Herregud, nå trenger jeg hjelp, dere!

Fikk skikkelig stress følelse når jeg så at vi alt er begynt på februar måned og at det kun er 6 uker til jeg skal gifte meg. 6 UKER DERE… Det er jo helt sykt! Stresser kanskje mest siden det er så mye papirer jeg må få ordnet og jeg vet ikke engang hvordan jeg skal få kommet i gang!

Da tenker jeg spesielt på at jeg vil ordne meg særeie.

Jeg har tross alt klart å opparbeide meg en del som alenemor og er både stolt og glad for det. Tomten som jeg fikk kjøpt billig av mine besteforeldre og som nå er verdt ti ganger mer enn det. Huset som jeg fikk arkitekt tegnet av en filleonkel og fikk bygget av ett firma, som senere gikk konkurs. I tillegg alt som måtte utbedres i ettertid og oppussingen inne, i tillegg til hagen jeg er godt i gang med å lage.

Alt dette har jeg klart helt alene som alenemor og jeg sitter med en mye høyere verdi, enn jeg har gått ut med. Det er min investering til fremtiden og det er min arv til barna mine. Altså er det vår trygghet og vårt trygge hjem, vi ikke ønsker å miste.

Har tidligere erfart at verdens snilleste kjæreste forandret seg totalt etter ett brudd. Da var det snakk om penger og hvor mye han kunne ta med seg ut. At jeg prøvde å forklare hva som var rett og ikke rett, hjalp ikke i det hele tatt, og vi var nødt å gå igjennom advokat.

Den gangen vant jeg og jeg tapte ikke noe mer penger enn at jeg måtte betale halve utgiften på noe papirarbeid. Men så var jeg ikke gift heller og da er det vell lettere!?

Men nå skal jeg gifte meg og selv om jeg ikke tror at kjæresten min er i stand til å lage problemer, så ønsker jeg å være helt trygg på at det jeg har bygget opp, forblir hos meg, om noe skulle skjedd.

Han kommer jo hit fra Tyrkia og har ingen verdier i hjemlandet sitt. Altså begynner han på bar bakke og begynner ett nytt liv den dagen han kan komme å bo med oss. Så alt mitt, blir jo hans, på en måte. Noe jeg synes er helt naturlig og jeg gleder meg til å kunne dele mitt liv med han og ikke leve i hvert vårt land, slik vi gjør nå.

Men jeg vil sikre meg og barna mine, for ting som kan skje ved en skilsmisse. Noe jeg selvfølgelig ikke tror vil skje, ettersom jeg og Huseyin virkelig elsker hverandre og at vi begge har samme syn på ekteskap og på det å gi opp for lett.

Selv om jeg ikke tror noe vil skje, så vil jeg uansett sikre meg selv og barna mine. I tilfelle det ikke går slik som vi tror og håper med fremtiden vår.

Derfor vil jeg ha særeie, men vet ikke hvordan jeg skal ordne det. Må det gå igjennom en advokat eller finnes det måter å ordne det på egen hånd?

Håper dere kan hjelpe meg og skrive hva jeg må gjøre. Tiden begynner å renne ut…

4 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg