På vei til min tyrkiske kjæreste.

Det å skrive innlegg her i Tyrkia, når jeg er med kjæresten min, var vanskeligere enn jeg trodde. Både fordi vi bruker hele tiden med hverandre, finner på ting sammen og fordi det er kjedelig for han å vente mens jeg skriver. Men vi er blitt enige om at jeg skal få tid til å skrive ett innlegg hver dag.

I går fikk jeg ikke skrevet noen innlegg da jeg rett og slett glemte det. Var jo min første dag her og jeg traff kjæresten min igjen etter 4 måneder fra hverandre. Så hodet mitt var ett helt annet sted, enn blogg. Men til dere som følger meg på snapshat, så ga jeg en liten smakebit av hvordan det er her og hvordan jeg har det.

Derfor tenkte jeg å skrive om dagen i går og fortelle dere alt som skjedde.

Nå befinner jeg meg i en liten by som heter Adıyaman. Den ligger i nærheten av grensen mot Syria og er litt mer gammeldags enn de andre og mer moderne byene i Tyrkia. Så de er altså mer opptatt av tradisjon og  normer her.

For å komme hit, måtte jeg først ta flyet fra Bergen den 8 januar klokken 08:25 og lade i Oslo, hvor jeg måtte vente i nesten 9 timer før flyet mitt gikk videre mot Tyrkia. Oslo flyplass har jeg vært mange ganger og føler jeg kjenner den ganske godt. Men ikke så godt nok til at det blir kjedelig.

Så jeg brukte tiden på å se meg rundt, finne ett sted å spise middag og ellers bare slappe av og se filmer på mobilen. Middagen spiste jeg i andre etasje og egentlig alt for tidlig til å kalle det middag. Men tanken var å spise noe senere på dagen, før jeg reiste videre.

Noe som ikke ble noe av, da jeg ikke ble sulten før jeg skulle på neste fly. Så jeg bare kjøpte meg en pakke med smørbrød og en flaske med vann, før jeg gikk på flyet.

Hadde trodd det var lite folk som reiste på denne tiden av året. Men det var så ufattelig mye folk som skulle på samme fly som meg og jeg tror faktisk at det ikke var ett eneste ledig sete på flyet. Det er nok derfor det var så lenge å vente på flyet, vil jeg tro. Altså at det er færre fly, for å heller fylle opp alle setene.

Jeg flydde med Turkish Airlines og ble imponert over både komforten og maten ombord. Setene var myke og de hadde egen avdeling fremme, for de som ville reise dyrere og bedre. Alle setene i flyet hadde TV-skjerm i ryggen på stolen foran, hvor en selv kunne velge filmer å se på. Min var jo selvfølgelig ødelagt og jeg fikk ikke sett film, men jeg prøvde heller å sove, siden jeg ikke hadde sovet på ett døgn (men fikk ikke til å sove så mye).

Vi fikk valget mellom kjøtt og pasta. Jeg valgte pasta og fikk da dette til middag. Ser sikkert ikke så godt ut, men det var kjempe godt. Fikk og ett rundstykke til og som du ser på bildet, en liten salat og en dessert. ALT ble spist og jeg er vanligvis ikke så glad i flymat.

 

Ellers fikk vi gratis høretelefoner, gratis mat, gratis drikke (både vann, juice, brus og alkahol) og kjempe god service. Maten var forresten kjempe god og etter hun som satt ved siden av meg å dømme, var alkoholen og veldig god.

Da jeg landet i Istanbul var klokken ca 23:00 på kvelden. Var forberedt på at det skulle være kaldt, men ble allikevel sjokkert over hvor kaldt det føltes da vi gikk ut av flyet.

 

Kommer med del 2 litt senere i dag 🙂 så følg med!

 

4 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg