Mistet flyet mitt til Tyrkia!

Da er jeg endelig i gang, og jeg kjenner meg utrolig nok veldig avslappet her jeg sitter. Men så er jeg ikke kommet lengre enn Oslo, heller. Så det er vell kanskje ikke så rart at hvilepulsen er lav og kroppen er lett.

Er nok ikke gått helt opp for meg enda, at jeg er på vei for å treffe kjæresten min igjen. Det er jo ca 4 måneder siden vi så hverandre sist og mye har skjedd på de månedene. Så det føles både ut som en evighet siden, samtidig som det ikke føles lenge siden.

Etter mye frem og tilbake, valgte jeg å droppe bagasje og heller nøye meg med håndbagasje. Det gjorde jeg av to grunner. Den ene er fordi jeg blir så stresset på flyplasser og ville ha en mindre årsak til stress. Så langt fungerer det supert, da jeg ikke kjenner til noe stress enda.

Den andre grunnen for å droppe bagasjen, er på grunn av en opplevelse jeg hadde på flyplassen i Oslo, sist jeg dro til Tyrkia. Det var nemlig en opplevelse som skremte denne flyplass-skrekk jenten en hel del!

For da jeg var i Bergen fikk jeg vite at bagasjen min skulle sendes direkte til Tyrkia, selv om jeg skulle mellomlande i Oslo. Så jeg senket skuldrene og prøvde å ikke stresse så mye. Gikk egentlig veldig bra, helt til jeg skulle gå til gate. For der var det Securitas og automatiske kontroll maskiner for å sjekke billetten. Men min billett fungerte ikke der, og jeg fikk vite at jeg måtte sjekke inn både meg selv og bagasje på nytt for å få gyldig billett.

 

Det var “go to gate” på flyet mitt og jeg ble redd jeg ikke skulle nå det, så jeg løp som en gal med både bein og armer for å hente bagasjen. Ikke er jeg kjent her heller, så jeg løp litt feil på veien. Da jeg kom ned til bagasjebåndene, fant jeg min koffert stående midt på gulvet. Hadde jo vært på flyplassen over natten, så den hadde stått der lenge.

Tok den med meg og løp opp igjen til innsjekk. Men der fikk jeg ikke innsjekk maskinen til å virke når jeg la inn flytiden. Så jeg måtte gå bort til reiseselskapet og snakke med de. Der fikk jeg vite at det var for kort tid til å sjekke inn. Altså ville jeg ikke nå flyet videre til Tyrkia. Den stod enda på gate, men jeg fikk ikke gå videre.

Da kjente jeg at tårene presset på og jeg forklarte henne hva som hadde skjedd og at jeg hadde fått feil-informasjon i Bergen. Etter jeg andpusten hadde forklart henne alt, måtte jeg tørke vekk en tåre som lurte seg frem. For nå var jeg sikker på at jeg ikke kom meg videre uten å måtte kjøpe ny billett. Men heldigvis fikk jeg en ny billett uten å betale, til neste fly og kunne sjekke inn på nytt.

Selv om alt gikk greit og jeg kom meg til Tyrkia, kjenner jeg meg stresset over å oppleve det samme igjen. Spesielt når jeg skal mellomlande i Tyrkia.

Nå skal jeg være her på Oslo flyplass helt til flyet går kl 17:15 i dag. Så det blir en del timer å slå ihjel her. Må forresten finne ett sted å spise middag, før jeg flyr videre. Er ikke gniten, men vil ikke betale dyre dommer for maten heller. Så jeg må se hva jeg finner.

Tenker jeg skal ta å gå ut og sjekke meg selv inn igjen, ca 2 timer før avgang. Så slipper jeg å gå på samme smellen igjen som sist og risikere å miste flyet.

 

4 ting som gjør meg sær og unik.

Det er veldig viktig å vite at alle er forskjellig og at vi alle har våre egne oppfatninger av verden. Vi har ytterpunkter og vi har de som faller i midten. Uavhengig om hvor du faller, så er det viktig å ikke tenke at nettopp DU sitter på alle svarene. Spesielt om du ikke vet alle spørsmålene. Er ikke alltid den som snakker høyest og står med strakest rygg som er den sterkeste -HUSK DET

 

Her er 4 punkter jeg kom på i farten, som er med på å gjøre MEG unik. Har du noen særheter, kan du gjerne skrive de til meg som kommentar under innlegget. For det er viktig å se at vi alle han noe som gjør OSS unike. Uansett om det er små eller store forskjeller, så er ingen av oss like -heldigvis. 

 

 

1. Jeg logrer med foten.

Så lenge jeg kan huske tilbake har jeg logret med fotbladet når jeg ligger og koser meg. Det kan være når jeg ligger å ser på film, når jeg ligger å holder rundt noen jeg er glad i eller når jeg ligger i sengen før jeg sovner. Da begynner det ene fotbladet å bevege seg opp og ned. Usikker på hvorfor jeg gjør det, men jeg vet at det skjer når jeg er avslappet og har det bra.

 

2. Jeg klorer på huden.

Helt siden jeg var 18 år og gravid har jeg klort på huden. Tror det begynte som en psykisk reaksjon på at jeg mistet alle vennene, hadde ingen kjæreste og at jeg ikke hadde noe særlig kontakt med familien min på den tiden. Det var tungt nok å være gravid som ung jente, men siden jeg stod helt alene i verden så var det nok en av mine tyngste tider i livet. Så jeg begynte å klore på alle ujevnheter i huden og har fått det som en stygg uvane. Nå har jeg heldigvis klart å redusere det så mye at det ikke er like synlig lengre. Jeg får tilbakefall innimellom, men stort sett klarer jeg å la være å klore.

 

3. Jeg bygger meg selv opp med deppa-musikk

Dette er det ikke alle som forstår og mange har prøvd å motivere meg til å heller høre på glad-musikk. Men jeg er nå den jeg er og jeg reflekterer best med musikk som blir sett på deprimerende og mørkt. Om jeg har en vanskelig periode eller om jeg bare føler for å bygge meg opp. Så tar jeg på deppa-rocken min og lar tankene mine jobbe. Da går jeg igjennom alt det som er vanskelig og tungt, før jeg setter alt sammen der det hører hjemme. Det blir litt som om jeg rydder opp i alle de løse trådene og dermed blir ferdig med det. Etterpå er jeg mer styrket og med mer pågangsmot.

 

4. Jeg er psykisk sterk.

Mange tror nok at jeg er psykisk svak siden jeg har hatt problemer med blant annet kjærligheten og siden jeg har så mye tanker. I tillegg til at jeg ofte lar følelsene mine styrer meg i mine valg. Men det de ikke vet er hvordan jeg hele tiden er bedre rustet til å takle motgang fordi jeg vet hvordan jeg jobber meg igjennom det. Jeg klarer å sette meg ned for å gå igjennom det alene og komme ut både med ett smil og sterkere enn jeg var. Jeg har funnet min måte å jobbe på og det fungerer svært bra for meg. Det er ikke noe fasit på hvordan en skal leve, en må bare finne det som passer for seg.

 

Reiser til Kjæresten i Tyrkia. Barna hjemme alene!

Da er det allerede blitt søndag og kun 2 dager igjen til jeg reiser. Føles enda så uvirkelig og jeg sliter med å forstå at jeg snart skal se han igjen, etter å ha vært borte fra hverandre i ca 4 måneder. En veldig, veldig rar følelse som føles både deilig ut og rart.

Tenk at jeg om kun tre dager skal få krype inn i armene hans og ikke minst få kysse han igjen! Det er jo ett lite eventyr, bare det, for meg. Men jeg gruer meg noe sykt til flyplassene og alt stresset rundt det. Vurderer egentlig å droppe bagasje, bare for å gjøre det lettere for meg selv. Altså at jeg kun tar med meg håndbagasje. Kan jo ta med 8 kilo inn på flyet, så vurderer sterkt å gjøre nettopp det.

Det er forresten ikke varmt i Tyrkia nå! Er vinter, slik som her, bare ikke fullt så kaldt. Men kaldt er det. Så må ha med både gensere, bukser og jakke. Noe som tar plass og som veier en del. Men jeg er villig til å ofre litt klær, for å unngå den verste stressfølelsen jeg får på flyplasser. Skal jo mellomlande to steder og er usikker på om bagasjen blir sendt direkte eller om jeg må sjekke det inn på hver flyplass.

 

 

 

Blir litt rart å møtes igjen, egentlig. Vi har jo snakket med hverandre MYE på FaceTime, hvor vi ser hverandre. Men det blir jo aldri helt det samme. Vil tro at det føles ut som vi aldri har vært borte fra hverandre, når vi møtes igjen. Men tenker jo litt på den frykten for at ting vil føles anderledes ut enn sist gang.

Jeg har iallefall nesten gjort alt klart og mangler bare siste del. Billetter har jeg, visum har jeg, litt penger på kortet har jeg og jeg har tatt diverse skjønnhetsbehandlinger. Ikke slike dyre på klinikker, men her hjemme. Så da gjenstår det bare å kjøpe ny kabinkoffert, pakke og lage siste rest av middager til Amalie.

Har vært veldig i tvil om jeg skulle etterlate Amalie alene her hjemme med tvillingene en hel uke. Så var på vippen til å avbestille flere ganger. Men hun vil få besøk hver dag og klarer seg nok utmerket uten meg. Så har nå bestemt meg for å dra!

 

 

 

Det å ha kjæreste i utlandet er så ABSOLUTT ikke lett. Men jeg håper det vil være verdt det, til slutt.

 

Ekte, rå og sårbar!

Da er jeg akkurat våknet etter noen timer på puten. Var på nattevakt i natt og føler meg psykisk sliten etter natten. Vi har nemlig ikke så fysiske tunge arbeidsoppgaver. Men psykisk, kan det være veldig tungt og ofte har jeg vondt i hodet etter jobb.

Men nå har jeg nå fått sovet og føler meg relativt bra. Ser ut som ett takras etter å ha sovet med både sminke og klær på, men sånn er mitt liv innimellom.

i dag er derfor bildene av meg preget av både lite søvn og at jeg ikke har ordnet meg “what so ever”…

 

 

 

Når jeg får for lite søvn:

Det kan variere litt, da jeg noen ganger blir overtrøtt og super happy. Men stort sett blir jeg sur og grinete

 

Når jeg er lei meg eller stresset så blir jeg: 

Stress er min verste fiende. For jeg takler ikke stress i hverdagen. På jobb er jeg jo i en rolle og takler stress veldig bra. Men privat takler jeg det super dårlig og blir lett sint og sur. Sjeldent jeg viser at jeg er lei meg. Utad ser jeg kanskje sur ut, da jeg prøver å dekke over det faktum at jeg bare vil gråte.

 

Mitt forhold til kjærlighet: 

Begynnelsen på året hadde jeg gitt opp å finne kjærligheten til ett annet vokset menneske. Jeg bestemte meg for å fokusere på kjærligheten til barna. Men da jeg traff Huseyin, fikk jeg tilbake troen. Nå tenker jeg at alt handler om å satse, jobbe og vedlikeholde, når det kommer til ett forhold.

 

Jeg tror på:

Tror at tilfeldigheter i livet kan forme din fremtid. Tror nemlig ikke at alt skjer av en grunn, men at når ting skjer, så forandres stien du følger og målet blir anderledes. Vi er nemlig ikke dømt til en fastsatt fremtid. For den lager du selv!

Tror og på gjenferd, ufo’er og at det finnes større makter der ute (Gud?).

 

Det som irriterer meg mest: 

Mennesker som tror de er bedre enn andre. Mennesker som lett dømmer andre og de som mener de har alle svarene!

 

Min favorittmiddag er:

Først og fremst biff med poteter, grønnsaker og saus. Men og taco, kjøttkaker og raspeballer.

 

Sist gang jeg gråt:

Tror det må være da meg og Amalie kranglet for noen dager siden. Ja, vi krangler til tider så mye at vi både kjefter, gråter og går vår vei, begge to. Men det er heldigvis sjeldent og går fort over. Ellers gråter jeg lett under filmer og nyheter!

 

Jeg er håpløs på å:

Ringe og sende meldinger. Vet ikke hvorfor, men har aldri vært flink på det. Noe Huseyin nå kjenner på, siden vi bor i hvert vårt land. I starten snakket vi sammen hver dag på telefonen. Men etter ett par måneder, så klarer jeg ikke å snakke på telefon hver dag, da det stresser meg. Betyr ikke at følelsene mine er noe mindre. Betyr bare at jeg lenge har vært utenfor comfort sonen min.

 

Siste personen jeg kranglet med:

Det må jo være Amalie det ❤️. Hun er datteren min og min beste venn. Men vi kan krasje godt nå som vi begge kan ha mangel på søvn.

 

Hvordan ser vi forskjell på tvillingene?

Reklame | Mimastjerne

Da vi var på sykehuset hadde Mathias og Thomas på seg hver sin lue i hver sin farge, hele tiden. Mest av alt fordi de var nyfødte og de trenger lue på hodet den første tiden. Men og fordi det var lettere for oss å se forskjell på de.

Den dagen vi skulle dra hjem, hadde Amalie ett hentesett til hver av de, som hun tok på. Vi klippet av båndene rundt føttene, men valgte å beholde båndet rundt armen. Vi hadde nemlig ikke lært oss å se forskjell enda, og var redd vi skulle blande de og ta feil.

Så vi beholdt det på frem til vi hadde lært oss å se forskjell på de. Noe som ikke alltid er så lett, ettersom de enda er veldig like.

 

De er toeggede tvillinger og er ikke helt like, men som søsken er de veldig like og vi må ofte se de ved siden av hverandre for å se forskjell. Thomas har blant annet ett litt smalere ansikt, mens Mathias har litt større øyne. Men jeg skal innrømme at jeg ofte har tatt feil og trodd jeg hadde Thomas når jeg hadde Mathias og omvendt.

Amalie har også tatt feil ett par ganger, selv om det ikke er like ofte som meg. Men heldigvis finner vi fort ut av det og ser hvem som er hvem. Andre som ser de på bilder og som kommer på besøk, har nok enda mer problemer med å se forskjell på de. Noe jeg kan forstå veldig godt.

Men så lenge vi ser forskjell når vi legger de inntil hverandre, så er jeg ikke redd for at vi blander de sammen. I tillegg har de begynt å vise forskjellige personligheter og ønsker nå som de vokser til. Som at Thomas liker å ligge på siden, mens Mathias liker å ligge på rygg med armene utslått.

Får ofte spørsmål om hvordan vi klarer å se forskjell på de og mange mener de ser ut til å være eneggede tvillinger.

Så i dag har jeg lyst å vise dere to fantastiske nydelige plagg vi fikk i posten til tvillingene. Vi visste vi skulle få ett plagg til hver av de, men hvordan de så ut, var en overraskelse.

 

 

Plaggene er håndlaget av Mimastjerne, som er drevet av en kvinne i Os, litt utenfor Bergen. Hun er utrolig dyktig og lager håndlagde produkter på bestilling. Både syr, broderer, strikker , hekler , lager skilt og annet med vinyltrykk som hun selger.  BLOGGEN HENNES FINNER DU HER og INSTAGRAM KONTO HER.

Jeg ble så glad og forelsket da jeg pakket opp plaggene. For det første er de jo nydelige å se på, veldig godt sydd og hver av tvillingene har navnet sitt over brystet. Noe som både er sjarmerende og praktisk både for oss og andre som kommer på besøk.

 

 

Blant annet valgte vi å bruke de på juleaften da vi var i familie besøk. Det gjorde alt så mye lettere, når guttene gikk fra arm til arm i løpet av kvelden. For vi hadde hele tiden oversikten over hvem som var hvem og hvem som hadde fått mat og hvem som hadde fått ny bleie. Så jeg er 100% sikker på at det å ha navne-plagg på tvilligene gjorde hele dagen mye bedre for både oss og guttene selv.

 

Her er litt av produktene hun har laget. (tatt skjermbilde fra bloggen hennes)

 

Mimastjerne sine produkter er altså noe jeg kan anbefale sterk for dere som ønsker noe unikt og ikke noe som er masseprodusert. Kvaliteten er god og plaggene er flotte å se på. Plaggene vi fikk har både blitt gulpet på, tisset på og blitt vasket ett par ganger. Men ser fremdeles like bra ut og er behagelig å ha på for de små. Så jeg er virkelig veldig fornøyd.

 

 

Ta gjerne en tur inn på sidene hennes for å se flere nydelige babyplagg.

Du finner altså bloggen hennes HER, facebook siden hennes HER, Instagrammen HER og du kan sende henne mail på:  [email protected]

 

Misunnelig eller bare lav selvtillit?

Hvordan skal unge klare å ikke bli påvirket, når voksne damer som meg blir det?

 

 

Altså, helt ærlig, så er jeg veldig glad jeg ikke er tenåring lengre. For hadde jeg vært det, hadde jeg nok brukt alle pengene mine, og lagt meg under kniven på mine dårlige dager.

Sitter nemlig her å leser på toppbloggene og ender opp med å føle meg så usikker på hvordan jeg selv ser ut. På hvor stor jeg føler meg, på at nesen min er stor, magen min er for stor, brystene er for store og rumpen for liten. At øynene mine er for småe og kjedelige, i tillegg til at jeg begynner å bli gammel.

Jeg blir ikke misunnelig,men jeg blir usikker i min egen kropp. Føler rett og slett at jeg ikke ser bra nok ut og at jeg burde ha forbedret både her og der! Ikke minst så blir jeg redd for å bli gammel, noe som jeg er, sammenlignet med disse bloggerene.

 

 

Føler faktisk ett stort behov for å føle meg like ung og vakker. Ikke minst å se like bra ut som de, på hvert eneste bilde og kunne bli så godt likt på grunn av måten jeg ser ut.

Ja, jeg blir påvirket og ja, jeg kan stå i speilet å fokusere på det jeg ikke liker med meg selv. Det er menneskelig og det er vi alle sammen! -mennesker altså.

Det er ikke snakk om å være overfladisk eller “grunn”. Men det er på bakgrunn av din egen styrke til å like deg selv. Noe som mange av oss må jobbe mye med og kanskje må vi jobbe med det resten av livet. Det å elske seg selv, med alt vi har av uperfektheter.

Men jeg er ikke tenåring lengre og har livserfaringen nok til å snu fokuset mitt over til det jeg tross alt er fornøyd med. Så har ikke valgt å bruker mye penger på å operere meg penere, heldigvis. Men hadde jeg vært ung og uten barn…. Da hadde det nok vært vanskeligere å stå imot!

 

 

Håpe du kan klare å fokuserer på alt du liker, når du ser deg selv i speilet. Slik at du unngår å bruke ett lass med penger på operasjoner, som du ikke trengte i utgangspunktet.

For husk at selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller på andre måter. Men mest av alt… vit at selvtilliten kan trenes opp. Så tren deg selv opp til å like deg selv bedre!

Mine nyttårsforsetter 2019

Da er vi kommet til ett “New year” og da skal det jammen meg bli en “New me” også!

Eller det er vell egentlig litt feil å si, for jeg ønsker ikke å bli en ny person i det hele tatt. Nei, jeg vil bare bli en bedre versjon av den jeg er i dag. En versjon som gir både meg og de rundt meg ett bedre år enn jeg har hatt tidligere. Så nå er jeg altså klar og ganske giret på å starte forbedringer av meg selv og mitt kommende år.

En kan jo alltid sette seg mål når som helst på året. Men det er noe spesielt med det å gjøre det i starten på året og dermed tenke igjennom hva en vil ha ut av året og hva en ønsker å forandre eller forbedre.

Så da bare hopper vi i det: Her er mine nyttårsforsetter!

Personlig:

💖 Ha mer tro på meg selv.

💖 Ikke la noen bryte deler av meg (eller hele meg) ned. Spesielt ikke om vedkommende ikke har noen betydning for meg og mitt liv uansett.

💖 Unngå mennesker som påvirker mitt liv i en negativ retning.

💖 Ha fokus på målene jeg setter meg og ikke gi opp.

💖 Bli bedre på å bygge meg selv opp

💖 Smile mer og stresse mindre

💖 Få nok søvn

 

 

Kosthold og helse:

💖 Kun junkfood på lørdager og søndager.

💖 Snop og chips skal kun spises ved spesielle aledninger

💖 Spise minst 4 ganger for dagen og spise mindre måltider.

💖 Bevege meg mer i det daglige

💖 Starte å trene på treningssenteret, og prøve å komme inn i rutine på 1-2 ganger i uken.

💖 Gå ned i vekt (om jeg ikke blir gravid, vell å merke. For da skal jeg jo selvfølgelig ikke slanke meg).

💖 Drikke mer hver dag. Og da tenker jeg på vann, altså! -Ikke på alkahol 😉

 

Jobb

💖 Ta flere kveldsvakter og kanskje litt mindre nattevakter.

💖 Fortsette å ha fokus på å jobbe mye og tjene mer. Men ikke like mye som i fjor, da det går utover helsen og barna.

Blogg:

💖 Bli flinkere på å ikke skrive alt for lange innlegg.

💖 Fortsette å lage minimum ett innlegg per dag.

💖 Jobbe mer med å lage interessante innlegg.

💖 Flere punkt innlegg, hvor jeg lister opp ting. Slik som eksempel “5 ting jeg synes er vanskelig”, “7 ting jeg er redd for” og lignende.

💖 Lage YouTube videoer og prøve meg mer på det. Er nemlig helt fersk på å lage videoer.

💖 Ta flere og bedre bilder.

💖 Bli mer komfortabel foran kamera.

 

Kjærligheten:

💖 Holde en positiv innstilling og tenke mer at “det ordner seg til slutt”!

💖 Jobbe videre for å klare å vedlikeholde kjærligheten i avstandsforholdet mitt.

💖 Sette av penger til å reise til Tyrkia for å treffe min kjære så mye som mulig dette året.

💖 Ha tålmodighet og forståelse.

 

Annet 

💖 Få unna siste rest av oppussingen av barna sine rom

💖 Lage mer bed i hagen og ellers ordne på utsiden av huset.

💖 Bli enda mer ryddig og få gode rutiner.

💖 Få bedre klesstil

💖 Kle meg bedre i hverdagen

💖 Fortsette å gjøre mitt beste for å være en god mamma og en god mormor.

 

Hva er dine nyttårsforsetter?  

 

 

Planer for 2019 – Det blir ett helt SYKT år!

Da er jeg kommet meg inn i hverdagen med min første nattevakt unnagjort i 2019.

Føles både deilig og skummelt ut på samme tid, å tenke på alt jeg har planer om å gjøre dette året. Satt nemlig lenge og tenkte på det i natt, når det var rolig på jobb. Alt som skal skje og alt som kan skje.. Kanskje enda verre “Alt som kan gå gale”! For med 2018 året bak meg, med alt som skjedde og ikke skjedde der, så er jeg litt nervøs for å sette i gang med dette året.

Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å ta tak i året og begynne å venne meg til tanken på alt som jeg har planer om å gjøre. For selv om en del av det kan være skummelt, så er det jo heller ingenting jeg heller ønsker å gjøre.

 

So here we go:

 

Januar:

Mine største planer for denne måneden er å få se min tyrkiske forlovende igjen. Så jeg reiser ned til Tyrkia alt den 8 januar for å treffe han igjen <3.

Vårt første døgn i Tyrkia skal være på hotell, for at vi skal ha fokus på bare hverandre og på følelsene våre. Men resten av oppholdet mitt skal være hjemme med familien hans.

Vi skal prøve å bli gravid

Videre ønsker Han å se om vi finner tid til å se på gifteringer og kanskje brudekjoler.

Resten av måneden skal jeg fokuserer på barna og tvillingene.

Danskebåt tur med Brage

 

Februar:

Har litt lyst å snakke med Huseyin om å prøve en gang til, med å søke om besøksvisum for han til Norge.

Ellers har jeg booket 2 turer med danskebåten for meg og barna.

 

Mars:

Jeg har søkt om 3 ukers ferie i starten på denne måneden, som jeg håper jeg får innvilget. For da er planen å dra ned igjen til Tyrkia og være der lengre enn jeg skal være i Januar.

I utgangspunktet skal vi gifte oss når jeg er der. Men vi har begynt å snakke om å utsette det litt og heller ta en skikkelig forlovelsesfest, som er vanlig å ha i Tyrkia. Dette skal vi snakke mer om når vi er sammen igjen, nå i januar.

Om jeg ikke ble gravid i januar, så prøver vi igjen denne måneden og håper at det går bra.

Resten av måneden, som ikke er så mye, blir brukt på barna og tvillingene.

April:

Denne måneden håper jeg blir rolig og bra. At jeg kan slappe av og nyte hverdagen med alle hjemme. Kanskje jeg til og med er gravid nå!

Gjøre klar hage og hus for vår og sommer.

Siden dette blir den måneden som kanskje blir den roligste. Tenkte jeg å få gjort mye oppussing innvendig av huset vårt.

Mai:

Dette er favoritt måneden min og måneden jeg blir ett år eldre. Ikke det at jeg har lyst å bli eldre, haha. Men det er uansett en flott måned og jeg ELSKER våren.

Male huset i en helt ny farge.

Fokusere på barn og barnebarn

 

 

Juni:

Dra på sommerferie med barna og tvillingene.

Valgte å spørre Brage om hva han ønsket og hvor han ville dra. Foreslo spesielt syden, da jeg tenkte at kanskje vi kunne reise til Tyrkia og han kunne treffe Huseyin for første gang.

Jeg har nemlig valgt å ikke informere Brage om Huseyin, ettersom det ikke har noen innvirkning på livet hans enda. Men etter hvert må jeg jo fortelle han om at jeg har en kjæreste som bor i ett annet land. Om vi alt er gift, så har jeg valgt å ikke nevne det i det hele tatt, da vi uansett skal ha ett nytt bryllup den dagen Huseyin kommer til Norge. Så da får han være med på bryllupet på den måten. Dette er forresten noe meg og Brage sin far er blitt enige om, for å tenke på Brage sitt beste.

Men Brage ville til Danmark og gå i Legoland. Så da blir det bilferie på oss i år og ikke sydentur. Amalie og tvillingene er selvsagt med

Brage blir 8 år denne måneden.

 

Juli:

Jeg reiser ned til Tyrkia for å treffe Huseyin i en ukes tid og vi bor på hotell sammen.

Denne måneden har Amalie rund dag og blir 20 år.

August:

Om vi ikke gifter oss i Mars, så gifter vi oss nå på høsten. Høsten er nemlig favoritt høytiden til Huseyin og det er en mye mer behagelig temperatur i Tyrkia enn om sommeren, med tanke på selve selskapet.  Så planen er at jeg reiser ned for ett lengre opphold enten i August eller i september. Men igjen så er det noe vi skal planlegge nå når jeg skal ned i Januar, da vi enda ikke vet om vi skal utsette bryllupet vårt eller ikke.

Om jeg ble gravid i januar, er jeg nå 7 måneder gravid. Så om vi gifter oss nå, er jeg nok ganske stor.

Så om vi gifter oss denne måneden, reiser jeg jo altså ned for ett par uker igjen.

 

September:

Enten blir det bryllup eller bare en reise ned til Tyrkia. Blir mye om og men, i denne planen min. Men alt kommer ann på hva vi blir enige om nå i Januar og selvfølgelig på om, og når jeg blir gravid. Vanskelig å planlegge sistnevnte, så vi får bare håpe at vi får drømmen vår oppfylt.

Etter vi er gift må vi finne ut hva vi gjør videre med søknader. Jeg ønsker nemlig ikke å føde uten han ved siden av meg og siden vi bor i to forskjellige land og jeg ikke ønsker å føde i Tyrkia, er det en mulighet for nettopp det. Så jeg har sagt til han at vi må tenke lurt angående søknadsprosessen, slik at han kan være med meg når barnet vårt blir født.

Opprinnelig ville vi nemlig ha søkt om familiegjenforening etter vi er gift, slik at han kan komme hit og vi kan begynne livet vårt sammen. Men vi må ta behandlingstiden med i beregning og den kan ta laaaang tid (opp til 14 måneder faktisk). Så siden vi ikke kan søke om besøksvisum når den andre søknaden ligger inne, må vi ta ett valg om å vente med den største søknaden eller ikke.

Oktober:

Nå er jeg kanskje 9 måneder gravid om vi klarte å bli gravid den ene uken jeg er i Tyrkia, nå i januar. Så da håper jeg at vi har ordnet det slik at han får være med meg på fødsel og forhåpentligvis litt i tiden etter fødsel. Dette blir en fantastisk tid for oss og noe vi gleder oss til, begge to.

Tanken på at han ikke får komme hit og jeg må gå igjennom fødselen alene, skremmer meg. Da blir det mange tårer igjennom fødselen og de blir ikke bare lykketårer, for å si det sånn. Da må jeg faktisk vurderer å reise ned til Tyrkia og føde der, selv om det skremmer meg. Ønsker nemlig ikke å være på ett sykehus jeg ikke forstår språket og de ikke forstår meg. I tillegg får ikke mannen komme inn før fødselen er ferdig. Så jeg blir jo helt alene i ett annet land, hvor alt er annerledes. Men jeg vurderer det, om han ikke får komme hit.

Blir jeg gravid i mars er jeg nå 7 måneder på vei.

 

November:

Alt kommer jo ann på OM og NÅR jeg blir gravid. Men kanskje er jeg nybakt mamma i denne måneden, kanskje jeg er 8 måneder gravid eller kanskje enda mindre på vei. Kan jo hende vi ikke klarer å bli gravid før til sommeren eller høsten. For all del, det kan jo hende vi ikke har klart å bli gravid i det hele tatt og prøver enda.

Denne måneden blir tvillingene 1 år og vi kommer til å ha en flott feiring for å feire deres første bursdag.

Desember:

Året siste måned og jeg håper virkelig at alle drømmene mine (våre) har blitt innfridd og at jeg kan gå inn i det nye året med tanken på at året har vært godt. Sannsynligheten er jo veldig stor for at meg og Huseyin enda ikke har fått kunne bo sammen og dermed vil nok livet vårt sammen, enda være på vent. Men jeg håper at vi har fått tilbrakt masse tid sammen (så mye som jeg har råd til, ettersom jeg må reise til Tyrkia) og at vi har fått ett barn sammen. Ikke minst så håper jeg at han har fått vært på besøk hos meg her i Norge.

 

 

STORT bildedryss – Vår nyttårsaften.

 

Godt nytt år dere! Håpe alle hadde en fantastisk flott feiring som stod til forventningene. Det hadde iallefall vi og kjenner at det var veldig deilig å våkne opp i dag, til vår første dag, i ett helt nytt år. For nå er vi endelig ferdig med 2018 og alt som kom med det, og kan ta imot 2019 med utstrakte armer.

 

 

Vi feiret slik vi alltid feirer hjemme hos oss. Nemlig helt stille og rolig, med fokus på god mat og familie-tid. Har faktisk ikke vært på nyttårsfest siden før jeg ble mamma til Amalie, for 19 år siden. Så jeg husker omtrent ikke hvordan det er og savner det ikke i det hele tatt. Husker de første årene jeg var alene på nyttårsaften som ung og at alle andre på min alder var på fest.  Det var så utrolig tøft og jeg savnet å være ung og ansvarsløs når jeg stod der alene hvert år og så på rakettene igjennom vinduet. Men jeg var blitt ung mamma og hadde en datter jeg måtte ta vare på. Noe som jeg opprinnelig var veldig glad for og elsker å gjøre. Men på dager hvor jeg hørte og så at alle andre på min alder var ute og hadde det gøy, da kjente jeg litt på tristheten inni meg.

 

 

Derfor er jeg glad for at jeg kan være en så stor del i livet til Amalie og hennes tvillinger. For da slipper kanskje hun å føle seg så alene på dager som nyttårsaften!

 

 

Men jeg reiste faktisk ifra henne på nyttårsaften uten at hun fikk det med seg. Iallefall ikke før hun våknet av rakettene og fant ut at hun var helt alene. Hun sovnet nemlig på sofaen med en av tvillingene, før klokken tolv. Så da klokken nærmet seg tolv, tok jeg å la den andre tvillingen som hadde sovnet på meg, over i vognen. Han våknet litt da jeg la han oppi, men sovnet fort igjen.

Planen var å gå rett utenfor huset ved midnatt, for å se på naboene sine fyrverkeri. Vi hadde nemlig skutt våre egne opp tidligere på dagen, for å være sikker på å unngå stormen som var meldt. I tillegg ville jeg være sikker på at Brage fikk med seg raketter, om han skulle ha sovnet før midnatt. Men da klokken var ti på tolv, var det helt stille fra alle naboene og jeg husket at det tidligere var ett år alle var bortreist.

Så da fant jeg ut at det beste var å ta bilen, for å kjøre ett sted vi var sikker på det var masse fyrverkeri. Men før jeg dro, vekket jeg Amalie og spurte om hun ville være med. Vi kunne jo ta med oss tvillingene i bilen og se på fyrverkeriet fra innsiden av bilen. Hun svarte at hun ville sove videre og jeg sa at det var helt i orden og at vi snart kom tilbake. Så kjørte jeg vognen helt bort til sofaen, der hun lå og dro ut sammen med Brage.

Da vi kom hjem igjen, 20 minutter etterpå. Lå Amalie våken på sofaen og fortalte at hun hadde brå-våknet av masse smell og sett på klokken, som da viste midnatt. Men hun hadde ikke sett oss noen steder og følte seg ganske ensom og forlatt der hun lå alene med tvillingene på nyttårsaften. Begge guttene sov igjennom det hele. Men Amalie hadde altså hatt lyst til å være med oss for å se på fyrverkeriet klokken tolv.

Er laaaangt ifra første gang jeg snakker med henne etter hun har sovet og hun ikke husker noen ting av det etterpå. Stort sett har det svaret hun har gitt meg, vært feil og hun har gått glipp av ett par ting. Tror det plager henne litt, da hun aldri har hatt det sånn før. Spesielt siden hun til nå har ønsket å svare det totalt motsatte, av det hun har svart når jeg spør henne.

Tror det må være mangel på søvn som påvirker henne. For hun er egentlig en skikkelig sove-frøken, som kan sove til langt på dag. Men etter at hun ble mamma, har hun sovet veldig lite.

Selv har jeg svart motsatt av det jeg opprinnelig ville svart, mange ganger når jeg sover. Ikke uten grunn at barna ofte spurte meg om å få ting eller få lov til ting, når jeg sov. For jeg svarte alltid ja på det og kunne jo ikke trekke det tilbake igjen etter jeg hadde våknet. Kanskje det er en typisk mamma-greie!?

 

Til middag hadde vi deilig pinnekjøtt, mandelpoteter (her med skall på), kålrabistappe (med litt fett og potet oppi. Glemte guleroten i år) og selvfølgelig med stekefett til å helle over maten.  Brage som ikke liker pinnekjøtt, fikk pølse i brød med ketchup og sennep til.

 

 

Tvillingen hadde en litt dårlig dag, da de ikke klarte å sove og ble derfor overtrøtte. Så vi gikk omtrent hele tiden å bysset på hver vår tvilling i håp om at de skulle sovne. Men de klarte ikke å sovne ordentlig før det ble kveld.

 

 

 

Har sett så utrolig mange flotte bilder på både Snapchat og Instagram om nyttårs borddekking. Flotte langbord med oppdekking i enten gull eller sølv og med masse krystall.  Så fikk jo helt vann i munnen med å dekke opp ett slikt skikkelig nyttårs bord selv. Men jeg har ikke prioritert å kjøpt inn dekor og servise til nyttårsaften enda, da jeg har fokusert på jul. Dermed ble oppdekkingen her i huset, skikkelig juleaktig istedenfor.

Jeg synes allikevel det ble både koselig og fint hos oss, med den pynten jeg fant i skuffene. Det ble kanskje litt enkel oppdekking og ikke så mye pynt. Men jeg fant mer å pynte med utover kvelden og da ble resultatet veldig mye bedre.

 

 

 

 

 

Juletreet vårt har jeg vist dere før. Det er amerikansk inspirert og har fått mer pynt enn jeg tidligere har brukt. Men har bestemt meg for at til neste år, så skal det MYE mer lys og MYE mer pynt på. Fargene blir altså det samme (rødt, grønt og gull), men det skal bare mye mer av alt på for å få skikkelig amerikansk følelse av det. Likte ikke at juletrærne var overpyntet og iallefall ikke at det var så mye pynt at du omtrent ikke så treet, før. Med det har altså forandret seg og nå elsker jeg det!

 

 

Slik som denne karen under her. Før ville han vært for mye av det gode og jeg hadde iallefall ikke brukt ett par tusen lapper på han. Men nå er denne en av mine favoritter i julesamlingen min og jeg har planlagt å kjøpe en til, til neste jul. Ja, jeg vet det…galskap!

 

Her har han forresten fått på seg verne-briller og fått en pose med stjerneskudd. Det pleier han altså ikke å ha!

 

 

Spisestuebordet mitt har forresten pleid å være dobbelt så stort som det er nå. Men jeg valgte å ta vekk to av innleggs-platene, da vi tross alt bare er tre personen som pleier å sitte rundt dette bordet. Det er jo mye finere med ett stort og massivt spisebord. Men det er mer praktisk for oss å ha det i denne størrelsen og heller få mer gulvplass.

 

 

Pelsene på stolene skulle absolutt ikke ha hengt der og ødelegger alle bildene, ser jeg. Men jeg hang de der etter å ha vasket de og glemte å legge de på plass igjen, der de pleier å ligge. De pleier nemlig å ligge på setedelen av spisestue sofaen. For katten vår elsker å ligge på den og jeg liker da helst å ha noe mellom henne og sofaen, for at den ikke skal bli full av kattehår.

 

 

Under her har jeg vært på skattejakt i flere av kjøkken skuffene mine og fant litt mer jeg kunne pynte bordet med. Synes selv at det lille ekstra jeg fant, faktisk ga det lille ekstra til hele stemningen på bordet.

 

 

I tillegg hjalp det jo godt på med å ha cupcake på fatene, da det ser mer fyldig ut og ikke minst så gledet vi jo oss til å sette oss ned, da de er kjempe gode og saftige.

 

 

 

 

Brage liker ikke så godt sjokolade og sjokoladekaker, så han valgte å kjøpe seg en pakke med lefser som han ville ha til dessert. Så da måtte jeg jo pynte de opp på samme måten som jeg gjorde med cupcakene, haha.

 

 

 

Vanskelig å få med stemningen på bilde, slik det var i virkeligheten. Men det ble utrolig koselig med all dempet belysning!

 

 

 

 

 

Elsker disse julestjerne og har hatt de i mange år. Er kjøpt på Ikea og tror de iallefall har noe tilsvarende enda.

 

 

Vi koste oss iallefall masse med god mat og kvalitets tid sammen. Nå er vi klar for det nye året og ALT det har i vente til oss. Håper virkelig det blir ett godt år, selv om det er mye “rart” som skal skje dette året også!

 

 

Til slutt vil jeg gjerne bare takke for det gamle og ønske dere alle er riktig godt nytt år.

 

 

Julegavene jeg ga og julegavene jeg fikk!

De siste årene har jeg kjøpt veldig dyre julepresanger til barna mine. Kan dra frem eksempler som PlayStation 4 (når den var helt ny) og elektrisk peis. Men i år hadde jeg ikke råd til å kjøpe slike presanger og skal innrømme at det stakk litt,når barna mine ga meg julepresangene de hadde kjøpt og lagd til meg. For jeg ga ikke det jeg i utgangspunktet ønsket å gi!

Brage ønsket seg en PlayStation 4, slik som Amalie fikk for noen år siden. Han fikk PlayStation 3 den gang og har ikke ønsket oppgradering før nå. Men nå er det ett spill til 4’eren som han ikke kan spille på sin. Så han har kjempe lyst å kunne spille de spillene på sitt eget rom og ikke måtte låne søsteren sitt rom. Derfor hadde det vært helt fantastisk å kunne gitt han denne til jul. Han hadde blitt så utrolig glad og takknemlig for den.

Amalie ønsket seg ingenting i år og gjorde det dermed utrolig vanskelig for meg å finne på noe. I tillegg har hun vell egentlig alt, og jeg hadde ingenting å gå etter. Så jeg tenkte lenge og hardt på hva jeg skulle kjøpe. Tenkte blant annet at jeg kunne kjøpe noe hun kunne ta med seg, den gangen hun flytter. Men kom ikke på hva det skulle være.

Så tenkte jeg at jeg kunne jo kjøpe noe hun trengte til tvillingene og ble enig med meg selv, at det var det beste å gjøre. Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å kjøpe to vognposer. To varme og gode vognposer hun kunne bruke nå om vinteren.

Før jeg fikk kommet så langt at jeg kjøpte noe av det jeg planla, så kjøpte jeg en liten ekstragave til Amalie. For jeg følte jeg måtte ha noe bare til henne også! Og Ikke bare til tvillingene. Derfor kjøpte jeg ull undertøy til henne, som jeg vet hun liker å gå med. To genser og en bukse.

Men da jeg satt meg ned for å betale regningene i Desember, slik jeg gjør hver måned! Innså jeg at det var mer som gikk ut, enn jeg først trodde. Hater når jeg får så mange regninger at nesten hele lønningen min blir spist opp. Heldigvis var gavene til resten av familien kjøpt tidlig i år. Så jeg trengte bare å kjøpe til barna mine.

Men jeg hadde ikke nok penger til å kjøpe det jeg opprinnelig planla. Noe som jeg følte var veldig vanskelig, ettersom jeg visste det var noe de ville ha blitt EKSTREMT glad for. Jeg elsker nemlig å overraske de med de flotteste gaver på julemorningen.

I år var vi jo på hotell med suite og ikke hjemme i vår egen stue. Derfor hadde det jo vært ekstra gøy og overrasket de med det de ønsket seg aller mest.

Amalie fikk ull-undertøyet og en konvolutt med 500 kr ved siden av. For når jeg ikke fikk kjøpt det jeg opprinnelig planla, så hadde jeg ikke fantasi til noe annet. Og Brage fikk en Lego ninjago drage, som han ønsket seg. Begge ble både glade og takknemlige for gavene sine. Men jeg kjenner uansett at det hadde vært gøyere for meg å kjøpe det jeg opprinnelig planlagte.

 

Selv fikk jeg ett utrolig nydelig hjerte som Brage hadde laget på skolen. Jeg ble kjempe glad for det og elsket at det kunne henges på treet og at det var formet som ett hjerte. Elsker slike gaver som barna har laget selv.

Hadde ikke trodd eller forventet noe gave fra Amalie, da jeg vet at hun ikke kommer seg noen steder uten at jeg kjører henne (+tvillingene), eller at hun må styre med buss og tvillingvogn. Så jeg tenkte faktisk ikke på om hun hadde noe med seg på hotellet eller ikke. Er nemlig så opptatt over det jeg gir selv, at jeg ikke tenker på at jeg selv skal få noe.

Men klokken 12:00 om morningen tikket det inn en melding på telefonen min. Jeg så den komme, men valgte å ikke trykke på den, da jeg trodde det bare var reklame eller noe lurendreier. Så etter en liten stund måtte jo Amalie spørre meg om jeg hadde fått noe eller ikke. Da forstod jeg det med det samme og gikk innpå meldingen.

 

Herregud… jeg ble så sjokket og overrasket at jeg tror jeg bare satt der uten å reagere (helt apatisk). Kan faktisk ikke huske om jeg ble glad på utsiden, om jeg takket eller hva jeg gjorde. Alt jeg husker er at jeg først og fremst tenkte at denne frøkenen følger med når jeg snakker og at hun virkelig ønsker mitt beste.

Jeg har nemlig snakket om at jeg vurderte å sette på vipper før jeg skal til Tyrkia og gifte meg. Jeg har hatt vippeextension en gang før for noen år tilbake og likte det, så lenge det satt fint på. Likte det derimot ikke når det falt litt og litt av, og i tillegg tok med mine naturlige vipper. Men det å ha fyldige og fine mørke vipper, hele tiden, uten å måtte ordne seg,  var sinnsykt deilig.

Da jeg satt der med mine fine gaver, kjente jeg veldig på det at jeg ikke fikk gitt det jeg ønsket å gi. Tenkte og at pengene jeg brukte på flybillettene jeg skal bruke i starten på januar, kunne vært det jeg trengte for å gi de gavene jeg ønsket. Men det slo meg fort at de 4000 ekstra kronene faktisk ikke hadde vært nok, uansett.

Så jeg tenker heller å se om jeg finner en brukt PlayStation 4 til Brage på “Finn.no” (Ingen reklame eller spons). Han blir like glad for en som er brukt, som han blir for en ny. Så lenge den virker som den skal, og han kan få spille spillene sine på sitt eget rom, istedenfor å spørre Amalie om å få låne hennes.

Vognposene jeg planla å kjøpe, kan jeg jo like godt kjøpe utenom julen, tenker jeg. Så det skal jeg kjøpe til henne og tvillingene, når jeg har råd. Er nemlig veldig dyrt å kjøpe slike vognposer jeg har i tankene.

Videre har jeg jo tenkt å gjøre ferdig siste rest av rommene deres i år. Så da føler jeg egentlig at de får mye de ønsker seg, selv om om jeg ikke fikk kjøpt de julepresangene jeg først planla.

Her er forresten gaven Amalie kjøpte til Brage.

Det er det samme som jeg kjøpte, bare at den blå og litt mindre. Brage ble kjempe glad for begge to og om dere følger meg på Snapchat så dere jo reaksjonen hand der. Denne er forresten åpen, da meg og Brage har begynt å bygge litt sammen.

Her er gaven Brage ga til Amalie.

Han har laget de på skolen og var sååååå stolt over de. De står nå på pynt i stuen og er kjempe flotte.

Men nå er det snart ett nytt år og meg og barna (+barnebarn) skal feire det slik vi pleier. Kommer ett eget innlegg om feiringen vår seinere i dag.

Klem.