Jeg VET at han elsker meg

Ligger enda i sengen, selv om jeg egentlig våknet for fire timer siden. Følte bare veldig for å ligge her å tenke og egentlig bare føle på alt som har skjedd i det siste.

Jeg er lykkelig.. Men jeg er samtidig redd for smerte i fremtiden.

 

 

1-2 år avstand skal vi klare, da kjærligheten vår er sterk nok til å tåle det meste av motstand. Det vet både jeg og min mann, ettersom vi alt har fått en god del motstand som bare har gjort oss sterkere. Men om det blir mange år, mange flere enn det vi er innstilt på, så vil vi få det veldig tungt.

Ser liksom ikke helt for meg å være gift med en mann jeg aldri får bo sammen med! Det tror jeg nemlig er mer enn hva jeg klarer å mestre. Men vi liker ikke å snakke om det og vi prøver helst å ikke tenke på det. Det at vi kanskje aldri får bo sammen som mann og kone.

Jeg er glad for at regelverket er strengt, da det er viktig å luke ut de som kun gifter seg kun for å komme inn i landet. Men det er skremmende når jeg leser om andre som blir dømt til proforma, uten at det er det. Altså at det er ekte kjærlighet, men de får avslag fordi de ikke blir trodd. Da blir jeg nemlig redd for at noen skal henge seg opp i ting på papiret, som alderen vår og ikke tro at min mann faktisk kan elske meg.

Jeg VET at han elsker meg og selv om andre der ute liker å påpeke alder, at jeg har barn fra før av, at jeg har barnebarn og at vi ikke har samme religion, som en årsak til at han ikke kan elske meg. Så vet jeg at det ikke stemmer, på lik linje som andre nygifte tenker om sine ektefeller. Jeg har nemlig ikke en tvil i min sjel på at han virkelig føler det samme som meg.

Det finnes de som alltid slenger naiv-kortet etter meg. “Du er så sykt naiv og ser ikke sannheten fordi du er forelsket” osv…

Før plaget det meg veldig, og jeg fikk behov for å prøve å bevise både at jeg ikke var naiv og at han faktisk elsker meg. Men det har jeg heldigvis sluttet med. Det er for det første helt umulig for meg å bevise, da det er følelser og ikke ett fysisk objekt jeg kan legge fram som bevis! Og for det andre er de som alt har bestemt seg for at jeg er dum og naiv, og at mannen min er kun ute etter penger og innreise til Norge, så fastlåst i sin egen tankegang, at det ikke er verdt bryet.

 

Jeg vet, min mann vet, barna mine vet, hans familie vet og mine nærmeste begynner å forstå… Det er opprinnelig ALT som betyr noe. Jeg gidd rett og slett ikke å bruke energi på de trangsynte og fordomsfulle menneskene som uansett ikke kommer til å forandre seg på grunn av meg. De er alt for hardt preget av media og redsel, til å forstå at ikke ALLE muslimer er like og at ikke ALLE Tyrkere lurer damer for å komme til Europa.

Hmmmm…. Livet er som en spennende film eller bok, noen ganger. Vi tar våre valg, får våre opplevelser og vi går igjennom vår helt unike historie med både sorg, lykke, kjærlighet, spenning og komedie. Jeg pleier iallefall å tenke sånn på livet mitt. At jeg har mange gode historier som både har vært vanskelige og lette å se tilbake på. Men selv om jeg kanskje ville ha forandret på noe, om jeg kunne gjort hele livet på nytt. Så er jeg utrolig takknemlig for å ha hatt dette livet mitt. Jeg er MEG og jeg har levd Mitt liv, som har gjort meg til det mennesket jeg er i dag.

Nå bare håper jeg av hele mitt hjerte at neste kapittel i boken min, gir meg den roen og tryggheten med kjærligheten, jeg alltid har drømt om. At jeg kan bo sammen med ektemannen min og dele hverdager som både er tunge og lette, med han. – min bestevenn og kjæreste.

 

 

Har forresten bestilt og betalt to turer ned til Tyrkia nå. En uke i slutten av denne måneden (april) og en i midten av mai. Dessverre klarte jeg å booke tur slik at jeg er vekkreist på 17 mai, da jeg ikke tenkte over den datoen før etter det var betalt. Men jeg håper at det er den eneste viktige datoer jeg kommer til å være vekke fra barna på. Barna kommer nemlig ALLTID først og det har jeg fokus på.

 

4 kommentarer
    1. Her er et tilfelle som bare er så trist.

      https://www.nettavisen.no/nyheter/ingeborg-%2851%29-far-ikke-ektemannen-muhammet%2827%29-til-norge—nektesoppholdstillatelse/3423656413.html

      Håper at deres historie skal få en lykkelig slutt, og ikke som de i artikkelen. Ser de brukte argument at hun var for gammel til å få barn, og at d er viktig for tyrkere med barn. Men d synes jeg er håpløst argument. Hva med de som ikke kan få barn, ikke ønsker barn, er ikke de forholdene like ekte som de som kan få barn sammen. Jeg skjønner de må finne de som utnytter systemet, men ved tvil så synes jeg at de kunne latt den komme paret til gode. Og aldersforskjellen… her var d jo 24 år, så d er jo dobbelt så mye enn hos dere. Og min kjærest gjennom siste fem år , ja med noen pauser 😉 er 13 år yngre enn meg. Jeg er 46 år. Var ingen plan å gå inn i et forhold med en som var så mye yngre enn meg, men kjærligheten tok oss. For oss har ikke aldersforskjell vært noe problem. Ja ja. Ønsker deg en fin dag. Var kjekt følge deg på snap i Tyrkia. Dere ser veldig lykkelig ut ilag. Herlig ❤️ Gratulerer så mye som gift. 🌹❤️🌹 Hilsen trooooofast følger. He he.

      Klemmer fra Synnøve 🌸

    2. Bry deg ikke om hva andre mener og tror, det som betyr noe er at du vet at han elsker deg. Folk henger seg alltid opp i alder når kvinnen er eldst, sjelden noen så mye leer på et øyelokk når mannen er 15-20 år eldre og det verste er at det er damer som er mest opphengt i det.

      Nyt mannen din og nyt livet, det er det viktigste, så får heller tiden stå stille for de som alltid er så opphengt i andre, som aldri tør ta en sjanse i frykt for at noe vil gå galt. Når vi velger å elske velger vi også å kanskje kjenne på smerte og tårer om noe skal skje, men vi kommer oss over det.
      Vet du forresten hva de fleste angrer på ved livets slutt? At de ikk tok flere sjanser. At de ikke elsket mer.

      Håper dere får familiegjenforening så du slipper å reise så mye.

    3. Ikke mist troa! Lev med håpet, selv om det kanskje ikke alltid er så lett! 🙂 Hvordan tror du Hüseyin vil oppleve det å bo i Norge? Vil han trives med det? Har dere snakket noe om det?

    4. Ikke mist troa! Lev med håpet, selv om det kanskje ikke alltid er så lett 🙂 Hvordan tror du Hüseyin vil oppleve det å bo i Norge når den tid kommer? Vil han trives? Har dere snakket noe om det?

Siste innlegg