Barneoppdragelse i tyrkisk landsbygd.

Når to med helt forskjellige livserfaringer, kulturer, religioner og synspunkter får barn sammen, kan det oppstå uenigheter og vanskelige situasjoner.

Spesielt om en ikke har snakket sammen om det på forhånd!

Hüseyin og jeg snakket sammen om dette før vi giftet oss, men vi er begge klar over at uansett hvor mye vi snakker om det, så vet vi ikke hvordan det blir før vi er i situasjonen.

Hüseyin er oppvokst på landsbygden i innlandet i Tyrkia. Der er livet veldig anderledes fra livet her i Norge, og barneoppdragelse er ikke noe unntak.

Slik er det i Hüseyin sin hjembygd

Når min svigermor fikk sine 14 barn var det mest vanlig å føde hjemme ved hjelp av en nabo som hadde god erfaring med fødsler av både dyr og mennesker. Men nå drar de aller fleste til sykehuset og får keisersnitt. Det å føde vaginalt uten smertelindring er ikke vanlig lengre.

Barnefaren må vente på utsiden og får ikke være med når barnet blir født, men kommer inn etterpå.

Etter at de er kommet hjem fra sykehuset vil moren være inne i huset med barnet i 40 dager og ikke gå ut eller få besøk av noen i denne perioden. Barnefaren vil selvsagt være tilstede, men han går ut og inn av huset som vanlig.

Grunnen til at moren og barnet ikke går ut i denne perioden er at de er redd for “the eyes” (som betyr: øynene). Da det kan bringe ulykke og dårlig energi til barnet.

Tyrkere er veldig sosiale og det er veldig vanlig å både gå og få besøk flere ganger for dagen, noe de også gjør når barna er små. Blir barnet sulten vil moren amme barnet enten med å gå ut av rommet, snu seg inn mot veggen og/eller dekke seg til. En vil aldri kunne se brystet til moren slik en gjør her i Norge.

Søvn rutiner finnes ikke og barnet blir stort sett vugget i søvn enten ved hjelp av en vugge, teppe eller i armene. Selv la jeg også merke til at barna først ble hjulpet i søvn når de var overtrøtt og ikke ved de første tegnene på at de var trøtte. Det er altså ingen faste tider på dagen hvor barnet blir lagt, verken på dagen eller for natten.

Senere når barna blir litt større og skal begynne å spise selv vil moren lage en spesiell babykjeks som barnet kan spise. Hüseyin prøvde å google opp hva denne kjeksen innenholdt, uten å finne ut av det. Men han vet at den inneholder sukker, da den er søt på smak.

Videre vil barnet kunne spise det samme som foreldrene, selv om maten inneholder både kumelk, geitemelk, sukker eller salt. Hüseyin tror også at de fullammer barnet lengre enn det vi gjør her i Norge.

Selv om barnet får mat som inneholder sukker, vil de ikke pusse tennene på barnet. Barnet vil først lære å pusse tenne på skolen når alle melketennene er falt ut og nye er kommet fram.

Når barnet er ca 4 år vil foreldrene begynne å lære barnet å hente vann til både foreldrene og gjestene. Er foreldre gamle vil både sønner og døtre læres opp, da de trenger mer hjelp. Mens det kun er jentene som læres opp om foreldrene er unge.

Etterhvert vil det kalde vannet bli erstattet med varm te, slik at barnet vil kunne hjelpe til med å servere ved behov.

Barna selv begynner ofte å drikke varm te ved 5 års alderen eller eldre.

Det er også vanlig at kvinnene er husmødre og er hjemme med barna mens mannen jobber. Dermed er det jentene som læres opp til å gjøre husarbeid og matlaging, mens guttene blir med faren ut og hjelper til med oppgaver på utsiden av huset.

En datter vil ikke kunne være ute uten at foreldrene vet hvor hun er og uten at de har godkjent hvor hun drar. Hun skal ikke feste, drikke, ha kjæreste eller gå ute på kveldene. En sønn er mye friere og kan være ute med venner og gjøre det meste han ønsker, men da ofte uten å fortelle det til foreldrene.

Det ønskes at en datter ikke har kjæreste før hun gifter seg. Noe som da ikke er vanlig før hun er 17 år eller eldre. Hun skal da være jomfru og hennes første kjæreste blir hennes ektemann. Om de gifter seg i landsbygden og bosetter seg der, er det uhørt å skille seg og mange forblir gift selv om de ikke har det bra. I større byer er skilsmisse mye mer godtatt enn det er i landsbygden til Hüseyin.

Enten blir datteren gift med en fetter som foreldrene har godkjent, eller en mann datteren har truffet om hun begynner på universitetet eller på jobb.

Sønnene står mye friere igjennom hele oppveksten og får en helt annen erfaring og opplevelse enn døtrene.

 

Neste innlegg vil handle om hvordan vi gjør det med lillejenta, hva Hüseyin er enig med, hva han ikke er enig med og hva vi tenker om oppdragelsen når lillejenta blir større. I tillegg vil vi lage et innlegg om hvordan Hüseyin opplevde fødselen og tiden etterpå her i Norge.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask