Henger du med i svingene?

Processed with MOLDIV

 

Dagene bare flyr avsted og det føles nesten ut som jeg ikke klarer å henge med i svingene. Men prøver å tenke at det egentlig ikke er så sabla viktig om alt av julekaker er bakt og om huset er skinnende rent eller ikke til selve julaften. Får bare ta det jeg får tid til og heller bare kose meg med det som er gjort. Men ja, selv om jeg begynte tidlig å pynte til jul, så skulle jeg gjerne hatt enda lengre tid kjenner jeg.

 

Processed with MOLDIV

 

Prøver iallefall så godt jeg kan å roe ned og bare nyte denne ventetiden sammen med barna. For det er jo det som er viktigst og det vi husker når vi senere tenker tilbake. Sånn som å se julefilmer sammen, pynte pepperkakehus, pynte juletreet, spise julegodt og julekaker, leke i snøen og alt annet vi gjør sammen som en familie. For barna vil jo ikke huske om huset var skinnende rent, om alle kakene var bakt eller om jeg hadde fått gjort alt jeg hadde planlagt å gjøre, når de er flyttet hjemme ifra og tenker tilbake! Nei, da er det tiden jeg brukte sammen med de, som de vil huske. Derfor har jeg prøvd å legge vekk alle tanker om “hva jeg må få gjort”, med “hva vil barna at vi gjør sammen”.

 

Amalie er så stor at hun trenger og ønsker mer egentid enn det Brage gjør. Så det blir derfor naturlig mer tid sammen med han enn med henne. Men noen ting gjør vi heldigvis enda sammen alle tre, som en familie. Dette synes jeg barna skal styre selv og ikke noe jeg skal befale. Derfor får de selv bestemme hva de vil være med på eller ikke.

 

Brage elsker å være med å bake og har hjulpet meg med både krumkaker og julebrød i år. Han blir litt streng kjøkkensjef på kjøkkenet, selv om han egentlig ikke vet hva som skal gjøres. Så det blir stort sett min jobb å finne frem alt og måle opp alt vi trenger, så tar han å blander, pisker og rører. Ganske grei fordeling egentlig, som passer oss utmerket. Selv om han til tider kan bli litt oppgitt over meg, når jeg skal ta bilder av maten underveis, haha.

 

Nå reiser han til pappaen sin på onsdag og blir der i noen dager. Men når han kommer tilbake har vi planer om å bake litt mer julebakst sammen. Han har blant annet kjempe lyst å bake Smultringer og Berlinerkranser. Så da kommer jeg selvfølgelig til å ta bilder og legge ut oppskrift her på bloggen til dere.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

De siste dagene har vi kost oss kjempe masse her hjemme med julefilmer, julebakst og med å pynte pepperkakehus. Valgte å kjøpe ferdig hus til barna i år, da jeg jobbet natt i den perioden. Men mulig jeg kommer til å lage ett hus fra bunnen av i løpet av julen. For det frister veldig å prøve ut en ny oppskrift jeg fant på pepperkakedeig som skal være perfekt til pepperkakehus. Den skal være litt mer hard og stabil enn den jeg har brukt før. Så jeg får vel bare se hva jeg tar meg tid til de neste dagene. En ting er ihvertfall sikkert og det er at julen kommer fortere enn jeg hadde planlagt..    

 

 

Krumkaker

 

Krumkaker er en av julens 7 slag og er nydelig både i julen og ellers på året. Du kan spise småkaken slik den er, eller du kan lage krumkake skåler og servere det som dessert med noe godt oppi.

 

 

 

 

 

 

Dette trenger du:

 

Processed with MOLDIV

 

160g Egg

160g Smeltet smør

60g Mel

160 g Sukker

litt kaldt vann

1/2 ts kanel

litt kardemomme

 

 

Dette gjør du:
 

1. Smelt smøret mens du pisker eggedosis av egg og sukker.

Processed with MOLDIV

2. Sikt inn mel, kanel, krademomme og ha i smeltet smør og bland inn med en slikkepott.

Processed with MOLDIV

 

3. Dekk til med plast og sett i kjøleskapet til melet har svellet gjerne natten over.

Processed with MOLDIV

4. Ha i litt kaldt vann til du får konsistens som en litt tykk vaffelrøre.

 

5. Stek i ett krumkakegjern til gyllne

Processed with MOLDIV

 

6. Rull enten på en krumkake pinne eller en kniv.

7. Avkjøl litt og legg på rist til de blir sprø.

 

8. Legg i kakeboks og nyt.

 

 

Taekwondo gradering og julebord

 

Er sååå sykt stolt over gutten min i dag. Han var så ufattelig dyktig, tøff og tålmodig at jeg nesten ikke har ord!

 

Tror faktisk jeg var mer nervøs enn det han var i forkant av graderingen. Ikke fordi jeg var usikker på hvor flink han er, men fordi jeg vet at han ikke er så glad i at alt for mange ser på han samtidig. Han ligner nok veldig på meg der, så jeg forstår han så alt for godt og ble derfor nervøs på hans vegne. Heldigvis klarte jeg å holde det på innsiden, sånn at Brage ikke så det på meg.

 

 

Vi reiste tidlig avgårde for å møte faren til Brage utenfor lokalet, da han ønsket å være med å se på graderingen. Er så glad for å ha en så fantastisk pappa for sønnen min, som exen min er. Han er like glad i sønnen vår som jeg er og vi kan gå på slike ting som dette sammen, for Brage sitt beste. Han er en av de beste mennene jeg noen sinne har truffet, om jeg skal si det rett ut.

 

Han satt altså i bilen sin utenfor lokalet da vi kom og parkerte bilen rett ved siden av han. Så gikk vi inn sammen alle tre. Meg, Brage, pappaen hans og Amalie. Det var allerede begynt å komme folk da vi kom inn. Så vi fant oss en fin plass på den ene siden sånn cirka midt på, i rommet. Etterhvert som klokken nærmet seg, fant vi ut at resten av gruppen til Brage ikke så ut til å komme. Så da ble han enda mer nervøs, ettersom han da kanskje måtte gå opp foran dommerne helt alene. Men heldigvis fikk han komme opp sammen med siste gruppe og slapp å gjøre hele graderingen helt alene.

 

Da han hørte navnet sitt, spratt han opp og var tydelig lettet over at han slapp å gjøre det alene. Hele graderingen gikk kjempe fint og han så ut til å glemme alle som satt å så på. Av og til så han bort på oss for å få bekreftelse, slik han pleier å gjøre. Da fikk han tommel opp og masse smil av oss tre på sidelinjen. Vi var så stolte over han at vi strålte der vi satt! Tenk at lille gutten, babyen til hu mor, har blitt så stor og flink..

 

 

 

 

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Etter at han hadde fått på den gule stripen og tatt imot alle gratulasjonene, fant vi ut at han fortjente en premie. Så faren til Brage foreslo at vi kunne dra ned på lekebutikken ett lite stykke unna og kjøpe noe til han der. Så da hev vi oss i bilene og kjørte ned alle sammen for å finne en premie han ville ha. Meg og faren “spyttet” i 100 kr hver, slik at han kunne få noe til 200 kr. Tror vi gikk igjennom hele butikken to ganger før han bestemte seg for lego, haha. Han ville gå igjennom alle tingene han kunne velge mellom før han tok ett valg. Så reiste pappaen hjem til seg, mens meg, Brage og Amalie kjørte hjemmeover til oss.

 

Amalie tok så å hoppet i badekaret, mens meg og Brage gikk på kjøkkenet for å lage røre til krumkaker vi skal lage i morgen. Røren skal stå i kjøleskapet å svelle over natten. Kommer til å legge ut oppskrift med bilder i morgen.

 

Amalie har forresten sitt første julebord noen sinne i dag. Om du ser vekk ifra vår mor og datter tradisjon, vell å merke. For vi har hatt ett mor og datter julebord hver år siden hun var ganske liten. Det var ett valg jeg tok for lenge siden når jeg jobbet som hjelpepleier i turnus. Siden jeg jobber i kommunen, får vi ikke gratis julebord. Om det i det hele tatt blir ett julebord, så blir det enten ett dyrt julebord i en restaurant, eller ett billigere ett hjemme hos en medarbeider. Med de valgene har jeg alltid tenkt at jeg ønsket å dropper julebordet med jobben og heller bruke pengene på å ta med min datter ut å spise julemat. Mange vil sikkert tenke at det er litt på trynet, haha. Men for meg har barna alltid betydd mer enn alt annet og har derfor alltid ønsket å bruke pengene på noe vi kan kose oss med sammen, enn på ett “rølpe” julebord med jobb.

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

I år blir kanskje siste gang bare meg og Amalie har vårt årlige julebord sammen. Det blir neste helg når Brage er hos faren sin. Valgte å ikke ta med sønnen min i år som de andre årene, på bakgrunn av at han enda er så liten at han ikke liker pinnekjøtt og fordi det alltid har vært en mor og datter tradisjon. Men nå er det jo ikke sikkert hun ønsker å være med meg på julebord til neste år, siden hun er blitt voksen og så tenker jeg at snart må jo Brage få være en del av denne tradisjonen han og. Så enten blir det meg og mine to barn tradisjon, haha. Eller så vil det gå over til mor og sønn julebord. Det får jeg bare ta som det kommer, tenker jeg. Det er uansett veldig koselig og jeg skal fortsette så lenge en eller begge ønsker å være med. I år blir det iallefall bare meg og Amalie som skal ha en helg på hotell og med julebuffet.

 

Amalie var like nydelig som alltid da hun kom ned i kjolen sin, klar til fest. Kjørte henne til julebordet før i dag og sitter altså her og venter på å hente henne igjen. Hun har fått beskjed om å gi meg en lyd når jeg skal hente. Jeg har god tid, da jeg er nattemenneske og sitter oppe langt utpå natten uansett. Ute er det forresten masse snø og jeg har dårlige dekk på bilen, så jeg må iallefall kjøre rolig og forsiktig når jeg skal ut. Har vinterdekk på, men de er så ødelagte at jeg burde ha kjøpt nye. Siden de var dårlige alt sist vinter, tenkte jeg at jeg bare kunne kjøre på de hele sommeren og så kaste de og kjøpe nye vinterdekk til vinteren igjen. Men så kom jo vinteren og jeg hadde ikke råd til nye. Dermed kjører jeg altså rundt på dårlige vinterdekk som ble enda mer ødelagt av varmen i sommer!

 

Natti natt   

 

 

 

 

 

 

Mistet magien og julefølelsen

Processed with MOLDIV

 

Er så ufattelig deilig med dager, som i går. Hvor vi får gjort noe utenom det vanlige, og hvor vi får kost oss sammen alle tre. Elsker å ta med meg de begge to ut på aktiviteter, de få gangene vi får muligheten til det. Spesielt nå i julen er det deilig å komme oss litt ut og prøve å få litt mer julefølelse.

 

Amalie synes det er så kjipt at hun har mistet den magien og julefølelsen hun hadde da hun var liten. Husker selv hvor annerledes julen var som barn, kontra nå som voksen. Men jeg ble jo mamma som 18 åring og fikk masse julefølelse igjennom henne og har hatt det sånn siden. Så måtte jo fortelle henne at det blir bedre når hun får sine egne barn. Men for all det, haha. Er jo litt tidlig enda å få barn synes jeg, selv om hun er like gammel som jeg var da jeg ble mammaen hennes. Derfor kan jeg nok ikke si noe på det om hun skulle blitt mamma i ung alder selv, og innerst inne gleder jeg meg jo og til å bli bestemor. Men anbefaler både henne og andre å vente til en er i 20 årene, egentlig.

 

Processed with MOLDIV

 

Alt gøy koster jo penger her i verden, egentlig. Spesielt om en har barn som ikke er noe særlig glad i å gå ut i naturen. Så med kun min lønning som nattevakt, blir det jo ikke så ofte vi kommer oss ut på noe. Men det handler nok til syvende og sist om prioritering og akkurat nå holder jeg på å pusse opp huset og har gjort det i tre år. Så da er det nok der de fleste av pengene mine går, tenker jeg.

 

Men i går prioriterte jeg å ta med meg barna på teater, ettersom det er blitt litt tradisjon i julen hos oss. Betalte det for en stund tilbake, da jeg enda hadde penger. For denne måneden har vært veldig tøff, og nå går vi altså litt på luft og kjærlighet. hehe, neida. Det er ikke fullt så gale! Men vi har måtte gå i skuffer og skap for å ha middag på bordet hver dag. I tillegg valgte jeg å bestille middag fra Godt levert med tanke på at da kunne jeg betale den maten nå som jeg får lønning i neste uke. Er altså bare noen dager igjen så kommer lønningen min inn på konto og denne måneden tror jeg den blir ganske så bra. For jeg har jobbet en del ekstravakter i det siste. Blir deilig å få penger inn som jeg kan kaste ut igjen på alt jeg skylder. Penger inn og penger ut, er det alltid hos meg. Eneste som blir stående igjen på konto er ca 4000 kr som vi bruker på mat og annet husholdningsprodukter.

 

 

Processed with MOLDIV

 

Teaterforestillingen vi så heter <<Mysteriet i pepperkakebyen>> og det er første gang de spiller den her i Bergen. Alle de andre årene har det vært <<Veien til julestjernen>> som har vært det faste juleshowet. Men i år handlet det altså om en baker som baker ett pepperkaketre som skal pryde byen i julen. Men en natt så knuses treet av noen som bor i byen og alle prøver å finne ut hvem det er som har gjort det. Det fine er at i dette stykket er det ett skjult budskap, om at det finnes mange ensomme i julen og at en ikke skal være forhaste i beslutninger. Ellers er den både morsom, spennende og underholdende. Med gode skuespillere og fine sanger. Så vi koste oss masse alle tre og kan virkelig anbefale teaterstykket videre.

 

Processed with MOLDIV

 

Det er forresten storm her i Bergen og det både blåser og regner noe sykt. Så på bildet under her er vi akkurat kommet inn i salen, med både røde neser og kliss våte klær. 

 

 

Var å hentet tre slike enkle CD hyller fra en dame jeg fant på Finn.no. Hyllene var gratis mot at de ble hentet og jeg ser at det kryr av slike hyller som dette der inne, som gies bort. Er opprinnelig fra Ikea og tror det har vært i salg i århundre egentlig. Hvem har egentlig CDèr eller DVDèr lengre? Litt usikker på hvordan jeg skal ha det, men har iallefall bestemt meg for å gjøre en liten Ikea-hacks med de. Lurer litt på å sette de slik som bildet under her, men da lukke igjen opp til taket og få på fine lister rundt hyllene. Får se hva jeg enda opp med etterhvert. Noe skal det iallefall bli og resultatet skal bli så bra atte.. Skal forresten bytte ut tven min, med ett som er mye større etterhvert og det skal vegghenges istedenfor stå på tvbenken slik dette gjør.

 

Processed with MOLDIV

 

Nei, nå få jeg ta å begynne på middagen og så komme meg avgårde for å hente barna mine. Blir en deilig frihelg med begge barna hjemme denne helgen. Så planen er MAX avslapping, filmer, snop, god mat og med en liten avbrekk med å dra på gradering for lillegutt sin taekwondo i morgen.

 

Ønsker dere alle en deilig fredagskveld og så “snakkes” vi i morgen.

10 MINUTTER BROWNIES

 

Processed with MOLDIV

 

Denne kakerøren tar deg kun 10 minutter (eller mindre) å lage og har ingen fancy ingredienser. Ingen smør som skal røres og ingen sjokolade som skal smeltes. Nei, her trenger du kun det du antageligvis allerede har i skapet ditt!

 

 

 

 Dette trenger du:

Processed with MOLDIV

 

  • 200 ml (2 dl) rapsolje eller olivenolje som egner seg for baking

  • 3-4 egg

  • 100 g hvetemel

  • 200 g sukker

  • 80 g kakao (ca. 6 store spisekjeer)

  • 1/2 ts bakepulver

  • ca. 1/4 ts salt

  • Evt 1 ts vaniljeekstrakt

 

 

 

Dette gjør du:

 

Sett Oven på temp 180C

 

 

Kle en bakeform på ca. 25x20cm med bakepapir. Bruker du større form justerer du ned steketiden, bruker du mindre justerer du opp.

 

 

Mål opp oljen i et beger og rør inn egg og evt vaniljeekstrakt.

 

 

Ha hvetemel, sukker, kakao (den kan gjerne siktes), bakepulver og salt i en bolle og rør ingrediensene sammen. (Eller gjør som meg og ta alt oppi det våte og bland det sammen der.)

 

 

Ha det våte i det tørre og rør/visp det sammen til du har en glatt tykk røre. Hell røren i formen og sett den i forvarmet ovn. Stek i ca. 20 minutter eller til en kakepinne kommer ut rent (evt med litt bløt kjerne).

 

 

Processed with MOLDIV

 

La browniesen avkjøle på rist. Spises helst med det samme, men kan også oppbevares i formen dekket med aluminiumsfolie en dags tid. Eller du kan selvfølgelig fryse den!

 

 

 

Tips til deg, fra meg:

Den er veldig god med sjokoladebiter inni. Da kan du enten kjøpe ferdig sjokoladebiter eller kjære opp biter, som du tilsetter røren før steking. Dryss gjerne litt melis over toppen når den er ferdig stekt, for både smak og utseendet. Om du ønsker en flat og fin overflate på kaken, tar du å snur kaken over i formen etter den er ferdig stekt. Slik at den kommer opp ned på serveringsfatet.

Processed with MOLDIV

Dette er altså en perfekt kake, om du er litt fysen på kvelden og ønsker å lage noe lett, raskt og godt!

 

 

Fremdeles er jeg den yngste moren

 

Det er alltid like herlig å hente hjem lillegutt etter at han har vært hos pappaen sin i en uke. For selv om han er blitt hele 6 år, så er han jo enda min lille “baby”. Iallefall frem til jeg evt velger å få ett barn til. For som jeg har skrevet i DETTE INNLEGGET, så går jeg altså å vurderer sterkt på om jeg skal få ett barn til. Bare at denne gangen skal jeg få barnet helt alene, med å bruke spermdonor.

 

Processed with MOLDIV

 

Noen dager kan jeg føle meg sikker på at jeg ønsker å fullføre det, mens andre dager føler jeg at jeg heller burde fokusere på de to jeg alt har. Blir litt smågalen av at jeg er så vinglete på dette og skulle ønske jeg bare kunne si at SÅNN BLIR DET, ferdig med det!. Men igjen så er jo dette noe en virkelig bør tenkte seg godt om, før en bestemmer seg. Har jo egentlig tenkt på dette i ett par år og hadde i utgangspunktet bestemt meg for å gå videre med planene. Men så traff jeg en mann og planene ble lagt vekk.

 

Nå som jeg er singel igjen, har jo tanken kommet tilbake og jeg har gitt meg selv ett halvt år på å finne ut av det. Så til sommeren blir det kanskje en liten babymage på meg! Tenkt det dere! Å få muligheten til å oppleve det en siste gang og for første gang virkelig ha planlagt ett svangerskap. Dirrer jo omtrent i eggstokkene mine når jeg tenker på det, haha.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

I dag var det julesammenkomst på SFO hvor sønnen min går etter skolen. Så jeg dro ned for å se på når barna sang julesanger og på utstillingen på alt barna har laget i år. Samlingen var i gymsalen som ikke er så veldig stor, så det ble ganske så fullt av foreldre som alle ville se sitt barn opptre. Noen brøyter jo seg bare frem og andre tar mer hensyn. Men sånn er det jo overalt i verden.

 

Processed with MOLDIV

 

Først stod jeg i andre enden av lokalet enn der sønnen min stod og jeg så at han leitet etter meg i mengden av foreldre. Dermed bestemte jeg meg for å flytte meg over til andre siden, slik at han kunne se at jeg var der. Fant meg en perfekt plass ettersom mange av foreldrene på den siden av gymsalen hadde satt seg ned på gulvet.

 

Med det samme han så meg ble han veldig glad og fryktelig opptatt av å vise alle rundt seg om at “der er mammaen min”. Måtte holde tilbake latteren da han til og med fortalte en av de som jobber på sfo at “seee, der er mammaen min” når hun gikk forby for å ordne i rekkene av barn. Skulle jo tro at jeg aldri har vært å sett på han før slik han reagerte. Men er nok sikkert noe nytt nå som han er blitt skolebarn.

 

Etter de var ferdige å synge gikk vi rundt for å finne ting han har laget, slik at vi kan gi det i julegaver. Men fikk ikke før hentet tingene før han dro meg overalt for å hilse på både barn og voksne. Mange av de har jeg jo truffet mange ganger før, men liker å holde det på den høflige siden og ikke involvere meg så mye mer enn det. Sønnen min er altså ganske så mye mer sosial enn meg og ville vi skulle prate med alle han visste hvem var. Så til slutt måtte jeg bare prøve å avlede han med at vi kunne jo hente oss litt kake. Rart med det.. Da min datter var liten hatet jeg slike sammenkomster fordi jeg var så ung. Det er altså 18 år siden og enda er jeg en av de yngste. Iallefall synes jeg det ser sånn ut, haha. Kan jo hende jeg tar skammelig feil på tipping av alder. Men selv følte jeg at jeg måtte være yngst der.    

 

Processed with MOLDIV 

 

Her er vi kommet hjem og tatt babypusen Balder ut av rommet til storesøster. Denne nydeligheten er altså Amalie sin og er bare helt fantastisk nydelig. Ikke minst er han en liten rakkerfant, slik kattunger pleier å være. For han er jo overalt på så alt for kort tid. Egentlig overrasket over at juletreet fremdeles står oppreist egentlig, ettersom han pleier å ta sats for å hoppe rett opp i det.

 

 

Processed with MOLDIV

 

 

Amalie har alt åpnet julegavekalenderen sin i 5 dager, så det var kos å se lillegutt endelig få åpne sin første “luke” her hjemme hos meg. Har laget kalenderen slik at jeg bare har pakker til de dagene han er her og ikke når han er hos faren. Følte det ble mest rett ovenfor storesøster og så vil jeg tro at litt av spenningen forsvant om han skulle åpne 7 ekstra presanger hver uke.

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

Processed with MOLDIV

 

 

Processed with MOLDIV

 

Han fikk en Transformers som jeg har kjøpt veldig billig på Ebay. Perfekt for lillegutt som elsker alt sånt og er ganske guttegutt på det området.

 

Gleder meg så sykt til i morgen. For da jeg enda hadde penger på konto, tok jeg å kjøpte billetter til ett teaterstykke med juletema. Det var noe jeg valgte å prioritere og angrer ikke ett sekund på det. Så i morgen skal vi kose oss sammen alle tre, med både snop, brus og forhåpentligvis en hel masse julefølelse.

 

 

Håper dere har en flott kveld. Så skrives vi i morgen.

 

Klem

Fikk “jeg har ingen kjæreste” medlidenhet!

 

Koste meg max med hele to filmer på sengen i går kveld. Var så ufattelig deilig å pakke meg godt inn i dynen og se på akkurat den filmen JEG ønsket. Valgte to kjærlighetsfilmer av en uforklarlig grunn. For pleier omtrent aldri å se på drama og spesielt ikke disse rosa røde kjærlighetsfilmene.

 

Processed with MOLDIV

 

Filmene var koselige de og jeg levde meg så skikkelig inn at det ble både tårer og latter, hehe. Men da de var ferdig og jeg slukket av tven og rommet ble helt mørkt, følte jeg meg plutselig så alene. Ble liksom så tomt og jeg følte meg så totalt alene her i verden. Vet at det er slike følelser jeg må jobbe meg igjennom og at jeg ikke kan ønske meg en kjæreste basert på akkurat disse følelsene. Men ja, jeg savnet å ha en der ved siden av meg i sengen.

 

Bare det å vite at det lå en der å sov. Kanskje høre på pusten eller på snorkingen. Jeg lå nå der å så mot dynen som lå krøllet på den andre siden av sengen. For med litt fantasi kunne det se litt ut som det lå en der og sov. Så jeg valgte å tenkte at det lå en mann der ved siden av meg. Men da ble jeg egentlig bare enda tristere, for kunne jo ikke legge meg bort for å få hudkontakt eller kjenne varmen fra en kropp. Så ja, jeg datt litt ned i “jeg har ingen kjæreste” medlidenhet for meg selv. Lå faktisk sånn i ett par timer før jeg sovnet. Var nok en blanding av å føle meg ensom og det at jeg var lys våken siden jeg ikke har klart å snu døgnet etter nattevaktsperioden min.

 

Om morgenen ble jeg liggende litt i sengen for å samle tankene og drømmene jeg hadde hatt. For de var selvfølgelig blitt påvirket av det jeg tenkte på før jeg sovnet. Bortsett fra at jeg drømte om at jeg satt i sofaen å børstet igjennom mitt lange svarte hår og SKJEGG!? for hvor i huleste verden kom det fra? haha, husker så godt at jeg satt der med mitt lange svarte nydelige hår og det svarte lange skjegg mens jeg børstet og børstet. Men bortsett fra det, handlet det mye om tidligere kjærester og tidligere flammer.

 

Så jeg ble liggende å tenke på hva jeg kunne ha gjort annerledes og bedre. Ble mye tanker frem og tilbake før jeg resonnerte meg frem til at i de fleste forholdene, kunne jeg nok ikke ha gjort det noe annerledes i det hele tatt. Har nok rett og slett bare vært det at vi ikke passet sammen i utgangspunktet, selv om vi trodde det i starten. Noen ganger har jeg prøvd mer enn jeg burde og andre ganger har jeg kanskje gitt opp for lett. Ikke minst har det vært ganger der jeg følte det var mer å hente, mens den andre ikke ønsket mer. I de tilfellene prøver jeg bare å overbevise meg selv om at jeg ville kommet til samme konklusjon etter hvert jeg og!  Men må innrømme at det er ÈN gang jeg ikke ga alt og har muligens gjort en stor tabbe. Sånn er det vell kanskje av og til her i livet? At vi tar feil som vi angrer på resten av livet -eller ihvertfall deler av den.

 

Processed with MOLDIV

 

Stod nå opp til slutt altså, hehe. Tok å fylte badekaret med deilig såpe og tok på boblene da jeg la meg oppi. Så koste jeg meg der lenge med musikk på ørene. Deretter ordnet jeg meg for dagen, stakk en tur innom butikken og kjørte boss som jeg hadde samlet utenfor huset etter jeg ryddet uteboden. Fikk en telefon ifra pappaen min da jeg var ute å kjørte og han kom en tur innom da jeg var kommet hjem. Han hadde med seg en pakke med nydelige søte julekuler formet som hjerte. Følsomme meg, begynte jo å gråte da han sa at han tenkte på meg når han så de i butikken. Hentet forresten noen julegardiner på posten i dag. Men de var ikke samme farge som de jeg hadde i stuen, til min store skuffelse. Så de må jeg sende i retur.

 

Processed with MOLDIV

 

Ellers har jeg vært borte hos min mor og far på kvelden for litt prat og tips om julegaver til søsknene mine. Er så heldig å ha nærmeste familie i nabohusene, bare ett par meter unna. Men jeg er dessverre elendig på å gå på besøk. Så det er noe av det jeg jobber med å bli flinkere på. For jeg er så ufattelig glad i dem alle sammen, men kanskje ikke noe særlig flink på å vise det. I morgen kommer iallefall lillegutt hjem og skal være her en uke. Med å ha 50/50 fordeling så er ukene jeg har lillegutt hellig. Da er det masse fokus på han og på familiekos her hjemme med begge barna. Så gleder meg til å få “mannen” min hjem!

 

Dette skal jeg bli flinkere på…

Følte for å lage en liten oversikt på hva jeg skal bli flinkere på fremover. Er viktig å hele tiden se på ting en kan forbedre seg på. Er jo slik vi vokser og utvikler oss!

 

 

  • Besøke mine besteforeldre oftere. Er så utrolig glad i dem og evig takknemlig for alt de har gjort for meg. Men av en eller annen grunn så fyker ukene og jeg kommer meg ikke på besøk, slik jeg ofte planlegger. 

 

  • Komme inn i bedre rutiner på husarbeid. Kan være kjempe flink i perioder, men så detter jeg ut og ting sklir helt ut og det tar tid å ta meg inn igjen. Så jeg MÅ bare ha gode rutiner.

 

  • Ikke kjøpe så mye unødvendige ting. Akkurat nå har jeg hatt en periode der jeg prøver meg frem på interiør for å finne noe jeg liker og som passer inn i huset mitt. Tror det er vanlig med litt feilkjøp når en er litt usikker på hvordan en ønsker slutt-resultatet. Får heller bli flinkere å selge det som ikke passer inn, istedenfor å legge det i skuffer og skap.

 

 

  • Se mer film på kveldene. haha, dette er jo ett litt teit punkt. Men jeg tenker alltid at jeg gleder meg sånn til å krype opp i sengen for å kose meg med en film på kvelden. Men så kommer jo kvelden mye fortere enn jeg ønsket og jeg blir sittende våken til jeg er så trøtt at jeg bare må legge meg for å sove.

 

  • Huske å pusse tennene og vaske ansiktet. Altså.. denne MÅ jo bare ha en forklaring, haha. For jeg er altså flink til vanlig, men kan være dårlig på det i nattevaktsperiodene mine. Ofte pusser jeg tenner før jeg drar på jobb og spiser frokost når jeg kommer hjem. Men så blir jeg ofte så trøtt at jeg sovner før jeg har fått kommet meg på badet.

 

  • Få bedre kontroll på økonomien. Dette er jeg i full gang med. Men vil ta tid, da jeg må få opp inntekten og ned utgiften.

 

  • Bli mer strukturert. Dette er ett veldig viktig punkt for meg og henger kanskje litt sammen med den over om rutiner.

 

  • Spise sunnere. Etterhvert som økonomien blir bedre, så skal maten bli bedre. For som vi vet, er det jo billigere å leve usunt.

 

 

  • begynne å gå tur i nærområdet. Siden jeg jobber natt og sover på dag, blir det ikke så mye fysisk aktivitet på meg. Så jeg må sette opp en plan med faste dager hvor jeg går en liten tur. Men venter til det blir varmere i været 😉 hehe..

 

  • Ta bedre bilder til bloggen. Dette har jeg tenkt på lenge og kommer til å bli bedring på over jul tenker jeg.

 

  • Fortsette å føle at jeg er bra nok alene. Har i lang laaaang tid følt at jeg måtte finne meg en mann og slå meg til ro. Men nå har jeg innsett at jeg fint kan og kanskje bør, slå meg til ro alene. Så kan jeg heller tenke på kjæreste en senere gang i livet.

 

  • Kanskje begynne å nyte ett glass vin alene i ny og ned. Er veldig glad i vin, men har aldri satt meg ned med ett glass helt alene. Har heller ikke drukket noe særlig alkahol på 18 år egentlig. Tror jeg kan telle det på 2 hender. Så denne jenten er omtrent avholds!

 

Processed with MOLDIV

 

  • Slutte å klore på huden. Jeg har en stygg tendens til å klore på alt av ujevnheter jeg finner på huden min. Kan være alt fra nupper i huden til kviser. Så fortsetter jeg å klore på skorpen, slik at det blir arr. Kjempe kjedelig, men jeg vet ikke at jeg gjør det en gang. Er bare blitt en stygg, STYGG uvane som jeg har hatt i 19 år.

 

  • Unne meg ting jeg liker en gang i blant. Det er jeg lite flink til. Lever og ånder for barna og gjør lite til ingenting for meg selv. Da tenker jeg ikke på å kjøpe noe, men aktiviteter. Som kanskje kino, fjelltur osv..

 

Det var det jeg kom på i farten og som jeg har tenkt på i det siste.Nå har jeg det skriftlig OG offentlig, så da må jeg bare se å ta meg sammen..

Alarmen går for fullt

 

For en liten stund siden gikk jeg på en kjempe økonomisk smell da bilen min plutselig måtte på verksted å bytte både bremseskiver, bremseklosser, clutch og svinghjulet. I tillegg måtte den på EU kontroll, få nye vinterdekk og egentlig få fikset støtdemperne. Det var rett og slett ett regnestykke jeg ikke fikk til å gå opp. Spesielt ikke siden jeg da hadde kjæreste som jeg følte jeg måtte besøke, siden han ikke kom noe særlig til meg. Dermed måtte jeg betale tre ganger så mye bensin + regning på over 2000 kr i måneden for bompengering, som jeg ellers omtrent aldri kjører igjennom. I tillegg så tok jeg mindre ekstravakter fordi barnefri ukene ble brukt mer der hos han enn hjemme.

 

Når dette skjedde, så økte stressnivået mitt en god del mer enn jeg alt kjente på fra før av. For jeg slet alt med det at jeg ikke fikk være like mye hjemme hos meg selv som jeg trengte. Jeg kjedet meg i leiligheten hans når han var på jobb, Følte det ble feil for min sønn som ble med meg ut der ca annen hver helg i en periode. Han skifter tross alt hjem annen hver uke fra før av, mellom meg og sin far. Pluss en del andre ting jeg ikke tar her. Så da jeg fikk så mye utgifter, når jeg attpå til hadde mindre inntekt i samme periode. Følte jeg at jeg mistet kontrollen helt og at alt det jeg har bygget opp, stod i fare for å ryke.

 

 

Skal være ærlig å si at selv om jeg har fått ordnet opp i masse, så står det enda i fare. Lønningen har enda ikke stabilisert seg, da det tar ca 2 måneder før utbetalingen av ekstravaktene kommer. Så håper at desember måneden blir slik jeg er vant til å ha det. Men med dårlig inntekt og med masse utgifter har jeg kommet veldig på kanten. Spesielt siden det er jul og en ønsker å gi barna en god julefølelse i denne ventetiden mot jul.

 

 

Er nesten sånn at jeg føler at det kan ende med luksusfellen denne gangen. Håper virkelig ikke at det går så langt. Men jeg som HATER kreditt og har med vilje aldri eid kredittkort har måtte tatt snarveier som ikke er bra. Blant annet får vi mat på døren fra godt levert disse ukene, kun fordi jeg ikke har råd til å kjøpe mat før lønning. Så med å få mat levert på døren mot faktura, så kan jeg utsette betalingen. Adams matkasse får jeg ikke bruke mer fordi jeg hadde ubetalte regninger liggende. Har og kjøpt julegavekalender pakker på nettsider som du kan betale med konto, sånn at barna får det jeg har lovet de. Alt er ikke kommet enda, så har bare pakket inn det som er kommet i posten til nå.

 

Processed with MOLDIV

 

Videre har jeg lukket øynene litt og kjøpt noe så overfladisk som interiør på Klarna konto. Bare fordi jeg ville lage det koselig rundt meg så jeg ikke ble deprimert av å være i økonomisk klemme. Det er vel da det er på tide å slå på alarmen, er det ikke? når en kjøper ting en egentlig ikke trenger, når en så absolutt ikke har råd til det. Vell jo, det synes i alle fall jeg selv at det er.

 

Så nå går alarmen her på fullt. Men alt jeg kan gjøre nå er å vente på lønningen som kommer om ca 2 uker og bare holde meg flytende til da. For barna skal ikke lide på grunn av dette. Så mat og kalendergaver må de ha. Når lønningen kommer, må jeg først og fremst betale litt ned på det private lånet jeg fikk av familie, kanskje unne meg vinterdekk som er forsvarlig å kjøre på, betale matkassene, betale regninger, kjøpe noen julegaver, komme oss på julebord som vi har som tradisjon og som jeg har lovet mitt datter og forhåpentligvis ha litt penger igjen til mat i desember.

 

Så får jeg bare fortsette å ta masse ekstravakter fremover til jeg har kommet meg ovenpå igjen. Fra januar blir det kjøpt minst mulig av unødvendige gjenstander og sommerferien blir nok på budsjett tenker jeg. En ting er i alle fall sikkert. Jeg skal aldri la noen andre påvirke mine utgifter eller inntekter igjen. Selv om det var mitt valg den gang, så skal jeg ikke tillate meg å komme i en situasjon der jeg føler at det er forventet av meg.

 

 

Måtte bare få dette ut av systemet i dag og kjenner det gjor godt å få det “sagt”.

Klem  

TA PÅ DEG BOKSEHANSKENE OG GÅ I KAMP

Noen mennesker vil slite med depresjoner igjennom hele livet sitt. For den vil komme og gå akkurat som den vil og du må hele tiden jobbe mot den. Er en slags evig kamp inni deg som kun DU er vitne til og du kan ikke gjøre annet enn å jobbe. For den dagen du slutte å sloss mot den, er den dagen den tar over livet ditt.

 

Processed with MOLDIV

 

For selv om en har lange perioder hvor en kan anse seg som frisk, så ligger den der i bakgrunnen å lurer. Nesten som om den venter på det ene øyeblikket du ikke er på vakt og kanskje ikke like sterk som ellers. I tillegg så samarbeider den med din indre kritiker og sammen kan de være ganske så sterke.

 

I noen periode av livet er den mer til stedet og dominerer livet så pass mye at det blir vanskelig å fungere, mens andre perioder er den fraværende og du sitter med kontrollen over ditt eget liv. Periodene kan være lange og de kan være korte. Det hele kommer ann på din egen styrke og din egen kampvilje.

 

For man kan synes depresjon er så mye jævlig drit som man vil. Men til syvende og sist er det kun deg selv som kan få kontroll på den. Det er kun du som kan bestemme hvor mye den skal få overtaket og hvor lenge den skal få herje ved livet ditt. Du vil nok kanskje aldri få den helt vekk. Men jobber du hardt kan du alikevel få ett godt og langt liv.

 

Jeg har depresjon som er arvelig, den har i tillegg blitt forverret av vanskelige livsforhold, miljø og kanskje basert på at jeg er den personen jeg er. Altså siden jeg er innadvent, følsom, en tenker, en analyserer og en som trekker meg unna omverden. Dette har gjort det vanskelig for meg å leve slik jeg opprinnelig ønsker å leve.

 

Processed with MOLDIV

 

Men jeg kom til ett punkt for en god del år tilbake, at den ikke skulle ha kontroll på meg. For det er mitt liv og jeg ønsket å ha mer kontroll over mitt eget liv. Jeg vet at jeg aldri vil bli “normal” og jeg vil aldri kunne klare å leve ett helt “vanlig” liv. Det har jeg prøvd på så alt for mange ganger og gitt litt opp. Tror det er viktigere å finne lykken i det livet en har og det livet en får.

 

 

Min byrde er ikke synlig på meg for andre i det hele tatt. Jeg er en glad-jente som egentlig er veldig sterk. Kanskje litt for sterk og litt for mye selvstendig, egentlig. Men min livserfaring har gjort meg til den jeg er i dag og jeg er opprinnelig veldig stolt av det.

 

For jeg står ekstremt stødig i bakken og ikke minst veldig sterkt når det stormer rundt meg. Dessverre har den og gjort at jeg ikke klarer å åpne skallet mitt for andre enn barna mine. De er nok de eneste i hele verden som er innenfor den store muren jeg har bygget opp igjennom barndommen og ungdomstiden. Det er på en måte meg og barna på den ene siden og hele verden på den andre!

 

Men selv om jeg er sterk og selv om jeg har mer kontroll enn jeg noen sinne har hatt før, så finner depresjonen min meg, innimellom hele tiden. Slipper nok ikke unna selv om jeg har jobbet ett helt liv mot den. Tror nok at den alltid vil være med meg og vente på tiden jeg er på mitt svakeste. Som om jeg skulle blitt alvorlig syk, eller når jeg blir gammel. Da er jeg nok ikke sterk nok til å jobbe mot den lengre. Men det får jeg bare ta som det kommer.

 

For nå er jeg enda sterkere og klarer å jobbe med den på en helt annen måte enn da jeg var ung. Før hadde den overtaket og ødelagte ikke bare meg, men alle rundt meg. Men nå er det kun meg som kjenner den og jeg klarer å holde den unna alle andre rundt meg. Ingen skal lide på grunn av min lidelse. Så i 18 år har jeg jobbet mer effektivt enn noen sinne med denne jævelskapen og den enste som egentlig vet om det er meg.

 

 

Vell… iallefall frem til nå da, haha. For det å ha depresjon er noe en skammer seg over og noe som en ikke ønsker skal frem i lyset. Men HEI DERE, jeg har depresjon og har hatt den hele livet mitt og jeg burde ikke skamme meg for det. Det er tross alt MANGE mennesker som opplever den en eller flere ganger i livet.

 

Forskjellen for meg nå er at jeg jobber den aktivt vekk og ikke lar den ta kontroll over meg eller livet mitt. Tar meg alt ifra en kveld til toppen ett par dager, så har jeg vunnet kampen. I tillegg så legger jeg meg ikke ned mens jeg jobber mot den. Nei, jeg tvinger kroppen min til å gå videre.

 

Kampen min er ikke synlig for andre, for den er inne i meg. Det er jo tross alt MIN kamp og da skal jeg ikke legge den over på noen andre. Jeg har funnet min metode som fungerer for meg og det er å ta tid for meg selv om kvelden/natten. Da hører jeg på musikk, skriver, synger og det som hjelper meg igjennom det. Ingen tårer og ingen “synes synd” på meg tanker. Nei det handler om å bygge opp sin egen styrke, sin egen glede over livet og bare finne alt som gjør nettopp meg lykkelig. Tvinge en fot foran den andre og så vil det etterhvert bli lettere.

 

For det er INGEN ANDRE eller INGENTING ANNET enn nettopp DU som kan ta kontroll over ditt eget liv. Du sitter med spakene og da må du ta kloke valg for deg selv og de rundt deg. For meg fungerer ikke psykologer eller tabletter i det hele tatt. Jeg har prøvd det og beklager å si det, men for meg gjorde det alt bare verre. Jeg er min egen styrke om jeg tillater det. Så om du og plages med depresjon, så anbefaler jeg deg til å slutte å synes synd på deg selv og starte å jobbe. Jeg har gjort det i 18 år og det er mine BESTE år på jorden.

 

Som du ser på bildene, så er jeg i kamp inni meg akkurat nå og har vært det siden i går. Tror jeg er ferdig til i morgen 🙂 NB. Sovet med sminke og har ikke ordnet meg. Straks nattevakt igjen.