Film: mitt Tyrkiske bryllup, langt ute på landsbyen

God morgen <3

Har lenge vurdert om jeg skulle legge ut denne filmen fra bryllupfesten vår, eller ikke. Var i stuss ettersom den alt var redigert ifra fotografen og siden jeg synes den varer i en hel liten evighet. Hadde jeg kunne redigert den selv, hadde jeg nemlig kutten ned litt både her og der på filmen. Slik at den ikke ble så langtekkelig og “kjedelig”.

Filmen starter med en dans som er ikke er vanlig i Tyrkiske bryllup, da min mann ville overraske meg med sangen “vår” og med en europeisk dans med snø og fyrverkeri. Deretter går den over til vanlig tyrkiske bryllupsdanser hvor vi alle danser rundt i ring. Slik danset vi nemlig hele dagen fra festen startet og frem til vi gikk hjem godt ut på kvelden.

Brud og brudgom kan ikke kysse eller vise følelser offentlig, da det er respektløst å vise slikt ovenfor de eldre. Slik har tradisjonen vært i alle år og er en del av kulturen. Så vi kysset ikke når vi giftet oss, slik vi nordmenn er vant til. I tillegg hadde jeg på meg høyhælte sko som sank ned i gresset, en brudekjole som var så lang at jeg trakket på den og ett slør som måtte holdes oppe for å ikke snuble. Med andre ord.. ikke så grasiøst og romantisk når en ser på filmen. Men for oss, var det en helt fantastisk opplevelse og ett nydelig minne å se tilbake på.

 

 

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Mitt tyrkiske bryllup – DEL 2

I forrige innlegg fortalte jeg og viste bilder fra bryllupsdagen min her i Tyrkia, frem til festen skulle begynne. Så i dag skal jeg fortelle dere om resten av dagen.

DEL 1 kan dere lese HER

 

Vi var jo allerede gift på papiret og jeg hadde hatt Henna-night kvelden før, som hadde gjort meg mer kjent med hele familien og dansene de har her i Tyrkia. Derfor var selve bryllupet mye mer avslappet enn jeg hadde trodd det skulle være.

Hele dagen gikk knirkefritt, som det heter og jeg STORkoste meg fra jeg våknet til jeg la meg om kvelden. Stadig overrasket over hvor mye min mann hadde ordnet og hvor flink han hadde vært, oppdaget jeg hvor gjennomført alt var. Tror nemlig ikke det er så mange menn som hadde orket ett så stort ansvar og samtidig vært så dyktig. Ikke i Norge, iallefall!

 

Hüseyin hadde vært inne å sett på langtidsvarselet for været hver eneste dag, den siste uken. Ganske stresset for at det skulle regne og at vi dermed måtte utsette hele bryllupet. Det er nemlig vanlig å enten leie lokale eller ha festen ute under åpen himmel her i Tyrkia. Men i landsbygden hvor min mann bor er det ikke noe lokale å leie, så da måtte vi ha det ute.

Men av en eller annen grunn snudde været og det sluttet å regne samme dag som vi skulle ha festen. Nesten som om han skulle ha bestilt det, fikk vi altså sol og litt varme på dagen vår.

Men siden det hadde vært dårlig vær de siste dagene, sikret jeg meg med ull under kjolen.

 

Tyrkisk te er obligatorisk her i Tyrkia og vi drikker det flere ganger for dagen (ikke bra for tennene, vell å merke). Så vi tok å slappet av litt med te, før vi gikk ned til fest-området.

 

På vei ned, så jeg at han hadde leid inn levende musikk og hadde fått laget til en “trone-stol” til oss, hvor vi kunne se utover hele området.

Elsker det og følte meg nesten litt kongelig!

Vi plasserte en stol ved siden av meg, hvor Linn kunne sitte. Noe som gjorde hele opplevelse enda bedre for oss alle. Linn er nemlig både en solstråle og en gledespreder til alle rundt seg. Sååååå glad og takknemlig for at hun kom helt fra Norge og ned til oss i Tyrkia.

Etter å ha slappet av litt, danset litt og sett på de andre som danset, gikk min mann og ordnet til med maten til alle sammen. Her er det vanlig at hele landsbyen kommer og han hadde invitert ca 70 familier, som da skulle få mat.

Det å servere så mange mennesker mat er langt ifra billig, så derfor hadde vi blitt enig om å gjøre det enkelt.

Linn som er vegetarianer, fikk mat uten kjøtt og jeg fikk ett ekstra brett med lahmacun (noe lignende pizza), som jeg hadde satt mitt elsk på, når meg og han var på ferie sammen her i Tyrkia.

Etter tradisjon fikk mennene servert mat først og så fikk kvinnene og barna mat etterpå. Både meg og Linn reagerte litt på det og kommenterte det til min mann. Men tradisjon og normer er vanskelig å bryte i en landsby, så vi kunne ikke gjøre noe med det.

 

Henna malingen min hadde samme farge som pizzaen.. Hihi..

Etter maten slappet vi av på tronen vår og koste oss med å se på de som danset rundt i ring, hele dagen.

Når solen gikk ned, begynte det å bli kaldt og jeg var utrolig glad for at jeg hadde valgt ull under kjolen og at jeg hadde kjøpt min hvite brude-jakke.

Elsker denne mannen og jeg vet han elsker meg like mye tilbake!

Så var det på tide å danse litt igjen. Det er nemlig en utmerket måte å holde varmen på og mannen min frøs mer og mer, utover kvelden.

Og om du lurer på om det er vanskelig å danse med høye heler og lang kjole med slør.. Så kan jeg skrive under på at det er helt forferdelig, haha. Både jeg og de ved siden av meg takket på kjolen min, slik at jeg mistet balansen. I tillegg sank hælene mine ned i jorden og fikk meg til å miste skoene flere ganger. Altså var jeg ikke så grasiøs der jeg danset denne tyrkiske dansen.

Barna i landsbyen lekte og koste seg hele dagen.

Og etterhvert som timene gikk, kom det flere og flere inn i dansen.

Min mann hadde leid inn kameramann. Men jeg synes det var litt spesielt at han bare filmer de som danser hele kvelden og ingenting mer. Blir artig å se om vi får en film på flere timer, hvor det kun er dansing.

Levende musikk er vanlig å ha og jeg elsket stemningen det ga meg.

Tenåringsguttene i landsbyen likte tydelig å danse og levde seg godt inn i dansen. Var til og med noen som freestylet litt. Utrolig fascinerende å se på.

Når mørket kom, ble lysene slått på og fyrverkeriet lyste opp himmelen i alle slags farger.

Min mann hadde full kontroll hele kvelden og jeg kunne se han telle seg ned på hvor mange raketter det var igjen og at han fulgte med på alt som ble gjort.

 

 

Vet ikke hvor mange timer festen varte, men den varte til langt ut på kvelden og vi var nok alle sammen veldig kalde.

Minn mann gikk så bort til musikerene og snakket litt med de, før han kom tilbake. Så tok han hånden min og førte meg ned til danseområdet.

Alle sluttet å danse og stilte seg opp langs kanten eller satt seg ned for å se på. Musikken ble slått av og menn løp rundt å stakk noe ned i gresset. Deretter førte min mann meg mot midten og tok meg i armene sine. Han fortalte meg rolig hvor jeg skulle holde han og at vi skulle ta en nordisk dans.

Så kom musikken på og rundt oss kom det både “snø”, røyk, lys, glitter og fyrverkeri. Sangen han hadde valgt var hans favoritt sang, siden den alltid fikk han til å tenke på meg. Så vi hadde blitt enige om at dette var vår sang, ettersom jeg og liker den veldig godt.

Her er sangen:

Både det at han valgte denne sangen og det at vi danset utradisjonelt, betydde utrolig mye for meg og jeg måtte konsentrere meg ekstremt mye for å ikke gråte eller å kysse han.

Det å kysse offentlig er nemlig ikke akseptert her i Tyrkia. Spesielt ikke i slike små landsbyer som min mann bor i.

Etter dansen valgte vi å trekke oss tilbake og gå hjem. Festen fortsatte nok etter vi var gått, men det tok ikke lange tiden før alle i nær familie var kommet inn til oss og vi kunne slappe av.

Det var veldig godt å få mannen min tilbake, om jeg kan si det sånn. Han hadde nemlig hatt veldig mye å tenke på og ordne de siste dagene og hadde vært stresset med at alt skulle være perfekt. Noe jeg kan skrive under på at det var… For dette bryllupet, mitt og Hüseyin sitt bryllup, var perfekt i mine øyne.

Så tusen tusen takk min kjære ektemann, for å ha ordnet alt dette for oss. Både alt av papirer, forberedelser, Henna kvelden og bryllupsdagen. Jeg er både veldig takknemlig og lykkelig. Ikke minst er jeg så utrolig stolt av deg ♥️

De neste dagene hadde vi bare fokus på å nyte tiden med hverandre.

 

Følg meg gjerne på snapchat. Du finner meg som mette.ask

Mitt tyrkiske bryllup – DEL 1

TRYKK HER FOR DEL 2

Den 15 mars ble vi gift på papiret, den 16 mars hadde vi Henna-night feiring og den 17 mars hadde vi bryllupsdagen vår.

(Trykk her for å se henna-night’en min)

Alle tre dagene var spesielle hver for seg, og jeg elsker å tenke tilbake på alle minnene det har gitt meg. Alt fra vi løp rundt på sykehuset som galne med blodprøvene våre i hendene, til vi gikk sammen som mann og kone ned for å feire bryllupet vårt. Alt sammen har gitt meg en helt unik opplevelse som jeg ALDRI ville vært foruten.

Men i dag ønsker jeg å fortelle dere om selve bryllupsdagen min, fra vi stod opp og frem til vi skulle gå ned for festen. Så tar jeg resten av bryllupet i morgen.

 

Vi hadde jo hentet Linn på flyplassen, samme dag som vi ble gift på papiret. Så hun kom rett inn i ett kaos av forberedelser. Vi trodde nemlig at alt var klart og at vi bare kunne signere og bli gift. Men det manglet underskrift av både lege på blodprøvene og passbilder ifra fotograf. Dermed ble det en del frem og tilbake for å få ordnet det siste, for å få lov å gifte oss.

(Du kan lese om det her)

Linn har vært en utrolig stor hjelp og gitt oss masse glede både før, under og etter at vi giftet oss. Så vi er henne evig takknemlig, for at hun kom helt fra Norge, for å være med oss, selv om det var 4 år siden vi så hverandre sist.

Bryllupet

På bryllupsdagen våknet vi inne på mannen min sitt soverom. Meg og han i en sovesofa og Linn i en sovesofaen ved siden av.

Morningen ble treg og vi fikk servert frokosten inne på rommet, nede på gulvet, slik vi pleier å ha det her. Søstrene hans hadde laget til både tyrkisk brød, loff, pålegg, omelett, grønnsaker og tyrkisk te. Så vi koste oss med frokosten og pratet lett om dagen vi hadde i vente. Men plutselig fikk min mann telefon om at sjåføren var klar og at vi hadde dårlig tid.

Det er nemlig min mann som har ordnet absolutt ALT med bryllupet og alt rundt. Jeg har kun trengt å tenke på meg selv. Så han begynte å føle på stresset med alt sammen, med det samme han tok telefonen. Ble ikke akkurat bedre når både meg og Linn ønsket å sminke oss ferdig hjemme, før vi dro. Men vi visste ikke hvordan det så ut i salongen vi skulle til, så vi ville være sikker på at vi fikk sminket oss til bryllupet med vår egen sminke og slik vi selv ville ha det.

Det var nemlig noe jeg var fast bestemt på.. å legge min egen sminke.

 

Etter vi hadde sminket oss, samlet vi alt av brudekjole, sminke, hårpynt og annet brudepynt, som vi tok med oss ut i bilen.

Det tok ca 1 time å kjøre inn til den lille byen som ligger nærmest landsbyen mannen min bor i. Underveis ringte telefonen hans nesten konstant, og han klarte ikke å slappe noe særlig av i løpet av denne tiden. Var nemlig noe som ikke gikk helt som planlagt og han måtte ordne en annen løsning. Selv var jeg helt avslappet og hadde ikke en eneste nerve eller stress i hele kroppen.

Følte meg bare veldig lett, glad og lykkelig..

 

Da vi kom frem til salongen, viste Hüseyin (min mann) oss rommet hvor vi skulle skifte og ordne oss, før han selv gikk til frisøren.

Ingen snakker engelsk i dette området, så vi var litt “avskjermet” fra alle de andre. Så jeg er veldig glad for at jeg hadde Linn der for å hjelpe meg og ikke minst lage god stemning på bryllupsdagen min.

Under ser du ett bilde fra da hun ordnet håret mitt. Stolen jeg satt på falt ned mot gulvet hver gang jeg satt meg i den. Så jeg følte meg som en dverg der jeg satt og drakk tyrkisk kaffe, mens hun ordnet håret mitt!

 

Rundt oss var det flere andre som holdt på å gjøre seg klar til ett annet bryllup. Håret ble satt høyt og det ble lagt mye sminke. Selv ville jeg ha det rent og enkelt.

 

 

Før jeg tok på meg kjolen, tok jeg meg en tur på toaletter. Fant ut det var best å gjøre det sånn, ettersom det bare var tyrkisk do her. De tyrkiske doene er felt ned i gulvet og er altså like flat som gulvet. Så du må sitte på huk og tisse i ett hull i gulvet, for å si det sånn. Det er heller ikke vanlig å ha dopapir, da de vasker seg nedentil, istedenfor å tørke.

Deretter kravlet jeg meg inn i kjolen min og Linn hjalp meg å feste den på meg.

Slik ble håret mitt og jeg ELSKET det. Enkelt og vakkert ♥️

 

Og slik ble resultatet:

 

Etter tyrkisk tradisjon måtte mannen min kjøpe gull for å henge på meg til bryllupet. Brukte det både på Henna-festen og i selve bryllupet. Ble litt kræsj med mitt sølv og perler. Men synes faktisk det ble utrolig sjarmerende å blande mitt norske med det tyrkiske.

Etter at vi hadde gjort oss klar, kom mannen min som bestilt og vi gikk inn for å ta bilder hos fotografen.

Min mann hadde pyntet seg med glitter i håret!

 

Etter bildene gikk vi ut i bilen for å kjøre hjem igjen til landsbygden.

Bilen var nydelig pyntet og vi hadde nydelig vær.

Her er en litt stresset mann og en tullete frue, haha.

Jeg har hennamaling inni hendene og han på en finger. Tyrkisk tradisjon på Henna-night.

Når vi kom hjem, måtte vi luske oss inn i huset og vente på at festområdet var gjort klart.

Så da kom svigefamilien min med ett herlig måltid til oss. Ser ikke så godt ut, men det smakte helt himmelsk!

 

I neste innlegg skal jeg fortelle og vise bilder fra selve festen.

HER FINNER DU DEL 2

 

Du kan følge meg på snapchat, om du vil se flere bilder og filmer fra livet mitt. Du kan søke meg opp “mette.ask”

 

meg, min tyrkiske kjæreste, vårt bryllup og gull

 

Da har jeg fått omtrent alt jeg har bestilt på nett til bryllupet. Skal hente en pakke på posten i dag, som jeg tror er smykket og ørebobbene jeg bestilte igjennom Ebay. Om det er det, har jeg fått absolutt alt, og er ganske klar for å gifte meg.

Nå er det jo Huseyin som ordner selve bryllupet, mens jeg egentlig bare skal sitte her i Norge og bare vente og pakke, til jeg reiser. Men jeg er glad jeg valgte å ordne brudekjolen og tilbehøret selv. For det er det eneste som gjør at jeg føler at det hele er virkelig. Det blir nemlig så uvirkelig når dagene går slik de alltid går og jeg ikke ser eller gjør noe som minner meg på at jeg skal gifte meg om bare noen uker.

Derfor fokuserer jeg litt mye på det lille jeg skal ordne og koser meg med de forberedelsene jeg har. Det blir iallefall ikke noe “bridezilla” på meg, om du har hørt om det utrykket!? Altså blir jeg ikke stresset i denne perioden, slik som er vanlig for de som skal gifte seg. For livet mitt er like avslappende og vanlig, som det alltid er.

Verre er det for min kjære nede i Tyrkia. Han har nemlig absolutt alt på seg og har masse hans skal ordne og stelle i stand, til vi gifter oss. Har opplevd han litt stresset, men hovedsakelig er han like avslappet og behagelig som han alltid er. Han er i tillegg mye flinkere enn meg til å holde daglig kontakt på messenger og skulle nok ønske jeg var mye flinkere til å ta like mye kontakt. Men jeg har alltid vært dårlig på det punktet og er egentlig VELDIG mye flinkere enn noen sinne.

Da jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle se ut i bryllupet vårt, hadde jeg fokus på hva jeg selv liker og glemte litt de Tyrkiske tradisjonene. Så jeg valgte å ha hvitt, grått, sølv og perler som en rød tråd i hva jeg skulle ha på meg. Vurderte å ha noe blått, da det er yndlingsfargen min. Men jeg droppet det, da jeg ikke helt visste hvor jeg skulle trekke det inn.

Her ser du hva jeg har bestilt og fått så langt:

Jeg elsker hvordan alt passer sammen og gleder meg til å få smykket og øredobbene i posten. Ser liksom for meg hvordan jeg vil se ut og vet at jeg vil føle meg veldig vakker med alt satt på, med brudekjolen og oppsatt hår.

Har jo alt hengende her i stuen og har flere ganger lurt på om jeg skal prøve alt på, bare for å se hvordan det blir i sin helhet. Men har bestemt meg for å vente til smykkene er på plass. Så kan jeg heller kanskje ta en generalprøve på både kjole, tilbehør, sminke og hår, en liten stund før jeg reiser til Tyrkia.

I dag har forresten Huseyin vært i byen og prøvd på dresser til bryllupet vårt.

 

Han sendte bilder på Facebook til meg, for å høre hva jeg syntes om de forskjellige dressene. Jeg synes han er like sexy i alt han har på seg og han ble jo bare enda mer sexy i dress. Så tror jeg ga tommel opp på absolutt ALT han prøvde på. For alt satt jo så fint på og så veldig bra ut. Men tenker egentlig at svart eller grå blir best, med tanke på fargene jeg skal ha.

Etter at han hadde betalt for en dress, som vi forøvrig skal hente sammen når jeg kommer ned. Gikk han ut for å finne gull..

Haha… det hørtes jo bare rart ut. Men det er nå en gang fakta. Det er nemlig tradisjon i Tyrkia for mannen å kjøpe gull, som han skal ta på sin kommende kone på bryllupsdagen. Det er for å gi henne en økonomisk trygghet om noe skulle ha gått gale.

Så han skal altså ta på meg ett smykke, to armbånd og øredobber, mener jeg det er, i gull. Noe som da ødelegger hele fargeplanen min til bryllupet. Hadde jo ikke lagt det inn i planene mine da jeg begynte å kjøpe inn tilbehør til kjolen min. Da ville jeg ha valgt noe helt annet av hodepynt og bukett!

Men det er jo ingen andre sin feil enn min, ettersom jeg opprinnelig visste om tradisjonen. Så nå er jeg usikker på om jeg skal kjøpe inn alt på nytt, bare at denne gangen må jeg huske at jeg kommer til å få gull på meg.

Eneste er at jeg ikke har så mye tid på meg og det er for seint å bestille noe på nettet nå. Så da må jeg fysisk ut i butikker! Men jeg har tatt på meg så mye ekstravakter og har derfor i utgangspunktet ikke så mye tid til det. Hmmm…må tenke litt på den.

Så forresten nå at det er litt gull i buketten min… så kanskje det går ann å blande det alikevel. Det blir jo uansett fint og spesielt. Skal jo tross alt gifte meg med det fineste menneske jeg kjenner ❤️

På bildet over her ser dere litt gull, hehe!

Klem.

Har jeg ødelagt bryllupet mitt nå?

Etter at vi styrte med å søke om besøksvisum sist og fikk avslag, har jeg ikke vært så hypp på å sette meg ned med papirarbeid igjen. Det føltes nemlig så mye og uoverkommelig ut hver gang jeg tenkte på det. Hvor skulle jeg begynne og hva måtte jeg ordne, var spørsmål som bare gjorde meg stresset. Så jeg gjorde det jeg er god på, nemlig å utsette ting til siste liten!

 

Men nå nærmer bryllupet seg med stormskritt og jeg var bare nødt å komme igang med alt. Så jeg satt meg ned for å prøve å finne ut hvor jeg fant skjemaer, hva jeg trengte og hvor det skulle sendes. Søkte på nett og leitet både opp og ned, etter informasjon. Fant ut hva jeg trengte å ta med meg til Tyrkia av papirer, men følte meg likevel forvirret over hvor jeg fant det og hvilket rekkefølge det måtte være.

Heldigvis er jeg så heldig at jeg har en fantastisk dame på facebook, som jeg kom i kontakt med for noen måneder siden. Hun er gift med tyrker og bor i Tyrkia med deres felles barn. Ett fantastisk menneske som har hjulpet meg mer enn en gang i denne perioden.  Så jeg spurte henne om hjelp, da jeg følte meg alt for stresset og forvirret til å finne det ut på egenhånd.

Jeg fikk god forklaring på hva jeg skulle gjøre og kom endelig i gang. Noe som virkelig var på tide, ettersom det nå er veldig kort tid igjen til jeg drar. Ringte i tillegg til skatteetaten for å spørre om noe og fikk pratet med en hyggelig dame, som var veldig behjelpelig. Fikk nemlig vite at det ene skjemaet jeg skulle sende inn, måtte ha Huseyin sin signatur.

Det er ett skjema hvor jeg blir spurt om jeg har barn fra før av og hvor han skal signere på at han er klar over det. Det er og andre spørsmål som om en har vært gift før, osv. Men det eneste som vi måtte signere på, er at jeg har barn fra før av og at han da altså er blitt informert om dette før vi gifter oss.

Men jeg er i Norge og han er i Tykria!! Så det å sende ett skjema i posten og deretter i retur til meg, tar alt for lang tid. Da får jeg ikke papirene klar før jeg drar ned om en måned. Var inne på tanken om å booke ett fly ned, bare for å få signaturen hans. Men det har jeg ikke råd til nå, dessverre.

Ble derfor både stresset og litt fysisk dårlig, der jeg satt i telefonen. Huseyin har jo alt booket og betalt for en del av bryllupet vårt og gjester er invitert. Og nå så det ut som at jeg hadde ødelagt ALT bare fordi jeg gruet meg til alt papirarbeidet. Noe som jeg i utgangspunktet vet er mye lettere og går mye raskere, enn jeg frykter -hver eneste gang.

Heldigvis kom jeg og damen i telefonen frem til en løsning som kan redde meg. Jeg kunne nemlig sende linken til min kjære og han selv kunne skrive ut skjemaet for så å signere. Så kunne han ta å scanne det og sende den i mail til meg. Deretter kunne jeg fylle det ut og sende det med de andre papirene, med en beskjed om at originalen kommer senere.

Huseyin var alt reist inn til sentrum, ettersom han skulle fixe kopi av passet sitt til meg. Så det kunne jo egentlig ikke passet bedre, siden han nå måtte ordne enda mer. Var nemlig redd for at han hadde reist hjem igjen etter å ha ordnet det med passet på morgningen og det nå var kommet litt ut på dagen.

Så innen en halvtime hadde jeg fått mail med papiret hvor han hadde signert og originalen var alt på vei til meg i posten. Dermed var det ikke annet å gjøre, enn å gjøre ferdig papirene mine, få det sendt avgårde og håpe på det beste. Skrev i papirene at orginalen kommer så snart jeg får den i posten og at jeg ønsker å få påført Apostille stempel på papirene mine. De kunne nemlig sende de direkte dit og deretter til meg.

Alt jeg kan gjøre nå, er å vente og håpe at jeg rekker å få alt jeg trenger FØR jeg reiser ned for å gifte meg. Blir nemlig katastrofe om jeg ikke får det til før jeg reiser, for da får vi ikke lov til å gifte oss!!

For dere som lurer, så legger jeg ved punkter på hva du må gjøre før du gifter deg i utlandet etter utenlandsk rett:

Du trenger flerspråklig fødselsattest påført Apostille. Det bestiller du på skatteetaten sine nettsider eller over telefon.

Du trenger videre skjemaet “Erklæring fra brudefolkene” som du må fylle ut. Du trenger og muligens signatur fra din kommende ektemann. (Link: https://signform.no/dss/index.php?view=form&id=940)

I tillegg trenger du skjemaet om “Forlovererklæring” som må fylles ut med en forlover. (Link: https://www.signform.no/dss/statlige-blanketter?view=form&id=936&epslanguage=nb-NO)

Og siste skjemaet er opplysninger om din tilkommende ektefelle. (Link: https://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/alltid/opplysninger-om-tilkommende-ektefelle_utfyllbar.pdf)

Alle papirene sendes samlet til Skatteetaten og om du legger ved ønske, vil papiret du får tilbake bli sendt videre for å få Apostille stempel, før det blir sendt til deg.

 

Brudebukett min er kommet og klar for håndbagasjen til Tyrkia

Denne helgen valgte jeg å logge av bloggen og fokusere på barna og på meg selv. Jeg trengte en pause fra sosiale medier og heller gi hele meg til de rundt meg.

Vi (barna og meg) hadde bestilt oss en danskebåt tur (tur-retur) til Danmark med en dag i land, hvor vi hadde bilen med oss og hvor vi skulle finne på noe sammen. Jeg snappet en del på snapchaten min hele helgen, men det var det eneste jeg la ut. Det har nemlig vært en del negativitet rundt meg og mitt valg om hvem jeg ønsker å dele livet mitt med. Noe det har vært fra den første dagen jeg valgte å fortelle om min kjærlighet.  Men siden det ble så pass mye på kort tid og hvor det begynte å påvirke meg litt, trengte jeg å koble helt av og bygge opp styrken min igjen.

Huseyin syntes det var tøft å ikke snakke med meg så mye iløpet av helgen og hadde nok likt at jeg tok meg mer tid til å sende han meldinger og/eller ringe en eller flere ganger i løpet av turen. Spesielt siden vi fikk en del sjø og han ble bekymret for oss. Men jeg trengte å fokusere helt og holdent på barna og tvillingene, noe som han forstod og respekterte. Han er nemlig veldig forståelsesfull for at barna mine alltid vil komme først, selv om vi elsker hverandre og skal bli mann og kone.

Men i dag er jeg altså tilbake og klar for å stå like støtt som før, igjennom alt som måtte komme. Jeg har fått min avkobling og føler meg som mitt “gamle meg” igjen.

Derfor var det perfekt at jeg fikk to av pakkene jeg har bestilt, i dag. Det gjorde nemlig at jeg fikk ett ekstra stort smil om leppene og kjente igjen på den totale lykkefølelsen over mitt eget liv og menneskene jeg har valgt å dele det med. Jeg vet at vi har en lang og vanskelig tid foran oss, med både søknader som kan bli godkjent og søknader som kan bli avslått. Ikke minst mye tid med både savn, tårer og gjensynsglede. Men jeg har en veldig sterk og god følelse av at ALT vil være verdt det, til slutt.

I den første pakken fikk jeg bryllupskjole-belte jeg bestilte på Ebay. Jeg er fremdeles usikker på om jeg skal bruke den, da den kanskje ikke kommer til å passe den enkle, men flotte brudekjolen min. Men jeg er ufattelig imponert over hvor flott den var og hvor god kvalitet den har. Så dette er ett belte jeg VIRKELIG kan anbefale andre å kjøpe.

 

 

Trykk her for å komme til nettsiden hvor jeg kjøpte den.

 

I den andre pakken lå brudebuketten min og jeg er såååå ufattelig forelsket. Altså… har dere sett noe så nydelig før? Jeg er helt i hundre over hvor flott den er og ikke minst hvor god kvaliteten er. Gleder meg noe sykt til å bære denne i bryllupet vårt. Elsker at den er evigvarende og at jeg kan spare den, som ett minne om bryllupet vårt.

Trykk her for å komme til nettsiden hvor jeg kjøpte buketten.

Litt små nervøs for at den skal bli ødelagt på vei ned til Tyrkia. Skal jo tross alt innom en del flyplasser, før jeg er fremme. Men tar den i håndbagasjen og passer ekstra på, når jeg triller rundt på kofferten. Skulle det være alt for “rart” at jeg har en falsk brudebukett, vil vi kjøpe en ny bukett med ekte blomster i Tyrkia. Men håper og tror at det vil gå bra, ettersom jeg virkelig elsker denne buketten.

Nå er det bare 1 måned igjen til jeg drar til Tyrkia for å gifte meg med min tyrkiske kjæreste, dere! Herligfred hvor fort tiden går.

 

Begynner å bli klar for Tyrkisk bryllup

Reklame | Annonselinker

Siden jeg endelig har bestemt meg for hvilken kjole jeg skal ha i bryllupet mitt, har jeg nå begynt å bestemme meg for hvilket tilbehør jeg skal ha. Usikker på hva som er vanlig i Tyrkia, så jeg velger bare det jeg selv tror blir fint sammen med kjolen.

Har valgt å bestille alt på Ebay og andre nettsider, så jeg får ikke sett det med egne øyner eller prøvd det på. Derfor er jeg usikker på om det blir fint i det hele tatt. Ikke minst så er jeg usikker på om jeg får det før jeg reiser, eller ikke. Har nemlig erfart at noen produkter fra Ebay bruker lang tid på å komme i posten.

Her er forresten brudekjolen min:

Lager en liten oversikt under her, på hva jeg har kjøpt og bestilt. Legger og ved linker, om noen ønsker å bestille det samme ❤️

 

Brudebuketten min har jeg bestilt på Aliexpress og betalt med Paypal.

Jeg bestemte meg for å kjøpe fake brudebukett for å slippe stress dagen før bryllupet. Heuseyin hadde glatt brukt både tid og penger på å ordne den nydeligste buketten til meg, fra en blomsterbutikk i Tyrkia. Men jeg vil mye heller at han bruker tiden sammen med meg og at vi får slappet av de siste to dagene før bryllupet vårt. Så da valgte jeg å kjøpe en evigvarende bukett som jeg i tillegg kan spare på i ettertid, for minnene.  Den kostet meg ca 260 kr inkludert frakt

Link finner du HER

 

Smykke og øredobber har jeg bestilt på Ebay og betalt med Paypal

Prøvde å finne ett smykke som passer til brudebuketten jeg har bestilt. Usikker på hvor fin denne kommer til å være, ettersom den var så lav i pris. Men jeg valgte å prøve og  håpe at den kan brukes, om ikke til bryllupet, så i en annen anledning.  Er nemlig usikker på om det passer med ett så stort smykke til brudekjolen min. Men jeg får bare prøve på når den kommer og så ta det fra der. Det kostet meg 31 kr inkludert frakt.

Link finner du her

 

Tiara til å ha på hodet i håret er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Leitet lenge for å finne noe som passet smykket og øredobbene. Så ble ganske lettet da denne dukket opp. Den er mindre enn de andre jeg fant, noe jeg syntes var bra, ettersom jeg ikke vil ha noe stort og dominerende på hodet. Tanken min er å bruke denne som en slags hår-bøyle, om det lar seg gjøre. Gleder meg til å se kvaliteten. Den kostet ca 29 kroner.

Link finner du her

 

Belte til bryllupskjolen er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Denne har jeg hørt at mange er veldig fornøyd med, så jeg måtte bare prøve den selv. Kjolen min er veldig vakker og har detaljer som blir mer synlig nært på. Så veldig usikker på om ett belte ødelegger hele stilen og blir rotete. Men siden den ikke koster så mye og siden det er så mange som skryter av den, er det verdt å bestille for å prøve på. Den koster kr 45 kroner.

Link finner du her

 

Hårpynt er bestilt på Ebay og betalt med Paypal.

Enda usikker på hvordan jeg skal ha håret. Men kjøper denne for å prøve ut forskjellige frisyrer. Tenker jeg skal ha litt av håret opp, mens mesteparten av håret henger ned med krøller eller bølger. Denne koster ca 18 kroner.

Link finner du her

 

Brudesko er kjøpt brukt, igjennom Finn.no

Føler jeg har sett disse skoene på Ebay en gang . Men er ikke helt sikker og har ikke funnet de nå som jeg leitet. Fikk uansett kjøpt de billigere enn andre sko jeg fant på Finn.no. Disse kostet meg 200 kroner og er jo kjempe fine. I tillegg går perlene igjen som en rød tråd i nesten alt jeg skal ha på meg.

 

Jakke bolero kjøpt brukt, igjennom Finn.no

Bryllupet skal være i Tyrkia nå i mars, så selv om det er “syden”, kan det være litt kaldt. Fikk derfor tips fra Huseyin om å ha noe litt varmere over skuldrene. Litt usikker på om bryllupet skal være utendørs eller innendørs! Men nå er jeg nå uansett klar for begge deler. Fargen er nesten helt lik som brudekjolen og den er glatt inni og myk utenpå. Selv synes jeg den er helt nydelig. Kostet meg 300 kroner.

 

Det var det jeg har kjøpt til nå!

Litt usikker på om jeg skal kjøpe en veske eller ikke. Tar gjerne imot tips på det, eller på andre ting jeg kan kjøpe.  Gleder meg veldig til å motta alt jeg har bestilt så langt og krysser fingrene for at det kommer før jeg reiser til Tyrkia for å gifte meg med min tyrkiske kjæreste.

Brudekjolen jeg valgte til mitt Tyrkiske bryllup

Etter å ha prøvd 3 brudekjoler på samme dag og med 9 kjoler igjen å prøve, har jeg alt kjøpt brudekjole for mitt Tyrkiske bryllup.

Hadde jo trodd at jeg skulle være mer skeptisk og at jeg ville ønske å prøve igjennom alle de 12 kjolene, før jeg tok en beslutning på hvilken jeg ville ha. Men jeg reagerte helt motsatt av hva jeg trodde, og elsket hver eneste en jeg tok på.

Vil tro at om jeg hadde gått i en brudebutikk hvor prisene var høyere enn de som ligger ute på finn.no, hadde jeg nok vært mer kritisk. For nå fikk jeg både tidspress og billige priser å forholde meg til. Billig er bra, men det gjør meg samtidig mindre kritisk og gjør det lettere å kjøpe uten så mye tenketid. Ikke mist så kan det lett bli hastekjøp når selgeren sier det er flere interesserte og gir meg en tidsfrist.

Så jeg skal innrømme at av de tre kjolene jeg prøvde på, så endte jeg opp med å kjøpe ALLE SAMMEN!

Hva i all verden skal jeg med tre brudekjoler? Og hvor ble det av mitt stramme bryllup budsjett?

Nei, jeg har tydeligvis gått helt amok og må ta meg kraftig sammen så jeg ikke ender opp med en høyere utgift enn hva jeg egentlig har råd til. Andre har jo kanskje spart opp ett bryllups-budsjett som de kan ta av. Men det har ikke vi hatt tid til, ettersom vi møttes på sen-sommeren i fjor, forlovet oss raskt etter det og skal alt gifte oss nå i mars. Det har nemlig gått så fort at ingen av oss har spart opp penger eller fått tid til planlegging av bryllupet.

Vi må derfor kjøpe alt utav lønnen vår og vi må planlegge alt på kun litt under 2 måneder! Huseyin ønsket jo i utgangspunktet å betale for alt og planlegge alt. Men for meg var det viktig å selv føle meg delaktig og ikke minst la meg selv fordøye det at jeg faktisk snart skal bli gift. Så jeg ville kjøpe min egen kjole, sko, undertøy og ordne mitt eget hår, negler og sminke.

At jeg skulle ende opp med tre brudekjoler, var ikke en del av planen! Men oppi all galskapen, er det nemlig en forklaring og den skal dere få her:

Den første brudekjolen jeg så på var lagt ut for kun 500 kr på nettsiden. I tillegg var bildet i annonsen svært dårlig. Så jeg hadde ingen forventninger til den og tok egentlig kun kontakt da jeg var nysgjerrig på kvaliteten. Derfor ble jeg så satt ut når den faktisk satt fint på og var en vakker brudekjole. Etter jeg hadde prøvd den og kommet hjem, fikk jeg en melding om at det var flere som ville ha den og at jeg måtte bestemme meg for om jeg ville kjøpe den eller ikke.

Det var ikke helt drømmekjolen, men den var veldig flott og den var så utrolig billig at jeg ikke klarte å la den gå. Jeg var rett og slett redd for å gi slipp på ett godt kjøp, så jeg svarte at jeg ville ha den.

Dermed var kjolen kjøpt inn til en lavere sum enn jeg noen sinne ville trodd jeg kunne få en brudekjole for. Det var som å få den gratis og jeg følte meg så fornøyd og avslappet. Nå var jeg nemlig ett steg nærmere det å bli ferdig.

Men jeg ville allikevel prøve de andre kjolene jeg hadde avtale om. Så jeg reiste ned til neste adresse og skulle se på den som jeg utifra annonsen, likte best. Både fordi den var utrolig vakker, men og fordi den passet mye bedre i ett Tyrkisk bryllup med kun tyrkiske gjester og med en tyrkisk forlovede, enn den jeg alt hadde kjøpt.

Når jeg fikk den over skuldrene visste jeg med det samme at denne kjolen var perfekt for både meg og bryllupet mitt. Så før den var snøret fast rundt livet på meg og før jeg fikk se meg i speilet, hadde jeg alt bestemt meg for at denne kjolen måtte jeg kjøpe. Den var helt perfekt og jeg følte meg så vakker i den. Når kjolen var på og jeg så meg selv i speilet fikk jeg tårer i øynene. For NÅ følte jeg meg faktisk som en brud og det gikk litt mer opp for meg at jeg faktisk skal gifte meg. Noe jeg egentlig hadde gitt opp troen på at jeg noen sinne skulle bli. Iallefall mens jeg enda var “ung” og med en som heller aldri har vært gift før. Jeg trodde nemlig at jeg enten kom til å leve alene resten av livet, eller at jeg ville gifte meg som “godt voksen” eller gammel, med en som hadde vært gift en eller flere ganger før.

Jeg tok både bilder og filmer som jeg sendte på snapchat til Huseyin. Både forfra, fra siden, bakfra, ovenfra og kanskje til og med nedenifra, haha.. Jeg ville vise kjolen i absolutt alle vinkler for å få frem hvordan den virkelig så ut. Det blir nemlig aldri det samme å se ting på film eller bilder, som det er i virkeligheten og jeg savnet å kunne dele dette med han. Svarte kom raskt og han var like forelsket i kjolen som jeg var blitt. Han spurte om å få lov å vise bilder til moren og søsteren sin, som og likte kjolen veldig godt. Jeg smilte fra øre til øre og var så lykkelig for å ha funnet drømmekjolen min.

Det var da hun sa at hun hadde en brudekjole til, som hun ikke hadde fått lagt ut til salg enda. Så om jeg ville prøve, kunne hun finne den frem til meg. Jeg koste meg veldig med å prøve kjoler og tenkte at det bare var gøy å prøve en kjole til. Så jeg sa ja med det samme og begynte å smyge meg ut av drømmekjolen. Jeg hadde tid til å prøve den og det var gøy å se meg selv i forskjellige brudekjoler. Så hvorfor ikke bare kose meg litt til med kjoleprøving?

Kjolen hun fant frem var helt annerledes enn drømmekjolen min på alle måter. Men jeg så med en gang at dette var en kjole jeg kunne like, da den var litt mer “unik” og spennende. Jeg tok ett og ett bein oppi kjolen og løftet armene så hun kunne løfte den oppover kroppen min, og idet hun begynte å stramme den i livet, så jeg nedover meg selv og så hvor fint den fremhevet det lille jeg har av figur. Jeg følte meg vakker og jeg følte at den kanskje var litt mer “meg” enn den andre kjolen. Så da jeg stilte meg opp foran speilet ble jeg både glad og litt stresset. For jeg elsket denne også!

Igjen tok jeg både bilder og filmer med Snapchat som jeg sendte til Huseyin. Først virket han litt forvirret ettersom jeg plutselig hadde en ny kjole på og jeg opprinnelig ikke skulle prøve flere den dagen. Men han var rask med å sende komplimenter med hvor flott jeg så ut og at jeg var like vakker i begge kjolene. Altså, var det ingen hjelp å få, haha. Men for all del, så er jeg glad for at han har den holdningen og at han lar valget være opp til meg. For han har fra første stund sagt at det viktigste for han er at jeg selv liker kjolen og at jeg føler meg vakker i den. Kultur og hva andre mener, skulle ikke påvirke meg i mitt valg.

Jeg slet med å velge mellom de, da jeg likte de begge to akkurat like mye, på hver sin måte. De var så forskjellige og samtidig var begge like mye “meg”. Opprinnelig ønsket hun 2200 kroner for hver kjole, 200 kroner for sløret og 200 kroner for skoene. Men om jeg kjøpte alt, skulle jeg få det for 4800 kroner. Noe som var billigere enn kjolen jeg hadde avtale om å prøve på neste dag. Så jeg var veldig fristet til å ta de begge to, der og da. For jeg kunne jo ha en kjole i vårt Tyrkiske bryllup og den andre i vårt Norske bryllup, den dagen har forhåpentligvis får lov å komme å bo med meg i Norge.

Valgte å dra hjem for å tenke på det og regne over budsjettet mitt. Så når jeg kom hjem satt jeg meg ned for å se over hvor mye penger jeg hadde og hva penger spart, kunne gi meg av annet pynt. For jeg har jo lyst på både fine negler, fint hår og annet jeg kan bruke penger på. Så jeg kom frem til at jeg opprinnelig ikke burde kjøpt begge kjolene, da jeg kunne bruke pengene på noe annet og heller kjøpe brudekjole den dagen han kommer til Norge. I tillegg spurte jeg Huseyin om hjelp, opp igjen og igjen, helt til han innrømmet at han egentlig likte den ene kjolen bedre enn den andre. Så jeg begynte å slå meg til ro med å kun kjøpe den ene og la den andre kjolen gå. Den var nemlig den med armer på som var best for oss alle og det var jo den jeg først forelsket meg i.

Men det varte bare frem til jeg fikk melding ifra selgeren, om at de skulle reise til sydligere strøk og at jeg burde komme å hente den kjolen jeg ønsket å kjøpe, allerede neste dag. Da ble jeg med en gang litt stresset og redd for å ta ett valg jeg ville angre på. Jeg hadde bestemt meg for hvilken kjole jeg skulle bruke i Tyrkia og var trygg i det valget. Men jeg var redd for å gi helt slipp på den andre kjolen, med tanke på vårt Norske bryllup. Så jeg svarte at jeg ville kjøpe begge to med sko og slør.

Så nå sitter jeg her med 3 brudekjoler etter å ha prøvd.. ja, 3 brudekjoler. Altså har jeg kjøpt ALT jeg har prøvd på og ble derfor redd for å prøve flere kjoler. Kan jo ikke sitte her med 12 brudekjoler, fordi jeg ikke klarer å la være å ta de med meg hjem! Fortalte det til min kjære og vi ble sammen enige om at det nok var best å avbestille alle de andre avtalene mine om brudekjole-prøving. For selv om han lo litt oppgitt over meg, ble han redd for at jeg ville bruke mer penger enn jeg hadde. Ikke fordi det påvirker han, men fordi han vil det beste for meg og mine barn.

Vil du høre planen min for kjolene?

Denne kjolen skal jeg selge, da det var ett hastekjøp og jeg ikke kommer til å bruke den. Den er vakker og jeg likte den veldig godt. Men jeg likte de andre mye, mye bedre

Denne kjolen skal jeg legge vekk og spare frem til vårt Norske bryllup. Håper jeg kan bruke den om 1-2 år og at jeg kanskje ikke har lagt på meg etter svangerskap og fødsel, som vi håper av hele vårt hjerte vil skje iløpet av dette året.

Og denne kjolen er kjolen jeg skal ha på meg i mars, når vi gifter oss i Tyrkia. Kjolen som jeg elsker og som både min kommende ektemann og familien hans likte best.

 

Kan dette være kjolen til mitt Tyrkiske bryllup?

Etter å ha prøvd min første brudekjole EVER (som jeg viste i forrige innlegg), følte jeg at nå, nå har jeg nok kommet over den dørstokken og fått mer kontroll på følelsene mine. Ikke det at jeg var så full i følelser med tårer, latter og det hele. Nei, jeg tenker mer på den følelsen jeg hadde inni meg, når jeg så meg selv i speilet.

For jeg følte meg så forelsket i kjolen at jeg bare MÅTTE ha den! Er nemlig ikke ofte jeg har hatt på meg slike flotte kjoler og jeg følte meg så vakker i den. Som om jeg var Askepott og fikk tryllet på meg den vakreste ballkjolen for første gang, etter å ha gått i filler hele livet.

Akkurat slik følte jeg det da jeg tok på meg den første brudekjolen, og tenkte at det sikkert er en helt vanlig reaksjon på første kjoleprøving. Men at det ville bli mindre følelser på kjole nummer to og kanskje jeg til og med ville bli litt kritisk!

Men jeg tok feil…

For da jeg skulle prøve kjole nummer to, ble jeg faktisk enda mer forelsket enn jeg ble på den første kjolen. Nå var jo dette en av favorittene mine og jeg var klar over at jeg mest sannsynlig ville velge denne. Men jeg var ikke forberedt på hvor mye jeg ville like den og hvor raskt jeg tok en beslutning om å kjøpe den. Det tok meg nemlig ikke lengre tid enn at jeg stakk armene inn i kjolen og så nedover meg selv, mens jeg fikk hjelp til å knyte den i ryggen. For der og da visste jeg det….DETTE var min kjole!

Dette var den perfekte kjole for både meg selv, min kommende tyrkiske mann, hans familie og for mitt Tyrkiske bryllup. Den var alt det jeg opprinnelig så etter og jeg visste at den samtidig ville bli godkjent av hele bryllupsfesten. Men mest av alt, så følte jeg meg utrolig vakker i den.

Jeg var solgt og jeg gjorde det klart at denne kjolen også var solgt, til meg, vell og merke! For dette var drømmekjolen min og jeg trengte ikke bruke mer tid på å lete etter flere brudekjoler.

(Kjolen må forresten strammes mer i livet. Men dette er jo bare for å prøve på!)

Det var da hun så fint sa at hun hadde en kjole til som hun skulle selge. En brudekjole hun ikke hadde fått lagt ut for salg enda. Så nå lurte hun på om jeg ville se den, før jeg kjøpte kjole nummer 2 og dro hjem. Jeg var så sikker i valget mitt og tenkte at ingen kjole vil noen sinne klare å vinne over den, uansett. Så hvorfor ikke bare prøve den på!?

Vell…. nå er jeg blitt stup-forelsket i begge to og klarer ikke å velge mellom de. Så utrolig forskjellige, men samtidig så ufattelig nydelige på hver sin måte. Det er altså to helt forskjellige stiler, men allikevel er begge stilene like mye meg! Jeg følte rett og slett for å bo i begge kjolene og aldri ta de av, så lenge jeg lever!

i want them…..

 

  

Har du en favoritt?

Og skal jeg ta sjangsen på å prøve flere kjoler?

For det er nemlig en stor fare for at det kan gjøre mitt stramme bryllupsbudsjett, veldig mye større en jeg først planla. Det er nemlig sånn at jeg noen ganger ikke klarer å velge og ender opp med å velge alt.

Skal faktisk innrømme at jeg alt har kjøpt inn kjole, men at jeg vil se enda flere og prøve enda mer, før jeg viser dere den! Hvilke kjole det er jeg har kjøpt og om jeg angrer eller ikke! Kommer i neste innlegg!

 

Prøver brudekjoler til bryllupet mitt

Da har jeg vært å prøvd min første av 11 brudekjoler på. Faktisk så er det første gang jeg noen sinne har en brudekjole på meg, og jeg elsket følelsen det ga meg når jeg så meg selv i speilet. Følte meg som en skikkelig prinsesse og i tillegg satt alt veldig godt på og føltes behagelig ut. Så jeg hadde nesten lyst til å slå til med det samme og bare ta den med meg hjem.

Men jeg har 10 andre kjoler jeg ønsker å prøve og jeg kan jo ikke slå til på den første jeg tar på, selv om jeg forelsket meg helt. Eller kan jeg det? Prisen er nemlig så bra, at det nesten er vondt å la være å kjøpe den.

Kjolen er brukt og jeg blir evt tredje personen som eier den, om jeg velger denne. Men det gjør meg absolutt ingenting og jeg elsker muligheten til å kjøpe brukt. Spesielt siden budsjettet mitt er så lavt og en kan sparer tusenvis av penger på å kjøpe brukt.

Huseyin fikk selvfølgelig se bildene før alle dere andre og han svarte med masse komplimenter og gode ord, som gjorde meg enda varmere om hjertet. Jeg trodde nemlig at denne kjolen viste alt for mye hud og at det var det han kom til å nevne først. Men han overrasker meg stadig med sitt store og gode hjerte. For det viktigste for han er at jeg liker kjolen og at jeg selv føler meg flott, i den kjolen jeg skal gifte meg i. Så han sier at dette valget er helt opp til meg.

Men jeg synes selv det er litt mye pupper oppi denne og tenker at jeg isåfall må ha noe over, om jeg velger denne kjolen. I tillegg fikk den en liten brett ved brystene (kanskje dere ser det på bildene) og det er sprettet av litt pynt på brystet. Så jeg er veldig usikker på om jeg skal kjøpe den eller ikke.

    

Skoene passet meg perfekt og blir solgt utenom for ca 200 kr. Her har jeg jo sokker på, men de satt som ett skudd og er jo bare helt fantastisk nydelige. Det er hel på de altså. Men det ser vi ikke på dette bildet som er tatt ovenifra.

Dette er den billigste kjolen av de kjolene jeg skal se på og summen er nesten så lav at jeg bare burde kjøpe den, bare på grunn av prisen selv. Altså…. 500 kr for denne nydeligheten!!! Det er jo omtrent gratis.