Beklager..

Beklager at jeg bare forduftet etter forrige blogginnlegg! Men det har rett og slett vært utrolig vanskelig å skrive nå som jeg har valgt å prøve å verne mann og barn mer enn før. Har prøvd å finne ut hvor jeg skal legge meg, hvor mye personlig og privat jeg skal dele og samtidig ha noe å skrive om. Det har rett og slett vært så vanskelig at jeg bare la fra meg hele bloggen (dessverre).

Men selv om jeg har vært fraværende fra bloggen, så har jeg så absolutt ikke mistet interessen av å blogge og det å dele med dere. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at «dette må jeg dele med leserene mine», og det av både gode og vonde ting. Hüseyin har også gjentatte ganger spurt om jeg ikke kunne ha forsatt å blogge, både fordi han vet det gir meg glede og fordi han likte å lese bloggen min selv.

Så, som dere forstår er det ikke min mann som har bedt meg om å slutte eller at han ikke ønsket å bli utlevert. Det er helt og holdent kun meg som satt foten ned etter at kritikerene gikk for langt.

 

Helt siden jeg ble gravid og slet med kvalme/oppkast samtidig som jeg var midt oppi en situasjon med et kurs jeg gikk på. En situasjon jeg holdt for meg selv, helt til jeg valgte å ta det offentlige på bloggen og deretter i diverse media. Helt siden den gang har jeg hatt en uro inni meg, som jeg ikke har klart å roe ned.

Det skjedde alltid noe nytt, kom alltid nye problemer og det toppet seg flere ganger med ting som bare bygget seg større og større. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg glemte meg selv oppi alt som skjedde.. Glemte å spise, glemte å gå på do, glemte svangerskapskontroller, glemte å smile og i tillegg kunne jeg plutselig trøstespise, ligge våken hele natten og miste absolutt all glede ved livet. At jeg har vært deprimert? – ja, helt klart.

Jeg ER sterk og jeg har flere ganger skrevet at jeg er sterk, selv om jeg kanskje kan virker svak igjennom det dere får sett av meg i mine kanaler. Men når utfordringer kommer på rad og rekke, overlapper hverandre og i noen perioden kommer oppå hverandre, så blir det for mye, selv for den sterke.

Ting og personer rev meg ned, jeg bygget meg opp og slik fortsatte det på nytt og på nytt. Depresjonen ble jeg kvitt, men følelsen av å være sliten psykisk… den forsvant ikke.

Etter at lillejenta ble født har jeg fokusert på å bli kvitt denne følelsen av å være sliten innvendig. Den sitter langt inne og påvirker ikke meg som mor under noen omstendigheter. Men den hindrer meg fra å kunne ha den indre roen jeg alltid har hatt tidligere.

Og ja, kritikerene har vært en del av min indre uro. Deres mangel på empati, forståelse og kunnskap har påvirket både meg og mitt ekteskap. Spesielt de som koste seg med å sende meldinger til meg hvor de skrev negativt om Hüseyin, og de som skrev negativt om meg i meldinger til Hüseyin.

At disse kriteriene ikke har evne til å forstå at det er mye mer enn svart/hvitt og at jeg ikke viser eller skriver om ALT, selv om jeg skrev mye er egentlig bare tragisk, og jeg burde ha styrke nok til å ikke la det påvirke. Men dessverre klarte det å smyge seg inn på steder og områder hvor jeg ikke trodde det skulle skje.

Med andre ord har jeg hatt veldig godt av denne pausen fra kanalene mine og har endelig begynt å finne tilbake til den indre roen jeg alltid har hatt. Ikke bare har jeg innsett at disse kritikerne som holder på slik er tragisk, men min mann har også innsett det. Og det kan være det som redder oss oppi alt dette.

Nå har jeg begynt å le når jeg får meldinger eller leser kommentarer som er helt og holdent skrevet for å treffe en nerve. De som spekulerer med at den eneste løsningen er noe negativt og de som gang på gang skal poengtere hvor dum jeg er, hvor egoistisk jeg er og hvor forferdelig jeg er. De har funnet sin hobby, og den hobbyen er å kritisere og angripe andre som har valgt å være synlig i for eksempel blogg. Flotte, sunne mennesker det altså 😉.

Det har skjedd mye og det er mye dere desverre har gått glipp av nå som jeg har holdt mye borte fra det offentlige. Ting som er viktige for historien til Hüseyin og meg, og ting som kan hjelpe andre i samme situasjon som oss. Det er veldig beklagelig og jeg synes selv det er fryktelig dumt.

Jeg vil ta en liten drøft med meg selv og se om jeg skal fortsette å dele som tidligere, eller om jeg skal holde tilbake for å unngå at det kan slå uheldig ut for de rundt meg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

7 kommentarer
    1. Synd å høre at du har hatt det tøft, men forstår deg virkelig for du har måttet takle og tåle mye! Forferdelig at folk skal være så kritiserende, dømmende og rett og slett frekke og slemme! Men du skal værtfall vite at jeg har fulgt deg hele veien i historien om mannen din og elsker at du deler så mye rundt det fordi jeg selv har tyrkisk kjæreste! Så jeg håper du vil fortsette å dele! Jeg heier værtfall på dere og den lille familien dere. Stor klem fra meg

    2. Trodde du hadde gitt deg nå, men fant jeg skulle titte innom for sikkerhets skyld. Ble så glad for at du var der igjen! Håper dere snart får være sammen som familie og at du kan finne en middelvei, dele og være litt personlig, men holde det private for deg selv. Håper du finner ut av det!

    3. Kjæreste Mette ♥️ Du savnet på bloggen, absolutt. Om du velger å blogge igjen eller ei ; gjør det DU føler for. Kritikere vil være dere uansett, dessverre. MEN, ikke glem ALLE oss andre. Som heier på deg, herifra til månen – og tilbake igjen 👊♥️ Følg hjertet ditt – jeg er her iallefall uansett ♥️ Go’klem fra Elisabeth

    4. Jeg heier på deg og Hüsein og håper alt ordner seg slik at dere snart får være en familie og at han får tid med veslejenta si. Det var hyggelig å få oppdateringer, men skjønner godt at du ønsker å være noe mer privat. Håper du etterhvert finner en gylden middelvei, man trenger jo ikke nødvendigvis fortelle absolutt alt.

      Du virker å være en god og omsorgsfull mamma og ektefelle, så håper dere klarer å bevare ekteskapet.

    5. Hvorfor kan du ikke dele slik vanlige bloggere gjør? Blogg handler jo om livet ditt. Litt vanskelig og uinteressant å ha blogg uten å dele noenting. Du kan jo helt fint dele om reisen til deg Huseyin uten at det er for mye? tenker jeg da😅 Derfor jeg har elsket bloggen din!❤️ Kanskje bedre å bare gi seg med blogg om man ikke ønsker å dele noe uansett..

    6. Uansett, kjekt å se at du blogger, leit å lese at du ikke har hatt det så bra

      Det hadde vært greit, om du orker, å oppdatere litt om deg og mannen din. Kommer han hit, er det slutt osv.

      Lykke til!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg