Herregud, nå trenger jeg hjelp, dere!

Fikk skikkelig stress følelse når jeg så at vi alt er begynt på februar måned og at det kun er 6 uker til jeg skal gifte meg. 6 UKER DERE… Det er jo helt sykt! Stresser kanskje mest siden det er så mye papirer jeg må få ordnet og jeg vet ikke engang hvordan jeg skal få kommet i gang!

Da tenker jeg spesielt på at jeg vil ordne meg særeie.

Jeg har tross alt klart å opparbeide meg en del som alenemor og er både stolt og glad for det. Tomten som jeg fikk kjøpt billig av mine besteforeldre og som nå er verdt ti ganger mer enn det. Huset som jeg fikk arkitekt tegnet av en filleonkel og fikk bygget av ett firma, som senere gikk konkurs. I tillegg alt som måtte utbedres i ettertid og oppussingen inne, i tillegg til hagen jeg er godt i gang med å lage.

Alt dette har jeg klart helt alene som alenemor og jeg sitter med en mye høyere verdi, enn jeg har gått ut med. Det er min investering til fremtiden og det er min arv til barna mine. Altså er det vår trygghet og vårt trygge hjem, vi ikke ønsker å miste.

Har tidligere erfart at verdens snilleste kjæreste forandret seg totalt etter ett brudd. Da var det snakk om penger og hvor mye han kunne ta med seg ut. At jeg prøvde å forklare hva som var rett og ikke rett, hjalp ikke i det hele tatt, og vi var nødt å gå igjennom advokat.

Den gangen vant jeg og jeg tapte ikke noe mer penger enn at jeg måtte betale halve utgiften på noe papirarbeid. Men så var jeg ikke gift heller og da er det vell lettere!?

Men nå skal jeg gifte meg og selv om jeg ikke tror at kjæresten min er i stand til å lage problemer, så ønsker jeg å være helt trygg på at det jeg har bygget opp, forblir hos meg, om noe skulle skjedd.

Han kommer jo hit fra Tyrkia og har ingen verdier i hjemlandet sitt. Altså begynner han på bar bakke og begynner ett nytt liv den dagen han kan komme å bo med oss. Så alt mitt, blir jo hans, på en måte. Noe jeg synes er helt naturlig og jeg gleder meg til å kunne dele mitt liv med han og ikke leve i hvert vårt land, slik vi gjør nå.

Men jeg vil sikre meg og barna mine, for ting som kan skje ved en skilsmisse. Noe jeg selvfølgelig ikke tror vil skje, ettersom jeg og Huseyin virkelig elsker hverandre og at vi begge har samme syn på ekteskap og på det å gi opp for lett.

Selv om jeg ikke tror noe vil skje, så vil jeg uansett sikre meg selv og barna mine. I tilfelle det ikke går slik som vi tror og håper med fremtiden vår.

Derfor vil jeg ha særeie, men vet ikke hvordan jeg skal ordne det. Må det gå igjennom en advokat eller finnes det måter å ordne det på egen hånd?

Håper dere kan hjelpe meg og skrive hva jeg må gjøre. Tiden begynner å renne ut…

4 kommentarer
    1. Jeg vil uansett anbefale deg, på det sterkeste, å få hjelp av en advokat. Det kan i ettertid vise seg å være vel investerte penger, tro meg.
      Det sies at man skal skrive samboeravtale (for de som er samboere) når man er mest forelsket, det er da man er mest enig.

      Jeg synes det er voksent gjort av deg, uansett hvor glad du er i din tilkommende ektemann, å sette dine barn foran og sikre dem. Det viser at du er en veldig god mamma.

      Man vet ikke hva som kan skje i fremtiden. Om dere ikke blir skilt så kan, en av dere dø (man må være såpass realistisk) og hva da med dine barn? Ved særeie slipper de problemer.

      Ønsker deg masse lykke til med bryllupet.

    2. En ting er at det du eier før du gifter deg, er ditt ved skilsmisse også. Det man skaffer seg sammen mens man er gift, er felleseie. Eventuell arv du måtte få fra f.eks foreldre, er også ditt alene. Men så gjelder det å holde styring på kvitteringer og papirer da. Innmari viktig! I tillegg er det jo slik at om du ikke er gjeldfri , men betaler på boligen, så vil han jo på en måte være med på det når dere er ektepar og kan opparbeide seg rettigheter i boligen.
      Det er fordel med særeie og testamente dersom du skulle dø, for uten det, eier han halvparten av alt, og har arverett etter deg, så det blir fint lite igjen til barna. Det er der problemet ligger…antar du vil barna skal få mest om noe skjer deg.

      Særeieavtale på eiendom må tinglyses. Særeieavtale på annet, ting, penger, bil, behøver ikke tinglyses.

    3. Hei! Ektepakt for å avtale særeie kan du egentlig ordne selv. Det kan likevel være lurt å høre med en advokat om de kan skrive ektepakten for deg for å sikre at den blir helt som den skal. Limer inn under reglene om ektepakt som er formen særeie må avtales 🙂 I § 42 står det hva som kan avtales og i § 54 står det hvordan det skal gjøres.

      Dette er det som står i ekteskapsloven:

      § 42.​ Avtale om unntak fra deling (særeie).
      Ektefeller kan ved ektepakt​ avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling​ (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

      Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.​

      Ektefeller kan ved ektepakt​ avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt

      og

      § 54.​ Formene for ektepakt.
      Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge,​ må dette samtykket gis på samme måte.

      Vitnene må være myndige​ og ved full sans og samling.

      En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.​

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg