Hvor forskjellig er vi egentlig?

Da kommer fortsettelsen på forrige spørsmålsrunde til Hüseyin og meg. Et intervju hvor jeg har gitt oss spørsmålene og hvor vi svarer hver for oss og setter det sammen i blogginnlegg.

Trykk HER for å komme til de første spørsmålene.

Vi kommer fra to veldig ulike oppvekstmiljø hvor vi begge er vokst opp med forskjellige tradisjoner, helligdager og kulturer. Hvordan vil vi klare å leve sammen med så store forskjeller? Hvor forskjellig er vi egentlig? Håpe dere finner dette interessant..

Hva heter du?

H: Hüseyin

M: Mette

 

Hvilken høytider feirer du og din familie?

H: Vi feirer morsdag, farsdag, lærerdag, verdens morsdag, valentinsdag, nyttår, republikkens dag, barnasdag, vårdag, ramadan og ofre fest.

M: Vi feirer jul, nyttår, påske, 17 mai (grunnlovsdagen) og Halloween. Tradisjonene morsdag og farsdag feires kun med litt ekstra god middag og en gratulasjon, men ingen gave. Valentine’s Day Har vi aldri feiret og om i så tilfelle ville det kun vært en romantisk middag ute.

 

Har dere noen tradisjoner?

H: En gang i året lager vi en stor gryte med en dessert som heter Aşure og sender det til alle naboene. Dette er egentlig en tradisjon fra profeten Noah.

Bildet er hentet fra Google.

 

Når vi dreper et dyr deler vi alltid halve med naboene. Er så mye her at det må bli et eget blogginnlegg.

M: Til jul setter vi ut en skål med grøt og ett glass melk til nissen om kvelden den 23 desember. På den 24 desember ser vi på jule tegnefilmer om morgenen til alle er våknet. Så åpner barna en morgengave før frokost og alle går i avslappende klær (nattøy) frem til lunsj. Senere kommer nissen på besøk med gaver til barna om han har mulighet. Om ikke han har muligheten har han satt gavene i en sekk ved treet. Vi spiser pinnekjøtt til julemiddag og hører på sølvguttene som synger på tv.

Nye tradisjoner vi har innført i julen er å pynte tidligere for å slappe mer av i desember og fokusere på å kose oss. Vi kjøper ikke gaver til hverandre lengre, men har en gave lek hvor vi alle kun har kjøpt kun én gave hver. Barna får fremdeles gaver og de åpner disse gavene før juleselskapet slik at det ikke er gaver som er fokuset på kvelden. Vi baker ikke syv slag lengre, men det er noe jeg ønsker å ta tilbake og videreføre til barna mine.

17 mai er tradisjonen finklær, men jeg har veldig lyst å få kjøpt inn bunad til alle mine. Vi spiser hotdog og is på barneskolen til den yngste, i tillegg til en familiemiddag senere på dagen. Middagen vi da serverer er rømmegrøt med salt kjøtt og hard kringle.

I påsken reiser vi ikke på fjellet ettersom vi ikke har hytte i familien og vi står heller ikke på ski. Men vi pynter, gir påskeegg til barna og spiser kalkun eller kylling.

Når barna mister melketenner legges tennene i et vannglass på kvelden slik at tannfeen kan bytte tennene til penger.

 

Hvilken tradisjoner og helligdager ønsker du å ta videre.

H: Vil fortsette å feire valentinsdag, morsdag, farsdag og nyttårsaften. Videre ønsker jeg å begynne å feire de norske helligdagene jul, halloween, påske og den norske frigjøringsdagen.

Ønsker å gå med tradisjonelle klær på frigjøringsdagen, gi gaver til jul, spise julemat, ha påskeegg og sikkert mer jeg ikke vet om enda.

Vil gjerne føre videre tradisjonen hvor jeg leser gamle og vakre tyrkiske historier, og synger tyrkiske sanger til min datter.

M: Jeg vil beholde alle de norske og etter å ha fått mer innsikt i Hüseyin sine tradisjoner og helligdager vil vi avgjøre hva vi kan ta med oss for Hüseyin og vår felles datters skyld.

Har du forandret deg mye siden du var ung?

H: Jeg tror alle forandrer seg. Jeg husker ikke hvordan jeg var, men jeg har forandret meg.

M: Både ja og nei. Den største forandringen skjedde da jeg ble mor for første gang. Jeg gikk fra å kun tenke på meg selv til å fokusere 100% på morsrollen, slutte å feste og begynte å fokusere på utdanning.

Veldig stolt over hva jeg har klart å bygge opp, selv om det har stått litt på stedet hvil de siste årene. Fra jeg var 18 til 25 år klarte jeg å ta to utdanninger, ta sertifikatet på bil, kjøpe egen bil, få gode jobberfaringer og få bygget et eget hus.

Fra 25 til 40 har jeg vel nesten kun oppgradert det jeg jobbet for som ung. Fikk kjøpt nyere bil, tatt sertifikatet på båt, kjøpt en 26 fot båt, solgte båten etter sesongen, fått ordnet andre etasje som var råloft, begynne å pusse opp hele huset, laget hage av naturtomt og giftet meg.

 

Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?

H: Jeg husker da jeg var veldig liten dro vi til et familiemedlem sammen med min mor (min mor sin kusine). Jeg tror de var glad i meg, men jeg løp vekk fordi jeg trodde de skulle slå meg. De kjeftet mye!

M: Min oldemor er den eldste. Hun døde da jeg var liten, så husker hun mest etter hva andre har fortalt og bilder jeg har sett.

Det er nok besteforeldrene mine på min mor sin side som har betydd mest for meg. De har alltid bodd i huset rett ved siden av og jeg var innom dem daglig i oppveksten. Det var også en periode på mange år hvor de alltid tok meg med på ferie både innlands og utenlands.

For meg var de som foreldre nummer 2 og de har alltid vært der for meg når jeg trenger det. Etterhvert som min datter ble eldre, overtok hun på en måte min rolle hos mine besteforeldre og fikk det samme sterke båndet jeg har hatt i hele oppveksten.

Dessverre mistet vi nylig min bestemor og Corona gjorde hele situasjonen mye vanskeligere og tyngre. Hun var et fantastisk menneske og vi er utrolig takknemlig for tiden vi har fått.

 

Er det navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?

H: Ja, vi har slike tradisjoner. Min far ga hans eldste sønn navnet til faren sin. Min eldste bror heter defor det samme som min bestefar.

M: Nei, vi har ingen tradisjon på det.

 

Neste innlegg vil være en fortsettelse på intervjuet og skal klare å få det ut i morgen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hvem er vi, egentlig?

Jeg som blogger er jo alltid veldig åpen, rett fram og ærlig, noe jeg er som person utenom bloggen også. Har lett for å prate og kan til tider fortelle for mye om ting jeg kanskje burde holdt for meg selv.

Hüseyin er en annen type enn meg og svarer kortere og tenker mer over hva han skal si. Nå er han jo fra Tyrkia med en annen kultur og tenker kanskje derfor litt anderledes enn det vi gjør. Så når han uttrykker seg, så blir det ofte på en annen måte, da spesielt når det kommer til følelser.

Jeg personlig synes det blir for mye svevende, for søtt og for voldsomt med måten tyrkere utrykker følelser. Som om de leser poesi hvor budskapet skal pakkes inn i tusen lag med sukker. Kanskje spesielt siden jeg selv absolutt ikke er romantisk eller noe særlig glad i kjærlighetserklæringer. Jeg er mer på handling enn ord, selv om jeg er flink på å fortelle at jeg er glad i eller elsker de rundt meg.

Har derfor valgt å ha et intervju hvor både Hüseyin og meg svarer hver for oss og så sette det sammen her på bloggen. Spørsmålene han jeg blant annet funnet på nett og noe kommer fra meg selv.

Innlegget er delt opp i flere innlegg da det ble for langt.

 

 

Hva er ditt navn?

H: Hüseyin

M: Mette

 

Hvorfor valgte dine foreldre dette navnet til deg?

H: Mine foreldre valgte dette navnet siden det var det mest populære navnet for tvillinger på den tiden. I tillegg var det navnene på barnebarna til en muslimsk leder.

M: Jeg er oppkalt etter en dukke min mor hadde som liten.

 

Hadde du et kallenavn?

H: Familien min kaller meg noen ganger Hüso

M: Ble kalt Nettie av venner da jeg gikk på ungdomsskolen.

 

Når og hvor ble du født?

H: Jeg er født på soverommet i et gammelt leid hus. I papirene er jeg registrert født august 1992, men min egentlige fødselsdato er juli 1991.

M: Jeg er født på sykehuset i Bergen mai 1980.

 

Hvor er du oppvokst?

H: Har bodd 17 år i landsbyen Ören i Tyrkia.

M: født og oppvokst i Bergen.

 

Har familien din bodd andre steder?

H: Foreldrene mine bodde i Adana før de fikk barn.

M: Nei, familien min har alltid bodd i Bergen.

 

Har du bodd andre steder?

H: Mine 17 år i landsbyen Ören og etter det har jeg bodd i Alanya om sommerene.

M: Ja, har bodd i Bergen sentrum og i Vaksdal kommune.

 

Kan du beskrive huset ditt?

H: Vi har 3 rom, ett baderom, et kjøkken, vaskerom og en gang.

M: Huset mitt er ikke like stort som de fleste husene her i området, men det er stort nok for oss. Det er to etasjer hvor vi har to store soverom oppe, en tv stue, et bad og en gang. Nede har vi ett soverom, en stue, et kjøkken, spisestue, vaskerom, et bad og en gang. Holder på å bytte stil i hele huset etter jeg hadde en vannlekkasje for noen år tilbake. Ute har jeg en stor hage som jeg holder på å opparbeide.

 

Hvordan er det å bo der du bor?

H: Tror det er bra å bo på landsbygden da det er stille her. Jeg kan føle årstidene og i tillegg er det billigere her enn i byene.

M: Jeg stor trives her og nyter stillheten, naturen og hagen min. I mange år har jeg vært proppet med idéer på oppussing både ute og inne, og selv om det går tregt med meg, så elsker jeg både planleggingen og det å putle på for meg selv. Flystøyen er jeg selvsagt ikke så fryktelig glad i og kunne klart meg uten. Men tenker bare over det på sommeren når jeg er ute i hagen. Er også utrolig avslappende å sitte i hagen og høre båtlivet og måkene. Elsker hjemmet mitt, men føler meg også klart for et nytt huseventyr etterhvert.

 

Hva er ditt beste minne?

H: Da vi giftet oss og da min datter ble født. Mitt beste barndomsminne er da jeg hadde mange duer og bygget hus til de. Når duene fikk babyer og de begynte å fly, følte jeg at jeg også fløy!

M: Åååhhh det er så mange av de at det er vanskelig å trekke ut bare en. Alle mine beste minner inkluderer barna. Alt fra jeg fødte og fikk se barna mine for første gang, til opplevelser vi har hatt sammen. Bryllupet og alle Tyrkia turene er også nydelige minner. I tillegg var det jo helt fantastisk å bli mormor og være med da de kom til verden.

 

Hva er ditt dårligste minne?

H: Da min søster døde.

M: Usikker, da jeg har hatt mange dårlige opplevelser på forskjellige tidspunkter i livet. Når jeg prøver å huske det aller dårligste så dukker det opp mange minner og det er ikke en ting som skiller seg mest ut. Uansett så er det fortid og ikke noe jeg pleier å tenke på.

Hva er ditt tidligste minne?

H: At jeg lå i babysengen og ble bysset i søvn av min søster.

M: At jeg satt på rommet mitt og hørte på Sissel Kyrkjebø og sang så veggene ristet.

 

Hva lekte du med som liten?

H: Jeg lekte med hunder og fugler. Lagde også mine egne leker med stål tråder.

M: Lekte med dukker og figurer. Husker spesielt at jeg elsket å leke med små dyre figurer med klær som jeg hadde diverse møbler og hus til. Ellers lekte jeg mye ute med å klatre i trær, hoppe tau, hoppe strikk og leke med steiner og kongler.

 

Hva var favorittleken din og hvorfor?

H: En trehest. Når jeg lekte med den følte jeg meg fri.

M: Tror ikke jeg hadde en favorittleke. Men nå har jeg ufattelig dårlig hukommelse, så det kan godt hende jeg hadde det men at jeg bare ikke husker. Jeg var et veldig introvert barn som brukte mye tid på å tenke og drømme. Det å sitte på rommet alene med musikk og enten bare tenke, synge eller skrive, var nok det jeg gjorde mest

 

Hva var det morsomste du gjorde for å ha det moro?

H: Når noen av søskene mine ringte så tok jeg telefonen og etterlignet min far.

M: Det må være å leve meg inn i min drømmeverden og stenge alt annet ute.

 

Hadde du mange plikter/oppgaver som barn? Hva var de?

H: Ja det hadde jeg. Hadde ansvaret for å se etter lammene og geite killingene to ganger for dagen. Måtte også stå opp tidlig om morgenen for å dra til hagen utenfor landsbygden å hente tobakksplante og gjøre den klar for tørking til vinteren.

M: Ja jeg måtte rydde rommet og hjelpe til i huset.

 

Hvordan var skolen for deg som barn?

H: I starten følte jeg det var så enkelt. Jeg lærte raskt å skrive og lese, mye raskere enn de andre. Men i andre klasse begynte vi med matte og det syntes jeg var utrolig vanskelig. Elsket å gå på skolen fordi jeg var så glad i å lese.

M: Jeg slet alt fra første klasse og ble raskt hengende etter de andre. Fikk etterhvert bekreftet at jeg hadde lese og skrive vansker i tillegg til konsentrasjonsvansker. Har alltid elsket å skrive og skrev gode tekster når det kom til innhold. Men jeg stokket om på bokstaver og ord, i tillegg til andre typiske lese og skrive vansker tegn.

Jeg ble hver dag tatt ut av klassen og satt inn på et eget rom hvor vi var ett par stykker med samme utfordringer (ingen på min alder). Her skulle vi få ekstra hjelp og ekstra hjelpemidler som foreksempel data. For meg som var introvert, så gjorde dette at jeg ble anderledes enn de andre barna og ble derfor fryst ut og selvtilliten var veldig lav.

Da jeg byttet skole bestemte jeg meg for å ta en rolle som den utadvendte, tøffe og uredde Mette. Det gjorde at jeg fikk venner, men det gjorde også at jeg havnet i feil miljø.

Etter at jeg hadde flyttet vekk ifra det dårlige miljøet som ikke var noe for meg, men som samtidig ga meg tilhørighet, så ble jeg uplanlagt gravid som 18 åring. Bestemte meg for å beholde barnet og klare å ta en utdannelse slik at jeg kunne få en jobb meg og datteren min kunne leve på.

Det å begynne med yrkesrettet utdanning var en enorm lettelse. Jeg gjorde det veldig bra og fikk veldig gode karakterer for første gang i mitt liv. Selvtilliten kom tilbake og jeg innså at jeg også hadde evnen til å lære og at jeg ville klare meg fint videre.

 

Hvilken sport liker du?

H: Jeg liker fotball, basketball, sykling, bueskyting… Kan vel egentlig si at jeg liker absolutt all sport.

M: Jeg har aldri likt sport og kommer nok aldri til å like det. Klart jeg kan like å gjøre noen ting selv, men detter raskt av og faller tilbake til mitt vante liv uten sport.

 

Hva er din favorittsang og musikk?

H: Sangen «my heart will go on» fra filmen Titanic. Da jeg så den filmen ble jeg så rørt at sangen ble spesiell for meg. I tillegg er jeg veldig glad i den sangen vi hadde til bryllup dansen vår.

M: Blant annet Alter Bridge og Shine Down. Sangen Call me med Shine down har vært favoritten i mange år.

 

Har du hatt kjæledyr?

H: Har hatt både hund og katt for mange år siden.

M: Oppvokst med katter og har katt nå i voksen alder også. Som liten hadde jeg marsvin, vi hadde ett lam som bodde et halvt år hos oss og som sov på mitt rom og vi har hatt geiter i hagen. Da jeg var 16/17 år og bodde på hybelen til daværende kjæreste hadde jeg hetterotter som fikk babyer jeg solgte til dyrebutikken.

 

Hvilken religion har du?

H: Jeg er muslim, men det er mange forskjellige religioner i Tyrkia.

M: Jeg hadde ingen religion som barn, men ble kristen da jeg begynte på en privatskole for adventister. Men så ble jeg skremt av hvor “enten – eller” jeg følte det var og distanserte meg fra det som ungdom. Nå i voksen alder er jeg tilbake til ingen religion, men liker å tro det finnes noe mer der ute og noe som er større enn oss.

 

Har du noen ganger vært nevnt i avisen?

H: Ja en gang i norsk avis hvor vi ble intervjuet om bryllupet vårt.

M: Ja flere ganger, men kun etter jeg ble blogger. Har aldri selv tatt kontakt, men fått spørsmål fra journalister som har lest bloggen min. Flesteparten har jeg takket ja til, men noe har jeg også sagt nei til.

 

Beskriv en typisk familiemiddag. Spiser dere alle sammen samlet middag? Hvem lager maten? Hva er favorittmaten din?

H: Vi spiser mye bønnesuppe og ris. Alle som bor i huset spiser sammen. Tidligere var det min søster som lagde maten, men hun har nå flyttet. Så nå er det enten min mor, jeg eller min tvillingbror som lager maten. Favorittmaten min er kylling, ris og bønnesuppe.

M: Jeg er en potet elsker, så jeg lager mye middag med poteter. Prøver å ha varierte middager, så tror ikke vi har en typisk familiemiddag. Men det blir ofte kjøtt, potet, makaroni, says og grønnsaker. Favoritten er helt klart biff med tilbehør.

 

Resten, og kanskje de mer private spørsmålene kommer i neste innlegg. Hva tenker dere så langt? Er vi litt like eller veldig forskjellige?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Dåp, penger, magesår, barnebarn og mer. Spørsmål og svar.

 

Svar: Jeg har tre yngre søsken på min mor sin side som jeg har vokst opp med. På min biologiske far sin side har jeg fire søsken. De ble jeg kjent med som tenåring og har etterhvert mistet kontakten med igjen. Så jeg har kun mine tre yngre søsken jeg ser på som familie.

 

 

Svar: Min mann som er muslim ønsket ikke at lillejenta skulle døpes, så vi har bestemt oss for å kun ha en navnefest for å feire henne. Planen var da å leie et lokale og invitere hele familien til navnefest. Men på grunn av Corona blir det kun en tre retters middag her hjemme hos meg, kun for nær familie.

Når det blir, er jeg enda litt usikker på. Ønsker jo at min mann skal få oppleve det siden det er noe han aldri har vært med på før. Men mulig jeg lager det til uten han og heller fokuserer på at han får med seg lillejenta sin ett års dag istedenfor.

 

Svar: Det kommer helt ann på hvor langt jeg kjører, hvor mye rimeligere jeg får det og hvor en eventuell butikk ville vært. Om jeg kjører kortere enn jeg ville gjort til en butikk og får det enten gratis eller billigere, sparer jeg jo helt klart penger.

Kjøpte for eksempel en vedpeis som var helt ny og som fremdeles lå i emballasjen. Jeg googlet selvfølgelig butikkprisen i forkant og fikk kjøpt den igjennom finn.no for under halv pris. Her kjørte jeg i en og en halv time hver vei og passerte bomstasjoner, men endte fremdeles opp med å spare penger. I tillegg fikk jeg en fantastisk biltur i vakker høst natur med på kjøpet.

Er en slik peis som dette jeg kjøpte og jeg gleder meg noe helt vilt til jeg får satt den på plass ved hjelp av peismontør.

 

Har og hentet en gratis reisevogn kun en halvtime unna, som også betyr at jeg sparte penger. En stor 50 tommers tv til min sønn fikk jeg kjøpt for 1000 kroner og kjørte kun i 5 minutter uten bompenger, og så har jeg hentet gratis møbler til gangen her i nærområdet som jeg opprinnelig måtte ha kjøpt nytt på den andre siden av byen.

Når jeg søker opp ting jeg ønsker å få tak i inne på finn.no velger jeg nærområdet og ser hva jeg finner der. Om jeg ikke finner noe, utvider jeg søket og vurderer om jeg alikevel vil spare penger.

 

Nei, det har jeg ikke. Jeg er veldig glad i huset mitt og alle minnene som er her og i dette området. Så jeg er veldig redd for å angre om jeg selger og flytter til et annet sted. Samtidig føler jeg meg veldig klar for noe nytt og spennende etter å ha bodd her i 15 år.

Så jeg kommer til å pusse opp frem til sommeren, få ordnet en verdivurdering og ta en avgjørelse etter det.

 

Nei, jeg tjener ingenting på snapchat og bruker den kun fordi jeg trives med det. Snapchat er nok det jeg bruker mest og det er også den som gjør grensen mellom privat og personlig så vanskelig. Det blir på en måte så nært og ekte. Noe jeg liker, men samtidig så er det litt risikabelt siden jeg har mange følgere og ingenting kan bli ugjort.

Mine dårlige dager og perioder blir også mer synlig på snapchat enn det gjør her på bloggen. Derfor er det dager eller perioder hvor jeg ikke snapper. Er ikke alt som skal ut offentlig og siden jeg er en åpen bok, må jeg rett og sett unngå å vise meg i de periodene. Spesielt om det involverer andre. Men jeg har også stille perioder på snapchat om jeg har liten tid til å filme eller ta bilder av alt.

Så om snapchaten min er tom, så trenger det ikke å bety at noe er gale ❤️. Akkurat nå går familien min igjennom en litt vond tid og det påvirker oss alle.

 

 

Svar: Han er dessverre ikke kvitt smertene, men er veldig mye bedre sier han.

Svar: Jeg har to tatoveringer, hvor den ene er bygget på.

Min første tatovering tok jeg på impuls da min eldste datter var liten og lå i barnevogn. Den er tatt her i Bergen da jeg gikk i byen og tilfeldigvis så en tatovering sjappe. Brukte et par minutter på å bestemme meg for å gå inn å tatovere meg, uten noen plan eller tanke på hva og hvor. Endte opp med en tatovering på skulderen med farger.

 

Den andre tok jeg også på impuls da jeg var på ferie i utlandet. Min eldste datter (som da var liten) og jeg var på vei ned til stranden da jeg så en tatovering sjappe. Jeg brukte igjen kun et par minutter på å bestemme meg og gikk inn og tatoverte leggen min.

For ca 2 år siden var jeg i Tyrkia på ferie med med min eldste datter igjen (hun har vært med alle tre gangene). Hun var gravid med tvillinger og jeg spanderte vår siste ferie sammen uten småbarn. Det var forresten på denne turen jeg ble kjent med min mann. Ved bassenget kom det daglig en mann som ville selge tatoveringer. Vi avviste han kaldt hver eneste dag, helt til jeg plutselig fant ut at jeg kunne bygge på tatoveringen på leggen. Så vi dro og jeg fikk lagt på litt stjerner, skygger og sommerfugler.

Jeg elsker tatoveringer og hadde glatt hatt flere, om jeg hadde hatt mer penger til å bruke på meg selv. Angrer ikke på noen av de da de er en del av meg, mitt liv og mine minner.

 

Svar: barnebarna mine går i barnehage hver eneste dag mens min datter jobber. Så de kommer sent hjem og er da klar for middag og sengen. I tillegg har jeg min lille datter på 4 måneder som krever sitt av søvn og oppmerksomhet (+min sønn som skal ha middag og sin kvalitetstid).

Jeg har ikke en vogn som tar tre barn, så da må vi være inne et sted. Noe som kan bli utfordrende alene, siden jeg ikke er vant til å ha tre små på en gang og iallefall ikke på slutten av dagen når alle barna er trøtte og slitne.

Så det blir til at jeg heller kommer på besøk innimellom for å være der en liten stund. Er kjempe koselig og noe jeg gjør med den største glede, men skulle ønske det var lettere og at det da kunne være oftere.

 

Svar: Har hatt flere blogger før den jeg har i dag. Så hovedgrunnen til at jeg blogger er fordi jeg elsker å skrive og det å se min egen utvikling. Men da jeg traff min mann fikk jeg et ønske om å vise hvordan det er å velge en mann fra en annen kultur, annen religion og fra et annet land. Så da fikk bloggen min det fokuset og jeg har delt gode og vonde perioder.

 

Tusen takk ❤️. Morsrollen er vel det eneste jeg er 100% trygg på, men det er selvfølgelig alltid like godt å høre. Skulle ønske jeg var like trygg og god på det å være i et forhold som jeg er som mamma. For det å være i et forhold med et annet menneske, det synes jeg er ufattelig vanskelig og utfordrende.

 

 

Tusen takk for det ❤️.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

Økonomi, junkfood, min mann, reise og mer – spørsmål og svar

 

 

Svar: Jeg vil ikke si jeg er redd, men at jeg tar det høyst alvorlig. I starten av pandemien ble jeg litt grepet av frykt fordi vi ikke visste noe om Corona og hvordan det ville utarte seg. Spesielt engstelig ble jeg da for mine nære som var eldre og de som hadde underliggende sykdommer. Blant annet valgte jeg å ta større tiltak for å hindre smitte, enn det de fleste andre gjorde.

Men etterhvert som tiden har gått og hverdagen er kommet tilbake, så har jeg funnet en måte å leve med det på uten å måtte være for mye preget av det.

Jeg sluttet å handle matvarer på nett med levering på døren, fordi jeg ikke har økonomi til å gjøre det måned etter måned. Nå handler jeg som før, men tar smitte prosedyre alvorlig. Jeg har også vært både på kjøpesenter, Ikea, restaurant, på danskebåten og vurderer nå å reise til Tyrkia for at min mann skal få være med datteren sin og for at han skal få vise henne til sine gamle foreldre før det muligens er for seint.

Jeg har selv mistet tre familiemedlemmer i år og har fått kjent på kroppen hvor dyrebar tiden er og hvor vanskelig det er å miste noen under Corona. Mine svigerforeldrene er gamle og syke, så det kan plutselig være for sent. Derfor har jeg følt på at min mann skal få muligheten til å vise frem sitt første og eneste barn til sine foreldre.

Men skal innrømme at alle advarslene og rådene jeg får påvirker meg og gjør meg usikker. For selv om jeg ønsker å gi denne dyrebare muligheten til min mann, så kommer jo helsen og tryggheten til min datter først.

Nb. Anbefaler alle til å følge FHI sine retningslinjer.

 

Svar: Helt klart den jeg spiste sist, som er kylling i karri. På en god nummer to kommer karbonade og Taco i lefse.

 

 

Svar: Det går bra med han. Han jobber mye ettersom hotellet hadde tatt inn få arbeidere på grunn av usikker antall gjester. De har hovedsakelig kun russiske gjester og det kom flere enn det som var forventet under pandemien, så min mann må jobbe mer og lengre enn tidligere.

Han får heller ikke de fridagene han er vant til og jobber ofte flere uker i strekk uten fri. I lunsjen pleier han å ringe oss på facetime, sove litt og kanskje ta en liten tur ned til stranden. (Han har 3 timer fri på dagen, som jeg kaller lunsjpause)

 

Svar: Tusen takk ❤️. Det har vært et veldig tungt år og det har vært mye som har skjedd på flere områder både privat og det jeg har tatt offentlig.

Da vi gikk inn i 2020 både håpte og trodde jeg at året skulle bli helt fantastisk. Jeg gledet meg og tenkte at etter et vanskelig 2019 så kan det bare gå en vei, og det er oppover. Vell, det gjorde det ikke og jeg kan trygt si det gikk videre nedover.

Har blant annet fått en skikkelig kald dusj på hvordan mine valg har gitt konsekvenser når det kommer til ekteskapet og barnet vårt. Jeg har ikke tatt de beste valgene, men det er alikevel ingenting jeg ville ha forandret på nå som alt er gjort. Har tross alt verdens beste lillejente og en ekteskap jeg håper vil overleve.

Jeg er en stor tilhenger av at hver enkelt må ta de valgene som føles rett ut for akkurat dem. Råd og tips er alltid gull verdt, men en kan ikke ta valg kun på bakgrunn av det. Mine valg har som sagt ikke alltid vært de beste, men det er mine valg og jeg er glad jeg har tatt dem og fått den lærdommen det ga meg.

Husker jeg leste en blogg om en som hadde giftet seg med en tyrkisk mann. De er fremdeles gift, men hun skrev at hun ikke anbefalte andre å gjøre det samme da det var veldig tungt og vanskelig. Jeg tok til meg rådet, men valgte alikevel å ta mitt eget valg og det anbefaler jeg andre til å gjøre også.

Leser du min blogg vil du få et innblikk i hvor vanskelig det er og jeg også kan si at jeg ikke anbefaler dette til noen. Men føles det rett, så velger du det uavhengig av mine og andres erfaringer.

 

Svar: Først og fremst så må jeg bare si at jeg aldri kommer til å leve kun på sunn mat og trene iherdig hver eneste dag. Det er ikke slik jeg er eller trives med. Jeg elsker livet og jeg elsker mat, så da koser jeg meg med mat uten å ha dårlig samvittighet for det. En kan fint leve sunt og økonomisk uten å være fanatisk på mat og trening.

Du skriver at jeg legger ut bilder av junkfood flere ganger i uken, noe som ikke stemmer. Men det kan jeg selvfølgelig sjekke opp i, ettersom alle snappene mine blir lagret. Legge ved alt jeg har delt av mat i hele oktober, som er ca 3 uker.

7 oktober la jeg ut bilde av middagen jeg lagde.

Samme dag la jeg ut bilde av maten ferdig laget og klar til å spises.

 

Dagen etter la jeg ut et bilde av min sønn sin is og min milkshake. Dette er noe vi elsker å unne oss innimellom og kommer til å fortsette med.

 

Samme dag tok jeg ut et te-brød fra frysen og koste meg med den alene på kvelden. Denne hadde jeg laget av ferdig deig og lagt i frysen til en dag jeg ville unne meg noe ekstra og det følte jeg for denne dagen.

 

Noen dager etterpå la jeg ut en film av min vegetar middag som var 50% prisavslag på på grunn av dato.

 

Dagen etter hadde vi filmkveld med chips og dipp.

 

Kjøpte meg en is og koste meg med den mens jeg ammet i bilen.

 

3 dager etterpå koste vi oss med varm sjokolade etter sykdom i huset.

 

Bakte så egen komponerte rundstykker med 50 % grovt Mel og masse havregryn neste morgen.

 

Samme dag delte jeg film av reste middagen min.

 

Stakk innom Big bite og kjøpte dagens til 29 kroner da jeg hadde glemt å spise frokost. Denne ble da min frokost og lunsj.

 

Det er alt jeg har delt av mat i denne måneden og jeg synes så absolutt ikke at det er noe kritikkverdig her. Har og kost meg/oss med mat som ikke har blitt delt. Men vi har både kost oss og spart penger alikevel. Har fått tak i mye tilbudsvarer som er lagt i frysen og vil bli spist i de neste 3 ukene.

 

Svar: Nei jeg er ikke noe mer redd for det enn jeg er i butikken. Betalingen skjer på vips, vi holder avstand og jeg spriter hendene både før og etter. At det kan sitte Corona virus på ting jeg kjøper kan selvfølgelig skje, men det kan like godt skje når du handler ting i butikken.

Jeg elsker å kjøpe brukt og sparer både penger og miljøet ❤️.

 

Resten av spørsmål og svar kommer senere, da dette ble et veldig langt innlegg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Svarer på anonyme spørsmål.

 

Det går tregt dessverre. Vi hadde tenkt å søke besøksvisum først, slik at han kunne være her med oss litt i søknadstiden på familiegjenforeningen. Men Corona setter kjepper i hjulene våre og gjør det ekstra vanskelig. Besøksvisum koster ca 800 kroner for søknaden og så kommer oversettelse av papirer, reise for å levere søknad i Ankara og flybilletter i tillegg. Behandlingstiden på besøksvisum er kun et par uker, så vi håper å kunne få levert snart. Familiegjenforening er 10500 på selve søknaden og vil bli det neste vi søker, etter besøksvisum.

Drømmer om at han kan komme her til jul, men håper at han iallefall kan komme før neste sommer og krysser alt vi kan for det.

 

Ja, helt klart ❤️. Men jeg savner å ha det nære forholdet vi tidligere hadde. Det gjør vi nok begge to! Men jeg tror at når hun ble voksen og fikk egne barn, så var det noe inni oss som gjorde at vi klippet litt mer av det båndet mellom mor og datter. Det blir som i dyreverden på en måte.. Jeg har gjort jobben min som mamma og nå må hun ut fly med egne vinger.

Savner henne noe enormt og savner i tillegg å kunne se tvillingene så ofte som jeg ønsker. Men jeg må bare innse at dette er til det beste for oss alle.

Har vært en del på besøk da jeg har kommet med noen flyttelass etter hun flyttet ut. Da har jeg fylt opp bilen her hjemme, kjørt det ut til henne og hun tar det ut av bilen. I tillegg har hun sendt meg bilder og filmer av tvillingene, slik at savnet har blitt lettere å håndtere. Gleder meg veldig til å bli invitert på middager og sitte barnevakt fremover. I tillegg er det veldig godt å få huset for meg selv.

 

 

Jo, jeg fikk veldig nok i en periode og ville heller konsentrere meg om Instagram og snapchat. Men det er noe med blogg som gjør at jeg alltid kommer tilbake. Det krever mer å blogge og en blir på en måte mer personlig her inne. Men jeg trives veldig godt med å kunne skrive blogginnlegg og klarer ikke å gi det opp.

 

 

 

Har fått med meg at det er lagt ut en YouTube video med anklager mot noen Influencere og at noen har svart på dette i sine egne kanaler. Først og fremst synes jeg at en skal være forsiktig med å komme med slike anklagelser da det kun er spekulasjoner og ikke nødvendigvis sannheten. Det holder nemlig ikke å kun se på antall følgere, hvilket land følgerene er fra og hvor aktive de følgerene er på kontoen.

Jeg har ikke sett YouTube filmen selv og vet ikke hvilken Influencere som er blitt snakket om, da jeg ikke vil gi denne filmen min oppmerksomhet. Har aldri likt de som har behov for å skrive/snakke negativt om andre, uavhengig om de er offentlig eller ikke. Spesielt liker jeg ikke at de bruker sin egen kanal for å skrive om andre negativt. For meg blir det feil, da det blir uthenging.

Selv har jeg skrevet om Anne Brith Influencer program i mine kanaler og vippet veldig på grensen der selv. Det lå langt inne og det var til tider litt vondt. Men jeg VISSTE og ikke bare spekulerte, og det føler jeg vippet meg over på at det var greit.

Om det er noen som kjøper følgere eller likes, så håper jeg at sannheten kommer frem og slår tilbake på dem selv. Synes absolutt ikke noe om å jukse seg frem.

 

 

Kroppen min har det veldig bra, haha. Hadde ekstremt vonde bryster da jeg slet med ammingen, men bortsett fra det så har det ikke vært noe. Vekten er enda ikke tilbake til der den var, men det kommer etterhvert.

 

 

 

Egentlig ikke, da jeg føler meg fornøyd med de 3 jeg har. Føler at jeg både skal ha råd og tid til å gi hver enkelt hva de fortjener og er litt kravstor til meg selv på det punktet. Nå er jo min eldste flyttet ut og fått egne barn, så hovedfokuset vil være på de to yngste. Men vil likevel være tilgjengelig for hjelp til min eldste når hun trenger det.

Hüseyin ønsker seg veldig ett barn til, så det er selvfølgelig en mulighet for at vi bestemmer oss for å få ett til før vi pakker sammen den kofferten.

 

Jeg har permisjon frem til neste vår/sommer og skal tilbake til jobb da. Har opprinnelig ikke lyst til å levere henne i barnehagen når hun kun er ett år, så jeg håper å ha fått ordnet noe til da. Er Hüseyin her, vil hun kunne være hjemme med pappaen sin.

 

 

Nå som jeg har en liten baby på 11 uker å passe på, strekker ikke alltid tiden til. Vi prøver å komme oss inn i nye rutiner som vil skape mer tid til at jeg kan blogge mer.

Etter at min eldste datter flyttet ut har det i tillegg vært mye å gjøre og dagene har gått utrolig fort uten at jeg får gjort alt jeg ønsker. Men jeg har fokusert på å være mamma først, gi både henne og meg tid til å nyte dagene og finne ut hvordan rutinene bør være.

Nå har det løsnet litt og vi har kommet oss litt mer ovenpå. Så tror at det bare blir mer og mer tid for meg til å være aktiv i kanalene mine fremover. Jeg skriver forøvrig når hun sover og det er ikke alltid jeg har armene mine ledig når hun sover, så jeg tar det litt etter litt.

 

Mine foreldre er bortreist, men jeg kunne selvfølgelig ha lånt av mine besteforeldre. Min søster klippet gresset for meg da hun var her og har derfor ikke tenkt på gresset før det ble langt.

Nå skal jeg levere gressklipperen inn for vurdering av reprasjon og om ikke det sparer seg, kjøper jeg ny.

 

 

Ja, de storkoser seg. Får både bilder og filmer fra min datter siden hun er med på tilvenningen. Skulle gjerne vært en flue på veggen og sett på de hele dagen. Passe på at de har det bra, at alle er snille med de og at de koser seg hele tiden.

Jeg var jo med på fødselen og i tiden etter fødselen, så de betyr utrolig mye for meg. Elsker de så utrolig høyt og skulle så gjerne hatt de her hos meg ofte, ofte, ofte…

 

 

Det vet jeg ikke, da jeg ikke har kontakt med henne eller noen som kjenner til henne privat. Håper det går bra med henne og at hun klarer å ta vare på seg selv og barna sine oppi alt dette. Det er mye å stå oppi og jeg vil tro det har vært utrolig tøft.

Men hun kunne ha innrømmet feilene sine og prøvd å ordne opp, noe hun ikke har gjort, og da blir det verre. Jeg er glad at det har fått konsekvenser, men jeg er ikke glad for at hun mest sannsynlig har det tøft.

 

 

Det går mye bedre med han nå som han jobber på hotell igjen. Det er lange og varme dager, men han trives med å kunne jobbe slik at dagene får mer innhold.

Han savner selvfølgelig både meg og datteren sin, og synes det er tungt å ikke være sammen med oss. Dette er vondt for han og han er redd for hvor lang tid det vil ta før han kan være med oss for alltid.

 

Begge deler. Vi sparer til søknaden og i tillegg skal lillejenta og meg forhåpentligvis en tur til Tyrkia når Hüseyin er ferdig med å jobbe. Planen er å ta 1-2 uker ferie sammen i Alanya, om ikke Corona ødelegger muligheten.

 

 

Haha, ja den var super god.

 

 

Om vi får flere barn, vil jeg ikke ha så mange år imellom dem. Satt grensen min på 43 år og da har jeg tre år på å bli gravid.

 

 

Så snart som mulig. Vi prøver å få til besøksvisum da det er kort behandlingstid og at vi da raskt kan booke reise. Men det er vanskeligere nå som det er Corona.

 

 

 

Ååååhhhh så herlig ❤️. Tusen takk.

 

 

Å være alenemor er ikke nytt for meg, så det går bra. Skulle selvfølgelig gjerne hatt Hüseyin her og fått både avlastning og hjelp i hverdagen. Ikke minst savner jeg å kunne krype inn i armkroken hans på kvelden.

Men en kan ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen og ta hver dag som det kommer.

Jeg er rolig av natur og elsker mammarollen. Fokuserer 100% på lillejenta når det kun er meg og henne, og fokuserer så mye som mulig på min sønn når han er her.

Lillejenta sover utrolig godt på natt og dårlig på dag. Hun vil sove mye mer, men har vansker med å sovne. Sover godt så lenge hun sover i mine armer eller nært meg.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask.

 

 

 

 

 

 

Anonyme spørsmål og ærlige svar

For noen dager siden hadde jeg åpen mulighet for å komme med anonyme spørsmål på snapchaten min. Har ikke fått svart på de før i dag, så her kommer første del av spørsmål og svar.

Alt ble jo utsatt og forandret både på grunn av Corona og siden han kom til Norge for å være med på fødselen. Men tanken var og er at han skal jobbe på samme restaurant som han har gjort de siste årene. Så når han reiser tilbake til Tyrkia, så reiser han til Alanya for å vente til de evt åpner hotellet igjen. Per dags dato er det stengt for turister på grunn av Corona. Uansett hva som skjer, så er planen hans å jobbe.

 

 

Jeg synes det er fantastisk at han har funnet seg en hobby her i Norge som han virkelig elsker og jeg blir lykkelig av å se han lykkelig. Han avlaster meg der han kan og spør alltid om han kan gjøre noe for meg. Men siden jeg ammer hver annen time og hver amming varer ca 30 min, så er det lite han kan avlaste meg med der. Han bruker tid med datteren sin når hun er våken og kan studere henne i timesvis når hun sover. Datteren vår er enda så liten at hun stort sett bare sover, spiser og fyller bleien. I tillegg tror jeg at både Hüseyin og jeg har godt av litt egentid i hverdagen med en nyfødt.

 

 

Oi, det er lenge siden og med min fantastiske hukommelse, må jeg ærlig si at jeg ikke husker hva som fikk meg på tanken. Men vil tro at jeg leste en blogg og tenkte «heeeyyy, dette kunne jeg også tenkt meg å gjøre!»

 

 

Jaha ja.. Det må isåfall være kun basert på min alder i så fall! Svangerskapet var ukomplisert og fødselen var rask og flott. Fødte uten smertestillende og uten komplikasjoner. Datteren vår er en frisk jente og har ikke kromosomfeil.

 

Jo, men ikke ofte. Han bruker helst de klærene han er vant til å bruke da han føler seg mer vell i det. Jeg har lyst til å kjøpe hettegenser til han, men tror ikke den vil bli brukt. Han vet hva han liker og det er jo bra 🙂

 

 

Hun får ett måltid med flaske (morsmelkerstatning) om dagen nå og det får hun på kveld. Etter at jeg begynte å holde henne i samme posisjon etter mating i en 30 minutter, så har den voldsomme gulpingen gitt seg (heldigvis).

 

Ja, mest sannsynlig. Litt usikkert er det for alle nå i Corona og drt er en sjanse for at det også påvirker Hüseyin. Vi krysser iallefall fingrene for at hotellet åpner og at også bsrna og meg kan ta oss en ferie der.

 

 

Jeg tenker at det er utrolig trist, vondt og vanskelig. Spesielt er det tøft for Hüseyin som skal reise ifra oss. Men vi har vært klar over at det mest sannsynlig ville bli slik helt fra vi planlagte graviditeten. Men selv om vi har visst det ville skje, så er det ufattelig vanskelig nå som vi står midt oppi det.

 

Tusen takk ❤️. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv. Til tross for at hun har litt stramt tungebånd, så begynner ammingen å bli bedre.

 

Tror det er flere ting som har stresset meg til at melkeproduksjonen ikke er på topp. Men det begynner å løsne nå, tror jeg. Skal på ny veiing i morgen og håper hun har lagt tilstrekkelig på seg siden sist. Klart det viktigste er at barnet får mat og derfor får hun også ett flaske måltid med morsmelkerstatning etter min amming på kveld. Hun (vi) blir nøye fulgt opp, så hun lider ingen nød. Men ja, det blir selvfølgelig folk av både mm og mme barn ❤️.

 

 

Så snart det lar seg gjøre. Først og fremst så må jeg ha penger til det, det kan ikke være på sommeren (på grunn av varmen) og Hüseyin må skaffe bil med riktig sikring av barn. Mange biler har manglende bilbelter bak!

Ja, alle utenom 2 er gifte. Hüseyin og tvillingbroren er nest yngst av flokken.

 

 

 

Overraskende bra faktisk. Kun litt vondt i magen når han stresser.

 

 

Det var spørsmålene jeg valgte å ta med i dette innlegget. Resten tar jeg med i neste, sånn at det ikke blir så mye på en gang.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Respektløst, skuffet med baby jente, trange klær og mye mer. Spørsmål og svar.

Siste runde med spørsmål og svar fra både anonyme spørsmål på snapchat og fra Instagram. Jeg svarer som vanlig helt ærlig og tar med bortimot alle spørsmål, selv om de kan være ubehagelig å svare på!

 

Hvorfor er det respektløst?

Tenker du at alle som får familien hjem fra utlandet er respektløs, eller er det kun fordi Hüseyin er tyrkisk?

Hüseyin er kommet fra utlandet og gikk rett i karantene hjemme hos meg. Han satt på flyet med andre nordmenn og utenlandske statsborgere hvor alle var utsatt for akkurat det samme. Hüseyin er ikke en større fare enn andre som kom med samme fly og han har lovlig rett til å være her med meg i to måneder.

 

Nei, ikke i den grad at det er betydningsfullt. Han tror vi får sønn og jeg tror jente. Vi har en slags konkurranse på det oss i mellom hvor vi ser hvem som får rett. Selv har jeg lyst på jente siden jeg fikk gutt sist. Men blir selvfølgelig like glad om det er en gutt. Akkurat det samme er det med Hüseyin!

Alle rundt oss sier jeg har typisk guttemage, så blir spennende å se hva det blir.

 

Vi er akkurat ferdig med alle sesongene av «The 100» på Netflix og skal begynne å se «Miracle in cell no. 7», som vi er blitt anbefalt. Det er en tyrkisk film som skal være veldig bra. Vi har faktisk sett lite på tv denne uken og heller brukt tiden på å snakke og nyte tiden sammen.

 

 

Skrevet litt om det tidligere, men denne gangen føltes det altså ut som han egentlig ikke hadde vært borte. Trodde vi skulle få store følelsesmessige reaksjoner da vi møttes, men begge følte det bare var timer siden vi var sammen sist. Veldig rart egentlig, men også veldig trygt og godt.

 

 

Har lagt ut alle spørsmål utenom ett som ikke handlet om Hüseyin og meg, men om min datter. Spørsmålet var noe jeg ikke føler er riktig å svare på i mine kanaler.

 

 

Akkurat det vil ikke være noe problem, det er nemlig kaldt om vinteren i hjembygden hans også. De kan til og med få snø som ligger noen dager på lik linje som her i Bergen. Så kulde, is og snø går helt fint.

Det han derimot kan synes er tungt er hvor lenge det varer og hvor kort sommer vi har her i Norge. Ikke mist det at Bergen ofte ikke har ett tydelig skille mellom høst og vinter da det ofte er regn, surt og kaldt igjennom hele høsten og vinteren.

Han er altså vant til kulde, men i en korte periode enn det vi har her.

 

 

Tusen takk ❤️. Kun 3 uker og 5 dager igjen til termin.

 

Hehe, han har ikke tatt med seg alle klærene til Norge og reiser kun med håndbagasje. Men han har mye klær i samme farge da han elsker burgunderrød og dongeri. Stilen hans er tett inntil sittende klær da han føler seg mest vell i det. Han har fått noen klær i gave fra meg som ikke er noe jeg vil definere som hans stil. Han bruker klærene og har takket for at jeg kjøpte klær til han, men tror ikke han føler seg helt komfortabel når han har det på. Neste gang vi skal kjøpe klær til han blir han altså med i butikken og får prøvd det på før vi kjøper.

 

 

Kjempe smart og absolutt noe i skal gjøre. Tusen takk for tipset. Blir lettere å huske norske ord når han ser det daglig og samtidig ser hva ordet betyr.

Tusen takk ❤️

 

 

Ja, det kan han. Er faktisk overraskende flink og har lært det veldig raskt. Bruker en app (duolingo) for å øve, prater mye med min sønn og ser tv/filmer på norsk med tyrkisk tekst. Nå forstår han mye av det som blir sagt rundt seg da han gjenkjenner mange av ordene og kan forstå setningene utifra det. Han er veldig dyktig på spåk og tar det raskt og har god uttale.

 

 

Hun har ikke fått blitt noe særlig kjent med han da de ikke har truffet hverandre så mye eller pratet sammen. Hun var med meg i Tyrkia og traff han da jeg først ble kjent med han og har etter det kun truffet han ett par ganger her i Norge. Nå er jo Hüseyin i karantene og resten av oss i frivillig karantene og vi vil etterhvert bo i samme hus alle mann. Så de blir bedre kjent etterhvert.

Hun unngår han ikke, men har ikke fått hilst på han før i går siden Hüseyin og meg har vært i karantene oppe. De andre gangene Hüseyin har vært i Norge bodde hun jo i leiligheten sin, så de har ikke fått muligheten til å bli noe kjent.

Men det kommer etterhvert, i det tempoet som føles naturlig ut for de begge.

 

 

Stort sett ja :). Det er den klesstilen han føler seg mest komfortabel med.

 

 

 

Nei, det gjorde han ikke. Han har gitt meg masse gaver i løpet av tiden vi har vært sammen og han elsker å overraske meg. Men pengene har mer nytte andre steder enn i gaver. Han er derimot veldig flink til å gi meg små oppmerksomheter som blomster han plukker i skogen, gjøre husarbeid, lage mat, komplimenter osv.

Han ville svært gjerne ha med noe til mine besteforeldre denne gangen og planlagte å ta med hjemmelaget stekt paprika mos. Men det er ikke lov å ta med på fly, så jeg ba han la det ligge igjen hjemme hos svigerfamilien min. (Han reiser kun med håndbagasje).

 

 

 

Jeg har ikke smakt sushi og har heller ikke noe lyst til det, haha. Så det er ikke noe jeg har tilbudt han. Min datter Amalie elsker derimot Sushi, så godt mulig han vil få muligheten til å smake i fremtiden av henne.

Har ikke spurt om han har smakt det før (han sover ved siden av meg nå), men tror ikke han har smakt det.

 

SPØRSMÅL FRA INSTAGRAM :

 

Vi håper virkelig han får muligheten til det og krysser fingrene hardt for at det vil løse seg. Men vi vet det ikke før fødselen er i gang. Om vi begge er symptomfrie vil det mest sannsynlig gå greit. Det hele kommer ann på smitte økningen i landet vårt, hvor utbredt det er, hvor påvirket sykehuset er og kapasiteten der og da.

 

 

Ja, det hadde han elsket. Når han er ferdig i karantenen skal han I butikken å se hva han finner.

 

 

 

 

Jeg vil ta bilder av barnet som nyfødt og vise dere både her, på snapchat og på Instagram. Men så vil jeg etterhvert (kort tid) slutte å vise bilder av ansikt, slik jeg også har gjort det med min sønn og barnebarn. Grunnen til det er at jeg ikke vil at barn skal bli gjenkjent av fremmede på bakgrunn av mine kanaler. Så navn og ansikt (etter nyfødt perioden) vil ikke bli publisert.

 

 

Nei, det vet vi ikke. På ultralyd i Tyrkia fikk vi vite det var gutt og på ultralyd i Norge fikk vi vite det var jente. Så blir spennende å se hva vi får. Terminen min er 20 mai.

 

 

 

Barnet skal bo i Norge og vil være norsk. Men vi reiser selvfølgelig på ferie til Tyrkia med barnet så ofte vi får muligheten. Både på typisk ferie og for å besøke familien.

 

 

 

Hüseyin og min sønn snakker blanding av engelsk og norsk. Min sønn er blitt veldig flink i engelsk og liker veldig godt å lære Hüseyin norsk. I tillegg er min sønn interessert i å lære litt tyrkisk, så det er veldig artig å høre de snakke sammen. Om det er noe de ikke forstår, bruker de kroppspråket.

 

 

Svarte på dette lengre oppe i innlegget. Men ja, nå begynner han å forstå mye av det som bli sagt.

 

Hüseyin skal være i Norge frem til 13 juni. Om flybilletten enten blir kansellert eller står i fare for å bli kansellert, så har vi avtale om å ringe UDI og evt da bli henvist videre til politi for å finne en lovlig løsning.

 

 

Nei, ikke enda. Hüseyin har kommet med en del forslag som jeg absolutt ikke har likt. Vi skal sette oss ned en dag for å skrive opp 10 navn hver og så velge ett utifra de. Evt to navn, norsk og tyrkisk.

 

 

Egentlig ikke. Men innimellom kan jeg selvfølgelig kjenne litt på det. Prøver å ikke tenke på det og satser på at alt går fint.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

God lønn, Muslim, særeie, bli brukt, hjemmefødsel og mye mer. Spørsmål og svar.

Bedre sent enn aldri?

I dag har dagen flydd avgårde og vi har vært ute så og si hele dagen. Har vært helt fantastisk nydelig vær og jeg håper dere alle har kost dere i solen.

Her er iallefall flere av anonyme spørsmål jeg har fått på snapchat.

Helt fantastisk. Men samtidig som det var helt fantastisk, så føltes det også ut som han opprinnelig ikke hadde vært borte og at jeg hentet han etter å ha vært borte bare noen timer. Vanskelig å forklare og veldig rar situasjon egentlig. Trodde jo at vi skulle være fulle av følelser begge to og gråte, klemme og kysse i det uendelige! Men slik ble det ikke og vi vet ikke helt hvorfor.

Det var fantastisk å se hverandre og spesielt at han plutselig var her i Norge etter så mye motgang som Corona ga oss. Men det hele var så naturlig og avslappet at det som sagt føltes at han ikke hadde vært borte!

 

 

Har helt normal lønn og vil ikke definere det som god lønn. Jobber opprinnelig som hjelpepleier på natt med 65,7 % fast nattevakt stilling. Vi gikk nettopp ned fra 66% fast stilling (Alle nattevaktene har samme prosent der jeg jobber). Tar jeg ikke ekstravakter får jeg veldig lav lønn og må derfor hele tiden jakte på ekstravakter for å få opp lønnen. Skulle gjerne hatt høyere fast stilling. Blogg inntekt kommer utenom!

Nå har jeg ferie som går over i permisjon om ca 1 uke.

Så med å kjøpe first price mat og med å være bevisst på pris når jeg handler mat, får jeg ned mat budsjettet og kan dermed sette mer over i de andre postene i budsjettet mitt.

 

Ja, helt i starten var jeg veldig skeptisk og “vanskelig” både på det og når det kom til kultur og religion. Vi snakket mye om alt dette og jeg spurte veldig direkte om alt jeg tenkte og lurte på. Det som gjorde meg trygg var at han absolutt ikke alltid svarte det jeg ville høre. Han var ærlig på godt og vondt, og det fikk meg til å innse at han var til å stole på. Han (vi) vil alltid oppleve at andre dømmer han utifra hvor han kommer fra og at han giftet seg med en eldre norsk dame.

Han som person vil bli satt i bås og det samme vil ekteskapet vårt. Mange glemmer at alle mennesker har forskjellige personligheter og at ikke alle innenfor samme kultur er like.

Å være gift med så forskjellig oppvekst, kultur og religion gjør at vi får en del utfordringer som andre fra samme land ikke får. Det er nemlig ikke alltid lett og vi kan innimellom begge bli redd for å bli såret.

Men heldigvis er vi flinke til å snakke sammen og ordne opp i eventuelle misforståelser.

 

Ja, vi har full særeie som betyr at alle eiendeler vi har med inn i ekteskapet, alt vi får i arv eller gave, alt vi skaffer oss og alle inntekter vi får underveis, er særeie. Dette signerte vi på før vi giftet oss og var noe jeg ordnet og tok med meg til Tyrkia. Hüseyin ble forklart og hadde ingen betenkeligheter med å signere.

 

Spurte Hüseyin og han svarer at de ikke hadde noen synlig reaksjon. Alt de sa var at det viktigste var at jeg var et godt menneske.

 

Følger ingen av kanalene hennes og kjenner henne ikke privat, så har lite tanker, følelser og mening rundt henne.

 

Hadde veldig lyst til det og hadde opprinnelig planer om det. Men på grunn av Corona anbefalte legen min å ikke ha hjemmefødsel da jeg kunne risikere å “stjele” leger som burde være tilgjengelig på sykehuset og hjulpet flere enn bare meg, enn om de måtte bruke tid i sykebil hjem til meg og så tilbake til sykehuset om noe gikk gale. Så det ønsker jeg ikke å risikere.

Kommer istedenfor til å være hjemme så lenge som mulig og prøve å komme til sykehuset rett før barnet kommer ut.

 

Jeg tenker ærlig ikke så mye på at noe skal gå gale lengre. I starten av svangerskapet var jeg veldig redd, men så avtok det. Nå kjenner jeg liv hver dag og føler meg veldig trygg på at barnet har det bra. Så å vente med kontroll til karantenen er over, gjør meg ikke engstelig.

Tusen takk for kompliment.

 

 

Dette tror jeg vil bli litt til mens vi går, på en måte. Vi er enige om at barnet vårt vil være norsk og bo i Norge, men vi vil også at Hüseyin forteller om sin religion og kultur. At vi blir uenige underveis på hvordan vi oppdrar er nok ikke til å komme unna, men da håper vi at vi klarer å snakke oss frem til en løsning.

Selv tenker jeg ofte langt frem og kommer med problemstillinger som jeg vil finne løsninger på, selv om det er snakk om 16 år frem i tid. Mens Hüseyin helst vil ta det som det kommer og ikke ta alt nå. Han sier også at ting vi ser, tenker eller sier nå, kanskje ikke vil være gjeldende når tiden kommer. Noe jeg selvfølgelig er enig med, ettersom tid, bosted og levemåte vil påvirke oss til forandringer i løpet av årene.

Men jeg er et skikkelig sta kvinnfolk med sterke meninger, og da spesielt når det kommer til barna mine og hva jeg synes er best for dem. Så jeg er absolutt ikke lett å “vinne” over og det vet han av erfaring.

Utgangspunktet vårt er at barnet selv skal få bestemme religion utifra Hüseyin og min sin informasjon.

 

Vi kommer til å gjøre som sist, og det er å unngå å være i nærheten av Amalie og tvillingene for å ikke utsette henne for smitte. Men vi kommer til å kose oss her oppe og vi gleder oss helt enormt til å få min sønn hjem. Om det blir en eller to uker før vi går ned i første etasje, tar vi litt underveis.

 

Vi hadde en veldig dårlig spøk med å kalle barnet enten Corona eller Coron på grunn av tiden barnet blir født. Opprinnelig er Corona ett fint navn og betyr krone, men på grunn av at det er så negativt ladet ville vi selvfølgelig aldri gjort det.

Vi har enda ikke funnet noen navn eller prøvd å finne noe som passer. Føler vi har god tid!

 

 

Nei egentlig ikke!

Vi har god nok plass til å dele oss opp når vi ønsker alenetid og vi trives veldig godt i denne etasjen. Når min sønn kommer har han sitt eget rom med sengeplass, data hjørnet og sofa hjørnet med både spill og muligheten for film. Hüseyin og meg kan dele oss opp med å være i loftstuen med stort tv eller på soverommet med lite tv. Så det går helt fint å få alenetid her oppe.

Ellers vil nok Hüseyin og min sønn spille en del playstation sammen, vi vil alle ha filmkvelder sammen, vi kan bygge Lego sammen, gå ut i nærområdet sammen, finne på ting i hagen eller dra steder med bilen. Hüseyin og meg får kvalitetstid sammen når min sønn sover, så det er heller ikke noe problem.

Litt misforståelser, uenigheter og diskusjoner kommer vi oss aldri unna ettersom vi enda prøver å finne plassene våre i en ny hverdag. Men vi har masse planlagte prosjekter og vil nok ikke kjede oss i løpet av disse to månedene.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

ABIP, fødsel, Hüseyin, barnevernet og mye mer.. Spørsmål og svar.

Tenkte det var på tide med ett spørsmål og svar innlegg nå som Hüseyin er kommet fra Tyrkia til Norge for fødselen.

 

Spørsmålene er anonyme og fra snapchat.

Tror absolutt ikke han faker. Han har sett mange filmer med natur fra Skottland og Norge og vet at naturen her kan være fantastisk vakker. Sist han var her regnet det og hadde mange storm dager, så tror han var litt skuffet den gangen. Men nå har vi sol og han har fått sett litt av naturen Norge kan by på. Men gleder meg til å vise han mer av fjell og “vill” natur.

 

Sammenlignet med meg er han en frysepinn og synes vi har det ganske kaldt. Spesielt om natten fryser han og har egentlig lyst å sove med klær på slik han er vant til å gjøre. Tror han vil savne tyrkisk natur når han flytter hit, men han synes det er veldig vakkert her og trives veldig godt.

 

Nei, så det skal han ta her i Norge når vi har tid og råd til det.

 

Nei, egentlig ikke. Tenker ikke så mye på det og når jeg tenker på det så er det mest at jeg gleder meg til å bli ferdig med svangerskapet og få barnet i armene. Litt usikker på hvordan det blir på sykehuset nå i Corona tiden, men det får jeg bare ta som det kommer.

 

 

Vi har retur billett for han til å reise tilbake til Tyrkia den 13  juni. Svarer mer utfyllende på neste spørsmål.

 

Opprinnelig 13 juni, men ting kan skje og han kan risikere å måtte være her lengre. Når hjemreise datoen nærmer seg skal vi ta kontakt med UDI og politiet etter avtalen vi har gjort. Så vil vi finne en lovlig løsning på situasjonen.

 

 

Det blir selvfølgelig tungt å bo fra hverandre etter barnet er født, men det er noe vi har vært forberedt på. For min del vil det praktiske med å være alene med barnet ikke være noe å noe problem, men tungt rent følelsesmessig da Hüseyin vil ta det veldig tungt. Alt vi kan gjøre er å gjøre det beste ut av situasjonen og være positiv underveis.

 

Det går veldig bra. Vi er begge mer vant til situasjonen nå og har funnet mer ut av hvordan vi skal løse hverdagen bedre for at vi begge skal trives i denne nye hverdagen vi har sammen.

 

Frisk er han ikke, men han er mye bedre. Han stresser mye i Tyrkia på grunn av savn og fordi han er bekymret for meg. Men her slapper han av og får dermed mindre til ingen smerter i magen (magesår). Han er i tillegg mye plaget med mandlene flere ganger i året, så mulig han vil få problemer med det snart på grunn av at det er kaldere her og han fryser om natten.

 

Ja, jeg ble tipset om at den skulle komme ut av de som ble intervjuet. Selv har jeg valgt å trekke abip fokuset ut av kanalene mine og er ikke med i gruppen jeg selv startet. Men jeg har samme mål som resten og vil ikke gi meg før jeg har gjort alt jeg kan for at saken skal bli løst slik den fortjener å bli løst. Har samme saksbehandler hos forbrukerrådet som de andre og vil gå videre om situasjonen krever det. Jeg håper at alle som ønsker pengene sine tilbake fra kurset vil oppnå det, men er litt usikker på om det blir utfallet.

 

Helt ærlig så klarer jeg ikke å ta dette seriøst og får nok ikke den reaksjonen som er ønsket fra deg. For dette er garantert skrevet for å sjokkere og såre meg, noe som absolutt ikke skjedde!

At noen skal synes jeg er grusom, er helt greit. Men det ligger absolutt ingen grunnlag for det. Evt kan du skrive hvorfor jeg er grusom og hva som skulle vært årsaken til at noen bekymrer seg over min evne til å være mamma.

Det er nemlig ingen årsak og uansett hvor mye du skulle ha leitet, så hadde det ikke vært noe som tilsier at jeg er eller vil bli en dårlig mor. Er det noe jeg er trygg på, så er det nemlig min rolle som mor. Mine barn har det veldig godt og jeg setter alltid barna først. Så du/dere trenger ikke å bekymre dere for det.

Det er fritt for alle å sende inn bekymringsmeldinger og i tilfeller der det kan være omsorgssvikt, så er det veldig viktig å sende inn melding selv om en bare er usikker. Så det er veldig flott at dere har åpne øyne og er på vakt. Men husk at det kan være negativt å bruke tiden til barneverntjenesten om det ikke er grunnlag for bekymring.

 

 

Vi har hvert vårt middags fat, hver vår skål, ett glass hver og ett sett av bestikk hver som vi bruker hver dag. Etter at vi har brukt det vasker vi det i vasken på badet med zalo og oppvaskebørste. Skittentøy samler vi i en skittentøys kurv på badet her oppe og jeg vil selv vaske det etter karantenen er over.

 

 

Synes han har en helt normal klesstil og ikke noe jeg henger meg så mye opp i. Selv har jeg lyst å putte på han litt hettegensere og litt andre farger enn burgunder rød gensere. Så vil kjøpe litt klær til han i gaver fremover og håpe at han liker det. Om ikke, så kjøper han det han selv liker selvfølgelig.

 

 

Skulle vært til legen for kontroll for noen dager siden og avbestilte den da vi gikk i karantene.

 

Ett par dager etter vi er ferdig med hjemmekarantenen.

 

 

Når vi først møttes var følelsene basert mye på spenning og på selve forelskelsen. Nå er det gått mer over på at vi elsker hverandre, som da er dypere og ikke så voldsomt som i starten. Så føler jeg kan svare at de er like sterke, men at det er på en annen måte enn tidligere!

 

Åååhhhhh ❤️ Det gleder vi oss veldig mye til! Kommer til å hente hjem min sønn fra faren først av alt. Det er noe vi alle gleder oss til og noe vi alle får glede av. Deretter vil vi kunne gå ned til Amalie og tvillingene i første etasje når vi ønsker og komme oss ut for å kjøpe planter til hagen og slike ting. Selv har jeg lovet Amalie en filmkveld for bare henne og meg.

 

 

Ja, det er han og han elsker å jobbe i hagen. I tillegg er han flink både med å lage middag, rydde og vaske opp. Han er veldig opptatt på å avlaste meg som gravid.

 

Nei, kroppen min er en god rugemaskin og går nok over tiden slik som de to forrige gangene, haha. Så blir helt sikkert ett par dager på overtid.

 

Tusen takk ❤️. Det skal jeg gjøre. Vil aldri forandre meg eller spille skuespill for at andre skal like meg. Jeg er den jeg er og den personen er absolutt ikke så verst! Men kritikk vil og kunne gjøre meg mer bevisst på det jeg selv liker med meg selv og på det som kanskje kan forbedres.

 

Han vet om det og synes absolutt ikke noe særlig om det. Men det er fortid og det har både han og meg på hver vår side.

 

Ja, nå har han vært helt røykfri helt siden han dro fra Norge sist. Tygger en del tyggisk og lagt på seg litt (han ser det, men ikke jeg), så han synes nok det er litt tungt enda. Utrolig stolt av han for å klare å slutte med røyken.

Har du sett på magen.. 😅

 

Resten av spørsmålene blir besvart i neste innlegg.

 

-Mette

 

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

 

 

ABIP, svin, kritikkverdig å gjøre mot sønnen min og mye mer (spørsmål og svar)

 

Nei, svigerfamilien min spiser ikke svin og drikker ikke alkohol. De spiser forøvrig lite kjøtt da det er veldig dyrt i forhold til grønnsaker og ris. Så de har ofte kjøttfrie middager og mye supper.

De gangene jeg har vært på besøk har Hüseyin kjøpt ett lam som de har slaktet og hatt til flere middager i perioden jeg er på besøk.

Tyrkia består hovedsakelig av muslimer og jeg tror stort sett ingen av de spiser svin. Derimot er det mange ungdommer som drikker alkohol.

 

Han har sagt at han har vært på vippen til å begynne igjen flere ganger. Så det var nok ikke den letteste tiden å slutte å røyke på! Røyken har på en måte vært en venn i mange år og han har savnet å kunne ta seg en røyk nå som ting har vært så vanskelig. Alle kameratene hans røyker og det gjør det i tillegg enda vanskeligere å stå imot. Så jeg er utrolig stolt av at han har sluttet og i tillegg klart å holde ut selv om det har vært ufattelig tungt.

Han har forresten lagt merke til forbedringer i huden og da spesielt rundt øynene. Han synes også at håret er blitt mer fyldig og sterkere, noe han er veldig glad for. Tennene er blitt hvitere og han føler seg generelt bedre. Nå er han jo syk, så helt på topp er han ikke. Men han merker stor forskjell på nå og da han røykte.

 

Om Hüseyin får komme (krysser fingrene hardt at han får komme før fødsel) så vil han, meg og evt min sønn gå i hjemme karantene i toppetasjen i 14 dager. Så det blir veldig likt som det vi gjør nå, bare enda litt strengere siden han da kommer fra utlandet.

Hahaha, jeg tror at hele meg ser ganske så shabby ut for tiden. Alt er et ork og ofte orker jeg ikke å ordne meg eller kle meg fint. Men tror ikke håret mitt har vært så skittent at det gjør noe. Er veldig enkelt å vaske det, men litt tyngre nå som jeg er høygravid. Tidligere brukte jeg ofte olje i håret som hårkur og det er lenge siden jeg har gjort nå. I tillegg burde jeg ha stripet etterveksten min litt lysere.

 

Mye som har overrasket meg med meg selv i det siste egentlig. En glemmer ofte det som er tungt, vanskelig og vondt i graviditeten og husker kun det fine og gode. En fantastisk egenskap hos mennesker forøvrig og en god grunn for at vi ønsker å bli gravid flere ganger.

Nå har jeg for eksempel gitt streng beskjed til Hüseyin at det kun blir dette ene barnet, om han da ikke klarer å finne en måte å bære det frem på selv. Men innerst inne vet jeg at det er en liten mulighet for at jeg vil glemme alt som er tungt og kun huske det som var fantastisk, og dermed si ja til å gi han ett barn til.

Har jo lyst på to barn med min mann, siden det er noe han virkelig ønsker. Spesielt om han ikke får vært med på denne fødselen, da han fortjener å være en del av både ventetiden i graviditeten og på fødselen.

 

For meg er dåp kun tradisjon og ikke noe jeg gjør av religiøse årsaker. Derfor er det ikke krise for meg å droppe dåp i kirken, selv om jeg synes det er veldig vakkert. Hüseyin ønsker ikke at barnet vårt skal bli døpt i kirken, så vi er blitt enige om å ha en vanlig navnefest i et leid lokale.

Der vil vi ha en ganske så typisk norsk navnefest med gaver, mat og familie. Men Hüseyin vil selv hviske adhan inn i øret til babyen (Adhān er det islamske kallet til bønn) litt utenom selskapet.

 

Det skal du få lov til å føle, om du ønsker det. Slik jeg har forstått er du langt ifra den eneste, så dere er flere i den båten.

Men vi som skal bo sammen og vet hvordan huset er delt opp, synes det er den beste løsningen og absolutt ikke noe som er kritikkverdig. Skal prøve å forklare:

Nede i første etasje har vi kjøkken, stue, spisestue, gang, vaskerom, bad og ett soverom. Mens oppe i andre etasje har vi stue, gang, bad og to soverom. Loftet (andre etasje) er ikke så mye mindre enn første etasje, men skråtaket stjeler jo selvfølgelig en del!

For oss er det fornuftig å dele oss opp slik at Amalie og tvillingene får sin egen sone og Hüseyin, meg, min sønn og nye baby får en annen sone. For eksempel om Amalie og tvillingene skulle bodd oppe hvor det er to soverom hadde vi hatt disse alternativene:

  • Amalie får hele toppetasjen med to store soverom til seg selv og tvillingene. Mens Hüseyin, min sønn, jeg og baby måtte delt ett lite soverom nede. Da måtte min sønn ha gitt avkall på rommet sitt oppe som han har hatt i mange år. Ikke så kjekt å miste rommet sitt og samtidig dele ett lite soverom med oss andre!
  • Amalie bor på ett stort soverom oppe med tvillingene og min sønn på det andre. Mens Hüseyin, meg og baby bor på det lille soverommet nede. Da ville ikke min sønn fått ro og måtte eventuelt begynt å låse døren for å ikke få to nyskjerrige tvillinger inn på rommet sitt hele tiden.
  • Amalie bor oppe på ett stort soverom med tvillingene, mens Hüseyin, meg og baby bor oppe på det andre soverommet. Min sønn måtte da flyttet ned på ett lite soverom i første etasje og gitt avkall på det store rommet sitt som han er veldig glad i. I tillegg ville han ha sovet alene i en etasje (noe han ikke ville ha likt) og på dagtid måtte han ha låst døren om han ønsket alenetid fra nysgjerrige tvillinger.

Vi synes ingen av disse alternativene var noe bra for min sønn, så vi gikk for en helt annen løsning.

  • Min sønn får beholde det store rommet sitt oppe, mes Hüseyin, meg og baby bor i den andre enden på det andre store soverommet. Sammen har vi en stue i midten, ett bad og en gang vi deler uten at aktive tvillinger eller min datter Amalie har tilgang. Dette blir altså vår sone! Nede bor Amalie og tvillingene på det minste soverommet i huset og har da sitt eget bad nede ved siden av soverommet. Stuen vil hovedsakelig være min datter og tvillingene som disponerer siden vi har stue oppe og så deler vi på kjøkkenet og vaskerommet.

Jeg vil tro at dette er en løsning de aller fleste ville valgt og det er absolutt ikke kritikkverdig mot sønnen min. Vi vil lage en ukentlig kjøkkenliste med hvem som handler, lager middag og rydder på kjøkkenet slik at vi har et system (samme med vaskerommet). Amalie og tvillingene vil ha alt på ett plan som er lettere når en er alene med to aktive gutter og det er lettere for de å gå ut og inn av huset enn om hun skulle ha tatt tvillingene opp og ned trappene.

Jeg vil si at om denne løsningen skal være negativ for noen, så er det Amalie og tvillingene som ikke får en sone i huset (utenom det lille soverommet de deler og badet) hvor de kan være helt alene uten å risikere at noen kommer inn. Vi må nemlig igjennom stuen for å komme til kjøkkenet. Mens vi her oppe har store soverom vi kan være helt alene og en tvstue som kun er vår.

Tror mange må slutte å gå utifra eller å spekulere frem noe de tror er en sannhet og dømme utifra det. Om dere ønsker å fremstille meg som en dårlig mor eller bestemor så fyr løs. Men jeg VET at jeg er en veldig god mor som gjør det beste for alle barna, selv hun som er voksen!

Jeg synes det er ALT for tidlig og at de burde holdt stengt frem til sommerferien med tanke på smitte. Forstår at det er en økonomisk utfordring å holde stengt så lenge og at noen barn ikke har det godt med å bare gå hjemme med foreldre som ikke takler det (uro i hjemmet, vold og slike ting). Men da bør det iallefall være frivillig og ikke noe vi er nødt til å gjøre. Har kontakt med flere som enten selv er i risikogruppen eller har barn i risikogruppen. De gruer seg veldig til å måtte sende barna sine tilbake på skole eller i barnehage. Det kan jo gi forferdelig konsekvenser for mange da det kan føre til sykdom og/eller død 💔.

Selv ønsker jeg ikke å sende min sønn tilbake til skolen før etter sommerferien. Men jeg kan ikke ta det valget alene og er ikke sikker på hva barnefaren mener.

 

Denne gangen har jeg publisert og svart på alle anonyme spørsmål da ingenting var for drøye.

 

 

Jeg tenker at all teknologi er skadelig for mennesker i tillegg til å øke forurensning som er skadelig for jorden og for miljøet. Vi bruker teknologi både hjemme og på jobb, i tillegg til at barn vokser opp med mobiler, datamaskiner, ipad og mye mer. Vi vet for lite om senkomplikasjoner av det økte forbruket, men vi vet at strålingen kan føre til kreft. Hvordan 5G fungerer kontra 4G har jeg ikke satt meg inn i..

 

Nei jeg tror ikke det. Hadde dilla på klementiner i starten av svangerskapet, mens ellers er det ikke noe spesielt jeg ønsker mer enn annet.

 

Først og fremst så må jeg si at jeg kun hadde 27 000 kroner den ene måneden, mens de andre månedene har jeg fått mye mindre. Det er veldig varierende utifra hva jeg takker ja til, hvilken pris vi blir enige om og når de betaler regningen jeg sender. Noen gir jeg 14 dagers betalingsfrist, mens andre ønsker 30 dager.

Jeg har foreslått for Hüseyin at han kan få en andel av det jeg tjener, men det har han ikke ønsket. Han er mer opptatt av at han ønsker å hjelpe meg økonomisk enn å få penger av meg. Han er en stolt tyrkisk mann som synes det er ubehagelig å måtte leve på meg når han kommer til Norge. Så han ønsker å betale mest mulig nå som han har muligheten.

Spørsmål fra kommentarfeltet i forrige blogginnlegg:

Svar:

Både ja og nei.. Jeg fikk en mail hvor jeg var omtalt som tredje person der Anne Brith spurte kollegaen sin om de skulle gi meg pengene tilbake eller ikke.

Her er mailen:

Denne mailen var sendt til meg, men skulle da altså egentlig sendes til kollegaen hennes. Jeg svarte på denne og på den som hun sendte før denne mailen. Her er mitt svar:

 

 

Dagen etter kjente jeg veldig på at jeg hadde gjort feil angående pengene og at jeg burde kreve hele summen tilbake selv om det ikke var grunnlaget for klagen min. Rett skal nemlig være rett! Jeg hadde tross alt betalt for noe jeg ikke fikk og jeg trakk meg etter halve kurset var gjennomført. Så jeg sendte ny mail:

 

 

Svaret jeg fikk var at jeg ikke ville få noen penger tilbake. Men i ettertid har det kommet frem at vi alle har rett på å få tilbakebetalt ALLE pengene på grunnlag av manglende angrerettskjema. Så jeg fullfører saken helt ut av både prinsipp, fordi jeg har betalt for noe jeg ikke fikk og fordi det bør være konsekvenser av å drive en bedrift på den måten.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask