Overtid, Hüseyin, alder og navn på barna. Spørsmål og svar.

I går la jeg ut del 1 av spørsmål og svar innlegget, som du finner HER. Dette er da del 2 og siste innlegg fra spørsmålene jeg har fått inn på Instagram og snapchat.

 

 

Tillater kommunen at du tar mange vakter over 100% slik at de utløser overtid?

Opprinnelig er Bergen kommune veldig lite interessert i å ha ansatte på overtid, slik jeg oppfatter det.

Men vi har en nettside som heter «min arbeidsplan» hvor vi som er ansatt kan logge inn og få oversikt over hvilken vakter vi har og hvilken vakter som er ledige (i tillegg til mye mer selvsagt). Her kan vi trykke på datoene på de ledige vaktene vi ønsker, og så får vi tildelt de vaktene som arbeidsgiver velger vi skal få.

Om det er flere som ønsker samme vakt vil de selvsagt gi vakten til en som ikke kommer i overtid. Men om det ikke er andre å gi vakten til, får en den selv om en kommer i overtid.

Etter jeg kom ut fra mammapermisjon for ca 2 måneder siden, har jeg trykket at jeg ønsker alle vaktene som er lagt ut på denne nettsiden (både natt, kveld, dag og langvakt). Det øker min sannsynlighet for å få jobbet mye og da spesielt siden jeg nå har to bofellesskap jeg jobber på og ikke bare en slik det var før.

Når arbeidsgiver går inn og skal sette opp arbeidstaker på ledig vakt, får de oppgitt om det blir overtid og om det er ønsket vakt på en annen arbeidsplass i tillegg. Setter de meg opp på en vakt, trykker de samtidig vekk mitt ønske om samme vakt på et annet arbeidssted og jeg unngår å bli dobbeltbooket.

Så det er altså arbeidsgiver som tar avgjørelsen på om det blir overtid eller ikke. Noe de innimellom er nødt til å gjøre da det er ingen andre som har ønsket vakten.

Noen ganger kan jeg jobbe 60 arbeidstimer på 7 dager, og da vil jeg risikere å bli snitts beregnet for å unngå overtid. Men om det er mye timer hver eneste uke, vil det ikke kunne snitts beregnes og en får altså overtid. Noe som jeg synes så absolutt bare skulle mangle.

Hva er det beste med mannen din og hva synes han er det beste med deg?

Hüseyin er en fantastisk kjærlig far og en som jeg stoler 100% på vil gjøre det aller beste for datteren vår. Han er mer “hønemor” enn meg, så noen ganger synes jeg han er for “myk” og burde vært strengere på rutiner. Men alt han gjør, gjør han fordi han ønsker henne det beste og fordi han elsker henne så høyt. Så det må nok være det beste med Hüseyin, da barna alltid også er det viktigste for meg.

Nå er Hüseyin på skolen, så får ikke spurt om hva han synes er best med meg.

 

Merker dere aldersforskjellen mellom dere?

Både ja og nei, egentlig. Det kommer helt ann på situasjonen vi kommer opp i. Noe er på grunn av livserfaring, noe på grunn av alder og noe på grunn av forskjellige oppveksten i forskjellige kulturer. Men tror det lille som er av merkbar aldersforskjell vil gå se til etterhvert.

 

Vil dere ha flere barn?

Jeg føler meg VELDIG ferdig med å få flere barn og vil heller fokusere på de fantastiske barna (og barnebarna) vi alt har. Hüseyin ville i utgangspunktet ha flere, men sier i det siste at han ikke vil ha da han ser hvor mye det krever og hvor dyrere alt blir med flere barn. Han er nok blitt litt påvirket av hva jeg forteller han om alt fra utgifter i hverdagen, fritidsaktiviteter, ferier og tid til kjætestetid og egentid.

Men om jeg skulle blitt uplanlagt gravid, så beholder jeg barnet uansett.

 

Hvor mange henvendelser, og kommentarer får du hver dag?

Spørs på hvilken platform du tenker. På snapchat har jeg dialog med andre mennesker hver eneste dag, på blogg kun ved noen blogginnlegg og på Instagram enda sjeldnere :). Har og kontakt med noen på messenger, men det er litt i perioder.

 

Hvorfor kan du ikke dele hva lillejenta heter? Vi ser ikke utseende hennes uansett.

Da jeg delte navnet til mine to eldre barn for noen år tilbake og deres navn dukket opp i andre kanaler hvor det ble skrevet negativt om meg, som er deres mor.. Føltes det veldig feil og vondt ut for meg å lese det og jeg ville ikke at de eller andre skulle lese det og føle tilsvarende eller verre.

Det er jeg som har valgt å være offentlig og ikke mine barn, så det ble så feil når barna mine ble diskutert hvor det også stod veldig stygt om meg.

Jeg ble og mer bevisst faren av at fremmede med dårlige hensikter lett hadde tilgang til hva barna mine het og kunne klare å kartlegge enkelt hvor de kunne finne dem uten at jeg var tilstede. Så jeg valgte å beskytte de mer, fortelle mindre, vise de mindre og forandre på tidligere rutiner.

Det var rutiner som foreksempel min sønn sin fordeling mellom mor og far, reisemetode mellom skole og hjemmet, hvor min datter bodde og alt annet som for meg virket utrygt å ha offentlig på nett.

Selv nå som jeg ikke deler navn eller ansikt er det noen som ikke forstår at det å skrive om barnet kun fordi jeg som offentlig har barn, blir både feil og respektløst ovenfor barnet. Å for eksempel skive at de synes synd på mitt barn fordi jeg som mamma gjør “det” og “det”, og så forsvarer de det med at det er en konsekvens av å blogge eller at de snakker for barnets beste. Det er helt og holdent bullshit.

Mine barn har det godt, de blir godt tatt vare på og de får så mye kjærlighet som de bare orker. Jeg har valgt å blogge og det vil uansett berøre de rundt meg til en viss grad. Men jeg er veldig oppmerksom på hvordan mitt valg som offentlig påvirker barna mine. Og skulle jeg se at det påvirker de negativt, så tar jeg øyeblikkelig affære.

Hver og en har et ansvar for hva vi skriver, svarer og legger ut offentlig. Jeg som mor og blogger har et stort ansvar, men kritikerene har også et ansvar!

Skulle gjerne ha delt navnet hennes med deg og andre ❤️, men jeg kan ikke gjøre det da det ikke er til det beste for barnet mitt.

 

Har lillejenta et norsk eller tyrkisk navn?

Hun har et nydelig navn som fungerer både i Norge og i Tyrkia. Hun passer navnet sitt veldig godt og vi bruker ofte kallenavnet (som er en forkortelse) i det daglige da det falt naturlig for oss.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

Vennskap, kritikere, campingvogn og overtid. Spørsmål og svar

 

Da var det på tide med en spørsmål og svar runde, med spørsmål jeg har fått på snapchat og på Instagram. Innlegget ble litt for langt, så har måtte delt det I to deler hvor dette er del 1.

Kunne du ha blitt venn med blogg/snapchat -leser? Eller tenker du de bare vil bli kjent på grunn av bloggen etc?

Jeg kan helt klart bli venn med en leser/følger om kjemien er der.

Har kommet i kontakt med mange igjennom mine sosiale medier og noen snakker jeg mer med enn andre. Stort sett er det de som har tyrkisk mann jeg prater mest med, da vi forstår hverandre på punkter andre kanskje ikke kan. Vi deler erfaringer, råd og tips, og stiller opp for hverandre ved behov.

Jeg har for mange år siden valgt å ikke være så sosial da jeg følte meg mer vell og komfortabel hjemme med barna. Var jeg ute på noe sosialt følte jeg alltid at jeg mistet dyrebar tid til å være sammen med barna mine, ordne i huset/hagen eller bare slappe av med egentid.

I en periode tvang jeg meg selv til å være sosial, gå på besøk, gå på fest, gå på byen og gå på cafe. Det resulterte i mye dårlig samvittighet ovenfor barna, huset og meg selv! Så da jeg valgte å trekke meg unna det sosiale, være mer hjemme og gjøre det jeg selv hadde lyst til, ble jeg mer lykkelig.

Til tider kan jeg savne en å snakke med når ting er vanskelig, om jeg har det vondt eller om jeg bare er veldig glad for noe. Men jeg vet at jeg ikke kan ha venner kun når det passer meg og ellers være usosial. At vennskap må pleies og at det selvsagt må gå begge veier. For jeg også må stille opp uavhengig av hvor ofte det er, om jeg ønsker vedkommende stiller opp for meg.

Det blir litt “alt eller ingenting” og en kan vel si at jeg da har valgt ingenting fordi jeg ikke klarer å ta min del av vennskapet. Jeg føler meg litt kvelt om det blir forventet for mye av meg sosialt! Men jeg har likevel lett for å prate med mennesker og bli kjent. Jeg er like åpen og ærlig som jeg er i mine sosiale medier, men det er altså vanskelig for meg å gi så mye som jeg føler jeg bør i et vennskap.

Ble et langt svar her, men vil avslutte med at jeg flere ganger har vurdert sånn “venninne klubb” som jeg husker min mor hadde da jeg var liten. Da var de en gjeng som møttes en gang i måneden og delte på hvem som hadde besøket. Så kunne godt tenkt meg det samme og vet jeg hadde elsket å ordne til med mat når vi skulle ha møttes hjemme hos meg. Så skrik gjerne ut om det hadde vært interessant for noen.

Angående det at noen kun vil bli kjent på grunn av bloggen, tror jeg blir mer at de da vil bli kjent på tross av bloggen, haha. Neida, jeg skal svare litt bedre enn det.

Jeg vet at jeg ikke er som alle andre og at noen provoseres av det. Så om noen ønsker å bli bedre kjent med meg etter å ha fulgt meg i mine sosiale medier, blir jeg veldig glad for det. Er nok på snapchat jeg svarer raskest og hvor alle stort sett får svar. Men det er alikevel på messenger det er lettest å få den beste kontakten. Så send meg gjerne melding på min private Facebook om det skulle være av interesse.

 

Er det campingvognen dere skal dra på ferie med i år?

Ja, vi skal reise på både sommerferie og helgeturer med campingvognen frem til vinteren kommer.

Men før vi reiser skal jeg ordne utsiden og rommet til sønnen min. Skal etterhvert ordne resten av innsiden også, men fokuset har vært å få bort det ødelagte og gjøre vognen trygg å sove i for barna. Deretter vil jeg ta litt og litt innimellom turene våre.

Hadde egentlig tenkt å leie den ut nå som det er så stort trykk på utleie av bobiler og campingvogner. Men jeg klarer ikke å gjøre det før vognen er pusset opp og jeg føler den blir verdt pengene det koster å leie. Så usikker på om vi legger den ut til leie i år.

Vi reiser til sørlandet med vognen I ferien og vil både fricampe og ligge på campingplass.

Må du alltid jobbe så mye som du gjør, eller kommer du til å ha perioder der du velger å jobbe litt mindre for å ha mer tid til familien og annet, og ikke minst hente deg inn?

Jeg jobber stort sett alltid mye, siden jeg er alene med alle utgiftene og ønsker å gi barna det vennene deres får. Men jeg har i perioder jobbet mye mindre, sånn som da jeg traff Hüseyin og dro mye til Tyrkia, da jeg var gravid og da jeg var i mammapermisjon. Men det er også i disse periodene hvor jeg jobbet mindre og tjente mindre, at jeg fikk det tungt økonomisk.

Jeg gikk ut av mammapermisjon i begynnelsen på april og har etter det tatt mye mer ekstra enn jeg pleier å ta når jeg jobber mye. Det valgte jeg å gjøre fordi det var veldig økonomisk tungt å kun ha mammapermisjon inntekt i tiden hvor vi måtte betale dyre søknadsgebyrene og gå fra å kun være meg og barna på én inntekt til å være en hel familie på to voksne og to barn på én inntekt.

Så da jeg fikk muligheten til å ta ekstravakter igjen, valgte jeg å ta alt av vakter jeg fikk for komme oss ovenpå igjen.

Men så mye som jeg jobber nå, kommer jeg ikke til å jobbe etter sommeren. Har fått masse vakter helt frem til ferien og en del vakter etter ferien, men kommer ikke til å takke ja til alt nå fremover, men være litt mer kresen på hvilken vakter jeg tar.

Valgte å søke om jobb nummer to nå etter mammapermisjon, så nå jobber jeg altså på to steder. Det vil jeg fortsette med, da jeg da får flere vakter å velge mellom og kan da være litt mer kresen.

 

Jeg synes det er så dumt at folk skal blande seg i alt du gjør, hvordan du gjør det og hvorfor du gjør det. Hvordan påvirker det deg? Klarer du å stenge negativiteten ute? Jeg har lært så mye av deg. Alt jeg kan klare selv og ikke minst om økonomi.

Ja, det synes jeg og! Det må være slitsomt å hele tiden fokusere på å finne noe negativt om andre, og det må jo i tillegg påvirke deres eget liv negativt vil jeg tro.

Jeg tror at når noen velger å bruke sin egen tid på å lese, følge med på og kommentere noen de ikke synes noe positivt om, så har de det så absolutt ikke godt med seg selv. At de har en slags traume eller egen erfaring som de kanskje ikke er klar over, som påvirker behovet for å snakke negativt om eller til andre.

Det er en liten trøst at det gir de en form for glede og tilfredsstillelse når de holder på sånn, og det “trøster” jeg meg selv med noen ganger. At jeg faktisk gir de noe positivt med at de får muligheten til å være negativ/stygg/ufin mot meg. Men den gleden de får tror jeg er kortvarig og at det er derfor de blir så oppslukt og fokusert, fordi de trenger mer. Nesten som om de blir hektet (avhengig) på det. Det er trist at de har det sånn.

Hvordan det påvirker meg avhenger i hva som blir skrevet, hvilken periode av livet jeg befinner meg i og på hvordan jeg har det i livet mitt. Om jeg er trøtt, sliten, har menstruasjonen eller går igjennom noe jeg har valgt å holde privat, kan slike stygge og ufine kommentarer treffe meg og gjøre vondt. Men heldigvis er jeg satt sammen slik at jeg lett og raskt jobber meg opp igjen med å ta tak i mitt eget indre og styrker meg selv fra innsiden og ut. Jeg er veldig sterk psykisk, men helt “bulletproof” er jeg nok ikke 🙂

Men stort sett ler jeg bare av de og synes det er helt og holdent latterlig hvordan de holder på. Noen av de som er gjengangere tar jeg ikke seriøst lengre da jeg rett og slett oppfatter de som ufyselige mennesker jeg ikke lenger har respekt for. Samtidig synes jeg altså det er trist at de har dette konstante behovet og hva det behovet gjør med dem selv og deres eget liv.

For å bare avslutte det over her, jeg forventer ikke kyss, klapp og ros for alt jeg gjør og skriver. Det er mange forskjellige mennesker ute i verden og noen er VELDIG forskjellig fra meg og vil da aldri forstå meg og det jeg står for. Så at andre mennesker har andre synspunkter, meninger og holdninger enn det jeg har, er jeg veldig innforstått med. Jeg vet og at noen vil like meg og andre vil ikke like meg i det hele tatt. Sånn er jo livet :). Men de som har dette behovet for å følge med og skrive ufint og stygt, de har ikke forstått det!

Så bra at du har fått noe ut av det jeg skriver og viser i mine kanaler ❤️, det gjør utrolig godt å lese. Jeg elsker slike tilbakemeldinger og er veldig takknemlig for det. Tusen takk.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Spørsmål og svar

I dag tenkte jeg å svare på et par spørsmål jeg har fått både på blogg, Instagram og på snapchat. Spesielt siden en del av spørsmålene har en tendens til å gå igjen!

 

Har du sertifikat klasse BE siden du har kjøpt campingvogn?

(hentet fra NAF. trykk her for å lese) Det finnes et unntak for å trekke tyngre hengere med førerkort for vanlig bil: Etter den såkalte «campingvogn-regelen» kan man med førerkortklasse B trekke en tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg, hvis bilen pluss tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstiger 3500 kg.

 

Lurer på om du har sjekket at bilen din faktisk har lov å dra den campingvognen du har kjøpt?

Ja, selvsagt har jeg på forkant sjekket opp i det. Etter campingvogn regelen som står over her, har jeg lov å trekke 3500 kg totalvekt tilsammen med bil og henger. I vognkortet står det at bilen kun kan trekke 1300 kg når vognen har bremser (lavere uten). Så med tanke på bilen sin vekt kan jeg kun trekke 1155 kilo. Campingvognen jeg har kjøpt har 1000 kilo som totalvekt, så det er helt innenfor.

Tips fra meg: last ned appen «bil og henger» for å være helt sikker på om du kan dra den hengeren eller campingvognen du vurderer.

 

Ikke for å virke negativ, men pusser ikke du opp inne? Er du ferdig med det? Du har mange jern i ilden. Ikke alt du trenger å dele, for tro meg, det blir snakket om på diverse forum.

Hehe, jeg deler det jeg føler for å dele og om noen ønsker å bruke dagen, kvelden eller natten sin på å snakke om meg og det jeg deler på diverse forum, så får de bare gjøre det. Har fremdeles oppussing prosjekter inne, men det er på vent til høsten og vinteren når det ikke er like kjekt å være ute lengre. Om våren og sommeren liker jeg å bruke tiden i hagen og nå selvsagt på campingvognen.

 

Sikker på det ikke het Songe? Utenfor Tvedestrand? ☺️

Hahaha, jo du har helt rett. Fikk det for meg det het Sogne, men ser nå at det het Songe slik du skriver. Tusen takk.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan du har rå til å bruke 18 000 kr på campingvogn når dere lever på kun en inntekt. Og i tidligere innlegg skrev at du ikke hadde rå til blomsterpotte etc. Bilen måtte repareres osv.Hva er oppskriften? Tjener du mye på denne bloggen? Eller nettbutikken? Har du arvet?eller vunnet på tipping? Fint om du kan komme med noen gode sparetips eventuelt.

Ingen rik onkel eller lotto gevinst her, haha. Men helt siden mammapermisjonen min var over har jeg hatt høyt fokus på å jobbe mest mulig for å få opp lønningen. Så jeg jobber både dag, kveld og natt på to forskjellige arbeidsplasser. Derfor er lønnen min veldig god nå og jeg har råd til mer.

Nettbutikken sin inntekt går til innkjøp av nye varer for å øke varelageret. Blogg tjener jeg noen tusenlapper i måneden på, så det hjelper jo også såklart på.

Men jeg prioriterer hele tiden hva jeg skal bruke pengene på. Så om jeg kan ordne gratis blomsterbed i stede for å kjøpe blomsterkasse, så gjør jeg det. Så ja, jeg har ikke råd til blomsterkasser akkurat nå, da pengene går til noe annet.

Sparetipsene mine er å handle gratis og billig, prioritere det som er viktig og vurdere det utifra deg og din familie, ikke hva alle andre måtte mene.

Bilen min har fått time og skal inn på både kontroll, reprasjon og få seg splitta nye sommerdekk snart.

 

Tror du virkelig ikke at en så gammel campingvogn har fuktskader? Tror du har kjøpt deg problemer.

Velger å sitere meg selv fra dette blogginnlegget (trykk HER) «Så jeg tenker at sannsynligheten for fukt er svært stor, og da er jeg selvsagt bekymret for sopp og råte. Men vurderer å prøve å tette med butyl, vaske godt innvendig og håpe at strukturen ikke er ødelagt eller at det er andre store skader.»

Så jeg sitter absolutt ikke med store tomme øyne og tror på julenissen. Men jeg håper så klart at det ikke er de største skadene og at jeg fint vil klare å ordne det helt selv.

 

Hvordan kan du skrive om dårlig råd og så neste øyeblikk kjøpe campingvogn til 18 000?

Går utifra at du tenker på dette innlegget HER!? Jeg skrev ikke at jeg ikke hadde penger, men jeg skrev at jeg stresser med hvordan jeg skal fordele pengene.

Jeg har ikke råd til alt på en gang, så jeg må velge ut noe og sette andre ting på vent. Men før jeg får oversikt og kontroll føles det ofte både skummelt og voldsomt ut, og jeg kan noen ganger kjenne på en voldsom stressfølelse. Men så tar jeg tak og stort sett så løser det seg fint og jeg får prioritert det som er rett for meg og mine.

Nå fokuserer jeg på å jobbe mye sånn at jeg får nok penger til alt jeg ønsker å prioritere denne sommeren, og der er jeg godt igang.

Ikke sikkert mine prioriteringer er det samme som andres, men det er dette som er rett for oss.

Lurer på om Hüseyin har førerkort? Om han muligens må få den gjort om til norsk eller ta den helt om?

Han har ikke sertifikatet og vil ikke ta det før han selv kan betale for det. Har sett at noen mener at jeg skal spandere det på han og det helst i går. Men jeg synes at han skal jobbe for det selv og at han frem til da kan ta buss og bybanen som veldig mange andre nordmenn som ikke har sertifikatet.

 

Det var det jeg rakk å svare på før jeg nå må løpe på kveldsvakt. Om det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Økonomi, hatere, graviditet og mer -spørsmål og svar

Åpnet opp for spørsmål på Instagram, slik jeg fikk nok spørsmål til å fylle et blogginnlegg. Så nå er det spørsmål både fra Instagram og kommentarfeltet på bloggen.

 

Hvorfor kjøpte du mobil til han når dere har dårlig råd?

Har ikke sagt at vi har dårlig råd, men at jeg nå må spare til mer enn jeg først gikk utifra og at det er sykt tungt å leve så mange på én lønning. Restskatten var jeg klar over og det samme var jeg om ferien. Men at bilen må ha helt nye sommerdekk, at begge dørene fremme er ødelagt og i tillegg det ene vinduet, det var jeg ikke forberedt på.

Etterdønningene etter å ha betalt 10 500 for familiegjenforening søknad, startet nettbutikk og annet smått har spist opp ekstrapengene våre og vi begynner litt på nytt igjen. Men har spart litt over 15 000 i tillegg til å betale alt som skal betales, så vil ikke si vi har dårlig råd!

Er derfor jeg jobber så mye nå, for å få mest mulig penger inn, slik at vi kan få gjort alt vi trenger og ønsker.

Ang mobil, var det noe vi måtte ordne nå som han har begynt på skole. Hans gamle mobil var gammel og siden han ikke hadde norsk abonnement kunne han ikke bruke 3G eller ringe når han var utenfor hjemmet. Jeg sa først at vi skulle kjøpe kontantkort, slik vi gjorde da han var på besøksvisum. Så han ble ganske så forvirret da vi gikk inn og så på diverse nye telefoner og jeg spurte hvilken han ville ha. Vi kunne helt klart kjøpt en billigere en, men dette er en fantastisk telefon som han kan ha lenge.

 

Hva syns du om at kontantstøtten mulig snart skal skrotes?

Det har jeg ikke hørt og må si at jeg dessverre ikke er sjokkert, men veldig irritert!

Er så pissa lei av stortinget som nedprioriterer de som virkelig trenger støtte, og da snakker jeg om eldre, syke og barnefamilier. Det strammes inn og gjør livene til titusener mennesker mer vanskelig, mens postene for kunst og annet tull ikke har samme innskrenkning. Hva skal vi med all denne tåpelige kunsten da? Veiarbeid, teater bygninger osv osv…

Selv får vi ikke kontantstøtte da Hüseyin ikke har vært medlem i folketrygden i 5 år, slik kravet er. Noe jeg også synes er helt på trynet! Hadde ingen av oss vært medlem, hadde jeg selvsagt forstått det. Men jeg har da søren meg bodd her hele livet og jobbet i over 20 år.

 

Vil du bli gravid igjen?

Vurderte det lenge og var vel egentlig mer på ja enn på nei. Men nå har jeg slått det fra meg og Hüseyin og jeg er enig om å ikke få flere.

Om jeg skulle blitt uplanlagt gravid, ville jeg beholdt barnet. Så det er alltid en liten prosent mulighet for at det alikevel skjer.

 

Hvor lang tid tok det før du ble gravid med nr 3.

Mener det gikk ca ett halvt år fra vi gikk inn for å bli gravid, til vi fikk positiv test. Men siden han bodde i Tyrkia og jeg i Norge, så var det egentlig ganske raskt.

 

Brukte du noen form for behandling eller liknende?

Nei vi brukte ingenting annet enn et par kjerringråd, haha.

 

Prioriterer du ikke å stelle deg? Hva med å stelle/ta ettervekst på håret?

Hmmm… Dette synes jeg egentlig var et unødvendig og frekt spørsmål. Jeg dusjer, grer håret og bruker litt sminke. Så at jeg ikke steller meg, er helt feil.

Men du har rett i at jeg ikke prioriterer å gå til frisøren slik jeg pleier å gjøre hver vår. Føler selv at jeg ser freshere ut med lysere hår og pleier derfor å ta folie striper hos frisøren tidlig på våren.

Dette er andre året jeg ikke tar meg råd til å “ordne” på eget utseende, da jeg har andre mennesker og andre ting å bruke pengene på, som er mye viktigere enn håret mitt.

Hadde håpet å kunne finne pengene til det, men det har jeg ikke gjort og det er ikke noe kjekt å få høre at min naturlige hårfarge får andre til å tro at jeg ikke steller meg.

Har forøvrig aldri vært flink å prioritere å bruke penger på eget utseendet. Men igjen, det er bare et skall og ikke det mennesket vi er.

 

Hva er det beste mannen din kan gjøre for deg?

Oi, denne var vanskelig. Jeg er selv veldig glad i å lage mat han liker, kjøpe noe jeg vet han blir glad for og slike små oppmerksomheter i hverdagen. Men er ikke så flink på å ta imot noe til meg selv..

Jeg er veldig takknemlig for at han er en så god pappa for lillejenta, at han er flink med sønnen min, at han rydder på kjøkkenet, at han hjelper til med luking i hagen, at han alltid viser kjærlighet, at han lager frokost på sengen til meg og at han smiler og er i godt humør. Men det BESTE han kunne ha gjort… Hmmm… Nei, det må være at han fortsetter å være den han er, er seg selv 100%, få meg til å føle meg trygg i ekteskapet og at han alltid vil passe på meg.

 

Hvorfor har du så mange hatere?

Jeg tror absolutt ikke det er mange, men jeg vet det er noen som henger litt fast uten å komme seg videre.

Tror de fikk et førsteinntrykk som de ikke klarer å riste av seg, uavhengig av hva som skjer eller ikke skjer. De har på en måte bestemt seg for at jeg er et dårlig menneske og leser av den grunn alt jeg skriver med “leiter etter feil” brillene sine på og snur på alt til at det blir noe de kan skrive negativt om meg på. Så fyrer de hverandre opp og underholder seg selv og andre med helt tullete påstander og spekulasjoner.

Men det er tydeligvis noe som gir de glede, innhold og kanskje til og med følelsen av tilhørighet og samhold når de kan møtes og sammen lire av seg det ene etter det andre og få “likes”. Så på den måten kan en vel si at jeg gir de noe verdi.. Og det er ikke verst bare det!

Jeg vet at et skriftlig innlegg kan tolkes på andre måter enn det i utgangspunktet var ment som, og det er noe av det som er “skummelt” med å være en blogger. I tillegg er jeg nok anderledes enn flertallet, da jeg av natur er veldig åpen og ærlig. Og mange føler seg nok skremt og usikker når noen er anderledes og vil ofte reagere med å dømme det de ikke forstår.

I tillegg er det nok de som ikke forstår at alle tyrkere er forskjellig og at Hüseyin kanskje ikke er lik som den tyrkeren de kjenner eller vet om. Så de dømmer meg på bakgrunn av våre valg og hvordan vi velger å leve, kun utifra hvordan andre tyrkere er og hvordan de selv ville vært.

Det er garantert også noen som bevisst prøver å såre og gjøre skade på min selvtillit eller vårt ekteskap.

For meg er det viktig at vi som ektepar og individuelle mennesker har det godt, er lykkelig, tilfreds og fornøyd med hvordan vi lever vårt liv. Ikke at vi må gjøre hva andre mener vi burde eller skulle!

 

Hvor skal dere på sommerferie?

Vi har planlagt å leie bobil og ha en uke ferie på sørlandet i år. Ferien er delvis betalt og biletter ligger klar, men det er fremdeles litt utestående. Er derfor litt usikker på om vi velger å gjøre ferien billigere enn vi først tenkte og dermed ha penger til andre ting, eller om vi skal gå fullt og helt for alt vi har planlagt.

Tanken var iallefall å kjøre min bil ned til Stavanger området, bytte bilen vår til leid bobil der og dra videre til Topcamp Sjøsanden i Mandal og bo der i en uke i bobilen. Der er det en nydelig syden aktig sandstrand, koselig sentrum og nydelig natur som vi alle gleder oss til å oppleve.

Videre skal vi i dyreparken i Kristiansand (2 dager), på kaptein sabeltann show og en svipptur innom kjøpesenteret og Kristiansand sentrum. Ellers blir det tid til grilling, fisking, turer og alt annet vi liker å gjøre. Weeee…. Gleder oss.

Ferie blir det nemlig uansett, er bare usikker på om vi skal bytte ut bobilen med en gammel campingvogn eller telt.

Da har jeg svart på alle spørsmålene og takker igjen for at dere tok dere tid til å skrive til meg på bloggen og på Instagram.

I dag føler jeg for å avslutte med

Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror.

Som ikke er et hjemmesnekret visdomsord, men et sitat jeg selv prøver å leve etter.

 

-Nyt dagen.

Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Religion, kultur, livssyn! Spørsmål og svar.

I går hadde jeg et innlegg som var skrevet av ett stykk svært trøtt “meg” og hvor jeg avsluttet med at jeg tok imot spørsmål som jeg ville besvare i dag. Fikk flere gode spørsmål og jeg er veldig takknemlig til dere alle for at dere tok dere tid. Tusen takk ❤️.

Her var jeg faktisk ganske så gravid..

 

Her er spørsmål og svar:

 

Lurte på en ting; han er jo her og skal finne rundt i alt det norske.. men feirer dere noen av dagene hans? som 23.April, barnas dag, eller i dag 19. Mai som også er en stor dag i Tyrkia.

Hüseyin forteller ikke meg om merkedager og feiringer og jeg har ikke vist interesse for å vite om det heller. Så vi er nok to om at det ikke blir feiret noen av hans dager.

Jeg er norsk, har norske barn og barnebarn, og har aldri hatt noen interesse for å sette meg inn eller å følge andre land eller religioner sine merkedager tidligere. Så da jeg giftet meg med en fra Tyrkia, sa jeg klart ifra fra starten av at jeg er norsk og skulle følge de norske merkedagene.

Om han ønsker å feire sine dager med oss (dager jeg ikke har oversikt over) må han selv fortelle meg om dagene og hvordan han ønsker å feire sammen med oss. Så kan jeg ta stilling til det!

Men ramadan har jeg ingen ønske om å feire og i allefall ikke kreve at barna feirer det. Barna mine skal ikke gå uten mat en hel dag for så å spise etter solen er gått ned, når de opprinnelig skulle ha sovet.

Jeg respekterer at andre feirer og Hüseyin kan selvsagt få feire akkurat hva han vil, når han vil. Men ramadan har han ikke feiret på mange år (også før han møtte meg) så jeg kommer ikke til å oppmuntre han til å gjøre noe, som jeg ikke selv ønsker å være en del av.

Andre merkedager vet jeg lite til ingenting om. Barnas dag har jeg hørt om og tror det kan sammenlignes litt med 17.mai feiringen vår?

For å avrunde det hele litt av, hehe. Hüseyin har kun bodd her i noen måneder og vi holder fremdeles på å venne oss til det nye livet. Hvordan vi gjør det nå, trenger ikke å være det samme vi gjør om noen år, når datteren vår er eldre. Vi må lande, komme inn i en god rutine og bli vant til hverdagen før vi vet hvordan vi vil leve videre.

 

Hvilke utfordringer har dere hatt til nå med tanke på kultur, religion og livssyn? Er det noen punkter som er dealbreakers altså at de er så viktige at du/han ikke kan godta/gi slipp på?

Egentlig ekstremt lite utfordringer til kultur, religion og livssyn da han har tatt lite av det med seg inn i vårt familieliv. Dette er hans valg og ikke noe jeg har bedt om eller krevd, om noen skulle lure på det.

Religion ønsker jeg ikke å høre om, da jeg får vondt i magen når det blir for mye gud-prat. Kan ikke annet enn å beklage det, men min livserfaring har gjort at jeg ikke klarer for mye før jeg føler meg stresset. Han kan tro, be og alt han ønsker, men jeg vil ikke være en del av del, høre det eller se det.

Han var ikke så voldsomt praktiserende da vi møttes og jeg sa tidlig ifra at jeg ikke ønsket at han plutselig skulle bli forandret og bli mer enn hva han var i starten.

Men det er et ønske og ikke et krav. Om han skulle blitt mer religiøs, må jeg på nytt ta stilling til om jeg kan leve med det eller ikke.

Barneoppdragelse er vel min “dealbreakers” og jeg er veldig hard på hva jeg mener. Jeg har jobbet godt med å lage gode kvelds rutiner, fast leggetid, venne henne til å sove i egen seng og kunne finne søvnen selv uten noe mer hjelp enn en hånd og holde i. Så jeg er streng på at vi skal jobbe videre fra det og ikke ende opp med å gå baklengs.

Videre vil jeg at lillejenta skal leve akkurat slik alle andre norske barn lever, både nå og når hun blir tenåring.

 

Føler du/dere at dere får kommunisert skikkelig, selv med språkbarrierer?

Ja, vi får kommunisert godt nok i det daglige selv om vi snakker både norsk og engelsk med hverandre. Vi har innimellom missforståelser fordi Hüseyin kan bruke feile ord som kan gi hele setningen en helt annen betydning enn hva han mente, eller han ikke forstår ord jeg bruker. Noen ganger finner vi ut av det raskt, andre ganger kan det føre til frustrasjon, smerte og sinne.

Vi føler nok også at det er vanskelig å snakke om de skikkelig dype følelsene og tankene, fordi vi så lett misforstår hverandre eller sliter med å finne de riktige ordene. Jeg kommuniserer best på norsk og han kommuniserer best på tyrkisk.

 

For en stund tilbake var det snakk om at at Huseyn skulle på et møte angående jobb, hvordan gikk det?

Han fikk skoleplass tidligere enn vi trodde og vi valgte derfor å ikke gå videre med jobbsøkingen. Han vil uansett tjene mindre enn meg, og da er min jobb bedre å prioritere.

Han går på skole 2 dager i uken, om kvelden. Han kommer seg ut, treffer mennesker og har muligheten til å få venner utenfor de vi omgåes til vanlig. Samtidig mister jeg to dager hvor jeg kan ta ekstravakter, da hans skoletid kræsjer med absolutt alle arbeidstidene jeg kan velge.

Tar jeg dagvakt, når jeg ikke hjem for å overta ansvaret av lillejenta før han må reise til byen. Tar jeg senvakt, er han på skole når jeg skal være på jobb. Tar jeg nattevakt, når han ikke hjem for å overta lillejenta før jeg må reise på jobb. Derfor er det hele to dager i uken hvor jeg ikke får jobbet inn ekstra penger.

De dagene jeg har fast nattevakt og han må på skole, drar han fra skolen før skoledagen er over. Er selvsagt kjedelig for han, men jeg må på jobb!

Hadde vi hatt bobil slik vi drømte om, kunne de ha ventet i bobilen utenfor jobben min når jeg var på jobb, og jeg kunne ventet i bobilen utenfor skolen når han var på skole. Da hadde vi sluppet unna en del av reiseveien og kanskje klart å nådd både skole og jobb på samme dag med å kjøre direkte fra det ene stedet til det andre, og ikke innom hjemmet vårt som ligger i totalt motsatt retning (i tillegg til kø).

Men om muligens ett år vil vi føle oss klar til å levere lillejenta i barnehage, og da løser det hele seg og han kan søke jobb.

 

Din mann skrev at han strevde litt med klokka og måtte øve mer på det. Hvordan forholder de seg til klokka i Tyrkia? I Norge er vi jo veldig bundet til den. Altså vi går på jobb kl 8, avtaler å møtes kl 17 osv.

Han mente det å lære å uttale klokken på norsk. Han kom senere inn på skolen enn de andre elevene, så selv om han er den flinkeste til å snakke norsk, så har de andre lært klokken og han må lære det på fritiden.  Vi sier 10 på halv elve for eksempel, og det er noe han må øve mer på.

 

Hvordan synes din mann 17 mai feiring var i Norge til tross for begrensningene som er så det var jo ikke en normal 17 mai🇳🇴 Så dere noe på TV om hvordan det ble feiret rundt i Norge så han fikk et inntrykk av det?

Det er hans andre 17.mai feiring i Norge og hans tredje om vi tar med da jeg var i Tyrkia. Men sist 17.mai var det også corona og i tillegg var jeg høygravid og fødde 6 dager etterpå. Så han har ikke opplevd feiringen uten begrensninger.

I fjor syntes han det var utrolig rart at vi spiste rømmegrøt til middag, da han opplevde det som dessert. Husker han lo godt da jeg sa det var middag, haha. I år satt vi rundt bordet og koste oss alle sammen mens vi snakket norsk, inkludert Hüseyin. Vi har bestemt oss for å snakke mest mulig norsk, slik at han lærer det enda fortere.

Han liker veldig godt å samles over middag og har god kontakt med min familie.

Vi så ikke på tv, men han har sett bilder jeg har av barna og meg selv fra tidligere 17.mai feiringer.

 

Hva synes han om kongefamilien?

Han svarte dette:

They are so silent , they are not so in politic . I just saw them on the tv first time at 17 mai , they were showing some old picture each other’s , I think they’re there symbolically but fella good still there have a old faction . I like king and queen like that. They are so different than many years ego what we learned about all king and queen.

 

Kommer det flere gjeste innlegg fra han?

Ja det gjør det 😊

 

Har blitt fullstendig paranoid om «alle» mine innerste tanker om kjærleik, økonomi og andre intime private tanker skulle bli delt med noen tusen totalt fremmede mennesker. Lurer veldig på om det er bra for psyken. Har du noen tanker om det?

Ja, det har jeg og jeg synes det er veldig enkelt.

Vi er alle forskjellige mennesker, hvor vi tenker ulikt, føler ulikt og handler ulikt. Forskjellig er ikke feil eller negativt, det er bare anderledes, noe jeg ser på som positivt.

Det verste jeg ser eller hører er mennesker som sier eller skriver negativt (stygt) om andre fordi de er anderledes enn seg selv. Som om en selv er bedre, vet bedre eller kan bedre!

Og om de blir besvart av vedkommende de snakket/skrev om, så er det plutselig den andre parten som ikke kan håndtere kritikk mens en selv går i fistel på at “jeg har rett til å reagere på deg, men du har ikke rett til å reagere på at jeg skriver/snakker om deg”. Noe som tyder på at vedkommende så absolutt ikke er noe bedre på å håndtere kritikk. Har sett så utrolig mange eksempler på det og rister oppgitt på hodet av disse kriteriene som ikke tåler at andre ikke er enig eller sier imot.

Da jeg gikk på barneskole/ungdomsskole var det noen som ikke klarte å la være å snakke dritt om andre. De stod i grupper og fyrte hverandre opp, uten å tenke over at de selv ofte også ble snakket negativt om da de ikke var tilstede.

Slik falskhet takler jeg ikke og kaster meg ikke med i slike samtaler. – Men nå sporte jeg av her!

Jeg tror at det finnes mennesker som aldri ville delt sine tanker og følelser offentlig, fordi de vet at det ikke er noe de er komfortabel med. Det finnes også de som deler offentlig, men samtidig sliter med å bli komfortabel med det de selv velger å gjøre. Og det finnes de som er komfortabel med å dele sine tanker og følelser offentlig, og vil aldri synes det er vanskelig.

Jeg hører til den siste gruppen og er kun meg selv, fra innsiden og ut. At jeg deler, hva jeg deler og hvordan jeg deler vil jeg aldri få problemer med. Men jeg kan synes andre mennesker som direkte er ufine og stygge er vanskelig å håndtere. Jeg kan bli forbanna og jeg kan bli lei meg, slik som alle andre mennesker.

Men til syvende og sist er jeg stolt av meg selv og jeg er glad for at jeg gjør det som føles riktig ut for meg og ikke sitter å bruker tid og energi på å snakke/skrive stygt om andre. Og jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært bra for min psyke om jeg skulle være som “dem”.

 

Da har jeg svart på alle spørsmålene og føler jeg har svart godt utifra mitt ståsted. Jeg er bestemt og kanskje litt streng, men langt ifra vanskelig eller et dårlig menneske. Jeg vet hvem jeg er, hva jeg vil og hvordan jeg vil leve.

Jeg har barn fra tidligere norske forhold og vi har barn sammen, så det er viktig for meg at de alle får det godt og blir behandlet likt. For eksempel vil jeg ikke si til lillejenta at hun ikke får mat før solen går ned, mens hun må se på storebroren spise! Videre vil jeg ikke si til storebror at han ikke kan spise fordi lillejenta feirer ramadan. (ville forøvrig aldri latt et så lite barn gå en dag uten mat, da de ikke forstår hvorfor). 

Er det noe som er uklart, noe du reagerer på eller om du bare har flere spørsmål, så tar jeg gledelig imot og lager et nytt innlegg hvor jeg svarer ❤️

Nyt dagen dere.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

Jobb, økonomi, reiser, sende penger, svigerfamilie og mye mer. Svarer på spørsmål.

Dette skulle egentlig ha kommet ut i går, men tar det som et ekstra innlegg i dag istedenfor.

Fått spørsmål på snapchat og Instagram som jeg svarer på.

Har foreldrene til Hüseyin møtt lillejenta?

Jeg var på besøk da jeg var gravid, men har ikke vært i Tyrkia siden den gang. Vi har planer om en tur til høsten, om vi har råd. Tenker at det viktigste er at Hüseyin får reise og så blir jeg og lillejenta med om vi har nok penger til den utgiften i år. Det vil kun være flybilletter og mat vi trenger å betale, ettersom vi får bo gratis hos mine svigerforeldre (Hüseyin sine foreldre).

Vi leker også litt med tanken på å søke besøksvisum for min svigermor. Hun har aldri reist før og er gammel, så vi tenker at Hüseyin må reise ned for følger henne igjennom hele reisen så hun slipper å gjøre det alene. Hun er positiv til forslaget, men Hüseyin er litt usikker på om reisen vil bli for slitsomt for henne.

I tillegg er det en fare for at hun ikke vil føle det komfortabelt her. Hun har kun vært på landsbygden i Tyrkia, så Norge blir en kjempe stor kontrast. Vi vil selvfølgelig lage tyrkisk mat, ordne med mykt teppe på gulvet i stuen så hun kan sitte der og evt ordne med mykt teppe på gulvet på soverommet, om hun ikke klarer å sove i sovesofa. Kroppen hennes er vant til livet i landsbygden, og da vil en seng, sofa og spisestue stoler føles ubehagelig og kanskje vondt ut.

Men jeg tror det vil være godt for Hüseyin å vise moren sin hvor og hvordan han bor. Så vi vurderer å søke besøksvisum for en til to uker.

Vi håper at lillejenta kan treffe farmor og farfar i løpet av dette året ❤️

 

Hvordan er det å bo sammen som familie?

Det går overraskende bra og vi har alle funnet vår plass i hjemmet. Selv trodde jeg at jeg skulle gå på veggene av for liten egentid med barna og at uansett hvor jeg snudde meg, så ville han være der! Men det har absolutt ikke vært noe problem til nå. Vi er sammen mesteparten av døgnet, men vi tar oss begge den friheten til å ta oss en tur alene mens den andre er hjemme med barna. Ellers bytter vi på å stå opp med barna og på å legge lillejenta.

Husarbeidet er fremdeles hovedsakelig min jobb, men Hüseyin både vasker, rydder, tar ut av oppvaskmaskinen og innimellom lager til frokost, lunsj og kvelds. Middagen er det jeg som står for, men han vil lage mat etterhvert som han kommer mer inn i det. Helt ærlig er Hüseyin mye flinkere til å hjelpe til hjemme, enn det jeg har erfart mange nordmenn er.

Og det beste er, jeg trenger ikke å spørre om det! Han hjelper til fordi han ønsker å hjelpe og fordi han er blitt lært opp til det. Han er nemlig den yngste sønnen og selv om de er 14 søsken, så var det kun de tre yngste som bodde hjemme de siste årene. Hüseyin, hans tvillingbror og lillesøsteren. Og siden foreldrene var gamle og trengte mye hjelp, ble det forventet at sønnene også hjalp til.

 

Hva tenker foreldrene om at Hüseyin flyttet til Norge?

Han forteller meg at foreldrene er gamle og at de klarer seg bra økonomisk. Hüseyin sin storebror bor i landsbygden med familien sin og vil ta seg av foreldrene. Hüseyin reiser bort hvert år for å jobbe og er kun hjemme om vinteren, så det at han reiser er de vant til. Men de vil så klart savne han og de var litt ekstra trist da han dro denne gangen, ettersom de ikke vet når han kommer tilbake på besøk. Men de ønsker at alle barna sine skal ha et godt liv og er glad for at Hüseyin nå “begynner” sitt liv.

 

Skal lillejenta i barnehage til høsten?

Jeg er en av de som ikke liker å sende barna i barnehagen før de kan gå og snakke. Så jeg gjør alltid alt jeg kan for at barnet kan være hjemme lengst mulig. Min sønn nærmet seg 3 år da han begynte og jeg tenker lillejenta vil enten være 2 eller 3 år hun også når vi sender henne i barnehage.

Men det er et puslespill å få det til å gå opp, ettersom jeg jobber natt og Hüseyin vil begynne på skole for å lære norsk og samfunnsfag. Vi vet enda ikke om han må gå på skole om kvelden eller dagen, men ettersom jeg begynner på jobb klokken 21:50 og slutter klokken 08:00 (+ 30 min kjøring uten kø) vil det være stor sannsynlighet at jeg ikke når hjem. Da tenker jeg på at Hüseyin kanskje må dra på skolen før jeg har kommet meg hjem, eller at jeg må dra på jobb før han er kommet fra skolen.

Med min sønn har jeg avtale med barnefaren, og vi hjelper hverandre ut på dager det kræsjer. Men vi kan ikke be han passe vår datter, så vi må finne en annen løsning.

 

Hvilken tanker har du om å begynne i jobb igjen?

Helt ærlig så er jeg ikke klar. Jeg ammer enda og gruer meg til å miste så mye dyrebar tid med lillejenta. Vil garantert kjenne på litt sjalusi for at Hüseyin vil få så mye tid med henne. Men igjen, han mistet 8 måneder av livet hennes og fortjener å få all tid han kan.

Vi holder på å øve til at jeg blir borte på nettene og er enda ikke kommet der at det er knirkefritt. Hun sover nå i egen seng og blir kun ammet ved leggetid og deretter om morgenen, men hun er vant til at jeg er der når hun våkner om natten. Hüseyin sover tungt, slik menn ofte gjør. Så hun våkner mer av å ikke bli hørt med en gang, og da blir det også vanskeligere for henne å sovne igjen.

Jeg vil komme til å jobbe om natten og sove om dagen, som da betyr at Hüseyin er alene med henne store deler av døgnet.

Hvor mye jobber du som nattevakt?

Før mammapermisjonen jobbet jeg MYE. Jeg har 65% fast stilling på natt og tar ekstravakter ved siden av. 75% natt tilsvarer 100% dag, og jeg jobbet ofte mer enn det i perioder! Det er sjeldent at en får høye prosentstillinger fast som nattevakt på grunn av at det er helseskadelig.

Nå etter permisjonen tenker jeg å ta det litt rolig i starten. Holde meg til min faste stilling og heller ta ekstravakter i helgene. Jeg har en rullerende turnus på 3 uker som går slik:

uke 1: To nattevakter i ukedager

uke 2: To nattevakter i ukedager + fredag, lørdag og søndag.

uke 3: friuke

Det vil si at jeg har en måned med 9 vakter og neste med 12 vakter på min faste stilling, før det går tilbake til 9 vakter osv. Det kan høres lite ut, men ved nattarbeid mister vi på en måte en til to dager etter endt nattevakt, fordi kroppen må omstilles. Hver vakt varer i 10 timer og det er ikke lov å jobbe mer enn 3 vakter per uke da en ikke skal overstige 37,5 timer i uken. Men en kan søke om å få overstige og gå opp i 40 timer eller 50, om timene på måneden ikke er på mer enn 150 timer tilsammen.

Tenker å prøve å ligge på 140 timer i måneden i starten, som er 14 vakter i måneden.

Hva vil Hüseyin jobbe med og hva er drømmejobben?

Hahaha, dette har jeg spurt han om så utrolig mange ganger, og jeg får forskjellige svar hver gang.

Så vi er litt usikre på hva han vil jobbe med i fremtiden og hvilken utdanning han da må ta. Først vil han fokusere på språkkurset og få det på plass. Samtidig vil vi vurdere om han skal søke jobb ved siden av. En stilling i en matbutikk eller noe slikt, hvor det kanskje er lettere å få jobb uten utdanning. Enten en liten stilling eller som ringevikar, slik at det ikke stjeler for mye av norskkurset og tiden han må bruke på det.

Han har erfaring som servitør, men ønsker ikke å jobbe med det lengre. Så det må bli noe annet.

 

På hvilket pungt har dere forskjellig syn på barneoppdragelse?

Vi har egentlig blitt enig i å gjøre det slik jeg er vant til, ettersom han ikke har noen erfaring rundt det. Han ser også at min måte fungerer utmerket og at lillejenta har det best slik.

Men han er en skikkelig myyyyyyk pappa og har ikke den samme grensesettingen som meg. Han er ikke vant til at barna ikke kan få spise alt hva vi spiser (sukker, salt, melk osv) og heller ikke at det er vi voksne som må lære barna å sovne og sovne på egenhånd. Så lillejenta har smakt mat med sukker og hun har fått viljen sin og blitt tatt opp uten å sovne, fordi “hun ville ikke sove”.

For ofte er hun trøtt, men har ikke lyst å sove fordi det er gøy å være våken. Da spretter hun opp i sengen og formidler at hun vil inn igjen i stuen. Men dette er en overgang, og hun tar absolutt ikke skade av det. Det blir litt ekstra jobbing med å få inn igjen rutiner, men det tar vi med et smil -alle sammen.

Hüseyin ser nå forskjellen på et barn som har fått søvnen den trenger og på et barn som har fått for lite, og har derfor selv valgt å prøve å være like “streng” som meg.

Så her og nå har vi likt syn på barneoppdragelse. Utfordringen kan komme senere når lillejenta blir tenåring og vil leve slik andre norske jenter gjør. Det kan bli en utfordring for Hüseyin som er vokst opp med at jenter ikke skal gjøre så mye ut av seg. Da tenker jeg både på klær, kjærester, være ute med venner, ha guttevenner og fester.

Men både han og meg tror at han til da er blitt så vant til Norge og den norske kulturen, at det vil gå nokså greit.

 

Må Hüseyin sende penger til foreldrene eller søsken?

Det er mange år siden han har sendt penger hjem til sine foreldre. Han jobbet mesteparten av året som servitør og bodde da 8 timer unna med buss. Var kun hjemme om vinteren og alt han tjente ble liggende på kontoen hans, til eget bruk. Men da han var hjemme betalte han selvfølgelig mat og om noen i familien trengte hjelp, stilte han også opp økonomisk. Tyrkiske familier er utrolig familiekjær og vil alltid stille opp for hverandre om de har muligheten.

Nå som han bor i Norge uten jobb, blir ingen penger sendt. Er det krise og noen trenger hjelp, stiller vi så klart opp. Det er jo en selvfølge, da det er familien hans.

Senere når Hüseyin kommer i jobb, vil vi ha separate kontoer. Dermed kan han gjøre hva han vil med sine penger, så lenge han hjelper til med fellesutgiftene her hjemme. Og det samme gjelder for meg.

Så om han ønsker å hjelpe foreldre eller søsken økonomisk, så gjør han det.

Har fått kommentarer på at separate kontoer og lik innbetaling på fellesutgifter er galt da han vil komme til å tjene mindre enn meg. Dette stiller jeg meg undrende til.. Han som mann har jo store muligheter til å få en like godt eller bedre betalt jobb enn det jeg har. Jeg jobber tross alt i såkalt kvinnedominerende yrke, hvor lønnen er deretter. Min årslønn som nattevakt ligger på ca 421 400, noe jeg vil si er en middels lønn.

 

Beklager om jeg oppfattes frekk, men jeg lurer på om hvordan du skal ha råd til å reise på ferie til Tyrkia når du ikke hadde råd til karantene hotell.

Nå er jeg i mammapermisjon med 80% lønn, som betyr at jeg tjener mindre og ikke har muligheten til å ta ekstravakter ved behov, så frem til jeg begynner å jobbe igjen er økonomien ikke den beste nei.

I tillegg til at familiegjenforening søknaden kostet 10 500 kroner, dukket det også opp uforutsigbare utgifter da både vaskemaskin og oppvaskmaskin måtte byttes ut. Jeg kunne selvsagt latt være å investere i nettbutikken jeg startet, da den ikke vil gi oss noe lønn før om 1-2 år og at det første året mest sannsynlig vil gå i minus. Men nettbutikken er noe jeg har drømt om lenge og ikke har hatt mulighet til å gjøre, før nå.

Det var en ufattelig ubehagelig følelse å spørre om hjelp, og jeg angrer som en hund på det i dag. Men gjort er gjort og spist er spist, ikke vits i at jeg plaprer om min dårlige samvittighet her. Har gjort opp for meg og de som har ønsket fikk pengene tilbake. Så får de som vil spinne videre på det og hvor forferdelig jeg er, gjøre det! Det er så klart ingen unnskyldning, men jeg hadde tunnelsyn og var super stresset på Hüseyin sine vegne.

Når jeg begynner i jobb vil vi fint kunne klare å spare opp til 1-2 reiser i året. Spesielt om vi reiser utenom fellesferie og bor hos mine svigerforeldre. I år er det litt knapt, og da vil vi prioritere at Hüseyin iallefall får reist ned.

Oppfattet deg ikke som frekk og vet mange lurer på det samme som deg.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Hüseyin og Mette svarer på spørsmål.

Da var det på tide med en runde «spørsmål og svar» igjen, og denne gangen uten appen Yolo som gjør det muligåå spørre anonymt.

Sist jeg hadde spørsmål og svar uten den anonyme appen, fikk jeg nesten ingen spørsmål. Så jeg la den til igjen og hadde en spørrerunde med appen før jeg tok et valg om å slette den igjen. Får helt klart MYE mer spørsmål når de som spør kan være anonyme, men det er så mye barnslige, frekke og spydige spørsmål, at jeg føler det ikke er verdt det.

Det var blant annet spørsmål og kommentarer på at de vet barnas navn, på hvor forferdelig jeg er, om sex osv..

Selv synes jeg det er dumt ettersom det ødelegger for de som har gode spørsmål de ikke tørr å spørre om direkte. Det kan være noe de lurer på, er kritisk til eller har reagert på. Da synes jeg det er greit å kunne svare på det, slik at det blir oppklart. Men siden noen mennesker ikke klarer å være moden nok eller ha normal folkeskikk, så blir det dessverre ikke mer spørsmål med Yolo (anonyme spørsmål).

 

Dagens spørsmål er kommet inn på snapchat og Instagram. 

 

Hvordan liker Hüseyin norsk mat? Eller spiser han bare tyrkisk?

Hüseyin svarte: Norway has the world kitchen, so i really like it.

Oversatt til norsk: Norge har verdens kjøkken, så jeg liker det.

Mettes kommentar: Det han mener er at Norge har mat fra omtrent alle verdensdeler og at han liker det veldig godt. Vi har nemlig spist både kinesisk mat, italiensk mat, mat som vi forbinder med USA og mye mer. Tyrkisk mat har vi ikke laget, da han ikke har hatt lyst på det enda.

Men jeg tror det vil komme en dag der han vil ønske å finne litt tilbake til det tyrkiske og få det mer inn i livet sitt her i Norge. Så da vil vi nok lage mer tyrkisk mat og ha tyrkiske dager, slik jeg har foreslått for han mange ganger.

Nå er det kun tyrkisk te, nøtter og frø han ønsker fra sin egen kultur.

 

Til Hüseyin. Hva synes du er den største forskjellen mellom Norge og Tyrkia?

Hüseyin svarer: Culture and weather. The culture is the total opposite from my village. Sometimes the norwegian culture is better, and sometimes the turkish one is better!

The weather is so much colder in Norway and it makes everyone stay inside of the houses. I was used to being outside for about 10 hours every day and now i stay inside looking out, because i freeze outside. But it is so beautiful to look out on the weather. Rain, storms, sun, snowing and windy is changing so quickly. But even if it is really cold outside, I am warm inside and that is really nice.

Oversatt til norsk: Kulturen og været. Kulturen er det motsatte fra landsbyen min. Noen ganger er den norske kulturen bedre, og noen ganger er den tyrkiske bedre!

Været er så mye kaldere i Norge, og det får alle til å oppholde seg inne i husene. Jeg var vant til å være ute i omtrent 10 timer hver dag, og nå holder jeg meg inne og ser ut, fordi jeg fryser ute. Men det er så vakkert å se på været. Regn, storm, sol, snø og vind endrer seg så raskt. Men selv om det er veldig kaldt ute, er jeg varm inne og det er veldig hyggelig.

Mettes kommentar: Vi skal kjøpe bedre vinterklær til neste høst/vinter. Nå er det snart vår og vi har ikke så mye penger til overs.

 

Har dere opplevd «rasisme» som par? Negative kommentarer osv.

Hüseyin svarer: lucky No. But there has been in the kvinneguiden, so I stop reading in there.

Oversatt til norsk: heldigvis nei. Men det har vært i kvinneguiden, så jeg slutter å lese der inne.

Mette svarer: Har vært to personer som har kommet med rasistiske utsagn på bloggposter jeg har delt i Facebook grupper. Det skjedde i perioden jeg var gravid og jeg svarte høflig først, før jeg kontaktet administrator for å gi advarsel og deretter få de ut av gruppen.

Ellers har vi ikke opplevd rasisme.

Men fordommer har vi opplevd i bøttevis. Både på han, hans religion og kultur, og på meg, om at jeg er eldre, har barn, har barnebarn og at jeg ikke er en nikkedukke (at jeg har sterke meninger og tørr å stå for de).

Fra de nærmeste har vi kun positive opplevelser, både på min og hans side.

 

Når var «øyeblikket» dere ble forelsket? Var det et spesielt øyeblikk eller over tid?

Hüseyin svarer: When i saw her in my hotel i liked her. We start talking on Facebook after she went home and my feelings was going stronger, and I felt in love.

Oversatt til norsk: Da jeg så henne på hotellet mitt, likte jeg henne. Vi begynte å snakke på Facebook etter at hun dro hjem og følelsene mine ble da sterkere, og jeg følte meg forelsket.

Mette svarer: For meg var det ikke et «øyeblikk» hvor jeg ble forelsket.

Jeg hadde en sterk dragning og nyskjerrighet da øynene våre møttes for første gang. Noe jeg husker overrasket meg stort. Det var liksom “noe” der og jeg klarte ikke å snu ryggen til det. Så jeg var ikke avvisende slik jeg hadde for vane å være (høflig avvisende), men nyskjerrig og flørtende.

For meg kom selve forelskelsen senere da vi pratet over facetime fra hvert vårt land. Han var så åpen, ærlig og “ekte” at han føltes som den perfekte mannen for meg.

Hva har til nå vært mest utfordrende? Mest overraskende?

 

Hüseyin svarer: I think the most challenging has been the different culture, and the surprising has been that I felt in love and got married. I always thought I would never be married with anyone (turkish or another country). But then I felt so strongly in love and now i have my own family.

 

Oversatt til norsk: Jeg tror det mest utfordrende har vært den forskjellige kulturen, og det overraskende har vært at jeg følte meg forelsket og giftet meg. Jeg trodde alltid at jeg aldri ville bli gift med noen (tyrkisk eller et annet land). Men så følte jeg så sterk forelskelse, og nå har jeg min egen familie.

 

Mette svarer: Jeg føler jeg kan dele vår reise inn i tre helt forskjellige deler.

1. Da vi ble forelsket og levde på en svevende rosa sky. Her var avstanden og savnet mest utfordrende. Det som var overraskende må være at jeg prioriterte en mann så mye at jeg reiste ned nesten annen hver uke i ett år og brukte haugevis av penger på det.

2. Da vi ble gravid, ble full i hormoner, økonomiske problemer, en krevende sak rundt svindel som jeg tok opp i media, Hüseyin sin første gang i Norge, vanskelig for han å trives med mørket, overgangen av kultur for han, min følelse av å ikke kunne tilfredsstille alle rundt meg, fødsel, store ammeproblemer og mye tårer og krangling.

Her var alle problemene utfordrende. Vi visste vi ville få utfordringer i ekteskapet, men trodde ikke det skulle komme så raskt og så mye.

Det som var overraskende her var at jeg følte meg roligere da han dro hjem til Tyrkia og jeg kunne bruke absolutt all energien på å være den beste mammaen til barna og på at de skulle ha det bra. Jeg fokuserte på å få til ammingen og gi en rolig og behagelig stemning rundt barna. Det var ubeskrivelig vondt og flaut å føle på disse følelsene, ettersom jeg burde følt savn og ulykkelige følelser fordi min mann var i Tyrkia.

3. Da Hüseyin kom tilbake til Norge for andre gang og for å bo med oss som en familie. Her var det litt utfordrende å senke skuldrene, starte fresh og omstille meg fra den redselen jeg hadde for at det skulle bli slik det var sist.

Det som var overraskende var at det har gått så ufattelig mye bedre enn jeg trodde. At de gode følelsene er kommet tilbake, at Hüseyin føler seg mer hjemme og mer vant til kulturen, at stemningen er god, at jeg ikke reagerer like sterk som sist (mindre hormoner), at alle barna har det bra og at kjærestefølelsen er kommet tilbake. Med andre ord, det har vært overraskende at det har gått så utrolig bra med tanke på hvordan det var sist.

 

Hüseyin sine tanker om Norge så langt?

Hüseyin svarer: Norway has really respectful people, probably more then in Turkey. Because everyone in the traffic is showing respect for other cars and the people that is walking over the road. They do not use the horns and get as much angry in the car as they do in Turkey.

I have not seen that much nature yet, but the things I have seen is so beautiful. Really looking forward to travel in Norway this summer and see more.

 

Oversatt til norsk: Norge har virkelig respektfulle mennesker, sannsynligvis flere enn i Tyrkia. Fordi alle i trafikken viser respekt for andre biler og menneskene som går over veien. De bruker ikke hornene og blir så lett sinte i bilen som de gjør i Tyrkia.

Jeg har ikke sett så mye natur ennå, men tingene jeg har sett er så vakre. Ser virkelig frem til å reise på ferie i Norge denne sommeren og se mer.

 

Trives Hüseyin i Norge?

Hüseyin svarer: Yes i do. Specially living with my family.

Oversatt til norsk: Ja, det gjør jeg. Spesielt å bo sammen med familien min.

Synes Hüseyin det er vanskelig med dialekten i Bergen? Hører han forskjell på den og på feks bokmål på tv?

Hüseyin svarer: yes i think it is difficult with the dialect because I need to speak from my throat. I know the letter “R” is different from other city’s, but we have the same sound in turkish, so it is not that difficult.

Yes i hear it is different way to talk in Bergen and on TV. The same on my learning language app.

Oversatt til norsk: Ja jeg synes det er vanskelig med dialekten fordi jeg trenger å snakke fra halsen. Jeg vet at bokstaven “R” er forskjellig fra andre byer, men vi har samme lyd på tyrkisk, så det er ikke så vanskelig.

Ja, jeg hører det er en annen måte å snakke i Bergen og på TV. Det samme på læringsspråk appen min.

 

-Mette og Hüseyin

Nb. Svarer på flere av spørsmålene senere.

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – (reklame) NETTBUTIKK HER

 

 

Svarer på anonyme spørsmål.

Svar:

Det fungerer veldig bra og er en utrolig stor lettelse for oss alle. Vi lever så og si helt normalt i karantenen, bortsett fra at vi unngår andre mennesker.

Det eneste som er dumt er at min sønn ikke kan komme hjem før karantenen er over. Han går nemlig på skole og må være i kontakt med andre mennesker. Så nå bor han litt ekstra lenge hos sin far.

 

Svar:

Typisk anonyme kommentarer som kommer når jeg bruker appen Yolo.

Men jeg skal svare på det som ser ut til å være et spørsmål, selv om det ikke er noen spørsmålstegn der.

I dette blogginnlegget HER ba jeg de som ønsket pengene sine, om å sende meg en melding med navn og sum. Så gikk jeg inn på spleisen og leitet frem personen der, før jeg vipset tilbake pengene eller donerte til ønsket formål.

 

Svar:

Begge to på hver vår måte, vil jeg egentlig svare der. Noe går overraskende bra og annet må vi jobbe litt mer med. Men ingenting har vært dominerende og laget dårlige dager.

Vi prøver å ha åpen dialog rundt det fra starten av og snakke om tingene underveis. Så vil det forhåpentligvis gå veldig bra og vi blir vant til hverandre og den nye hverdagen.

 

Svar:

Hüseyin har lyst på ett barn til, mens jeg føler meg helt ferdig med det.

Blir 41 år nå til sommeren og føler ikke for å gå igjennom enda et svangerskap, fødsel og nyfødt perioden flere ganger. Usikker på hvor godt kroppen min hadde taklet det, selv om psyken min er sterk nok. I tillegg tenker jeg at vi skal ha både tid og økonomi til enda et barn, og i tillegg er jo faren for kromosomfeil ganske stor.

Men skulle jeg ha blitt gravid, vet både han og jeg at jeg aldri ville tatt abort.

 

Svar:

Har skrevet om det første møtet HER.

Ettersom hun kun var 1 måned da han dro og 8 måneder da han kom tilbake, er det lite sannsynlig at hun kjente han igjen.

Men hun har jo snakket med han omtrent daglig på facetime, så mulig hun husket igjen stemmen eller ansiktet, men at situasjonen bare var rar og litt skummel.

Slik jeg ser det, har de blitt kjent med hverandre på nytt.

 

Svar:

Hüseyin er blitt veldig flink i norsk og forstår masse og snakker en del. Så jeg ser at han følger med når lillejenta og jeg snakker sammen (Hun sier forøvrig bare «der» og «ja»), og at han da “smarter” litt på ordene og hvordan jeg uttaler dem.

Blant annet har han selv begynt å snakke norsk med lillejenta, på samme måte som jeg gjør.

 

Svar:

Usikker på hva jeg skal definere det som, siden jeg ikke lengre svever rundt på en rosa sky og kun ser det positive.

Men jeg har øyeblikk der jeg ser på han og føler meg stolt, varm og lykkelig. I tillegg kan jeg “plutselig” se hvor flott han egentlig er, eller hvor herlig han er -og det er en god følelse.

 

Svar:

Ja, det synes jeg var ganske privat og unngår derfor å svare direkte på det.

Men jeg tror at alle småbarnsforeldre har perioder hvor det ikke skjer så mye “action” og at de som ønsker det, men samsover, finner andre steder og andre tider å gjøre slikt på.

I tillegg tenker jeg at den aller viktigste intimiteten er å se hverandre og vise det i form av klem, nærhet og kyss.

 

Svar:

Ja, det har han gjort veldig aktivt helt siden han var i Norge for 8 måneder siden.

Han bruker en app som heter Duolingo som en kan lære seg andre språk helt gratis på. En helt fantastisk app som jeg forøvrig kan sterkt anbefale videre. Vil bruke den selv (en gang langt i fremtiden 😅) når jeg skal lære meg tyrkisk.

Han følger også med når jeg snakker, når det er norsk tekst eller språk på tv og snakket litt norsk med både lillejenta og meg.

 

Svar:

Forholdet til min datter er like godt som det stort sett alltid har vært. Jeg er RÅ stolt over den jenten og elsker både henne og mine to fantastiske barnebarn.

Etter jeg fikk lillejenta og etter at min eldste flyttet i leilighet, har det naturlig nok blitt litt mindre kontakt. Men jeg har hele tiden stilt opp der jeg kan og vil alltid være en hun kan søke trygghet, hjelp og støtte hos.

Nå som Hüseyin er kommet vil jeg kunne dra ut uten lillejenta og det gjør det en del mye lettere.

Og om jeg ikke har sagt det før, min eldste datter er en av mine absolutt største stoltheter og jeg er så imponert over hvor flink og god hun er, både som menneske, mor, arbeidstaker og datter. Sterk, trygg, tålmodig, varm, empatisk og vakker. Min frøken strøken det altså ❤️.

 

Svar:

Hun våkner alt i mellom klokken fem og åtte om morgenen. Deretter legger hun seg i dagsengen inne på rommet nede ca klokken ti (varierer etter når hun våknet på morgenen).

Da legger jeg henne ned i sengen, gir tutten og kosen mens jeg sitter på puffen ved siden av til hun er sovnet. For så lenge hun ser meg eller faren sitte der, ligger hun rolig og plukker litt på kosekluten frem til hun sovner.

Deretter er neste lur ca klokken ett og da sover hun ente i bilen, vogen mens vi går tur eller i dagsengen. Her også sovner hun rolig så lenge hun ser oss.

Dagen siste søvn er ca klokken tre og er stort sett i dagsengen (vanlig sprinkelseng I et annet rom enn hvor hun sover om natten). På denne tiden bruker hun ofte litt lengre tid på å sovne og spesielt da om vi er treg med å legge henne.

Til slutt legger hun seg for natten ca klokken seks på kvelden og sover rundt til neste morgen, kun avbrutt av små oppvåkninger hvor hun ønsker morsmelk.

 

Svar:

Ja, med det samme han har vært på politistasjonen for å få ID nummer (eller person nummer) skal vi ordne med skattekort og søke jobb. Det kan bli vanskelig nå i korona, men er verdt å prøve.

Vinner ingenting uten å satse :).

 

Svar:

Har svart på det lengre oppe :).

Kommer ikke til å legge ut noe bevis! Det hadde vært helt tullete om jeg skulle ta skjermbilde av alle jeg har vipset for å bevise at jeg har sendt tilbake. De som har ønsket penger, har fått penger og det er nok for meg at de vet :).

 

Svar:

Nå er han her i Norge så lenge han ønsker og dermed mest sannsynlig for alltid :).

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – NY INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT metteask – NETTBUTIKK HER

 

 

 

 

Familiegjenforening, åpne nettbutikk, eldste datter osv. Spørsmål og svar.

Reklame | Smaska.no

I går la jeg ut en snap på snapchat kontoen min hvor jeg spurte om noen hadde spørsmål som jeg kunne svare på i et innlegg. Har gjort det tidligere og fått masse spørsmål, men denne gangen var det ikke på langt nær like mye. Godt mulig det er på grunn av at jeg ikke bruker appen (Yolo) som gjør at det kan spørres anonymt!

Har valgt å ta med spørsmål fra de siste to innleggene mine her på bloggen, I tillegg til spørsmålene på snapchat.

Here we go..

 

Når åpner nettbutikken din? 

Skulle ønske jeg hadde en lanserings dato til dere, men det har jeg dessverre ikke. Hele nettsiden er fremdeles under oppbygging, selv om det meste er ferdig. I tillegg venter jeg på noen avtaler som må settes, søknader som må bli godkjent og varer som er på vei i posten.

Har allikevel valgt å gjøre den synlig som en pre-reklame ettersom jeg føler følgerene/leserene mine har vært litt med meg på reisen. Jeg er tross alt ikke en erfaren business kvinne, men en helt alminnelig og litt sleten(!?) småbarnsmamma/blogger som prøver å oppfylle drømmen sin.

Trykk HER for å komme til nettbutikken min. Alle varene står som utsolgt, da det ikke er klart for salg enda.

 

Skal du ha tilbud da butikken åpner? 

Ja, jeg tenkte å ha et lanserings tilbud til alle som besøker nettbutikken min, i tillegg til å ha en rabattkode til leserne mine som vil fungere oppå salget.

 

Hvorfor smaska?

Hehe, jeg brukte lang tid på å finne det perfekte navnet for butikken, men alt var jo opptatt! Så jeg prøvde å tenke litt nytt og finne noe som ligger lett på tungen, er lett å huske og litt “anderledes” -slik som meg, haha. Derfor ble det Smaska.no som jeg liker bedre og bedre for hver dag som går. I tillegg ligger det litt betydning i ordet, som er min lille hemmelighet (noen har alt gjettet det).

Skal du ikke ha flere ting i nettbutikken? Det er ikke så mye å velge mellom. 

Jeg har valgt en trygg, men dyr løsning hvor jeg risikerer tap men ikke kunden. Har nemlig ikke tatt opp noe lån, men kjøper alle varer ut av egen lomme og får det tilsendt hjem for lagring.

De aller fleste bedrifter velger dropshipping, som betyr at selgeren ikke har varer på lager og blir dermed heller ikke sittende med varer om en ikke får solgt. Hadde jeg valgt denne løsningen hadde jeg hatt 0 varer på lager og heller ikke trengt å betale alt i forkant, siden alt av varer ville lagt hos leverandøren/produsent. Da hadde jeg kun fungert som en mellommann(kvinne) og tatt imot bestilling fra kunder, overlevert bestillingen til dropshipper og så vært ferdig med min jobb. Det ville da vært dropshipping leverandøren som pakker og sender varen direkte til kunden, og ikke meg.

Kall meg gjerne gammeldags eller litt “egen”, men jeg liker å ha kontroll og ikke ha så mange involvert. For når det kun er meg som er ansvarlig, så har jeg også full kontroll på leveringstid, produkter, plukking, varetelling, kundebehandling og mer.

Men det er dyrt, spesielt siden jeg kjøper inn alt fra 50 (5 på én levering pga av holdbarhet) – 100 antall av hver vare. Ikke minst tar det mye plass, så jeg må nok leie lager etterhvert.

De varene som nå ligger i nettbutikken har jeg brukt 2 måneder på å kjøpe inn og har kostet meg MANGE tusen. Har fordelt det etterhvert som jeg har fått inn penger, derfor er noe nettopp kommet og noe er på vei i posten. For eksempel har jeg nettopp fått de 5 eskene med turkish delight og har en ny bestilling liggende klar ved behov (her må jeg nemlig tenke holdbarhet).

Videre er tanken at pengene jeg tjener vil gå til å kjøpe inn nye varer, både de som selger godt og helt nye varer som tidligere ikke er tatt inn. Altså vil jeg ikke ta ut lønn før jeg har opparbeidet meg den variasjonen og antallet varer som jeg i utgangspunktet ønsker å ha i nettbutikken.

Kanskje ikke den mest effektive eller mest lønnsomme måten å drive nettbutikk, men jeg tror dette vil være best på lang sikt for meg.

 

Har du mistet litt kontakten med din eldste datter? Har fulgt deg siden dag 1 og elsker å følge med på bloggen, Insta og snap. 

Ettersom vi ikke bor i samme hus lengre har kontakten blitt litt mindre ja. Men jeg har vært mye innom nå i vinter, selv om jeg ikke sitter så lenge hver gang. Grunnen til at dere ikke ser henne eller leser om henne på mine kanaler lengre er fordi hun ikke ønsker å være like synlig.

 

Hei, hvorfor har dere søkt om familiegjenforening når du selv anbefaler besøksvisum?

Jeg har selv blitt rådet til å søke besøksvisum først og deretter familiegjenforening, og hadde derfor tenkt å gjøre det slik.

Da leverer en først søknaden på besøksvisum, venter de 2/3 ukene det er behandlingstid og deretter søker familiegjenforening når en har fått innvilget besøksvisum (eller avslag). Men siden min mann har 8 timers reisevei hver vei, ble det for mye for han å vente i Ankara i 2-3 uker for så å levere inn familiegjenforening søknaden etterpå. Derfor ønsket han å droppe besøksvisum og kun søke familiegjenforening.

Nå har UDI forresten begynt å forbedre måten de arbeider med søknadene på for å redusere behandlingstiden. Derfor er det nå stor variasjon på ventetiden og en kan få svar kun etter noen uker og det kan gå opp mot 20 måneder. Har snakket med flere som nettopp har søkt og alt fått innvilget familiegjenforening, kun etter 1-2 måneder. Det er ren og skjær flaks, da UDI nå arbeider med både nye og gamle søknader. Vi har ikke vært så heldig enda, men vi krysser fingrene for svar snart.

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hvor forskjellig er vi egentlig?

Da kommer fortsettelsen på forrige spørsmålsrunde til Hüseyin og meg. Et intervju hvor jeg har gitt oss spørsmålene og hvor vi svarer hver for oss og setter det sammen i blogginnlegg.

Trykk HER for å komme til de første spørsmålene.

Vi kommer fra to veldig ulike oppvekstmiljø hvor vi begge er vokst opp med forskjellige tradisjoner, helligdager og kulturer. Hvordan vil vi klare å leve sammen med så store forskjeller? Hvor forskjellig er vi egentlig? Håpe dere finner dette interessant..

Hva heter du?

H: Hüseyin

M: Mette

 

Hvilken høytider feirer du og din familie?

H: Vi feirer morsdag, farsdag, lærerdag, verdens morsdag, valentinsdag, nyttår, republikkens dag, barnasdag, vårdag, ramadan og ofre fest.

M: Vi feirer jul, nyttår, påske, 17 mai (grunnlovsdagen) og Halloween. Tradisjonene morsdag og farsdag feires kun med litt ekstra god middag og en gratulasjon, men ingen gave. Valentine’s Day Har vi aldri feiret og om i så tilfelle ville det kun vært en romantisk middag ute.

 

Har dere noen tradisjoner?

H: En gang i året lager vi en stor gryte med en dessert som heter Aşure og sender det til alle naboene. Dette er egentlig en tradisjon fra profeten Noah.

Bildet er hentet fra Google.

 

Når vi dreper et dyr deler vi alltid halve med naboene. Er så mye her at det må bli et eget blogginnlegg.

M: Til jul setter vi ut en skål med grøt og ett glass melk til nissen om kvelden den 23 desember. På den 24 desember ser vi på jule tegnefilmer om morgenen til alle er våknet. Så åpner barna en morgengave før frokost og alle går i avslappende klær (nattøy) frem til lunsj. Senere kommer nissen på besøk med gaver til barna om han har mulighet. Om ikke han har muligheten har han satt gavene i en sekk ved treet. Vi spiser pinnekjøtt til julemiddag og hører på sølvguttene som synger på tv.

Nye tradisjoner vi har innført i julen er å pynte tidligere for å slappe mer av i desember og fokusere på å kose oss. Vi kjøper ikke gaver til hverandre lengre, men har en gave lek hvor vi alle kun har kjøpt kun én gave hver. Barna får fremdeles gaver og de åpner disse gavene før juleselskapet slik at det ikke er gaver som er fokuset på kvelden. Vi baker ikke syv slag lengre, men det er noe jeg ønsker å ta tilbake og videreføre til barna mine.

17 mai er tradisjonen finklær, men jeg har veldig lyst å få kjøpt inn bunad til alle mine. Vi spiser hotdog og is på barneskolen til den yngste, i tillegg til en familiemiddag senere på dagen. Middagen vi da serverer er rømmegrøt med salt kjøtt og hard kringle.

I påsken reiser vi ikke på fjellet ettersom vi ikke har hytte i familien og vi står heller ikke på ski. Men vi pynter, gir påskeegg til barna og spiser kalkun eller kylling.

Når barna mister melketenner legges tennene i et vannglass på kvelden slik at tannfeen kan bytte tennene til penger.

 

Hvilken tradisjoner og helligdager ønsker du å ta videre.

H: Vil fortsette å feire valentinsdag, morsdag, farsdag og nyttårsaften. Videre ønsker jeg å begynne å feire de norske helligdagene jul, halloween, påske og den norske frigjøringsdagen.

Ønsker å gå med tradisjonelle klær på frigjøringsdagen, gi gaver til jul, spise julemat, ha påskeegg og sikkert mer jeg ikke vet om enda.

Vil gjerne føre videre tradisjonen hvor jeg leser gamle og vakre tyrkiske historier, og synger tyrkiske sanger til min datter.

M: Jeg vil beholde alle de norske og etter å ha fått mer innsikt i Hüseyin sine tradisjoner og helligdager vil vi avgjøre hva vi kan ta med oss for Hüseyin og vår felles datters skyld.

Har du forandret deg mye siden du var ung?

H: Jeg tror alle forandrer seg. Jeg husker ikke hvordan jeg var, men jeg har forandret meg.

M: Både ja og nei. Den største forandringen skjedde da jeg ble mor for første gang. Jeg gikk fra å kun tenke på meg selv til å fokusere 100% på morsrollen, slutte å feste og begynte å fokusere på utdanning.

Veldig stolt over hva jeg har klart å bygge opp, selv om det har stått litt på stedet hvil de siste årene. Fra jeg var 18 til 25 år klarte jeg å ta to utdanninger, ta sertifikatet på bil, kjøpe egen bil, få gode jobberfaringer og få bygget et eget hus.

Fra 25 til 40 har jeg vel nesten kun oppgradert det jeg jobbet for som ung. Fikk kjøpt nyere bil, tatt sertifikatet på båt, kjøpt en 26 fot båt, solgte båten etter sesongen, fått ordnet andre etasje som var råloft, begynne å pusse opp hele huset, laget hage av naturtomt og giftet meg.

 

Hvem var den/de eldste slektningen(ene) du husker som barn? Hva husker du om dem?

H: Jeg husker da jeg var veldig liten dro vi til et familiemedlem sammen med min mor (min mor sin kusine). Jeg tror de var glad i meg, men jeg løp vekk fordi jeg trodde de skulle slå meg. De kjeftet mye!

M: Min oldemor er den eldste. Hun døde da jeg var liten, så husker hun mest etter hva andre har fortalt og bilder jeg har sett.

Det er nok besteforeldrene mine på min mor sin side som har betydd mest for meg. De har alltid bodd i huset rett ved siden av og jeg var innom dem daglig i oppveksten. Det var også en periode på mange år hvor de alltid tok meg med på ferie både innlands og utenlands.

For meg var de som foreldre nummer 2 og de har alltid vært der for meg når jeg trenger det. Etterhvert som min datter ble eldre, overtok hun på en måte min rolle hos mine besteforeldre og fikk det samme sterke båndet jeg har hatt i hele oppveksten.

Dessverre mistet vi nylig min bestemor og Corona gjorde hele situasjonen mye vanskeligere og tyngre. Hun var et fantastisk menneske og vi er utrolig takknemlig for tiden vi har fått.

 

Er det navnetradisjon i din familie, som f.eks. å gi den førstefødte bestefar sitt navn?

H: Ja, vi har slike tradisjoner. Min far ga hans eldste sønn navnet til faren sin. Min eldste bror heter defor det samme som min bestefar.

M: Nei, vi har ingen tradisjon på det.

 

Neste innlegg vil være en fortsettelse på intervjuet og skal klare å få det ut i morgen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask