metteask Bloggen bærer sterkt preg av en frittalende og åpen blogger som tar leserne med på bortimot alt som skjer i livet hennes.

I ett par dager nå, så har jeg hatt ekstremt følsomme brystvorter. Så følsomme at det faktisk er vondt både med og uten klær. Ikke nok med det, så har jeg vært veldig matsugen i det siste. Dermed ble det til at jeg lå i sengen på kvelden og funderte på om jeg kunne være gravid. For ømme brystvorter er jo ett av de tidligste tegnene på graviditet. Så der lå jeg altså og ble mer og mer bekymret etter hvert som timene gikk. Det er jo ofte sånn at jo mer du tenker, jo mindre sannsynlig er det at du får sove.

Kan ikke huske når søvnen tok meg igjen. Men jeg kan huske ett kaos av tanker som gikk igjennom hodet mitt den kvelden. Måtte jo legge en plan på hva jeg skulle gjøre om det var tilfellet. Problemet var at det ikke var så enkelt…

Jeg har vært gravid 3 ganger i livet mitt og har 2 barn. Det vil si at ett av barna mine ikke fikk vokse opp. Ett av barna mine fikk ikke oppleve livet med både oppturer og nedturer. Fikk ikke trekke inn frisk luft, kjenne regnet forsiktig treffe ansiktet eller gå barfot igjennom gresset. Ett av barna kroppen min har skapt fikk ikke oppleve livet og det kan til tider gjøre meg vondt å tenke på. Dette barnet ble skapt mellom de to barna jeg har nå. Det var ikke planlagt eller ønsket da forholdet jeg var i, var på vei til å bli avsluttet. Så vi vurderte abort den gang og jeg følte meg så dradd ifra den ene avgjørelsen til den andre. Etter mye frem og tilbake valgte vi til slutt å bære frem barnet. Eller det er vel mer rett å si at jeg bestemte meg for det og han godtok avgjørelsen min. Etter ett par måneder begynte jeg å blø og kroppen min kvittet seg med fosteret på egen hånd. Så på en måte tok kroppen min avgjørelsen for meg og det var nok til det beste, ettersom fosteret da ikke var levedyktig.

De to barna jeg har, har heller ikke vært planlagt og jeg vurderte abort på de begge to. Med min første graviditet var jeg bare 18 år og alle rundt meg anbefalte meg til å ta abort. Jeg var alt for ung og ansvarsløs til å ta vare på ett lite barn mente de. Husker jeg følte meg veldig presset fra alle kanter og vippet nesten over flere ganger. Men da jeg googlet utviklingen til livet jeg bar på og fikk vite at hjertet slo, klarte jeg ikke tanken på å være den som avgjorde om dette livet skulle få leve videre eller ikke. Med min yngste så var forholdet så ferskt og en graviditet ville gjøre alt mye vanskeligere for forholdet vårt. Vi hadde jo ikke blitt ordentlig kjent engang, følte vi. Så igjen kom spørsmålet opp om vi skulle ta abort eller ikke. Heldigvis ble vi enige om at vi hadde vært “dum” nok til å skape dette livet, så kunne vi ikke bare drepe det.

Nå sitter jeg som voksen og har to nydelige barn som jeg elsker høyere enn alt her i verden. Det har jeg gjort siden jeg kjente livet på innsiden av magen og vil gjøre til den dagen jeg ikke puster lengre. Tanken på at jeg en gang satt der å vurderte om de skulle få oppleve dette livet eller ikke, er så ufattelig ubehagelig å tenke på. Tenk at jeg (som selv ikke var planlagt hos min mor) satt der å vurderte det ut i fra MITT liv og hvor bra det passet inn hos meg. For hvor egoistisk tanke er ikke det? Selv synes jeg det er fryktelig egoistisk å vurdere om dette barnet passer inn i livet sitt. For tro meg… Velger du å beholde barnet, så vil det alltid løse seg på en eller annen måte.

For skal vi egentlig bryte inn å bestemme om ett liv skal få lov til å leve videre eller ikke?

Dette er nok ett sårt punkt. Det forstår jeg veldig godt. Spesielt om det ligger andre årsaker bak, som voldtekt og annet som gjør alt så mye mer komplisert. Det er mange som går å bærer på følelser rundt en abort de har tatt. Vil tro det er veldig få som tenker på en abort uten en vondt følelse som får sinne til å koke når de leser slikt som dette innlegget. Til deg vil jeg si at det gjør meg vondt at du valgte abort og at jeg håper du ikke plager deg selv med det som er gjort. For det kan du ikke gjøre noe med.

Selv sitter jeg her å tenker at hadde jeg vært gravid nå, så ville jeg måtte si opp nattevakten min. Jobben min som jeg er så glad i og ønsker å beholde i en god del år til. Videre utdanning kan jeg se langt etter og forholdet mitt ville fått en stor påkjenning ettersom vi er ganske så fersk. Jeg måtte ha flyttet ut fra huset mitt og inn til kjæresten (eller omvendt) og det er jeg ikke klar for enda. Ikke minst har jeg to barn med to forskjellige menn fra før av og ønsker ikke å ende opp med 3 barn med forskjellige fedre og så bo alene. Så nei… det passer meg så absolutt ikke å få ett barn nå. Men seriøst… Er det en grunn nok til å velge om ett liv skal få leve videre eller ikke, om jeg har vært “dum” nok til å skape det.

Jeg har aldri tatt abort og vil aldri komme til å gjøre det. Skaper jeg ett liv, er det ikke riktig å bare fjerne det fordi det ikke passer meg. Slik ser i alle fall jeg på det.

 

 

Med det sagt ser jeg ikke ned på noen som velger noe annet enn meg. Jeg vet at i land hvor abort er ulovlig er det mange som velger å prøve å kvitte seg med fosteret på andre måter. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg ønsker her i vårt land. Men igjen så er det å bli gravid i de landene mye verre enn å bli det her i Norge. Det å få barn her i Norge utgjør ikke at du blir utstøtt fra familien din eller at du blir straffet på noen som helst måte. Her har vi ett hjelpenett som fanger deg opp og gjør det mulig for deg å gi dette barnet ett godt liv. Selv om det kanskje ikke var det livet du så for deg i starten.

Synes dessverre at det er fryktelig mange der ute som tar alt for lett på abort. Er nok en del kvinner, men jeg tror nok flertallet er menn. For det er absolutt ikke BARE bare å ta abort. Vi som kvinner kan føle oss dradd i begge retninger og slite med avgjørelsen. Spesielt om mannen sitter på andre siden og presser på med abort. Og jeg vet at flertallet som ender opp med å ta abort angrer. Hvor mange som beholder tror du angrer?

Det å si at abort burde vært ulovlig er nok å ta litt vell hardt i. Men jeg skulle ønske at det var ett system en måtte igjennom. Nesten som en søknadsperiode hvor en får mer innblikk i hva hjelp en kan få og med mer støtte enn det er i dag. At vi ikke gjør abort så lett som det dessverre er blitt og at en sammen med fagfolk går igjennom denne prosessen sammen før en tar ett valg på vegne av dette lille uskyldige livet.

 

Hilsen en mamma som forguder barna sine og som aldri ville ha byttet de ut for noe som helst. Ingenting slår kjærligheten jeg får og gir hver dag. Jeg er rik…rik på kjærlighet.

 

(og, nei jeg er ikke gravid. Men en vet aldri, da det ikke er noen prevensjon som er 100% sikker.)

Da er siste dagen vår kommet og vi gleder oss sykt til å komme hjem til regnfulle Bergen nå. Blir faktisk deilig å erstatte sol og varme med frisk regnfull høstluft. Ikke minst blir det deilig å fylle dagene med alle de hverdagslige gjøremålene igjen. Sånn som å lage norsk middag, handle i norske butikker, gå på jobben, fortsette å pusse opp huset, ordne hagen for vinteren og alt annet av slike småting som egentlig betyr så mye.

Dagen i dag har vært litt rotete, ettersom vi måtte sjekke ut av leiligheten alt klokken 11:00 da nye leietakere skulle overta leiligheten, og flyet vårt ikke går før i kveld. Siden jeg har leid leiligheten privat, er det ikke noe ordning med oppbevaring av bagasje. Så vi har måtte drasse med oss bagasjen overalt etter det. Vurderte å plassere alle koffertene på gressplenen og nyte noen timer med å bade før vi dro på flyplassen. Men tanken på å ikke kunne dusje av oss alt saltet etterpå fikk oss på andre tanker. Ikke kunne vi ha badet samtidig heller, ettersom en av oss hele tiden måtte ha passet på bagasjen. Så vi tok heller med oss bagasjen og gikk på en ute restaurant. Fikk irriterende mange skråe blikk fra de andre gjestene der vi kom rullende på 2 store kofferter og med en sekk på ryggen. Men tenkte med meg selv at vi kan da umulig være de første som går å spiser med bagasje på slep Så jeg ga litt fèn i om folk reagerte. Etter å ha stablet alt av kofferter i ett hjørnet ved bordet, bestilte vi oss brus med isbiter og en stor pizza på deling. Tror egentlig det er en av de beste pizzaene jeg har smakt. Så kan trygt si at det var en vellykket lunsj.

 

 

 

 

Etter å ha kost oss lenge på restauranten, ringte vi etter drosje. Meg og min datter ble enige om at det var bedre å være mange timer på flyplassen med bagasje enn det var å gå rundt blant palmene med bagasje. Taxien tok 2 timer og vi koste oss masse med å prate og se ut på alt vi kjørte forby. Tydeligvis ikke helt vanlig at alle sitter bak. For taxisjåføren måtte spørre to ganger om jeg virkelig ønsket å sitte bak i midten mellom begge barna. Og da jeg bekreftet at det var det jeg ønsket, ristet hun oppgitt på hodet. Men for meg var det mer naturlig å sitte bak sammen med barna, enn fremme alene. For nå fikk jeg snakket uten å vri nakken av meg og jeg kunne passe på lillegutt som alltid blir trøtt på lengre bilturer. Det tok nemlig ikke lang tid før han sovnet og brukte meg som pute. Så turen til flyplassen ble kjempe koselig og meg og min datter fikk snakket om alt mellom himmel og jord.

 

 

 

Min datter lå nok litt for lenge på magen i solen i går og er blitt solbrent på baksiden av beina. Hun styrte veldig da hun måtte ta på seg langbukse her på flyplassen. Tror nok det er ganske så vondt, stakkar. Hun har i alle fall smurt inn fuktighetskrem flere ganger i dag. Men nå skal langbuksen være på helt til vi kommer hjem i natt. Om hun klarer det -vell å merke.

 

 

Vi er på Alicante flyplass i Spania. Det er en ganske så stor flyplass og heldigvis så var avgjørelsen om å reise tidlig til flyplassen det beste valget. Vi satt oss først ned på Burger King, hvor lillegutt kjøpte seg is og vi to andre noe kaldt å drikke. Etter en stund fikk jeg sjekket inn bagasjen. Snakket med en i skranten og fikk lov til å sjekke den inn selv om det egentlig var alt for tidlig. Dermed unngikk jeg all kø og slapp å drasse på bagasjen videre. Da vi skulle gå inn på utland ble vi egentlig stoppet da det var alt for mange timer til flyet gikk. Men da jeg forklarte at vi var så tidlig fordi vi måtte sjekke ut fra leiligheten og dermed valgte å dra tidlig på flyplassen for å bruke dagen her. Var det ingen problem og vi fikk gå igjennom kontrollen og inn på utland. Aldri hatt det så avslappet på en flyplass før. For jeg blir egentlig ekstremt stresset av flyplasser, og når jeg blir stresset, så blir jeg både vimsete og får kort lunte. Men i dag har vi hatt så god tid og alt har gått så rolig for seg, at skuldrene har vært helt avslappet og jeg har kost meg utrolig nok, med det hele.

Vi har brukt lang tid på taxfree, gått rundt i alle butikkene her på flyplassen, barna har fått handlet litt, lillegutt har vært på lekeplassen og nå har vi satt oss ned for å spise middag. Her skal vi sitte leeeeenge å kose oss med mat og se på det vi har kjøpt. Det ble ikke noe luksuriøst til middag, nei. Vi endte opp med å kjøpe oss hver sin meny på Burger King. Men det er helt supert for oss. Både godt og avslappende med tanke på at det er godtatt litt mer lyd fra barn her, enn på andre restauranter.

 

 

Men da skal jeg heller fokusere på barna mine og ikke på bloggen, tenker jeg. Så jeg ønsker dere alle en fantastisk torsdag og så skrives vi når jeg er hjemme i Norge.

                                                                                                                                                           Inneholder reklame linker

 

Plutselig er tiden inne for å begynne å tenke på både julekalender og julepresanger. Tenk at det kun er to måneder igjen til desember begynner, hjelpes. Fikk litt bakoversveis selv når det gikk opp for meg at jeg ikke har mer enn to usle måneder til å gjøre alt klart. Trives nemlig best med å være ferdig med alt til 1 desember. For da ønsker vi å slappe av og kose oss sammen hele den måneden frem til selve juleaften.

Bildet er fra i fjor da meg og min datter hadde vårt årlige julebord sammen.

 

Julekalenderen pleier å være pakkekalender her i huset. En trenger ikke å bruke så mye penger på å lage en spennende og flott pakkekalender. Men noen år har jeg brukt mer enn jeg planla. I år skal jeg kjøpe en god del på Ebay og noe kommer nok til å bli kjøpt i diverse butikker her i Norge. Har jo så stor aldersforskjell på barna mine at det er vanskelig å ligge på samme sum på de begge. Men skal gjøre mitt beste på å gjøre totalsummen ganske så lik. Sønnen min er veldig glad i Lego og min datter liker sminke og skjønnhetsprodukter. Så skal prøve å fylle kalenderen med det de ønsker og liker uten at det tømmer lommeboken min helt. Tenker jeg må begynne å kjøpe inn til gavekalenderen med det samme jeg kommer hjem til Norge.

 

Kom over ett fantastisk tilbud på BOOZT.com da jeg var inne på facebook i går kveld og måtte bare slå til med det samme. Har lenge hatt lyst på det populære Kari Traa “Rose” ull settet, men ikke følt jeg har hatt råd til det. Du har helt sikkert sett mange av bloggerne her inne i dette settet i tillegg til reklame overalt, den siste tiden. Selv har jeg forelsket meg helt og holdent i både mønsteret og fargene. Tror jo selv jeg hadde sett helt smashing ut i dette ull settet, haha. Men blir nok ikke noen slike klær på meg i år heller. For det er ikke meg selv jeg skal bruke pengene på nå. Så jeg valgte ett nydelig ull-sett og kjøpte det i julegave. Hvem jeg har kjøpt det til kan jeg ikke skrive her, i tilfelle vedkommende skulle sett det på bloggen min. Men det er en i min familie som vil bli den heldige eieren av dette fantastiske flotte og deilige ull-settet på juleaften.

 

 

Nettbutikken har opp til 70 % rabatt og du kan finne alt av sko, klær, vesker og mye mer på siden deres. Altså har de ikke bare ull klær i denne butikken. Men for meg var det en liten himmel at de hadde salg på disse populære ull klærne. For nå kan vi som ikke har all verdens av penger kanskje unne oss dette og det er ganske så herlig. I tillegg er det gratis frakt.

Her er link til selve nettsiden: TRYKK HER Eller du kan trykke på selve bildene over her.

Legger og ved betalingsoversikten min slik at dere ser hvor mye det hadde kostet til ordinær pris og hvor mye jeg har spart.

Bestillingsoversikt (2 artikler)

---

1498 kr Totalt før rabatt:
-374.50 kr Rabatt:
0 kr Fraktavgift:
29 krFakturagebyr:

---

1152.50 kr Totalpris:
inkl. moms (Samlet rabatt 374.50 kr)

 

Pleier ikke å kjøpe gaver for så mye som 1000 kr per person altså. Ligger meg vanligvis på ca 500 kr per person. Men vi har ikke så stor familie, så tenker at innimellom kan det gå greit. Men bruker alltid ganske så mye mer penger på barna mine. Både på julegavekalenderen og selve julegavene. For her pleier de å få en julegave på morgningen, en fra nissen og en på kvelden av meg. Er jo igjennom barna vi voksne får julefølelsen. Aaaahhh… kjenner jeg alt gleder meg til å begynne å pynte til jul. Elsker stemningen det gir og hadde lett begynt tidligere om jeg hadde gitt meg selv lov. Men må nok vente til 1 desember.

De siste dagene har vi hatt “ring på spring” gutter på døren vår. Første gangen de ringte på skjønte jeg ingenting da det var ingen som svarte i dør-telefonen. Men ettersom det ringte på igjen etter kun en kort tid, så føk jeg inn på vaskerommet og såg ut av vinduet. Der fikk jeg se en guttegjeng som mest sannsynlig har trykket på alle knappene til alle leilighetene før de løp å gjemte seg bak noen busker. Siden leiligheten vår er øverst har jeg godt overblikk over området og stod og så på de lenge før jeg kom på en ide. Så neste gang de ringte på stod jeg klar i det åpne vinduet med ett glass vann som jeg helte på de før de fikk løpt unna. Rart med det, for det var jo ikke store greien jeg gjor. Men adrenalinet mitt kom frem  som bare det allikevel. Betyr kanskje at jeg ikke utfordrer meg selv så mye lengre, hehe. Uansett kjente jeg det banke godt da jeg stod og gjemte meg bak vinduet klar med neste glass.

Neste dag stod min datter klar for å filme de. Det er forresten kun på kvelden de løper rundt å ringer på dørene. Tydeligvis ikke så mye spennende som skjer her for ungdommene. Men altså, min datter var ikke så nøye på å gjemme seg. Så de fikk øye på henne og begynte å prate. De fikk blant annet vite at det var hu mor som hadde hellet vann på de. Ellers så var de veldig opptatt av at hun skulle komme ned til de. Heldigvis ble hun i leiligheten og hadde ingen interesse av å gå ned til guttegjengen. Hun er jo blitt 18 år, så jeg kan ikke nekte henne. Men jeg kan råde henne og hun hørte heldigvis på meg. Ring på spring guttene var artig de første dagene, men nå er de rett og slett bare irriterende. Så nå prøver vi å ikke gi de noe oppmerksomhet og håper at de snart gir seg.

 

 

Min datter fant forresten en haugevis av hatter i ett skap i leiligheten i dag. Så vi har hatt masse gøy med det her inne. Ble til og med litt skuespill på oss faktisk. Sendt en rekke snaps. Både  som filmer og som bilder. Legger ut ett par av bildene til dere her, jeg.

 

 

 

Lillegutt har klart å bli litt rød på skuldrene i det siste, til tross for at jeg har smurt han med høy solfaktor. Så han har måtte ha på seg t-skjorte i dag. Var overskyet men veldig varmt, så sommeren er absolutt ikke over.

 

 

 

Middagen i dag ble noe så luksuriøst som Burger King, hehe. Er alltid en vinner hos oss egentlig. Billig og godt.

 

 

Håper dere alle har hatt en flott tirsdag så langt. Så håper jeg kvelden blir like flott. Kos dere masse. Ikke så lenge igjen til helg nå. I tillegg har vel kanskje noen av dere høstferie. Så da ønsker jeg dere som har det, en fortsatt god ferie.

Gårsdagen innlegg var vondt men samtidig lett å skrive ned. Det er jo ikke noe nytt for noen av oss at den beste medisinen er å skrive tanker ned og ikke sitte med det alene. Men det er jo stor forskjell å skrive det ned for seg selv, kontra det å skrive det på en offentlig blogg. Så om du går igjennom en vanskelig tid, vei det godt opp og ned om det er så lurt å skrive tankene ned på en blogg. Om du velger å skrive det offentlig, så prøv å ha i bakhodet at absolutt ALLE kan i utgangspunktet lese det. Så det må ikke være noe som sårer noen andre.

I dag har jeg og barna hatt enda en deilig dag her i varmen. Det blir så mye mer fokus på kvalitetstid når en er på ferie sammen. Hjemme er jo sønnen min annen hver uke hos faren sin og datteren min er ute med venner, og når hun er hjemme sitter hun jo som oftes på rommet sitt. Innimellom ser vi en film sammen eller sitter i hver vår ende av sofaen og ser på tven. Men det er ufattelig deilig å reise vekk sånn at hver dag, hver time og nesten hvert minutt blir brukt på hverandre. hehe…. det hørtes nesten kvelende ut. Men vi trives veldig godt sammen og koser oss max sammen når vi finner på noe. Sønnen min er så liten enda at han uansett krever full oppmerksomhet når han er hos meg. Men min datter er jo blitt så stor at hun ønsker masse egentid og tid til å være sosial. Husker da hun begynte å være mye ute og brukte mindre og mindre tid på meg. Det var nesten som en liten kjærlighetssorg. Men jeg klarte heldigvis ganske så raskt å omstille meg og slippe taket litt og litt. Det er vanskelig for oss foreldre å slippe taket på barnet og la det vokse til. Gjøre sine egne feil for å lære.. Spesielt når en er slik en hønemor som meg. Men jeg synes egentlig jeg har gjort en veldig god jobb med å la henne få utforske verden på egenhånd, men med viten om at jeg alltid er her -uansett. Og det beste av alt er at vi har klart å bevare den gode og nære forholdet mellom oss. Hun har innrømmet at hun ofte tenker mer på meg som en venninne enn en mor. Det er jo både og, egentlig. For jeg vil jo først og fremst være mamma. Men det betyr jo egentlig bare at vi har ett nært bånd ettersom vi nesten har vokst opp sammen. Jeg er jo en ung mor for henne.

 

 

I dag spiste vi middag på en mexicansk restaurant ved sjøen. Artig med alle fargene og den nesten litt barnslige interiør stilen. Maten var god og utsikten fantastisk. Vi pleier alltid å vente med å gå ut å spise til det er solnedgang. For det første er det ikke så varmt da og for det andre er det jo nydelig å se solen gå ned når en spiser middag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Likte dette bildet av meg og min sønn veldig godt. Det er ett ekte bilde av kjærligheten mellom oss.

 

På bildet under her kan du se hvor vi bor. Vi har de to øverste etasjene. Har leid privat igjennom en annonse på Finn.no og synes prisen var fantastisk med tanke på hvor stor og flott leilighet vi fikk. Nede har vi stue, kjøkken, 2 soverom, gang, bad og en stor terrasse rundt hele leiligheten. Oppe er det en stue som kan brukes som soverom, 1 bad og en svær takterrasse.

 

 

Noen ganger lurer tanken “hva hadde jeg vært uten barna mine” seg inn i hodet mitt og selv om jeg i utgangspunktet aldri vil få svar på det, så er jeg ganske så sikker på at jeg ikke hadde hatt like mye kjærlighet og glede i livet mitt som jeg har nå. Jeg var så ung da jeg ble gravid og livet mitt var så ustabilt og til tider veldig vondt. Jeg var fryktelig egoistisk og levde fra dag til dag uten tanke på at kroppen og sinnet skulle bære meg i mer enn ungdomsårene. Jeg hatet meg selv og strevde så veldig med å holde hodet over vannet. Det var så mange ganger jeg sank under og ville bare forsvinne fra jorden. Ikke være til byrde for de rundt meg noe mer. Ja, jeg ønsket å ta livet av meg. Ønsket at jeg aldri var født og at jeg bare kunne knipse meg selv vekk. Følelsen av å være helt alene i verden og at den jeg var, var gjemt så langt der inne i meg. For den som kom ut, var ikke den jeg var. Den som kom ut var en jeg hatet og til tider så hatet jeg alt ved med meg selv. Min største drøm var nettopp å kunne være en annen enn den jeg var. For jeg likte absolutt ingenting ved mitt eget liv eller meg selv.

 

Slik følte jeg det fra jeg var ganske så liten. Faktisk så er det egentlig alt jeg husker. Hatet mot meg selv og mitt eget liv. Min mor har fortalt at jeg var “rar” fra jeg var liten, og da snakker vi så liten som ifra da jeg lærte å gå og snakke. En kunne sikkert hevet en diagnose etter meg og lukket igjen den døren fra fortiden. Men personlig synes jeg det er alt for lett å gjøre nettopp det. Legge lokk på det med en diagnose og dermed ha en “unnskyldning”. Men sannheten er vi alle er forskjellige og vi reagerer alle forskjellig på verden og alt den kommer med. I min verden følte jeg meg totalt alene og forlatt. Jeg følte jeg ikke klarte å leve her på jorden og at alt rundt meg ikke hadde noen forbindelse med meg. Jeg var nok i min egen lille verden og jeg søkte hele tiden etter en kjærlighet jeg ikke fant. Vanskelig barn og trøblete ungdom, det ble meg og jeg søkte som ung etter andre som følte seg utenfor. For der følte jeg meg hjemme og jeg følte jeg hørte mer hjemme der enn i mitt eget liv. Å være mor til meg, var nok veldig vanskelig og jeg slapp absolutt ingen inn på meg.

 

Så da jeg ble gravid som 18 åring var det ingen som hadde tro på at jeg skulle klare det. Men det å få ansvaret for ett annet liv, ble min redning. For første gang var det noen som slo hull på veggen min. For dette nydelige lille uskyldige barnet var totalt avhengig av meg. Fra den dagen jeg fikk vite at ett liv vokste inni meg, elsket jeg det høyere enn noe annet. Livet mitt fikk en mening og livet ga meg en som ville elske meg og aldri dra fra meg. Jeg var plutselig det viktigste i livet til ett annet menneske og jeg visste at livet skulle bli godt.

 

Det er nå 18 år siden, og min lille vakre engel er blitt voksen og gitt meg så ufattelig mye kjærlighet og glede i livet mitt. Hun er hele min verden og jeg elsker henne høyere enn jeg noen sinne trodde var mulig. I tillegg har jeg fått en sønn som har beriket livet mitt med like mye kjærlighet og glede. Når alt annet knuses rundt meg og når andre går fra meg, har jeg barna mine. Jeg er vant til å bli såret og forlatt. Det er litt den røde tråden i mitt liv. Men jeg står sterkt fordi jeg har to nydelige mennesker som går ved min side i tykt og tynt. .

 

Vil si at livet mitt før og etter barn, er to helt separate liv. For i mine første 18 år var jeg en du ville ha ristet på hodet av og mine 18 år etter jeg fikk barn har jeg vært en jeg er stolt av. Selv om jeg fremdeles har mine utfordringer enda som jeg vil tro er etterdønninger etter min barn/ungdom år. For jeg mestrer alt på strak arm og uten å bukke under. Jeg er sterk og med utrolig stor kjærlighet til livet. Men jeg sliter enda med å slippe andre mennesker innpå meg. Av den grunn har jeg ikke klart å slå meg til ro med en mann enda.

 

 

Det var da voldsomt så dyp jeg skulle bli her jeg sitter. Er lettere å åpne seg alene med dataen enn det er til ett annet menneske. Men er nok lett å glemme at det sitter andre mennesker på andre siden og som kan tyde det jeg skriver på en helt annen måte enn jeg har ment det. For min tanke var å fortelle hvor sterk jeg har blitt og at kjærligheten fra barna mine har gjort at jeg elsker livet mitt og har gjort det nå i 18 år. Men selv om jeg ble styrket av å bli ung mor, er det ikke noe jeg anbefaler min datter eller andre som evt leser dette. Det passer ikke for alle og uansett er det mye bedre å ha både utdannelse og jobb først.

 

 

 

Tilbake til nåtiden så kan jeg si at vi nyyyyyyyyter livet her i Spania og koser oss veldig alle tre. Dagene består stort sett av å sove, bade, le, oppleve, spise og bare nyte livet.

 

 

 

 

Så da vil jeg til slutt bare ønske dere alle en fantastisk søndag videre. Og skulle du være der at du setter spørsmåltegn ved ditt eget liv og at du ikke ser noen fremtid. Så tro meg… Du har så mye fantastisk i vente. Bare holdt ut, for livet vil gi deg kjærlighet, glede og trygghet. Det går i bølger og en må ofte jobbe med seg selv for å komme opp. Men det er så ufattelig verdt det. LIVET ER VERDT DET.

Klem

Stort sett hver eneste sommer har jeg reist på ferie alene med barna. Helt fra datteren min var liten til nå har jeg reist uten en mann ved min side (bortsett fra i min sønns første leveår. Da reiste jeg jo med pappaen hans). Har opp igjennom årene fått høre om hvor tøff jeg er og at de aldri ville turt det samme. For meg er det veldig rart å høre, for jeg har aldri hatt noen som helst problemer på ferie alene med barna. Selvfølgelig har jeg blitt “jaktet” på av menn som både plystret etter meg og i noen land ropt ord etter meg. Husker spesielt da jeg var i Tyrkia når datteren min var liten. der fikk ikke gå i fred noen steder og både yngre og eldre menn var veldig innpåsliten. Men jeg har tatt mine forhåndsregler fra første stund og med å være forsiktig har det aldri vært noen problemer å reise på ferie alene med barna.

Da datteren min var liten og jeg selv var yngre, gikk vi for eksempel aldri ut av hotell området etter klokken ni om kvelden. Vi la oss tidlig og fokuserte på å kose oss på dagene istedenfor å gå rundt å svirre i mørket. Jeg har aldri gått alene eller sammen med barna i bakgater eller steder der en ikke er synlig for folkemengden. Jeg har svart høflig på normale henvendelser men oversett/overhørt menn som har andre baktanker enn å være høflig. Selv om jeg alltid har likt den oppmerksomheten fra menn, har jeg vært veldig forsiktig med mitt eget kroppsspråk i andre land. Hvordan jeg har kledd meg eller barna, har jeg ikke tenkt så mye på. Men jeg vil tro at jeg aldri har hatt en utfordrende klesstil. Jeg har kledd meg i det jeg føler meg flott i og det som jeg selv liker uavhengig av hva andre skulle ha tenkt. Men klart en har mindre klær på seg i varmere land. Det samme er det med barna mine. Når de er små har jeg jo kledd de i sommerlige klær. Nå er jo min datter så stor at jeg ikke har bestemt hva hun skal ha på seg på mange, MANGE år. Men hun er flink å kle seg og ser både flott og nydelig ut synes jeg.

 

 

 

Dette er litt typisk mine barn, haha. Hver gang de ser ett dyr, må vi stoppe opp. Spesielt er min datter ekstra glad i katter og jeg har ikke tall på hvor mange ferier vi har endt opp med å kjøpe haugevis av kattemat som hun har gitt til ville katter i mange av landene vi har vært på ferie i. Det er noe som gir henne stor glede og samtidig har det jo gjort den tiden vi var på ferie, en litt bedre hverdag. for kattene

 

 

Så om du er alenemor med barna og gruer deg til å reise på ferie uten en mann. Ikke tenk på det som ett problem i det hele tatt. Velg ett barnevennlig hotellområde og hold deg unna områder hvor du og barna kan bli utsatt for noe kriminelt. Kan være lurt å velge vekk land som har minst respekt for kvinner og heller holde deg til land og områder som er litt tryggere og som er vant til turisme. Ikke gå ut og oppsøk festområder hvor du/dere kan treffe på berusede mennesker. Fokuser på det barna ønsker og liker på ferien. For når du reiser alene på ferie med barna, er det barna, og stort sett kun barna som er i fokus. En ferie som familie og en ferie som alene med barn er to vidt forskjellige ferie. Men om du ønsker kan du jo kjøpe inn vin og kose deg på terrassen med ett glass mens barna sover. Selv har jeg aldri valgt å gjøre det.

Egentlig vil jeg faktisk anbefale alle til å i alle fall oppleve hvordan det er å reise alene med barn i alle fall en gang i løpet av livet. For det er ufattelig deilig å kun ha fokus på barna når en er på ferie. For en ting er sikkert… Når du sitter på flyet hjem kan du virkelig klappe deg selv på skulderen og si at du vet at barna har hatt en fantastisk ferie.

 

 

Okey… Her har jeg altså prøvd meg på en posering som ikke gikk så bra. På bildet over er jeg på vei til å finne ut hvordan jeg skulle stå og på bildet under står jeg med beina i kryss, som heller får en til å tenke at jeg kanskje burde vært på vei til toalettet.

 

 

 

 

Det som kan være vanskelig er jo når barna har forskjellige ønsker og er i forskjellige alder. Det blir ofte sånn at det er den yngste som får skreddersy dagen mest. Men en må jo bare prøve å gi alle det de ønsker og fordele både oppmerksomheten og gjøremålene likt mellom de. Hos oss var ikke det så lett i år ettersom datteren min er blitt en voksen dame på 18 år og han yngste bare er 6 år. Men tror hun har koser seg selv om det til tider kanskje har vært litt kjedelig. Vi har tidligere ordnet det med at hun har kunne tatt med seg kjæresten sin på ferie. Men i år har hun ikke kjæreste og ingen av vennene hennes hadde muligheten til å være med oss på ferie. Skal litt til for at sånn skal klaffe, så en må ofte planlegge i god tid.

Uansett, så går nå dagene her hos oss og vi koser oss med god mat, slikke sol og masse kvalitetstid. Håper dere og har en fantastisk helg.

Lillegutt fikk 100 kr til å kose seg på tivoliet med i dag. Det var litt varierende hva alt kostet, men det lå sånn ca på 25 kr for hver ting. Tenker at det er bedre å fordele morroa utover hele uken, istedenfor å bruke alt på en dag. Så han skal få gjøre litt hver kveld fremover tenker jeg. I dag var det el-bilene som var det gøyeste. Det var en egen bane for barn, sånn at de slipper å bli påkjørt av voksne menn i stor fart. Min gutt var nok en av de voldsomste der og jeg tok meg selv i å rope at han måtte roe seg ned ett par ganger. Han blir så giret og fokusert i det han gjør. Men bestemte meg til slutt for at det er jo nettopp det denne banen er til. At det er meningen de skal kollidere i hverandre. Så jeg knep sammen leppene og tenkte at jeg fikk heller gi beskjed om det så ut til at det ble for mye for de andre barna. Men alle smilte og lo, så da var det jo ingenting å skrike for..

Meg og min datter gikk rundt å så på lillegutt og koste oss med sukkerspinn. Prøver å manne oss opp til å være med i noen av de større karusellene en annen kveld. Men for nå passer det oss utmerket å bare se på. Vi er nok begge like pysete begge to.

 

Min datter ligner nok veldig på meg. Kanskje mer på den yngre meg enn den jeg er i dag. Men vi har nok enda mye likheter. Fremdeles får vi ofte høre at vi ser ut som søstre og ikke som mor og datter. Musikk i mine øre, skal jeg innrømme og min datter synes bare det er morsomt. Hun er vant til å høre det både fra sine venner og ukjente.

 

Så ufattelig stolt av denne nydelige jenten. Jeg var så ung når jeg fikk henne og ingen trodde den gang at jeg ville klare det. Men helt fra den dagen jeg fant ut jeg var gravid har det å være mor vært det viktigste for meg. I tillegg har vi klart å ha ett godt og nært forhold hele veien. Så det at hun nå som 18 åring fremdeles ønsker å være med mammaen sin på ferie er jeg utrolig takknemlig for.

Jeg har to fobier som tidligere påvirket meg i så stor grad at jeg unngikk omtrent alle steder jeg kunne møte på fobiene mine. Begge er ganske så tåpelige, det ser jeg egentlig selv. Men det har vært en stor frykt i mange mange år. Det er to dyr som er totalt forskjellige fra hverandre og sånt sett er det jo nesten litt komisk. Den ene fobien min er veps av alle ting. Vet ikke hvor den frykten kom fra. Men vil tro at jeg har skapt en stor redsel basert på hva andre har fortalt. Blir litt som når en gikk på ungdomskolen og skulle inn sist for å ta vaksinen. Alle som kom ut fortalte om hvor ufattelig vond denne sprøyten var og at de nesten døde. Jeg fikk mer og mer sprøyteskrekk der jeg satt. Så når det endelig var min tur til å gå inn, så nektet jeg å ta denne forferdelige sprøyten. Endte opp med å sparke damen som prøvde å holde meg fast og løp derfra i stor fart. Den vaksinen tok jeg først mange år etterpå, hehe. Tror det kan være litt sånn når det kommer til vepsefobien min. For jeg har aldri blitt stukket før, men jeg har blitt fortalt hvor forferdelig vondt det er.

Husker da jeg var tenåring og satt ved bassenget til min mor og de, mens jeg holdt min nyfødte datter. Det var varmt og alle søsknene mine koste seg i bassenget, da en veps begynte å surre rundt meg. Jeg kan holde meg rolig så lenge den holder avstand. Men når den kommer nært får jeg panikk og vet ikke hva jeg gjør før jeg kommer til meg selv. Stort sett så løper jeg avgårde med armene flagrende og med høye hysteriske skrik (med andre ord ett syn for de rundt). Men denne gangen holdt jeg jo min nyfødte datter i armene og det hadde jo vært krise om jeg kastet henne vekk i panikk og løp skrikende avgårde. Heldigvis kom jeg til meg selv i andre enden av hagen, med datteren min godt plassert i armene. Husker jeg satt meg gråtende ned i gresset og sa unnskyld til datteren min som lå der i armene med store øyne. Hun gråt ikke, så tror mamma instinktet mitt passet på at hun var godt beskyttet.

Den andre tåplige fobien min fikk jeg av å se en skrekkfilm før jeg var gammel nok. Kan ikke huske hvor gammel jeg var, men jeg kan huske at jeg lurte meg til å se haisommer. Etter det har jeg virkelig slitt med å bade, for jeg føler at haien ligger der med åpen munn å bare venter. Men det rare er at jeg er mer redd for hai i Norge enn jeg er her i sydlige strøk. Finn logikken i det dere… Selv tror jeg det er fordi sjøen i Norge er så mørk at jeg ikke kan se hva som venter meg der, mens her i sydlige strøk er sjøen lysere og en kan se den før den angriper. Hahaha.. jeg er ikke go i det hele tatt.

I dag har vi badet i innsjøen Mar Menor i mange timer. Men ikke uten at jeg surfer internettet for å se om hvor stor sannsynligheten er for å møte på hai her. For selv om det er en innsjø, er det en passasje stor nok til hai. Heldigvis er det ikke blitt observert noen hai her før og de tror at siden sjøen er så salt, så ville ikke en hai trivdes i dette området. Det hjalp en hel mengde på fobien min og jeg klarte stort sett å slappe av. Men da datteren min begynte på haisommer sangen, ble eg ganske så hysterisk allikevel, haha.

 

 

 

 

I dag gjor vi det både enkelt, billig og godt med å lage nachos hjemme istedenfor å gå ut på restaurant. Koste oss masse med musikk på høyttaleren, lite klær og deilig varme. Det beste med å spise hjemme når en har små barn, er at de er friere og ikke trengs å hysjes på like mye. Til dessert hadde vi is rett fra frysen,hehe. Synes egentlig det er deilig å variere det å gå ut å spise, med å lage mat hjemme når en er på ferie.

Senere skal vi gå ned på tivoliet for å kose oss noen timer sammen der. Vi kan se ned på tivoliet fra både tak-terrassen og frokost-terrassene. Så vi bor mildt sagt perfekt til med både sjø, shoppingsenter og tivoli i nærheten -uten at det blir for mye støy.

Ønsker dere en fin dag videre

Aaaaahh dette er livet dere. Det å kunne nyte later dager og alt det har å by på. Ikke minst dele det med de menneskene som betyr mest for meg. Min lille familie.

Etter å ha tatt livet med ro i leiligheten med både internett, tv og slikke sol på takterrassen. Så var det fantastisk deilig å hoppe i dusjen og gjøre seg klar for middag. Vi lagde oss en liten middag, vil nok kalle det en lunsj, tidligere i dag. Er jo ikke vanlig for oss å spise middag så sent som i åtte tiden om kvelden og siden lillegutt begynte dagen tidlig, så valgte vi å lage pomfritt til lunsj sånn i fem tiden. Det var ikke sjans i havet å gå ut på restaurant tidligere når solen steikte. Da er det bedre å gå ut når den begynner å gå ned og temperaturen synker.

Vi har hatt en så fantastisk dag her i Spania og jeg gleder meg så mye over at vi har 7 flere sånne deilige dager i vente. Ikke minst er jeg like forelsket i stedet her, som jeg var sist gang jeg var her. Sist jeg var her var jeg på min første og eneste ferie uten barn. Det skulle være en kjærestetur. Men forholdet skrantet og jeg forstod nettopp på den ferien, at dette ikke var noe for meg. Da vi kom hjem, gikk jeg ut av forholdet. Nå ett par år senere har jeg valgt å ta barna mine ned til samme sted. Mest av alt fordi jeg forelsket meg helt i stedet. Men og fordi dette var det eneste stedet jeg hadde vært uten barna mine. Det beste er at barna mine ser ut til å forelske seg i stedet like mye som meg. Skal jeg noen sinne kjøpe meg en ferieleilighet i sydligere strøk, så blir det her..

Se denne fantastiske nydelige utsikten vi hadde fra bordet når vi satt å spiste.

Lillegutt fikk kjøpt seg en bamse tidligere i dag og tar den med seg overalt. Sist han kjøpte seg bamse var da vi var på danskebåten. Den bamsen er faktisk med her til Spania og er blitt venner med denne nye bamsen som har fått navnet “reven”. Så han tar godt vare på det han får og er nøye med utvelgelsen.

Vet at drinker er 21 års grense på (tror det er lavere her i Spania). Men jeg valgte å la datteren min kjøpe seg en drink ettersom hun er blitt 18 år. Hun drakk ikke halve en gang og har tidligere aldri vært noe særlig opptatt av alkohol. Det var mest for at hun skulle få smake og at hun skulle føle at hun og blir prioritert på denne ferien. Er ofte sånn at den minste styrer skuten og vi andre henger på. Derfor er det viktig å la henne få ting hun ønsker og gjøre noe hun har lyst til. Selv om minsten kjeeeeeeeeeder seg, haha.

Håpe dere alle har hatt en flott dag og ønsker dere en god natt.

Natti natt