Manglende forståelse og respektert for hva vi gikk igjennom

Mange har spurt meg om Hüseyin og hvordan han takler alt som skjer rundt meg nå. Kanskje spesielt om jeg har tid til han i det hele tatt nå som jeg jobber mye nattevakter, seinvakter, dagvakter og i tillegg har saken i media om Anne Brith Influencer program. For det er jo ikke til å stikke under stolen at det har vært veldig hektiske dager som har krevd en del energi.

Etter at Hüseyin reiste fra Norge og kom hjem til familien ble han fort dårlig og ble sengeliggende med sterke smerter i magen og høy feber. Han har ganske nylig fått påvist magesår etter at han tok gastroskopi i Tyrkia og fikk tabletter og info om hvilken mat han bør unngå, som behandling. Her i Norge var han bortimot smertefri og likte veldig godt at maten jeg lagde var bedre for magen hans, enn det han får servert i Tyrkia. Sterk mat kan nemlig gjøre magesmertene verre og det er ofte mer krydder i maten der, enn det jeg bruker.

Han valgte å ikke fortelle meg hvor vondt han egentlig hadde det og siden han ikke orket telefonkontakt samtidig som jeg hadde mitt å stri med, så ble det en ganske lei utvikling.

Jeg har altså durt i vei med mitt og hatt all fokuset på det. Har jeg følt behov for å snakke eller høre hva andre tenker, har jeg snakket med de andre som er misfornøyd eller luftet litt frustrasjon hos min datter Amalie. Har rett og slett ikke orket å prøve å forklare hva som skjer til Hüseyin, både på grunn av at han var syk, men og fordi jeg synes det var vanskelig å forklare. Kanskje spesielt siden vi snakker engelsk sammen og det er andrespråket til oss begge to. For selv om vi begge er god i engelsk, så er det vanskelig å snakke om det som er litt dypere, slik som følelser, tanker og detaljer. Det er nemlig vanskelig å sette ord på ting og ofte blir det veldig lett å missforstå.

Sånn har vi hatt det en stund nå og på en måte har det fungert veldig bra. Han hadde fokus på å takle smertene og på å bli bedre, mens jeg hadde fokus på å jobbe skift og på saken om ABIP som jeg vil tro de fleste av dere har sett i både Dagbladet, Se og hør, Tv 2 og lokalavisene. Men det er jo ikke slik et ekteskap skal fungere og på sikt vil det ende opp med både forvirring og mulig konflikter. Noe som til slutt oppstod hos oss!

Da tingene roet seg litt hos meg ble jeg mer oppmerksom på hvordan han hadde det og tenkte at det absolutt ikke er bra å ha hatt feber over så lang tid og heller ikke at smertene var så intense etter påbegynt antibiotika. Så jeg ringte og prøvde å overtale han til å komme seg til lege. Først var han absolutt ikke interessert i det, ettersom det er slitsomt med lang biltur og venteværelse når en er så dårlig at en bare ligger under dynen hele tiden. Men til slutt ble vi enige om at han skulle ta seg en tur til legen neste dag.

Neste dag gjorde han som avtalt og sende meg i tillegg oppdatering på hvordan det gikk underveis. Slik jeg oppfattet det så fikk han både injeksjon og tabletter, før han ble sendt hjem igjen.

Da tok det ikke lang tid før han følte seg bedre og da kom også hans behov for å snakke oftere med meg tilbake igjen. Jeg på min side hadde fremdeles mye å gjøre og følte ikke at jeg hadde overskudd til å ha lange telefonsamtaler innimellom intervjuer, jobb vakter og alt annet som krevde oppmerksomhet. Så vi fikk en liten konflikt der vi ikke forstod hverandre, samtidig som vi begge to følte oss lite respektert for hva vi gikk igjennom. Jeg kan være ganske så streng, påståelig og sta i noen sammenhenger, spesielt i “kampens hete”. Noe Hüseyin har hatt litt vansker med å vite hvordan han skal takle og da oppstår det innimellom litt heftige følelser og meninger. Vi endte opp med ett par dager uten noe som helst kontakt, da jeg trengte litt tid til å ordne litt i topplokket og nullstille meg litt vekk fra alt fokuset jeg har hatt på ABIP.

Deretter ringte jeg han på messenger og vi fikk ordnet opp i alt som lå og irriterte oss. Han visste jo tross alt ikke hvordan jeg hadde hatt det og jeg på min side hadde ikke satt meg inn i hvordan han har hatt det. Så vi brukte god tid på å prøve å forklare alt, helt ned i detaljer til hverandre. Først da forstod vi hvor tungt vi begge to har hatt det på hver vår side og på hver vår måte. Så nå prøver vi å være flinkere på å oppdatere hverandre om alt som skjer, slik at vi har mer forståelse og ikke minst at vi finner den støtten i hverandre som ektepar skal ha.

Forresten.. Jeg må bare skryte litt av Hüseyin som nå har sluttet å røyke. Han synes enda det er veldig vanskelig, men han har nå vært røykefri i 18 dager.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Det er kjipt med kommunikasjonsproblemer, men det virker som dere er fast bestemt på at dette skal funke. Da løser det seg. Dessuten har dere en ekstra utfordring i avstanden, og det vil også løse seg på sikt. 🙂

      Røykestopp er kanskje bra for magesåret også, eller? Det er uansett veldig imponerende gjort å klare det når man er alene og syk! God bedring til mannen. 🙂

    2. Klart noe sånt blir en påkjenning for forholdet! Blir kanskje lettere framover, nå når du er ferdig med det verste?
      Må bare si at dere er et nydelig par <3

      1. Tusen takk ❤️. Føler vi har hatt det litt trøblete det siste halve året, men vi klarer alltid å ordne opp i ting og det tenker jeg må være det beste!?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg