Jeg tok feil… Igjen…

Det tok ikke mange dagene fra jeg sa jeg skulle slutte å blogge til jeg nå er tilbake. Faktisk tok det meg bare noen minutter fra jeg publiserte innlegget til jeg forandret det til pause!

Har du opplevd det? Det å ha en liten krig inni deg hvor du veier det positive opp mot det negative og hvor det hele tiden varierer hva som veier mest? Ene øyeblikket veier det negative mest og du tenker å handle utifra det, men så forandrer det seg og du ble plutselig usikker igjen? Vell, slik har jeg hatt det med bloggen i en lang tid nå.

Jeg elsker bloggen min, elsker å skrive, elsker å vise hvem jeg er og jeg brenner etter å få frem historien vår. Men så er det også mange negative sider ved å blogge og det ødelegger jo litt av morroa, om jeg kan si det sånn. Hadde jeg kun holdt meg til Instagram og snapchat, så hadde faktisk alt vært mye lettere. For av alle mulige sosiale medier du kan drive med, så er blogg den mest misslikte av de som kaller seg for kritikere. Det er nesten som at bloggere fortjener alt det negative, kun fordi de har valgt å blogge.

Joda, selvfølgelig kan en blogge om noe som er mer usynlig og selvfølgelig kan en fokusere på kun ett eller to tema og dypdykke i det. Strikkeblogger, matblogger, treningsblogger og andre slike blogger som har valgt ett tema som ikke går på seg selv som person, flyter liksom bare videre uten noen som helst bølger eller stormer. Trygt og godt uten noe fare for å bli bombardert med meldinger på hvor forferdelig de er.

Bloggere som meg, som skriver personlig, viser oss med innsiden ut og viser mer enn bare hobbyer og interesser, vi må igjennom både store og små stormer.

Jeg bestemte meg for å slutte å blogge fordi jeg følte det krevde mer enn det ga! Det kjentes bare rett ut og jeg kjente meg lettet og avslappet etter å ha publisert innlegget. – Endelig var jeg ferdig og endelig hadde jeg tatt ett valg! Men da jeg fortalte det til Hüseyin og trodde han skulle juble over at eksponeringen av oss skulle vekk ifra bloggverden, ble jeg overrasket av en helt annen reaksjon. – var jeg helt sikker?

Han var ikke overlykkelig eller lettet over min beslutning. Nei, han var helt rolig og samtidig veldig klar på at jeg ikke var ferdig med å blogge. Han kjenner meg nok bedre enn jeg trodde og vet at jeg trenger å gjøre meg ferdig, før jeg kan gå videre uten å plages av “hva om og tenk viss”. Det blir som å lese en bok og legge den vekk før du er ferdig, eller se en film og ikke få med deg slutten. Greit nok når det er så gørrande kjedelig at jeg ikke orker å bruke tid eller energi på det. Men bloggen min er som en spennende bok/film jeg bare må få med meg slutten på og da klarer jeg ikke å la den ligge.

Så jeg forandret innlegget mitt til pause rett etter jeg snakket med han. For han hadde jo rett og jeg tok feil. Ikke ofte jeg innrømmer å ha tatt feil, spesielt ikke der og da. Er tross alt mye lettere å ta en slik innrømmelse når ting har roet seg. Men jeg var ikke ferdig og jeg ville ha angret, noe som bare ville ført til mer kaos om jeg forandret det senere enn jeg gjorde. Jaja… nok om det, haha. Poenget mitt er at jeg er tilbake og jeg gir meg ikke før jeg er ferdig med det jeg ønsket å formidle.

Hva ønsker jeg egentlig å formidle? Har sett at dette ikke er klart hos alle. For jeg skriver jo om så mye forskjellig og har ikke holdt meg til kulturforskjeller og Tyrkia. Vell, jeg skriver om min reise mens jeg opplever den, og med det mener jeg at jeg tar dere med i mitt liv og forteller om det der og da. Derfor skriver jeg om så mye forskjellig og derfor er det ikke kun om Hüseyin, vårt ekteskap og våre utfordringer til kulturforskjeller. Altså er ikke min blogg om Tyrkia eller om kulturforskjeller generelt, men om akkurat vår vei og våre stikkveier. Til slutt vil bloggen vise historien vår fra A til Å, og først da er reisen på bloggen ferdig.

Det vil med andre ord være både oppturer, nedturer, utfordringer og medgang i denne bloggen. Noen ganger vil det negative kanskje ha mest fokus, mens andre ganger det positive. Du blir som en flue på veggen på vår reise og på det jeg velger å dele. Og ja, jeg deler mye og jeg er skammelig ærlig! Det er nok derfor jeg både er “elsket” og “hatet”, noe jeg bare er nødt til å bli vant til.

Puuuh (er det slik en skriver lyden av å puste lettet ut tro?).. Her gikk det unna og det er helt tydelig at jeg har savnet å skrive her inne. Vet ikke helt hvorfor, men det er en ufattelig deilig befrielse å skrive ut tankene, poste det og vente på responsen. Noen ganger vet jeg hvordan responsen blir og andre ganger blir jeg overrasket. Det er spennende og ikke minst lærerikt.

Det viktigste for meg er å fortsette å være “meg” og ikke la meg kontrolleres eller styres i en eller flere retninger som ikke er rett for den jeg er. «Take me as i am» kan jeg godt skyte inn og le litt av mitt tapre forsøk på å være likegyldig til kritikk.

Uansett…i am back

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. Så flott at du ombestemte deg og fortsetter bloggingen! Synes du har hatt en voldsom utvikling og liker å følge deg!

    2. Vil gjerne følge deg videre, i det du blogger om .)
      Synes det er behov for noen som skriver pent og anstendig om å være i et forhold Der man deler kjærlighet, ikke tror at alle og enhver må være dø drukken på champagne på en reise sydover, for at det kan oppstå seriøst forhold.))
      Man blir ganske lei av stigmatisering.

      Man får ofte svar på hvordan man fremtrer selv, det gjelder også forhold overalt i verden.

    3. Godt å se❤❤
      Har fulgt deg nesten helt fra A.

      Det er synd noen alltid skal klare å ødelegge for andre. De kan ikke ha noe som helst å bedrive tiden med.
      Stå på du Mette, for en flott og ærlig blogg😚
      Klem

    4. «Slaverkjærringene» på kvinneguiden er seriøst opptatt av viktige saker. Som f.eks. Uheldig eksponering av barn i omtale og bilder – reklame for luriumprodukter – Kropspress. 🙂 Spesielt det første.

        1. Ja det er sant, men det blir ferre og ferre. «Slarvekjærringene» på Kvinneguiden har en veldig bra oppdragende effekt 🙂

      1. Bien: De er også opptatt av tusenvis av uviktige saker, som å vri og vrenge på det Mette skriver for å liksom ha noe å ta Mette på. Hadde de enda kun kommentert viktige ting, men det forsvinner i et hav av ren og skjær mobbing.

    5. Så bra ♥️♥️
      Og om slarvekjerringene på kvinneguiden kaster seg på med dritt – overse den gjengen som ikke har et eget liv 😟
      Bloggen din er en av få det er verdt å lese synes jeg ♥️

    6. Så herlig, du er tilbake😄♥️ Stakk bare innom for å sjekke og jammen var du her igjen, veldig hyggelig!
      Ønsker dere fine sommerdager videre☀️🍓😍

    7. Nå ble jeg glad, har lest mye blogg før, men nå er det bare din jeg leser.
      Skjønner virkelig ikke kritikken du får. Det er mange andre influencere som det er veldig mye mer og «ta» på. Gleder meg til å følge deg videre.:-)

Siste innlegg