Svar på KUB-test og ny termindato

Da er jeg kommet hjem fra sykehuset og plassert meg selv i sofaen for å slappe av litt, før jeg må begynne å pakke. Jeg reiser nemlig til Hüseyin i Tyrkia i morgen tidlig, så jeg har en del som må ordnes.

Dagen i dag begynte med å kjøre min sønn på skolen, før jeg kjørte hjem for å ordne meg. Deretter kjørte jeg for å hente Amalie, siden hun ville være med på ultralyden.

Tar oss litt mellom en halv time og tre kvarter å kjøre til kvinne klinikken, så vi hadde god tid til at jeg kunne leke litt med tvillingene før vi kjørte fra leiligheten hennes. Himmelen var knall blå, solen strålte og minusgradene var helt nede på syv minus. Med andre ord kaldt, men utrolig vakkert.

Vi parkerte og gikk inn på sykehuset med den samme gode innstillingen og humøret som vi hadde i bilen på vei ned. For når Amalie og meg er sammen, så har vi stort sett alltid ett fantastisk godt humør hvor vi ler mye og hvor praten går i ett. Så nervøsiteten min og redselen for at noe var gale, kjente jeg ikke på i det hele tatt.

Når vi kom inn på undersøkelses rommet startet vi med ultralyd hvor fosteret ble målt og hvor hun undersøkte blod gjennomstrømning. Hjertet slo, nakkefolden ble målt, hode ble mål sammen med lårbeinet, tverrsnitt og lengde. Etterpå satt vi oss ned for å legge tallene inn med svaret på blodprøven jeg tok sist og lot datamaskinen regne ut risikoen min.

Risikoen ble satt på 1: 478, som er veldig bra. Nakkefolden var fin og alt så ut til å være i orden. Det vil si at jeg slipper videre kontroller og at neste ultralyd blir ordinær og så følger jeg vanlig program etter det.

Jeg begynte faktisk å gråte av lettelse da vi fikk høre tallet på risikovurderingen (KUB-testen) og jeg føler endelig at uhellet har snudd til lykke. Nå skal ting bli bra fremover og jeg tror helt ærlig at Hüseyin og meg får bo sammen i løpet av året 2020 (iallefall ett sterkt håp).

Fosteret var forresten større enn vi trodde og jeg er lengre på vei enn først antatt. Hüseyin og meg hadde nemlig regnet oss frem til at jeg var i 12 svangerskapuke, men egentlig er jeg 13 uker og 1 dag. Så jeg har på en måte “vunnet” en gratis uke, haha.

Barnet er ca 7 cm stor fra hode til rumpe og ny termindato er 20 mai. Har alltid gått på overtid med mine svangerskap og siden jeg har bursdag 26 mai selv, er det en fare for at jeg må dele denne dagen med barnet mitt.

Hüseyin er på vei til Ankara med buss og har vært litt utålmodig med å få vite svaret på KUB-testen (risikovurderingen) i dag. Så han fikk raskt vite at alt var bra og Amalie sendte til og med ett filmklipp til han fra ultralyden, som hun filmet i smug.

(Les om KUB-test HER)

Neste ultralyd i Norge blir om ca 5 uker, men Hüseyin skal ordne en ultralyd i Tyrkia slik at han også får oppleve det. Det er jo hans første barn og derfor er det veldig stort for han ❤️.

I morgen kjører jeg sønnen min på skolen og så setter jeg meg deretter på ett fly for å komme til Ankara på onsdag. Blir fantastisk å treffe Hüseyin igjen og vi gleder oss begge to til å få en etterlengtet uke sammen. Vi har jo ikke engang sett hverandre etter vi fant ut at vi ventet barn, så det blir magisk å kunne være sammen igjen.

Klem fra en lettet og overlykkelig Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

Svar på tidlig ultralyd. Risikovurdering

Beklager for at jeg oppdaterer dere så seint, men jeg var nødt til å få litt søvn før jeg skal på nattevakt igjen i natt.

Var nemlig på tidlig ultralyd etter nattevakten i dag og kom meg ikke i seng før bare ett par timer siden.

Husker forresten da jeg var med Amalie på en av mange kontroller, da hun var gravid med tvillingene. Da var det nemlig en jordmor som sa “Det er så mye lettere når den gravide er ung. Fordi jo eldre kvinnen er, jo mer bekymrer de seg, jo mer spør de og jo flere kriterier på hvordan fødselen skal være, har de”.

Nå er jeg en 39 år gammel gravid kvinne, og har aldri vært så stresset og bekymret i et svangerskap, som jeg er nå! Så det ligger nok mye sannhet i det den jordmoren sa den gangen.

Jeg har bekymret meg for at det var noe gale på grunn av at jeg har hatt blødninger flere ganger, jeg har bekymret meg for at fosteret ikke levde, at det var kromosomfeil, at det var ytre skader og jeg har bekymret meg for at det var flere enn en baby.

Så da jeg dukket opp til ultralyd i dag, alene. Ettersom min datter ikke fikk vært med som avtalt. Var jeg veldig redd for å få en negativ beskjed, som jeg da måtte takle helt alene og senere ringe til Hüseyin å fortelle. Det ville nemlig knust hjerte hans å få en slik beskjed.

Jeg fortalte jordmoren om blødningene, ga personalia, svarte at jeg ikke røykte, drakk eller tok medisiner og hvor mange barn jeg hadde fra før. Deretter var det rett opp på benken for å undersøke med ultralyd. “Vi får nå først og fremst se om det lever”, sa jordmoren da jeg dro opp genseren slik at magen ble synlig.

Fikk geleen på magen og hun startet med det samme.

Det tok meg kun ett par sekunder å se at det kun var én baby, som gjorde at jeg slappet litt mer av. Deretter kom hun bedre til og jeg kunne se hjerte slå… “Det er én baby og den lever”, sa jeg høyt og prøvde å la være å gråte. Jordmoren bekreftet det rolig og startet å måle lengden på babyen min.

Jeg bærer altså på ett barn som lever og er i riktig størrelse utifra antall uker. Noe mer er det ikke mulig å se nå på denne tidlige ultralyden, fordi barnet enda er for lite.

Etterpå tok jeg blodprøve som skal sendes videre for utredning av prosentandelen av risiko med å få barn med kromosomfeil. Deretter kommer jeg tilbake for ultralyd alt om 2 uker og får svar på hvor høy risiko jeg har utifra beregningene og hvordan det da ser ut på ultralyd.

Der vil jeg få en prosentandel på foreksempel 1/200 og vi ser da om det er behov for å bli henvist videre for nærmere undersøkelser. Hun gjentok flere ganger at kvinner i min alder (under 40/45 år) stort sett får friske barn, men at alle over 38 år får dette tilbudet.

Det første jeg gjorde var å filme ultralyd bilde og sende det til Hüseyin, med beskjeden om at det kun var ett barn og at hjertet slo. Han hadde håpet å få vite om det var friskt eller ikke, men forstod at det var for tidlig og at vi vil få vite det om 2 uker. Deretter sendte jeg bilde til Amalie, før jeg kjørte hjem og ringte til Hüseyin på FaceTime.

Nå informerer jeg altså dere og er veldig, VELDIG takknemlig for at jeg kan komme med positiv tilbakemelding på hvordan det gikk i dag. Har vært så redd og laget så mange vonde tanker i mitt eget hode. Men nå skal jeg bli flinkere å ta det som det kommer og ikke tenke for mye.

Jeg er gravid med ett barn som lever og er 9 uker og 4 dager på vei ❤️. Så nå krysser jeg bare fingrene for at barnet utvikler seg normalt og at utregningene gir meg en god prosentandel på å få et friskt barn.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Tidlig ultralyd (blødninger)

Nå ligger jeg på sofaen med en kvalme som ikke var tilstedet i det hele tatt i helgen. Hva som er årsaken spekulerer jeg kan være at jeg var flinkere til å spise til faste tider i helgen, i tillegg til at mye aktivitet førte til at jeg ikke fikk kjenne etter om jeg hadde svangerskapskvalme eller ikke.

I dag spiste jeg ikke noe mat før middagstid og har ikke hatt noe på “programmet” utenom husarbeid og litt små jobb. I natt er det tilbake til nattevaktene mine, så jeg må nesten prøve å bli flinkere på å spise til faste tider sånn at dagene blir bedre.

I morgen skal jeg forresten på tidlig ultralyd sammen med datteren min Amalie. Vet ikke helt om jeg gruer meg eller gleder meg, da det veksler fra time til time. Er redd for å få beskjed om at fosteret (babyen min) ikke lever eller har synlige store skader og ikke vil kunne få et godt liv. Vet ikke hvordan jeg vil reagere om det er beskjeden jeg får..

Hüseyin ville gjerne vært med og vi hadde egentlig tenkt å avvente til ordinær ultralyd for å kanskje ha muligheten til at han kunne være med. Men siden jeg har hatt litt blødninger ett par ganger, så er vi litt små nervøs og vil gjerne bare vite om alt er bra.

Etter ultralyden vil vi også få papirer på at jeg er gravid og kan legge det ved en søknad ved behov. Det holder nemlig ikke alltid å bare skrive eller si at en er gravid. En må ofte ha papirer på det. Har ikke nevnt det i besøksvisum søknaden på grunn av at jeg er under 3 måneder på vei og at det i teorien er stor sannsynlighet for å spontanabortere. Men med papirer fra Haukeland universitetssykehus på kvinne klinikken, er det mulig å legge dette ved i en søknad.

Om dere ikke hører noe ifra meg i morgen, så er jeg nok ikke i stand til å snakke om det. Det gjelder også om jeg skriver om andre ting. Så da ber jeg om forståelse for at det fremdeles er for ferskt og at jeg vil skrive om det, når jeg er klar.

Men håper selvfølgelig av hele mitt hjerte at alt er bra og at babyen til Hüseyin og meg ser både frisk og rask ut ❤️

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Du gjør meg kvalm

Første dagen i Tromsø er over og jeg sitter igjen med mange inntrykk som jeg kommer til å fortelle dere om i løpet av dagen. Men nå har jeg lyst å fortelle dere om en annen opplevelse jeg fikk i går, når jeg var på influencer workshopet.

For før vi gikk ut av hotellet tok jeg meg en liten tur inn på badet, bare for å få et lite overblikk over hvordan jeg egentlig så ut. Hadde nemlig endt opp med å både gre håret og sminke meg på flyet, ettersom jeg ikke hadde tid om morgenen.

Men i det jeg snudde meg slik at jeg stod sidelengs i speilet på hotellet, brøt jeg ut i høy latter. Altså, at magen min er der, er jeg jo veldig bevisst på. Men det er alikevel utrolig rart å se et speilbilde hvor magen stikker like langt ut som om jeg skulle vært 6 måneder på vei.

Synes det er ganske hysterisk morsom og samtidig litt sjarmerende da det gjør meg mer bevisst på at jeg faktisk er gravid.

Jeg filmet en liten kortfilm til snapchaten min, hvor jeg lattermildt viste frem magen og blant annet sa at jeg 8 uker gravid.

Vell fremme på kurslokale dukket denne kommentaren opp på bloggen min:

 

“Du gjør meg kvalm! Unnskyld meg; men på noen av bildene dine av de nye innleggene dine så har du nesten ikke mage!! Å her og på snap så får du det med en gang du skal «vise»den. Ser nesten UT som at du blåser den opp. Regner ikke med den plutselig kommer med en gang du tar frem telefonen for å ta bilde til bloggen eller snap.”

 

Etter at denne kom, fikk jeg også mange lignende meldinger på snapchat.

Å tulle med at det er tvillingene er bare morsomt og jeg smiler av meldingene. De har riktig fokus, som er humor med glimt i øyet. Det gjør meg glad, selv om jeg dessverre ikke hadde tid til å svare alle.

Men de som har behov for å fortelle meg at det ikke er en gravid mage, men bare luft, burde tenke seg om et par ganger. Jeg har aldri sagt eller trodd at det ligger en stor baby inni den store magen min, nå i uke 8. Jeg er utdannet helsepersonell og vet utmerket godt hvor stort embryoet er.

Det jeg derimot tenker er at jeg skal bære magen min med stolthet og ikke føle for å skamme meg eller gjemme den bort. Jeg er gravid og har fått stor mage på grunn av alle forandringene som skjer i kroppen. Det er nemlig mange grunner for at magen er som den er.

Den har plutselig blitt stor på grunn av luft, på grunn av delte magemuskler etter første svangerskap og på grunn av at jeg bærer langt ute. Magen min er nemlig MYE mindre til vanlig, men blir altså påvirket av graviditeten.

Jeg er gravid og jeg har stor mage. Altså gravid mage.

Både meg og alle andre som får tidlig stor mage i graviditeten har rett til å være stolt av magen vår og ikke minst har vi lov til å vise den frem, om vi ønsker det. Alle kropper er forskjellige og det er ingen fasit på hva som er rett og galt.

Vær stolt, bær den med stolthet, vis den frem og gled deg over det fantastiske livet du bærer på.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

7 uker gravid og stor gravidmage

7 uker gravid

I dag tenkte jeg å ta en liten gravid oppdatering som jeg tror kan være viktig for andre som kommer i en lignende “situasjon” som meg.

TIDLIG STOR GRAVIDMAGE

Allerede i uke 5 kom det en synlig gravid mage, slik jeg er vant til at det gjør på meg. Kroppen min har nemlig fått stor mage veldig tidlig i hvert eneste svangerskap og i løpet av graviditeten blir den så stor at det ser ut som jeg venter tvillinger, selv om jeg kun venter én.

Jeg er vant til at magen vokser tidlig og ble ikke forundret over at den hadde blitt litt synlig i svangerskapuke 5. Derimot ble jeg veldig overrasket hvor stor den er nå i svangerskapuke 7. Det ser nemlig ut til at jeg alt er i 6 måned av graviditeten og det er vanskelig å ikke bli lagt merke til og få kommentarer.

KOMMENTARER PÅ MAGEN.

Noen vil selvfølgelig kommentere på den store magen og de som ikke visste at du er gravid fra før av, vil nå spørre om du er gravid fordi det er blitt veldig synlig. Og like etter spørsmålet “er du gravid?”, kommer også spørsmålet “hvor langt er du på vei?”. Når de da får høre at du kun er et par uker på vei, blir det veldig lett reaksjoner.

Noen vil tro at du er lengre på vei enn du er og noen vil til og med kommentere at det kanskje er flere inni der.

Men det vil og komme de som kan kommenterer frekke kommentarer på vekt og at en presser ut magen. Dette har jeg kun opplevd fra fremmede på snapchat.

HVORFOR ER EGENTLIG MAGEN STOR I FØRSTE TRIMESTER?

Alle kropper er forskjellige og vi reagerer alle forskjellig både fysisk og psykisk under en graviditet. Derfor er det viktig å vite at både liten og stor mage er helt vanlig og stort sett helt ufarlig.

Men hvordan kan en få en så stor mage når embryoet (barnet) bare er på størrelse med ca ett blåbær?

Grunnen til at noen får stor mage tidlig er at noen opplever å få en oppblåst mage som gjør at en ser veldig gravid ut. Dette er ikke farlig og mest sannsynlig er det ikke smertefullt for den gravide. Det trenger altså ikke å bety at den gravide er plaget med luft som må ut eller luftsmerter. Magen er bare oppblåst på grunn av alle forandringene som skjer i kroppen i denne perioden.

Stort sett vil det avta etter noen uker, men i noen tilfeller går det ikke over før senere ute i svangerskapet, når barnet er blitt større og tar mer plass.

FLAUT?

Det er viktig å vite at dette ikke er flaut og at det heller ikke er et grunnlag for at andre skal komme med negative reaksjoner.

Den gravide kvinnen har fått gravid mage tidlig, noe som er helt normalt og noe hun ikke har gjort bevisst. Det er bare kroppen hennes som er slik og selv om magen er oppblåst, er det like mye en gravid mage ettersom det ligger ett liv inni der.

BLI GLAD I DEN STORE MAGEN

Det å få en stor mage tidlig i svangerskapet gjør hele graviditeten mer virkelig, enn om den var flat. Bruk derfor denne tiden til å bli vant til magen, snakke til magen og eventuelt stryk og kos med magen din. Det er jo inni der babyen din befinner seg ❤️.

Har du derimot luftsmerter på bakgrunn av magen som er oppblåst, eller problemer med fordøyelsen vil jeg anbefale deg til å ta kontakt med fastlegen.

 

HVA KAN DU GJØRE FOR Å UNNGÅ PLAGER

Jeg setter opp et par punkter som kan hjelpe, om du er plaget med smerter eller ubehag av den oppblåste magen. (Men husk å gå til lege, som nevnt over).

  • Spis regelmessig
  • Spis variert og sunn mat
  • Ta deg tid og prøv å unngå stress
  • Få i deg nok fiber
  • Få nok søvn
  • Drikk nok vann
  • Vær i bevegelse

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Vanskelig å la ting ligge…

Jeg vet at jeg ikke burde, at jeg må slappe av, senke skuldrene, ta det med ro og være litt uselvisk rugemaskin nå som jeg er gravid. Men nå som jeg føler meg litt bedre, er det utrolig vanskelig å sitte i ro uten å gjøre alt som burde blitt gjort!

Først og fremst, så må jeg bare få takket dere alle for alt av tips og forståelse jeg har fått i det siste. Det har nemlig hjulpet meg veldig til å forstå at det hele er en reaksjon på alt som har skjedd i det siste.

Det begynte nemlig før jeg tok graviditetstesten og ble etterhvert forverret, uten at jeg forstod helt hvorfor. Jeg har jo vært gravid før og da opplevde jeg det absolutt ikke på samme måte. Så det var vanskelig for meg å akseptere at det “bare” var graviditeten som gjorde meg så tom og rar. Derfor var det lett for meg å tenke at jeg kanskje var på vei inn i en depresjon.

At jeg hadde det tungt psykisk, ja helt klart. Men det var “normale” årsaker til det og det var etterhvert en stor trøst for meg å tenke på. For det har virkelig skjedd mye på kort tid og jeg har hele tiden gått på høygir, frem til alt bare ble stille…

For plutselig var jeg gravid etter ca ett halvt år med stort fokus på å bli det og med stresstanker på om jeg var for gammel eller ikke. I tillegg flyttet Amalie ut, sammen med tvillingene sine. Mine to barnebarn som jeg har hatt rundt meg siden de ble født og Amalie som alltid har bodd her hjemme med meg. Tilbake satt jeg alene med ett tomrom i meg og en følelse av å være “rar” uten å forstå helt hvorfor. Jeg så jo selv at overgangen i livet mitt var stor og at en som gravid er mer følsom enn ellers, men det var allikevel vanskelig for meg å akseptere at det var normalt å føle det slik.

Ekstra tungt ble det da jeg ikke klarte å fungere i hverdagen lengre ettersom både slapphet, trøtthet og kvalme fikk meg til å ligge strak stort sett hele dagen. Da ble det for mye og det gjenspeilte seg jo selvfølgelig i mine innlegg, ettersom det stort sett var det eneste jeg følte på og opplevde.

Så kom vendepunktet og den kom raskt! Et vendepunkt jeg faktisk kan gi dere all æren for og noe som jeg er evig takknemlig for. Usikker på når det skjedde, men det skjedde gradvis i ett raskt tempo. Følelsen av å bli forstått, av å vite at det var helt normalt, at flere hadde hatt det på samme måte, at andre gjenkjente seg i mine opplevelser og fant trøst i det, at jeg ikke trengte å beklage hvordan jeg følte det og ikke minst, at jeg burde la meg selv føle på det og så jobbe meg opp igjen etterpå.

Jeg fikk Amalie sine Seaband som hun hadde brukt mot sin morgenkvalme, kjøpte inn loveheart, salte kjeks og chips. I tillegg til å jobbe opp mine egne tanker og følelser rundt alt som var skjedd og alt jeg har foran meg. Jeg flyttet altså fokuset og prøvde å bruke min positive del av hjernen og la den andre delen ta ferie. Det, takke være dere, hjalp meg mer enn dere aner og jeg har nå mye mindre kvalme, i tillegg til at jeg faktisk fungerer flere ganger for dagen.

Men, med mer positivitet og energi, kommer også ønsket om å få gjort ting rundt meg. Jeg skal jo tross alt få en baby til sommeren (om alt går bra) og da er det masse jeg må få gjort av oppussing, ettersom det blir vanskelig å få gjort det med en baby på armen. Ikke minst er det mye jeg ønsker å få ferdig før Hüseyin muligens kommer til vinteren og da frister det alt for mye å gjøre noe i de periodene jeg føler meg ganske så bra på i løpet av dagen.

I går flyttet jeg en dobbelt seng fra ett rom til ett annet, i tillegg til å flytte en sovesofa inn der hvor sengen først stod. Det gikk kjempe fint, bortsett fra at jeg pustet som en hvalross og ble sittende med oppkast når jeg var ferdig. Akkurat dette er litt typisk meg og jeg blir litt oppgitt av det. For på den ene siden ønsker jeg å gjøre minst mulig på grunn av at jeg er redd for å gjøre noe som kan påvirke en spontanabort, og på den andre siden tenker jeg at ting må bli gjort og at kroppen min skal tåle normale påkjenninger uten å miste barnet på det grunnlaget.

Men nå er iallefall de største tingene gjort og alt som nå gjenstår er å sette opp veggplater, takpanel og pynte, før jeg kan si meg ferdig med 3 rom til sommeren. Har egentlig planer om å male også, men det står jeg selvfølgelig over med tanke på faren for barnet i magen sin helse.

Håper og tror at selv om jeg gjør litt innimellom iløpet av de neste månedene, så vil kroppen min allikevel være en god rugemaskin. Har aldri vært bekymret for dette tidligere og alltid levd som “normalt”, så lenge kroppen min godtok det. Men nå som voksen og med redselen for å miste barnet eller å påføre det skader, så tenker jeg mer enn da jeg var ung.

 

Jeg føler meg altså mye bedre, selv om jeg ikke vil påstå at jeg er “frisk”. For jeg har enda kvalme store deler av dagen, føler meg sliten, trøtt og trist (deppa) innimellom hele tiden. Men samtidig er jeg jo takknemlig og glad for å få denne fantastiske muligheten til å få en baby og attpåtil få den med mannen jeg elsker.

Nå skal jeg bare prøve å tenke fremover på alt det fine som venter og så tar jeg ting, litt etter litt…

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Jeg er gravid bestemor – legebesøk

 

Etter å ha brukt ca ett halvt år på å bli gravid og omtrent mistet troen på at jeg i det hele tatt kunne bli det, fikk jeg plutselig følelsen av at NÅ, nå skjer det..

Kall det gjerne intuisjon eller for urkvinne kraft om det hjelper å sitte et navn på det. For det som skjedde og det som har skjedd hver gang jeg har blitt gravid, er at jeg får den vissheten om at jeg er gravid akkurat i det øyeblikket det skjer.

Jeg har altså hatt den opplevelsen 3 ganger nå og alle gangene har det vært riktig (ett svangerskap resulterte dessverre i spontanabort). Det er en tanke eller en slags følelse som forteller meg at nå er egget mitt blitt befruktet. Noe som jeg synes er utrolig spennende og forteller iallefall meg at vi har så mange flere evner vi høyst sannsynlig har glemt å ta vare på etterhvert som menneskene har utviklet seg.

Kanskje er jeg flink til å lytte til kroppen, eller kanskje jeg har evner jeg ikke har klart å finne helt frem enda? Ikke vet jeg, for alt jeg vet er at jeg alltid har blitt fortalt om en graviditet fra min egen kropp, før det er mulig å teste det med en graviditetstest.

Jeg er nå blitt gravid som bestemor på 39 år og er selvfølgelig overlykkelig av å ha lykkes. Men av uviss grunn har jeg fokusert negativt på at jeg er gammel, at jeg er bestemor, at jeg er i risikogruppe og at jeg omtrent måtte polstre meg inn i bobleplast for at kroppen skulle klare å holde på dette barnet og ikke miste det.

Har en liten tanke om at jeg har blitt ubevisst påvirket av kritikerne mine som til stadighet nevner at jeg er 39 år, bestemor og gift med en 10 år yngre barnløs mann i en negativ setting. For etter å ha lest det over lengre tid, har jeg kanskje selv begynt å tenke at jeg er gammel, at kroppen min ikke ville klare å bli gravid, at jeg er i stor risk for å miste barnet nå som jeg er gravid og at jeg må være ekstra forsiktig med alt rundt meg.

Er nettopp kommet hjem fra legen og sitter med en lattermild følelse av å ha vært en gravid “hypokonder” som har vært helt på tuppa og trodd jeg var laget av glass og at barnet skulle bli skadet av alt rundt meg!

For der kom jeg altså valsende inn på legekontoret i svangerskapsuke 5 og trodde jeg var i en risikogruppe og spurte om både hvor farlig det var å fly i første trimester, om jeg burde gå over fra nattevakt til dagvakt og om jeg burde ta tidlig ultralyd.

Svaret jeg fikk fra min kvinnelige strenge, men dyktige lege var at “du er bare 39 år og er absolutt ung enda. En graviditet er helt naturlig og ikke noe som skal være årsaken til at du trenger å gjøre noen særlige forandringer i hvordan du lever”. Videre fortalte hun meg at hun selv var 40 år da hun ble gravid og at det er ingenting jeg burde henge meg opp i.

Hun mente også at jeg både kan fortsette å jobbe natt så lenge jeg trives med det og fly igjennom hele svangerskapet så lenge flyselskapene godkjenner det. Strålingen som jeg var så redd for skulle gi skader til embryoet (fosteret), mente hun var så lav at det skulle gå helt fint med korte flyturer på ett par timer. Alt jeg trengte å tenke på var å drikke vann og bevege meg hver halvtime for å ikke være utsatt for blodpropp (gjelder gravide i alle aldre).

Altså kan jeg leve som normalt og kun tenke på å ta vitaminer, være i bevegelse og spise sundt.

Men selvfølgelig er jeg ikke 25 år lengre, så det å bli gravid er ikke like lett, risikoen for spontanabort er litt større og det samme er det med kromosomfeil hos fosteret (dows syndrom). Derfor får jeg dekket en tidlig ultralyd hvor de skal undersøke om barnet ser friskt ut, som jeg selvfølgelig takket ja til.

Til slutt gratulerte hun meg med svangerskapet og sa at jeg kan booke en ny legetime i november, slik at vi kan ta den vanlige legetimen ved graviditet.

Altså trenger jeg ikke å stresse med faren for spontanabort da det ikke er noe jeg skal måtte gå å bekymre meg over. Skjer det, så skjer det! Og jeg trenger heller ikke å bekymre meg for nattarbeid, stråling fra fly eller noe som helst annet. Kan til og med føde hjemme og slippe sykehus, om svangerskapet har gått greit og det er ingen helserisiko for barnet eller meg.

Jeg er gravid og så tar jeg resten som det kommer.

Aaaahhhh… Nå skal denne preggy’en jekke seg ned noen hakk og ikke gå rundt å tro at det å være gravid som 39 åring er noe uvanlig, haha.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Kjøre Bergen – Tromsø pga svangerskap

I morgen skal jeg en tur til legen for å blant annet ta en test, slik en alltid må gjøre når en booker time ved graviditet. Videre skal jeg snakke om faren for spontanabort ved nattevakter og hva jeg kan gjøre for å redusere faren. Ønsker nemlig å fortsette med nattarbeid så lenge det lar seg gjøre, med tanke på både lønning og på at jeg da har 1-2 friuker i måneden (turnus). Trenger de friukene for å kunne besøke Hüseyin i Tyrkia nå i svangerskapet.

Videre vil jeg spørre om faren ved å fly i første trimester, ettersom jeg har booket og betalt reise til Tromsø nå 18 oktober. Skal nemlig ned på et blogg kurs og litt festligheter, som har vært planlagt lenge. Men siden jeg da bare er i svangerskapsuke 9, har jeg både blitt tipset om og lest at det er fare for fosteret på grunn av stråling i fly.

Så om jeg ikke kan fly må jeg enten vurdere å avlyse hele turen eller å kjøre oppover med bil. Selve strekningen skal opprinnelig ta ca 1 døgn på normalt føre og på bar veibane. Dermed kan jeg jo regne med ca 4 døgn hver vei nå i oktober, med tanke på mulig glatt føre, kolonne kjøring og stengte fjelloverganger. Ikke minst så ville jeg, med min flaks, helt sikkert oppleve at en av (eller begge) dysene gikk i stykker på veien.

I tillegg tenker jeg å undersøke viktigheten med tidlig ultralyd på grunn av alder. Jeg er jo ikke fylt 40 år enda, så om det ikke er behov for en tidlig ultralyd, så tenker jeg å avvente til den ordinære.

Skal også informe henne om at jeg ønsker å føde hjemme, slik at det blir notert i papirene mine.

Tror det vil gjøre graviditen mye mer virkelig for meg når jeg sitter der med legen og snakker om alt dette . Jeg er nemlig en av de som bortimot aldri går til legen og sist gang jeg var der, var når Amalie var gravid og når jeg selv var gravid for ca 8 år siden.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Gravid – mine tanker, planer og ønsker

Først og fremst vil jeg benytte muligheten til å takke for alle gratulasjonene og alle gode og ikke minst fantastiske meldinger jeg har fått det siste døgnet, både her på bloggen, på Instagram, facebook og på snapchat. Jeg er helt overveldet over hvor mange som faktisk følger med på historien vår og ikke minst på hvor mange som ønsker oss alt godt.

Helt ærlig så har det nok ikke gått helt opp for oss (Hüseyin og meg) at vi er gravide og at vi mest sannsynlig vil få et barn sammen om ca 8 måneder. Vi vet jo at det er sant, ettersom jeg har tatt to tester og begge viser en sterk strek på at vi er gravid. Men det føles allikevel ut som en drøm..

Men siden det faktisk er en liten spire i magehuset mitt, så har vi begynt å tenke litt på hvordan vi gjør det videre både privat og her på bloggen. Og det har jeg lyst å dele med dere nå.

 

Ett barn eller to barn

Vi håper virkelig ikke det er tvillinger ettersom det vil gjøre alt vanskeligere for oss. Først og fremst vil jeg bo hjemme alene uten hjelp (kun min 8 år gamle sønn er hjemme med meg). Men mest av alt så kan jeg ikke fly til Tyrkia for å treffe Hüseyin med tvillinger, da det bare kan være ett barn per voksen på grunn av sikkerhet. Altså har jeg ikke lov å reise til Tyrkia med tvillinger, uten at jeg har med meg en ekstra voksen.

Men viser det seg at jeg bærer på to eller flere barn, så skal vi selvfølgelig beholde alle og gjøre så godt vi kan med situasjonen.

 

Sykt barn

Min største redsel er at barnet blir født med en skade eller sykdom. Vi vil uansett ha barnet og elske det høyere enn himmelen. Men ønsker verken for barnet selv eller for oss at livet skal være vanskeligere med sykdom eller smerte.

Når det kommer til bloggen vil jeg vurdere om jeg skal si hvilken diagnose/skade barnet da har, med tanke på at det kan påvirke barnets fremtid. Så dette vil være en vurdering vi tar om det skulle ha vært behov for det. Vi tror og håper jo at barnet er friskt.

 

Navnet på barnet

Vi vil ikke skrive navnet på barnet offentlig, da det er en utlevering jeg ikke ønsker. Altså samme vurdering som jeg har tatt på min 8 år gamle sønn. Vil istedet enten finne ett kallenavn for mine offentlige kanaler eller bruke “barnet vårt”, “min datter” eller “minstemann”, alt ettersom hvilket kjønn barnet er.

 

Svangerskapet

Jeg kommer til å blogge om stort sett alt i svangerskapet og vise ultralyd bilder både på film og på bilder.

 

Fødsel

Jeg vil opprinnelig føde hjemme i min egen seng. Sist kom sønnen min til verden 10 minutter etter vi ankom sykehuset og vi dro hjem dagen etter fødsel. Jeg elsket den tiden vi var hjemme og like meg ikke på sykehuset i det hele tatt. Men dette må legene vurdere utifra barnets helse og min alder.

Jeg vil også dele mye ifra fødselen både iform av bilder, film og innlegg.

 

Bilder og filmer av barnet

Usikker på hvor mye jeg vil dele av barnet i nyfødt perioden. Dette er nemlig en periode hvor det er vanskelig å se forskjell på barn og en ser ikke personlighet så tidlig. Men etterhvert som barnet mister nyfødt preget og får mer trekk i ansiktet og viser mer av personligheten, vil jeg slutte å dele bilder og film av ansiktet og fokusere mer på meg selv igjen, for å verne barnet.

Vil altså verne det nye barnet like mye som jeg alt gjør med min sønn!

 

Hvem blir med på fødsel.

Selvfølgelig skal vi gjøre alt vi kan for at Hüseyin skal få være med på fødselen. Vi skal altså søke om besøksvisum for 3 måneder, sånn at han får være med på fødselen og de første par månedene i barnets liv.

Om han ikke skulle fått være med på fødsel, så blir Amalie (min datter) med meg, slik at jeg ikke blir alene.

 

Spontanabort.

Faren for spontanabort er stor både på grunn av alderen min og på grunn av at jeg jobber som nattevakt. Skulle vi vært så uheldig å miste barnet, vil jeg dele den sorgen med dere på mine sosiale medier, med det samme jeg føler meg klar for det. Dette er helt umulig å planlegge, da en ikke vet hvordan en reagerer i en sorg prosess, før en er oppi det.

 

Hüseyin til Norge. 

Selvfølgelig skal vi søke om familiegjenforening med det samme vi er klar og alt er ordnet.

 

Vil gjerne skrive at det er en sjanse for at jeg/vi ombestemmer oss rundt disse punktene, om og når vi er i situasjonen. Men det er dette vi nå har bestemt oss for og tror vi vil leve etter.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask