ABIP, svin, kritikkverdig å gjøre mot sønnen min og mye mer (spørsmål og svar)

 

Nei, svigerfamilien min spiser ikke svin og drikker ikke alkohol. De spiser forøvrig lite kjøtt da det er veldig dyrt i forhold til grønnsaker og ris. Så de har ofte kjøttfrie middager og mye supper.

De gangene jeg har vært på besøk har Hüseyin kjøpt ett lam som de har slaktet og hatt til flere middager i perioden jeg er på besøk.

Tyrkia består hovedsakelig av muslimer og jeg tror stort sett ingen av de spiser svin. Derimot er det mange ungdommer som drikker alkohol.

 

Han har sagt at han har vært på vippen til å begynne igjen flere ganger. Så det var nok ikke den letteste tiden å slutte å røyke på! Røyken har på en måte vært en venn i mange år og han har savnet å kunne ta seg en røyk nå som ting har vært så vanskelig. Alle kameratene hans røyker og det gjør det i tillegg enda vanskeligere å stå imot. Så jeg er utrolig stolt av at han har sluttet og i tillegg klart å holde ut selv om det har vært ufattelig tungt.

Han har forresten lagt merke til forbedringer i huden og da spesielt rundt øynene. Han synes også at håret er blitt mer fyldig og sterkere, noe han er veldig glad for. Tennene er blitt hvitere og han føler seg generelt bedre. Nå er han jo syk, så helt på topp er han ikke. Men han merker stor forskjell på nå og da han røykte.

 

Om Hüseyin får komme (krysser fingrene hardt at han får komme før fødsel) så vil han, meg og evt min sønn gå i hjemme karantene i toppetasjen i 14 dager. Så det blir veldig likt som det vi gjør nå, bare enda litt strengere siden han da kommer fra utlandet.

Hahaha, jeg tror at hele meg ser ganske så shabby ut for tiden. Alt er et ork og ofte orker jeg ikke å ordne meg eller kle meg fint. Men tror ikke håret mitt har vært så skittent at det gjør noe. Er veldig enkelt å vaske det, men litt tyngre nå som jeg er høygravid. Tidligere brukte jeg ofte olje i håret som hårkur og det er lenge siden jeg har gjort nå. I tillegg burde jeg ha stripet etterveksten min litt lysere.

 

Mye som har overrasket meg med meg selv i det siste egentlig. En glemmer ofte det som er tungt, vanskelig og vondt i graviditeten og husker kun det fine og gode. En fantastisk egenskap hos mennesker forøvrig og en god grunn for at vi ønsker å bli gravid flere ganger.

Nå har jeg for eksempel gitt streng beskjed til Hüseyin at det kun blir dette ene barnet, om han da ikke klarer å finne en måte å bære det frem på selv. Men innerst inne vet jeg at det er en liten mulighet for at jeg vil glemme alt som er tungt og kun huske det som var fantastisk, og dermed si ja til å gi han ett barn til.

Har jo lyst på to barn med min mann, siden det er noe han virkelig ønsker. Spesielt om han ikke får vært med på denne fødselen, da han fortjener å være en del av både ventetiden i graviditeten og på fødselen.

 

For meg er dåp kun tradisjon og ikke noe jeg gjør av religiøse årsaker. Derfor er det ikke krise for meg å droppe dåp i kirken, selv om jeg synes det er veldig vakkert. Hüseyin ønsker ikke at barnet vårt skal bli døpt i kirken, så vi er blitt enige om å ha en vanlig navnefest i et leid lokale.

Der vil vi ha en ganske så typisk norsk navnefest med gaver, mat og familie. Men Hüseyin vil selv hviske adhan inn i øret til babyen (Adhān er det islamske kallet til bønn) litt utenom selskapet.

 

Det skal du få lov til å føle, om du ønsker det. Slik jeg har forstått er du langt ifra den eneste, så dere er flere i den båten.

Men vi som skal bo sammen og vet hvordan huset er delt opp, synes det er den beste løsningen og absolutt ikke noe som er kritikkverdig. Skal prøve å forklare:

Nede i første etasje har vi kjøkken, stue, spisestue, gang, vaskerom, bad og ett soverom. Mens oppe i andre etasje har vi stue, gang, bad og to soverom. Loftet (andre etasje) er ikke så mye mindre enn første etasje, men skråtaket stjeler jo selvfølgelig en del!

For oss er det fornuftig å dele oss opp slik at Amalie og tvillingene får sin egen sone og Hüseyin, meg, min sønn og nye baby får en annen sone. For eksempel om Amalie og tvillingene skulle bodd oppe hvor det er to soverom hadde vi hatt disse alternativene:

  • Amalie får hele toppetasjen med to store soverom til seg selv og tvillingene. Mens Hüseyin, min sønn, jeg og baby måtte delt ett lite soverom nede. Da måtte min sønn ha gitt avkall på rommet sitt oppe som han har hatt i mange år. Ikke så kjekt å miste rommet sitt og samtidig dele ett lite soverom med oss andre!
  • Amalie bor på ett stort soverom oppe med tvillingene og min sønn på det andre. Mens Hüseyin, meg og baby bor på det lille soverommet nede. Da ville ikke min sønn fått ro og måtte eventuelt begynt å låse døren for å ikke få to nyskjerrige tvillinger inn på rommet sitt hele tiden.
  • Amalie bor oppe på ett stort soverom med tvillingene, mens Hüseyin, meg og baby bor oppe på det andre soverommet. Min sønn måtte da flyttet ned på ett lite soverom i første etasje og gitt avkall på det store rommet sitt som han er veldig glad i. I tillegg ville han ha sovet alene i en etasje (noe han ikke ville ha likt) og på dagtid måtte han ha låst døren om han ønsket alenetid fra nysgjerrige tvillinger.

Vi synes ingen av disse alternativene var noe bra for min sønn, så vi gikk for en helt annen løsning.

  • Min sønn får beholde det store rommet sitt oppe, mes Hüseyin, meg og baby bor i den andre enden på det andre store soverommet. Sammen har vi en stue i midten, ett bad og en gang vi deler uten at aktive tvillinger eller min datter Amalie har tilgang. Dette blir altså vår sone! Nede bor Amalie og tvillingene på det minste soverommet i huset og har da sitt eget bad nede ved siden av soverommet. Stuen vil hovedsakelig være min datter og tvillingene som disponerer siden vi har stue oppe og så deler vi på kjøkkenet og vaskerommet.

Jeg vil tro at dette er en løsning de aller fleste ville valgt og det er absolutt ikke kritikkverdig mot sønnen min. Vi vil lage en ukentlig kjøkkenliste med hvem som handler, lager middag og rydder på kjøkkenet slik at vi har et system (samme med vaskerommet). Amalie og tvillingene vil ha alt på ett plan som er lettere når en er alene med to aktive gutter og det er lettere for de å gå ut og inn av huset enn om hun skulle ha tatt tvillingene opp og ned trappene.

Jeg vil si at om denne løsningen skal være negativ for noen, så er det Amalie og tvillingene som ikke får en sone i huset (utenom det lille soverommet de deler og badet) hvor de kan være helt alene uten å risikere at noen kommer inn. Vi må nemlig igjennom stuen for å komme til kjøkkenet. Mens vi her oppe har store soverom vi kan være helt alene og en tvstue som kun er vår.

Tror mange må slutte å gå utifra eller å spekulere frem noe de tror er en sannhet og dømme utifra det. Om dere ønsker å fremstille meg som en dårlig mor eller bestemor så fyr løs. Men jeg VET at jeg er en veldig god mor som gjør det beste for alle barna, selv hun som er voksen!

Jeg synes det er ALT for tidlig og at de burde holdt stengt frem til sommerferien med tanke på smitte. Forstår at det er en økonomisk utfordring å holde stengt så lenge og at noen barn ikke har det godt med å bare gå hjemme med foreldre som ikke takler det (uro i hjemmet, vold og slike ting). Men da bør det iallefall være frivillig og ikke noe vi er nødt til å gjøre. Har kontakt med flere som enten selv er i risikogruppen eller har barn i risikogruppen. De gruer seg veldig til å måtte sende barna sine tilbake på skole eller i barnehage. Det kan jo gi forferdelig konsekvenser for mange da det kan føre til sykdom og/eller død 💔.

Selv ønsker jeg ikke å sende min sønn tilbake til skolen før etter sommerferien. Men jeg kan ikke ta det valget alene og er ikke sikker på hva barnefaren mener.

 

Denne gangen har jeg publisert og svart på alle anonyme spørsmål da ingenting var for drøye.

 

 

Jeg tenker at all teknologi er skadelig for mennesker i tillegg til å øke forurensning som er skadelig for jorden og for miljøet. Vi bruker teknologi både hjemme og på jobb, i tillegg til at barn vokser opp med mobiler, datamaskiner, ipad og mye mer. Vi vet for lite om senkomplikasjoner av det økte forbruket, men vi vet at strålingen kan føre til kreft. Hvordan 5G fungerer kontra 4G har jeg ikke satt meg inn i..

 

Nei jeg tror ikke det. Hadde dilla på klementiner i starten av svangerskapet, mens ellers er det ikke noe spesielt jeg ønsker mer enn annet.

 

Først og fremst så må jeg si at jeg kun hadde 27 000 kroner den ene måneden, mens de andre månedene har jeg fått mye mindre. Det er veldig varierende utifra hva jeg takker ja til, hvilken pris vi blir enige om og når de betaler regningen jeg sender. Noen gir jeg 14 dagers betalingsfrist, mens andre ønsker 30 dager.

Jeg har foreslått for Hüseyin at han kan få en andel av det jeg tjener, men det har han ikke ønsket. Han er mer opptatt av at han ønsker å hjelpe meg økonomisk enn å få penger av meg. Han er en stolt tyrkisk mann som synes det er ubehagelig å måtte leve på meg når han kommer til Norge. Så han ønsker å betale mest mulig nå som han har muligheten.

Spørsmål fra kommentarfeltet i forrige blogginnlegg:

Svar:

Både ja og nei.. Jeg fikk en mail hvor jeg var omtalt som tredje person der Anne Brith spurte kollegaen sin om de skulle gi meg pengene tilbake eller ikke.

Her er mailen:

Denne mailen var sendt til meg, men skulle da altså egentlig sendes til kollegaen hennes. Jeg svarte på denne og på den som hun sendte før denne mailen. Her er mitt svar:

 

 

Dagen etter kjente jeg veldig på at jeg hadde gjort feil angående pengene og at jeg burde kreve hele summen tilbake selv om det ikke var grunnlaget for klagen min. Rett skal nemlig være rett! Jeg hadde tross alt betalt for noe jeg ikke fikk og jeg trakk meg etter halve kurset var gjennomført. Så jeg sendte ny mail:

 

 

Svaret jeg fikk var at jeg ikke ville få noen penger tilbake. Men i ettertid har det kommet frem at vi alle har rett på å få tilbakebetalt ALLE pengene på grunnlag av manglende angrerettskjema. Så jeg fullfører saken helt ut av både prinsipp, fordi jeg har betalt for noe jeg ikke fikk og fordi det bør være konsekvenser av å drive en bedrift på den måten.

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

ABIP, Corona i landsbygden, min mann i Tyrkia osv.. Spørsmål og svar

Da har jeg igjen hatt anonyme spørsmål på snapchat som jeg besvarer her i et eget blogginnlegg. Elsker å ha slike spørsmål runder innimellom både for å gi dere muligheten til å spørre anonymt og for at dere kan bli bedre kjent med meg.

 

 

Hahaha, ja det synes jeg også og derfor deler jeg litt av det på snapchat. Det er jo en underholdningsverdi i det og det kan vi ikke nekte for. Innimellom er det jo både gullkorn, fornuftige kommentarer, rare kommentarer, “på bærtur” kommentarer og interessante kommentarer. Noen ganger vil jeg svare og deler både kommentar og mitt svar.

 

Svært lite..  Det blir selvfølgelig fantastisk med oppgradering til 5G, men ellers tenker jeg ikke noe mer rundt det.

 

Kommer helt ann på hva det er snakk om. Sjeldent en kommer på en idee som ingen andre har tenkt på før. Så selv om en tror en er først eller eneste, så kan noen andre ha vært først! Det å bli inspirert av andre er bare positivt og ikke det samme som å stjele ideer. Men om det er oppskrifter osv som bortimot er kopiert, så bør en kreditere den en fant det hos. Sistnevnte gjorde jeg feil på ett par ganger da jeg la ut oppskrifter uten å kreditere eieren. Det gjør jeg heldigvis ikke lengre nå.

 

Jeg har ikke hørt noe fra henne og vil nok aldri gjøre det heller.

Sendte henne en ny mail med tidsfrist på å svare meg 6 april. Fikk ingen svar og vil nå sende kopi av den mailen videre til forbrukerrådet, som alt har saken min. Vil samtidig gå i dialog med forbrukerrådet og høre hva som skal gjøres videre. Vurderer sterkt anmeldelse og gir meg selvfølgelig ikke da jeg har rett på å få tilbakebetalt.

Har trukket meg fra gruppen jeg først startet da det ble for mye for meg og jeg trengte å komme meg ut av all fokuset. Så hva de andre gjør har jeg ikke helt oversikten på. Men har dialog med noen av de og tror nok at ingen gir seg uten kamp.

 

Tusen takk ❤️. Både gruer og gleder meg til fødselen. Heldigvis gleder jeg meg mest og skal gjøre det beste ut av situasjonen. Om ikke Hüseyin kommer seg til Norge, vil jeg være lengst mulig hjemme og ha han med meg på FaceTime. Viktig for meg (og han selvfølgelig) at han får være en del av fødselen. Blir helt magisk å treffe babyen og gleder meg noe enormt til det første møtet da barnet kommer ut.

 

Jeg skriver ikke om de fordi de ikke ønsker å bli omtalt i sosiale medier. Derfor ser dere ikke om jeg besøker eller ikke besøker mine foreldre eller besteforeldre. Men klart jeg besøker mine nærmeste ❤️. Nå i Corona tiden er jeg ekstra forsiktig og det påvirker jo selvfølgelig oss som familie. Elsker familien min og veldig glad for å ha de så nærme.

 

Det var nydelig 😍. Kanskje vi stjeler det navnet 😉. Skal høre med Hüseyin hva han synes.

 

Tolker det som om du spør om jeg vil ha en bæresele fra deg og takker veldig for tilbudet ❤️. Jeg har fått arvet det ene bæreselen fra Amalie sine tvillinger, så jeg har og trenger ikke flere. Ellers tusen, tusen takk. Skal kjøpe en slynge i tillegg til bæreselen og da har jeg alt jeg trenger.

Ingen påvist smitte i landsbygden hans enda, men det er påvist i en av landsbyene i nærheten. Så jeg tenker det bare er snakk om kort tid før det kommer seg til Hüseyin sin landsbygd.

Det landsbygden hans har gjort av tiltak er å holde avstand til hverandre både inne og ute. Men de er sosiale og mange tar fremdeles imot gjester fra nabo husene. Noen reiser til byen for å handle, men forstod det sånn at de reiser kun når de må. Hüseyin sin familie har noen faste gjester som fremdeles kommer på besøk og jeg tror det er utrolig vanskelig å si nei til gjestene.

Hüseyin har forresten blitt syk igjen og har både feber, vondt i halsen og forstørrede mandler slik han ofte har. I tillegg er han snart tom for medikamenter for magesåret og ikke blitt smertefri enda. Så opprinnelig ville han ha reist til lege for både behandling og nye medikamenter. Men nå som Corona herjer, så har han ikke lyst å dra på sykehuset og kommer nok til å bare bli hjemme.

Det er ingen sykehus eller lege i landsbygden, så han (og andre) må reise inn til sentrum. Nærmeste er Besni som er en liten by og ikke noe stort sykehus (35 minutter unna med bil). Altså ikke det beste alternativet. Det andre sykehuset ligger i Adiyaman og er større (40 minutter unna med bil). Han mener at han har muligheten til å benytte begge, men vil komme til å velge Adiyaman nå i Corona tiden om han må til lege eller sykehus.

De skal ha både beskyttelse og respiratorer klart til å ta imot smittede. Hvor mye de har vet han ikke!

Jeg bekymrer meg veldig for han og svigerforeldrene mine, men prøver å ikke tenke på det.

 

Tusen takk for alle spørsmålene jeg fikk igjennom snapchaten min. Er det noe dere lurer på, så er det bare å spørre.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Muslimsk ekteskap, bruker han for å få baby og mye mer..

 

Vi giftet oss i Tyrkia og ble først registrert der og senere registert i Norge. Så vi er registert gift i begge landene. Hüseyin ønsket også at vi skulle ha en såkalt religiøs bryllup seremoni, slik de ofte har i Tyrkia for muslimer. Men siden jeg ikke er muslim, så ønsket jeg ikke det og takket nei. Blir litt som at vi skulle ha giftet oss i kirken i Norge og det tror jeg ikke Hüseyin ville ønsket. Men veldig glad han spurte og at han ønsket å dele en slik opplevelse med meg. Kanskje gjør vi det en gang i fremtiden!? Men her og nå er det nok for meg at vi er gift på papiret i begge land, at vi hadde en bryllupfest slik alle andre i bygden hans har og at vi skal ha et norsk bryllup her hjemme etter han er flyttet hit.

 

Haha, ja det var det da! Skal se om jeg husker alt. Kjøpte nemlig mange små gaver, slik at han fikk litt følelsen av norsk jul. Han drømte om jul som liten og lurte på hvorfor aldri julenissen kom til han. De er muslimer og feirer ikke jul, men Hüseyin visste at de feiret i andre land og har alltid drømt om det. Så da han kom hit og skulle feire sin aller første jul, så ville jeg gi han mer enn én gave. Ramser bare opp det jeg husker og ikke hva som lå i hvilken pakke. Håpe det er greit!

  • Norsk sjokolade
  • Egen nøkkel til huset
  • Solsikkefrø m/salt (snacks)
  • Babyklær med «I love daddy» på
  • Ultralydbilder
  • Nattbukse med nattlue

Og der var jeg tom, haha. Han fikk flere ting, men det husker jeg rett og slett ikke.

Neste jul vil han få litt bedre gaver da jeg tror og håper at økonomien er bedre enn den var denne julen. Håpe vi får feiret neste jul sammen også ❤️. Da har vi jo barnet vårt på ca 1/2 år i tillegg.

 

 

Om jeg skulle ha brukt noen for å få baby, så hadde jeg jo ikke valgt en i Tyrkia. Har brukt ekstremt mye penger på å reise frem og tilbake, brukt penger på søknader om visum og brukt penger på Hüseyin da han var i Norge. Kunne fint ha reist til Danmark på en klinikk for å få inseminasjon der sikkert flere enn én gang til samme pris. Ellers kunne jeg jo funnet en i Norge og ikke trengt å bruker penger i det hele tatt. Hadde heller ikke trengt å gifte meg, om jeg kun var ute etter å bli gravid.

Nei, jeg har ingen interesse av å bruke noen for å få baby. Ønsket meg baby før jeg traff Hüseyin og hadde planer om å leve alene resten av livet og da forhåpentligvis kunne få en baby alene. Men ville ALDRI brukt noen for å oppnå det.

Jeg traff Hüseyin på en tid jeg hadde gitt opp å finne kjærligheten. Men da jeg sluttet å lete, så var det kjærligheten som fant meg! Jeg elsker mannen min og jeg vet han elsker meg. Sammen er vi nå gravid og det er vi to om, noe som selvfølgelig er helt fantastisk.

Noe jeg virkelig ser frem til, er å se Hüseyin med barnet sitt i armene for første gang. Jeg vet at tårene kommer til å renne hos oss begge to og jeg skal enten filme eller ta bilde for å kunne se tilbake på opplevelsen i fremtiden. At Hüseyin blir en fantastisk far er jeg ikke i tvil om. Han er alt den beste stepappaen min sønn noen sinne har hatt og noen sinne kunne fått.

 

Jeg ventet egentlig bare på det og visste det ville komme. Eneste jeg ikke visste hva når og hvor fort det ville spre seg. Nordmenn reiser mye og vi har ofte en litt vell egoistisk tankegang, der vi ikke tenker lengre enn oss selv og våre nærmeste. I tillegg er vi eksperter til å rope hysteri og le av alt som myndighetene prøver å ta alvorlig.

Nå har vi 177 tilfeller av smittede i Norge (forteller Covid-19 appen min). På nett har jeg lest at alle har milde symptomer og håper virkelig det ikke blir verre enn det.

Min frykt er basert på de syke og gamle vi har i landet vårt. De som faller innunder risikogruppen og kan risikere å bli alvorlige syke, og i verste fall dø av viruset. Derfor er jeg ganske så forbanna på de som ikke tar det seriøst og bare ler av forholdsreglene og karantenen.

Vi har fått smitten og nå må vi prøve å få den under kontroll.

 

 

Egentlig ikke! Ikke fordi jeg nekter å innse at det kan skje, men fordi jeg tenker at jeg tar det som det kommer. Ferien er jo i utgangspunktet med tanke på min sønn. Han fortjener en ferie i år og han fortjener å være i fokuset før babyen kommer. Det å bo en uke i Danmark, med et svømmebasseng inne og med en liten tur i dyreparken, vil gjøre han utrolig godt og gi han masse flotte minner. Ikke minst tror jeg at det blir godt for han å ha Hüseyin for seg selv på en ferie, før Hüseyin blir pappa for første gang.

Det blir også godt for Hüseyin å komme seg på sin aller første ferie (om vi ser vekk ifra døgnet vårt i Istanbul og da han var hos meg) før vi får en liten baby å ta oss av.

Selv gleder jeg meg mye og ser frem til å bade daglig, se på guttene mine spille fotball i hagen, se lykken hos min sønn, grille middag på terrassen og få oppleve å se Hüseyin i dyrepark for første gang. Danskebåten tror jeg også blir en opplevelse, selv om min sønn og jeg har tatt den mange ganger.

Vanligvis finner jeg stor lykke igjennom barnas glede, men nå vil jeg ikke bare finne lykke igjennom min sønn sin glede, men også Hüseyin sin. Noe som virkelig gir meg energi og lykkefølelse. Er ganske så fantastisk å få være med på hans første opplevelse på mye fremover og jeg elsker det.

 

 

Ja og han kommer til å bli en fantastisk storebror. Min sønn har utrolig mye omsorg og kjærlighet i seg og jeg er så utrolig stolt av han. Ett fantastisk menneske som jeg er så heldig å ha fått inn i livet mitt og få være mor til.

 

 

Yes, det er jeg 99% sikker på. Jeg vet hun er sint på meg og ser på meg som grunnen til at alt dette skjer. Det er jo forsåvidt sant, men jeg tror at det en eller annen dag i nærmeste fremtid uansett ville kommet ut uavhengig av meg.

Men jeg er glad jeg tok steget, glad det ble tatt seriøst og jeg håper det får konsekvenser for bedriften(e).

 

 

I dag er jeg 30 uker og 1 dag. Så jeg har ca 10 uker igjen til termin og er nå i 7 måned av svangerskapet. I uke 32 vil jeg gå over i 8 måned, så dette går fort!

 

 

 

Om du tenker på bloggerene i forhold til abip, så er svaret nei. Jeg har bedt de om å ikke sende noe med meg, da jeg ikke vil være med på å fronte kurset.

Min datter blir jo filmet til et nytt program som muligens vil komme på tv. Så kanskje du tenker på dette programmet? Der er jeg blitt filmet litt, men er usikker på om de vil bruke det eller ikke. Det er enda ikke ferdig innspillet og vil fortsette når hun flytter hjem igjen til meg.

Vi vet ikke mer enn det, men håper det blir noe de velger å sende.

 

Åååhhh så spennende. Nå skal jeg svare utifra drømmene mine og hva jeg håper, og så skal jeg se tilbake på det om 10 år (om jeg husker, haha).

Hüseyin og meg vil selvfølgelig holde sammen og vi har to fellesbarn i tillegg til min sønn, min datter og barnebarn. Amalie bor i en eid bolig og har et trygt og stabilt liv der med tvillingene sine, en mann og muligens flere barn. Min sønn bor hjemme for å spare penger til bolig og er kommet langt i sparingen. Hüseyin har arbeid han trives med og noe har virkelig gjør bra. Selv har jeg startet å jobbe selvstendig og kan styre dagene mine selv. Økonomien vår en bra, uten at vi kan defineres som rik.

Vi har enten bygget på huset vi har nå, eller kjøpt oss ett nytt sammen. I tillegg har vi en leilighet i Besni som ligger en halvtime unna mine svigerforeldre i Tyrkia. Her bor vi hver gang vi skal besøke familien og jeg vil hver gang bære skaut og dekke til kroppen min når vi er ute og går offentlig. Når vi skal feriere reiser vi til turiststeder og lever som vanlige turister både i Tyrkia og andre land.

På parkeringen hjemme står det en bobil, som har vært min sønn og min sin drøm i mange år. Den reiser vi både på helgeturer med, men også for å besøke familie rundt i Norge og for å dra på ferier.

Har vi ikke bobil, så har vi hytte og vi drar der så ofte vi kan. En hytte i vakker natur og hvor Hüseyin kan fiske, kun en liten gåtur unna.

Livet er trygt, godt og stabilt, men alikevel med litt spenning og eventyr ❤️.

 

 

 

Fin tanke, det er det virkelig. Men både Amalie og jeg ønsker å bo i hvert vårt hus. Tror og at det beste for både Hüseyin og min sønn er at vi om 1-2 år har hele huset for oss selv. Vi drømmer jo om å bygge på, men da for å bruke all selv og ikke seksjonere.

Men hadde vært fantastisk om hun kunne bygget på nabo tomten. Da ville hun fått alt for seg selv og alikevel bodd i nærheten.

 

Jeg er så sær at jeg liker den maten vi har i Norge best. Middag var aldri helt min “greie” i Tyrkia, om jeg da ikke lagde det selv. Kjøttet smakte anderledes og det ødelagte mye for meg. Derfor spiste jeg mest enkle middager som jeg likte og trivdes med det. Lahmacun var en favoritt og jeg har oppskrift på den her:

Trykk HER for Lahmacun.

 

Den smakte veldig godt, men jeg burde ha kjevle den tynnere.

 

Eller var jeg stor elsker av tyrkisk frokost og elsket spesielt Menemen som smaker helt nydelig med fersk brød til.

Trykk HER for Menemen

 

 

Jeg har ingen favorittblogger, men er på jakt etter en god blogger innenfor Hage, oppussing og interiør. Så om noen har tips til meg, tar jeg gladelig imot.

 

 

Jeg tror hun har det veldig vanskelig akkurat nå og at hun virkelig føler at alt raser rundt henne. Dette synes jeg er trist, da mye av det kunne vært unngått om hun bare tok konsekvensen av det hun har gjort galt, beklaget og gjort opp for seg.

Nå er det virkelig blitt stort og berører nok mye av hennes private liv i tillegg til bedriftene. Det verste er at jeg vil tro barna også er berørt og det er forferdelig dumt.

Det at hun er stille og ikke gjør så mye ut av seg offentlig nå, tror jeg er veldig smart av henne. For nå bør hun fokusere på saken, seg selv og ikke minst barna.

 

 

Ja, jeg synes han er fantastisk. Han er i tillegg veldig glad i å kysse og å være fysisk nær, så jeg har ikke mangel på kjærlighet sammen med han.

 

 

Om jeg skal gjøre det, tror jeg det må bli et eget innlegg da det var ganske mange plagg. Nå ligger de i skuffen oppe og jeg har ikke energi til å hente de akkurat nå, haha. Skal se hva jeg kan gjøre.

 

 

 

Skulle gjerne hatt mer peiling, for jeg har egentlig veldig lite oversikt. Har ikke hatt energi til overs for å sette meg inn i det. Men tror det er de siste 6 månedene enda (håper iallfall det). Jeg er jo sykemeldt nå og går dermed glipp av ekstravakter som ville vært med på å heve gjennomsnitts lønnen min de siste månedene. Dette stresser meg veldig mye, men prøver å ikke tenke på det da jeg har tatt valget om å velge helse over penger (selv om jeg er avhengig av de pengene). Har tatt mye ekstravakter i det siste og det, sammen med saken Abip fikk meg til å ikke fungere slik jeg skulle. Glemte alt fra svangerskaps kontroller til å spise riktig.

Nå fokuserer jeg på egen helse og de rundt meg, og håper at jeg ikke vil gå på en smell med foreldrepenger.

 

 

Tusen takk ❤️. Jeg bruker veldig lite produkter og penger på eget utseendet. Har aldri vært den som kjøper dyre produkter, fordi jeg ikke har tatt meg råd til det. Det er alltid noe annet å bruke pengene på, som for meg er viktigere.

Så opprinnelig vasker jeg bare håret normalt med shampoo og balsam som er kjøpt i dagligvare butikken, men innimellom bruker jeg å pleie håret med olivenolje. Yes, vanlig matolje som jeg har liggende til matlaging.

Trykk HER for innlegget om hvordan jeg behandler håret med olivenolje.

 

 

Ja, alle jeg har vært i kontakt med har samme erfaring (meg inkludert). De jobbet ikke for oss eller med oss som da var en betalende kunde ved oppdrag. Men de var derimot ikke treg med å kreve penger om vi selv skaffet inntekter. I mitt tilfelle prøvde de flere ganger å få 50% på mine avtaler jeg hadde før kontrakten ble signert. Heldigvis ble det ingen nye avtaler på meg i den tiden jeg var bundet av kontrakten og de tjente derfor ikke én eneste krone på meg. Men de var utrolig vanskelige å samarbeide med og jeg fikk aldri eller svært trege svar når jeg selv tok kontakt. Useriøst og ustrukturert!

 

Det vet vi faktisk ikke! På ultralyd i Norge fikk vi vite jente og på ultralyd i Tyrkia fikk vi vite gutt. Selv har jeg litt lyst på jebte og Hüseyin har lyst på gutt, haha.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

 

ABIP, kvinneguiden, sophie Elise, sparing og mer…

 

Ligger syk, så det blir bilder som er tatt tidligere!

 

Da er det igjen tid for en liten spørsmål og svar runde. Jeg har lagt ut en anonym boks på snapchat som gjør det mulig for leserene mine å spørre meg om spørsmål uten at jeg vet hvem spørsmålet kommer fra. Altså er det helt anonymt og jeg tar imot alle spørsmål. Jeg svarer derimot ikke på spørsmål som omhandler private opplysninger om barna, om familien min og om mitt sexliv. Den anonyme spørsmål boksen vil stå åpen helt til i morgen. Så det er bare til å spørre om alt dere skulle lurer på.

 

Godt spørsmål. For dette er noe jeg spør meg selv om innimellom også. Altså om jeg gruer meg og hvorfor jeg gjør det! Har egentlig hatt to veldig flotte fødsler og har av den grunn ingen dårlige erfaringer som påvirker meg. Jeg vet at jeg takler smertene helt fint, at jeg vil føde uten noen form for smertestillende, at jeg klarer å gi slipp på kontrollen å la kroppen jobbe og at Hüseyin vil støtte meg slik jeg trenger det, igjennom hele fødselen. Men skal innrømme at jeg er redd for komplikasjoner, for at noe skal gå galt, at barnet skal få unødvendige smerter eller skader, at barnet er syk eller det som verre er..

Jeg vet forresten at jeg vil kunne komme til å bli stresset eller nervøs om barnet er i seteleie, for det har jeg ikke erfart før. Begge mine er kommet med hodet først nemlig.

 

Et snapchat bilde tatt på nattevakt. Er altså ikke min rullestol.

 

 

Jeg ville valgt et program som viser Hüseyin og min historie, samtidig som vi får vist mer av hvem vi “egentlig” er på den andre siden av bloggen. Hvor jeg kan være meg selv på godt og vondt uten å måtte følge noen regler for hvordan ting skal være. Jeg kjenner meg selv og vet at jeg ville vært 100% den jeg er og at den personen absolutt ikke er kjedelig å se på. Det å gjøre meg til, spille en annen eller prøve å skape drama rundt meg selv for å bli lagt merke til, det er ikke meg. Jeg er ikke “to much” slik jeg kan oppfatte noen i diverse programmer er nå, men jeg er “mer enn nok” kun i den personen jeg er skapt som.

 

Slik jeg ser på det, så hadde vi 3 dagers bryllup. Første dagen var kaos, mildt sagt! Vi stod opp tidlig, ble kjørt inn til byen for å hente min barndomsvenninnen på flyplassen, deretter reiste vi for å spise frokost sammen på en restaurant. Senere reiste vi inn til den lille byen Besni for å ordne resten av papirarbeidet og noen siste innkjøp. Der ble det ekstremt mye frem og tilbake med mye kaos før vi plutselig satt på kontoret og det gikk opp for meg at “nå, nå blir vi faktisk gift her”. Jeg satt der i min rosa joggebukse, svarte topp, røde skaut og uten sminke og følte plutselig meg veldig lite pyntet for anledningen. Det var nemlig mye mer ordentlig og vakkert enn jeg trodde det skulle være. Etterpå var vi sliten, så da reiste vi bare hjem for å slappe av.

Neste dag hadde vi Henna-night fest som svigerfamilien min ordnet til meg. Det var selvfølgelig ikke lik slik de har det til vanlig, da det opprinnelig skal være bruden sin familie som ordner det. Men det var en fantastisk opplevelse og jeg er så ufattelig takknemlig for den dagen.

Siste dagen hadde vi ett stort bryllup i bygden hvor omtrent alle naboene var innom for å feire med oss. Vi hadde levende musikk, mat til alle, dans, fyrverkeri og en fantastisk trone Hüseyin og meg satt på. Akkurat slik de pleier å gjøre det i denne landsbygden. Jeg ELSKER denne opplevelsen og vil alltid huske det som et av mine aller herligste minner.

 

 

Det er jeg litt usikker på. Noen ganger kjenner jeg på et stort ønske om å ta en helt annen utdannelse enn det jeg har og dermed jobbe med noe annet. Men siden jeg ikke har funnet ut hva det skulle være, blir det ikke noe skole på meg enda. Så jeg ser det litt ann og tenker som jeg alltid har gjort «det er aldri forseint».

 

 

 

Det første som slår meg når jeg får spørsmålet er at jeg kunne tenkt meg å ta ett rettskrivings kurs, sammen med andre kurs for å bli bedre på å skrive. Hadde som liten veldig sterk lese og skrive vansker, som jeg har jobbet meg utrolig godt ut av som voksen. Fremdeles har jeg selvfølgelig en del feil og er veldig takknemlig for å bli gjort oppmerksom på de, slik at jeg kan jobbe mer med akkurat det. Jeg lærer hele tiden og siden jeg alltid har elsket å skrive ut tankene mine, er bloggen noe som betyr utrolig mye for meg og noe jeg vil mest sannsynlig ha i mange, mange år.

Ellers kan det jo hende det dukker opp andre spennende kurs jeg ønsker å ta. Er alltid gøy med ny lærdom og spesielt når det er innenfor interessefeltet mitt.

 

Jeg har lite til ingen venner, noe som faktisk har utviklet seg over tid og noe jeg har valgt selv. Det startet da jeg var 18 år og gravid. Da mistet jeg kontakten med alle, siden de andre fortsatte å feste mens jeg ikke ønsket det lengre. Jeg innså raskt situasjonen og bestemte meg for å heller være den aller beste mammaen jeg kunne være, enn å fortsette å gjøre noe jeg ikke følte meg komfortabel med lengre. Så jeg trakk meg helt ut og flyttet til ett annet sted for å begynne et nytt liv. Det å ha 100% fokus på å være mamma var helt fantastisk og det er det fremdeles. Men det var en overgang som ung og spesielt på dager som nyttårsaften og da jeg så eller hørte andre på min alder le, feste, danse eller være sosial. Husker det ble en del tårer fordi jeg følte meg så på utsiden av verden noen ganger. Men jeg hadde tatt ett valg og elsket rollen min som mamma og sammen har vi vokst opp og fått et fantastisk bånd Amalie og meg.

Barndomsvenninnen min har absolutt ikke dumpet meg. Vi har bare veldig lite kontakt akkurat nå på grunn av ABIP saken. Jeg respekterer hennes situasjon og ønsker ikke å gjøre situasjonen vanskeligere for henne. Vi har kjent hverandre i 30 år og siden jeg bor i Bergen og hun bor litt utenfor Oslo har vi perioder med lite til ingen kontakt uten at det er uvanlig. Men når vi møtes eller snakker sammen er det som om vi ikke har vært borte fra hverandre i det hele tatt og det er det jeg kaller vennskap. Hun er et fantastisk menneske og jeg er veldig glad i henne.

Tror helt ærlig at selv om jeg er så åpen, ærlig, personlig og lett å prate med, så sliter jeg litt med å få folk helt innpå meg. Jeg holder de litt på avstand og vet ikke helt hvordan jeg skal bryte det. Det har jo vært bare barna og meg i snart 21 år og alle andre blir satt litt på utsiden. Bare det å ha kjæreste og å være gift er en utfordring, fordi jeg må slippe han helt innpå å tillate meg selv å være sårbar i det at jeg kan risikere bli forlatt.

 

 

Jeg vet at jeg er en ekstrem åpen og ærlig person. Veldig få kommer i samme kategori som meg der og det har sine fordeler og ulemper. Da jeg var yngre slet jeg med denne delen av meg selv og følte jeg ikke passet inn noen steder. Min impulsive, åpne og ærlige side gjør at jeg sier det jeg tenker når jeg tenker det og før hodet mitt har fått tenkt over det. Altså lite filter, som gjør at jeg sier ting andre kan oppfatte som typisk “blond” eller “dum”. Men samtidig er jeg veldig reflektert og de to tingene var vanskelig for meg å sette sammen som ung. Nå som voksen har jeg lært meg selv å kjenne som det menneske jeg er og jeg er stolt over den personen.

Noen som har meldt meg inn nå? Det har ikke jeg fått med meg. I så fall er det idiotisk å bruke tid på å gjøre det, da det absolutt ikke er noe grunnlag for det. Om noen liker å gjøre sånt for å tilfredsstille sin egen skadefro for andre, så burde de ta seg en tur til psykologen. Jeg er en VELDIG god mamma og det vet jeg og de rundt meg, så det vil uansett ikke skade meg eller mine.

 

 

Jeg har egentlig valgt å holde meg nøytral til dette offentlig og ikke ta noe parti. Jeg ser begge sider av saken, selv om jeg nok heller mer over på den ene siden enn den andre.

Synes at det Sophie Elise driver med er bekymringsverdig og jeg er glad at det blir slått ned på og skrevet om offentlig. Hun er faktisk et varemerke og hun påvirker veldig mange unge i samfunnet vårt med det hun viser på sine kanaler. Det varemerket hun selv har skapt er veldig usunt og farlig for spesielt unge jenter og gutter. Hun har valgt å operere seg til å få et veldig anderledes utseende og det har hun gjort mens “hele Norge” ser på. I tillegg viser hun sitt nye utseendet stolt frem i kanalene sine og er derfor en levende reklame for operasjoner.

Det at hun innimellom skriver at hun angrer hjelper absolutt ingenting så lenge hun fortsetter å vise seg frem slik hun gjør. Hun har tatt et valg og det valget vil ha konsekvenser, slik alle andre valg. For at jeg skal tro på at hun angrer, så må hun ta ut alt av silikon og slutte å fokusere så mye på kropp. Først da vil jeg ta henne seriøst, selv om varemerket hennes alltid vil være farlig for unge, fordi hun har gjort for mye og over for lang tid.

Kristin Gjelsvik er bergenser slik som meg og jeg tror vi ofte kan oppfattes som litt hardere enn andre (vi bergensere altså). Jeg liker at hun sier ifra, men er ikke 100% enig i måten det blir gjort på. Jeg forstår nemlig at både Sophie og faren kan føle det som personangrep siden vi bloggere ikke har helt klare grenser på hvor varemerket slutter og hvor vi som person begynner. Det er vondt å få kritikk og det er spesielt vondt om det er et følsomt tema, noe jeg tror kropp og selvtillit er for Sophie. Hadde Sophie vært mitt datter hadde jeg så klart stilt opp 100% og offentlig støttet henne som foreldre. Men utenfor media ville jeg ha pratet med henne og prøvd å få henne ut av søkelyset og inn i noe tryggere og bedre. Sophie er smart og er et sterkt menneske som tåler mye motgang. Men jeg tror at hennes syn på kropp og utseende ikke bare er ødeleggende for følgerene hennes, men også for henne selv.

Det å gå offentlig ut mot et varemerke eller en bedrift er svært vanskelig når det er snakk om en blogger eller Influencer. Grunnen er fordi bedrift og person er så ekstremt flettet inn i hverandre at noen ikke klarer å skille det fra hverandre i en debatt eller i en sak som Abip. En må trå ekstremt forsiktig og hele tiden være bevisst på at det sitter et enkeltmenneske bak bedriften som kan ta dette veldig personlig. Her er det mange som har mye å lære og det ser jeg foreksempel veldig tydelig i slike forumer hvor bloggere og Influencere blir diskutert. Kristin burde nok vært litt mer varsom i sine uttalelser, etter min mening. Men jeg er glad hun tar opp temaet.

 

 

Jeg har fått en helt ny kontroll over økonomien og har lært mye om hvordan jeg kan spare på innkjøp av mat. Blitt flinkere til å kjøpe billigmerker, planlegge og jeg er opptatt av å ha minst mulig matsvinn. Så dette kommer godt med når Hüseyin og min datter flytter inn til meg.

 

 

Hadde jeg hatt penger til det, hadde jeg skreket ett stort og overlykkelig «JAAAAAAA». Men jeg har ikke nok penger til å selge dette huset og kjøpe noe større, så da blir vi her og gjør det beste ut av det vi har.

 

 

Der er det bortimot stoppet helt opp, haha. Jeg er alene og gravid i 7 måned, så ting går tregt og jeg får smerter om jeg overbelaster meg. Så jeg fokuserer mer på å planlegge og på interiør enn på oppussing. Men Hüseyin har litt planer om å pusse opp når han kommer, så vi får se hvor mye som blir gjort oppi babytåken.

 

Har ikke hørt et eneste ord ifra Anne Brith angående saken og fikk ikke engang avslag på klagen min. Jeg er den eneste som ikke fikk avslag, så tror det er gjort bevisst fordi hun er sint på meg. Jeg forstår at hun er sint og ser på meg som grunnen til at alt dette skjedde. Men jeg var bare den som fikk ballen til å rulle og forhåpentligvis ville den ballen ha rullet en eller annen gang uansett. Det hun har gjort innenfor bedriftene sine Abip, Blogghuset og Magasinet er kritikkverdig og mest sannsynlig ulovlig, så det er viktig å få det frem i lyset.

Har ikke hørt noe fra forbrukerrådet enda, men forbrukertilsynet har gitt henne frist til 5 mars (mener jeg å huske) om å bevise at hun ikke har drevet ulovlig. Klarer hun ikke å bevise det (noe jeg tror er tilfelle) så håper jeg at det blir en straff.

 

 

Akkurat nå er det stille. Etter at fristen til forbrukertilsynet går ut, vil det nok komme mer ut i media. Vi har opprinnelig flere ting som burde kommet ut, større og av mer betydelig karakter enn hva vi i Abip har opplevd. Men det krever bevis og det krever ikke minst at noen tørr å stå frem offentlig. Så jeg er litt usikker på hva som skjer der nå og er redd noen har trukket seg. Min del er iallefall gjort og jeg har ikke så mye mer å komme med. Men jeg håper virkelig at det som har kommet ut har sine konsekvenser for bedriftene. Husk at det også er ting som skjer utenfor media, som bedriften og eieren merker, men som ikke er synlig utad.

 

 

 

Kvinneguiden vokser litt på meg egentlig. Det er mye nyttig, mye rart og ikke minst en del morsomt å lese på der inne. At min tråd er så aktiv klarer jeg ikke helt å forstå, da jeg egentlig ikke er så synlig ellers. Jeg bruker min tråd som en type læring og progresjon i det å være blogger. Jeg lærer meg å takle kritikk, hets og latterliggjøring, samtidig som det innimellom kan være kritikk jeg tar til meg og lærer av. Noen holder seg saklig og kan både være uenig og diskutere mine handlinger uten å være usmakelig. De har jeg litt sansen for! Andre lar seg rive med og opptrer litt som en flokk sultne ulver som sprader rundt byttet sitt med et hånlig blikk og latter.

I starten da jeg ble omtalt på kvinneguiden var det vondt, veldig vondt. Jeg gikk i forsvar og slet med tanken på at det var folk der ute som faktisk tenkte slik om meg. Er nemlig mye usannheter og feil tolkninger der inne, som jeg absolutt ikke kjenner meg selv igjen i. Men etter at jeg har fulgt litt med gjenkjenner jeg disse personene og ser at det kun er ett par stykker som liker å spinne på usynlig garn. Noen leser ikke engang hva jeg skriver men bare hopper inn i diskusjonen og dømmer utifra hva andre skriver. Det beviser bare for meg at de ikke ønsker noe annet enn å spre kvalme.

Er veldig nyttig å følge med på sin egen kritikk og ikke bare lukke øynene og late som det ikke eksisterer. For det ER der, og uansett hvor vondt det først virker så styrker det en som menneske å lære seg å takle slike ting. Ikke minst kan det være nyttig og lærerikt å prøve å forstå de som skriver og ikke mist hva de egentlig er ute etter med det de skriver. Noen av kritikerne mine har vokst litt på meg og jeg forstår de bedre, selv om jeg ikke alltid er enig. Noen har lært meg ting underveis og noen gjør meg mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg og ikke minst gjør meg oppmerksom på skrivefeil. Men selvfølgelig synes jeg det innimellom tar helt av og jeg blir oppgitt over hvor langt de drar det og hvor mye usannheter og falske rykter som blir laget. Da er jeg veldig takknemlig for at noen gir beskjed og setter de på riktig kurs igjen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Anonyme spørsmål – Jeg svarer. DEL 3

Reklame | Posterstore.no (ser litt av plakater i bakgrunnen)

Dette er ett spørsmål og svar innlegg hvor spørsmålene er sendt inn på en app jeg har koblet opp mot snapchat. Spørsmålene er helt anonyme og jeg svarer som alltid 100% ærlig.

Del 1 finner du HER og del 2 finner du HER.

 

 

 

Nei, det er kun Amalie og tvillingene som flytter hjem igjen til meg. Kjæresten hennes flytter hjem til sin familie i Oslo. Selvfølgelig vil han nok komme å besøke henne innimellom, men slik jeg forstod det skal begge to ha fokus på å jobbe og spare penger.

 

 

 

 

Nei, vi har ikke satt oss ned å sett på navn sammen enda. Tenker vi finner navn når barnet er født. Da vet vi også om det er en jente eller gutt.

 

 

 

Vil tro du tenker på den mulige sommerferien vi skal ha til Kristiansand. Den turen er før fødsel, men etter at Hüseyin er kommet. Så jeg er høygravid og har mest sannsynlig ikke født enda. Jeg har gått over tiden med begge barna, så tror jeg går over termin denne gangen også.

 

 

 

Tror det blir lite reiser, da jeg synes det er feil for barnet å reise mye med både fly og buss. Så vi krysser fingrene for at Hüseyin kan komme mye til Norge det kommende året.

 

 

 

Litt usikker på om det er våren eller høsten, men Amalie må snart tilbake på jobb ja.

 

 

Da jeg først gikk ut med min opplevelse, satt jeg med så mye opplysninger, opplevelser og info fra andre som gjorde at jeg følte min del var så liten. Kunne ikke fortelle andre sine erfaringer og måtte fokusere på mitt for å starte det jeg håpet skulle være begynnelsen på at andre også turte å stå frem. Jeg er jo en av få som faktisk har begynt å tjene penger på bloggen min i løpet av tiden jeg var i abip, så jeg følte meg smålig som skulle krever penger tilbake alene, når ingen andre gjorde det. Men etterhvert som flere hang seg på meg og flere oppfordret meg til å kreve pengene tilbake, så ombestemt jeg meg. For jeg har tross alt ikke fått hva jeg betalte for og da skal rett være rett..

 

 

 

 

Ja, jeg tar både min og Hüseyin sin permisjon. Han har jo ikke rett på den siden han ikke bor i Norge. Ikke vet vi om han jobber heller.. Mye som er usikkert fremover og ting vi plana må kanskje bli forandret. Han skal jo egentlig tilbake til den samme jobben som i fjor. Men siden han kommer hit i 2 måneder og siden vi håper han kan komme flere ganger i løpet av året, er det ikke sikkert jobben hans synes det er greit.

 

 

Jeg har kun kontakt med faren til sønnen min og har ikke behov for å ha kontakt med andre xer. Det har vært veldig viktig for meg at Hüseyin og min sønn sin far møttes, respekterer hverandre og har en god tone. Så er veldig glad for at første møte gikk så fint og at de ikke har noe negativt å si om hverandre.

 

 

 

 

Forhåpentligvis gjenstår det største og viktigste i saken. Min rolle er liten i forhold til det som kommer ut. Så selv om jeg enda er en del av det som skjer utenfor media, så vil det som kommer ut ikke ha så mye om meg å gjøre. Men vi har mye dialog med journalister og prøver å finne mest mulig bevis og personer som er villig til å gå offentlig. Jeg har ikke hørt noe som helst fra Anne Brith siden jeg skrev innlegget på bloggen min. Alt av den siste dialogen er lagt ut på bloggen under kategorien «blogg tips», om det er ønskelig å se.

For noen uker siden sendte jeg en klage hvor jeg blant annet nevnte klagefristen på grunn av manglende angrerettskjema og hvor jeg la inn en frist på svar. Jeg opplyste også om at jeg ville sende klage til forbrukertilsynet om jeg ikke fikk svar. Klagen ble aldri besvart og jeg sendte som planlagt klage videre til forbrukertilsynet. Tror alle de andre fikk avslag på klagene sine, men jeg ikke har fått noen respons.

 

 

Nei, det er veldig sjeldent. Gradene er ofte veldig lave om vinteren og kan gå under minus om natten. Husene er dårlig isolert, så det føles VELDIG kaldt. Tror Hüseyin sa det var noen par siden de så snø sist, men at det da ikke var like mye som i år. Om sommeren går temperaturen godt opp mot 40 grader og noen ganger en del over. Så veldig stor forskjell på sommer og vinter.

 

 

 

 

 

Jeg finner ikke ut av det før barnet er født 😍

 

 

Vogn har jeg dessverre aldri satt meg inn i og tenker mer økonomisk enn hvilken type vogn. Vil ha en stabil og litt stor vogn. Har stor bil og kan kjøre den rett inn uten å slå den sammen. Planen er å kjøpe brukt.

 

 

 

 

Du har nok fått svar på spørsmålet ditt innen nå. Jeg fikk mye spørsmål og delte det opp i tre innlegg. Kun en kommentar jeg ikke godtok.

 

 

 

 

Hehe nei, sånn er jeg ikke satt sammen. Hadde det vært tilfelle så hadde jeg jo ikke prøvd å få vekk alt med ABIP fra bloggerene. Jeg er jo blitt filmet både alene og med andre, men jeg vil ikke bli brukt som reklame for ett kurs/program som jeg ser på som useriøst og hvor mange føler seg lurt for penger. Dessuten vil jeg tro at du har sett og forhåpentligvis vil se at dette er MYE større enn meg og handler lite om min opplevelse, da dette er en veldig stor sak.

 

 

 

Godt spørsmål. Mest sannsynlig vil vi bo her og så ta resten som det kommer. Kanskje vi velger å bygge på huset!? Tiden vil vise..

 

 

 

Mest sannsynlig ikke. Jeg har alltid vært veldig nøye på at dette er mitt hus og min arv til barna mine. Men jeg kan forandre mening etterhvert som vi bor sammen og han får råd til å kjøpe seg inn.

 

 

 

 

Ja, dette spørsmålet var vanskelig. Ikke fordi vi ikke vet svaret, men fordi Hüseyin ikke ønsker at vi skriver det her på bloggen. Så jeg kan dessverre ikke svare.

 

 

 

Tusen takk ❤️.

 

 

 

 

 

Ja, jeg har bodd i Vaksdal kommune for mange år siden.

 

 

 

 

Jeg har tatt grunnkurs helse og sosial, vk1 og vk2 hjelpepleier. I tillegg har jeg tatt voksenopplæring vk1 og vk2 legesekretær.

 

 

SÅ ER DET ETT PAR SPØRSMÅL FRA KOMMENTARFELTET PÅ BLOGGEN. 

 

Du hadde et innlegg for en tid tilbake at du vurderte å konvertere til Islam. Hvor står du med det?

 

Nei, har aldri vurdert det. Men jeg skrev at jeg ikke kunne se bort ifra at jeg ville vurderer det senere i livet.

Nå har jeg forandret litt syn på det og tror ikke jeg vil vurdere det, uansett nåtid eller fremtid.

 

 

 

Har ikke Anne Brith betalt Palladino for Instagramkurset som var innbakt i ABIP?

Det stemmer at en av samarbeidspartnerne til Anne Brith ikke har fått betalt alt de skulle i Abip.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

Anonyme spørsmål og svar, Del 2

 

 

Nei, vi har vært på 4 ultralyder og føler det er nok. Litt kjedelig er det jo at vi fikk vite at vi ventet gutt da vi var i Tyrkia og jente da vi var i Norge. Spesielt siden jeg stoler på den norske ultralyden og Hüseyin stoler på den tyrkiske, haha. Så blir spennende å se hva vi får.

 

 

Jeg viste denne til Amalie og hun lo godt og sa at hun har ingen venninner med den dialekten du bruker her. Nå har hun jo bare én bror som hun har vokst opp med, så hun kan fint klare én søsken til.

 

 

 

Hadde først klementiner og deretter epler. Men nå tror jeg ikke at jeg har noen cravings egentlig.

 

 

 

Vi har ikke søkt enda. Men vi tenker at etter han har vært her i sommer skal vi søke «multiple-entry» visum på 1 år først og deretter søke familiegjenforening etter å ha fått svar på den første.

 

 

 

Ja, har sendt både til forbrukertilsynet og forbrukerrådet.

 

 

 

Min sønn merker ingenting til det. Vi snakker ikke om det her hjemme, ingen barn snakker om det og han har ikke hørt om det. Min datter følger ivrig med og synes saken er spennende. Er ikke så mye oppmerksomhet på meg eller rundt meg, da livet går så og si som vanlig. Litt mer jobb på meg, men det legger jeg vekk når min sønn er her.

 

 

 

Nei, vi tar det som en overraskelse ved fødsel ❤️

 

 

 

Han kommer til Norge den 18 april. Gleder meg.

 

 

Ikke uvenner, men vi har ikke like mye kontakt som før. Akkurat nå er det bortimot ingenting, så vi får se hva som skjer etterhvert som saken går og når den senere blir avsluttet.

 

 

 

Haha… Jeg har faktisk vurdert å kjøpe for å prøve det ut. Ikke til hverdags, men til spesielle anledninger. Tusen takk.

 

 

 

Tusen takk og like så ❤️

 

 

 

Helt klart medium biff, men fløtegratinerte poteter, grønnsaker og saus. Det er luksus for meg og noe jeg ikke unner meg så ofte. Vann fra springen er det jeg drikker mest av. Nest etter vann kommer fun saft og i helgene juice. Brus er kun til spesielle anledninger.

 

 

 

Det var slitsomt, utfordrende og til tider vanskelig. Vi hadde også morsomme, herlige og fantastiske dager, men dessverre var de tunge dagene i flertall. Jeg tror og håper at det vil bli bedre neste gang. Da jobber jeg ikke, han har vært her en gang før, er mer vant til Norge og i tillegg blir vi foreldre sammen. Men det å få barn sammen og bli foreldre kan også være veldig utfordrende for et forhold. Kanskje spesielt for oss med forskjellige kulturer, språk og fordi vi ikke har hatt så mye kjærestetid sammen i forkant.

 

 

 

Han er 8 år gammel og en av mine største stoltheten. ❤️

 

 

 

Hun vet om mitt valg og hvorfor jeg har valgt det, og jeg vet om hennes valg og hvorfor hun har valgt det. Vi respekterer hverandre selv om vi er uenige på dette området.

 

 

 

Tror jeg er den eneste som ikke har hørt ett knyst fra ABIP etter at jeg gikk ut offentlig. De andre har fått avist klagen sin, mens jeg ikke engang har fått noen respons på min.

 

 

 

Har ikke hatt kontakt med så mange. Men har noen flotte damer i gruppen jeg har samlet og noen vil jeg kanskje samarbeide med i fremtiden.

 

 

 

Fantastisk melding som jeg setter utrolig pris på. Tusen takk ❤️

 

 

 

 

Da tar vi det som det kommer! Aldri stresset med den delen av forberedelser og har måtte kjøpe inn ting etter fødselen før, uten at det ble stress. Fødebaggen min er heller aldri noe stort. Samler bare sammen noe i en full fart og det har alltid fungert bra. Det viktigste er bilsete og det har vi 🙂 baby blir det uansett.

 

 

 

Tror ikke jeg får noe fra ABIP uten at hun blir pålagt til å betale meg. Så det blir spennende å se hva som skjer i saken.

 

 

 

Jeg har fått ett skjermbilde (igjennom mine kontakter) på mailen som alle i kurset har fått etter jeg gikk ut offentlig. En lang mail med forklaringer og bortforklaringer på hvorfor de ikke har fått som lovet. Ord og setninger brukt i denne mailen ser jeg har blitt brukt som forsvarstaler og støtte erklæringer fra ett par av de som går ut offentlig og støtter abip. Ord som barnesykdommer i nystart fasen, at Anne Brith plutselig hadde satt opp telefontid en dag i uken der deltakerne heller skulle kontakte henne osv osv.. Så jeg tror helt ærlig at Wenche syntes jeg gikk for hardt ut, fikk vondt av Anne Brith og valgte å tro på det Anne Brith fortalte I mailen. Jeg vet at Wenche har vært misfornøyd før og at hun ikke alltid har blitt behandlet så bra av mentoren sin.

 

 

 

Tusen takk. Er veldig glad for det jeg også. Jeg tok en risk og kunne opplevd at ting gikk rett vest for meg selv. Spesielt siden jeg i starten stod helt alene og ikke hadde noen å lene meg på. Men hadde jeg ikke gjort det, uavhengig av hva resultatet nå hadde blitt, så hadde jeg garantert angret på det. Når jeg får den følelsen av at dette går ikke lengre, dette er feil, dette er for alvorlig og dette involverer flere enn bare meg, så MÅ jeg si ifra og jeg må si det høyt. Om jeg ikke gjør det, så får jeg det utrolig vondt inne i meg selv. Dette er nemlig ikke første gangen jeg sier ifra!

 

-Mette

 

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonyme spørsmål – jeg svarer!

 

 

Hüseyin kommer til Norge 18 april og reiser hjem igjen rundt 18 juni. Har handlet veldig lite til babyen, da Hüseyin ønsker å være med i den prosessen. Så vi tar oss en shoppingrunde etter han er kommet.

 

 

 

Det varierer veldig. Våre faste oppgaver er legging, vasking, medisinering, tilsyn og vekking. Iklke alle som går på jobb (dagsenter) hver dag og de har forskjellige hjelpebehov. En god natt er når alle sover og ingenting uforutsigbart skjer. Men vi har ofte en del uro i form av rop, skrik, vandring og utagerende oppførsel. Vi er to stykker på vakt og jobber i 10 timer på hver vår post. En på hovedhuset og en inne i en leilighet. Vi bytter post annenhver time, da det kan være utfordrende inne i leiligheten og vi trenger avlastning med pause. Jeg trives veldig godt og ønsker å fortsette på natt etter permisjon. Men mulig det ikke går!

 

 

 

Tusen takk ❤️ Jeg har vært så heldig å komme i snakk med mange fantastiske mennesker igjennom bloggen og mine andre kanaler. Veldig takknemlig for det.

 

 

 

Jeg har det egentlig veldig bra. Litt sliten, men har samtidig veldig mye energi. Gleder meg noe helt vilt til våren og til alt som skal skje da. Hüseyin som kommer til Norge, hagen som begynner å blomstre, ferie, varmere dager og selvfølgelig å få oppleve å bli tre barns mamma.

 

 

 

Både ja og nei. En del var forventet, men noe har også overasket meg. Trodde jeg skulle få mere motgang, stygge meldinger og trusler. Så jeg er overrasket over at det ikke ble mer av det. Kritikerne mine er der enda og vil komme frem når dette roer seg og hverdagen er tilbake. Ingenting har forsvunnet og jeg er ikke plutselig blitt veldig godt likt. Dette er en reaksjon på en sak som jeg har startet og ikke på meg som person. Så når det roer seg, vil alt annet også normalisere seg. Gleder meg til å komme tilbake til hverdagen, selv om det består av en del kritikk. Noen av kritikerne gjør meg nemlig mer bevisst og innimellom lærer jeg noe nytt.

 

 

Helt ærlig så vet jeg ikke om hun har gjort dette bevisst eller om hun ikke forstår hva hun holder på meg. Noen ganger tror jeg nemlig at hun helt ærlig føler seg helt uskyldig og at hun ser på dette som hat og ondskap. Derfor varriere jeg litt på hva jeg føler. Noen ganger blir jeg irritert og andre ganger synes jeg synd på henne. Men jeg holder samtidig henne som person og hvordan hun opptrer i bedriftene avskilt fra hverandre og fokuserer på å få frem saken.

 

 

 

Har kun kjøpt en brukt seng som opprinnelig er fra IKEA og ett sett med babyklær som det står «i love daddy» på. Har fått låne bilstol, ammepute, bæresele, baby nest og babycall av Amalie (datteren min som fikk tvillinger for ca 1 år siden).

 

 

Følger selvfølgelig med på min datter Amalie og på Hüseyin, ellers er det lite jeg følger med daglig. Har rett og slett ikke tid mellom alt annet jeg gjør på. Har abonnement på 3 snappere. Det er Stina blogg på grunn av hage og blomster interessen, speiltvillingene på grunn av bygging av hus, oppussing og DIY innlegg og Andrea Sveinsdottir av ukjent grunn. Blogger leser jeg om overskriftene fenger nysgjerrigheten min.

 

 

Angående svangerskapet så er det lite å skrive om. Magen vokser, babyen er tilsynelatende frisk og er veldig aktiv. Selv har jeg masse energi, i god form, ingen vondter og positiv innstilling. Selvfølgelig er magen blitt tung og jeg føler meg stor, haha. Men det prøver jeg å fokusere minst mulig på.

Hüseyin har lagt syk I lang tid og har nå endelig begynt å bli bedre. Har derfor vært lite å skrive om han i denne tiden.

 

 

 

Hüseyin kommer hit i April og babyen blir født i mai, så jeg har litt lyst å prøve å få til en ferie i løpet av den tiden. Blir i så fall en norgesferie med bil, da jeg ikke tar sjansen på å reise ut av landet. Tenker å enten leie hus/hytte i Kristiansand eller å leie en bobil. Da blir det dyreparken, stranden, bytur og muligens enn svipptur innom Sverige.

 

 

Forstår at noen kan oppfatte det slik, men det er altså ikke tilfellet. Jeg har jobbet med denne saken lenge før det kom ut i media og valgte å gå ut først med min opplevelse offentlig, selv om jeg var helt alene om det. Etterhvert har jeg fått støtte og hjelp av flere med lignende opplevelse og vi stod med det samme mye sterke enn jeg gjorde alene. Nå er jeg ikke den eneste som står frem med navn og det er en helt fantastisk følelse. Videre, ettersom ting har kommet mer ut i media og etterhvert som det blir mer og mer synlig, så får jeg selvfølgelig en lettet følelse. Dette tror jeg er helt naturlig og gjør meg ikke til et dårlig menneske. Jeg blir glad og lettet når ting vi har sett, reagert på og satt inne med ENDELIG kommer ut til alle andre også. Det blir som en seier følelse fordi vi har oppnådd en del av målene våres.

Men med det sagt, så sitter jeg ikke å koser meg over at Anne Brith har det vanskelig og spesielt ikke når jeg tenker på de som er henne nærmest. Tenker jeg på det, får jeg vondt og jeg kan til tider føle meg skyldig. Det er samvittigheten min som snakker til meg og den ser menneskene bak saken og ikke bare saken. Jeg har begge deler og det tror jeg er sunt.

Vi må kunne heie på at saken blir tatt alvorlig, at det får konsekvenser og at vi oppnår det vi ønsker. Men det er også bra å huske at bak bedriften sitter det mennesker som kanskje ikke har det så bra akkurat nå.

 

 

 

Nei, dessverre. Hun ønsket å bryte all kontakt med meg da hun valgte å støtte eieren bak ABIP.

 

 

 

Jeg traff Monica i Tromsø og likte utrolig godt den personligheten og utstrålingen hun har. Hun er en fantastisk dame og ett fantastisk menneske. Vi snakker på diverse kanaler, men har ikke møttes flere ganger etter Tromsø. Anbefaler å følge henne på https://monica.blogg.no/ eller på Instagram. Herlig og nydelig jente.

 

Monica og meg. Monica sin blogg finner du HER

 

 

 

Jeg tar først ferie den 7 april og går over i permisjon rett etterpå ❤️. Så har heldigvis ikke så mye jobb igjen, før jeg kan slappe av og forberede meg til fødselen.

 

 

 

Jeg forstår at noen er lei fokuset mitt og kan selvfølgelig forstå det enda bedre om det ikke ligger noe interesse i temaet for det i hele tatt. Men det er som sagt bare en periode og den perioden vil gå over. Nå er det mye fokus fordi det tar så stor del av hverdagen min. Enda er det mye telefoner, mailer, meldinger og messenger med diverse journalister og samtidig snakker selvfølgelig vi som er misfornøyd sammen hver dag. Så det tar mye av dagene mine da jeg er engasjert og veldig fokusert på å oppnå resultater.

Men hverdagen kommer fort nok og både meg, fokuset mitt og kanalene mine vil normalisere seg og gå tilbake til slik det var, ganske snart.

 

 

Er det noe du lurer på som ikke er blitt besvart her, kan du enten spørre I kommentarfeltet, på Instagram eller som anonym på snapchat.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Spørsmålrunde DEL 2. Kvinne guiden, ABIP krig og mye mer.

Da har jeg svart på de siste spørsmålene og har ikke flere spørsmål inne. La nemlig ut muligheten til å spørre meg anonymt på snapchat kanalen min og har nå lagt ut del 2 av spørsmål og svar. Første del kan du lese HER.

 

 

 

Tenker du på ABIP? Det er et program/kurs som er satt sammen av en ex blogger som heter Anne Brith Davidsen.

 

 

Ja, men ikke før vi bor sammen fast. Undersøkte om å ta det nå, men det var utrolig dyrt. Så han vil bruke appen «Duolingo» og øver seg med å snakke med oss frem til det.

 

 

Tror det blir i mai, men vi er ikke helt sikre på datoen enda.

 

 

 

Nei det har vi ikke. Vi vet ikke om det er gutt eller jente og venter derfor til barnet er født. Da vi var i Tyrkia på ultralyd ble vi nemlig fortalt at vi ventet en gutt. Men kun 1-2 uker etterpå var jeg på ultralyd i Norge (ordinær ultralyd) og fikk vite det var en jente. Så vi vet ikke helt hva vi skal tro på.

 

 

 

 

Nei ikke enda. Men vi har datoen klar 🙂

 

 

 

 

Jeg har ikke tid til å gå inn hver dag for å følge med, men leser innimellom og da spesielt om jeg skriver noe utenom det vanlige på bloggen. Men om det er flere sider jeg ikke har lest, så får jeg dessverre ikke lest alt.

 

 

 

 

Ingenting, hehe. Han fikk ikke lov til å kjøpe noe ettersom han har kjøpt så mange gaver til meg etter vi møttes og jeg ikke har kjøpt en eneste en til han.

 

 

 

 

Litt flaut kanskje, men jeg leser ingen blogger fast. Har rett og slett ikke tid siden jeg jobber, har barna, mannen, huset og bloggen som alt skal ha sin tid. Men jeg titter innom litt forskjellig når jeg har tid til det 🙂

 

 

 

Nei, beklager det vet jeg ikke.

 

 

 

 

Går ut i permisjon den 29 april, men har ordnet meg ferie fra den 7 april. Så jeg har ikke så mye jobbing igjen før jeg kan slappe helt av. Hüseyin kommer tilbake til Norge den 18 april. Så da skal vi prøve å nyte tiden før vi blir foreldre til vårt felles barn.

 

 

 

 

Han ligger faktisk padde flat med smerter og feber. Jeg synes det har vart veldig lenge nå og vurderer å oppfordre han til å komme seg til legen. Virker som han selv også er litt redd for at det kan være noe “mer”. Han blir ofte dårlig når han er i Tyrkia og savner meg. Magesår smertene blir ofte forverret.

 

 

 

 

 

Så fantastisk å lese 😍. Det gjør meg veldig glad og takknemlig. Tusen takk.

 

 

 

 

Jeg vet at noen mest sannsynligvis missliker meg, eller liker meg dårlig på grunn av dette. Har vært to som har kommentert på bloggen og et par stykker i privat mail. Men jeg har ikke noe imot noen av de og kan forstå at de reagerer, siden vi ser ting forskjellig fra hverandre. Jeg synes det er kjempe flott at mange er fornøyd med programmet og skulle ønske det var alle. Jeg føler altså ikke jeg er i krig med noen i eller utenfor ABIP.

 

 

 

 

Hahaha, så herlig. Kanskje det dukker opp igjen!?

 

 

 

 

På lik linje som alle andre bloggere, må vi lage avtaler med bedrifter og så legge ut reklam. Om ingen leser bloggen min, vil ingen lage avtale. Så jeg er veldig takknemlig for at dere leser bloggen min.

 

 

 

 

Føler selv at jeg ser så falsk ut med vipper, men klassiske er vel mer i normal lengde og tykkelse? Så det kunne jeg tenkt meg å kjøpt inn en dag.

 

 

 

 

Nei, vi snakker sammen enda. Men vi er enige om å holde dialogen privat og ikke snakke om bedriften eller ting rundt det. Er veldig glad i henne og hun er et fantastisk menneske.

 

 

 

 

 

Ja, det er litt av grunnen til at jeg tester det ut nå. Vil se hvor lavt jeg kan gå i mat utgiftene mine og dermed sette opp et lavt men realistisk budsjett når vi er mange som skal leve på min inntekt. Men det å legge ut budsjettet på bloggen blir nok bare i en periode, da det tar mye tid å regne ut hvor mye hvert matrett koster hver for seg.

 

 

 

 

 

Tror dere vil få høre/lese mer førstkommende mandag.

 

 

 

 

 

Ja det har jeg og er veldig glad for det. Hun er et fantastisk menneske som jeg har kjent i 30 år.

 

 

 

SPØRSMÅL FRA FORRIGE BLOGGINNLEGG I KOMMENTARFELTET:

 

Hvilket kamera bruker du til bloggbilder?

Jeg bruker faktisk bare mobilkamera. Kjøpte ny mobil som har ett veldig godt kamera da jeg trengte begge deler. Etterhvert skal jeg investere i et godt kamera.

 

 

 

Har AB tatt kontakt i det siste? Altså etter innleggene om Abip og blogghuset?

Nei jeg har ikke hørt noen ting verken skriftlig eller muntlig.

 

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Spørsmålrunde – ABIP, Hüseyin, baby og mye mer..

I dag har jeg en rolig og avslappende dag her hjemme i sofaen mens jeg nyter det å ha frihelg fra jobb. Som jeg skrev i forrige innlegg om ABIP, så har ting begynt å skje og snart vil dere kunne få se hva. Så nå tenker jeg å slappe litt av før det kommer ut og dermed kunne fokusere på det, når det skjer.

Derfor valgte jeg å ha en anonym spørsmålrunde på snapchatten min i dag og svare ærlig på det, her på bloggen min. Det vil nok komme inn flere spørsmål, så dette blir garantert del 1 av spørsmålsrunden.

 

Tusen takk. Sannheten er snart ute. Det på min blogg er mer utifra min egen erfaring og følelser, mens det som kommer ut nå er mer på brutte løfter og lovnader vi fikk skriftlig. I tillegg vil dere se hva andre kursdeltakere sier.

 

 

 

Ja, der stemmer. (+ litt til)

 

 

 

Det går egentlig veldig bra med meg. Bedre enn på veldig lenge. Formen er god, jeg har masse energi selv i 6 måned av graviditeten og jeg føler meg veldig sterk og klar for alt som skulle kommet min vei.

 

 

 

Hüseyin har alltid strevet mye med avstanden og det å ikke kunne stille opp for meg slik han ønsker. Men det var MYE verre for ca 3 måneder siden da alt skjedde på en gang i mitt liv. Han var borte, min datter flyttet ut, jeg var alene, jeg var gravid med mye svangerskapskvalme, lite energi, var på vei inn i en depresjon, en bloggleser meldte meg til barnevernet (ble henlagt etter første samtale), økonomisk rot som jeg ikke klarte å ordne og oppå alt dette hadde jeg mye vansker med ABIP, Blogghuset og eieren. Dette var vanskelig for meg, men kanskje enda verre for han. Han ble til slutt innlagt og måtte bli undersøkt for store smerter i magen. Han har magesår og får nå behandling for det.

Nå er det noe helt annet fordi jeg er i god form, har orden på alt i livet mitt og jeg føler meg sterk. Nå har jeg kontroll og det gjør situasjonen bedre for han. Men han sliter alikevel med avstanden og føler det nok sterkere på det enn det jeg gjør.

 

 

 

Jeg tror de aller fleste bloggere og andre innenfor media bruker clickbait for å vekke interesse for innlegget eller annonsen de har lagt ut. Slik har det alltid vært og det kommer nok alltid til å være slik! Men om en drar det for langt kan det gå mot sin hensikt og heller skape irritasjon istedenfor interesse.

 

 

 

 

Kommer helt ann på hvem “meg” er!? Er det Amalie min datter, så er svaret helt klart ja. Akkurat nå savner jeg kun min mann, barna og barnebarna ❤️.

 

 

 

 

Nei, veldig lite. Hüseyin og jeg har kjøpt inn en babyseng og to plagg da han var her i Norge. Bortsett fra det har jeg fått litt av Amalie som jeg har spart mye penger på å slippe å kjøpe. Vogn og resten av klærene kjøper vi når Hüseyin kommer tilbake til Norge. Han vil gjerne være en del av det.

 

 

 

Jaaaaa 😍. De siste par månedene, etter jeg kom meg ut av alt rotet, har jeg virkelig kost meg og gledet meg over den lille i magen.

 

 

 

 

Nei, de flytter ikke hjem før til våren/sommeren. Hüseyin kommer tilbake før hun flytter inn.

 

 

 

 

Helt ærlig så håper jeg hun kommer med tilsvar. Beste hadde vært om hun innrømmer at hun har gjort en dårlig jobb, kommet med en beklagelse og gått inn for å gjøre opp for seg til alle som føler seg lurt. Men jeg tror det enten blir helt stille eller at hun vil prøve å snu det til sin egen fordel. Uansett så tror jeg at hun innser at både rykte og bedrift har fått seg en god knekk og at hun ikke vil klare å bli den vinnende part uansett hvordan hun håndterer det.

 

 

 

 

Ja, med tanke på at han bor på landet i en liten bygd, så er det større her enn hos han. De har fokus kun på mat mens vi har mer på fest og raketter i tillegg til mat.

 

 

 

 

Ja, svært mye. Men jeg er også blitt vant til situasjonen og takler det veldig bra. I tillegg gjør det ekstra godt at jeg vet han snart kommer tilbake til meg. Blir verre neste gang han drar, for da vet vi ikke hva som skjer videre.

 

 

 

 

Hüseyin synes norsk er enkelt og kan alt forstå veldig mye og snakker en del norsk. Planen min er å lære tyrkisk, men har rett og slett ikke hatt tid til det enda.

 

 

 

 

Jeg har vært høyt oppe på topp ti listen før, uten at jeg husker hva jeg skrev om den gang. Denne gang er jeg høyt oppe fordi jeg skriver om ABIP og det skaper nyskjerrighet. Altså er det ikke min blogg eller meg som har ført meg der og da er det på feil grunnlag og ikke noe jeg ser på som en seier. Så jeg henger meg ikke opp i plasseringen nå, fordi det kun er midlertidig.

 

 

 

 

Nei absolutt ikke. Jeg har alt mitt på det tørre og vet at det eneste hun kunne ha prøvd å rammet meg på er min offentlige blogg og ikke mitt privatliv. Mulig jeg er naiv, men jeg tror ikke hun vil prøve å true meg heller, fordi hun vet at jeg ikke er redd og hun har mer å tape enn meg. Uansett hva, så føler jeg meg trygg og sikker i saken.

 

 

 

 

Uff, her er jeg så elendig. Jeg elsker oppussing og interiør, men sliter å dele det jeg enda ikke er fornøyd med. Skal prøve å komme i gang med det å vise mer av hjemmet mitt.

 

 

 

 

 

Mine foreldre og øvrige familiemedlemmer ønsker ikke å være en del av bloggen. Men kan si at Hüseyin og mine foreldre gikk veldig bra sammen og at han følte seg som en del av familien med det samme.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Spørsmål og svar – Tyrkia

Hvordan reagerte svigerfamilien på gravidmagen?

Når Hüseyin fortalte familie at vi var gravid ble de selvfølgelig veldig glad. Men det var ingen spesiell reaksjon når de så meg. De visste jo at jeg var gravid og har ikke gjort noe stort nummer ut av det (heldigvis). Ingen som har tatt på magen min utenom Hüseyin. Jeg får også styre selv hvor mye eller hvor lite jeg ønsker å gjøre, utifra hva jeg orker med tanke på graviditeten. Svigermor har tipset meg om å spise granateple for kvalmen og plukket det til meg fra hagen.

 

Jobber svigerforeldrene dine eller er de pensjonerte?

De er pensjonister og får penger fra myndighetene.

 

 

På hvilket tidspunkt slutter man å arbeide i Tyrkia?

Før var det ved 55 år, men nå er det økt til 65 år.

 

Hvordan er de sanitære forholdene hjemme hos svigers?

Først var det veldig uvant for meg, men etterhvert forstod jeg det mer og innså at det absolutt ikke er dårlige sanitære forhold. Ved mat blir det brukt et eget pledd som legges utover gulvet. Her blir maten plassert og vi sitter på utsiden uten å ta føtter inn på teppet mens vi spiser. Dette teppet fjernes etter måltidet, slik at det ikke blir takket på. Ved matlaging står vi enten ved kjøkkenbenken eller sitter med mat teppet ute/inne. Noen ganger både lager vi mat og spiser mat ute på terrassen, da det er en ekstra koselig stemning med det. Vi vasker oss selvfølgelig på hendene før matlaging og før vi spiser.

 

 

Er mannen din og broren eneggede tvillinger?

Nei de er toeggede og veldig ulike hverandre. Det er forresten to søstre som også er toeggede tvillinger. Hüseyin har 12 søsken.

 

Hvor lenge blir du i Tyrkia denne gangen?

Denne gangen blir det kun én uke, da jeg må hjem til både sønnen min og jobb.

 

Skal dere på ultralyd der i Tyrkia, så mannen din kan oppleve det?

Vi snakket om det, men har ikke funnet tid til det. Det er også stor mulighet for at de ikke tar meg inn, siden jeg ikke er registert i Tyrkia.

 

Når skal du til Tyrkia neste gang?

Denne uken ble ikke helt som forventet da jeg er plaget med kvalme og i tillegg har hatt feber. Så vi snakker om at det ikke bør være så lenge til neste gang. Mulig januar!?

 

Kunne Hüseyin ønske å bo permanent i Norge?

Han ønsker å bo permanent med meg, uavhengig av hvor det er og hvordan det ser ut..

Hva gjør han de månedene han ikke er i jobb?

Da er han her hjemme med familien og hjelper til med huset, daglige oppgaver og med å ta vare på foreldrene.

 

Er giftemålet deres også godkjent av norske myndigheter eller må dere gifte dere på nytt i Norge?

Vi er registrert gift både i Tyrkia og Norge, men kommer alikevel til å ha bryllup i Norge. Da skal vi ha et skikkelig norskt bryllup hvor hele min familie skal komme.  Selve seremonien trenger vi ikke, siden vi alt er gift. Men vi skal ha en tilsvarende seremoni og vi skal ha både fest, kake og mat.

 

Hvilken tanker har familien om graviditeten?

Går utifra at det er svigerfamilien det er snakk om her, uten at jeg ser noen forskjell på om det var min eller min mann sin familie. Begge familiene er selvfølgelig glad på våres vegne og gleder seg sammen med oss.

 

Hva tenker svigerfamilien din om deres ønske om å bo i Norge?

De synes det er trist at Hüseyin kommer til å bo så langt vekke og min svigermor har ved flere anledninger sagt at hun heller hadde ønsket at vi kunne bodd i nærheten. At jeg kunne ta med meg barna mine og flyttet ned her, slik at hun kunne se oss oftere. Hun har også invitert meg ned på besøk når Hüseyin er på jobb og sagt jeg kan bo her sammen med dem med barna mine når Hüseyin er på jobb 8 timer unna.

NB. Før noen skal komme med tullete kommentarer. Dette er det forskjellige personer som har oversatt til meg, ved forskjellige anledninger + at vi forstår hverandre en del ved hjelp av kroppspråk og de ordene jeg kan på tyrkisk.

 

Er svigerfamilien din fattige?

Nei, det er de ikke. De har bare andre verdier enn det vi har i Norge. Første gangen jeg var her, satt Hüseyin frem både bord og stoler som jeg kunne bruke. Mens jeg satt på stol, valgte resten av familien gulvet og ikke stolene ved siden av meg. Det var siste gang jeg valgte å sitte på stol og ganske raskt så jeg verdien i det livet de lever. De er vant til å sitte på gulvet og velger selv å ikke kjøpe møbler, da de ikke ser verdien i det.

Det er altså helt urimelig å sammenligne dette hjemmet med norske hjem, fordi det er som to helt forskjellige verdener med totalt forskjellige verdier. Her er familie, fellesskapet, samholdet, tiden og maten fokuset. Alt blir gjort sammen og stemningen er alltid helt fantastisk behagelig. Dette er bondelivet og de velger selv å leve slik.

Huset er av normal standard, tomten er stor, masse frukttrær, flere store jordområder hvor mat blir produsert (de har ansatt noen til jobben). Ting trengs selvfølgelig oppgradering innimellom, men slik er det også for oss i Norge.

 

Hvorfor spiser dere på gulvet?

Slik har det vært her i alle år og det er slik de ønsker å ha det. Gulvet har masse tepper og puter, så en sitter absolutt ikke vondt. For meg var det en overgang, men jeg merket fort at det er utrolig behagelig og faktisk ganske godt for kroppen å sitte på gulvet her. Mine svigerforeldre velger også å sove på gulvet, fordi de alltid har gjort det og synes det er ubehagelig å sove i en seng.

Det er nemlig tre sovesofaer som blir slått ut til dobbeltsenger inne på Hüseyin sitt rom og de kunne tatt inn iallefall én av de på sitt rom. Men det ønsker de ikke og de har heller ingen ønske om å ha en seng. Så nå står det varierende 1 – 3 dobbeltsenger tilgjengelig, som de da ikke bruker. Sitter de inne på Hüseyin sitt rom, velger de å sitte på gulvet nedenfor sofaen da det er mest behagelig for de!

Forstår at dette kan være vanskelig for noen å forstå, men det er snakk om vane og ønske, og ikke på grunn av dårlig råd. De har det de trenger, er veldig fornøyd med det og ønsker ikke noe mer.

 

Sender Hüseyin foreldrene penger?

Nei og det har han ikke gjort på mange, mange år. Han beholder altså hele lønnen sin selv og bruker pengene på det han selv ønsker. Skulle det være en i familien som trengte hjelp, hadde alle stilt opp for vedkommende. Altså er ingen av søsknene pliktig til å sende penger hjem, men de hjelper om det trengs.

Hüseyin betalte bryllupet vårt selv og han hjelper selvfølgelig til med mat de månedene han bor her hjemme. Men ellers klarer foreldrene seg selv med pengene de får fra myndighetene etter å ha blitt pensjonister.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask