Barna mine skal møte ektemannen min for første gang!

Opprinnelig hadde barna ønsket seg Danmarkstur i år, da Brage ville på Legoland og Amalie tenkte bilferie var bedre enn sydentur, med tvillingene. Men nå ser det ut som om alle sammen sterkt vurderer å bli med meg ned til Tyrkia, for å treffe mannen min.

 

 

Amalie var jo med meg i fjor, da jeg traff min mann den aller første gangen. Så hun har jo både truffet han og snakket med han tidligere. Men nå som jeg ble kjærester og senere gift med han, ønsker hun å treffe han igjen. Han blir jo tross alt hennes stefar, selv om hun er blitt voksen. Uansett alder, så vil han jo bli en del av livet hennes og hun ønsker da å bli mer kjent med han, før han flytter hit.

Brage er enda liten (snart 8 år) og var i utgangspunktet veldig innstilt på Legoland. Så siden barna mine alltid kommer først, la jeg sommerferie planene etter dette. Men han er nå begynt å tenke mer over situasjonen og har selv sagt at han ønsker å reise ned å besøke sin stefar. De har snakket litt sammen på FaceTime (samtale med skjerm – lignende Skype) og har en veldig god dialog, selv om de ikke snakker samme språk.

Min sønn er i tillegg veldig glad for at jeg er gift, da det ser ut som det gir han trygghet. Som han sier selv, “endelig har du funnet en mann som vil ha deg og ikke går fra deg”. Haha, må jo bare le litt av det, selv om det egentlig er trist at han har hatt slike opplevelser. Men nå har han både mor og far, som begge er i stabile forhold og er lykkelige. Det gjør han nok veldig godt og vil etterhvert gjøre at han ikke trenger å passe sånn på mammaen sin.

 

 

Mange reagerer sterkt på at jeg, som har barn, har giftet meg med en Tyrkisk mann og det skal de få lov til å gjøre. For de kjenner ikke meg, mine barn eller mannen min. For hovedpersonene, som er oss, har det veldig bra og er trygge i situasjonen.

Selvfølgelig er situasjonen annerledes og ting kan føles litt uvant i starten. Kanskje mer for Amalie enn for Brage. Det går litt på alder og på personlighet. Men vi har det bra, absolutt alle av oss, her i huset.

Egentlig tror jeg at denne situasjonen faktisk gjør oss godt, når alt kommer til alt.

 

Det skal jeg selvfølge forklare litt bedre.

Jeg selv hadde mistet troen på menn og deres evne til å satse og stå stabilt i den avgjørelsen. For min erfaring er at datingsider har ødelagt oss Nordmenn. Det er nemlig blitt så utrolig vanskelig å få noe til å vare. Menn, slik jeg oppfatter det, er hele tiden observant på at det kan dukke opp noe bedre. De treffer en de virkelig liker, men klarer ikke å slippe tanken på at det kanskje er en der ute som passer ENDA bedre. Det gjorde hele dating prosessen og nyforhold veldig stressende for meg. Jeg var konstant usikker og nervøs, da jeg ikke følte meg trygg. Jeg ville bare hoppe over alt det og gå rett inn i noe seriøst og trygt. Noe jeg kunne jobbe med og ett sted jeg kunne føle meg “hjemme” og tatt vare på.

Jeg fant det i mannen min og jeg føler endelig at jeg har landet. Ikke bare fant jeg en moden, trygg og stabil mann, men jeg fant også en mann som passer meg som en “hånd i hanske” (som det heter). Han gir meg ABSOLUTT alt jeg trenger og ønsker.

 

Avstanden og tiden er selvfølgelig veldig tung for oss begge og ikke minst tanken om fremtiden, på det vi selv ikke kan styre. Men samtidig tror jeg at dette vil gjøre oss sterkere og at med all denne motstanden og utfordringene, så vil vi som par, få ett sterkere bånd enn om vi hadde hatt det lettere.

Barna mine har opplevd menn som kommer og går. Det er noe jeg skammer meg over og synes er veldig trist. For det har absolutt ikke vært mitt ønske for både de og meg selv. Helt siden jeg ble gravid som 18 åring har jeg altså ønsket å ha en kjernefamilie. Men det hele startet med feil mann og jeg har tydeligvis tatt flere dårlige valg i ettertid opp igjennom livet mitt. Ett par ganger (få tall) har jeg truffet fantastiske menn som virkelig er gode mennesker. Men av diverse grunner har det ikke fungert. Brage sin far er en av de sistnevnte. Ett fantastisk menneske som jeg er utrolig takknemlig for er faren til sønnen min.

Nå har barna fått en stefar som bor i Tyrkia.

Jeg ser selv hvordan det ser ut her på “papiret”, men virkeligheten er ikke så svart på hvitt som det. Barna mine ser nemlig at mamma er lykkelig. At hun har lave skuldre og at hun har fått en trygghet hun aldri tidligere har hatt. Samtidig har de ikke måtte gi så mye slipp på meg og min tid. Vi lever nemlig som før og jeg har fremdeles stort fokus på de alle sammen. At jeg har begynt å prioritere meg selv litt og kommer til å reise til Tyrkia en uke i måneden, tror jeg ikke er noe som oppfattes negativt av de.

 

I tillegg vil tilvenningsperioden bli bedre nå som de får fordøyd det at mamma er gift, uten å måtte dele meg med noen her hjemme, enda. At de nå i tillegg ønsker å være med ned for å møte han, gjør jo denne tilvenningsperioden enda bedre. Så jeg er veldig glad for at de nå ser ut til å ha bestemt seg for å reise dit og ikke til Danmark, som de først ønsket.

Jeg vet at sønnen min og ektemannen min kommer til å klaffe bra og få ett godt kompis-bånd. Der er jeg ikke bekymret for i det hele tatt. Det jeg vil være observant på, er hvordan utviklingen blir oppigjennom årene. At Brage vil føle seg like mye sett, hørt og tatt vare på, selv om meg og min mann får felles barn.

Amalie vil nok slite litt mer med tilvenningen da hun er blitt voksen, med meg som ung mamma og siden min mann er yngre enn meg. De vil nok aldri få ett far-datter bånd, selv om hun trenger en farsrolle i livet sitt. Men jeg tror at med tid, så vil de føle seg som familie og kanskje til og med få noe lignende far-datter forhold. Men igjen, det vil ta tid!

 

 

(Bilde: Amalie og hennes tvilling sønner)

Nå sitter jeg å ser på hoteller i Tyrkia og planlegger reisen vår litt. Det er viktig for meg at det blir meg, mine barn og tvillingene som bor sammen og ikke at vi deler oss opp på noe som helst måte. Min mann er jo blitt en del av familien, men akkurat her, blir han kun en vi treffer på hver dag og ikke en som skal være på ferie med oss

 

Gleder meg sykt til å samle gjengen min ❤️

 

 

1 kommentar

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg