Jeg har det tøft… Skikkelig tøft!

Livet er en berg-og-dalbane som fører oss både opp og ned, og som dere vet er jeg nede for øyeblikket, men prøver å komme meg opp. For tiden er det nemlig veldig “ett skritt frem og to tilbake”, som gjør at jeg innimellom bare må distansere meg helt fra problemene for å bevare psyken.

Jeg har det tøft… Skikkelig tøft, og ser ikke helt lyset i tunnelen enda.

Er veldig takknemlig for at så mange faktisk har vist meg så mye forståelse og gitt meg fri fra kritikk og negativitet i det siste. Det har nemlig gjort denne tiden litt lettere for meg.

Jeg er absolutt ikke et dårlig menneske og fortjente ikke alt jeg tidligere har fått av motgang. Men jeg er et menneske, og som mennesker tar vi noen gang feile valg!

Mine egne feilvurderinger har satt meg i den knipen jeg befinner meg i nå. Ikke bare en, men flere utfordringer på samme tid og jeg har ikke kommet i mål med en eneste en.

Jeg sliter og jeg føler meg både sint, skuffet og trist på samme tid. Hvem skylder jeg på? Ingen andre enn meg selv!

Sliten er bare en liten brøkdel av alle følelsene denne kroppen bærer på og jeg har noen ganger veldig lyst til å gi opp absolutt alt, for å bare forsvinne vekk fra alt og alle. Samtidig er jeg redd.. Redd for babyen i magen, redd for fremtiden, redd for de rundt meg og redd for min egen psyke som i utgangspunktet er enormt sterk.

Jeg jobber, Jobber og jobber med alt jeg kan klare for å komme igjennom dette. Men det ser ut til at det ikke er nok! At jeg ikke klarer det og at jeg ikke er så sterk som jeg tidligere trodde.

Energien min holder bare til å opptre som normalt foran barna mine, kose meg med de og stille opp med alt jeg kan. Være en god mamma, er det eneste jeg har energi til og selv om de ikke merker noe, så knekker jeg helt sammen når jeg er alene. Ikke at jeg gråter, for tårene er ikke tilstedet i kroppen min av en eller annen grunn. Men jeg har selvødeleggende tanker, en mørk sky over meg, en tomhet og en følelse av å ikke finne veien ut igjen av det.

Som kone gjør jeg en dårlig jobb og jeg har ikke energi til å ta kontakt med resten av familien. Nei, jeg har som sagt kun energi til å bare være en så god mamma som mulig.

Tusen takk til dere som har sendt meg melding og vist at jeg er til verdi for noen ❤️ og tusen takk til dere som viser interesse for livet mitt og alt som skjer. Vi har enda ikke fått svar på besøksvisum søknaden og heller ikke på risikovurderingen jeg tok på sykehuset sist.

Beklager for et sutrete og negativt innlegg på bloggen i dag. Er ikke meningen å komme med så mye “stakkars meg” piss. Dette er tross alt selvforskyldt og jeg må bære lasset alene. Men det gjør godt å bare få ut litt tanker og samtidig få ryddet litt opp i rotet mitt.

Noe jeg prøver å overbevise meg selv om er,  “dette skal jeg klare”. Så da avslutter jeg slik..

Dette skal jeg klare!

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

17 kommentarer
    1. Skjønner godt at d kan bli for mye, og da gir kroppen din beskjed. Og du har ingen forpliktelser til å fortelle grunner til du har det ekstra dårlig nå. Alle har rett på privatliv, selv om du har vært veldig åpen så er d ingen nødvendighet når du trenger verne om deg selv. Vit du har mange som vil deg vel og sender deg gode tanker og positiv energi. Ta den tiden du trenger, og du prioriterer helt riktig med å prøve bruke den på de krefter du har til barna dine. Og du er gravid, og d sluker energien din. Vær snill med deg selv, tillatt eg selv være svak . Noen ganger er sykemelding riktig, andre ganger er det ikke. Har med om å komme seg ut,få andre impulser, andre ting å tenke på. Men kjenner du at «veggen» kommer kan d være lurt med å stoppe opp å gi kroppen hvile med en uke eller to med sykemelding. For kroppen den gir beskjed om du vil eller ikke. Men dette kjenner du best selv. Vi er alle forskjellige. Sender deg en god styrkeklem. Og se deg i speilet og si dette fikser jeg, d tar bare litt tid. Og gi deg den tiden. Det har skjedd så mange store forandringer på kort tid, hadde egentlig vært rart om du ikke fikk reaksjon på d. Masse masse gode tanker. ❤️ Klem fra Synnøve

    2. Kjære Mette, vit at jeg tenker på deg!❤ Livet er som en berg og dalbane. Det er fryktelig hardt når man sliter, men det opplever vi alle, og vi er akkurat like verdifulle selvom!🙏 Så hvertfall ikke klandre deg selv, for du gjør så godt du kan, og mer kan du ikke gjøre! Snart går det oppover igjen! Sender deg en god klem!🤗❤

    3. Jeg har lest bloggen din lenge og syns du er helt fantastisk,drit pen,reflektert og sterk….ville egentlig bare sende deg en stor klem…og husk når man er nede så er det bare en vei og det er opp…alt ordner seg <3

    4. Å være sliten og nedfor er ikke tegn på svakhet. Mest sannsynlig har du vært sterk for lenge.
      Sitat Nasse Nøff

      Det er ok å ha det tøft, graviditet kan være kjempetøft, uansett om man har valgt det selv, sånn er det nok med andre deler av livet og.

      Heier på gode nyheter for dere snart!
      Varme klemmer

    5. Søte deg Mette….kunne du ikke bedt fastlegen din om en sykemelding? Tenker du kunne hatt godt av å hvile litt. Synes absolutt ikke du sutrer!
      Klem*

    6. Vi är många som har gått igenom och som kommer att gå igenom tuffa kapitel i våra liv av olika orsaker. Jag själv känner allt för väl igen mig själv i din beskrivelse…och käre Mette, jag hoppas att allt snart känns bättre! Och du! Du är en fantastisk mor, hustru och kvinna! Och jag tror att allt kommer kännas lättare om ni får ett besked att din man får komma på besök till dej. Det är tufft utan den man älskar. Kram, önskar er allt gott 💞

    7. Husk at egenbheøse komme før alt annet, du skal ikke fokusere på d du ikke orker å klarer, men fokuser på alt du klare å ha en rolig tid fremover me kun dine nærmeste rundt deg, hvil deg mye å ikle tenk på alt så sko vert gjort, om du ikke er sykemeldt så går du til legen å får deg sykemelding.. for stresser du blir o babyen stresset.. lag ro å vel være for deg selv nå nor du e gravid.. ikke tenk for mye å d du ikke får gjort i dag kan tas en aen dag

    8. Jeg synes ikke du sutrer. Du beskriver godt hvordan det er å være litt “nede” – en følelse, eller kanskje man heller skal kalle det tilstand, som mange av oss går igjennom en eller flere ganger i livet. At du deler dette gjør i mine øyne bare bloggen din mer troverdig. Du har vært gjennom mye og det er naturlig å med en reaksjon.

      Ta godt vare på deg selv, slik du selv kjenner er best for deg! Etter min mening er litt mørke innlegg like gode som innlegg skrevet når livet smiler som mest. God bedring 💜

    9. Livet går opp og ned for oss alle, ta den tiden du trenger men som tastaturheks sier. Ikke klandre deg selv, du er en sterk person som kommer deg igjennom denne perioden. Selv den sterkeste har perioder der man føler alt er blæh. Stå på, ta vare på deg og dine <3 <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg