Første møte med tyrkiske svigerforeldre

Etter å ha våknet tidlig, for å pakke og ordne oss for dagen, gikk vi opp til frokost på hotellet.

Jeg var ganske spent på hvordan frokosten var, ettersom dette hotellet ikke har Skandinaviske gjester. Så jeg tenkte at maten var mer ekte tyrkisk, enn hva det er på hoteller som lager mat for skandinaviske ganer.

Utvalget var anderledes enn hva jeg har fått i Tyrkia før, og de hadde ikke direkte pålegg for brød, slik jeg ofte ender opp med å spise. Så jeg valgte tomat, agurk, en ost som er god å ha i salat, egg, litt brød og noe annet Huseyin puttet på fatet mitt. Alt var godt, men jeg savnet noe av utvalget jeg har fått før.

Etter frokost slappet vi av en stund, før kompisen til Huseyin hentet oss. Har ikke truffet en eneste en i denne byen, som snakker engelsk. Både de som jobber i butikkene, hotellet, venner, familie og andre vi treffer, snakker kun Tyrkisk. Ett par av de kan ett par ord på engelsk, men det er det!

Deretter kjørte vi til den ene søsteren, som bor i den byen og som ønsket å treffe meg. Hun har blant annet laget hodeplagget mitt og skulle lære meg å ta det på. Vi fikk servert tyrkisk kaffe, tyrkisk delight og sjokolade.

Det er jeg som har valgt å bære hodeplagg og det gjør jeg kun for å vise familien respekt og for å ikke stikke meg for mye ut i landsbyen.

Etter besøket, kjørte vi for å handle inn matvarer sammen med kameraten, som bor i samme landsby. Jeg var med inn i en butikk, men ellers venter jeg i bilen når de handlet. De fylte bagasjerommet med mat og vi kjørte videre mot landsbyen.

Kameraten bor i huset rett nedenfor Huseyin, så han hoppet av der og Huseyin gikk frem for å kjøre opp til huset. Da vi parkerte utenfor, så jeg både moren og faren med det samme. Så jeg gikk ut av bilen, smilte stort og sa “merhaba”, som betyr hei på tyrkisk.

Moren kysset meg på begge skinnene og deretter en klem på hver side, slik som er vanlig her i Tyrkia. Søsteren hans kom ut av huset for å hjelpe med varene og ga meg samme velkomst med kyss og klem. Faren satt på terrassen, men han liker ikke klemmer, så vi sa kun hei og smilte.

Livet her og livet mitt hjemme er så totalt forskjellig og jeg har fått mer respekt for alt jeg har og alt jeg har fått. Samtidig skammer jeg meg litt for å være bortskjemt og ha vaner, som egentlig er luksus.

Her i huset er det lillesøsteren til Huseyin som gjør alt. Hun tar både vare på huset og foreldrene sine. Dette er en liten bygd med bare ett par hundre stykker som bor her og hun har verken venner eller fremtidig kjæreste her. Så jeg klarer ikke å la være å tenke på at hun egentlig ikke lever sitt eget liv. Men at hun har ofret det, for å ta vare på foreldrene.

Hun er fantastisk nydelig og smiler hele tiden. Det stråler av henne og hun gjør virkelig en fantastisk jobb her. Så jeg er glad for at hun har fått tatt utdannelse og at hun snart er ferdig sykepleier. For da kan hun etterhvert starte sitt eget liv og gjøre det hun selv ønsker.

Hadde forresten aldri trodd at Tyrkia er kaldere enn Norge og går rundt å fryser hele tiden. I går kveld var det 2 minus grader ute og 6 pluss grader hjemme i Bergen. I tillegg blir kuldegradene mer kalde her, av en eller annen grunn. Usikker på om det kanskje er på grunn av fuktigheten i luften!

Huset er laget av en slags murstein, som har mer hull i seg, på en måte

Så jeg tror at det er årsaken til at huset er så kaldt og at varmen forsvinner raskt når vi fyrer ved. Om sommeren er det nok avkjølende og godt, men nå om vinteren er det virkelig kaldt.

Det er litt enten eller i denne byen. For om sommeren er det alt for varmt og varmen sliter på både mennesker og dyr. Gradene ligger ofte på 38-40 grader om sommeren og noen ganger har den til og med nærmet seg 50 grader. Mens på vinteren kan den bli mellom null og minus 4 grader.

Litt senere i dag skal vi ut på jakt og spise byttet, om vi får noe. Det er første gang jeg skal være med på jakt og første gang jeg vil skyte med noe, så det kan bli veldig spennende. Ikke minst det å spise byttet vi fanger og gruer meg litt til å smake. Skal fortelle om hvordan det gikk, i morgen.

1 kommentar
    1. Jeg er imponert over hva du er med på. Jeg tror nok selv jeg ville vært ganske skeptisk til mye, men samtidig er det jo lærerikt og spennende 🙂
      Jeg hadde selv samboer fra Afghanistan i to år. Det er mange år siden nå. Jeg var jo aldri med til hans hjemland, og han fikk ikke oppholdstillatelse i Norge, så vi valgte å bryte forholdet, og så reiste han og fikk opphold i et annet land. Men det var absolutt lærerikt å være med en fra en totalt forskjellig kultur enn ens egen 🙂

      God tur videre med jakt og det hele 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg