Jeg har forandret meg..

I det siste har jeg lagt merke til at jeg har forandret meg under svangerskapet og nå under småbarnstiden. At jeg har litt mer mage enn før og at jeg enda ikke er tilbake til vekten jeg hadde før graviditet, er ikke hva jeg tenker på. Det er ansiktet og håret som har forandret seg, noe som har vært det jeg har vært mest fornøyd med av mitt eget utseende.

Jeg ser sliten ut og jeg ser eldre ut. Har studert bilder og ser ikke noe særlig flere rynker, så det må være noe med utrykket og gnisten på en måte. Tror jeg ser lykkelig ut, for det er jeg! Så da er det nok mangel på søvn og egenpleie som er årsaken.

At jeg er blitt eldre forstår jo jeg også, haha. Så jeg legger ikke unnskyldninger og gir skylden kun på søvn og egenpleie -bare for å ha sagt det. Planen min er å eldest naturlig og få med hode i prosessen, slik at jeg ikke blir redd mitt eget selvbilde. Men akkurat nå føler jeg meg ikke helt vell.

Tror vi alle har slike perioder hvor vi ikke er helt komfortable i egen kropp, uten at vi lar det påvirke oss for mye. For om en dag eller to er den følelsen stort sett vekke. Men denne gangen føler jeg for å gjøre noe med det.

Før graviditeten og i første del av graviditeten brukte jeg olivenolje på både hud og hår med god effekt. Billig var det også, som for meg er et kjempe pluss. Men jeg har alltid drømt om å kunne bruke produkter som kanskje vil ha bedre effekt. Spesielt siden jeg fikk tørr hodebunn med flass under graviditeten og flere fortalte meg at olivenolje bare ville gjøre det verre.

Så i dag kjøpte jeg meg mine første ordentlige produkter for hud og hår..whooohooo!

Gleder meg til å prøve det ut og se om det vil gi meg tilbake det samme flotte håret jeg hadde og om huden min blir mindre “grå”. Vi går mot vår og sommer, og siden jeg har en 11 år yngre ektemann bør jeg nok begynne å ta mer vare på meg selv ja.

Ååhhh…det er så mye jeg gleder meg til i år og jeg vil ikke bruke unødvendig tid på å føle at jeg ser sliten ut, så dette tror jeg blir bra.

Dette ble et helt innlegg hvor jeg skriver om mitt eget utseende og hvor jeg kanskje ikke formidler noe verdi til dere i det hele tatt. Det beklager jeg. Men for meg var dette godt å skrive og det ble som en liten start hvor jeg nå går inn for å prioritere meg selv litt også.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

Dette ønsker jeg meg.

Reklame | Bli vakker og Lyko

Nå er det salg på nettbutikken «Bli vakker» hvor de blant annet selger serien John Masters Organics, som jeg har hørt veldig godt om.

Har i alle år (og det er begynt å bli mange) alltid tenkt at jeg må bli flinkere til å ta vare på meg selv på utsiden, ettersom jeg alltid har vært flink å ta vare på den jeg er på innsiden. Men det blir ofte bare med tanken, ettersom jeg alltid har noe annet å prioritere pengene på.

Så om jeg virkelig skulle ha unnet meg selv noe, hadde det vært produkter for å ta vare på hud og hår.

 

Trykk på produktene på bildet for å komme til nettsiden med info og for å kunne kjøpe.

 

  • John Masters Organics 2-in-1 shampoo og conditioneren er den mest populære shampooen i serien. Den er perfekt for tørr hodebunn, som jeg har slitt med etter svangerskapet. Og en sparer penger og tid med at både shampoo og balsam er i samme flaske.
  • Har også alltid ønsket meg hårolje, og denne John Masters Organics dry hair nourishment & Defrizzer leave-in kuren gir fukt, bygger opp og beskytter tørt og krusete hår. I tillegg styrker og beskytter den håret mot flisete tupper. Passer for deg med: Tørt hår, krøllete hår, skadet hår og kjemisk behandlet hår.
  • Og sist, men ikke minst ville jeg ha kjøpt John Masters Organics Scalp Purifying Serum som er et hodebunnsserum som  utnytter de naturlig kjølende egenskapene fra mynte og ekstrakt til å motvirker hårtap. Den behandler og lindrer irritert og skadet hodebunn, hvor hårveksten stimuleres og hodebunnen blir sunnere.

Er veldig glad i håret mitt og er stort sett veldig stolt av det. Men etter svangerskapet har det på en måte mistet glansen, blitt kjedelig og tørt. Godt mulig at det også er på grunn av manglende frisør behandling, som jeg unner meg en gang i året. Men det trenger helt klart litt “love and care”.

Trykk på produktene på bildet for å komme til nettsiden med info og for å kunne kjøpe.

 

(John Masters Organics produkter inneholder økologiske ingredienser og er ikke testet på dyr.)

  • John Masters Organics Overnight Facial Mask er en over-natten ansiktsmaske som lover å gi en fastere, mykere og klarere hud. Det står og at den vil gi en friskere hud og fin glød, som om du har fått 10 timer søvn. Ikke minst at den lysner og glatter ut huden som igjen minsker synligheten av rynker og fine linjer.
  • John Masters Organics Jojoba & ginseng exfoliating face cleanser er en ansiktsrens som passer til alle hudtyper. Den skal tilføre fuktighet, gi næring, bløtgøre huden, fjerne sminke og smuss, samtidig som den forsiktig renser huden.
  • Og så lurte jeg inn enda en olje, fordi denne kan brukes både i hår og på huden. John Masters Organics fukter, styrker og beskytter huden og håret og er ekstra bra for de med tørr og moden hud, kviser og eksem eller tørt og skadet hår.

Ansiktet mitt er blitt 40 år og nærmer seg snart 41 år! Har vært veldig heldig og fått lite rynker og lite hudskader oppigjennom årene. Men arr og noen rynker er selvfølgelig på plass, selv om jeg synes jeg har fått lite I forhold til alder.

Men tiden vil ta tak i meg også, og jeg føler selv jeg har sett mer sliten og eldre ut dette siste året. Mulig det vil komme seg og at det er småbarnstiden med mindre søvn og mye som skjer som påvirker. Men huden min, og da spesielt ansiktet, ville hatt veldig godt av litt ekstra behandling.

Kjenner jeg er utrolig fristet til å unne meg en eller flere av disse produktene og skal sove litt på det i natt.

Kroppen er bare et skall som skal beskytte oss og ta vare på oss, men selv om utseendet ikke er så viktig så føles det veldig godt ut på innsiden når en også tar vare på utsiden. Så kanskje på tide å begynne å ta bedre vare på meg selv, selv om jeg har passert 40 år?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Min mann sin første påske

Ligger i sengen og har lagt her siden jeg la lillejenta for natten. Det var nemlig så stille, avslappende og deilig å bare ligge her, at jeg følte for å bare bli liggende.

Nå er påsken kommet og jeg har pyntet stuen med det lille jeg har av påskepynt. Har aldri prioritert å bruke masse pengene på det, når det kun er en liten uke det skal stå fremme. Men jeg har fått inn litt vårfarger, som for meg også gir litt påskestemning.

Dette er Hüseyin sin første påske og jeg ville egentlig gjøre det litt ekstra spesielt. Dra på hytte, ta bilferie eller leid ski på et skisenter. Men på grunn av Corona blir vi dessverre bare hjemme.

Er jo fryktelig kjedelig å ikke kunne få vise alt av Norge nå som han endelig er kommet for å bli. Men det er jo tross alt slik for oss alle, og ikke bare oss. Så vi får bare gjøre det beste ut av det.

 

Vi tenker å få gjort litt oppussing her hjemme, laget masse god mat, ha filmkvelder, spillkvelder, dra på bilturer og gå ut i naturen her i nærområdet. Vurderer også en liten tur med fergen over til en øy, slik at Hüseyin får fisket og vi andre kan lage mat over turgrillen vår.

Det tror jeg blir veldig koselig og noe som kan skape gode minner i en ellers kjedelig coronatid.

 

Kjenner jeg begynner å bli bekymret for sommerferien og hvordan corona skal påvirke den. Vi har jo bestilt og betalt bobil, booket campingplass, booket kaptein sabeltann show og kjøpt inngangs billetter til dyreparken. Om ikke det kan gjennomføres, vil det garantert føles ut som en sorg ettersom dette er viktig for meg nå som Hüseyin er her.

Jeg føler helt ærlig at vi trenger slike opplevelser for å bli enda mer knyttet som en hel familie. En ferie hvor vi kan oppleve ting sammen og hvor gutta også kan gjøre noe uten oss jenter, og omvent. Videre håper jeg jo også at enten bare Hüseyin eller at han, meg og datteren vår får kommet oss til Tyrkia for å møte svigerfamilien min. Det vet jeg vil være veldig godt for Hüseyin å få oppleve. Det å komme med datteren sin og vise henne stolt frem til familien!

Nei, det er en rar tid vi lever i og selv om vi alle stort sett er tilpasningsdyktig, så kjenner iallefall jeg at nå bør vi snart få bokt på dette svineriet!

Ønsker dere alle en fantastisk påske og jeg skal prøve å gi dere litt å lese hver eneste dag på bloggen min nå i påsken. Vise hva vi finner på og hvordan vi skal feire påsken i år.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Dette har skjedd!

Samme dag som vi dro på hotel, var Hüseyin på politistasjonen.

Han var veldig nervøs, bekymret seg for om han manglet noe og om det ville bli noen problemer.

I utgangspunktet hadde jeg tenkt at Hüseyin skulle gå inn alene og så kunne lillejenta og jeg vente i bilen. Men da vi kom frem og stressnivået til Hüseyin steg i taket, tenkte jeg at smittefaren tross alt ikke var noe større der enn det er på matbutikken.

Vi gikk inn sammen begge to, med lillejenta på hoften.

Annen hver stol var stengt av og en måtte trekke kølapp for å bli “ropt opp” til å komme inn i neste rom. Det var svært få mennesker, noe jeg vil tro er uvanlig på et slikt sted. Så da er nok timebestillingen satt opp slik at det taes færre inn enn vanlig!

Vi satt oss ned og ventet 10 til 15 minutter før vi ble ropt opp på tavlen.

Deretter gikk vi inn døren og bort til en skrante. Bak glassveggen satt en mann i hvit skjorte. Han hadde et alvorlig og nesten litt oppgitt preg i ansiktet og var egentlig mer opptatt av å prate med en kollega enn å registrere at vi hadde plassert oss rett utenfor glassveggen.

Til slutt snudde han seg til oss og ba om passet. Videre ville han ha litt opplysninger, se mailen med innvilget familiegjenforening og litt andre ting, før han ville ta bilde av Hüseyin. Hele tiden snakket han utydelig og lavt norsk med litt engelsk innimellom, slik at vi nesten ikke hørte noen ting.

Det gikk fort og vi var raskt utenfor bygningen igjen. Her takket Hüseyin meg for at jeg var med inn, da det hadde vært vanskelig for han å snakke med han bak luken. Noe som absolutt ikke er vanskelig å forstår når selv jeg måtte konsentrere meg for å høre hva han sa på norsk.

Da vi var kommet i bilen kjørte vi til hotellet hvor vi feiret bryllupsdagen og dro så hjem dagen etterpå.

 

5 dager senere kom oppholdskortet i posten og jeg overrasket han med det, etter å ha handlet mat. Det lyste glede av hele han da han tok imot brevet og da han så at det var oppholdskortet som var kommet.

Han fikk innvilget 3 år med det samme, noe som betyr at vi slipper å søke etter 1 år om å få 2 nye år. Så om 3 år vil han søke om permanent oppholdstillatelse for å kunne oppholde seg i Norge på ubestemt tid.

2 dager senere fikk han sitt norske personnummer i posten.

Slik jeg har forstått det ville vi automatisk få brev om norsk og samfunnsfag kurs etter 3 måneder, men vi ønsker fortgang og har sendt mail til skolen. Dagen etter fikk vi tilbakemelding om at han skal bli registrert og at vi vil få nærmere opplysninger etterhvert.

Nå gjenstår det bare å få ordnet skattekort, bankkonto og jobb før vi har fått gjort alt vi har på sjekklisten vår.

I går fikk vi skrevet en CV og forrige uke hadde jeg en telefonrunde for å se om det var behov for ringevikarer eller ekstrahjelp i butikkene i nærområdet. Vi er forberedt på at det vil være vanskelig å finne arbeid og da spesielt før han mestrer norsk godt nok til å bruke det i jobbsammenheng. Men vi vil virkelig gjøre en innsats.

Her hjemme går det utrolig bra og vi har virkelig funnet en god fordeling på både egentid, tid med barn, tid sammen og husarbeid. Er ikke noe vi har satt oss ned og ble enig om, men på bakgrunn av hvordan det var sist, har begge to tatt tak der vi “kræsjet” sist. Så jeg har virkelig troen på oss og ser kjempe lyst på fremtiden.

Veldig rart hvordan “bedrevitere” nå har dømt oss nedom og hjem på bakgrunn av at vi hadde et tungt år. At de mente vi skulle være lykkelig og nyforelsket den gang, og at det er nå som vi bor sammen de VIRKELIG utfordringene kommer.

At vi får utfordringer er vi veldig klar over, men sammenlignet med året vi har bak oss føles fremtiden som barnemat i forhold.

Synes det er utrolig frekt av andre å sammenligne oss med seg selv på en slik måte at de blir ekstremt negativ og nedlatende om vi ikke gjør eller er på akkurat samme måte. Det er fryktelig dømmende å si ting som «slik er ikke min tyrkiske mann», «tyrkisk menn gjør ikke sånn», «jeg ville aldri gjort slik om jeg var gift med en tyrkisk mann», «tyrkiske menn ville aldri godtatt det» og «tyrkiske menn tenker “slik” og “slik”».

Noe jeg ser er ofte skrevet av de som liksom “vet alt bedre enn oss” fordi de har vært igjennom det før.

Men Hüseyin er et enkeltindivid med sin egen personlighet og væremåte. Har ER tyrkisk ja, men han er også mye mer enn det. På lik linje som jeg er norsk, men kan være helt forskjellig fra naboen. En religion og kultur vil påvirke mennesker, ingen tvil om det. Men det er like stor variasjon blant tyrkere som det er i norske, selv om det ikke er like fritt i Tyrkia.

Hüseyin og jeg har vår egen reise og vi vil få våre egne erfaringer og opplevelser. Ingen kan stå foran oss og si «”dette” vil skje», «”dette” må dere gjøre» og «siden dere ikke gjør som oss så vil ekteskapet ryke»! Vi, Hüseyin og meg, må gå igjennom alt på egenhånd og vi vil sammen lære hverandre å kjenne og finne vår måte å leve på, etterhvert som vi går.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Jobb, økonomi, reiser, sende penger, svigerfamilie og mye mer. Svarer på spørsmål.

Dette skulle egentlig ha kommet ut i går, men tar det som et ekstra innlegg i dag istedenfor.

Fått spørsmål på snapchat og Instagram som jeg svarer på.

Har foreldrene til Hüseyin møtt lillejenta?

Jeg var på besøk da jeg var gravid, men har ikke vært i Tyrkia siden den gang. Vi har planer om en tur til høsten, om vi har råd. Tenker at det viktigste er at Hüseyin får reise og så blir jeg og lillejenta med om vi har nok penger til den utgiften i år. Det vil kun være flybilletter og mat vi trenger å betale, ettersom vi får bo gratis hos mine svigerforeldre (Hüseyin sine foreldre).

Vi leker også litt med tanken på å søke besøksvisum for min svigermor. Hun har aldri reist før og er gammel, så vi tenker at Hüseyin må reise ned for følger henne igjennom hele reisen så hun slipper å gjøre det alene. Hun er positiv til forslaget, men Hüseyin er litt usikker på om reisen vil bli for slitsomt for henne.

I tillegg er det en fare for at hun ikke vil føle det komfortabelt her. Hun har kun vært på landsbygden i Tyrkia, så Norge blir en kjempe stor kontrast. Vi vil selvfølgelig lage tyrkisk mat, ordne med mykt teppe på gulvet i stuen så hun kan sitte der og evt ordne med mykt teppe på gulvet på soverommet, om hun ikke klarer å sove i sovesofa. Kroppen hennes er vant til livet i landsbygden, og da vil en seng, sofa og spisestue stoler føles ubehagelig og kanskje vondt ut.

Men jeg tror det vil være godt for Hüseyin å vise moren sin hvor og hvordan han bor. Så vi vurderer å søke besøksvisum for en til to uker.

Vi håper at lillejenta kan treffe farmor og farfar i løpet av dette året ❤️

 

Hvordan er det å bo sammen som familie?

Det går overraskende bra og vi har alle funnet vår plass i hjemmet. Selv trodde jeg at jeg skulle gå på veggene av for liten egentid med barna og at uansett hvor jeg snudde meg, så ville han være der! Men det har absolutt ikke vært noe problem til nå. Vi er sammen mesteparten av døgnet, men vi tar oss begge den friheten til å ta oss en tur alene mens den andre er hjemme med barna. Ellers bytter vi på å stå opp med barna og på å legge lillejenta.

Husarbeidet er fremdeles hovedsakelig min jobb, men Hüseyin både vasker, rydder, tar ut av oppvaskmaskinen og innimellom lager til frokost, lunsj og kvelds. Middagen er det jeg som står for, men han vil lage mat etterhvert som han kommer mer inn i det. Helt ærlig er Hüseyin mye flinkere til å hjelpe til hjemme, enn det jeg har erfart mange nordmenn er.

Og det beste er, jeg trenger ikke å spørre om det! Han hjelper til fordi han ønsker å hjelpe og fordi han er blitt lært opp til det. Han er nemlig den yngste sønnen og selv om de er 14 søsken, så var det kun de tre yngste som bodde hjemme de siste årene. Hüseyin, hans tvillingbror og lillesøsteren. Og siden foreldrene var gamle og trengte mye hjelp, ble det forventet at sønnene også hjalp til.

 

Hva tenker foreldrene om at Hüseyin flyttet til Norge?

Han forteller meg at foreldrene er gamle og at de klarer seg bra økonomisk. Hüseyin sin storebror bor i landsbygden med familien sin og vil ta seg av foreldrene. Hüseyin reiser bort hvert år for å jobbe og er kun hjemme om vinteren, så det at han reiser er de vant til. Men de vil så klart savne han og de var litt ekstra trist da han dro denne gangen, ettersom de ikke vet når han kommer tilbake på besøk. Men de ønsker at alle barna sine skal ha et godt liv og er glad for at Hüseyin nå “begynner” sitt liv.

 

Skal lillejenta i barnehage til høsten?

Jeg er en av de som ikke liker å sende barna i barnehagen før de kan gå og snakke. Så jeg gjør alltid alt jeg kan for at barnet kan være hjemme lengst mulig. Min sønn nærmet seg 3 år da han begynte og jeg tenker lillejenta vil enten være 2 eller 3 år hun også når vi sender henne i barnehage.

Men det er et puslespill å få det til å gå opp, ettersom jeg jobber natt og Hüseyin vil begynne på skole for å lære norsk og samfunnsfag. Vi vet enda ikke om han må gå på skole om kvelden eller dagen, men ettersom jeg begynner på jobb klokken 21:50 og slutter klokken 08:00 (+ 30 min kjøring uten kø) vil det være stor sannsynlighet at jeg ikke når hjem. Da tenker jeg på at Hüseyin kanskje må dra på skolen før jeg har kommet meg hjem, eller at jeg må dra på jobb før han er kommet fra skolen.

Med min sønn har jeg avtale med barnefaren, og vi hjelper hverandre ut på dager det kræsjer. Men vi kan ikke be han passe vår datter, så vi må finne en annen løsning.

 

Hvilken tanker har du om å begynne i jobb igjen?

Helt ærlig så er jeg ikke klar. Jeg ammer enda og gruer meg til å miste så mye dyrebar tid med lillejenta. Vil garantert kjenne på litt sjalusi for at Hüseyin vil få så mye tid med henne. Men igjen, han mistet 8 måneder av livet hennes og fortjener å få all tid han kan.

Vi holder på å øve til at jeg blir borte på nettene og er enda ikke kommet der at det er knirkefritt. Hun sover nå i egen seng og blir kun ammet ved leggetid og deretter om morgenen, men hun er vant til at jeg er der når hun våkner om natten. Hüseyin sover tungt, slik menn ofte gjør. Så hun våkner mer av å ikke bli hørt med en gang, og da blir det også vanskeligere for henne å sovne igjen.

Jeg vil komme til å jobbe om natten og sove om dagen, som da betyr at Hüseyin er alene med henne store deler av døgnet.

Hvor mye jobber du som nattevakt?

Før mammapermisjonen jobbet jeg MYE. Jeg har 65% fast stilling på natt og tar ekstravakter ved siden av. 75% natt tilsvarer 100% dag, og jeg jobbet ofte mer enn det i perioder! Det er sjeldent at en får høye prosentstillinger fast som nattevakt på grunn av at det er helseskadelig.

Nå etter permisjonen tenker jeg å ta det litt rolig i starten. Holde meg til min faste stilling og heller ta ekstravakter i helgene. Jeg har en rullerende turnus på 3 uker som går slik:

uke 1: To nattevakter i ukedager

uke 2: To nattevakter i ukedager + fredag, lørdag og søndag.

uke 3: friuke

Det vil si at jeg har en måned med 9 vakter og neste med 12 vakter på min faste stilling, før det går tilbake til 9 vakter osv. Det kan høres lite ut, men ved nattarbeid mister vi på en måte en til to dager etter endt nattevakt, fordi kroppen må omstilles. Hver vakt varer i 10 timer og det er ikke lov å jobbe mer enn 3 vakter per uke da en ikke skal overstige 37,5 timer i uken. Men en kan søke om å få overstige og gå opp i 40 timer eller 50, om timene på måneden ikke er på mer enn 150 timer tilsammen.

Tenker å prøve å ligge på 140 timer i måneden i starten, som er 14 vakter i måneden.

Hva vil Hüseyin jobbe med og hva er drømmejobben?

Hahaha, dette har jeg spurt han om så utrolig mange ganger, og jeg får forskjellige svar hver gang.

Så vi er litt usikre på hva han vil jobbe med i fremtiden og hvilken utdanning han da må ta. Først vil han fokusere på språkkurset og få det på plass. Samtidig vil vi vurdere om han skal søke jobb ved siden av. En stilling i en matbutikk eller noe slikt, hvor det kanskje er lettere å få jobb uten utdanning. Enten en liten stilling eller som ringevikar, slik at det ikke stjeler for mye av norskkurset og tiden han må bruke på det.

Han har erfaring som servitør, men ønsker ikke å jobbe med det lengre. Så det må bli noe annet.

 

På hvilket pungt har dere forskjellig syn på barneoppdragelse?

Vi har egentlig blitt enig i å gjøre det slik jeg er vant til, ettersom han ikke har noen erfaring rundt det. Han ser også at min måte fungerer utmerket og at lillejenta har det best slik.

Men han er en skikkelig myyyyyyk pappa og har ikke den samme grensesettingen som meg. Han er ikke vant til at barna ikke kan få spise alt hva vi spiser (sukker, salt, melk osv) og heller ikke at det er vi voksne som må lære barna å sovne og sovne på egenhånd. Så lillejenta har smakt mat med sukker og hun har fått viljen sin og blitt tatt opp uten å sovne, fordi “hun ville ikke sove”.

For ofte er hun trøtt, men har ikke lyst å sove fordi det er gøy å være våken. Da spretter hun opp i sengen og formidler at hun vil inn igjen i stuen. Men dette er en overgang, og hun tar absolutt ikke skade av det. Det blir litt ekstra jobbing med å få inn igjen rutiner, men det tar vi med et smil -alle sammen.

Hüseyin ser nå forskjellen på et barn som har fått søvnen den trenger og på et barn som har fått for lite, og har derfor selv valgt å prøve å være like “streng” som meg.

Så her og nå har vi likt syn på barneoppdragelse. Utfordringen kan komme senere når lillejenta blir tenåring og vil leve slik andre norske jenter gjør. Det kan bli en utfordring for Hüseyin som er vokst opp med at jenter ikke skal gjøre så mye ut av seg. Da tenker jeg både på klær, kjærester, være ute med venner, ha guttevenner og fester.

Men både han og meg tror at han til da er blitt så vant til Norge og den norske kulturen, at det vil gå nokså greit.

 

Må Hüseyin sende penger til foreldrene eller søsken?

Det er mange år siden han har sendt penger hjem til sine foreldre. Han jobbet mesteparten av året som servitør og bodde da 8 timer unna med buss. Var kun hjemme om vinteren og alt han tjente ble liggende på kontoen hans, til eget bruk. Men da han var hjemme betalte han selvfølgelig mat og om noen i familien trengte hjelp, stilte han også opp økonomisk. Tyrkiske familier er utrolig familiekjær og vil alltid stille opp for hverandre om de har muligheten.

Nå som han bor i Norge uten jobb, blir ingen penger sendt. Er det krise og noen trenger hjelp, stiller vi så klart opp. Det er jo en selvfølge, da det er familien hans.

Senere når Hüseyin kommer i jobb, vil vi ha separate kontoer. Dermed kan han gjøre hva han vil med sine penger, så lenge han hjelper til med fellesutgiftene her hjemme. Og det samme gjelder for meg.

Så om han ønsker å hjelpe foreldre eller søsken økonomisk, så gjør han det.

Har fått kommentarer på at separate kontoer og lik innbetaling på fellesutgifter er galt da han vil komme til å tjene mindre enn meg. Dette stiller jeg meg undrende til.. Han som mann har jo store muligheter til å få en like godt eller bedre betalt jobb enn det jeg har. Jeg jobber tross alt i såkalt kvinnedominerende yrke, hvor lønnen er deretter. Min årslønn som nattevakt ligger på ca 421 400, noe jeg vil si er en middels lønn.

 

Beklager om jeg oppfattes frekk, men jeg lurer på om hvordan du skal ha råd til å reise på ferie til Tyrkia når du ikke hadde råd til karantene hotell.

Nå er jeg i mammapermisjon med 80% lønn, som betyr at jeg tjener mindre og ikke har muligheten til å ta ekstravakter ved behov, så frem til jeg begynner å jobbe igjen er økonomien ikke den beste nei.

I tillegg til at familiegjenforening søknaden kostet 10 500 kroner, dukket det også opp uforutsigbare utgifter da både vaskemaskin og oppvaskmaskin måtte byttes ut. Jeg kunne selvsagt latt være å investere i nettbutikken jeg startet, da den ikke vil gi oss noe lønn før om 1-2 år og at det første året mest sannsynlig vil gå i minus. Men nettbutikken er noe jeg har drømt om lenge og ikke har hatt mulighet til å gjøre, før nå.

Det var en ufattelig ubehagelig følelse å spørre om hjelp, og jeg angrer som en hund på det i dag. Men gjort er gjort og spist er spist, ikke vits i at jeg plaprer om min dårlige samvittighet her. Har gjort opp for meg og de som har ønsket fikk pengene tilbake. Så får de som vil spinne videre på det og hvor forferdelig jeg er, gjøre det! Det er så klart ingen unnskyldning, men jeg hadde tunnelsyn og var super stresset på Hüseyin sine vegne.

Når jeg begynner i jobb vil vi fint kunne klare å spare opp til 1-2 reiser i året. Spesielt om vi reiser utenom fellesferie og bor hos mine svigerforeldre. I år er det litt knapt, og da vil vi prioritere at Hüseyin iallefall får reist ned.

Oppfattet deg ikke som frekk og vet mange lurer på det samme som deg.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin og Mette svarer på spørsmål.

Da var det på tide med en runde «spørsmål og svar» igjen, og denne gangen uten appen Yolo som gjør det muligåå spørre anonymt.

Sist jeg hadde spørsmål og svar uten den anonyme appen, fikk jeg nesten ingen spørsmål. Så jeg la den til igjen og hadde en spørrerunde med appen før jeg tok et valg om å slette den igjen. Får helt klart MYE mer spørsmål når de som spør kan være anonyme, men det er så mye barnslige, frekke og spydige spørsmål, at jeg føler det ikke er verdt det.

Det var blant annet spørsmål og kommentarer på at de vet barnas navn, på hvor forferdelig jeg er, om sex osv..

Selv synes jeg det er dumt ettersom det ødelegger for de som har gode spørsmål de ikke tørr å spørre om direkte. Det kan være noe de lurer på, er kritisk til eller har reagert på. Da synes jeg det er greit å kunne svare på det, slik at det blir oppklart. Men siden noen mennesker ikke klarer å være moden nok eller ha normal folkeskikk, så blir det dessverre ikke mer spørsmål med Yolo (anonyme spørsmål).

 

Dagens spørsmål er kommet inn på snapchat og Instagram. 

 

Hvordan liker Hüseyin norsk mat? Eller spiser han bare tyrkisk?

Hüseyin svarte: Norway has the world kitchen, so i really like it.

Oversatt til norsk: Norge har verdens kjøkken, så jeg liker det.

Mettes kommentar: Det han mener er at Norge har mat fra omtrent alle verdensdeler og at han liker det veldig godt. Vi har nemlig spist både kinesisk mat, italiensk mat, mat som vi forbinder med USA og mye mer. Tyrkisk mat har vi ikke laget, da han ikke har hatt lyst på det enda.

Men jeg tror det vil komme en dag der han vil ønske å finne litt tilbake til det tyrkiske og få det mer inn i livet sitt her i Norge. Så da vil vi nok lage mer tyrkisk mat og ha tyrkiske dager, slik jeg har foreslått for han mange ganger.

Nå er det kun tyrkisk te, nøtter og frø han ønsker fra sin egen kultur.

 

Til Hüseyin. Hva synes du er den største forskjellen mellom Norge og Tyrkia?

Hüseyin svarer: Culture and weather. The culture is the total opposite from my village. Sometimes the norwegian culture is better, and sometimes the turkish one is better!

The weather is so much colder in Norway and it makes everyone stay inside of the houses. I was used to being outside for about 10 hours every day and now i stay inside looking out, because i freeze outside. But it is so beautiful to look out on the weather. Rain, storms, sun, snowing and windy is changing so quickly. But even if it is really cold outside, I am warm inside and that is really nice.

Oversatt til norsk: Kulturen og været. Kulturen er det motsatte fra landsbyen min. Noen ganger er den norske kulturen bedre, og noen ganger er den tyrkiske bedre!

Været er så mye kaldere i Norge, og det får alle til å oppholde seg inne i husene. Jeg var vant til å være ute i omtrent 10 timer hver dag, og nå holder jeg meg inne og ser ut, fordi jeg fryser ute. Men det er så vakkert å se på været. Regn, storm, sol, snø og vind endrer seg så raskt. Men selv om det er veldig kaldt ute, er jeg varm inne og det er veldig hyggelig.

Mettes kommentar: Vi skal kjøpe bedre vinterklær til neste høst/vinter. Nå er det snart vår og vi har ikke så mye penger til overs.

 

Har dere opplevd «rasisme» som par? Negative kommentarer osv.

Hüseyin svarer: lucky No. But there has been in the kvinneguiden, so I stop reading in there.

Oversatt til norsk: heldigvis nei. Men det har vært i kvinneguiden, så jeg slutter å lese der inne.

Mette svarer: Har vært to personer som har kommet med rasistiske utsagn på bloggposter jeg har delt i Facebook grupper. Det skjedde i perioden jeg var gravid og jeg svarte høflig først, før jeg kontaktet administrator for å gi advarsel og deretter få de ut av gruppen.

Ellers har vi ikke opplevd rasisme.

Men fordommer har vi opplevd i bøttevis. Både på han, hans religion og kultur, og på meg, om at jeg er eldre, har barn, har barnebarn og at jeg ikke er en nikkedukke (at jeg har sterke meninger og tørr å stå for de).

Fra de nærmeste har vi kun positive opplevelser, både på min og hans side.

 

Når var «øyeblikket» dere ble forelsket? Var det et spesielt øyeblikk eller over tid?

Hüseyin svarer: When i saw her in my hotel i liked her. We start talking on Facebook after she went home and my feelings was going stronger, and I felt in love.

Oversatt til norsk: Da jeg så henne på hotellet mitt, likte jeg henne. Vi begynte å snakke på Facebook etter at hun dro hjem og følelsene mine ble da sterkere, og jeg følte meg forelsket.

Mette svarer: For meg var det ikke et «øyeblikk» hvor jeg ble forelsket.

Jeg hadde en sterk dragning og nyskjerrighet da øynene våre møttes for første gang. Noe jeg husker overrasket meg stort. Det var liksom “noe” der og jeg klarte ikke å snu ryggen til det. Så jeg var ikke avvisende slik jeg hadde for vane å være (høflig avvisende), men nyskjerrig og flørtende.

For meg kom selve forelskelsen senere da vi pratet over facetime fra hvert vårt land. Han var så åpen, ærlig og “ekte” at han føltes som den perfekte mannen for meg.

Hva har til nå vært mest utfordrende? Mest overraskende?

 

Hüseyin svarer: I think the most challenging has been the different culture, and the surprising has been that I felt in love and got married. I always thought I would never be married with anyone (turkish or another country). But then I felt so strongly in love and now i have my own family.

 

Oversatt til norsk: Jeg tror det mest utfordrende har vært den forskjellige kulturen, og det overraskende har vært at jeg følte meg forelsket og giftet meg. Jeg trodde alltid at jeg aldri ville bli gift med noen (tyrkisk eller et annet land). Men så følte jeg så sterk forelskelse, og nå har jeg min egen familie.

 

Mette svarer: Jeg føler jeg kan dele vår reise inn i tre helt forskjellige deler.

1. Da vi ble forelsket og levde på en svevende rosa sky. Her var avstanden og savnet mest utfordrende. Det som var overraskende må være at jeg prioriterte en mann så mye at jeg reiste ned nesten annen hver uke i ett år og brukte haugevis av penger på det.

2. Da vi ble gravid, ble full i hormoner, økonomiske problemer, en krevende sak rundt svindel som jeg tok opp i media, Hüseyin sin første gang i Norge, vanskelig for han å trives med mørket, overgangen av kultur for han, min følelse av å ikke kunne tilfredsstille alle rundt meg, fødsel, store ammeproblemer og mye tårer og krangling.

Her var alle problemene utfordrende. Vi visste vi ville få utfordringer i ekteskapet, men trodde ikke det skulle komme så raskt og så mye.

Det som var overraskende her var at jeg følte meg roligere da han dro hjem til Tyrkia og jeg kunne bruke absolutt all energien på å være den beste mammaen til barna og på at de skulle ha det bra. Jeg fokuserte på å få til ammingen og gi en rolig og behagelig stemning rundt barna. Det var ubeskrivelig vondt og flaut å føle på disse følelsene, ettersom jeg burde følt savn og ulykkelige følelser fordi min mann var i Tyrkia.

3. Da Hüseyin kom tilbake til Norge for andre gang og for å bo med oss som en familie. Her var det litt utfordrende å senke skuldrene, starte fresh og omstille meg fra den redselen jeg hadde for at det skulle bli slik det var sist.

Det som var overraskende var at det har gått så ufattelig mye bedre enn jeg trodde. At de gode følelsene er kommet tilbake, at Hüseyin føler seg mer hjemme og mer vant til kulturen, at stemningen er god, at jeg ikke reagerer like sterk som sist (mindre hormoner), at alle barna har det bra og at kjærestefølelsen er kommet tilbake. Med andre ord, det har vært overraskende at det har gått så utrolig bra med tanke på hvordan det var sist.

 

Hüseyin sine tanker om Norge så langt?

Hüseyin svarer: Norway has really respectful people, probably more then in Turkey. Because everyone in the traffic is showing respect for other cars and the people that is walking over the road. They do not use the horns and get as much angry in the car as they do in Turkey.

I have not seen that much nature yet, but the things I have seen is so beautiful. Really looking forward to travel in Norway this summer and see more.

 

Oversatt til norsk: Norge har virkelig respektfulle mennesker, sannsynligvis flere enn i Tyrkia. Fordi alle i trafikken viser respekt for andre biler og menneskene som går over veien. De bruker ikke hornene og blir så lett sinte i bilen som de gjør i Tyrkia.

Jeg har ikke sett så mye natur ennå, men tingene jeg har sett er så vakre. Ser virkelig frem til å reise på ferie i Norge denne sommeren og se mer.

 

Trives Hüseyin i Norge?

Hüseyin svarer: Yes i do. Specially living with my family.

Oversatt til norsk: Ja, det gjør jeg. Spesielt å bo sammen med familien min.

Synes Hüseyin det er vanskelig med dialekten i Bergen? Hører han forskjell på den og på feks bokmål på tv?

Hüseyin svarer: yes i think it is difficult with the dialect because I need to speak from my throat. I know the letter “R” is different from other city’s, but we have the same sound in turkish, so it is not that difficult.

Yes i hear it is different way to talk in Bergen and on TV. The same on my learning language app.

Oversatt til norsk: Ja jeg synes det er vanskelig med dialekten fordi jeg trenger å snakke fra halsen. Jeg vet at bokstaven “R” er forskjellig fra andre byer, men vi har samme lyd på tyrkisk, så det er ikke så vanskelig.

Ja, jeg hører det er en annen måte å snakke i Bergen og på TV. Det samme på læringsspråk appen min.

 

-Mette og Hüseyin

Nb. Svarer på flere av spørsmålene senere.

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Lillejenta og valg av oppdragelse. Tyrkisk, norsk eller litt fra begge?

Husker dere innlegget mitt om barneoppdragelse i landsbygden til Hüseyin? Om du ikke har lest det, anbefaler jeg å lese det før du leser dette. Du finner det HER.

Hüseyin har vokst opp med en barneoppdragelse som for mange kan virke veldig gammeldags. Men han hadde en fin barndom, med masse kjærlighet og flotte opplevelser. Han hadde ikke et flust av leker, teknologi og muligheter. Men han hadde foreldre som elsket han, søsken som stilte opp, venner på godt og vondt og en hel landsby som tok vare på hverandre.

At foreldrene har gjort en god jobb ser jeg helt tydelig på Hüseyin og hans søsken sine personligheter, verdier og væremåte. De er varme, flotte, sosiale og sterke mennesker som har mye å gi til andre rundt seg.

Så hvorfor ikke gi lillejenta vår samme oppvekst?

Hüseyin fikk muligheten til å jobbe i turismen da han ble ungdom. Reise bort fra landsbygden og komme inn i turistområdene hvor jenter er mer frie, hvor utenlandske jenter kunne flørtes med og hvor han fikk sett og opplevd et mye mer moderne liv. Dette har påvirket han og gitt han mer dybde, mer forståelse og ikke minst et ønske om noe “mer” og noe anderledes for seg selv og sine fremtidige barn.

Han vil ikke leve på landsbygden i Tyrkia, selv om han elsker stedet, menneskene og naturen.

Da jeg traff han hadde han drømmer og håp om sin egen fremtid, slik vi alle har hatt. Han hadde aldri en plan om å jobbe i turismen for å kunne bo i Norge, men livet skjer og handlinger fører ofte til forandringer i vår egen fremtid. Ikke minst en forandring i oss selv, en utvikling.

Å bli kjæreste med en eldre, selvstendig, frittalende og “streng” kvinne fra Norge som ikke bare hadde barn fra før av, men også barnebarn, har ikke vært lett. Ikke minst siden jeg i tillegg blogger og er både åpen og ærlig i det jeg skriver. Bare det har vært en reise i seg selv hos han.

Han kunne helt klart valgt en lettere vei, men han fulgte hjerte sitt og da er ingenting feil.

Vi har snakket sammen om hvordan vi skal oppdra felles barn, og det meste er vi enige om. Han er ikke direkte uenig med meg i noe som helst, men lar ting stå litt åpne for å se hva som føles rett når vi kommer til det. Han sier selv at det han tenker og synes nå, mest sannsynlig vil forandre seg etterhvert som har bor i Norge og blir mer og mer norsk.

Jeg var veldig “streng” på at skulle vi få felles barn, så skulle det barnet bo i Norge, være norsk, vokse opp med norsk barneoppdragelse og være som “alle andre” norske barn. Det har han visst helt fra starten av og satt seg enig i.

Men det vil ikke si at hennes tyrkisk side skal bort eller at hun ikke skal få lære språket, kulturen, menneskene og religionen de har i landsbygden i Tyrkia. Det er halve henne og en viktig del som hun trenger for å føle seg hel, så det er en selvfølge at hun skal få oppleve det.

Hüseyin vil vise henne denne delen og vi vil alle besøke Tyrkia så ofte vi kan.

Slik vi ser det nå, kan det kanskje bli en utfordring når lillejenta kommer i tenårene. For norske unge jenter er VELDIG forskjellig fra tyrkiske jenter der Hüseyin er oppvokst. Som far vil han nok kjenne på en del følelser utifra hvordan han ble lært opp til at jenter skulle oppføre seg og til hvordan norske jenter er. Men det er enda mange år til og han vil da være mer vant til Norge og likestillingen her.

 

Hüseyin er i forandring

Det har aldri vært min tanke eller plan om å forandre Hüseyin som menneske. Men jeg har stått fast på den jeg er, det livet jeg lever og det livet jeg vil at mine barn skal ha. Vi skal være norske, men vil skal også ta vare på litt av det tyrkiske som både er fint og viktig.

Forandringen i Hüseyin har vært stor bare på de årene vi har kjent hverandre. Han fant sikkert det vanskeligste kvinnemennesket som var å finne, men han valgte meg og står ved det valget.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – reklame: NETTBUTIKK HER

 

 

Blogger som blogger om blogger, som blogger om andre bloggere!

Ettersom jeg er en blogger som vet om en blogger som blogger om andre bloggere, tenkte jeg at jeg skulle prøve å blogge om denne bloggeren slik at vi får det hele til å bli den sørpa som det er.

Let’s get the beast out!

Nb. Dette innlegget har en blanding av Ironi og på hva jeg faktisk mener. Mulig det kun er meg som ser hva som er hva, men jeg føler det er tydelig. Er også skrevet med overdrivelse og en klype satire. Vil ikke offentliggjøre navnet på den eller de andre bloggene, verken her eller i mitt kommentarfelt. Vil heller ikke godkjenne stygge kommentarer direkte rettet mot andre ❤️

Det har seg nemlig slik at om du ønsker å krype oppover på denne blogglisten som tidligere bestod av unge, dyktige og høyt belønnede bloggere, så må du rett og slett trakke på andre på vei opp.

I tillegg vil du bli elsket av kritikerene til disse bloggerene om du både drar og sliter på bloggerene mens du iherdig prøver å dra deg oppover mot topplasseringen, ett røkk etter det andre.

Husk å få inn litt humor og uskyldig ironi innimellom, slik at du alltid har et forsvar klar om en av disse bloggerene du trakker på faktisk gir beskjed om at det ikke føles så godt å bli lagt ut som en sleten, skitten dørmatte til spott og spe. Ikke minst er det viktig å ha et kommentarfelt som gjør det mulig for andre til å henge seg på moroa!

-jo fler jo bedre og alle skal få, serru!

En bedre oppskrift på å nå toppen av blogglisten finnes ikke og du vil bli høyt elsket for den flotte, sterke og velformulerte bloggeren du er.

Husk, blogglisten er viktig!

Det spiller ingen rolle om det blåser litt sterk på toppen og at både aviser og andre forteller deg at andre føler seg latterliggjort eller mobbet. Nei, det er bare bevis på at du er på rett vei. Straka vegen til topps!

Blogglisten er ikke det den en gang var! For omtrent alle de unge er forsvunnet og ikke bare har de tatt med seg ett helt lass av følgere, men også omtrent alle samarbeidspartnerne. Men vi gamlinger gjør det kult igjen og følger den trenden som var når vi gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Vi klynger oss sammen og fyrer løs på andre bloggere. Selvsagt med en stor dose selvironi og humor, for å runde det hele av i kantene.

Da går det som det suser!

Men husk for all del setebeltet, for det kan bli en heidundrende tur. Så det er lurt å sitte litt stille i båten (yes jeg vet hvor det utrykket kommer fra) mens det stormer på som verst, for så å skifte gir i neste sving. For opp skal du, samme fadero.

Tro meg, opp vil du komme og førsteplassen vil bli din. For det er sikkert en premie verdt all bryet.

Ytringsfriheten er for alle og vi kan alle prøve oss på satire (kritisere andre på en humoristisk måte -vittig spott). Det er jo enkelt..ikke sant? Trekk frem det du opplever som kritikk verdig, slå det dobbelt opp, kjør på med sammenligninger, spekulasjoner og rund det hele av med litt humor. DER…den perfekte oppskrift.

Jauda, dette må vi tåle. Bloggere har jo tross alt valgt å blogge offentlig og kan ikke forvente at noen ikke reagerer. Det tror jeg vi alle er enige i.

Men da kan søren meg den som legger andre bloggere ut for spott og spe i et halvkvalt forsøk på å være morsom også tåle å få samme mynt tilbake!

Er jeg morsom i mitt innlegg? Har jeg mestret satire? Er jeg heidundrende god på å skrive? Gir dette deg noe?

-Nei, nei, nei og atter nei…

Hva tar jeg med meg fra dagens innlegg?

At jeg også kan synke like lavt som andre når jeg først er i “det” hjørnet. At jeg også kan ta frem min skarpe penn i troen på at jeg mestrer satire (noe jeg ikke gjør) og ikke minst at jeg blir en del av en bloggkrig som tydeligvis har vart en stund. En bloggkrig hvor mitt navn gjentatte ganger har blitt nevnt på forskjellige blogger fordi jeg ga beskjed om at noe ikke var greit.

«What goes around, comes around» sier jeg da. Som selvfølgelig også gjelder meg selv.

 

Nei, fra spøk til alvor. Det beste en kan gjøre er å støtte hverandre, heie på hverandre, motivere hverandre og vise forståelse for hverandre. Og om ikke det er mulig, er det bedre å ikke bruke tiden på andre bloggere i det hele tatt. Men fokusere på seg selv og sitt eget.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

På hotell under Corona.

Reklame | Thon hotell airport

Endelig hjemme etter å ha hatt et fantastisk opphold på Thon hotell airport. Jeg skriver “endelig” fordi vi etter utsjekking bestemte oss for å kjøre opp på fjellet for å finne snø, og når vi hadde kjørt i litt over en time så ombestemte vi oss og dro hjem igjen. Turen ble rett og slett for lang da jeg husket avstanden som kortere enn den opprinnelig var.

Så nå kjentes der utrolig godt ut å lande i sofaen i eget hjem.

Hotelloppholdet har vært helt fantastisk og vi har kost oss masse alle tre. Skulle gjerne vært der flere netter og spist hvert eneste måltid der, da maten er helt nydelig. Men det har vi dessverre ikke råd til, så nå skal vi prøve å kose oss tilsvarende her hjemme.

Hüseyin har tenkt å skrive et egen blogginnlegg om hvordan han opplevde sitt første opphold på norsk hotell, så vil ikke gå så mye innpå det nå. Men jeg kan røpe såpass at han var VELDIG fornøyd.

Lillejenta trivdes utrolig godt og koste seg med oppdagelsesferd i alle rom. Det er full fart på jenta, så selv om det stort sett er trygt, må vi alltid følge godt med og passe på at hun ikke tar noe i munnen eller får fingrene i stikkontaktene.

Var i forkant litt småbekymret for søvnen hennes og da spesielt på natten. Men det gikk som en drøm og hun sov godt og lenge både på dag og natt. Sov oppi barnesengen som var satt inntil dobbeltsengen hvor vi sov.

Vi var tidlig nede til frokost og satt lenge og koste oss med det store utvalget i frokost buffén. Thon hotell airport har nemlig en av de beste frokosten jeg har opplevd på hotell.

På grunn av Corona måtte vi ha på munnbind når vi beveget oss i lokalet, men kunne ta det av ved bordet. Det stod også både håndsprit og hansker lett tilgjengelig flere steder.

Vi er utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til å bo på hotellets suite på bryllupsdagen vår. Det var virkelig en fantastisk opplevelse og vi kommer helt klart tilbake igjen en annen gang. Jeg er stolt av å kunne få lov til å gi dette hotellet reklame og kan virkelig anbefale andre til å overnatte og/eller spise her.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Bedre enn jeg planlagte.

Reklame | Thon hotels airport

I dag har vi vært så heldige å få deler av oppholdet vårt på Thon hotel airport sponset, da dem oppgraderte rommet vårt til Suite.

Var lenge usikker på hva jeg skulle finne på for å gjøre bryllupsdagen vår litt mer spesiell enn en vanlig hverdag, ettersom vi tross alt har laget mye god mat hjemme etter han kom til Norge.

Vurderte å reise vekk, men slo det fra meg på grunn av Corona. Så da stod jeg igjen med å lage god mat hjemme, gå ut og spise eller legge oss inn på hotell.

Selv elsker jeg hotellfølelsen og ikke minst hotell frokost, og har tidligere ofte booket hotell i nærområdet sammen med barna, bare for å unne oss noe.

Thon hotel airport er en av mine favoritter og jeg har overnattet her flere ganger både om vinteren og sommeren. Så det var en selvfølge for meg å kjøre innom dette hotellet og spørre om de hadde ledige rom til en god pris.

Til min store glede ble vi tilbudt gratis oppgradering til Suite siden vi hadde bryllupsdag, noe som jeg selvsagt takket ja til.

 

Barnesengen satt de opp på rommet vårt innen vi hadde hentet alt i bilen og var på vei opp på rommet selv, noe som var imponerende raskt. I tillegg er personalet her veldig behagelig, behjelpelig og service innstilte. Noe som er en hel haug med plusser i min bok.

 

Utrolig lekre farger som gjør inntrykket lekent, modig, tøft, stilig og som samtidig gir en skikkelig glad-følelse.

Vi er utrolig takknemlig for å få kunne overnatte her og at bryllupsdagen vår ble mange hakk bedre enn det jeg først planlagte.

Vi har kost oss med te og kaffe som er inkludert i prisen, fri internet og i tillegg to flasker vann som vi fikk nede i resepsjonen sammen med oppgraderingen.

Det er også bare en liten spasertur ned til matbutikken om en ønsker å kjøpe seg noe ekstra utenom det som ligger i minibaren. Selv kjøpte jeg chips, sjokolade og noe til lillejenta, som vi har kost oss med i dag.

Ellers finner en både pizzarestaurant, hamburger sjappe, klesbutikk, interiør butikk, lekeland, bowling, trampoline park, bybanen og mye mer i gåavstand fra hotellet. Så selv om en bor utenfor byen og nært flyplassen, så passer hotellet for dem aller fleste.

Nå skal vi se en film før vi kryper opp i sengen og nyter en deilig natt i vår myke hotellseng.

Ønsker dere en nydelig kveld videre, og vil du besøke Bergen og bo like flott som oss, så kan du booke rom HER.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER