Begynner å gjøre vondt..

God morgen og vel overstått helg. Her har jeg hatt en fantastisk helg som barnevakt for tvillingene (barnebarna) sammen med min sønn i leiligheten til min datter. Amalie ønsket nemlig å reise til Oslo med samboeren og lurte på om jeg kunne stille opp. Så siden jeg ikke hadde noen nattevakter, svarte jeg selvfølgelig ja og pakket med det aller viktigste før vi “flyttet” inn i leiligheten fra fredag formiddag til søndags kveld.

Var opprinnelig forberedt på en utfordrende helg både fordi jeg er gravid og fordi tvillingene aldri har vært borte fra moren sin så lenge. Men det gikk virkelig over all forventning og helgen var kjempe flott for oss alle fire. Amalie hadde det verre med savn etter barna sine og dårlig samvittighet for å ha dratt. Men jeg tror hun egentlig hadde godt av å ha en helg hvor hun kunne “bare” være Amalie og ikke tvillingmamma Amalie. Men da hun kom hjem lovte hun både seg selv og tvillingene at det blir lenge til neste gang. Skulle hun allikevel ombestemme seg eller ønske å prøve å være vekke ett døgn eller mer, så stiller jeg gladelig opp. Barnebarna mine er nemlig to trygge, gode, smilende og fantastiske gutter som jeg er så ufattelig stolt over. At de har hatt en trygg og god oppvekst til nå, er iallfall veldig tydelig. Flinke, flinke jenten min som gjør en fantastisk jobb som tvillingmamma. Er utrolig stolt av henne.

Hüseyin føler seg forresten mye bedre etter at han var på sykehuset sist og han er evig takknemlig for at han kom seg av gårde til slutt. Det er derimot veldig tungt for han å holde seg røykfri da alle rundt han i Tyrkia røyker og enda kjenner han at kroppen er i forandring etter at han sluttet. Men han har ikke røykt en eneste én og har nå vært røykfri i omtrent én måned. Så han er utrolig sterk og jeg er veldig stolt over at han bestemte seg, gjennomførte det og har holdt fast på det. Spesielt siden han tok valget fordi jeg ba han om det og fordi han ønsker det beste for barnet sitt. For meg er nemlig det at han sluttet å røyke den beste kjærlighetserklæringen meg, min sønn og det kommende barnet kunne fått.

Selv har jeg det egentlig veldig fint. Er 28 uker og 2 dager inn i graviditeten og er da etter mine beregninger begynt på den 7 måned av svangerskapet. Magen er stor, tung og gjør det vanskelig å kle seg. Så det blir ofte store hettegensere og joggebukser. Skulle selvfølgelig ha prioritert å kjøpe inn flotte mammaklær, men fant ut at de pengene hadde mye mer nytte for seg med å gå til nye klær som min sønn kan bruke fremover, enn meg. Så jeg kommer ikke til å være så pent kledd fremover, for å si det pent. Men overlever jeg, så overlever de rundt meg det også!

Fastelavens boller min sønn og jeg lagde i helgen. Bollene er hjemmelaget, men kremen kjøpte vi på boks da jeg ikke fant visp i Amalie sin leilighet.

 

Jeg jobber fremdeles fullt med min 66% nattevakt stilling og ekstravakter ved siden av. Men skal innrømme at jeg begynner å kjenne det på kroppen nå. Høyre hofte og lår gjør nemlig litt vondt om jeg går for mye, står for lenge, sitter for lenge eller ligger på høyre side. Vil tro det kun er muskulære smerter som sniker seg innpå og ikke smerter på grunn av bekkenløsning. Men selv om smertene ikke er til hinder for å utføre jobben min nå, ser jeg ikke vekk ifra at det kan øke og jeg må bestille legetime etterhvert. Prøver å ta hensyn til kroppen om jeg kjenner smerter i enten rygg, hofte eller lår og tror at med å forandre kroppsvekten fra å sitte, ligge og stå, så vil jeg kunne klare å gjennomføre de siste 6 ukene med jobb. Det viktigste er jo å kunne fungere i det daglige hjemme og holde orden på huset og kunne være der for barna (og etterhvert mannen). Så jeg får se hvordan det går og tar nå en dag av gangen.

Termindatoen nærmer seg iallfall raskt og Hüseyin begynner å kjenne på spenningen av å bli far snart. Dette svangerskapet har egentlig gått utrolig raskt og jeg kan ikke huske at jeg har følt det slik tidligere. Har rett og slett ikke hatt tid til å gå lei og heller ikke kjent på at jeg har gått gravid i 28 uker. Føles mye mer ut som en 16/18 uker og skvetter derfor alltid når jeg ser magen min i speilet. Men det skal bli godt å få Hüseyin hjem igjen og kunne begynne å forberede oss på å bli foreldre til en liten baby sammen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

2 kommentarer
    1. Husk om du kjenne kroppen gir deg signaler så ta d roligt, selv om d ikke er bekkenløsning nå kan d bli det, å då ikke sykemelde seg før d skikkelig e blitt ille betyr bare du gjorde d for sent… siste mnd du har igjen blir du tyngste å du skal ha styrke og energi til lage til rede å ikke minst fødsel og barsel ❤

Siste innlegg