Jeg lot kritikken knekke meg.

På fredag hadde jeg en usedvanlig vond dag. Jeg våknet til tips om å lese et forum hvor mine familiemedlemer ble snakket negativt om og hvor kritikken på de var langt ifra konstruktiv. Det at jeg blogger og at jeg skriver at min datter har flyttet hjem av diverse grunner, gir ingen rett til å sitte å spekulere negativt rundt henne som person. Vi som kjenner henne vet hvor fantastisk hun er og jeg som mor er RÅ stolt over det nydelige mennesket hun er og har vært helt fra hun ble født. Om noen ønsker å ramme meg med sin kritikk og negativitet, så får de gå på meg og ikke de rundt meg.

Dagen startet ikke bra og siden jeg i tillegg hadde hatt en dårlig natt med lite søvn og mye vondter, var jeg nok mer sårbar enn vanlig. Jeg ble forbanna og følte meg ekstremt sliten og trist. Det at jeg ønsker det beste for min familie og gjør alt i min makt for å gjøre det beste for alle parter er noe som gjør meg godt. Jeg blir lykkelig når mine barn, barnebarn og mann er lykkelig.

Så jeg fikk en sterk følelse av å stoppe å blogge for å verne de rundt meg mot slike negative, usanne og idiotiske spekulasjoner. Kanskje er jeg som person for mye for bloggverden!? Jeg er jo i utgangspunktet helt alminnelig og kanskje til og med kjedelig i noen sine øyne. Men min åpenhet, ærlighet og at jeg er veldig personlig kan kanskje oppleves som for mye og for voldsomt?

Håpe å få vist mer av hobbyene mine fremover. Hage er en av de ❤️. Spørs bare hvor mye tid jeg får med baby i hus.

 

Med en slik start på dagen, var det vanskelig å snu om på følelsene. Jeg tok på meg en maske for å verne de rundt meg, men ut på dagen knakk jeg sammen. I Hüseyin sine armer ble jeg som et lite barn og jeg slapp alt av masker og vegger som var satt opp og gråt så jeg ristet. Ut flommet ordene om hvor dum, stor, stygg, teit, lat og unintelligent jeg følte meg. Alt var negativt og vondt inni meg, noe som kanskje hadde bygget seg ubevisst opp de siste dagene!

Vi satt alene og vi satt lenge og snakket innimellom tårene mine. Galgenhumor har jeg alltid hatt, så latteren var også til stede. Det var selvfølgelig vondt å føle seg så liten og nedtrakket, men samtidig er det så viktig og ikke minst godt å bruke slikt til å bygge seg opp igjen og bli sterkere. Det å snu det vonde til noe bra, er en av mine sterkeste sider.

Kvelden ble fin og jeg følte at alt som hadde skjedd, tross alt hadde styrket både meg og oss som familie. Vi står sammen og vi står stødig, noe som er viktig når andre ønsker å ramme oss med sine spekulasjoner og dømmende ord. Ikke missforstå, for jeg er ikke den som sitter å bruker mobbekortet og drar alle i et forum under samme kort.

Jeg fokuserer her på de få menneskene som enten bevisst eller ubevisst prøver å såre, skade og ødelegge for meg og mine. Jeg bruker heller ikke mye energi og tid på disse få menneskene, da jeg tross alt har mange gode, flotte og fantastiske lesere/følgere (og da inkluderer jeg kritikere som holder seg saklig). Men noen ganger innimellom, veldig sjeldent, er jeg svak og lar de feile menneskene ramme meg.

Følgende natt var jeg sikker på at fødselen hadde startet. Jeg var barnevakt for tvillingene og lå i sengen og kjente på sammentrekninger som kjentes veldig ekte ut. Men i løpet av natten stoppet det og jeg har ikke hatt noe siden det. Er både glad og skuffet over at det ikke ble fødsel, da jeg både er lei av å gå gravid og samtidig har mye jeg ønsker å gjøre før vi får baby.

Min nydelig datter som er vakker fra innsiden og ut. Hun ønsker alltid det beste for alle og har alltid hatt et stort og godt hjerte.

 

I dag skal vi prøve å få gjort litt av hva jeg opprinnelig planlagte før både Corona kom og før Hüseyin kom. Jeg vil blant annet gi min sønn mer enn filmkvelder og spillekvelder hvor han er i fokus. Noe jeg synes er viktig siden han alltid har vært yngst og skal nå bli storebror for første gang. Så jeg har valgt å slå sammen flere ting og samtidig gi både min sønn og Hüseyin litt opplevelser som jeg vet de setter pris på.

Om jeg vil slutte å blogge vet jeg ikke enda, da jeg må kjenne litt på det. Men jeg heller mer over på å fortsette da det å blogge gir meg mer positiv enn negativt.

Tusen tusen takk til alle dere som følger meg av de riktige grunnene (usikker på hva “riktig” blir i denne sammenhengen, haha. Men det utgjør altså flertallet av dere, da de som følger av “feile” grunner er svært få).

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

19 kommentarer
    1. Jeg synes du har gjort utradisjonelle valg som det står respekt av! Å bo på loftet er vel ikke noe problem, din mann kommer jo fra et land hvor det er normalt å bo flere generasjoner i ett hus. Du virker som en god mor og et sterkt menneske.

    2. Jeg tror egentlig vi er mange som i yngre dager har fått lov til å bo litt hjemme i en periode for å spare penger til livet videre. Vi som har familier og foreldre som hjelper oss på denne måten er utrolig heldige! All respekt til alle som hjelper hverandre. Jeg håper at jeg kan hjelpe mine barn opp og fram senere i livet! Alt godt ønskes, ha en fin dag!

    3. Du får så mye ufortjent kritikk hele tiden, og jeg har alltid beundret at du klarer å svare så rolig og reflektert tilbake. Synes det er bra at du setter ned foten og sier ifra. For det er faktisk ikke greit å snakke til andre på den måten.
      Du kjenner din familie og vet hva som er best for den. Vi andre har virkelig ikke noe med å blande oss opp i det. Jeg bruker å si at
      “Du tenker kanskje at hadde du det vært meg ville du gjort det på et annet vis, men hadde du vært meg hadde du ville gjort det akkurat slik jeg gjorde det.”
      Du handler ut fra dine erfaringer og kunnskap, den har ikke vi. Så alle dere som skal sitte å kommentere på andres liv har ikke noe dere skulle sagt. Bare slutt med det. Den eneste man kan endre er seg selv.

      Nå ønsker jeg deg bare lykke til med fødsel Mette! <3 Gleder meg stort til å høre når den lille endelig har kommet 🙂 <3

    4. Det forstår jeg kjempegodt, og det er så trist at anonyme på et offentlig nettforum kan sitte på forumet å ytre seg om folk de ikke kjenner, og det verste er jo unnskyldningen de hele tiden unnskylder seg med er at når folk blogger må de regne med kritikk. Det er den mest idiotiske jeg hører som disse “hyenene” på kvinneguiden unnskylder seg med. Kjenner jeg blir lyne hakke forbanna når de holder på slik! Det kjempestygt gjort!

      Du er en voksen blogger som blogger om hverdagen din på godt og vondt, og flere av oss voksne bloggere kan relatere oss til deg siden vi er voksne. I tillegg er du en ærlig blogger som sprer positivitet og glede.

      Jo mer jeg tenker på hvordan hyenegjengen på kvinneguiden holder på jo mer forbanna blir jeg. De har ingen rett til å sitte og uttale seg om mennesker de ikke kjenner.

      Det finnes en x-knapp i hjørnet av skjermen, og det er bare å klikke på den så kan de gå bort fra bloggen, og de kan slutte å følge deg på dine sosiale medier når det eneste de gjør er å sitte og lete etter noe å kritisere deg for. Av og til virker det for meg som om de verste hyenene følger med på sosiale medier og blogger til dere bloggere fordi de vil la seg irritere. De gir jo seg aldri!

      Jeg blir kvalm av kvinneguiden, og hele kvinneguiden burde blitt anmeldt og lagt ned! Er enig i at det er ytringsfrihet, men anonym mobbing på et offentlig diskusjonsforum har lite med ytringsfrihet å gjøre!

      Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 🙂

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    5. Herregud så pene dere er, både du og din datter 😍 og syns du virker veldig klok og reflektert og gjør mange gode valg. Heldig familie som har deg ❤️

    6. Det er ille at noen mennesker velger med viten å vilje å sitte å skrive så mye stygt om andre…
      Håper de leser dette og at de ser at vi et mange som synes at det rett og slett er lavmål !
      Ikke slutt å blogge ❤️
      Vi trenger deg… Det flommer over av rosabloggere, treningsbloggere med ihjelretusjerte bilder..
      Urealistisk hverdag der alt er så innmari perfekt..Livet er ikke sånn..
      Ta vare på deg så godt du kan og nyte tiden og dagene til den lille kommer ❤️Håper vi får se bilder av han/ hun ❤️

    7. Hei vil bare gi deg en digital klem. Jeg håper dette ikke ødelegger gleden din ved å blogge. Vi liker din blogg, den er ærlig og forteller noe som kanskje kan rive ned noen forutinntatt holdninger om blandingsekteskap. Jeg syns du skriver godt og forteller så åpent både om gleder og sorger.
      Lykke til med ekteskapet og fødselen

    8. Håper ikke du slutter å blogge. Finnes så mange rosabloggere som for det meste blogger om trening, kosthold og sminke. Der er jeg så lei av. Din blogg er mer ekte.

      Må være grusomt å lese negativt om sin familie. Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det.

      Jeg råder deg til å ikke lese om deg selv på forumer osv. I hvertfall ikke nå som du er gravid.

      Stå på og lykke til videre.

    9. Elsker bloggen din og håper du fortsetter <3 Samtidig forstår jeg utrolig godt hvor vondt det er med hatske kommentarer og sur, uberettiget kritikk. Ingen tåler det i lengden, så det er nok lurt å skjerme seg litt. Så lenge man selv vet hva som er riktig og sant så må man bare stå i det, selv om det gjør vondt. Og så trenger man ikke fortelle alt. Du bestemmer hva du vil dele og ikke. Stor klem fra en fast leser:)

    10. Men hva er grunnen til at du velger å bruke tiden din på å lese på slike forum? Forstår ikke hvorfor du gjør det. Kanskje du kan forklare ?

      1. Vi gjør nok alle en eller flere ting andre ikke forstår. Jeg leser innimellom på slike forum da det styrker meg, jeg kan lære noe og så er det egentlig lite som går over grensen, da det meste er konstruktivt. Så det er stort sett positivt for meg som blogger å lese hva andre tenker. Men det kan også en sjelden gang være vondt.

    11. Ikke les kvinne guiden Mette🥰 Bare folk der som må gjemme seg anonymt, for at de ikke tørr skrive «dritt» andre steder👎🏻 Håper virkelig ikke du slutter å blogge, superfin blogg med livets opp og nedturer🥰 Ta vare på din flotte familie🥰❤️

    12. Du Mette, jeg synes du skal fortsette jeg. De aller fleste toppbloggere rister jeg litt på hodet av og de er for unge og ulike meg til at jeg klarer å relatere meg til det de skriver, jeg er rett og slett ikke i målgruppa heller.

      Jeg har fulgt deg siden i fjor høst og jeg kommer fortsatt til å gjøre det. Du er også ulik meg på mange måter, og jeg kan også stusse på valg du tar innimellom. Men jeg skriver dog ikke om det på et nettforum for det. Og, hadde du hatt innblikk i mitt liv, hadde du garantert stusset på valg jeg tar og har tatt også 😄

      Det som gjør at jeg daglig titter innom dine kanaler, er nettopp det at du ikke følger strømmen. Du virker tvers gjennom godhjertet, du lever fra hjertet. Innenfra og ut. Du står i stormer, du tør å vise sårbarhet og du har styrke i deg til å få til det du vil 🍀

      Å lese om livet ditt er feelgood, og jeg lærer noe. Har selv et liv hvor ting kan være utfordrende, men også fantastisk, og innimellom beintøft. Er det ikke det som er livet?

      Heier på deg, på familien din. Flotte barn, flott mann, og du er ei flott sterk dame!
      Lykke til med fødsel og tiden etterpå. Alt ordner seg! 💗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg