Besøksvisum oppdatering

Det har tatt tid med søknaden vår denne gangen og årsaken til det er ikke noe jeg kan svare på. Alt jeg vet er at de aller fleste søknadene behandles av ambassaden innen 15 dager, men hvis ambassaden er i tvil om du kan få visum, så sender de søknaden videre til UDI. Det vil da ta lengre tid, selv om en stort sett får svar innen fire uker.  Men i noen få, helt spesielle tilfeller vil imidlertid søknaden ikke bli ferdig før åtte uker etter at du leverte søknaden.

Nå har jeg mistet oversikten over hvor lenge det er siden vi leverte inn søknaden. Det har nemlig skjedd så mye i livet mitt at jeg ikke har klart å fokusert på selve tiden. Ønsker jeg å finne ut av tiden, så spør jeg bare Hüseyin ettersom han først og fremst har mye bedre hukommelse enn meg og fordi han ikke har hatt like mye “tull” i sin hverdag som det jeg har hatt i det siste. Men jeg vet at vi har passert 15 dager og at vi er på overtid.

De siste dagene har Hüseyin ringt ambassaden hver eneste dag for å undersøke om søknadsprosessen er ferdig og i dag fikk han endelig svar på at søknaden er ferdig behandlet og brevet med svaret er sendt i posten.

Så om jeg hadde ringt UDI nå, så ville jeg nok fått svar på telefonen om søknaden er blitt innvilget eller ikke. Men Hüseyin og jeg er blitt enige om å vente til han sitter med brevet i hendene og vi åpner det sammen på FaceTime. Eller han åpner det fysisk alene, men vi får svaret samtidig.

Det å vite at “dommen” er satt og at det står på trykk i en konvolutt på vei til min mann, er både spennende og skummelt på samme tid. Magefølelsen min er varierende og går fra å tro at vi har fått avslag til å tro vi har fått det innvilget.

Om noen dager skal vi åpne brevet som gir oss svaret på om vi får være nær hverandre igjen, om Hüseyin får være med på ultralyd for å se babyen sin, om vi får feiret jul sammen og om vi får begynne det nye året sammen som man og kone, hånd i hånd.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Drømmer og mål på bekostning av andre?

Det er enda tidlig på dagen og huset er helt stille her jeg sitter i sofaen alene. Alt jeg kan høre er en svak during fra sentrifugen inne på vaskerommet.

Hverdagen er tilbake, sammen ned roen, friheten og drømmene. For endelig er det plass til mer uviktige ting i tankene mine og endelig kan jeg tenke fremover med en følelse av at “fremtiden ligger åpen foran meg”.

Jeg har aldri vært et menneske med de største drømmene eller med mål som settes så hinsidig høyt at det er et kav å jobbe mot. Nei, jeg er nok mye mer jordnær enn det og om jeg setter meg mål, så er det mål jeg kan føle meg komfortabel med og som ikke krever mer enn jeg kan gi.

I tillegg er det viktig for meg at mine mål og mine drømmer er til glede for andre enn bare meg selv. Altså skal jeg ikke strekke meg etter noe som kun gagner meg og ikke mine nærmeste. Skal innrømme at ikke alle i min familie er enig i at min blogging er positiv. Men så lenge de jeg lever med (da inkluderer jeg Hüseyin) ser positivt med det, fordi de ser min glede med å blogge. Så er det noe jeg vil fortsette med!

Men drømmen min er ikke å bli rik, toppblogger, kjendis eller på noe som helst måte bli veldig synlig i media. Nei, min drøm er en mellomting. Jeg drømmen nemlig om å ha nok penger til å leve behagelig og kunne både unne meg selv og mine nærmeste litt ekstra innimellom, men også hjelpe familiemedlemmer om det skulle vært behov for det. Når det kommer til bloggen og plassering på toppliste, så trives jeg veldig godt akkurat der jeg er. Kjendis status fører sjeldent positivt med seg, verken for personen selv eller de rundt vedkommende. Så her er ønsket mitt å gjøre selve kjærlighetshistorien min synlig i media for å oppnå mer forståelse og åpenhet rundt temaet. Ikke at jeg selv som person skal være så synlig.

Opprinnelig er jeg ett helt vanlig A4 mennesker som i utgangspunktet lever et helt vanlig og litt kjedelig liv. Jeg er impulsiv, snakker ofte før jeg tenker, har mindre barrier enn kanskje mange andre og jeg er ikke redd for å si hva jeg mener. Det gjør meg kanskje til litt mer enerverende enn andre, men det gjør meg ikke unik.

Kanskje er jeg til og med litt motstridende til tider, hvor jeg kan si noe men oppfattes på en annen måte!? For jeg kan foreksempel forstå at mange opplever bloggere som mennesker som skriker høyt etter å bli sett og hørt. At bloggere kun er ute etter å bli kjent, bli toppblogger eller bli rik. Men i mitt hode (min oppfatning) så trenger det absolutt ikke være sant. Eller jo, vi ønsker å bli sett og hørt, for ellers hadde vi jo ikke skrevet det offentlig. Men mange av oss ønsker ikke å bli den mest synlige, mest leste eller den som bli omtalt mest.

Her er noen av mine forhåpentligvis oppnåelige mål og drømmer:

  • Ha nok penger til å betale alt av utgifter, spise god mat hjemme, at hele familien har gode klær og at vi i tillegg kan unne oss interiør, blomster/planter, reiser, restaurantbesøk, ferier og andre severdigheter innimellom, uten at det går på bekostning av viktige utgifter.
  • At Hüseyin og meg kan leve livet vårt sammen i samme land, samme by, i samme hjem og på samme pute.
  • En mer bekymringsløs hverdag. Yes, denne er viktig!
  • En mer stressfri hverdag. Skal nemlig innrømme at jeg er et bedagelig menneske som trives best med rolige dagen enn fullt kjør og “hei hvor det går”!
  • Jeg elsker opplevelser, så må nesten ta med “ett opplevelsesrikt liv”. Til nå har jeg hatt det, slik jeg ser det (fordelen ved å være impulsiv).
  • Nok tid og penger til å vedlikeholde huset, få det ferdig oppusset og kose meg med å gjøre det koselig til alle årstider. Elsker nemlig å pynte, men har vist lite av det på bloggen.
  • Jobber vi trives med.
  • Tid til å være tilstedeværende foreldre og besteforeldre.
  • Å enten kunne kjøpe oss en båt, campingbil eller hytte (som jeg kan innrede).
  • Skrive bok. Jeg har nemlig en dyktig forfatter og journalist i familien ❤️ En jeg ser veldig opp til og respekterer. Han har sagt at jeg heller burde skrevet bok enn å blogge, hehe. Jeg ønsker ikke å slutte å blogge, men jeg vil gjerne skrive bok en gang i fremtiden. Ikke en typisk blogger-bok, men en skikkelig bok i kategorien eventyr/fantasi/science fiction eller en roman eller novelle basert på min egen kjærlighetshistorie.
  • At min blogg, mine valg og mitt liv kan være med på å bidra til at andre som kommer i lignende situasjon ikke føler seg anderledes eller kontroversiell. Det er nemlig flere av oss (mange), men det er dessverre ikke like synlig. (Mange har truffet sin store kjærlighet og giftet seg innen kort tid og alikevel fått et langt og godt ekteskap. Mange har truffet sin store kjærlighet i et annet land. Mange har giftet seg selv om de fremdeles bor i to forskjellige land. Mange har blitt gravid selv om mannen fremdeles bor i et annet land. Mange blir gravid selv ved høy alder og selv om de alt har fått barnebarn. Mange kommer i vanskelige økonomiske situasjoner og mange har fått et langt og godt liv selv med to forskjellige kulturer og religioner!) Det er ikke uvanlig, uhørt eller noe vi skal skamme oss over ❤️ vi er bare mennesker og det er mer enn nok.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Dette trengte jeg virkelig..

I dag har jeg fått én byrde hevet fra skuldrene og jeg føler meg 10 kilo lettere.

Som jeg skrev i går, så har jeg innsett at jeg ikke klarer å bære alt dette alene lengre. Noe som forøvrig var en utrolig vanskelig innrømmelse å ta. Jeg har nok fornektet det over lengre tid fordi jeg alltid har klart meg på egenhånd og fordi jeg ikke liker å ta imot hjelp. Spesielt siden det var mange dårlige valg som førte meg til nettopp den suppen jeg plutselig befant meg i.

Det var altså min egen dumhet og min naivitet som fikk meg her og den var først og fremst vanskelig å svelge og ikke minst veldig vanskelig å innrømme offentlig.

Men i dag har iallefall én av tingene blitt ryddet opp i, og det første jeg gjorde var å ringe til Hüseyin for å fortelle han om det, før jeg nå informerer dere. Etter samtalen vår fikk jeg forresten en melding hvor han takket meg for en høyst etterlengtet positiv samtale hvor han endelig fikk se sin kone smile igjen. Det er det nemlig lenge siden han har opplevd og jeg tror han trengte litt positivitet etter noen veldig tunge måneder.

Før jeg forteller dere om hva som er ordnet, vil jeg bare fortelle litt mer om hvordan jeg har hatt det. Jeg kom nemlig inn i en ond sirkel jeg ikke så utgangen på!

Som dere vet fikk jeg økonomiske problemer fordi jeg hadde reist mye til Tyrkia for å være med Hüseyin. Det resulterte at jeg havnet litt bakpå, men ikke mer enn jeg klarte. Så kom alle problemene med bilen og litt andre småting som gjorde at jeg måtte prioritere vekk regninger. Dette trodde jeg skulle være enkelt å ordne opp i, da det i teorien er et enkelt regnestykke. Jeg trengte jo bare å redusere på utgiftene og øke på inntektene.

Men det var ikke så lett når psyken min ikke hang helt med. Nattevaktene ble tyngre, da beboere krevde mer. Jeg jobber nemlig med mennesker som kan få forverret sykdomsbilde både fysisk og psykisk! Så med en jobb som plutselig ble så tung at selv kolleger uten baby i magen slet med å holde ut, så var det å ta masse ekstravakter veldig utfordrene.

Samtidig var jeg redd både for økt spontanabort risiko ved nattevakter og på grunn av risikovurderingen vi tok med tanke på min alder. På toppen av det hele slet jeg med både kvalme, tretthet og slapphet som er vanlige “symptomer” ved graviditet.

Jeg ble deprimert og visste ikke hvordan jeg skulle få økt opp inntektene når jeg ikke engang klarte å ta på meg så mye ekstravakter. Har blitt tipset om sykemelding flere ganger og skulle ønske det var en mulighet. Men for meg som bare har 67% fast stilling på natt, så kan jeg ikke bli sykemeldt i en tyngre økonomisk periode fordi jeg har ingen andre valg enn å ta ekstravakter for å komme meg ovenpå igjen. Ved en sykemelding vil jeg nemlig kun få penger for den faste stillingen min.

Litt etter litt gjorde jeg gode og fornuftige valg for både min egen psyke og økonomien min. Jeg ville ikke ha forventninger fra andre enn meg selv når det kom til blogg og jeg har ikke økonomi til at penger jeg tjener skal gå igjennom andre som må få sin del av kaken. Så jeg sa opp alt av avtaler som ikke vil være bra for meg her og nå, men også i senere tid. Sa i tillegg opp treningssenter, NAF medlemskap, lightroom redigering og alt annet som ikke er viktige utgifter.

Men jeg trengte alikevel hjelp og samlet derfor alt jeg hadde av papirer og møtte opp på avtalt time i banken i dag. Sammen har vi gått igjenom økonomien min, snakket sammen, ledd litt, grått ett par tårer (det var kun meg som gråt altså) og til slutt funnet en løsning på den økonomiske delen av problemet mitt.

Jeg har fått økt lånet på huset mitt og betalt absolutt ALT av utgifter, slik at jeg nå begynner med blanke ark.

Det er en stor lettelse og jeg føler meg som et nytt menneske som har fått livet i gave på nytt ❤️ Herregud så lettet jeg er og ikke minst så er jeg utrolig glad for at jeg tok det skrittet og ba om hjelp.

Fremdeles må jeg jobbe mye ekstra for å få bedre økonomi. Det er jo tross alt mye jeg må spare opp til fremover for å ikke havne i samme situasjon igjen. Blant annet kan jeg forvente en utgift på bilen på rundt 20 000 i nærmeste fremtid og jeg må spare til familiegjenforening søknad. Jeg må også passe på hva jeg bruker pengene mine på og jeg har ikke muligheten til å reise så ofte til Tyrkia som jeg har gjort dette året.

Det som nå gjenstår er å få orden på min egen psyke og styrke. Jeg må slutte å være redd for alt som KAN gå galt, jeg må prioritere energien min riktig og jeg må samle energi så ofte jeg kan igjennom søvn og hvile. Ikke minst må jeg finne tilbake til gleden i min vanlige jobb, men også med bloggen. Sistnevnte er alt på vei opp og jeg tror at å få tilbake kontrollen på alt med blogg, har vært nøkkelen her!

Nå er det bare en vei, og det er opp ❤️

Edit: Boliglånet mitt er nå økt med ca 80 000 kroner og som dere forstår ville jeg nok ikke klart det på egenhånd slik jeg har det nå!

 

Nb. Vi har ikke fått svar på besøksvisum søknaden enda.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Jeg har det tøft… Skikkelig tøft!

Livet er en berg-og-dalbane som fører oss både opp og ned, og som dere vet er jeg nede for øyeblikket, men prøver å komme meg opp. For tiden er det nemlig veldig “ett skritt frem og to tilbake”, som gjør at jeg innimellom bare må distansere meg helt fra problemene for å bevare psyken.

Jeg har det tøft… Skikkelig tøft, og ser ikke helt lyset i tunnelen enda.

Er veldig takknemlig for at så mange faktisk har vist meg så mye forståelse og gitt meg fri fra kritikk og negativitet i det siste. Det har nemlig gjort denne tiden litt lettere for meg.

Jeg er absolutt ikke et dårlig menneske og fortjente ikke alt jeg tidligere har fått av motgang. Men jeg er et menneske, og som mennesker tar vi noen gang feile valg!

Mine egne feilvurderinger har satt meg i den knipen jeg befinner meg i nå. Ikke bare en, men flere utfordringer på samme tid og jeg har ikke kommet i mål med en eneste en.

Jeg sliter og jeg føler meg både sint, skuffet og trist på samme tid. Hvem skylder jeg på? Ingen andre enn meg selv!

Sliten er bare en liten brøkdel av alle følelsene denne kroppen bærer på og jeg har noen ganger veldig lyst til å gi opp absolutt alt, for å bare forsvinne vekk fra alt og alle. Samtidig er jeg redd.. Redd for babyen i magen, redd for fremtiden, redd for de rundt meg og redd for min egen psyke som i utgangspunktet er enormt sterk.

Jeg jobber, Jobber og jobber med alt jeg kan klare for å komme igjennom dette. Men det ser ut til at det ikke er nok! At jeg ikke klarer det og at jeg ikke er så sterk som jeg tidligere trodde.

Energien min holder bare til å opptre som normalt foran barna mine, kose meg med de og stille opp med alt jeg kan. Være en god mamma, er det eneste jeg har energi til og selv om de ikke merker noe, så knekker jeg helt sammen når jeg er alene. Ikke at jeg gråter, for tårene er ikke tilstedet i kroppen min av en eller annen grunn. Men jeg har selvødeleggende tanker, en mørk sky over meg, en tomhet og en følelse av å ikke finne veien ut igjen av det.

Som kone gjør jeg en dårlig jobb og jeg har ikke energi til å ta kontakt med resten av familien. Nei, jeg har som sagt kun energi til å bare være en så god mamma som mulig.

Tusen takk til dere som har sendt meg melding og vist at jeg er til verdi for noen ❤️ og tusen takk til dere som viser interesse for livet mitt og alt som skjer. Vi har enda ikke fått svar på besøksvisum søknaden og heller ikke på risikovurderingen jeg tok på sykehuset sist.

Beklager for et sutrete og negativt innlegg på bloggen i dag. Er ikke meningen å komme med så mye “stakkars meg” piss. Dette er tross alt selvforskyldt og jeg må bære lasset alene. Men det gjør godt å bare få ut litt tanker og samtidig få ryddet litt opp i rotet mitt.

Noe jeg prøver å overbevise meg selv om er,  “dette skal jeg klare”. Så da avslutter jeg slik..

Dette skal jeg klare!

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Endelig litt eventyr med spenning

 

 

Noe av det beste min sønn og jeg gjør sammen er å ha filmkveld om kvelden og kose oss med noe god mat foran TVen. Da pleier vi å krype under teppet i sofaen etter vi har spist og bare sitte ved siden av hverandre og leve oss inn i filmen.

Som ofte velger min sønn filmer jeg egentlig ikke har så mye glede av. Men det er viktig for meg at han får velge film, selv om det ikke er det samme som jeg hadde valgt.

Flere ganger har jeg foreslått Harry Potter, men han har aldri hatt lyst til å se de filmene… Før nå!

For endelig sa han ja til å se den første filmen til Harry Potter og han elsker den, akkurat slik jeg forestilte meg at han ville gjøre. Så nå koser vi oss med den første filmen og har alt bestemt oss for å se nummer to i morgen.

Er utrolig deilig med slike rolige helger hvor vi bare slapper av og koser oss sammen som mor og sønn.

Håper dere har en fantastisk lørdag.

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

Adventskalender tips (stort utvalg)

Reklame |

 

Nå nærmer vi oss desember og det er lurt å begynne å tenke så smått på hvilken adventskalender en skal ha i år. Det er nemlig mye å velge mellom og det kan være vanskelig å velge.

Skal en ha kosmetikk, sjokolade, leker, småting eller nyttige ting? Ja, det er mye å velge mellom.

Tidligere lagde jeg adventskalenderene selv og i starten sparte jeg mye penger på det, i tillegg til at jeg koste meg med oppgaven. Men etterhvert som barna vokste opp, gikk jeg tom for ideer og kalenderen ble mer styr enn det var kos. Den ble også dyrere etterhvert som datteren min fikk andre interesser enn da hun var yngre.

Så de siste årene har jeg valgt å kjøpe ferdige adventskalenderene til begge barna mine.

I dag har jeg sett på litt av de adventskalenderene som vi kan velge mellom på nett og tenkte at jeg samtidig kunne tipse dere om det jeg har funnet.

Linkene ligger i bildene, så det er bare å trykke på den kalenderen du ønsker og du blir satt over til nettsiden.

Har satt det opp slik: kosmetikk, menn, barn og til slutt kalendere dere kan lage selv.

 

Kalender med kosmetikk 

 

 

 

Kalender for menn

Kalender for barn

Har dere helst lyst å lage egne kalender til jul, har jeg et par tips til dere her:

Håpe du finner årets kalender blant de jeg har lagt ved her og tips meg gjerne om du har funnet noen flere gode tips. Skal selv kjøpe både til meg selv, til datteren min, sønnen min og til mannen min.

Tror jeg har funnet ut hvilken jeg skal kjøpe, men er enda litt usikker.

-Mette

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

Konkurranse og lavkarbo oppskrift

Gjesteinnlegg

 

Hei, jeg har fått muligheten til å komme med et gjesteinnlegg her på Mette Ask sin blogg og er veldig takknemlig for det.

Mitt navn er Aina og jeg står bak bloggen sunnihjerte.no.

Sunn i hjerte er en blogg hvor jeg gir leserene mine daglige oppskrifter på både sukker og gluten resudusert mat, som i tillegg er kjapp og lage og som passer inn i din vanlige hverdag.

Har forresten en konkurranse gående på min Instagram, som går ut klokken 20:00 I kveld. Link kommer i slutten på dette innlegget.

Speilegg i Avokado med crispy bacon.

Dette er en fantastisk lunsj som smaker både nydelig og er enkel å lage.

 

Du trenger:

  • 1 stk Avokado
  • Bacon terninger
  • 2 egg
  • 1 klype revet ost
  • Salt
  • Pepper
  • Gressløk
  • Paprika

 

Slik gjør du:

  • Start med å brune bacon terninger på stekepannen.
  • Del så avokado i to og skjær bunnen av på begge halv deler slik at avokado skiven har hull i midten. ( Uten skall )
  • Stek avokado på medium temperatur i en klatt smør.
  • Klekk egg i hullet på avokadoen.
  • Strø på salt, pepper, gressløk eller krydder etter ønske.
  • Ha så på ett dryss revet ost , bacon og tilslutt fin hakket paprika.

Dette er en lunsj som holder deg mett til langt ut i timene, og som bugner i vitaminer , mineraler, de sunneste fettsyrer som kroppen smiiiiiler for…og som er super digg både som varm og som kald.

 

KONKURRANSE:

I dag er den siste dagen til å delta i konkurranser jeg har på Instagram. Her kan du vinne en praktisk kjøkkenmaskin fra Bodum til en verdi av kr 2500,-

Vil du delta? Da bør du være rask, da konkurransen avsluttes klokken 20:00 i dag.

 

TRYKK HER FOR Å KOMME TIL INSTAGRAM MED KONKURRANSEN 

Du er hjertelig velkommen innom både bloggen min HER og Instagrammen min HER for fantastiske lavkarbo oppskrifter

Vi sees.

Mvh

Aina/Sunnihjertet

 

 

Endelig er Hüseyin på vei hjem

Denne dagen har nok min kjære mann Hüseyin ventet lenge på. Han reiste nemlig med buss i ca 8 timer fra hjembygden Ören (Besni) mot Alanya bare noen uker etter vi giftet oss i mars. Noe som nå er ca 8 måneder siden!

Det at han måtte reise for å jobbe i høysesongen var forresten en av mange årsaker til at vi fremskyndet bryllupet fra tiden vi i utgangspunktet hadde tenkt, frem til mars. Vi ønsket nemlig å gifte oss i hjembygden hans hvor hele familien hans kunne samles, inkludert hans foreldre som ikke har muligheten til å reise. Derfor følte vi at vi måtte gjøre det før han skulle reise tilbake til jobb.

Mange har reagert på at vi giftet oss i mars, kun 8 måneder etter vi møttes. Men hva er egentlig forskjellen, når vi likevel ville ha giftet oss nå? Nå er det jo over 1 år siden vi møttes og for oss var det riktig å gifte oss! Selv ser vi ikke noe forskjell på at vi giftet oss da og om vi hadde giftet oss nå. Vi elsker hverandre og ønsker å dele livet sammen.

Vi valgte å gi hverandre den aller høyeste forsikring om at vi ønsker å gjøre vårt aller beste for denne kjærligheten. Ekteskapet var vår måte å love hverandre “for alltid” på og det har ingen av oss gjort for noen andre før. Ring på fingren er første gang for oss begge.

Noen har hengt seg litt opp i at vi ikke har søkt familiegjenforening selv om vi giftet oss for ca 8 måneder siden. Men for oss så har ikke ekteskapet noe med familiegjenforening å gjøre. For oss var nemlig ekteskapet kjærlighet og søknader vil komme når ting er klart.

Men tilbake til det jeg ønsket å fortelle dere. For i hele natt har Hüseyin satt på en buss på vei hjem til landsbygden sin igjen. Nå er han nemlig ferdig å jobbe for høysesongen og skal endelig hjem for å møte både venner og familie. Jeg tror og jeg merker at dette er en stor lettelse for han etter mange måneder med hard jobbing. Han er iallefall veldig glad, selv om han også er veldig sliten.

Klokken fem i dag tidlig kom han frem til Besni, som er en liten by ett stykke fra landsbygden. Her har han fått sovet litt hos en kamerat og skal ta bussen videre til landsbygden senere i dag. Besni er forresten den byen vi hadde tenkt å leie leilighet i og som nå er litt usikkert ettersom jeg er gravid og siden han kanskje får komme til Norge istedenfor (håper vi).

Byen ligger i nærheten av grensen til Syria, men er ikke berørt av krigen og vi håper jo selvfølgelig at det vil forbli slik fremover også.

Etterhvert vil nok tvillingbroren til Hüseyin også komme hjem til landsbygden, for å bo sammen med foreldrene og min mann. Men det blir kun de to som reiser hjem i år. Den yngste (lillesøsteren) har nemlig flyttet til Istanbul og begynt å jobbe som sykepleier der. Noe hun ser ut til å trives veldig godt med ❤️.

Skulle så gjerne ønske at jeg kunne reist ned til landsbygden nå og truffet hans fantastiske familie igjen. Området har i tillegg helt fantastisk nydelig natur, så jeg savner både stedet og menneskene. Men vi får ta ett skritt av gangen og ikke planlegge for mye, ettersom mye enda er usikkert rundt søknader og svangerskapet.

Har enda ikke fått svar på søknaden og krysser fingrene for at vi får svar i starten på neste uke. Er tungt å ikke vite og vi går fra å føle oss trygg på et ja, til å føle at vi får ett nei. Men vi håper at grunnen til at det tar så lang tid, er nettopp fordi vi får et ja. Da vi søkte for ca 1 år siden fikk vi raskt svar og da var det nemlig avslag.

Om vi får avslag vurderer jeg å klage. Vet at det er anbefalt å ikke klage, men å heller søke på nytt. Men jeg føler ikke at det er grunnlag for et avslag denne gangen..

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Se vårt Halloween bord + stue

I dag har jeg tatt en rolig dag her hjemme og bare fokusert på avslapping og på å få gjort litt små ting her i huset.

Er faktisk EKSTREMT befriende å ikke hele tiden tenke på blogg, plassering og antall lesere slik jeg gjorde tidligere. Det blir nemlig på en måte en avhengighet hvor en ikke klarer å slappe av og hvor en konstant fokuserer på å ligge på samme plassering eller forhåpentligvis stige på blogglisten. For meg ble det et kjempe stressmoment og jeg forandret meg til det verre for de rundt meg.

Hüseyin var nok den som merket det mest, fordi han følte seg mindre prioritet enn bloggen. Mens barna merket det mindre, fordi de var rundt meg hele tiden og fikk sin gode dose av oppmerksomhet.

Heldigvis kom jeg til et punkt hvor jeg innså at dette ikke var meg og at denne måten å tenke på absolutt ikke var til det beste for meg eller for de rundt meg. Så jeg trakk meg ut av alt som påvirket meg negativt og bestemte meg for å finne tilbake til den “gamle Mette”.

Alt får jeg nok ikke ordnet nå med det samme, slik jeg hadde håpet. Men innen 4 måneder skal jeg altså være tilbake til der jeg startet og det gleder jeg meg veldig til. I mellomtiden kan jeg glede meg over at jeg har fått et veldig mye mer avslappet forhold til tall og plassering og at jeg stresser mye mindre enn tidligere. Faktisk så sjekker jeg kun tallene mine én gang for dagen og det er en STOR forskjell fra tidligere hvor jeg sjekket mange ganger igjennom hele dagen.

Er egentlig veldig overrasket over å ikke ha sunket lengre ned på listen enn jeg har gjort!

I dag er det Halloween og hos oss feirer vi alltid med barna i fokus. Min sønn og jeg pyntet spisebordet sammen i går kveld og dekket på til kompis besøket han skal få senere i dag. Vi skal spise hjernemasse (spagetti), zombier (pølse), drikke blod (saft) og avslutte det hele med mannskit (sjokoladekake). Deretter skal guttene ut å gå “knask eller knep”, mens jeg venter igjen hjemme.

Legger ved noen bilder av vårt Halloween pyntet bord og den lille, men koselige stuen vår.

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

Nye opplevelser for Hüseyin

Jeg prøver å ikke håpe for mye at vi får godkjent besøksvisum søknaden, da det selvfølgelig er en sjanse for at vi får avslag. Men jeg klarer alikevel ikke å la være å planlegge den tiden vi vil få sammen, om søknaden blir godkjent.

Dette er tross alt første gangen han forhåpentligvis får se landet mitt, byen min, hjemmet mitt, hele familien min og den norske kulturen.

Har satt opp noen punkter på hva jeg ønsker å ta han med på i løpet av tiden han er her. Er jo tross alt mest sannsynlig både første og siste gang vi kan gjøre dette sammen før vi blir foreldre for den lille babyen i magen min. For etter vi blir foreldre vil alt dette kreve mye mer planlegging og ikke bli det samme som uten barn.

 

  • Danskebåten
  • Svømmehall
  • Kjøpesenter
  • Sentrum
  • Ut å spise på restaurant
  • Kino
  • Bowling
  • En natt på hotell
  • Hagesenter
  • Servere typiske norske matretter
  • Servere mine tyrkiske matretter
  • Gi han norske kaker og snop
  • Gå tur i norsk natur
  • Pynte til jul sammen
  • Hans første julekalender

 

Det er iallefall det jeg har satt opp på listen min så langt og som jeg håper vil være en opplevelse å huske for han i lang, lang tid. Han har jo aldri reist ut av Tyrkia før og bare det å komme til et annet land og se hvordan konen bor, er nok en stor opplevelse i seg selv.

Har enda ikke fått svar på søknaden og nå har det snart gått mer enn 2 uker siden vi søkte. Begynner å bli veldig nervøs og er livredd for avslag. Vi skal selvfølgelig alltid klare oss, men vi trenger dette så ekstremt akkurat nå.

Krysser fingrene hardt…

 

-Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask