Amalie flytter – Dette gleder jeg meg til..

Nå som Amalie har bestemt seg for å flytte hjemmefra og nå som jeg har begynt å venne meg til tanken, merker jeg at jeg faktisk gleder meg til et par av forandringene som vil komme.

Rart vil det nok være uansett en god, god stund. Det er jo barnet mitt som flytter hjemmeifra!

 

Her er noe av det jeg gleder meg til:

 

  • Sove lenge på de ukene jeg har barnefri.

 

  • Se filmer og tv fra sofaen alene med teppe over meg. Ofte finner jeg ikke fjernkontrollen fordi tvillingene kan ha lekt med den og lagt den et “lurt” sted, eller at Amalie har ryddet den og jeg ikke finner den noen steder.

 

  • Ha en stor-rydding og deretter stor-rengjøring, og så nyte det at det ikke blir rotete og skittent igjen med det samme.

 

  • Spare masse penger på mat de ukene jeg er alene.

 

  • Mindre klær på klesrommet og mindre klær til vask.

 

  • Ingen leker strødd utover huset.

 

  • Mindre boss i bosspannet.

 

  • Nyte egentiden før jeg får mann i hus, haha..

 

  • Fokusere fullt på sønnen min når han er hjemme.

 

  • Muligheten til å ha mor og sønn kveld, hver kveld i de ukene han er hos meg.

 

  • Invitere Amalie, samboeren hennes og tvillingene på helge middager. 3 retters off course ❤️

 

  • Slippe å bli fristet av snop og annet usunt flere ganger i uken.

 

  • Ha mer egentid til musikk og avslapning.

 

  • Ro og stillhet.

 

  • Komme på besøk til Amalie i hennes leilighet.

 

  • Være barnevakt for tvillingene enten hos meg eller hjemme hos de.

 

  • Begynne å fokusere mer på mine interesser som interiør og å kanskje begynne å male igjen.

 

Hva ville du selv tenkt var positivt om barnet ditt flyttet ut? Og hvilken alder ville du tenkt var best av barnet å flytte ut på?

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

7 kommentarer
    1. Synes du har satt opp en veldig bra liste der! Jeg ville nok tenke mest vanlig å flytte hjemmefra når man er ferdig med skolen, altså rundt 18/19 år. Men for noen føles det rett å flytte tidligere, og for andre litt etter.
      Jeg vet hvertfall at da jeg var 21 føltes det helt fantastisk og endelig komme seg ut selvom jeg elsker foreldrene mine høyere enn alt! Det er jo ikke normalt å bo så tett sammen, og somregel i en viss alder ender det med at en går hverandre på nervene før eller senere. Sånn er det bare for de aller fleste. Man vil naturlig ha sitt eget å bestemme over.

        1. Det er jo helt normalt, så dere kommer til å ha kjempe godt av det! Og det ideelle er jo alltid å kunne bo nærme så man kan treffes ofte, så der er du veldig heldig at hun blir i Bergen!😊

    2. Flink du er til å fokusere på det positive ❤️ Blir nok kjemperart og uvant den første tiden..men det er da viktig å tenke positivt slik som du gjør her 🙂 Hilsen en fast leser 😊

      1. Ja det blir utrolig uvant. Var jo med på fødselen av tvillingene og er vant til å ha de her rundt meg. I tillegg er jo Amalie en som har fulgt meg overalt i 20 år nå. Vi har bodd sammen, reist på alle ferier sammen og vært venninner i tillegg til mor og datter.

        Det er kun det siste året jeg har reist steder uten henne, noe som kanskje har gjort denne kommende fasen lettere.

        Er jo en del ting jeg gleder meg til med at de flytter ut. Men vet at jeg vil være godt mettet på denne egentiden etter kun noen uker.
        Kanskje jeg blir en skikkelig innpåsliten stalker som står utenfor leiligheten bare for å se eller høre de 😅 haha

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg