte det på epost til Hüseyin, og han ordnet alle sine papirer og tok med seg alt til Ankara hvor han fikk hjelp til søknaden.

Sjekklisten vår så slik ut:

 

Så når du har betalt søknadsgebyr, samlet alle papirer og booket time, er det bare til å levere søknaden og vente på svar.

Vi fikk svar etter 3 måneder, men veldig mange jeg har hatt kontakt med har fått svar etter kun 2-3 uker.

Er det noe du lurer på, så er det bare til å ta kontakt. Jeg vil svare så godt jeg kan.

 

Lykke til ❤️

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

Til kjerringtanker

Kjerring kaller du deg, og du har også fått med i navnet at du skriver dine tanker.

Jeg har fulgt litt med deg og har ikke likt utviklingen din. En blogg basert på å skrive om andre bloggere kan sikkert være bra det, men da bør det være gjort på riktig måte. Det synes ikke jeg du klarer!

Du har et veldig stort fokus på å bli sett og på å klatre på blogglisten. Og på meg virker det som du er villig til å ofre andre for å oppnå akkurat dette. Du kan gjerne prøve å rettferdiggjøre det du skriver med å kalle det for satire. Men kan en virkelig si hva som helst bare man kaller det humor og satire? Min mening, nei så absolutt ikke.

I min ungdomstid så vi på slik gjentagende oppførsel som mobbing. Men om noen nevner det ordet blant voksne i dag, så blir det armer og bein hvor en skal skrike ut sin frustrasjon om at “alle drar mobbe kortet”. Jeg tror helt ærlig at dagens voksne og godt voksne har mistet noe på veien og tror at alt kan rettferdiggjøres med at vi har ytringsfrihet. Og for å gjøre det enda mer godtatt slenger en kanskje på at det er satire og humor.

Jeg ser ikke humoren i dine innlegg og jeg ser heller ikke hva dette gir deg eller andre, annet enn at du klatrer på listen og at kritikerene finner enda et sted å komme med sin lite konstruktiv kritikk. For oss som blir skrevet om, er det så absolutt ikke noe kjekt.

Denne gangen var det meg du bestemte deg for å skrive om og legge vekt på i ditt innlegg. Du har hånlig skrevet om mine siste blogginnlegg og har en god latterliggjøring som garantert er en fryd for mine kritikere. Navngitt er jeg, men ikke har jeg fått beskjed eller spørsmål om hva jeg synes om det. Du drar rett og slett kritikken av meg videre til flere steder og håper det vil føre deg lengre opp på blogglisten. Synes du virkelig det er riktig?

En voksen person som latterliggjør og håner flere navngitte personer på sin offentlig blogg? Nei, det er ikke humor og det er ikke satire, det er mobbing. Ja, jeg vet! Folk vil kommentere at jeg ikke vet hva mobbing er, men det gjør jeg – tro meg. Det er kanskje første gang du skriver om meg, men du har skrevet slik om andre bloggere gjentatte ganger, hver eneste dag på din egen blogg.

Hentet fra Wikipedia: Mobbing defineres vanligvis som negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg.

Jeg spør igjen, kan en virkelig skrive/si hva som helst så lenge en kaller det satire eller humor?

Selv synes jeg det er trist og ikke minst dumt at du har valgt å gjøre det på denne måten. For du er tydeligvis villig til å klatre over lik for å komme på topp på blogglisten, og du stikker kjeppen der det ofte gjør mest vondt, for å komme dit. Du har gjentatte ganger skrevet at du ønsker å klatre opp på blogglisten og jeg undres om det er så sunt fokus å ha.

Hvorfor ikke prøver å gjøre det mer humant? Skrive om andre uten å latterliggjøre og håne? Bruke mer humor som vi alle kan se og vise at du er mer enn en som må trakke på andre for å komme høyere opp. Du skriver jo bra og du formulerer deg på en måte som gjør at en vil lese mer, men du taper mye på å oppføre deg som en mobber.

Jeg satt virkelig ikke pris på ditt innlegg og det er vondt å vite at jeg nå blir skrevet stygt om enda et sted. At ikke alle forstår meg, liker meg eller respekterer meg har jeg for lengst forstått. Men å bli skrevet om på andre blogger uten at jeg får vite det, det er ikke greit.

Med mitt innlegg hjelper jeg deg nok høyere opp på listen og du har kanskje så stort fokus på det, at du mistet budskapet mitt. Så dette er siste gang jeg skriver om deg, om det da ikke blir forandring i måten du gjør dette på. Husk at vi alle er mennesker og ingen fortjener å få dritt bare fordi de er anderledes eller offentlig.

Nb. Jeg skrev dette innlegget om ditt gårsdagens innlegg, og ikke om dagens.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

Et helt liv er pakket ned i en koffert.

Rart med det, men jeg trodde jeg var på topp med stressnivået mitt. Men alikevel så øker det for hver eneste time..

I dag er det fredag, så kommer lørdag og deretter søndag, hvor Hüseyin da setter seg på flyet mot Norge. Altså, tre små dager til vi starter vårt nye liv sammen som gift og samboere. Hmm, kan jeg si det sånn? Samboere, når en faktisk er gift! Det er vel få gifte som ikke er samboere og derfor høres det kanskje litt rart ut.

Lurer på hva han egentlig føler og tenker oppi alt dette. Jeg vet at han gleder seg veldig, og det har nok ingen av oss vanskeligheter med å forstå. Han har jo ikke sett datteren sin på 8 måneder, også meg da såklart! Jeg er ikke helt glemt, haha.

I tillegg står han ovenfor sin største endring i livet. Alt hva han kjenner og er vokst opp med vil ikke lengre være en så stor del av livet hans. Vil tro det både er fryktelig spennende, men også en del skummelt.

Vet at han er stresset, for det merket jeg veldig godt da jeg ga beskjed om de nye innreise reglene og at han mest sannsynlig måtte på karantene hotell. Da stresset vi begge to og økte hverandres stress enda mer da vi snakket om det.

Men jeg skulle gjerne visst litt mer om de hundre og tusen tankene og følelsene som sikkert fyker rundt inni han.

Slike ting som dette, det å formidle slike følelser med hverandre, er utrolig vanskelig. Vi har lett for å missforstå, eller bli sittende igjen som et spørsmåltegn. Vi prøver, tro du meg vi prøver, haha. Lange forklaringen med kroppspråk som skal forsterke det vi mener. Noen ganger er det bare morsomt, andre ganger fortvilende.

På søndag setter han seg altså på flyet med 30 kg bagasje. Et helt liv i en koffert, som skal taes med inn i en nytt liv i Norge! Og om alt går bra lander han i Bergen på mandag og vi har tatt vårt første steg inn i vårt nye liv.

Mine følelser? Jo jeg har alt av følelser og tanker på en gang. Jeg gruer meg, gleder meg, er redd, er glad.. Ja du skjønner tegningen. Egentlig ganske slitsomt da både hode og kropp går litt i ett.

Jeg vil finne tid til å ordne meg skikkelig, ordne huset og ha absolutt alt klappet og klart til denne nye starten vår. Men jeg innser for hver time at ingenting blir som jeg opprinnelig ønsket. Etterveksten i håret mitt er passert ørene, huden har blitt uren av stress, magen er fremdeles som en liten gravidmage og husvasken går sakte.

Men han skal uansett få servert pinnekjøtt, riskrem, brunost og litt norsk godis som jeg vet han har savnet. I tillegg har jeg gjort klart tyrkiske teglass, tyrkisk te og tyrkisk kaffe.

Nb. På mandag vet vi om han slipper karantene hotell eller ikke, og da vil jeg skrive det i innlegget (slik jeg gjør nå), og oppfordre de som har vipset til «hjelp av karantene hotell» om å sende meg melding. Jeg vil ikke at noen skal henges ut på bakgrunn av hva de ønsker.

Hver enkelt skal selv få bestemme om de vil ha pengene sine tilbake, om de skal doneres bort til en støtteorganisasjon eller om de ønsker at vi beholder pengene. Ingenting er feil og jeg vil at dette skal ordnes på best mulig måte for alle.

Jeg har fått kommentarer på at noen ikke vil ha tilbake pengene og vil at jeg skal bruke det på noe annet i sammenheng med at Hüseyin kommer, noen vil støtte en organisasjon og andre vil ha tilbake pengene om det ikke går til det de vipset det til. Så jeg prøver å gjøre dette riktig og samtidig ikke fornærme noen ❤️.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Slipper Hüseyin karantene hotell? Har fått svar fra FHI.

Det ble visst et innlegg nummer to i dag, og det er sjeldent kost fra min side.

Hadde tenkt å oppdatere dere på kaoset mitt rett etter telefon samtalen med FHI, men så skjedde det noe uforberedt som jeg var nødt å prioritere.

Min eldste datter med familie har vært max uheldig i år og vi har måtte vært et par ganger på legevakten med ett av barnebarna mine. I dag var det min datter som knakk den ene armen og mest sannsynlig forstuet den andre. Hun kom seg på legevakten i arbeidstid og fikk tatt røntgen som bekreftet brudd i albuen. Den andre armen ble ikke undersøkt, men den er nok mest sannsynlig forstuet eller bare kraftig forslått ettersom den er vond.

(armen er i fatle og hun er sykemeldt)

Men selv om hun kom seg på legevakten på egenhånd, så trengte hun hjelp til å komme seg hjem. En trenger nemlig armer når en skal hjem med tvillingvogn og to gutter som har masse energi, slik to åringer normalt har.

For å avspore litt, jeg er så ufattelig imponert over den jenten min som er verdens beste mamma for sine to gutter. Hun er et fantastisk menneske, med et nydelig og varmt hjerte, masse tålmodighet, masse positivitet og ikke minst så er hun både sterk og dyktig.

Tenk at jeg har skapt et så fantastisk menneske og jeg har oppfostret henne helt på egenhånd uten noe hjelp. Nei, den der frøkna der, hun er jeg RÅ stolt over. Ikke minst har hun skapt to fantastiske gutter som er verdens fineste barnebarn. De er så utrolig nydelige og så utrolig lik sin mor. To små smilende gutter som er helt like, men for oss som kjenner de, to helt forskjellige gutter som er fantastiske på hver sin måte.

Har fått mye spørsmål om jeg ikke bruker tid med henne lengre, så da benytter jeg muligheten til å skrive at jo så klart gjør jeg det. Det er mye mindre ettersom hun ikke bor hjemme lengre og siden jeg har lillejenta som krever sitt. Men jeg stiller alltid opp der jeg kan og gjør mitt beste for at vi skal opprettholde det gode mor og datter båndet vi har.

Tilbake til telefonsamtalen med FHI.

Etter å ha vært i telefonkø i en liten evighet, kom jeg i snakk med en hyggelig dame. Fikk vite at så lenge vi har papirene i orden både i forhold til familiegjenforening og Corona, så vil han kunne ha karantene tiden sin hjemme.

Men han bør holde minst to meters avstand til lillejenta og meg i 14 dager og vi bør ha adskilte soverom og bad. Dersom dette ikke var mulig bør vi alle gå i karantene.

Med andre ord så er det fremdeles unntak fra den nye innreise reglen og vi faller innunder denne. Men som sagt så er det kun om vi kan legge frem alle de riktige papirene. Har ikke oversikten på det her og nå, men mener det var papirer på at han er gift, at han har adresse her, på at jeg som kone har egnet bolig og at han skal ta tilsammen tre corona tester. En 24 timer før avreise, en på flyplassen og en 7 dager etter hjemkomst.

Vi krysser fingrene for at han vil komme seg igjennom kontrollen og kommer med flyet til Bergen på mandagen.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

Jeg skal aldri gjøre det igjen!

Jeg er helt satt ut, har ikke ord og er virkelig, virkelig ydmyk. Vet på en måte ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, annet enn å si TUSEN TUSEN TAKK.

(Bildet er fra da jeg var gravid 🙈) 

 

Det er en veldig følsom opplevelse kjenner jeg, en takknemlighet blandet med en vond følelse av å ha spurt om noe jeg skulle og burde ha ordnet selv. Ikke minst det at jeg har fått hjelp når andre har det så mye verre og trenger penger mer enn oss. Da føler jeg også på litt skam, og det er ikke godt.

Jeg har lyst å gjøre dette riktig, så det er viktig for meg å være helt åpen og ærlig rundt dette. At jeg har en dialog med dere underveis og at vi sammen finner den beste løsningen.

Har veldig lyst å gi noe tilbake til dere som stilte opp. Usikker på hva, men vil så gjerne sende noe som viser hvor fantastiske dere er. Både dere som donerte og dere som sendte gode ord. For i en verden med mange negative, frekke og spydige mennesker, så er slike mennesker som støtter og bygger hverandre opp så fantastisk viktig.

Min tanke er blant annet å gi det samme beløpet som vi fikk inn til en eller flere støtteorganisasjoner. Men det skal dere få være med på å avgjøre.

Og om han skulle være så heldig (er mye forvirring rundt de nye reglene som trådde i kraft i går) å slippe karantene hotell, vil pengene bli levert tilbake til de som ønsker det. De som ikke ønsker pengene tilbake skal selv få velge hva det skal doneres til.

Gårsdagens kveld var preget av kaos hos oss. Jeg tror at alt fra den siste tiden med planlegging, forberedelser og følelser rundt familiegjenforeningen eksploderte da vi 4 dager før gjenforening ble informert i kommentarfeltet om at han måtte vente ytterligere 10 dager i karantene hotell, og at det ble enda mer utgifter. Det var litt som om noen plutselig rykket hardt i teppet vi endelig satt og slappet av på. Så alt av glass, fat og mat fløy veggimellom.

Spesielt følte jeg på det ettersom jeg hadde brukt siste rest av bufferten på depositum til bobil og leie av plass på sjøsanden campingplass. Det var jo en utgift jeg hadde valgt for å gi Hüseyin og oss som familie best mulig start på å leve sammen. Og nå var den avgjørelsen med på å gjøre det vanskeligere for Hüseyin. Nei, det føltes ikke bra.

Nå som vi har fått hjelp av dere, kan Hüseyin slappe av og vite at han ikke trenger å utsette reisen eller stresse noe mer rundt dette. Det er en helt fantastisk følelse.

Men én ting vil jeg gjerne ha sagt.. Jeg skal aldri opprette en spleis igjen. Har alltid klart meg selv og vært sta på å aldri spørre om hjelp, så dette var skikkelig uvant og noe magen min ikke likte.

Nå sitter jeg forøvrig i telefonkø hos FHI for å få et mer konkret svar på disse nye reglene. Noe jeg nå i ettertid av gårsdagens kaos ser at jeg burde ha gjort før jeg satte i gang med å spørre om hjelp.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER