En uvanlig hverdag.

Håper alle som leser bloggen min føler seg friske og at dere har fått en slags glede i den nye hverdagen vi alle har fått tredd over oss.

Her går egentlig dagene fort selv om alt er forandret og fremtiden er usikker for oss alle. Vi har begynt å komme inn i rutiner og vi koser oss med å være sammen og prøver å finne på noe hver dag. Det er jo ikke så mye å finne på når vi har selvpålagt karantene, så vi er litt ute i hagen eller ta oss en tur hvor vi vet det er få eller ingen andre mennesker. Ofte tar vi oss en biltur for å se noe annet enn huset, hagen og nærområdet. Blir litt oppgitt av å se hvor mange som samles på små områder som blant annet restauranter.

Bekymrer meg for landets fremtidige økonomi og alle som sliter økonomisk i denne situasjonen, men synes alikevel vi burde gått i total lockdown. At alt stenges utenom matbutikker og at alle som ferdes ute skal ha et godkjent ærend. For det er dessverre alt for mange som ikke bryr seg eller som ikke tar det seriøst nok.

Har lest at Sverige velger å ha det friere enn oss og lar befolkningen leve som normalt så lenge de ikke er i risikogruppen eller er smittet. Kanskje vil det gjøre at landets økonomi og befolkningens økonomi vil være like sterk når alt dette er over, mens vi her i Norge vil slite!? Kan jo nesten være litt interessant å se om det er de som har rett eller om det er oss andre. Men samtidig så føles det litt ut som de ofrer de eldre og de syke! -At de blir litt glemt og at de ikke er så viktig, på en måte. For jeg tror at antall syke og døde vil øke betydelig fortere der i forhold til de landene hvor alle tar ansvar. Tenker også at de vil kunne få alt for mange syke på én gang og at det ikke er kapasitet på sykehusene til å ivareta alle..

Nok om det! En blir litt galen av å tenke for mye og det viktigste vi kan gjøre er jo å prøve å leve så normalt som mulig uten å utsette seg selv eller andre for smitte.

Ser ut til å bli sol i dag, så da håper jeg at jeg kommer meg ut og får spylt ferdig fremsiden av huset og plattingen. For selv om jeg er stor og gravid med litt vondter her og der, er det viktig for meg å gjøre uteområdet så koselig som mulig i år. Vil nemlig at hagen skal være vår frisone hvor vi skal kunne kose oss og nyte den norske sommeren. Har ikke det største troen på at Hüseyin får komme til Norge og må derfor få gjort så mye som mulig selv (med hjelp fra Amalie selvfølgelig). Det er tungt, men forhåpentligvis vil det gi oss utrolig mye glede i sommer.

Påsken, 17 mai og hele sommeren blir nok her hjemme og ikke ute blant folk. Så da må en jo gjøre det beste ut av det og lage gode opplevelser.

Har dere lagt noen planer for påsken, 17 mai og sommerferien?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Sterk på innsiden er den beste styrke!

Jeg har levd et langt, innholdsrikt, opplevelsesrikt og innimellom tøft liv hvor jeg har lært meg selv å kjenne på en måte som gjør meg både sterk og trygg. Lykken jeg som ung hele tiden drømte om, fant jeg til slutt i meg selv og noe bedre lykke enn det finnes ikke – trust me.

Det vil alltid være noen som ikke er enig med deg, som ikke finner kjemi med deg, som ikke liker deg og som ikke ønsker å ha kontakt med deg. Stort sett vil disse personene gjøre det i stillhet, men noen har av en eller grunn behov for å utrykke sin missnøye av deg og da kanskje få støtte i sin missnøye med å dele det med andre. Har du en offentlig blogg, så er du garantert at de ikke vil gjøre det i det stille, haha.

Det jeg vil fram til er at det viktigste du kan gjøre for deg selv er å bli kjent med den du er, godta den du er og ikke minst elske den du er. For det er det eneste en kan gjøre for å virkelig kjenne seg lykkelig.

Som ung slet jeg mye med dårlig selvtillit, dårlig selvfølelse og hadde konstant en mørk sky over meg. Alt var tungt og jeg prøvde så hardt jeg kunne å være som “alle andre”. Innimellom brøt personligheten min ut, men det resulterte ofte i at jeg da følte meg dum etterpå. Sånn skal det jo ikke være og vi har mye mer å vinne på å være oss selv enn å holde det på innsiden.

Husker ikke helt når det skjedde, men en eller annen gang etter jeg fikk min datter så begynte noe å forandre seg i meg. Jeg innså at de som ikke godtar meg som den jeg er, rett og slett ikke er verdt å bry seg om. De betyr absolutt ikke noe for meg, har ingenting med min fremtid å gjøre og de har ingen kontroll over meg eller mine. Det er en utrolig befriende følelse å kjenne at en klarer å fokusere på seg selv og sine nærmeste, istedenfor på hva alle andre vil tenke eller tro.

For ca ett og halvt år siden opplevde jeg å få mye kritikk, hets og negative kommentarer da jeg skrev blogg. Det var en ny opplevelse å få kritikken så nært og samtidig så voldsomt opp i “fleisen” (som vi sier her i Bergen). Jeg tok det tungt, gikk i forsvar posisjon og lot det påvirke både meg, min hverdag og de rundt meg. Jeg ble svak og samtidig brutt ned. Ikke i den forstand at jeg lå og gråt, for det skjedde ikke. Men jeg følte meg dum, unormal, angrepet og mislikt. De få negative fikk så stor plass at jeg trodde alle som leste bloggen min bare lo av meg. Husker jeg stod på flyplassen sammen med Hüseyin og følte at noen kjente meg igjen og at de da var en av disse negative menneskene. Jeg lot det ta for mye plass og det er absolutt ikke riktig for verken deg selv eller de rundt deg.

Jeg valgte først å trekke meg unna da det var rådet jeg fikk fra alle rundt meg. «ikke les på kvinneguiden»,«ikke legg ut negative kommentarer på bloggen din», «steng kommentarfeltet» osv var rådene jeg fikk. Gode råd og råd med omtanke. Men etter en stund valgte jeg å se anderledes på hvordan jeg skulle takle det best mulig. Så jeg begynte å lese det negative etterfulgt av en liten egentid hvor jeg tenkte over hva som ble skrevet, anylyserte det og veide det opp mot sannheten. Det var tungt i starten, men etterhvert merket jeg at jeg ble litt og litt mer herdet. For om en blir utsatt for noe over lengre tid, så blir en mer og mer vant til det.

 


Min datter og meg i vårt vanlige humør..

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg ønsker å formidle at det alltid vil være noen som enten ikke er enige med deg eller som ikke forstår deg. Noen kan altså reagere på noe du sier eller gjør, og det er egentlig helt naturlig. Vi har jo alle forskjellige meninger, forskjellige tanker og forskjellige liv. Så at noen ikke er enig, ikke forstår deg eller at de reagerer, er helt normalt. Det er hvordan de velger å utrykke det som avgjør hvordan mottakeren opplever det og det er ikke alltid ment så negativt eller frekt som en kanskje først tror.

Men ja, det finnes selvfølgelig de som trives med å snakke negativt om andre og får en slags glede av det. De vil uansett hva du gjør og ikke gjør kun fokusere på det negative og gjøre en smule om til ett helt brød (en fjær om til en høne) om det er mulig. Noen vil til og med komme med løgn eller snu om på alt du sier og gjør for å få det mest mulig negativt. Det blir en slags underholdning og hobby som de ikke ønsker å gi fra seg. Så her er det ingenting annet å gjøre enn å ta de som de er. La de få ha den gleden og ikke la det påvirke deg negativt.

Vil du ta det enda ett hakk, så bruker du det negative til din egen fordel. Se på det som underholdning selv og le av de som er helt ute på jordet med høygaffelen sin. Du vet jo hvem du er, hvor du står og hva du mener. Så stå støtt, fortsette å være den du er og lev livet ditt slik du ønsker og hva som gir deg selv glede.

Jeg, vel jeg er snart 40 år og er nå gravid i 8 måned. Har da 3 barn med 3 forskjellige fedre, er bestemor og gift med en 10 år yngre mann fra Tyrkia. Vi ble forlovet etter kort tid bekjentskap og ble gravid mens vi enda bor i hvert vårt land. Vi har våre utfordringer, vi savner hverandre, vi er bekymret for hverandre, jeg er impulsiv, til tider veldig naiv og jeg er sterk samtidig som jeg veldig følsom. Jeg kan være barnslig, leken, useriøs og tullete, men også moden, ansvarsfull og stødig. Jeg er den jeg er og jeg elsker meg selv både med gode og negative sider.

Så mitt budskap er at du må finne lykken i deg selv, tørre å være den du er, være stolt av deg selv og nyte livet som du har fått i gave. Du er god nok AKKURAT SLIK DU ER ❤️

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Vi pusser opp mer enn før! + rabattkode.

Reklame | i samarbeid med Ellos

Vi går mot vår med stormskritt og vi har alt fått litt forsmak av sol og litt varme i luften. Fuglene har for lengst begynt å kvitre og krokus blomster er alt kommet opp av bakken her jeg bor. Jeg nyter det og prøver å fylle hver eneste lille celle i kroppen med vår følelsen jeg alltid elsker. Det er så viktig å fokusere på det som gjør oss lykkelig og det som gir oss energi.

Det er kanskje mange som er hjemme nå og jeg tror mange bruker tiden på å pusse opp rom etter rom. Noe jeg også kjenner på og som jeg skal sette i gang med så fort alt jeg har bestilt kommer i posten. Er viktig og ikke minst deilig å fylle dagene med noe, føle at en gjør noe og samtidig kjenne at livet er godt å leve.

Ellos kan du bruke min rabattkode, handle på nett og få produktene kjørt hjem. Husk at det viktigste er å gjøre det som gir deg noe, tilføre hverdagen noe som både skaper glede og innhold. La latteren komme, fokuser på det som er bra for deg og bruk denne tiden tiden til å få gjort alt du har tenkt på å få gjort i lang tid. Nå har du muligheten – grip den.

 

Trykk HER for å komme til sengehimmelen, trykk HER for å komme til sengekappen og trykk HER for å komme til sengeteppet.

 

Soverommet er nok det rommet vi bruker mest tid på, men som oftest får for lite kjærlighet. Slik er det iallfall hos meg, skal jeg innrømme. Men det har jeg nå valgt å forandre på og har kjøpt inn denne nydelige grønne sengehimmelen som ligger innpakket i bagasjerommet på bilen. I dag fant jeg også denne grønne sengekappen og har lagt den i handlekurven for neste innkjøp. Jeg tar det litt og litt for å fordele det utover inntekten, så oppgraderingen av soverommet går ikke så fort. Men jeg koser meg utrolig mye med planleggingen.

 

Trykk HER for å komme til badekåpe, trykk HER for å komme til håndkledet og trykk HER for å komme til baderomsmatten.

 

Badet synes jeg er lurt å pusse opp i ganske nøytrale farger og så heller ta inn farger på tekstiler slik som på bildet over. Da er det lettere og ikke minst billigere å forandre om en skulle ha endret smak eller bare ønsker en oppgradering. Ellos har masse å velge mellom og en kan lett hake av for baderomtekstiler for å få oversikten over det store utvalget.

 

RABATTKODE
Du får 33% rabatt på dyreste vare med ordinært pris (inkludert eksterne merkevarer)  i tillegg får du 5% ekstra rabatt på alle nedsatte priser.
Gyldig tom 31/3.
Koden er:  415414
Trykk HER for å komme til dynen, trykk HER for å komme til putene og trykk HER for å komme til sengesett et.

 

Og hva er ikke mer deilig enn å legge seg i nytt sengetøy utenpå myke puter og dyne? Jeg elsker den følelsen om kvelden og kan nesten glede meg en hel dag til å krype under dynen når jeg har byttet sengetøy. Selv er jeg veldig glad i hvitt da det er rent, delikat og passer til alle farger en ønsker å dekorere rommet med. Ett nydelig sengeteppe over en hvit dyne gir litt hotell følelse og hvem liker ikke den følelsen?

Ellos kan en gå inn å lese hva andre kunder har erfart med produktet. Noe som er veldig behjelpelig om du er usikker på hva du skal kjøpe. Det gir oss som forbrukere en mer trygghet.

 

For å komme direkte til Ellos sin nettside trykker du HER.

 

-Mette

 

@ellosofficial #ellosfeatured #elloshome

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hverdag i kaos!

I dag stod jeg opp med én eneste plan, nemlig å gjøre akkurat denne dagen til en god dag. Det er grått og trist ute, så jeg bestemte meg for å fokusere på innehygge og på å få gjort ting inne.

Nå er jeg 32 uker og 3 dager (åttende måned) gravid og føler det veldig på kroppen. Jeg vagger som en skutt kalkun, har konstant halsbrann, vondt i ryggen om jeg står eller går for lenge, vondt i høyre hofte/lår om jeg sitter med vekt på den siden, har veldig lite energi og føler meg generelt bare veldig stor. Men bortsett fra alt det (ler litt for meg selv), så føler jeg meg egentlig veldig bra.

Snakket med Hüseyin i dag tidlig og han er som alltid like flink med å gi meg komplimenter. Forteller meg at jeg er vakker, at han savner meg, at han så gjerne skulle ha vært her og hjulpet meg, at han elsker meg og at jeg er nydelig med magen min. Han spør alltid om å få se magen og blir veldig glad om babyen er våken og vi kan se på bevegelser sammen. Tror det gjør det mer virkelig for han og at han trenger det siden han er i Tyrkia og ikke får vært delaktig i svangerskapet!

Vi har et lite håp om at han kanskje kan komme til fødselen. Tidligere var jo smittetoppen spådd til mai, men nå tror de at den kanskje kommer tidligere og vil komme i april. Så kanskje de har åpnet flyplassene og vil slippe han igjennom rundt den datoen vi først planlagte!? Men det må jo klaffe mellom to land som mest sannsynlig vil være på to forskjellige nivåer angående antall smittede, så håpet er dessverre ikke så stort. Men vi velger å fokusere på at ting kan løse seg og at det kan være en liten mulighet. Håp må vi ha..

Amalie og tvillingene har begynt å føle seg hjemme og hverdagen vår er blitt ganske lik slik det var før hun flyttet hjemmefra. Hun savner selvfølgelig kjæresten og leiligheten, men dette er den beste løsningen for oss alle. Det å bo i blokk øker smittefaren da alt av knapper, heiser, dørhåndtak og slike ting blir berørt flere ganger for dagen. Noe som førte til stress og litt styr når hun måtte handle mat med tvillingene som liker å trykke på knapper. Her hos meg er det kun vi som bor her og vi trenger dermed ikke tenke over smitte når vi er hjemme, noe som er veldig befriende.

Deilig med full fart her hjemme og ikke minst det å kunne få ha en så stor rolle i barnebarna sine liv. På dagene er det fullt fokus på de små og på kvelden pleier Amalie og meg å se på film og kose oss med noe ekstra godt. Ikke så bra for vekten til en snart høygravid mormor, haha. Men tror absolutt ikke vi er de eneste som unner seg litt ekstra nå i denne tiden.

Etter å ha pratet med Hüseyin tok jeg meg et langt boble bad mens jeg slappet helt av og deretter spiste frokost. Senere laget vi vaffler siden det er vaffeldagen og jeg tok meg en tur ut etter å ha vært hjemme i ca 1 uke. Måtte først en tur i leiligheten til Amalie å hente noen klær og annet småting, før jeg var innom posten (post i butikk) for å hente pakke. Ville helst vært hjemme hele tiden, men vi må tømme leiligheten før den blir leid ut til nye leieboere og vi må hente pakker som ikke kommer på døren.

Vaffelrøre uten melk, siden jeg var tom for det.

 

Vaflene ble kjempe gode. Oppskriften fant jeg på “Det søte liv” og du kan trykke HER for å bli satt over til nettsiden.

 

I morgen får vi mat leveranse fra matbutikken og vi skal få gjort litt her inne i huset. Tenkte å sette sammen babysengen som har lagt siden Hüseyin var her og begynne å gjøre det klart til babyen. Har forresten bestilt babyklær som kommer i posten, så nå er jeg snart i mål og klar til å få ny baby i hus.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Nå er det nok. Jeg setter en strek HER.

I den siste tiden har jeg grått mye, savnet mye, engstet meg mye, fått mye negativitet, hatt vondt inni meg, vært redd for fremtiden, følt meg innestengt, lest mye negativt på nettet, fulgt med i media flere ganger for dagen og i det hele tatt vært veldig oppslukt av Corona og hvilken konsekvenser det får for oss alle.

Jeg har stort sett vært lykkelig og glad med fokus på de viktige og nære tingene oppi alt dette, men klumpen har vokst i magen og den kjente jeg på i går. Da fikk jeg nemlig en stor bølge av savn over meg. Savn etter mannen min og savn etter tiden før Corona. Den var så sterkt at hele dagen min ble preget og jeg gråt og gråt da jeg snakket med Hüseyin på facetime.

Jeg ville han skulle holde rundt meg, trøste meg, beskytte meg og varme meg fra den kulden jeg følte verden var blitt. Jeg ville han skulle få holde babyen sin, ta på den, kysse den og beskytte den etter den er født. Jeg ville se lykken i øynene hans da han skulle få holde sitt første barn i armene for første gang! Jeg ville ligge i sengen å høre pusten hans ved siden av meg og kunne berøre ansiktet hans forsiktig og vite at jeg ikke er alene. Jeg ville samle alle jeg er elsker og trenger under ett tak for å føle meg trygg og for å føle at de er trygg.

Bamsen til min sønn sover ved siden av meg hver natt. Den erstatter ikke sønnen min, men den hjelper på savnet. Vi snakker sammen så ofte han ønsker og trenger det, og jeg henter han på flekken om han skulle ønske å komme hjem. Jeg ville selvfølgelig hatt han her med meg, ikke bare nå, men igjennom hele denne Corona tiden. Men jeg kan ikke være egoistisk og jeg kan ikke fokusere på mitt eget savn.

Min sønn har det godt hos sin far og lider absolutt ingen nød. Han vet at han kan komme hjem akkurat når han ønsker og at selv om Amalie muligens er i risikogruppen, så kan han og meg gå i karantene oppe mens hun er nede. Faren, meg og sønnen vår har økt tiden fra én uke i hvert hjem til 4 – 6 uker nå i Corona tiden for å redusere smittefaren med at han pendler hver uke. Men vi vet alle tre at ingenting er fast og at dette kan forandres på ved behov. Det viktigste er ikke meg eller barnefar, men barna og det er her vi ofrer, begge to!

I dag våknet jeg og ble liggende og tenke, lenge..! Jeg er pisslei alt det negative, pisslei av å engste meg, pisslei av å følge med på alt i media og pisslei alt med Corona og hva det medfører. Jeg kan uansett ikke forandre noe med å fokusere på det negative og føler meg ferdig med det nå. Jeg vet ikke om jeg klarer det, men jeg skal prøve å fokusere mer på det som enda er positivt, på det som gjør meg og mine godt og jeg skal påvirke de rundt meg til å kjenne mer av glede enn hva vi har hatt til nå. Vi trenger alle å se lys i mørket og det lyset skal jeg finne.

Selvfølgelig skal jeg følge med i media innimellom, men ikke i nærheten av det jeg har gjort til nå. Det er ikke uten grunn for at jeg tidligere sjeldent så på nyhetene og at jeg ikke var så opplyst om alt som skjedde i verden. Jeg har nemlig erfart at jeg har det bedre når jeg lever i min egen lille verden og har jeg det bedre, har også de rundt meg det bedre. Jeg er en av de som gråter (skikkelig hulker) av nyheter, som drømmer om det jeg ser og lar det påvirke min hverdag. Noe som absolutt ikke er til hjelp for noen.

Jeg er sterk, jeg er åpen og jeg snakker rett fra leveren (ærlig), men jeg er også veldig følsom og har ett lass med empati. Det å ha følelser er ikke å være svak og det er absolutt noe vi alle bør tillate oss å føle på. Vi har lov til å føle selv om andre har det verre eller likt som en selv. Så kommentarer som «slutt å være så dramaqueen, du er ikke den eneste i verden som har det vondt” blir så lite gjennomtenkt og umodent at det nesten er komisk. Hvert menneske har lov å føle og vi har alle rett til å utrykke det vi føler. Det er jo da det er så viktig å vise medfølelse og empati for hverandre.

Legg merke til at jeg ikke skriver at jeg skal slutte å føle, slutte å kjenne på følelser eller utrykke følelsene mine. For det vil jeg selvfølgelig fortsette med. Men jeg skal prøve å fokusere mer på det som er positivt og det som gjør godt. Både for min egen del, de rundt meg og for dere som leser bloggen. For hadde det ikke vært bedre om innleggene mine ble litt mer positive?

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hjemmefødsel på grunn av Corona virus?

Jeg er absolutt ikke glad i sykehus og selv om jeg ikke har noen dårlige erfaringer fra tidligere, så unngår jeg sykehus om jeg får muligheten til det. Har aldri operert, aldri brukket noe og heller aldri vært alvorlig syk.

Har faktisk kun vært på sykehus 2 ganger i mitt liv og begge gangene var ved fødsel. Min første fødsel var på kvinneklinikken på Haukeland for ca 21 år siden. Da ble jeg plassert på gangen og var der i mange timer. Fikk til slutt føderom hvor jeg hadde en flott fødsel, men klarte å rivne hele veien bak (over endetarms muskelen). Heldigvis ikke fått noen plager eller ubehag på grunn av dette i ettertid og er utrolig takknemlig for det.

Første natten etter min første fødsel kom de og hentet datteren min for at jeg skulle sove (ingen spørsmål om jeg ønsket det). Fikk henne ikke tilbake før etter frokost. Aldri hatt så dårlig søvn som jeg hadde den natten. Neste dag fikk jeg tilbudet om sykehus hotell og takket ja med det samme. Kunne ikke sitte, så all mat måtte taes med opp på rommet i sengen. Men det var helt fantastisk å kunne ha barnet mitt hos meg hele tiden.

Andre gangen var jeg hjemme lengst mulig, da jeg ikke ville på sykehuset. Opplevde at vannet gikk på parkeringsplassen utenfor kvinneklinikken og at jeg fikk pressrier med det samme. Kom inn på storken, dro av buksen og satt meg litt opp på sengenkanten før jeg begynte å presse sønnen min ut. På grunn av arrvev og frykt for å rivne like mye som sist, måtte jeg presse litt ut, holde det der, slappe av så hodet gled inn igjen og så presse det ut igjen, flere ganger. Altså tøye vevet mest mulig. Min sønn ble født etter ca 10 minutter etter jeg kom på sykehuset og jeg rivnet ikke noe som helst. Vi dro hjem noen timer etter fødselen med tilbudet “jordmor hjem”.

Denne gangen skal jeg mest sannsynlig føde når smitten er høyest og når det er en del kaos på sykehusene og fødeavdelingene. Det er nemlig spådd smittetopp i mai og jeg har termin i mai. Ville nok ikke få hatt mannen min med på selve fødselen selv om han skulle ha kommet seg til Norge, på bakgrunn av hvordan det er på fødeavdelinger nå. Men det hadde uansett vært trygt og godt å hatt han her hjemme før jeg drar og etter at jeg er kommet hjem. Jeg er ikke redd for selve fødselen og vet at det mest sannsynlig går helt greit og at jeg i utgangspunktet vil klare meg helt fint alene. Men det skremmer meg å tenke på hvordan det kan blir nå som det er spådd at smitten vil være på topp.

Vil det være nok helsepersonell? Vil de ha jobbet overtid og være påvirket av for lite søvn? Vil de ha smitte avdeling og frisk avdeling? Vil jeg være mer utsatt for smitte på sykehuset? Hva om jeg er smittet og de er redd for smitteoverføring fra mor til barn ved fødsel. Vil de da ta vekk barnet mitt etter fødsel (dette har nybakte mødre alt opplevd).

Alt av spørsmål rundt dette og usikkerheten med hva som vil skje gjør at jeg absolutt ikke ønsker å føde på sykehus. Jeg vil føde hjemme hvor jeg føler meg trygg, avslappet og hvor jeg ikke er alene. Jeg vil ikke føle på utrygghet og redsel samtidig som jeg er uten min mann. Jeg vil i tillegg minimere muligheten for å bli syk og vil derfor føde hjemme i min egen seng.

Det å føde hjemme var et ønske før Corona viruset slo til og jeg har tidligere tatt det opp med jordmor på telefon. Alderen min er ingen problem og det er privat jordmor som tilbyr hjemmefødsel her i området hvor jeg bor. Jeg var ikke helt sikker med tanke på at noe kan skje og at en da er langt borte fra leger, utstyr og operasjonsbordet. Men jeg vurderte det sterkt.

Nå som Corona herjer og siden det er spådd til å bli verre i mai, så følte jeg enda sterkere for å føde hjemme. Så jeg nevnte det igjen til legen på forrige legetime. Utifra det hun svarte gikk det opp for meg hvor korttenkt jeg hadde vært. Jeg så kun meg selv, mine følelser, min redsel og mitt ønske. Men jeg så ikke hva min hjemmefødsel kunne resultert i og hvilken konsekvenser det kunne fått for andre.

Hadde noe gått gale med min fødsel så ville det tatt ca 30 min med sykebil til sykehuset. I sykebilen ville det mest sannsynlig være behov for lege og et legeteam ville stått klart ved sykehuset. I en normal verden uten Corona smitte er det ikke noe stort problem med bemanningen, men i en tid hvor alt helsepersonell trengs på huset og hvor det er lite personell å ta av, kunne min hjemmefødsel ført til at menneskeliv ville gått tapt. Så i tillegg til å utsette meg selv og babyen for fare, ville jeg også utsatt andre for fare..

Det var et stort og egentlig god fortjent klaps over fjeset da det gikk opp for meg hvor lite gjennomtenkt mitt ønske var. For aldri i verden om jeg ønsker at andre skal stå i fare på grunn av mine valg som i utgangspunktet ikke er nødvendig. Jeg kan jo fint føde på sykehus som alle andre og det er som sagt like skummelt og utrygt for alle som vet at de skal føde i denne tiden.

Så jeg skal ikke ha noe hjemmefødsel og skal istedenfor gå alene inn på fødeavdelingen og føde barnet i den situasjonen som er og gjøre det beste ut av det. Får jeg lov, ønsker jeg å ha facetime på, slik at min man kan være litt delaktig.

 

Det blir ingen drømmefødsel og det blir ingen lykkelige stunder hvor jeg får oppleve min mann holde sin førstefødte i armene rett etter barnet er kommet til verden. Det blir ingen lykkelige bilder av oss med vårt første felles barn og det blir ingen armer som holder rundt meg og får meg til å føle meg elsket og trygg. Det vil være vondt og trist, det vet jeg. Men vi kan ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen og samtidig håpe at han får holde barnet sitt før det går alt for lang tid.

Situasjonen er ikke optimal på noen som helst måte og vi vil både gråte, føle savn, urettferdighet og lengsel. Følelser er normalt å ha og ingen skal måtte føle at det ikke er lov fordi situasjonen er slik for mange andre i tillegg. Selv om noen har det likt eller verre enn en selv, så har en all rett til å ha sine egne følelser for egen situasjon og DET er viktig at folk husker.

Fremover skal jeg jobbe med egen psyke på dette området og gjøre meg sterk til egen fødsel. Dette skal gå helt fint og jeg håper å kunne reise hjem så fort som mulig etter at barnet er født. Innstiller meg også på at Hüseyin ikke vil være i Norge og at det kan ta lang tid før vi er sammen igjen. Det betyr ikke at jeg ikke vil gråte, for det vet jeg at jeg vil gjøre. Jeg er et følsomt menneske og blir ikke akkurat mindre følsom etter fødsel.

Men én dag vil alt dette Corona viruset være borte (så godt som iallefall) og vi vil kunne bruke besøksvisumet eller søke om nytt, sånn at vi kan være sammen. Den dagen blir en av mine lykkeligste dager ❤️.

 

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Rabattkode Ellos. Bygge ett rede!

Reklame | i samarbeid med Ellos

Nå som jeg er sykemeldt og gravid merker jeg at jeg begynner å klø i fingrene etter å få gjort ferdig rommene i toppetasjen. Har vel kanskje noe med det kjente “bygge rede” fenomenet som er vanlig for de som venter barn. Det at alt må være på stell og at alt må være kjøpt inn allerede flere uker før fødselen.

I mitt tilfelle går et tregt. Jeg har så lyst og har så mange ideer, men siden jeg har lite energi går det ikke så fort. Skulle ønske Hüseyin var her for å hjelpe meg. At han som kommende pappa kunne satt sammen babysengen, satt sammen kommoden jeg har kjøpt og hengt opp bildene på veggene.

Ja, det hadde vært så utrolig godt å ha han her, ikke bare for det praktiske, men og for støtte, oppmuntring og omsorg. Jeg trenger han og han trenger meg, men verden er ikke helt enig i at vi skal få være med hverandre akkurat nå. Så da får vi bare vente til han har muligheten til å komme til Norge med besøksvisumet sitt.

Tenkte å vise dere litt tekstiler fra Ellos sin nettbutikk i dag. Jeg har nemlig en rabattkode som er perfekt å bruke nå I disse tider.

Trykk HER for kjøkkenhåndkle, trykk HER for gardinene og trykk HER for sengeteppet.

 

RABATTKODE
Du får 33% rabatt på dyreste vare med ordinært pris (inkludert eksterne merkevarer)  i tillegg får du 5% ekstra rabatt på alle nedsatta priser.
Gyldig tom 31/3.
Koden er:  415414
Trykk HER for servietter, trykk HER for gardinene og trykk HER for sengeteppet.

 

Det som er så fantastisk med Ellos er at du kan bestille på nett og få det levert på posten eller på døren. Noe som er helt perfekt i disse tider.

Jeg har brukt Ellos i mange år og har kun gode erfaringer. Utvalget er bra, de får ofte inn nyheter, masse nydelige farger, kvaliteten er bra og prisene er gode. Så jeg kan virkelig anbefale deg å se om du finner noe du liker.

 

Trykk HER for gardinene, trykk HER for badekåpe og HER for sengeteppet.

 

Det å ha en hobby, en interesse har vel aldri vært viktigere enn akkurat nå! For vi trenger å gjøre noe som gir oss energi, noe som gjør oss glad og ikke minst noe vi kan gjøre hjemme. For meg er dette planlegging av hvordan rommene skal se ut og da er Ellos min reddende engel. Jeg får så mange ideer og inspirasjon av å trykke meg igjennom nettsiden, samtidig som jeg litt og litt får kjøpt inn det jeg ønsker.

Håper jeg vil klare å bygge redet mitt ferdig før babyen blir født. Det hadde iallfall gjort tiden etter fødsel mye mer behagelig om alt var gjort klart. Skal se om jeg kan sette av en dag til å få gjort ting i mitt tempo og bli ferdig med det som babyen skal bruke. Det hadde nok nemlig gitt meg mye mer ro, om alt stod klart.

Gleder meg til å vise hvordan resultatet blir.

 

-Mette

 

Trykk HER for å komme direkte til Ellos sin nettside.

 

@ellosofficial #ellosfeatured #elloshome

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

Hvordan det gikk hos legen + ny hverdag.

Håpe det går fint med dere alle og at dere klarer å finner litt glede i den nye hverdagen vi har fått tredd over hodet. Selv har vi et stort fokus på det å finne glede og ikke minst på å prøve å bli vant til å leve på en ny måte. For jo fortere vi bli vant til det, jo bedre vil det bli. Lykke kan måles i de små tingene og fokuset må settes på det som faktisk gjør godt langt inn i sjelen vår. Her er det humor, barna, familietid, det å være i hagen, å gå ned til sjøen, spise god mat og drømmene vi har for fremtiden som gir glede.

Det vonde og uforutsigbare legger vi minst mulig vekt på, uten å blokkere det helt ut. Det er nemlig viktig å snakke om dette også for å prøve å normalisere hverdagen. Jeg tror at denne krisen vil vare lenge og da hjelper det jo ikke å blokkere det ut eller å ikke bry seg. Så vi gjør vårt aller beste med å bli vant til det og la forholdsreglene bli en ny vane uten at det fører til stress.

Savner sønnen min noe helt for forferdelig! Han er hos faren sin nå og vi har laget en plan hvor vi øker tiden hos hver av oss fra én uke, til 4-6 uker hver. Dette gjør vi for å redusere smitterisikoen som blir når et barn pendler mellom to hjem. Det er den beste løsningen for oss og vi er alle enige, men det er alikevel tungt.

Min sønn og jeg snakker sammen på en app hvor vi kan se hverandre og det hjelper veldig på savnet. Innimellom kjører jeg ned med små oppmerksomheter i en pose jeg henger fra meg og så møtes vi med flere meter i mellom oss utenfor huset.

Er veldig takknemlig for å ha min datter og tvillingene hennes her i denne tiden. Ville nok ikke hatt det så bra om jeg satt her gravid og alene med alt som skjer og frykten for alle jeg er glade i. Så det å ha de her er helt fantastisk og jeg takker henne ofte.

 

I går var jeg på legekontoret og skal innrømme at jeg absolutt ikke likte situasjonen..

Først tenkte jeg å bære maske (munnbind) inn på legekontoret og hadde den på meg i heisen og i gangen utenfor legekontoret. Men da jeg så inn glassdøren og så at det kun satt tre menn spredt på vente værelse tok jeg den av. Ville ikke skape redsel hvor de trodde jeg bærte på viruset og tok samtidig sjansen på at det ikke lå smitte i luften. Hanskene beholdt jeg på og var nøye på å ikke berøre meg selv eller klærene mine.

Alt av leker til barn, blader, pynt og reklame var fjernet fra venterommet. Så her har de virkelig gått inn for å redusere på smittekilder. Jeg tror og at antall pasienter på venterommet var planlagt for å redusere muligheten for smitte, så det gjorde meg tryggere på situasjonen.

Det gikk fint hos legen. Barnet har det bra og ser ut til å ha lagt seg med hodet ned i bekkenet. Vekten min er fin, magen vokser normalt og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Men fremdeles har jeg store tegn på stress og siden jeg har hatt det igjenom hele svangerskapet kan det være fare for at det utvikler seg til helseproblemer eller påvirket barnet. Så jeg ble sykemeldt frem til jeg skal i ferie om ca 2 uker. Etter ferien vil jeg gå over i permisjon og vil derfor ikke være tilbake på jobb før om ca 1 år.

Gleder meg til hodet mitt vil fungere normalt igjen, til jeg får tilbake søvnen og til jeg føler ro på innsiden. Det var mange som reagerte på at jeg glemte å gå på svangerskapskontroller, men det er altså et av symptomene på at stressnivået er for høyt og langvarig. Det å glemme ting, viktige ting som en vanligvis ville husket. Selv nå som jeg er bedre kan jeg enda glemme mat på platen, glemme å spise osv.. Det er slitsomt, men jeg må bare prøve å slappe av, koble litt vekk fra alle problemene og fokusere på det som er bra og det jeg har kontroll over.

Derfor styrer jeg ikke noe mer med flybilletter og det å prøve å få Hüseyin til Norge. Han har god grunn til å komme inn i landet og ville kanskje kommet fint igjennom kontrollen, men jeg makter det ikke akkurat nå. Mulig vi prøver igjen før fødselen, men akkurat nå må jeg ta vare på egen helse for banet i magen sin skyld. Prøver å prioritere å få søvn, hvile, ro og glede før babyen kommer.

 

Ønsker dere alle en fantastisk dag ❤️.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

MÅ til legen!

I dag skal jeg til legen for en ny kontroll og for å se om vi skal forlenge sykemeldingen min. Jeg har jo kun to uker igjen før ferien min begynner og siden energien fremdeles er lav, synes jeg egentlig det bare er tullete for meg å jobbe de to siste ukene. Ikke minst så utsetter jeg både meg selv og barna for smitte, som jeg synes bør unngås ettersom Amalie kanskje er i risikogruppen.

Må innrømme at jeg er litt overnervøs for dette Covid-19 (Corona) viruset og at jeg tar ekstra mye forholdsregler for å unngå smitte. Det er jo fremdeles usikkert hvordan det påvirker gravide og om det smitter under graviditet eller ved fødsel. I tillegg er jeg jo livredd for at Amalie skal bli smittet og at hun vil få problemer med pusten. Så jeg tar absolutt ingen sjanser.

I dag skal jeg jo inn i ett bygg, inn på et venteværelse med syke mennesker og inn på kontoret til legen, der mange andre har vært før meg. Har lest at det er størst fare for smitte i lukkede rom og at smitten kan ligge i luften selv 3 timer etter en med Corona har oppholdt seg der. Så jeg er faktisk drit nervøs for å bli smittet hos legen.

Jeg har jo vært så forsiktig, unngått alt som øker faren, spritet og vasket hende ofte og tatt frivillige karantene. Så hadde vært helt forferdelig å bli smittet nå som jeg må på legekontoret for svangerskap kontroll og sykemelding.

I går var jeg hos faren til min sønn og hentet ansiktsmaske og hansker jeg kan bruke for å unngå smitte. Jeg er helsepersonell og vet hvordan det skal brukes riktig, så det er ikke noe stress. Men kjenner veldig på det å dukke opp med maske kan skape frykt hos andre. Det blir på en måte litt voldsomt og kan føre til at andre blir redd for at jeg bærer smitte eller at det gjør hele situasjonen med Corona mer virkelig og skremmende. Så skal innrømme at jeg er litt usikker på om jeg vil ha masken på eller ikke.

Ville dere hatt den på om dere var meg?

 

Jeg vet at en ikke skal berøre ansiktet uten å ta av hanskene først. Jeg vet hvordan en tar av hansker uten å berøre områder hvor det kan være smitte og jeg vet at jeg ikke skal berøre noen deler av meg selv med mulig smitte på hanskene. Det er mye styr, men det er jo til syvende og sist verdt det om jeg unngår å bli smittet og senere smitte andre.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Hvordan påvirker Corona mitt liv!

 

Vi har alle fått en ny hverdag og noen er dessverre mer rammet enn andre. Jeg har selv kjente som har opplevd hvor tungt denne tiden er økonomisk. Noen har opplevd å bli permittert og andre opplever at bedriften går så dårlig at fremtiden er usikker. Det er vondt å ikke vite hva som skjer og det følelsen rammer nok oss alle sammen.

Min hverdag er ikke så veldig forandret ettersom jeg er sykemeldt og skal senere inn i mamma permisjon. Men jeg blir selvfølgelig påvirket jeg også!

Amalie (min datter) har nå flyttet hjem tidligere enn planlagt. Grunnen til det er at leiligheten hun leide ikke blir leid ut slik vi håpte. På grunn av Corona viruset kommer det nemlig ingen på visning og Amalie må da leie ut hele perioden hun skrev under på. Hun skulle gjerne ha fortsatt å bo der, men siden hun mister en del av inntekten sin så går det ikke opp økonomisk.

Derfor har hun nå flytter hjem til meg og skal bo her i 1-2 år for å spare seg opp så mye som mulig til bolig. Selvfølgelig er det veldig koselig å ha henne og tvillingene hjemme, men det påvirker jo også min økonomi, min egentid og min energi. Så det er litt både og egentlig! Men mest av alt er jeg glad for å ha de her og for at jeg får muligheten til å ha så stor rolle i barnebarna mine sine liv.

I tillegg har min sønn sin far og jeg måtte finne en ny løsning på foreldre fordelingen nå i Corona tiden. Vanligvis har vi en uke hver, som fungerer veldig godt for oss alle. Men nå øker jo denne reisen frem og tilbake faren for smitte og derfor måtte vi gjøre en forandring. Etter å ha snakket sammen alle tre, (min sønn, faren hans og jeg) fant vi den beste løsningen. Så nå skal min sønn bo 4-6 uker hos hver av oss før vi bytter.

Dette er tungt for oss alle og savnet er stort og veldig merkbart. Vi har lastet ned en app slik at sønnen vår kan ringe med kamera akkurat når det passer han, men det blir selvfølgelig ikke det samme som å fysisk være sammen. Nå er min sønn hos sin far og kommer ikke til meg før til påsken.

I dag var jeg innom med litt matvarer som jeg vet min sønn liker og vi fikk se hverandre i real life, selv om vi stod flere meter fra hverandre. Grunnen til at vi er så forsiktige er fordi Amalie mest sannsynlig er i risikogruppen og jeg vil ikke ta noen sjanser. Så når min sønn kommer hit skal han og meg gå i karantene i øverste etasje i 5-6 dager før vi går ned og omgåes Amalie og tvillingene.

Hüseyin har jo som dere vet ikke fått kommet til Norge og jeg tror heller ikke at han får kommet hit før fødselen. Det er selvfølgelig veldig trist, men jeg har begynt å venne meg til situasjonen. Vet at det hadde vært stor sannsynlighet for at han uansett ikke kunne vært med på sykehuset da det er blitt veldig strenge regler for å redusere smitterisikoen. Men det hadde vært godt å kunne komme hjem til han etter fødselen.

Det jeg er redd for nå er kaoset, risikoen og mangel på helsepersonell ved fødselen, da jeg skal føde i mai og jeg har lest at det er spådd til å være smittetoppen. Men jeg prøver å ikke tenke på det og fokuserer heller på at det skal gå bra.

Økonomisk tror jeg ikke at jeg blir så mye rammet, men er selvfølgelig ikke helt sikker på om det vil påvirke oss som er i permisjon. Så jeg må nesten bare se det ann og planlegge langsiktig økonomisk.

Rundt meg har jeg familiemedlemer jeg ikke fysisk kan møte og som jeg er redd for å miste. Frykten er at noe skal skje og at jeg ikke kan stille opp og være en ressurs i en vanskelig tid.

Min datter, tvillingene og jeg er nemlig gått i frivillig karantene for å forhåpentligvis hindre at min datter skal bli smittet.

Tenker på dere alle som har utfordringer i denne tiden og vil selvfølgelig hjelpe til der jeg kan. Er det for eksempel noen småbedrifter som sliter med å få endene til å møtes, vil jeg mer en gjerne gi gratis reklame. Så sendt meg en mail på [email protected] om det er ønskelig.

Det viktigste vi alle kan gjøre er å stille opp for hverandre, støtte hverandre, vise forståelse og være nøye med å overholde forholdsreglene.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask