Gjesteinnlegg: Stopp falske anklager/Stop false accusations.

Hüseyin har kastet seg rundt og skrevet et blogginnlegg som jeg har oversatt til norsk under det engelske, slik at de som ønsker kan lese det på norsk.

I always read my wife’s blog post and pretty much always as soon as it’s posted. But today I was busy and did not read it until later. There had been comments and I read two comments I did not appreciate. Two ugly comments about my wife. Such comments make me angry and I asked if she was doing well. She then told me that such accusations and ugly comments have been around for a long time but not so much on the blog.

 

I have now read a lot on other place and feel angry and hurt for my wife. Can’t understand that someone can write that about others.

 

Primarily. My wife is not selfish. She thinks about the whole family all the time and wants us to be happy.

 

The second is that she does not need to know everything about my culture or religion. I have lived in Norway for a few months and do not yet know everything about Norwegian culture and celebrations. I know about Easter, Christmas, New Year and May 17 because I have been here and experienced it. Mette has not lived in Turkey and experienced what we celebrate there. I do not celebrate everything in Turkey myself either.

 

Our celebrations are not that big. In my culture, families rarely get together and celebrate big. We celebrate big at weddings. That’s all. Of course, birthdays or New Year’s are celebrated in other places, but not in my traditions. I grew up with old Turkish traditions, and many of our old traditions were forgotten a long time ago. Right now, no one is as traditional as before or celebrates many special occasions. If I searched on the internet, maybe we have 20 or more celebrations, but I don’t know about them. My wife does not have to know.

 

For example, April 23 is children’s holiday, this holiday is only for children, we can arrange something for our daughter in the future, but now she is too small for this. Or 19 youth holidays, which is just for high school adolescents.

What future or holiday do you mean I should celebrate with my wife now? Is it the Ramadan holiday? I would celebrate Ramadan like this: we would visited a few families “I would call them good Ramadan.” That’s all, we’ve never baked any cake or donuts. It is very rare. Sometimes my sister did it when they were at home, but very rarely …

 

It has only been 3 months since I came here. These three months are not even the beginning of the road.

I really want you to give some more understanding and respectful comments or suggestion. Thank you.

 

-Hüseyin

 

Oversatt til norsk

Jeg har alltid lest min kones blogginnlegg og har lest det stort sett med det samme det legges ut. Men i dag var jeg opptatt og leste det ikke før senere.

Det hadde kommet kommentarer, og jeg leste to kommentarer jeg ikke satte pris på. To stygge kommentarer om konen min. Slike kommentarer gjør meg sint og jeg spurte om hun hadde det bra. Hun fortalte meg da at slike beskyldninger og stygge kommentarer har eksistert lenge, men ikke så mye på bloggen.

Jeg har nå lest mye av det på et annet sted og føler meg sint og såret for konen min. Kan ikke forstå at noen kan skrive det om andre.

For det første, min kone er ikke egoistisk. Hun tenker på hele familien hele tiden og vil at vi skal være lykkelige.

Det andre er at hun ikke trenger å vite alt om min kultur eller religion. Jeg har bodd i Norge i noen måneder og vet ennå ikke alt om norsk kultur og feiringer. Jeg vet om påske, jul, nyttår og 17.mai fordi jeg har vært her og opplevd det. Mette har ikke bodd i Tyrkia og opplevd det vi feirer der. Jeg feirer ikke alt i Tyrkia selv heller.

Feiringen i vår landsby er ikke så stor. I min kultur kommer familier sjelden sammen og feirer stort. Vi har stor feiring ved bryllup. Det er alt. Selvfølgelig feires bursdager eller nyttår andre steder, men det er ikke i mine tradisjoner.

Jeg vokste opp med gamle tyrkiske tradisjoner, og mange av våre gamle tradisjoner ble glemt for lenge siden. Akkurat nå er ingen så tradisjonelle som før eller feirer mange spesielle anledninger. Hvis jeg søkte på internett, har vi kanskje 20 eller flere feiringer I Tyrkia, men jeg vet ikke om dem. Min kone trenger ikke vite det.

23. april er for eksempel barnefeiring, denne feiringen er bare for barn, vi kan ordne noe for datteren vår i fremtiden, men nå er hun for liten til dette. Eller 19 ungdomsfeiring, som bare er for ungdommer på videregående skole.

Hvilken fremtid eller ferie mener du at jeg skal feire med konen min nå? Er det Ramadan? Jeg har feiret Ramadan slik: vi besøkte noen få familier “Jeg vil hilse på og si god Ramadan.” Det er alt, vi har aldri bakt noen kaker eller smultringer. Det er veldig sjelden. Noen ganger gjorde søsteren min det når de var hjemme, men veldig sjelden …

Det har bare gått 3 måneder siden jeg kom hit. Disse tre månedene er ikke engang begynnelsen på veien.

Jeg vil virkelig at dere skal gi noen mer forståelse og respektfulle kommentarer eller forslag. Takk skal dere ha.

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin sitt gjesteinnlegg – Min nye hverdag i Norge.

Dette blogginnlegget er skrevet av Hüseyin på hans morsmål (tyrkisk) og deretter oversatt til engelsk med Google translate. Han har selv gått over for å rette opp det han ser som er feil og lagt inn avsnitt.

På slutten av innlegget har jeg lagt inn oversettelse til norsk, for dem som ønsker å lese det på vårt eget språk

 

I really think we should always turn to the positive in life. If you think positively, you live positively.

I have a philosophy in life that I know: You live the way you think, so I always focus on positive and happy things.

I started school last week. School is doing great for me. Thanks to dualingo, I understand almost 90 percent of what the teacher is saying. As I mentioned at the beginning of the article, I never thought it would be difficult.

On the first day of school, I set off for the city by citytrain. As the train was taking me to the city, I started to understand people more and realized that there is life other than the house we live in. Maybe this will sound strange to you. Sometimes we don’t leave the house for too long. This is not really a situation I’m used to but I never complain and I will not be. Especially these times with my daughter are the best times of my life and maybe I will not even have another child. Therefore, I have to enjoy this time to the fullest …

When I arrive in the city, it takes about 10 minutes to walk to my school at the last stop. My classroom is on the 5th floor of the school. Since the elevator does not work, the stairs can be a little tiring, but I am definitely not complaining, if that class was on the 100th floor, I would go out without giving up and try to take the lessons.

We have a great classroom teacher. He tries to adapt everyone to the lesson. It’s as if I knew him before, but this is definitely about his communication with us. There are classes two days a week, Monday and Wednesday. The lesson takes 3 hours in total. If only it was a little longer. 3 hours pass really fast for me. So far we have learned bilateral dialogues, numbers and times. Hours are a bit difficult for me. I have to study more on this topic.

I have people from around 8 different countries in my class. Everyone helps each other. No matter how long we don’t know each other before, we really help. In fact, I constantly read on the news every day that two different countries are almost at war. But even though we are people of very different nationalities here, one thing I noticed is that people can act as if they are from the same nationalities. In this regard, I cannot be contented with being grateful to the country of Norway, I will feel like an individual of this country and adopt and apply all its rules. I hope I will start speaking the language of this place very soon, and then I will read the national anthem of this country by understanding it.

The most stressful is the return trip. I have to be home before Mette goes to work. I never want it to be delayed.
Now I’m going to do my homework in norwegian. Homework is a letter in norwegian to my class teacher.

Ha en fin dag ☺️

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Oversatt til norsk:

 

Jeg tror det er viktig å alltid fokusere på det positive i livet. For hvis du tenker positivt, lever du positivt!

Har en filosofi i livet som lyder: «Du lever slik du tenker», så jeg fokuserer alltid på det positive og på glade ting.

Forrige uke begynte jeg på skolen for å lære norsk. Skolen er virkelig bra for meg og takke være dualingo forstår jeg nesten 90 prosent av det læreren sier. Som jeg nevnte i begynnelsen av artikkelen, trodde jeg heller aldri at skolen ville være vanskelig.

Den første skoledagen la jeg avgårde til byen med tog. Da toget tok meg til byen, begynte jeg å forstå folk mer og innså at det er annet liv utenfor huset vi bor i. Kanskje det hørtes rart ut for deg!? Men det er sjeldent vi forlater huset nå for tiden. Dette er egentlig ikke en situasjon jeg er vant til, men jeg klager aldri, og det vil jeg ikke gjøre nå heller. Spesielt siden denne tidene med datteren min er den beste tiden i livet mitt, og kanskje jeg ikke engang får et barn til. Derfor må jeg nyte denne tiden til det fulle …

Når jeg kommer inn til byen tar det omtrent 10 minutter å gå opp til skolen min fra siste stopp. Klasserommet mitt ligger i 5. etasje på skolen. Og siden heisen ikke fungerer, kan trappene være litt slitsomme, men jeg klager absolutt ikke. Hvis klassen var i 100. etasje, ville jeg gå opp uten å gi opp og prøve å ta leksjonene.

Vi har en flott lærer. Han prøver å tilpasse undervisningen til alle elevene. Det er som om jeg kjente han fra før av, men dette handler definitivt om hans kommunikasjon med oss.

Det er undervisning to dager i uken, mandag og onsdag. Leksjonen tar totalt 3 timer. Skulle ønske det varte litt lenger, da 3 timer går veldig fort for meg. Så langt har vi lært bilaterale dialoger, tall og tider. Klokken er litt vanskelig for meg. Jeg må studere mer om dette emnet.

Jeg har mennesker fra rundt 8 forskjellige land i klassen min. Alle hjelper hverandre, og det selv om vi ikke kjenner hverandre fra før!  Faktisk leser jeg stadig på nyhetene hver dag at to forskjellige land nesten er i krig. Men selv om vi er mennesker med veldig forskjellige nasjonaliteter i klassen, la jeg merke til at folk kan oppføre seg som om de har samme nasjonalitet. I denne forbindelse kan jeg ikke være noe annet enn veldig takknemlig for landet Norge. Jeg vil komme til å føle meg som et individ i dette landet og vedta og bruke alle dens regler. Jeg håper jeg vil begynne å snakke norsk veldig snart, og så vil jeg lese nasjonalsangen til dette landet og kunne forstå det.

Hjemreisen fra skolen er mest stressende. Jeg må være hjemme før Mette går på jobb og jeg ønsker ikke at hun skal bli forsinket.

Nå skal jeg gjøre leksene mine på norsk. Lekser er et brev på norsk til klasselæreren min.

 

Ha en fin dag ☺️

 

 

-Hüseyin.

Hüseyin sitt gjesteinnlegg: My day/Min dag

Dette blogginnlegget er skrevet av Hüseyin på hans morsmål (tyrkisk) og deretter oversatt til engelsk med Google translate. Han har selv gått over for å rette opp det han ser som er feil og lagt inn avsnitt.

På slutten av innlegget har jeg lagt inn oversettelse til norsk, for dem som ønsker å lese det på vårt eget språk

Today I started the day waking up with my little daughter. In the mornings i let her take a simple shower. Then I find a cartoon channel on TV and prepared a breakfast for her.

I am not used to having breakfast very early in the morning myself, so only the little girl get breakfast. I like to have breakfast around 10 in the morning, or I’m used to it. I got so used to spending time with her.

Anyway, now I’m lying comfortably on the sofa bed, looking at my little girl sleeping and writing to you this article you are reading now. Time is wonderful with my little daughter, reuniting with her is much more than all the happiness I have or have ever experienced in this world.

My wife has been working for three nights in a row now. Working at night is much more difficult than working at other hours. Sometimes she can work 5 nights a week and 4 nights non-stop. I can understand her, I wish it were the other way around. If I had been working, she could have spent more time with her little daughter too. But when our daughter is a little older, I’ll hopefully start working 100% and then I hope my wife will not need to work so much extra.

On the days when my wife is not working, we either try to arrange the garden outside or we go to eat in a nice restaurant …

I really enjoy working and doing things.

For example, the last restaurant we went to was great. I can say it was the restaurant I enjoyed the most in my life. Sometimes it feels great to go to the city center or take beautiful scenic mountain hikes.

Meanwhile, my wife started a diet. You know you can’t eat everything on a diet. I also thought of dieting with my wife for a while, but I can’t deprive myself from such delicious food, no not now … (hahaha)

I have recently started to enjoy writing. For me, blogging is almost the same as writing a journal. Then I am not used to diary writing, and I think to write more articles here. Maybe I can even start a blog for myself in the future. Of course, when I feel much more prepared for this.

I wish you all a stress-free day.

 

-Hüseyin

 

 

Oversatt til norsk:

I dag startet jeg dagen med å våkne sammen med den lille datteren min. Om morgenen lar jeg henne ta en enkel dusj. Så finner jeg en tegneseriekanal på TV og lager en frokost til henne.

Jeg er ikke vant til å spise frokost veldig tidlig om morgenen selv, så bare den lille jenta får frokost. Jeg liker å spise frokost rundt 10 om morgenen, eller jeg er vant til det. Jeg er blitt så vant med å tilbringe tid med henne.

Uansett, nå ligger jeg komfortabelt på sovesofaen, ser på den lille jenta mi som sover og skriver denne artikkelen som du leser nå. Tiden er fantastisk med den lille datteren min, å bli gjenforent med henne er mye mer enn all den gleden jeg har eller noen gang har opplevd i denne verden.

Min kone har jobbet i tre netter på rad nå. Å jobbe om natten er mye vanskeligere enn å jobbe andre timer. Noen ganger kan hun jobbe 5 netter i uken og 4 netter non-stop. Jeg kan forstå henne, jeg skulle ønske det var omvendt. Hvis jeg hadde jobbet, kunne hun også ha brukt mer tid med den lille datteren vår. Men når datteren vår er litt eldre, vil jeg forhåpentligvis begynne å jobbe 100%, og da håper jeg at kona ikke trenger å jobbe så mye ekstra.

De dagene da min kone ikke jobber, prøver vi enten å ordne ute i hagen, eller vi spiser på en hyggelig restaurant …

Jeg liker veldig godt å jobbe og gjøre ting.

For eksempel var den siste restauranten vi dro til veldig flott. Jeg kan si at det var den restauranten jeg likte best i mitt liv. Noen ganger føles det flott å gå til sentrum eller ta vakre naturskjønne fjellturer.

I mellomtiden startet min kone en diett. Du vet at du ikke kan spise alt på diett. Jeg tenkte også på slanking med konen min en stund, men jeg kan ikke frata meg selv deilig mat, nei ikke nå … (hahaha)

Jeg har nylig begynt å like å skrive. For meg er blogging nesten det samme som å skrive en journal. Da jeg ikke er vant til å skrive dagbok, og jeg tenker å skrive flere artikler her. Kanskje jeg til og med kan starte en blogg for meg selv i fremtiden. Selvfølgelig når jeg føler meg mye mer forberedt på dette.

Jeg ønsker dere alle en stressfri dag.

-Hüseyin,

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin sitt gjesteinnlegg -This is my life

Dette blogginnlegget er skrevet av Hüseyin på hans morsmål (tyrkisk) og deretter oversatt til engelsk med Google translate. Han har selv gått over for å rette opp det han ser som er feil og lagt inn avsnitt.

På slutten av innlegget har jeg lagt inn oversettelse til norsk, for dem som ønsker å lese det på vårt eget språk. 

 

Hi. How is it going ?

Sometimes it can take time to find ourselves, my life has always been stressful since I came out of childhood. I can say that the best years of my life were my childhood.

As life lived and grew, it brought some necessities with it. I was going to study first and when I graduated from a good university, I would have a very good job. Then I was going to get married and let myself go with the flow of life. But something went wrong and I partially ended my school life.

Unexpected events can change our lives. I don’t know if it is fate or anything else that I work in tourism and meet a Norwegian woman there, but life can take you where you never expected.

I am married now and have a very sweet little daughter. My daughter is now really used to her father. She is 10 months old and hasn’t seen her father for the first 8 months of her life. When my wife goes to work at night, I put her to sleep and we start the day very early in the morning.

My days pass very fast here. When I wake up in the morning, have a little breakfast, then play a game with my daughter, then watch cartoons, I do not understand how is being evening so fast.

The food is very different from ours, frankly, I like the food here more. All the worlds meals are really easy to find, in normal shop and on restaurant, except Turkish food. Like the Mexican food, Asian food, Italian food and more, is everywhere.

The morning starts with a good breakfast in Turkey and the dinner are geraally rice and aqueous (water with food – almost like It is similar to soup or casserole, but is not quite the same. An example is that we fry onions with oil, before we take potatoes up, fry a little more, then water and boil it. Finally add a mixture of tomato puree and chili puree on top and let it cook until done.

I think Turkey has bigger and better breakfast and Norway are better with dinner (I am talking about my village life, if there is a Turkish reading this, of course their food may be richer than mine.) Of course, I would barbecue at least once a week, I miss that.

Here, my wife took me to many beautiful places with a beautiful view. I really liked the place and yes I am very happy to live here, it is great to spend time with my family and especially with my little daughter.

I feel like I found myself. I am finally so happy! I will of course be more happy if I can find a job and help my wife financially here. But that time will come someday.

I wish you all a wonderful day.

 

-Hüseyin

 

Oversatt til norsk:

Hei. Hvordan går det ?

Noen ganger kan det ta tid å finne seg selv. Livet mitt har alltid vært stressende, helt siden jeg kom ut av barndommen. Jeg kan si at de beste årene i livet mitt var barndommen min.

Etter hvert som livet passerte og jeg vokste opp, hadde det noen nødvendigheter med seg. Jeg skulle studere først, og når jeg ble uteksaminert fra et godt universitet, ville jeg ha en veldig god jobb. Så skulle jeg gifte meg og la meg gå med strømmen av liv. Men noe gikk galt, og jeg avsluttet delvis utdanningen min.

Uventede hendelser kan endre livene våre. Jeg vet ikke om det er skjebnen eller noe annet, men jeg jobbet i turismen og møtte en norsk kvinne der. Livet kan ta deg dit du aldri forventet.

Jeg er gift nå og har en veldig søt liten datter. Datteren min er nå blitt veldig vant til faren sin. Hun er 10 måneder gammel og så ikke faren sin de første 8 månedene av livet. Når min kone går på jobb om natten, legger jeg datteren vår, og vi begynner neste dag veldig tidlig om morgenen.

Dagene mine går veldig fort her. Når jeg våkner om morgenen spiser jeg frokost, leker med datteren min og ser på tegneserier.. jeg forstår ikke hvordan det er mulig at det blir kveld så fort.

Maten er veldig forskjellig fra vår, helt ærlig så liker jeg maten her mest. Alle verdens måltider er veldig lett tilgjengelige, i vanlig butikk og på restaurant, unntatt tyrkisk mat. Som for eksempel meksikansk mat, asiatisk mat, italiensk mat og mer, er overalt.

Morgenen starter med en god frokost og middagen er stort sett ris og aqueous. Aqueous er vann med mat i. Den ligner på suppe eller gryte, men er ikke helt det samme. Et eksempel er at vi steker løk med olje, før vi tar oppi poteter, steker litt mer, så vann og koker det opp. Til slutt tilsetter vi en blanding av tomatpuré og chilipuré og lar den koke ferdig.

Jeg tror Tyrkia har større og bedre frokost, og Norge er bedre på middag (jeg snakker om landsbylivet mitt, hvis det er en tyrker som leser dette, kan selvfølgelig maten deres være bedre enn min.) Selvfølgelig grillet vi minst en gang i uken, jeg savner det.

Her har min kone tatt meg med til mange vakre steder med vakker utsikt. Jeg synes det er utrolig flott og ja, jeg er veldig glad for å bo her. Det er flott å tilbringe tid med familien min og spesielt med den lille datteren min.

Jeg føler at jeg har funnet meg selv. Jeg er endelig virkelig glad! Men jeg blir selvfølgelig mer glad hvis jeg kan finne en jobb og hjelpe konen min økonomisk. Men den tiden kommer en dag.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk dag.

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin sitt gjesteinnlegg DEL 3

(Dette innlegget er skrevet av Hüseyin. Han har skrevet det på tyrkisk, da det er lettest for han å ordlegge seg ettersom det er hans morsmål. Deretter har han selv oversatt det til engelsk med Google translate, lagt inn avsnitt og gått over innlegget for å rettet feil. Så har han sendt det til meg, hvor jeg oversatt det til norsk for dem som ønsker det.) Del 1 finner du HER og Del 2 HER

 

Innlegget på norsk kan leses etter det engelske. 

Part 3

 

After waiting for a little while at Bergen airport, that moment of great meeting came. My wife come in front of the airport in her vehicle and stopped right in front of me. The little girl was just trying to understand what was happening outside of her window.

After saying hello to my daughter from the outside of the car, I started watching her glowing eyes. Did she remember that I was her father?

My wife ran out of the car and hugged me while she was crying. Of course, it was very difficult not to cry at that moment. I could not control my feelings and I cried …

When I got into the car I looked at my daughter and when I said lovely words to her again, my little daughter started to cry. It was really painful for me that she did not remember me. Of course not remembering is very normally. She had last seen her father 8 months ago and she was only a month old when i left. It didn’t take that long time for her to get used to me again. Now I can feed her myself, take her out for walks, be alone with her and take my daughter to her bed when she needs to sleep.

I am really happy now… seeing my wife and daughter again and living with them. I especially want to thank my wife, she is a wonderful person and I am grateful to her ❤️

The days are going great, especially the last days I feel really good..

It has been exactly 16 days since I arrived now. Soon I hope I get my residence card without any problems and start looking for work. If I find a job in a short time, I would like to help my wife financially with her bills and many other issues.

Now I can really feel life is worth living. Especially feeling this wonderful feeling of fatherhood makes me very happy. (I think is is the most indescribable feeling in the world …)

I wish you all a loving life, I hope your life will always be in respect and love. Especially if anyone like me who has a child but cannot see, they will be together as soon as possible.

 

Note:

(I can tell you that I will write a blogg article again. Of course I need to gain some experience)

 

-Hüseyin

 

Her er innlegget på norsk:

Del 3

 

Etter å ha ventet en liten stund på Bergen lufthavn, kom det øyeblikket med stort møte. Min kone kom foran flyplassen i bilen sin og stoppet rett foran meg. Den lille jenta prøvde bare å forstå hva som skjedde utenfor vinduet hennes.

Etter å ha sagt hei til datteren min fra utsiden av bilen, begynte jeg å se på hennes glødende øyne. Husket hun at jeg var faren hennes?

Min kone løp ut av bilen og klemte meg mens hun gråt. Selvfølgelig var det veldig vanskelig å ikke gråte i det øyeblikket. Jeg kunne ikke kontrollere følelsene mine og gråt …

 

Da jeg satte meg inn i bilen så jeg på datteren min. Men da jeg sa noen vakre ord til henne igjen, begynte den lille datteren min å gråte. Det var veldig vondt for meg at hun ikke husket meg. Selvfølgelig er det normalt å ikke huske. Hun hadde sett faren sist for 8 måneder siden, og hun var bare en måned gammel da jeg dro. Det tok ikke så lang tid for henne å bli vant til meg igjen. Nå kan jeg mate henne selv, ta henne ut på tur, være alene med henne og ta datteren min til sengen når hun trenger å sove.

Jeg er veldig lykkelig nå …  Det å kunne se konen min og datteren min igjen og bo sammen med dem. Jeg vil spesielt takke konen min, hun er en fantastisk person og jeg er takknemlig for henne ❤️

Dagene går bra, spesielt de siste dagene føler jeg meg veldig bra ..

Det har gått nøyaktig 16 dager siden jeg ankom nå. Snart håper jeg at jeg får oppholdskortet mitt uten noen problemer og kan begynne å lete etter jobb. Hvis jeg finner meg en jobb på kort tid, vil jeg hjelpe min kone økonomisk med regningene og mange andre ting.

Nå kan jeg virkelig føle at livet er verdt å leve. Spesielt å kjenne på denne fantastiske følelsen av farskap gjør meg veldig glad. (Jeg tror det er den mest ubeskrivelige følelsen i verden …)

Jeg ønsker dere alle et kjærlig liv og jeg håper livet ditt alltid vil være i respekt og kjærlighet. Spesielt hvis noen som meg som har et barn, men som ikke kan treffes, vil de være sammen så snart som mulig.

 

Merk:

(Jeg kan fortelle deg at jeg vil skrive en bloggartikkel igjen. Selvfølgelig må jeg få litt erfaring)

 

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin gjesteinnlegg DEL 2

(Dette innlegget er skrevet av Hüseyin. Han har skrevet det på tyrkisk, da det er lettest for han å ordlegge seg ettersom det er hans morsmål. Deretter har han selv oversatt det til engelsk med Google translate og gått over innlegget og rettet feil. Så har han sendt det til meg, hvor jeg oversatt det til norsk for dem som ønsker det.) Del 1 finner du HER

 

Innlegget på norsk kan leses etter det engelske

 

Part 2

Approximately 1 week after I received the news, I received two e-mails from the company that handled the paperwork. It was written in the mail that my passport was on its way.

My passport arrived about 2 weeks later. It was Tuesday. We set out to get the passport to Adıyaman, where I lived. I had to do some shopping both to get the passport and to prepare.

That day, I bought a few jeans, socks, you know, personal items that would be needed to use ordinary.

I have completed almost everything. finally, the ticket, of course. In order not to have any problems with the ticket, I just wanted to buy from Turkish airlines. I bought a ticket from a Turkish Airlines company in Adıyaman. When I bought the ticket , the lady said that I had to take a test 24 hours before the flight and fill out an online entry form, so I thought I should do it in İstanbul as I will wait for the 18-hour Norwegian flight in Istanbul. Because I did not know how long the tests took place in the city where I lived.

Fortunately, I had come home after completing the city adventure, it was only 4 days before I left. This period was both too long and too short for me. I missed my daughter and my wife a lot, but at the same time, after 4 days, I was going to leave completely and leave my homeland, my mother, father and all my loved ones, and it was really not easy for me. My parents are really old according to the geography I live in, and recently their illnesses really started to manifest themselves. I hope I can see them again and show my daughter to them.

As I said, these 4 days passed really fast.

When I went to bed in the evening, I realized that it was my last night and the events I was experiencing here were passing before my eyes like a film strip.

I had to wake up early in the morning, but there were storms inside me because of excitement, happiness and sadness, it was really hard to fall asleep. Leaving my mother, my family, my loved ones and the place where I lived until now turned the storm inside me into chaos. I think I could only sleep 4 hours that night. I was finally asleep.

when I wake up In the morning, I had to say goodbye. I hugged my mom and dad for a long time and asked them to take good care of themselves. I could see the sadness in my mother’s eyes. I am her youngest son and I am the son who has the best dialogue with my mother among my siblings and shows her love for her every time. I hope I can see her again even if it does not take too long.

After my brother took me to the airport, I said goodbye to him and asked him to go home. When I went to check in to get my ticket, he asked me for a corona test. I said I had to do the test in Istanbul because I said there was no place to test in that time before I got on the plane. Then they asked me to buy a new ticket back to Istanbul. Later, the officer realized that this would not work because he said the ticket had started in Adıyaman.

Fortunately, the officer called Turkish airlines and explained the situation and asked them to arrange my ticket to start in Istanbul.

I finally got on the Istanbul flight and it was only 30 hours before I go to my daughter and wife.

I immediately went to the corona test center in Istanbul airport. After about two and a half hours, my test was completed and it was negative. I got the test result and immediately switched to the international flight section, delivered my luggage and bought my ticket. I had more time to fly, but it was already in the blink of an eye, after much stress and anxiety, I finally got on the plane. Of course, it was not only the flying plane, I was also flying inside myself. .

First I had to fill a test on the internet to enter the country. Then again passport checks (when I was most stressed but trying to make myself look very calm) Finally, I was ready to pass the corona test center in Oslo and pass to Bergen.

 

I think you can read the last party tomorrow.

 

-Hüseyin

 

Her er innlegget på norsk:

 

Del 2

Omtrent 1 uke etter at jeg mottok nyheten om innvilget familiegjenforening, mottok jeg to e-poster fra selskapet som håndterte papirene. Det var skrevet i mailen at passet mitt var på vei.

Passet mitt ankom omtrent to uker senere. Det var tirsdag. Vi satte oss i bilen for å hente passet i Adıyaman, litt utenfor der jeg bodde. Jeg måtte handle og hente passet, slik at jeg ble klar til reisen.

Den dagen kjøpte jeg noen jeans og sokker. Du vet, personlige ting som du trenger for det daglige.

Jeg fikk unnagjort alt, utenom billetten. Og for ikke å få problemer med billetten, ville jeg kjøpe den fra et tyrkisk flyselskap. Så jeg kjøpte flybilletten fra et Turkish Airlines-selskap i Adıyaman.

Da jeg kjøpte billetten sa damen at jeg måtte ta en test 24 timer før flyturen og fylle ut et online påmeldingsskjema. Så jeg tenkte at jeg skulle gjøre det i İstanbul da jeg måtte vente der i 18 timer før reisen gikk videre til Norge. Dette fordi jeg ikke visste hvor lang tid det tok å få svar på testene i byen der jeg bodde.

Etter jeg kom hjem etter å ha fullført byeventyret, gikk det bare 4 dager før jeg måtte dra. Denne perioden var både lang og samtidig for kort for meg. Jeg savnet min datter og kone veldig mye, men samtidig skulle jeg reise vekk om 4 dager. Forlate hjemlandet mitt, min mor, min far og alle mine kjære, og det var virkelig ikke lett for meg.

Foreldrene mine er veldig gamle i henhold til geografien jeg bor, og nylig begynte deres sykdommer virkelig å manifestere seg. Jeg håper jeg kan se dem igjen og vise datteren min til dem.

Disse 4 dagene gikk som sagt veldig fort.

Da jeg la meg den siste kvelden skjønte jeg at det var min siste natt, og alle minnene mine fra hjemstedet gikk forbi øynene mine som en filmstripe.

Det var veldig vanskelig å sovne den kvelden. Neste morgen måtte jeg våkne tidlig, men det var stormer inni meg på grunn av spenning, lykke og tristhet. Og det å forlate min mor, familien min, mine kjære og stedet der jeg alltid har bodd gjorde stormen i meg om til kaos. Jeg tror jeg bare klarte å sove 4 timer den natten. Men jeg sovnet til slutt.

Da jeg våknet om morgenen måtte jeg si farvel. Jeg klemte mamma og pappa lenge og ba dem ta godt vare på seg selv. Jeg kunne se tristheten i min mors øyne. Jeg er hennes yngste sønn og jeg er sønnen som har den beste dialogen med moren min blant søsknene mine og den som viser kjærligheten til henne hver gang. Jeg håper jeg kan se henne igjen og håper det ikke tar for lang tid.

Etter at broren min tok meg med til flyplassen sa jeg farvel til ham og ba ham reise hjem. Så gikk jeg gikk inn for å få tak i billetten min. Der ble jeg spurt om koronatest. Jeg sa at jeg måtte gjøre testen i Istanbul fordi det ikke var noe sted å teste seg innen tiden I Adiyaman. Men de ba meg om å kjøpe en ny billett til Istanbul. Betjenten sa at det ikke ville fungere å ta testen i Istanbul fordi reisen min startet i Adıyaman.

Heldigvis ringte offiseren tyrkiske flyselskaper og forklarte situasjonen og ba dem ordne billetten min slik at den startet i Istanbul istedenfor.

Jeg kom endelig på Istanbul-flyet, og det var nå bare 30 timer før jeg ville komme hjem til min datter og kone.

Da jeg kom til Istanbul, dro jeg øyeblikkelig til koronatestestsenteret på flyplassen. Og etter omtrent to og en halv time fikk jeg svar, og den var negativ. Etter å ha fått testresultatet byttet jeg umiddelbart til den internasjonale flyseksjonen, leverte bagasjen min og kjøpte billetten. Jeg hadde fremdeles god tid før flyet gikk, men det gikk alikevel så raskt. Etter mye stress og angst, kom jeg endelig på flyet.

Selvfølgelig var det ikke bare flyet som fløy, jeg fløy også i meg selv..

Først måtte jeg fylle ut en test på internett for å komme inn i landet. Så igjen passkontroller (da var jeg mest stresset, men prøvde å få meg til å se veldig rolig ut) Til slutt var jeg klar til å passere koronatestestsenteret i Oslo og videre til Bergen.

 

Jeg tror du kan lese den siste delen i morgen.

 

-Hüseyin

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

Hüseyin sitt gjesteinnlegg.

(Dette innlegget er skrevet av Hüseyin. Han har skrevet det på tyrkisk, da det er lettest for han å ordlegge seg ettersom det er hans morsmål. Deretter har han selv oversatt det til engelsk med Google translate og gått over innlegget og rettet feil. Så har han sendt det til meg, hvor jeg har gått over og lagt inn avsnitt og til slutt oversatt det til norsk for dem som ønsker det.)

Innlegget på norsk kan leses etter det engelske.

This morning was similar to every other mornings i had. I woke up at ten o’clock and went to the living room to have some breakfast.

While I was having the perfect breakfast that my mother had prepared for us, I received an e-mail on my phone. I always get excited about every e-mail i get, whether it is from UDI or not. And usually the Dualingo program for learning norwegian sends me mail every morning. Off course I sometimes get mail from other places to, like invoices or a few requests that I am registered with.

I don’t have a habit of looking at the phone when I am eating, but I decided to see if this was from UDI or not.

 

It was written UDI at the beginning of the mail, and UDI usually sends mail every month if you had applied for visa, to let you know that your documents will be checked as soon as possible.. But this looked different!

I started reading the email and it said “You are grated Resident Permit”. I did not know what “grated” ment, so I tried to use Google translate.

I actually understood what the mail ment, but I had to be sure. So i immediately decided to call my wife.
When I called my wife, she was feeding my daughter, and when I read what was in the mail to her, she said “waoov, Congurulations”.

Storms were raging inside of me. I would finally be able to meet my daughter and my wife again after 8 months. No matter how much i tried to hide my face while talking to my wife, she realized that my eyes were full of tears.

After talking for a while, I had to hang up and tell the news to my family. After all, they knew how much I missed my wife and my daughter.

My father and mother were very happy for me. But I realized that there was a sadness in my mother’s eyes. She was happy, but at the same time upset that she would not see her son for a long time. Normally, when I go to work in tourism, we can not meet each other for about 7 months. But I promised my mother that I would visit her every year, if it is possible.

 

It was a nice sunny spring weather when I walked out of the house. The sun was feeling warmer now. It was not only spring outside, but also a different spring mood inside of me. I was happy, so incredible happy.

When I told the news to some of my friends, they were very happy for me to. They made good wishes to me and my future life.
I was feeling very good and I’m still very happy.

I will write the rest of the article as soon as possible, I wish you all sunny days ❤️

 

-Hüseyin

 

Her er innlegget på norsk:

Denne morgenen var ikke anderledes enn andre morninger. Jeg våknet klokka ti og gikk inn i stuen for å spise litt frokost.

Mens jeg spiste den perfekte frokosten som min mor hadde tilberedt til oss, fikk jeg en e-post på telefonen min. Jeg var alltid spent på alle mailene jeg fikk, enten det er fra UDI eller ikke. Og vanligvis sender Dualingo-programmet for norsklæring meg mail hver eneste morgen. Selvfølgelig får jeg også noen ganger mail fra andre steder, som faktura eller noen forespørsler.

Jeg har ikke for vane å se på telefonen når jeg spiser, men denne dagen bestemte jeg meg for å se om det var fra UDI eller ikke.

Det stod skrevet UDI i begynnelsen av mailen, og UDI sender vanligvis post hver måned om du har søkt om visum. Dette for å fortelle deg at dokumentene dine vil bli sjekket så snart som mulig.. Men denne eposten så annerledes ut!

Jeg begynte å lese mailen og det sto “You are grated Resident Permit”. Jeg visste ikke hva “granted” betydde, så jeg prøvde å oversette det med Google translate.

Jeg forsto egentlig hva mailen betydde, men jeg måtte være sikker. Så jeg bestemte meg umiddelbart for å ringe til konen min.
Da jeg ringte henne, holdt hun på å gi datteren min mat. Jeg leste opp mailen til henne, og hun sa “waoov, Gratulerer”.

Det stormet inni meg. Jeg ville endelig kunne møte min kone og datter igjen etter 8 måneder. Uansett hvor mye jeg prøvde å skjule ansiktet mitt mens jeg snakket med henne på facetime, skjønte hun at øynene mine var fulle av tårer.

Etter å ha snakket en stund, måtte jeg legge på og fortelle nyheten til familien min. De visste tross alt hvor mye jeg savnet både kone og datter.

Min far og mor var veldig glade på mine vegne, men jeg så at det var en tristhet i min mor sine øyne. Hun var lykkelig, men samtidig opprørt over at hun ikke ville kunne se sønnen sin på en lang tid. Normalt når jeg går på jobb i turisme, kan vi ikke møte hverandre på omtrent 7 måneder. Men jeg lovte min mor at jeg skulle besøke henne hvert år, hvis det er mulig.

Det var et fint solrikt vårvær da jeg gikk ut av huset, men solen føltes varmere nå. Det var ikke bare vår ute, men også en vårstemning inni meg. Jeg var lykkelig og så utrolig glad.

Da jeg fortalte nyheten til noen av vennene mine var de veldig glade på mine vegne. De ønsket meg lykke i mitt fremtidige liv.
Jeg følte meg veldig bra og er fortsatt veldig glad.

Jeg vil skrive resten av artikkelen så snart som mulig, jeg ønsker dere alle solskinnsdager ❤️

-Hüseyin

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER