Vil ikke visne..

Tiden raser av gårde og jeg føler egentlig at jeg løper hysterisk bak og prøver desperat å henge meg på! Jeg har ikke tid til at tiden går så fort og jeg er iallefall ikke interessert i å være med på det frivillig. Nei, jeg vil nyte, slappe av, kose meg og leve hvert eneste lille sekund jeg går her hjemme i mammapermisjon.

5 måneder er babyen til Hüseyin og meg blitt. Altså, det er helt vilt hvor fort de månedene har rast av gårde. Jeg har jo fått være her med henne hele tiden, men Hüseyin har kun sett henne på facetime og hørt om alt det nye hun lærer seg, igjennom meg.

Jeg vet at han synes det er vondt og at han så gjerne vil være en like stor del av livet hennes som det jeg er. Men så lenge han bor i Tyrkia, er det umulig.

Vi har hatt våre problemer, større problemer enn det jeg har skrevet og sagt offentlig. Den tiden som skulle være så fin, ble bare vond, vanskelig og skremmende. Det å gi opp, har vi begge vurdert flere ganger.

Selv var jeg forberedt på utfordringer med to forskjellige kulturer og religioner. Trodde jeg var godt rustet etter å ha både lest og snakket med andre. Men da vi i tillegg fikk andre problemer oppå kulturforskjeller og religionen, så ble det for mye for meg å takle.

Forskjellige oppvekster hadde jeg blant annet ikke tenkt så mye over og tenkte at det går seg til når vi bor sammen. Men at tyrkere ofte har mye overtro og at det ville bli utfordrende, hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Skal skrive et eget innlegg om hvilken overtro dette er og hvordan det påvirket oss.

Har og planlagt et innlegg om hva Hüseyin synes om hjemmet mitt og hva han har sammenlignet det med. Altså, jeg måtte hente haken min opp fra gulvet og rulle den sakte inn mens jeg prøvde å forstå hva han egentlig mente!

Nå klarer vi å le av mye som tidligere skapte konflikter og vi føler oss klar til å dele dette med dere fremover. Kroppen føles lettere og hodet mer klart, så nå vil forhåpentligvis stemningen i innleggene mine både være positive og med litt humor. Så pakker vi bort alt det mørke, vonde og vanskelige frem til neste gang.

Det tok meg helt ærlig bare en liten halvtime og jeg hadde masse fremtidige innlegg klar til å skrives. Har vært så mange ganger jeg har tenkt at “ja, det må jeg skrive”, men så har jeg ikke hatt tid til å sette meg ned med det.

Men nå har jeg altså bestemt meg for å lage bedre rutiner og prioritere egentiden min litt bedre, for jeg savner virkelig å blogge daglig og ha den flyten jeg hadde tidligere.

Var en som skrev til meg at jeg var en dårlig blogger og at jeg så ut til å ha mistet interessen min for det. Min første reaksjon var å tenke at det var frekt skrevet og at det så absolutt ikke stemmer. Jeg hadde jo en lovlig grunn som mamma i mammapermisjon! Men etter å ha tenkt litt på det, så innså jeg at hun hadde helt rett og at det eneste jeg kan gjøre er å gjøre en bedre jobb, eller å bare fortsette å visne som bloggeier.

Jeg vil ikke visne..

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Dåp, penger, magesår, barnebarn og mer. Spørsmål og svar.

 

Svar: Jeg har tre yngre søsken på min mor sin side som jeg har vokst opp med. På min biologiske far sin side har jeg fire søsken. De ble jeg kjent med som tenåring og har etterhvert mistet kontakten med igjen. Så jeg har kun mine tre yngre søsken jeg ser på som familie.

 

 

Svar: Min mann som er muslim ønsket ikke at lillejenta skulle døpes, så vi har bestemt oss for å kun ha en navnefest for å feire henne. Planen var da å leie et lokale og invitere hele familien til navnefest. Men på grunn av Corona blir det kun en tre retters middag her hjemme hos meg, kun for nær familie.

Når det blir, er jeg enda litt usikker på. Ønsker jo at min mann skal få oppleve det siden det er noe han aldri har vært med på før. Men mulig jeg lager det til uten han og heller fokuserer på at han får med seg lillejenta sin ett års dag istedenfor.

 

Svar: Det kommer helt ann på hvor langt jeg kjører, hvor mye rimeligere jeg får det og hvor en eventuell butikk ville vært. Om jeg kjører kortere enn jeg ville gjort til en butikk og får det enten gratis eller billigere, sparer jeg jo helt klart penger.

Kjøpte for eksempel en vedpeis som var helt ny og som fremdeles lå i emballasjen. Jeg googlet selvfølgelig butikkprisen i forkant og fikk kjøpt den igjennom finn.no for under halv pris. Her kjørte jeg i en og en halv time hver vei og passerte bomstasjoner, men endte fremdeles opp med å spare penger. I tillegg fikk jeg en fantastisk biltur i vakker høst natur med på kjøpet.

Er en slik peis som dette jeg kjøpte og jeg gleder meg noe helt vilt til jeg får satt den på plass ved hjelp av peismontør.

 

Har og hentet en gratis reisevogn kun en halvtime unna, som også betyr at jeg sparte penger. En stor 50 tommers tv til min sønn fikk jeg kjøpt for 1000 kroner og kjørte kun i 5 minutter uten bompenger, og så har jeg hentet gratis møbler til gangen her i nærområdet som jeg opprinnelig måtte ha kjøpt nytt på den andre siden av byen.

Når jeg søker opp ting jeg ønsker å få tak i inne på finn.no velger jeg nærområdet og ser hva jeg finner der. Om jeg ikke finner noe, utvider jeg søket og vurderer om jeg alikevel vil spare penger.

 

Nei, det har jeg ikke. Jeg er veldig glad i huset mitt og alle minnene som er her og i dette området. Så jeg er veldig redd for å angre om jeg selger og flytter til et annet sted. Samtidig føler jeg meg veldig klar for noe nytt og spennende etter å ha bodd her i 15 år.

Så jeg kommer til å pusse opp frem til sommeren, få ordnet en verdivurdering og ta en avgjørelse etter det.

 

Nei, jeg tjener ingenting på snapchat og bruker den kun fordi jeg trives med det. Snapchat er nok det jeg bruker mest og det er også den som gjør grensen mellom privat og personlig så vanskelig. Det blir på en måte så nært og ekte. Noe jeg liker, men samtidig så er det litt risikabelt siden jeg har mange følgere og ingenting kan bli ugjort.

Mine dårlige dager og perioder blir også mer synlig på snapchat enn det gjør her på bloggen. Derfor er det dager eller perioder hvor jeg ikke snapper. Er ikke alt som skal ut offentlig og siden jeg er en åpen bok, må jeg rett og sett unngå å vise meg i de periodene. Spesielt om det involverer andre. Men jeg har også stille perioder på snapchat om jeg har liten tid til å filme eller ta bilder av alt.

Så om snapchaten min er tom, så trenger det ikke å bety at noe er gale ❤️. Akkurat nå går familien min igjennom en litt vond tid og det påvirker oss alle.

 

 

Svar: Han er dessverre ikke kvitt smertene, men er veldig mye bedre sier han.

Svar: Jeg har to tatoveringer, hvor den ene er bygget på.

Min første tatovering tok jeg på impuls da min eldste datter var liten og lå i barnevogn. Den er tatt her i Bergen da jeg gikk i byen og tilfeldigvis så en tatovering sjappe. Brukte et par minutter på å bestemme meg for å gå inn å tatovere meg, uten noen plan eller tanke på hva og hvor. Endte opp med en tatovering på skulderen med farger.

 

Den andre tok jeg også på impuls da jeg var på ferie i utlandet. Min eldste datter (som da var liten) og jeg var på vei ned til stranden da jeg så en tatovering sjappe. Jeg brukte igjen kun et par minutter på å bestemme meg og gikk inn og tatoverte leggen min.

For ca 2 år siden var jeg i Tyrkia på ferie med med min eldste datter igjen (hun har vært med alle tre gangene). Hun var gravid med tvillinger og jeg spanderte vår siste ferie sammen uten småbarn. Det var forresten på denne turen jeg ble kjent med min mann. Ved bassenget kom det daglig en mann som ville selge tatoveringer. Vi avviste han kaldt hver eneste dag, helt til jeg plutselig fant ut at jeg kunne bygge på tatoveringen på leggen. Så vi dro og jeg fikk lagt på litt stjerner, skygger og sommerfugler.

Jeg elsker tatoveringer og hadde glatt hatt flere, om jeg hadde hatt mer penger til å bruke på meg selv. Angrer ikke på noen av de da de er en del av meg, mitt liv og mine minner.

 

Svar: barnebarna mine går i barnehage hver eneste dag mens min datter jobber. Så de kommer sent hjem og er da klar for middag og sengen. I tillegg har jeg min lille datter på 4 måneder som krever sitt av søvn og oppmerksomhet (+min sønn som skal ha middag og sin kvalitetstid).

Jeg har ikke en vogn som tar tre barn, så da må vi være inne et sted. Noe som kan bli utfordrende alene, siden jeg ikke er vant til å ha tre små på en gang og iallefall ikke på slutten av dagen når alle barna er trøtte og slitne.

Så det blir til at jeg heller kommer på besøk innimellom for å være der en liten stund. Er kjempe koselig og noe jeg gjør med den største glede, men skulle ønske det var lettere og at det da kunne være oftere.

 

Svar: Har hatt flere blogger før den jeg har i dag. Så hovedgrunnen til at jeg blogger er fordi jeg elsker å skrive og det å se min egen utvikling. Men da jeg traff min mann fikk jeg et ønske om å vise hvordan det er å velge en mann fra en annen kultur, annen religion og fra et annet land. Så da fikk bloggen min det fokuset og jeg har delt gode og vonde perioder.

 

Tusen takk ❤️. Morsrollen er vel det eneste jeg er 100% trygg på, men det er selvfølgelig alltid like godt å høre. Skulle ønske jeg var like trygg og god på det å være i et forhold som jeg er som mamma. For det å være i et forhold med et annet menneske, det synes jeg er ufattelig vanskelig og utfordrende.

 

 

Tusen takk for det ❤️.

 

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

Økonomi, junkfood, min mann, reise og mer – spørsmål og svar

 

 

Svar: Jeg vil ikke si jeg er redd, men at jeg tar det høyst alvorlig. I starten av pandemien ble jeg litt grepet av frykt fordi vi ikke visste noe om Corona og hvordan det ville utarte seg. Spesielt engstelig ble jeg da for mine nære som var eldre og de som hadde underliggende sykdommer. Blant annet valgte jeg å ta større tiltak for å hindre smitte, enn det de fleste andre gjorde.

Men etterhvert som tiden har gått og hverdagen er kommet tilbake, så har jeg funnet en måte å leve med det på uten å måtte være for mye preget av det.

Jeg sluttet å handle matvarer på nett med levering på døren, fordi jeg ikke har økonomi til å gjøre det måned etter måned. Nå handler jeg som før, men tar smitte prosedyre alvorlig. Jeg har også vært både på kjøpesenter, Ikea, restaurant, på danskebåten og vurderer nå å reise til Tyrkia for at min mann skal få være med datteren sin og for at han skal få vise henne til sine gamle foreldre før det muligens er for seint.

Jeg har selv mistet tre familiemedlemmer i år og har fått kjent på kroppen hvor dyrebar tiden er og hvor vanskelig det er å miste noen under Corona. Mine svigerforeldrene er gamle og syke, så det kan plutselig være for sent. Derfor har jeg følt på at min mann skal få muligheten til å vise frem sitt første og eneste barn til sine foreldre.

Men skal innrømme at alle advarslene og rådene jeg får påvirker meg og gjør meg usikker. For selv om jeg ønsker å gi denne dyrebare muligheten til min mann, så kommer jo helsen og tryggheten til min datter først.

Nb. Anbefaler alle til å følge FHI sine retningslinjer.

 

Svar: Helt klart den jeg spiste sist, som er kylling i karri. På en god nummer to kommer karbonade og Taco i lefse.

 

 

Svar: Det går bra med han. Han jobber mye ettersom hotellet hadde tatt inn få arbeidere på grunn av usikker antall gjester. De har hovedsakelig kun russiske gjester og det kom flere enn det som var forventet under pandemien, så min mann må jobbe mer og lengre enn tidligere.

Han får heller ikke de fridagene han er vant til og jobber ofte flere uker i strekk uten fri. I lunsjen pleier han å ringe oss på facetime, sove litt og kanskje ta en liten tur ned til stranden. (Han har 3 timer fri på dagen, som jeg kaller lunsjpause)

 

Svar: Tusen takk ❤️. Det har vært et veldig tungt år og det har vært mye som har skjedd på flere områder både privat og det jeg har tatt offentlig.

Da vi gikk inn i 2020 både håpte og trodde jeg at året skulle bli helt fantastisk. Jeg gledet meg og tenkte at etter et vanskelig 2019 så kan det bare gå en vei, og det er oppover. Vell, det gjorde det ikke og jeg kan trygt si det gikk videre nedover.

Har blant annet fått en skikkelig kald dusj på hvordan mine valg har gitt konsekvenser når det kommer til ekteskapet og barnet vårt. Jeg har ikke tatt de beste valgene, men det er alikevel ingenting jeg ville ha forandret på nå som alt er gjort. Har tross alt verdens beste lillejente og en ekteskap jeg håper vil overleve.

Jeg er en stor tilhenger av at hver enkelt må ta de valgene som føles rett ut for akkurat dem. Råd og tips er alltid gull verdt, men en kan ikke ta valg kun på bakgrunn av det. Mine valg har som sagt ikke alltid vært de beste, men det er mine valg og jeg er glad jeg har tatt dem og fått den lærdommen det ga meg.

Husker jeg leste en blogg om en som hadde giftet seg med en tyrkisk mann. De er fremdeles gift, men hun skrev at hun ikke anbefalte andre å gjøre det samme da det var veldig tungt og vanskelig. Jeg tok til meg rådet, men valgte alikevel å ta mitt eget valg og det anbefaler jeg andre til å gjøre også.

Leser du min blogg vil du få et innblikk i hvor vanskelig det er og jeg også kan si at jeg ikke anbefaler dette til noen. Men føles det rett, så velger du det uavhengig av mine og andres erfaringer.

 

Svar: Først og fremst så må jeg bare si at jeg aldri kommer til å leve kun på sunn mat og trene iherdig hver eneste dag. Det er ikke slik jeg er eller trives med. Jeg elsker livet og jeg elsker mat, så da koser jeg meg med mat uten å ha dårlig samvittighet for det. En kan fint leve sunt og økonomisk uten å være fanatisk på mat og trening.

Du skriver at jeg legger ut bilder av junkfood flere ganger i uken, noe som ikke stemmer. Men det kan jeg selvfølgelig sjekke opp i, ettersom alle snappene mine blir lagret. Legge ved alt jeg har delt av mat i hele oktober, som er ca 3 uker.

7 oktober la jeg ut bilde av middagen jeg lagde.

Samme dag la jeg ut bilde av maten ferdig laget og klar til å spises.

 

Dagen etter la jeg ut et bilde av min sønn sin is og min milkshake. Dette er noe vi elsker å unne oss innimellom og kommer til å fortsette med.

 

Samme dag tok jeg ut et te-brød fra frysen og koste meg med den alene på kvelden. Denne hadde jeg laget av ferdig deig og lagt i frysen til en dag jeg ville unne meg noe ekstra og det følte jeg for denne dagen.

 

Noen dager etterpå la jeg ut en film av min vegetar middag som var 50% prisavslag på på grunn av dato.

 

Dagen etter hadde vi filmkveld med chips og dipp.

 

Kjøpte meg en is og koste meg med den mens jeg ammet i bilen.

 

3 dager etterpå koste vi oss med varm sjokolade etter sykdom i huset.

 

Bakte så egen komponerte rundstykker med 50 % grovt Mel og masse havregryn neste morgen.

 

Samme dag delte jeg film av reste middagen min.

 

Stakk innom Big bite og kjøpte dagens til 29 kroner da jeg hadde glemt å spise frokost. Denne ble da min frokost og lunsj.

 

Det er alt jeg har delt av mat i denne måneden og jeg synes så absolutt ikke at det er noe kritikkverdig her. Har og kost meg/oss med mat som ikke har blitt delt. Men vi har både kost oss og spart penger alikevel. Har fått tak i mye tilbudsvarer som er lagt i frysen og vil bli spist i de neste 3 ukene.

 

Svar: Nei jeg er ikke noe mer redd for det enn jeg er i butikken. Betalingen skjer på vips, vi holder avstand og jeg spriter hendene både før og etter. At det kan sitte Corona virus på ting jeg kjøper kan selvfølgelig skje, men det kan like godt skje når du handler ting i butikken.

Jeg elsker å kjøpe brukt og sparer både penger og miljøet ❤️.

 

Resten av spørsmål og svar kommer senere, da dette ble et veldig langt innlegg.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Dette er viktig for meg.

I fjor på denne tiden fikk jeg et slag i magen på hvor blind kjærligheten hadde gjort meg. Jeg hadde reist til Tyrkia for å besøke mannen min én til to ganger hver eneste måned. Det resulterte i min økonomiske krise som gjorde at jeg til slutt måtte gå i banken for å ta opp lån.

I år har jeg ikke vært i Tyrkia én eneste gang og jeg kjenner veldig på det savnet! Savner følelsen, gleden, stemningen, maten og jeg savner mannen min og hvordan vi hadde det sammen på den tiden.

 

 

 

Men på grunn av Corona og at jeg fikk et barn for 4 måneder siden, så har jeg ikke kommet meg avgårde.

Savner mest tiden i landsbygden til min mann. Den rolige hverdagen hvor alt handlet om mat og natur, og hvor jeg var en del av min tyrkiske svigerfamilie. Skulle så gjerne vist frem lillejenta til dem alle. Spesielt min svigermor ønsker å se og holde henne, så det hadde betydd mye for henne å få oppleve det. De er gamle og vi vet ikke hvor lenge vi har dem, så håper virkelig at jeg får reist snart og at jeg får tatt noen bilder som vil bli viktig for lillejenta når hun blir større.

 

 

Å ta ferie i Tyrkia er noe vi forhåpentligvis vil kunne gjøre mye i fremtiden, så det er ikke største prioritet. Er mest det å besøke svigerfamilien som føles viktig. At de får se henne og at jeg får tatt bilder av lillejenta i landsbygden og med svigerfamilien.

Corona kan være med oss i lang, lang tid. Så jeg tenker at så lenge det er lov å reise, så er det opp til hver enkelt å avgjøre hvor viktig det er. Hva tenker du?

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Egentlig ikke lyst til å skrive dette!

Har egentlig ikke lyst å skrive dette innlegget. Både fordi det burde være unødvendig men og fordi jeg føler det blir for negativt. Jeg har uansett valgt å gjøre det da noen fortsetter å skrive stygge, dømmende, spekulerende og ufine meldinger til meg. Så jeg ønsker nå å gjøre de oppmerksom på at det er mer ting enn hva som kommer frem i mine kanaler.

Både før og etter fødsel har det vært mye som har skjedd. Ting jeg har skrevet om og ting jeg ikke har skrevet om. Noe vil jeg forklare nå, mens annet må fortsette å være privat.

Det å ha ammeproblemer der du har store dype sår som blør, et barn som ikke får nok mat i seg og samtidig har dårlig stemning og krangling, er veldig altoppslukende. Ammeproblemer i seg selv er altoppslukende og med det andre oppå det igjen, er det nesten ulevelig. Jeg var veldig langt nede og prøvde samtidig å fokusere på å få til ammingen og å være rolig og stressfri ovenfor det nyfødte barnet.

Etter en måneds tid (etter at min mann dro) fikk vi klippet tungebåndet på lillejenta og ammingen gikk plutselig uten problemer. Men det betyr ikke at jeg har hatt all verdens tid og at jeg dermed burde visst alt og kunnet alt!

Jeg har også vært delaktig i en sak som jeg nylig har trukket meg ut av da jeg ikke har råd eller energi til det lengre. Det har vært dødsfall og sykdom i familien og jeg har brukt mye tid på papirene for foreldrepenger og søknader.

Jeg er for første gang i mitt liv selvstendig næringsdrivende og alt innenfor dette er nytt for meg. Når du er i permisjon er det ikke lov å jobbe, men om du søker gradert foreldrepenger kan du være i permisjon fra hoved jobben samtidig som du kan ha inntekt som selvstendig næringsdrivende. Men her krever det en hel del av papirer som jeg ikke har vært borti før.

Jeg har lært underveis og fra å være en som ikke hadde en snøring, har jeg begynt å få en grei oversikt og system.

Både min mann og jeg er enig i barnets fornavn, mellomnavn og etternavn. Men da vi skulle registrere det på nett, kom det opp en beskjed om at dette måtte sendes i papirform siden faren ikke var norsk.

Vi fikk ikke begynt på dette før etter han var dratt, ettersom vi hadde ammeproblemer. Samtidig tenkte jeg at siden vi ikke bor sammen er det kun jeg som har foreldreansvar. Slik er det nemlig når en ikke er gift, og når en er gift bor en jo normalt sett sammen, noe vi ikke gjør. Så se gjerne på meg som dum, om det gjør deg godt. Men oppi alt annet som skjer i livet mitt, så tenkte jeg ikke noe mer over det enn at det ville være slik det vanligvis er når en ikke bor sammen!

Uff, dette ble en rotete forklaring, haha. Men jeg håper det var forståelig. Jeg har aldri vært gift før og situasjonen vår er anderledes siden vi bor i to forskjellige land. Så jeg sendte inn papiret veldig seint og fikk digital beskjed om at det ikke var godkjent på grunn av manglende signering fra far.

Når det kommer til det å reise under Corona, så er det såklart ikke noe jeg anbefaler eller gjør uten betenkeligheter. Vi håper på besøksvisum slik at han kan komme her til Norge da vi trenger å ordne opp og han trenger å være med både datteren sin og meg. Vi planlegger i tillegg at lillejenta og meg skal dra til Tyrkia for samme grunn. Vi har hatt ett skikkelig tungt år som nesten tok knekken på ekteskapet vårt og det er veldig viktig at vi jobber med oss nå som ting rundt meg begynner å roe seg.

Jeg vet at noen har et veldig sterkt behov for å se det negative i meg og alt jeg gjør, uansett hva jeg gjør. Der er det ikke noe jeg kan gjøre da jeg uansett vil bli tolket negativt. Men jeg ønsker å fortelle dette i håp om at disse ikke påvirker andre som ikke er slik, til å tenke som det de gjør.

Mitt hovedfokus oppi alt av ting som skjer rundt meg har vært å gi barna en trygg, god, rolig og stabil hverdag. Alt av kaos, styr, sorg og vanskeligheter har vært på innsiden og jeg har måtte distansere meg flere ganger for å kunne holde på den rolige og behagelige fremtoningen. Barn merker sinnsstemning mye lettere enn oss voksne, så dette har vært et viktig fokus.

Jeg sier ikke at jeg er uskyldig i alt, at jeg er feilfri eller at jeg er så fantastisk. For det er jeg virkelig ikke. Men jeg er, som alle andre, ett menneske som lever livet mitt med alt det har av gleder, goder, sorger og vanskeligheter. Livet blir til mens vi går og selv om jeg deler mesteparten av det med dere og selv om disse siste årene har vært “mye”, så er jeg like mye verdig som alle andre.

La oss hjelpe hverandre opp og ikke trykke hverandre ned ❤️.

 

Nb. Vil igjen takke alle dere som har sendt meg gode ord og oppløftende meldinger. Dere er fantastiske mennesker jeg setter utrolig stor pris på.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

En oppdatering på forholdet og ekteskapet.

I går hadde jeg planlagt et skikkelig glad-innlegg hvor jeg skulle fortelle dere at den tunge og vanskelig tiden var over, og at lillejenta og jeg endelig skulle gjenforenes med min mann om bare 2 små uker. Men slik blir det dessverre ikke.

Det er uten tvil mye som er bedre nå. For etter at jeg lettet på trykket her på bloggen om alle problemene våre og hvor alvorlige det var blitt, så har jeg fått så mye fantastisk hjelp og støtte fra lesere som har opplevd det samme. Og den hjelpen, vell den var livsviktig for vårt forhold.

Så selv om vi ikke vet hvordan det blir før vi bor sammen igjen, så har vi iallefall fått ny kampvilje og ser et sterkt lys i enden av tunnelen.

 

I det siste har jeg redusert matutgiftene så mye som mulig for å kunne spare opp penger. Disse pengene skulle jeg bruke på å reise til Tyrkia sammen med lillejenta om 2 små uker. Både for at far og datter skulle få treffe hverandre igjen, men og for at han og meg skulle få tilbake gnisten med å være på ferie sammen. Det var jo slik vi møttes og det er den tiden som har vært lettest og finest i forholdet vårt.

Pengene har jeg klart å fått spart opp og jeg var klar til å bestille flybilletter og hotell. En uke i Alanya rett ved min mann sin jobb og en uke hvor vi alle dro hjem til mine svigerforeldrene med buss for å bo der.

Hadde begynt å se på flybilletter, H (min mann) hadde funnet et hotell og jeg hadde funnet den perfekte reisevognen med bilstol som kunne festes på selve vognen. Så nå var jeg klar til å få ordnet passet til lillejenta.

Skulle selvfølgelig ha tenkt på passet tidligere, men det ble litt glemt bort frem til jeg plutselig kom på det igjen. Så jeg gikk inn for å bestille time for pass på politiets nettside. Der ble jeg påminnet om at vi som gift automatisk har felles foreldreansvar. Har aldri vært gift før, så jeg hadde helt ærlig ikke tenkt over det. Men nå som jeg leste det, var det jo logisk.

La inn et spørsmål på en Facebook gruppe jeg er medlem i og fikk hjelp til en god og enkel løsning for at min mann skulle godkjenne bestillingen av passet, uten å måtte signere et papir som måtte sendes frem og tilbake i posten. Post mellom Norge og Tyrkia tar veldig lang tid, om det i det hele tatt kommer frem.

H skulle da gå innom et kontor i Tyrkia for å ordne papirer som skulle sendes elektronisk over til politistasjonen her i Norge.

Jeg senket skuldrene og fortsatte planleggingen. Dette skulle bli så bra og vi hadde så utrolig godt av det. Vi skulle ha en uke kvalitetstid sammen som familie. Gå turer med vognen, spise god mat, se hvor H jobber og forhåpentligvis få tilbake litt av den gnisten vi har mistet.

Men så fikk jeg tilbakemelding ifra folkeregisteret om at registrering av navnet til lillejenta ikke var godkjent siden far ikke hadde signert. Jeg hadde sendt inn med kun min signatur fordi jeg rett og slett ikke tenkte over at vi automatisk fikk felles foreldreansvar.

Jeg ringte inn for å høre om det var mulig å ordne det på en lettere måte ettersom far er i Tyrkia. Men den eneste og beste løsningen var at han skrev ut skjemaet i Tyrkia, signerer og sender det til meg i vanlig post. Så kan jeg signere og sende det videre til folkeregisteret etterpå. Gjør vi det ikke innen fristen, vil lillejenta sitt navn bli «Mettepike».

Vi vil aldri i verden klare å få registrert navnet til lillejenta og bestilt pass innen planlagt reisedato, så nå er hele planen utsatt og mulig avlyst. Noe vi begge tok veldig tungt. Alt var ordnet og avklart med alle involverte. Så det er fryktelig kjedelig å legge fra seg alt og være tilbake til start.

Satser på at vi får godkjent besøksvisum og at han kan komme hit, slik at vi alle får være sammen igjen.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Dette BØR du lese før tannbleking.

Reklame | Tannblekingsiden.com

Som tidligere tannlege assistent/sekretær har jeg en del erfaring med tannbleking. Da jeg begynte å jobbe på tannlegekontor var det kun tannbleking hos tannlegen mens kunden satt i tannlegestolen, men etterhvert begynte vi å selge tannbleking som kunden kunne ta med hjem.

Nå får en kjøpt både skinner og blekemiddel på nett og prisen er blitt mye lavere enn den var tidligere.

Tannbleking hjemme er blitt mye lettere.

 

Å bleke tenner er ikke skadelig, så lenge det utføres riktig.

Overfladiske misfarge forårsaket av mat og drikke kan poleres vekk hos tannlege. Men sitter misfargingen dypere kan tannbleking være løsningen.

En liten oppfordring fra meg er å ta en sjekk av tennene hos tannlegen før hjemmeblekingen. Da får du undersøkt fyllingene, at de er i god kvalitet, at du ikke har hull i tennene, at tannkjøttet er normalt og friskt og du kan få polert vekk det ytterste laget av misfarging.

Noen kan oppleve ising i tennene ved bleking. Dette vil avta etter få dager og er ikke farlig. Det kan hjelpe å skylle munnen med fluor i blekeperioden og en liten stund etter endt behandling. Blir det ikke bedre etter noen dager, vil det være anbefalt å ta en pause fra blekingen til det ikke iser lengre.

Det kommer hele tiden nye produkter og metoder for tannbleking på nettet og de fleste er seriøse, men dessverre er det langt ifra alle. Så vi kan alle trenge en nettside som tilbyr hjelp, veiledning og informasjon om de forskjellige produktene som selges i Norge. Tannblekingsiden er en nettside som gjør nettopp dette.

 

(Bildet hentet på tannblekingsiden.com)

 

Tannblekingsiden har oversikt over hvilke metoder og alternativer for tannbleking som er trygge og effektive. Du vil få opp flere produkter som de har testet og hvor de i tillegg sammenligner prisen opp mot effektiviteten. Men andre ord, den perfekte nettsiden for alle som ønsker å bleke tennene sine hjemme.

Jeg som tidligere tannlegesekretær kan sterkt anbefale dere til å ta en titt på denne nettsiden. Her får dere handlet produkter som er trygge og ikke minst, at de virker som de skal.

 

Trykk HER for å komme direkte inn til tannblekingsiden.com.

 

 

Mvh

Mette Ask

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

Det gjør meg trist.

Ligger på sofaen under teppe og tenker over livet. Ved siden av meg står vognen hvor lillejenta sover etter at jeg har holdt hånden min forsiktig på magen hennes, slik at hun følte varmen og visste jeg var tilstede. Planen min nå er å få litt søvn selv, så jeg lukker øynene for å vinne tilbake det jeg gikk glipp av i natt.

Istedenfor å sovne blir jeg liggende og tenke. Tenker på alt som har skjedd i livet mitt, alle valgene jeg har tatt, alle jeg har truffet på, hvem jeg har gitt slipp på og på hvert eneste skritt som har ført meg hit hvor jeg er i dag.

 

Skulle jeg ha sett livet mitt igjennom andres øyne ville jeg kanskje vært skuffet, hatt anger og følt på et savn. Jeg ville tenkt at jeg ikke var bra nok, ikke hadde oppnådd nok og at jeg, med den personligheten jeg har, ikke har en plass hvor jeg blir akseptert for den jeg er.

Jeg er ikke så anderledes enn andre, det er ikke synlig og det er heller ikke så merkbart. Jeg tenker kanskje bare litt anderledes og tar valg andre kanskje ikke ville gjort. Jeg er helt normal, og alikevel ville jeg følt meg unormal om jeg hadde sett meg selv igjennom andres øyne.

Det gjør meg trist. Det at jeg som er helt normal blir sett på som unormal i andres øyne, hva vil det utgjøre for andre som også ikke er som “alle andre”. Hvordan kan vi ønske en bedre verden, men samtidig gjøre den så liten at ikke alle får plass!?

Vi er bare mennesker, alle og en hver. Vi har våre feil, våre mangler og vi har alle ett liv vi må leve. Vi har utviklet oss fra små celler til den vi er i dag. Bare det i seg selv, er helt fantastisk.

Det å leve er egentlig den eneste oppgaven vi har og den bør vi ta seriøst. Hvordan vil du leve? Hva er viktig? Hva bør du prioritere?

Jeg som mamma har fokus på mennesket i barna mine. Hvem de er, hva som gjør de lykkelig, hva de ønsker, hva de trives med og alt som gjør de til akkurat den person de er på innsiden. Ikke på presentasjoner, karakterer, valg av arbeid, hvor flink de er i yrket, valg av partner og valg av venner.

Vi må alle bli flinkere til å se mennesket og ikke dømme kun på bakgrunn av det vi ser, det vi hører, og med å sammenligne det med oss selv. Vi er den vi er basert på personlighet som er blitt formet igjennom livet. Ingen er som du og ingen er mer verdt enn deg til å leve ditt liv.

Ikke snakk andre ned. For med å snakke andre ned, snakker du deg selv opp til å være bedre, og hva vet du egentlig om å leve den andres liv? Vi har et ansvar og det ansvaret er å ta vare på oss selv og de rundt oss.

Jeg elsker livet mitt. Hvert eneste skritt jeg har tatt, uavhengig om det er feil for andre eller ikke, så er det en del av mitt liv og jeg elsker meg selv.

Lev livet ditt slik du ønsker å leve. Så lenge du ikke skader andre, så kan ingen si at du lever feil eller ikke er bra nok.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Fått uventet hjelp.

De siste par dagene har jeg snakket med flere fantastiske damer som har tyrkiske ektemenn og som har vært gift lengre enn det vi har. De har fortalt meg om ting jeg kan forvente, ting jeg ikke kan forvente, hva som kan bli tungt og hva jeg kan gjøre for å gjøre det lettere. Har også snakket med de som har endt opp med skilsmisse hvor de har fortalt meg hva som var årsaken og hvordan det går med dem nå.

Jeg er evig takknemlig for at alle disse nydelige damene som tok kontakt med meg og at de har gjort det på en så flott, respektfull og imøtekommende måte. Har veldig respekt for hver og en av disse damene og vil gjerne gjengjelde tjenesten en annen gang.

Min mann har også kontakt med tyrkiske menn som er gift med norske kvinner og som bor i Norge. Så jeg har rådet han til å gjøre det samme, for å få høre andres erfaringer og råd om det å være gift med en norsk kvinne og å bo i Norge.

Vi tar gledelig imot all hjelp vi kan få, men selvsagt må vi finne ut ting på egenhånd. Dette er vår vei å gå og det er vi som må bli kjent med hverandre og hvordan vi ønsker å leve. Tips og råd utifra andres erfaringer er gull verdt, og selv om vi må finne vår egen vei, så vil dette styrke oss betydelig i våre egne avgjørelser.

Vi tar ett skritt av gangen og puster med magen. Alt frem til nå har gått så raskt, så nå trenger vi å stoppe opp litt, kjenne på magefølelsen, bruke tid og sammen finne løsninger. Dette har vært så mye tyngre enn jeg trodde og selv om mye har vært vondt, så angrer jeg faktisk ikke på noe. Livet blir til mens vi lever og vi gjør så godt vi kan, noe mer kan vi ikke gjøre.

I dag skal vi ha en rolig lørdag med god mat og litt ekstra godt å bite i mens vi sitter trygt og godt i sofaen under teppet. Min mann er på jobb i Tyrkia og ringer på facetime for den daglige praten til den faste tiden. Han snakker da tyrkisk til lillejenta mens jeg holder telefonen foran henne. Så hun er vant til stemmen hans og elsker virkelig denne daglige samtalen, da hun både smiler og prater tilbake.

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag ❤️.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

De siste kaotiske dagene.

De siste dagene har vært et sirkus uten like og jeg har en gang for alle sett hvem som er verdig å se showet med meg, og hvem som må stå på utsiden.

Med andre ord og med en litt bedre forklaring så har jeg vært et fyrverkeri av følelser de siste par dagene. Jeg har ledd, tatt til tårene, vært sint og vært tullete.. Men jeg har hele tiden vært 100% meg, på godt og vondt.

Hadde jo egentlig planlagt å stryke ut den “vondt” biten og bare vise dere den gode siden. Men DET tror jeg at jeg bare kan gi opp med det samme. Jeg består av begge deler og noe annet ville vært unaturlig for meg å vise. Jeg er ikke noe glansbilde og vil aldri kunne lure noen til å tro det heller.

Det å åpne meg opp og fortelle det jeg har bært alene i alle disse månedene var både skummelt og en lettelse. Først snakket jeg med familie og deretter snakket jeg med en venninne som kom på besøk. Men av en eller annen uforklarlig grunn så følte jeg for å informere dere også (det angrer jeg på). Kanskje trodde jeg at spekulasjonene som kritikerne mine har lagd skulle avta?

Først fikk jeg en bølge kastet over meg med stygge ord og stygge meldinger. Jeg følte hodet gikk under vann og det ble vanskelig å puste. Det ble mye arm bevegelser for å prøve å holde meg flytende uten at det fungerte og jeg sank til slutt rett til bunns.

Men siden jeg føler meg trygg i avgjørelsen og siden min mann er enig i denne løsningen, så bygget jeg meg raskt opp igjen. At fremmede ikke forstår, bør ikke ha noen innvirkning på min mann og mitt liv. Så jeg ristet det til slutt av meg med å stenge alt ute til jeg følte meg klar.

Om du forresten har gått glipp av det, så har jeg altså bestemt meg for å vente med familiegjenforening (søknad om å bo sammen i Norge) da jeg føler at min mann og jeg ikke er trygge nok på fremtiden enda. Vi har hatt for mye og for store krangler det siste halve året til at jeg tørr å hoppe inn i en hverdag som det er veldig vanskelig å gå ut av igjen. I stedet skal han komme på besøk i 3 måneder (besøksvisum) og så tar vi det videre fra det.

 

Etter den første bølgen, kom neste bølge som var større og bestod av støttende, trøstende og gode meldinger. Det er så lett å fokusere på de stygge meldingene, selv når de er i mindretall. Så det var utrolig godt at de gode meldingene kom gjevt over i flere dager, mens de vonde kom rett etter blogginnlegget før det avtok og stoppet helt opp.

Jeg visste at flesteparten av følgerene mine er gode mennesker med gode verdier, men ble alikevel overrasket over hvor fantastisk herlig dere er. Setter ufattelig stor pris på dere og at dere har hjulpet meg opp igjen fra det mørke jeg først følte. En kan nemlig fint være uenig med meg, uten å bruke stygge ord og fæle antydninger. Vi er jo alle forskjellige og det er så viktig å ta vare på den følelsen at vi alle er bra nok akkurat slik vi er, selv om vi innimellom trakker feil.

I går hadde jeg en rolig, men fantastisk dag hvor jeg fokuserte på alt det som er godt i livet. Og vet dere, alt dette rotet mitt har lettet det mørke trykket jeg kjente. Har fått snakket med mange som har vært i tilsvarende situasjoner og det har min mann og jeg hatt veldig godt av.

Vi gir som sagt ikke opp selv om vi ikke søker familiegjenforening enda. Vi jobber videre for fremtiden til både han, meg og barna våre og krysser fingrene for at vi kommer oss igjennom det og alle de andre utfordringene som venter oss i fremtiden.

 

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask