Budskapet mitt når ut mer og mer!

Jeg har i over lang tid fått mange meldinger både på Instagram, i innboksen på Facebook og på snapchat at min åpenhet, vår historie og mine ærlige innlegg både har vært til hjelp og til inspirasjon.

Har ikke skrevet om disse meldingene før, ettersom det har vært en dialog mellom lesere mine og meg. Men i dag føler jeg for å skrive om dette, da det understreker det at bloggen min (og mine andre kanaler) faktisk gjør det jeg ønsker den skal gjøre!

Jeg ønsker nemlig blant annet å vise at det er helt normalt å både ha oppturer og nedturer i et flerkulturelt ekteskap/forhold og at selv om en møter utfordringer, så trenger ikke det bety at en bør gå ut av forholdet. Det krever nemlig litt ekstra jobb når en har så forskjellig utgangspunkt og det krever i tillegg ofte en del tid for å finne en måte å møtes på midten.

Veldig mange tenker for mye på forskjellene og kan bli skremt av hvor tungt det noen ganger er å finne løsninger som fungerer for begge to. Men min erfaring er at en må senke skuldrene, ikke stresse med det, være villig til å ofre litt, samtidig som partneren ofrer litt på sin side og sist men ikke minst så må en snakke om det.

Slik jeg tenker, både når det gjelder barna mine og i ekteskapet, så må en velge sine kamper med omhu. For hva er viktigst av å ha rett, få viljen sin eller det å ha det godt, trygt og kjærlig?

En vinner jo ingenting på å hele tiden skulle diskutere, krangle og fly i taket hver gang en er uenig om noe eller har forskjellige meninger. For jeg kan love deg at i et flerkulturelt forhold/ekteskap så vil en ha mye en er uenig om og mange forskjellige meninger, i starten. Det er helt normalt og en prosess en må igjennom for å kunne få et harmonisk og godt liv sammen.

Løsningen ligger på hvordan begge to takler utfordringene og den løsningen er opp til hvert enkelt par å finne. “Hva kan jeg ofre? Hva vil jeg holde fast på? Hva er viktig for meg? Hva kan jeg lære? Hva kan jeg lære bort?” Er noen av spørsmålene jeg spør meg selv i en situasjon hvor vi er uenige.

Kanskje andre mener at det jeg gir avkall på er feil, og det er greit. Men for meg og for oss er det rett og det er tross alt det som er viktigst. Det samme gjelder min mann når det kommer til det han gir avkall på..

Jeg har kontakt med mange lesere som ikke er i samme situasjon som meg, men som synes det er spennende å lese og lære om flerkulturelt ekteskap. Har også kontakt med mange lesere som er i flerkulturelt forhold/ekteskap og både kjenner seg igjen i det jeg skriver, får tips, gir tips, tar imot råd og gir råd.

Bortimot hver dag får jeg meldinger fra noen som enten har vært i forhold/ekteskap lengre enn det Hüseyin og jeg har, de som er på omtrent samme stadie som oss og fra de som nylig har truffet en tyrkisk mann. Vi hjelper hverandre ved behov og vi kan ved våre egne erfaringer komme med råd, som en kanskje ikke ville tenkt på selv.

Selv har jeg for eksempel ikke tall på hvor mange ganger jeg har delt “oppskriften” på hvordan en søker besøksvisum og på hvordan en gifter seg i utlandet. Jeg har også snakket mye om sjalusi til lesere som ønsker råd om det og vi ha snakket om hvor forskjellig kulturen er i de forskjellige stedene i Tyrkia.

DETTE er noe av det som er viktigst for meg og noe som hele tiden gir meg energi til å fortsette å gjøre budskapet mitt synlig. Det er ikke noe ekstraordinært med Hüseyin og meg, men jeg er den eneste (som jeg vet om) som går ut offentlig og viser denne prosessen helt ærlig og usensurert. Og det trenger vi i lille Norge!

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg