Barnefaren i Tyrkia..

Fremdeles strømmer det inn med tips og råd, i tillegg til meninger om at vi velger feil. Veldig takknemlig for at dere tar dere tid til å tenke på oss, det er jeg virkelig, men nå har vi bestemt oss for neste skritt og da holder vi på det.

Vi vet at sannsynligheten for at søknaden vil bli omgjort med en klage er liten, men vi har valgt å prøve. Vi har også valgt å legge frem absolutt alt vi har av papirer og opplysninger, ikke bare med tanke på klagen, men også med tanke på fremtidige søknader. Sannheten vil en alltid komme lengst med, selv om det kanskje tar litt lengre tid.

Graviditeten gir oss ingen fordel nå og vi valgte derfor først å ikke ta det med. I tillegg var jeg under 12 uker og faren for spontanabort var større. Men vi tror at det på sikt vil være en fordel at det blir sagt nå og ikke senere. For det må uansett bli sagt en gang og det å tilbakeholde informasjonen kan være uheldig. Ved neste søknad som enten blir besøksvisum til fødsel eller familiegjenforening, så vil vi uansett ta med den informasjonen og da tror jeg det er lurt av oss å ta det med alt nå.

Når det kommer til papirer på utdanning så var vi usikker ettersom han ikke går daglig på skole, men kun stiller opp på eksamener. Altså litt som nettbasert skole med møter ett par ganger i året. Derfor var jobb papirene bedre å ta med i søknaden. Han har nemlig fått laget en skriftlig avtale med jobben at han kommer tilbake når sesongen starter. Så disse papirene burde veie sterkt ettersom det er en forplikelse han må holde.

Sist la vi med papirer på sykdommene faren har og ett skriv på at de begge er gamle og trenger hjelp. Det gjorde vi ikke denne gangen, men skal etterlevere nå ved klage.

Det å forandre på selve årsaken de bruker på avslag er vanskelig å få til. Han har ingen eiendom eller bedrift og det får vi ikke forandret på. Han har også en avtale med nåværende jobb, som han ikke kan bryte for å ta en vanlig helårs jobb. Samtidig er vi begge fokusert på å gjøre dette rett og ikke ta noen lettvinte løsninger som kan slå tilbake på oss senere. Ting skal gjøres etter boken og ikke ulovlig, det er veldig viktig for oss.

Med ett skritt av gangen og med sannheten i ryggen, vil vi nå målet til slutt. Hvor lang tid det vil ta, gjenstår å se!

Nå holder jeg på å ordne med jobben og barnepass, for at jeg kan reise til Tyrkia kommende uke. Vi hadde 3 ukers klagefrist og når jeg kommer ned har vi altså to uker på oss. Men om jeg hadde sendt papirer i posten, kunne vi risikert å ikke nådd fristen. Derfor er det bedre å levere papirene i Ankara personlig.

Min første tanke var å ordne to uker i Tyrkia, men på grunn av at barnefaren til sønnen min reiser vekk på jobbreise, så blir det max en uke. Men den uken, eller de dagene (mulig det blir mindre enn en uke) skal nytes fullt ut.

Planen er å møtes i Ankara, levere papirer og deretter ta bussen direkte tilbake til Adiyaman. Det er en busstur på ca 8 timer, som jeg skal klare helt fint. Deretter bor vi hjemme hos Hüseyin med hans tvillingbror og foreldre til jeg skal dra hjem igjen til Norge. Ingen hotell, ingen restauranter og ingen ekstra utgifter. Kun fly, buss og på besøk.

Jeg betaler altså ikke for mat eller opphold, men har gitt beskjed om at jeg ønsker å ha ansvaret for å lage middag, dessert og knask/kvelds hver dag. Så avtalen nå er at moren lager frokost og jeg tar resterende måltider, noe som jeg gleder meg noe helt ekstremt til ❤️. Jeg elsker nemlig å lage mat og har planer om å lage typisk tyrkisk mat, men også mat som jeg er vant til fra Norge.

Vi trenger sårt å se hverandre igjen “face to face” etter alt som har skjedd og vi trenger fysisk kontakt. Vi har ikke engang klemmet hverandre etter vi fant ut at vi er gravid og vi har ikke fått feiret graviditeten. Så ett par tusen kroner å betale for denne reisen er den beste måten å prioritere pengene mine. Andre bruker penger på for eksempel røyk, alkohol, fest, julebord, klær og sminke.. Jeg bruker heller de pengene på å være nær mannen min.

Nb. Vi håper å få ordnet med en ultralyd i Tyrkia, slik at Hüseyin kan få oppleve å se babyen sin.

 

I dag skal jeg på familiebesøk, i morgen er det fullt fokus på å organisere reisen og mandag blir det ultralyd og svar på risikovurderingen. Deretter reiser jeg mest sannsynlig til Tyrkia på tirsdag med forhåpentligvis gode nyheter i bagasjen fra sykehuset (risikovurderingen).

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

5 kommentarer
    1. Jeg er virkelig imponert over at dere evner å være så rasjonelle, for ikke snakke om tolmodige! Om du nå skulle tenke at jeg tar høyde for den umiddelbare reaksjonen, så gjør jeg faktisk det.. Til sammenligning, ville jeg i værste fall ringt saksbehandler og spurt om vedkommende var på crack, mens jeg i best tenkelige fall ville nøyd meg med å ringe VG, dagbladet, NRK og lagt ut på inn- og utpust, og antagelig forsøkt meg på BBC og New-York Times mens jeg var i gang..

    2. Tror ikke det er nødvendig å rettferdiggjøre for offentligheten hver eneste krone du skal bruke på turen. Og du, tror det er lurt å bruke noen kroner på en romantisk natt på hotell i Ankara 😉

      1. Nei, hotell står vi over denne gangen ❤️. Det blir å levere papirer, så buss hjem for å tilbringe tid med familien. Gleder meg noe helt enormt til å komme tilbake til bygden og svigerfamilien

    3. Jeg synes dere gjør et klokt valg jeg. Og tenk så fint det blir for H å se babyen på ultralyd🥰 Stå på, Mette!!! Ting ordner seg alltid

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg