Min Tyrkiske Henna-night, dagen før bryllupet

Livet her i Tyrkia, er veldig annerledes enn hjemme. Men det er utrolig hvor fort vi mennesker omstiller oss og blir vant til å leve på en helt annen måte enn vi egentlig er vant til.

Her er vi jo langt ute på bygden og bor i en liten landsby som ikke er preget av turisme. Livet er rolig, avslappende og veldig annerledes enn hva jeg har hjemme i Norge. Men jeg trives utrolig godt og elsker hvor nær familien er og hvor mye tid de bruker sammen som en stor familie, i ett lite rom.

Men skal skrive om disse forskjellene enn annen dag, da jeg tenkte å skrive og vise bilder fra Henna-festen min i dag.

I den tyrkiske kulturen er henna-nigth for brudeparet, en eller to dager før bryllupet og kan minne litt om våres utdrikningslag. Vi hadde det dagen før bryllupsfesten.
En henna natt er selvsagt ikke en nødvendighet, men de fleste bruder foretrekker å ha en før de blir gift, siden det er et tradisjonelt ritual.

Henna natten er en seremoni som omfatter både glede og sorg. Bruden er glad fordi alle samles og har det gøy som familie, venner og slektninger før bryllupet, men trist på samme tid fordi hun forlater familien og hjemmet sitt. Det er sterkt forventet at bruden gråter, da dette er siste natt hjemme med familien før hun flytter inn til sin kommende ektemann.

(her ble jeg minnet på av mannen min at jeg opprinnelig skulle ha felt tårer og lagde dette gråte-fjeset på tull)

En tradisjonell henna natt er organisert ved brudens familie og blir holdt hjemme eller i hagen. Bare kvinner inviteres til en henna natt og gjestene er vanligvis bare de nærmeste vennene til bruden, hennes slektninger og kvinnelige slektninger til brudgommen. Dermed er brudgommen den eneste mannen på festen.

Her ser du en tradisjonell Henna-kjole, “Bindallı”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her er min:

Kjolen som blir brukt av bruden på en henna natt kalles altså for “bindallı” og er en tradisjon. Det er mest vanlig å ha den i rødt og gull, men kommer i forskjellige farger. Den består også vanligvis av to deler, hvor den øvre delen av kjolen er brodert.

Det blir spilt musikk etter tradisjonen og alle danser rundt i ring rundt bruden. Den mest populære tyrkiske tradisjonelle folkedansen “halay” er et must i alle slags feiringer som forlovelsesfest, bryllup og henna-netter.

Så setter bruden seg på en stol, plassert i midten av rommet og blir tildekket med et rødt slør. Venner og slektninger til bruden tar et stearinlys plassert i en tallerken og danner en sirkel rundt bruden. Søsteren eller den beste vennen til bruden fører med hennabrettet.

Deretter kommer hennaing seremonien og ektemannen blir plassert på en stol ved siden av bruden. Henna maling blir brukt av en eldre slektning eller svigermor. Det er en tradisjon for svigermor å plassere en gullmynt i brudens håndflate. Så når de skal åpne hendene til bruden, skal hun holde litt igjen og de skal si “Bruden åpner ikke hendene”.

Personen som maler med hennaen, tar litt fra brettet og legger den i midten av brudens håndflate sammen med gullmynten. En runding i hver håndflate og på fingrene om hun ønsker det. Mannen vil bli malt på lillefingeren. Siden henna trenger å sitte i litt for å farge hånden, er den dekket med en pyntet lommetørkle eller et stykke klut. Det er så vanlig at de skal sove med det til neste dag. Når de våkner vaskes det vekk med vann. Jo lenger henna sitter, desto mørkere blir fargen.

 

Etter å ha blitt malt med henna, åpnes brudens røde slør og de danser sammen. Brudgommen er kun til stede på henna natten og drar hjem etter denne dansen.

 

På en henna natt danser bruden og brudgommen annerledes enn i et bryllup. De danser motsatt til hverandre med tradisjonell musikkspilling. Etter at brudgommen forlater huset, fortsetter henna natten med tradisjonelle danser.

Henna netter varer ikke lenge. Det slutter vanligvis etter dansene, siden bruden ikke skal bli veldig sliten og trenger å forberede seg på bryllupet.

Er så utrolig takknemlig for at min mann og min svigerfamilie ordnet denne Henna-festen til meg, selv om det egentlig skulle vært ordnet av min familie, om jeg hadde vært tyrkisk. Det var en helt fantastisk opplevelse og noe av det gøyeste jeg har gjort. Stemningen var helt på topp og jeg vil alltid huske denne dagen.

Alt ble ikke gjort helt slik tradisjonen er, da jeg er en utlending og siden jeg ikke har tyrkisk familie. Men jeg fikk en god smakebit og elsket alt sammen. Nå har jeg Henna merker i håndflate mine, som vil være der i ca 2 måneder før det går vekk. Altså blir jeg minnet på denne fantastiske dagen, hver gang jeg åpner hendene mine.

Er i tillegg veldig takknemlig for at min barndoms venninne, som jeg ikke hadde hatt kontakt med på 4 år kom og gjorde hele opplevelsen både mye bedre og tryggere. Gjorde nemlig veldig godt å ha en som jeg kunne snakke norsk med og som tok bilder og fikk alle til å smile, av sitt herlige vesen. Hun er fantastisk ♥️

 

 

2 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg