En oppdatering i Tyrkia med Hüseyin og i Norge med meg!

Usikker på hvordan jeg skal begynne innlegget ettersom jeg har titusen tanker i hodet på en gang og jeg er usikker på hva jeg skal ta med i dette innlegget.

I dag blir det nemlig et litt mindre planlagt innlegg hvor jeg forteller litt om hva som har skjer, hva som har hendt, hva som er nytt og hva vi tenker å gjøre videre. Føler nemlig det er viktig å få med litt nåtids innlegg mellom alt det andre jeg har planlagt å skrive fremover.

 

Hüseyin var heldig som fikk jobb under Corona. Ikke bare en gang, men to ganger! Om han var dyktig eller om han bare var heldig, vet jeg ikke. Men er utrolig stolt over at han først fikk jobb på en restaurant oppe på the castle (fjellet i Alanya) og deretter nede i byen på et hotel. Husker jeg var litt nervøs når han bestemte seg for å si opp den første jobben og prøve å finne ny. Men var veldig glad og stolt da han raskt fikk en ny og mye bedre jobb enn den han hadde.

Utrolig nok har det vært hektiske arbeidsdager på hotellet nå i Corona. Ingen til veldig få gjester fra Skandinavia, men mange turister fra andre land. Og siden hotellet valgte å ikke ansette så mange på grunn av mulig få gjester, ble det veldig mye jobb på de som var ansatt.

Men nå har hotellet stengt for vinteren og Hüseyin sin arbeidsperiode er over.

Han ble værende noen ekstra dager i Alanya mens han bodde hos søsteren. Men han valgte å reise hjem i går da han var blitt så plaget av det han mente var pollen. Selv har jeg reagert litt på at de tydeligvis ikke tester seg for Corona på lik linje som vi her i Norge gjør. Blir vi syk her, tar flertallet av oss test for å utelukke corona. Mens i Tyrkia ser det ut til at de lettere tenker at det ikke er Corona og derfor ikke vits i å teste seg. Så jeg vil tro at mørketallet på smittede er høyere der enn her.

Hüseyin satt seg på bussen i går og kom hjem i dag. Mener å huske at turen tar omlag 10 timer med buss, så det er en lang reise. Nå blir han værende hjemme i landsbyen frem til papirene for søknadene er kommet. For når han har papirene, så må han reise inn for å leve søknadene. Først besøksvisum og så to uker etter familiegjenforening.

Nå går vi mot jul og julen er ganske hellig for meg og mine, så jeg tar ikke sjansen på at det blir noe tull eller dårlig stemning i denne tiden. Derfor har vi valgt å søke med datoen januar og ikke i desember slik vi gjorde i fjor. Det var så mye “tull” sist vi bodde sammen, at jeg rett og slett velger å sikre julen fra mulig konflikter. Det vil forhåpentligvis ikke bli noen konflikter neste gang, men julen er for barna og Hüseyin har uansett ikke den samme tilhørigheten til desember, som det vi har.

Bare håpe at Corona smitten går ned og retningslinjene løsner litt opp. Nå er det (her i Bergen) ikke lov å samles mer enn 5 personer inkludert husstanden som inviterer, og det fungerer ikke på juleaften. Så det er veldig viktig at vi alle tar å følger anbefalingene, slik at vi får flatet ut kurven eller i beste fall får den til å gå ned før jul.

I dag skal jeg ta med meg oreo kaken jeg har laget, pakken jeg har kjøpt i butikk og pakken jeg har kjøpt brukt og besøke min eldste datter. Barnebarna mine fyller hele to år og de må selvfølgelig feires. For å kunne feire nå med innstrammingen har vi måtte delt oss opp og kun prioritere de aller nærmeste. I tillegg må vi holde avstand og spite oss godt både før og etter besøk.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg