Det er helt sykt…

I dag er datoen den samme, bare ett år lengre frem, som den var da jeg så Hüseyin for første gang. Vi fikk blikk kontakt, holdt blikket lengre enn vanlig, før vi begge smilte og jeg trakk blikket til meg igjen. Husker jeg tenkte at det var noe med de øynene og det smilet som lyste litt ekstra mye opp, uten at jeg helt klarte å sette fingeren min på hva det var.

Meg og Amalie satt på et bord utenfor restauranten gjemt bort i et hjørnet, slik vi liker det. Stille, rolig og mer “usynlig” fra alt og alle. Vi bodde nemlig på et stort all inclusive hotell og bråket i spiseområdet kan ikke måle seg med en skikkelig restaurant følelse, så vi liker å trekke oss litt unna for å nyte maten og ikke føle at vi sitter i en kafeteria. Det var der vi satt når jeg fikk blikkkontakt med han, mens han stod et par bord bortenfor og ryddet av. For meg var dette bare en uskyldig flørt som absolutt ikke skulle være noe mer enn bare akkurat dette spennende blikket og følelsen det ga meg. Det å føle at en lever, at en fremdeles er attraktiv og at noen faktisk “ser” deg. Jeg trenger nemlig slike påfyll med jevne mellomrom når jeg er singel over lengre tid. For et vedvarende blikk, sier mer enn tusen ord og gir en følelse av at “i still got it”..

Etter å ha møtt blikket hans flere ganger på kort tid, reiste vi oss opp og gikk fra restauranten. Vi var ferdig med å spise og ville heller gå å bade, ettersom Amalie var gravid og følte seg veldig varm. Idet vi gikk bortover gangveien, vekk ifra spiseområdet, snudde jeg meg rundt for å se om han fremdeles var der. Han stod på akkurat samme sted og så fremdeles rett mot meg, så i et brøkdel av et sekund møttes blikket vårt igjen og jeg kjente en stor glede spredde seg i hele kroppen. En slik voldsom elektrisk følelse jeg fikk av å se han inn i øynene, hadde jeg nemlig aldri følt før, og jeg kunne ikke sette fingeren min på hvorfor jeg fikk denne følelsen, med akkurat hans blikk og ikke andres. For det er absolutt ikke er slik at dette var første gangen noen fikk øyekontakt med meg.

 

Neste dag, altså i morgen ett år tilbake, kom han bort for å prate med oss, Det var starten på mitt nye liv som jeg nå lever. Det er helt sykt hvor fort tiden har gått og selv om ekstremt mye har skjedd på dette året, har året gått utrolig fort..

Hele dette året har egentlig vært helt sykt.. Men angrer jeg? Ikke et lite sekund engang ❤️

 

DU FINNER MIN FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT mette.ask

 

Blond, distré, uintelligent – Hva.. har du dybde, jente?

At jeg er surrete har jeg aldri nektet på og heller ikke på at jeg til tider kan være ekstremt blond, haha. For om jeg hadde nektet på det, måtte jeg nok ha funnet på en eller annen god grunn for mine rare utsagn, vimsete holdning og ti tusen tanker som av og til får meg til å glemme å holde fokus. Men helt ærlig så synes jeg det er litt av sjarmen min. Ikke det at jeg blir så sjarmert av meg selv altså! Men jeg har bestemt meg for at jeg er den jeg er og at vi alle har sjarm i våre særegenheter. Selvfølgelig kan denne blonde siden av meg være en grunn for at andre oppfatter meg som “typisk blond”. Du vet det å være uintelligent, naiv og stakkarslig, som er det vi som oftest ligger i det å være blond. Men for meg er det helt greit, og ikke noe jeg bryr meg om lengre. Har nemlig alltid vært dette vimsete og smilende vesenet som kommer med ufiltrerte tanker og mening rett fra leveren. Det er litt av den jeg er og det er med på å gjøre livet mitt mindre kjedelig, om jeg kan si det sånn. Det gøyeste er jo om noen har dette inntrykket av meg og blir stående å måpe fordi det kommer noe vetig ut av munnen på meg, haha. Det er jo bare priceless å se det forvirrende ansiktsuttrykket som forteller meg, “hva.. har du dybde jente?”. Nei, slikt lever jeg lenge på. -Ikke fordi jeg vokser på tanken at noen tror jeg er så smart (for det kan jeg ikke skryte på meg). Men fordi jeg synes det er så morsomt at jeg er et så forvirrende menneske at folk ikke alltid blir klok på meg.

Det beste er jo at jeg er den jeg, helt fra bunnen og ut i hver minste del av meg. Noe jeg synes vi alle burde vært flinkere på, det å være stolt av den en er, med sine styrker så vell så svakheter. Det tok meg noen år og det var en stund jeg hatet den jeg var, og da mener jeg virkelig hatet! Det var en tung tid og jeg strevde hele tiden med å prøve å være en annen, en som var bedre og en som var mer “vanlig” enn det jeg kanskje er. Men så kom jeg til et punkt i livet der jeg faktisk innså at den jeg er, med alle mine feil og mangler, er med på å gjøre meg til akkurat den jeg er og siden det ikke finnes flere av meg, så er akkurat det bra nok. Alle oss som vandrer rundt her på jorden er forskjellige og vi har alle våre særegenheter. Noen har mer synlig enn andre, men det gjør oss ikke til noe bedre eller verre fra hverandre. Så vi burde, alle og en hver, innse at vi tross alt er forskjellige mennesker og at vi tenker ulikt både utifra kultur, oppvekst, religion, opplevelser og utifra personlighet. Spesielt vil jeg si at sistnevnte, altså personlighet, er det vi burde forstått er avgjørende på at vi tenker ulikt. For ingen mennesker er like, uansett hvor de kommer fra og hva de har opplevd.

Kan jeg gi et lite innblikk i hvem jeg er med å si “Du kan klappe meg mot hårene så lenge jeg synes det er greit, men får jeg nok, gir jeg klar beskjed uten å frese i forkant”. Altså er det ikke uten grunn at både Amalie og Hüseyin tuller med at jeg er litt heks til tider, haha. For jeg er absolutt ikke redd for å gi beskjed om jeg er uenig eller har fått nok. Jeg gir selvfølgelig beskjed i forkant, før det smeller… -noen ganger! haha. Men altså, helt ærlig, så tåler jeg utrolig mye før jeg reagerer på noe og gir tilbakemelding på at dette ikke er ok. Selvfølgelig varierer det utifra problemstillinger og på personene. For jeg tåler faktisk mindre fra de som står meg nært, enn jeg gjør fra fremmede. Men at jeg tåler mye, ja det gjør jeg. Men jeg er heller ikke redd for å gi beskjed og jeg er RÅ god på å få viljen min, om jeg bestemmer meg for det. Utspekulert liten blondine? ooooohh yes! Men jeg er MEG og jeg er bra nok akkurat slik jeg er. Akkurat på samme måte som at du er bra nok som du er <3

Vet dere hva jeg virkelig digger? Ikke minst det som gjør at jeg blir trygg på at jeg gjør en god jobb med bloggen. Det er når noen som virkelig kjenner meg forteller at de kjenner meg helt igjen i bloggen og at den virkelig er MEG, med alt det rommer. For det er akkurat det jeg synes er så viktig når en velger å skriver en personlig blogg, nemlig det at den viser hvem du er som person og ikke bare at en skriver det en tror andre vil lese. Jeg stolt over at jeg skriver det som faller meg inn, det jeg føler, mine tanker og mine opplevelser uavhengig av hva jeg tror andre vil lese. Ikke minst at jeg med mine erfaringer finner min plass i min egen blogg. Jeg prøver meg litt frem, gjør noen feil og så sitter jeg mer og mer preg på at dette er MEG. Om jeg blir likt eller ikke, er ikke så viktig for meg, så lenge jeg er den jeg er og står opp for meg selv. Med det sagt, så vil jeg også si at jeg ikke liker å bli omtalt og feilsitert på ting om ikke stemmer. Rett skal være rett, og skal noen misslike meg, skal de misslike meg på rett grunnlag og ikke på løgn eller feilinformasjon, om dere forstår?!

Har faktisk blitt veldig glad i denne bloggen og finner mer og mer glede i alt den gir meg og ikke minst alle menneskene jeg kommer i kontakt med. Dette er rå gøy dere og jeg er så glad for å få muligheten til å vise det at ikke alle trenger å være A4 for å være bra nok. For det er vi…VI ER BRA NOK

 

I dag kjørte jeg Amalie og tvillingene til sentrum, ettersom de skulle på babykino sammen med et par venner. Selv gikk jeg innom skattekontoret for å ENDELIG få registret meg som gift i Norge, haha. Var det på tide, dere? Er jo bare nesten snart 4 måneder siden jeg giftet meg i Tyrkia. Trenger jeg å bevise mer av det jeg skrev i starten på innlegget her, tro? Det at jeg er litt blond og surrete.. Var veldig godt å endelig komme tidsnok til avtalen og få det gjort. Spesielt siden Hüseyin begynte å bli litt oppgitt over at jeg er så distré av meg.

Valgte å vente i sentrum mens frøken datter var på kino, sånn at jeg kunne hente de og vi kunne kjøre samlet hjem etterpå. Så jeg satt meg inn på kafe og koste meg med både mat, drikke og varm sjokolade mens jeg skrev et innlegg til bloggen, som dere finner HER. Det var et innlegg som ble inspirert av en kommentar jeg svarte på, på bloggen. Kjente nemlig at her var det viktig å få skrevet litt “alvorsord” for å kanskje redusere fordommene både mot meg, mot alder, mot ekteskapet og ikke minst mot Hüseyin. Ikke nødvendigvis fordi jeg har så stort behov for å forsvare akkurat oss, da jeg kunne latt være å nevne alt som jeg vet vil få reaksjoner. Altså kunne jeg ha skrevet en blogg og latt være å nevne alt som kan være provoserende, for å være som alle andre og for å ikke få negative reaksjoner. Nei, jeg ønsker å skrive om utfordringer vi har og jeg ønsker at andre som kommer i lignende situasjon som meg ikke trenger å føle at noe er gale, uten at det nødvendigvis er det. Det er DET som er viktig for meg, det å vise at vi alle er forskjellige og at vi alle har forskjellige forhold og at om noen har utfordringer og løser det på en god måte som passer de involverte, så er det ikke noe som er gale. Men nok om det.. skal ikke begynne på det igjen, haha.

 

 

Var så stolt over å komme tidsnok at jeg til og med måtte snappe kølappen min, haha. Det sier jo nesten sitt, om jeg skal innrømme det selv!

 

 

Og for dere som lurer, så var det mer enn nok med den røde boken med apostille stempel. Trengte ikke å oversette de andre papirene mine.

 

 

I dag ønsker jeg å tipse om bloggen til en jeg har blitt litt kjent med igjennom kanalene mine.

BLOGG   Facebook Instagram

Hun er en 33 år kvinne som sjonglerer livet som småbarnsmor til to barn på 9 og 10, med et avstandsforhold med kjæresten som bor i Afrika. Hun har opplevd sin dose med dårlige forhold og hadde gitt opp kjærligheten inntil hun falt for denne mannen i Gambia, Afrika. En mann hun føler seg mer nær enn noen annen, til tross for veldig lang avstand. Men fordommene og en lang reise som står foran henne, før de kan leve sammen. Denne reisen og hennes hverdag er altså noe dere kan lese om i hennes blogg.

 

DU FINNER MIN FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT mette.ask

Glorifisere ekteskapet mitt

 

Vi må slutte å være redd for det som er uvant og vi må slutte å glorifisere virkeligheten. For hvordan skal min blogg hjelpe andre i lignende situasjoner om jeg ikke forteller sannheten? Hvordan skal min blogg gjøre det bedre for andre, om jeg ikke forteller om våre utfordringer og hvordan vi klarer å løse det?

Akkurat det forstår jeg meg ikke på og har ikke lyst å være en del av. Det at jeg ikke skal snakke høyt om sjalusi og påkledning, er for meg det helt uakseptabelt. Jeg har tatt et valg med å gifte meg med en mann fra Tyrkia og har dermed samtid valgt utfordringene som kommer med i dette ekteskapet. Da er det viktig for meg å belyse de utfordringene og samtidig vise hvordan vi finner løsninger som passer for oss. Når jeg søker på nett og leser om andre jenter/kvinner som treffer menn fra Tyrkia og hvor de spør andre om råd, blir jeg ofte sjokkert på svarene vedkommende får. Er det tegn til sjalusi, er han nemlig kontrollerende og farlig, og har han gitt utrykk om at hun kler seg for utfordrende er det rødt flagg og hun må komme seg unna fortest mulig! Men altså, hallo! Er det sånn at en forventer at en mann fra en annen kultur, har akkurat samme syn som oss i Norge?

Min mann er tyrkisk og kommer fra en liten bygd i innlandet. Han er ikke norsk og det er forøvrig en av de tingene som gjør han til den mannen jeg elsker. Han er et fantastisk menneske, kjæreste og ektemann, og jeg kunne ikke drømt om en bedre partner enn han. Vi elsker hverandre og vi løser problemstillinger med å vise gjensidig respekt til hverandre og til begge kulturene. Han nekter meg absolutt INGENTING og setter heller ingen grenser på hva jeg kan og ikke kan gjøre. Alt vi har gjort er å snakke sammen og fortalt hverandre hva vi tenker og føler rundt diverse utfordringer. Deretter bli vi enige om hvordan vi skal gjøre det, for å møtes på midten.

Mange har hengt seg opp i at jeg sitter på hotellrommet når han er på jobb og at han ikke liker tanken på at jeg går ut alene. Det er IKKE å være sykelig sjalu å fortelle om sine ærlige følelser. Det er forøvrig mitt valg å ikke gå ut alene, fordi jeg respekterer at Hüseyin ikke synes det er behagelig at jeg går ut. Altså er det ikke på bakgrunn av at han har bestemt over meg eller at jeg har underkastet meg. Det er så såre enkelt at vi har funnet en løsning som fungerer for oss begge og dermed gjør det vårt ekteskap og våre utfordringer lettere.

Jeg skriver ærlig og har ingen ønske om å glorifisere vår historie for å lettere bli godtatt av fordomsfulle mennesker. For da skaper jeg bare enda mer fordommer når det kommer til kulturforskjeller og på hvordan andre som spør om råd blir skremt av skrekkhistorier og advarsler.

Mitt råd til andre i lignende situasjon som meg, er å følge magefølelsen, snakke mye med mannen, gå i dybden, ta opp ALT du lurer på og ikke unngå å snakke om fremtidige problemstillinger. Begge må gi og begge må ta, da det er snakk om å møtes på midten.

jeg har blitt en milf

Reklame | cipu

Stellebaggen er sponset fra https://www.cipu.fr/en

Opp igjennom årene har en del kompiser av meg og bekjente kalt min mor for milf. Hun er ung og holder seg godt, så det er jo ikke rart at hun får slike kommentarer. De fleste bruker jo sikkert ordet som ett kompliment. Gratulerer til deg, du har fått barn og ser fremdeles bra nok ut til å hoppe til sengs. Blir jo nesten sånn vis man tenker igjennom det.

Men har funnet ut igjennom hele graviditeten at milf er så utrolig mye brukt av guttene. Før jeg var gravid så fikk jeg høre overalt at min mor var milf, under graviditeten sa alle jeg kom til å bli en milf, å nå har jeg senest idag fått beskjed om at jeg er milf. Jeg føler meg beæret kan man si.

Men tanken har jo slått meg at jeg helst ikke ønsker å bli stemplet som en milf. Frem til nå har jeg sagt tusen takk til alle som har kalt meg milf, men jeg vet ikke hvorfor jeg takker for at de sier at de vil ha meg til sengs? Syntes det rett og slett blir litt for dumt. Jeg er 99,9% sikker på at de fleste jenter og damer sitter pris på ett litt mer gjennomtenkt kompliment, enn å få order milf stemplet i pannen.

Men for all del så mener jo de ikke noe stygt med det, det er jo ment godt. Så jeg kommer ikke til å slutte å takke når folk sier slikt. Men jeg vil helst ikke at barna mine skal vokse opp, å høre opp igjennom årene at moren deres blir kalt en milf. For da kommer det store spørsmålet fra ungene som er, hva betyr egentlig milf?

Hva er deres tanker rundt ordet milf? Ser dere på det som ett uskyldig kompliment eller frekt?

 

Hilsen Amalie

sykelig sjalusi, oppkast, Amalie 20 år i dag og mm.. -ukens tilbakeblikk

Akkurat nå:

Sitter Amalie, tvillingene og meg i sofaen og ser på tegnefilm. Vi er alle litt syke og føler oss ikke helt på topp. Selv hadde jeg oppkast i går og i natt, mens resten av gjengen føler seg slapp, forkjølet og småkvalm. Det er faktisk 20 års dagen til Amalie i dag, så ikke helt den starten vi så for oss. Planen var nemlig å dra på hotell for å spise en skikkelig god frokost og så senere ut å spise middag på restaurant. Men når vi stod opp konkluderte vi at frokosten kunne vi bare glemme, ettersom det ikke fristet noen av oss. Men vi har nå laget til litt bedre lunsj her hjemme som vi nå prøver å spise.

 

Ukens tanke:

At mange ser på sjalusi som noe veldig negativt og skremmende. Ikke minst så er det lett for å bli satt i bås om en er sjalu og et forhold med sjalusi blir da sett på som starten til et liv i et fengslende forhold hvor en blir kontrollert og styrt av den andre parten. Min tanke er at det finnes mange mennesker der ute som faktisk er sjalu og det er ikke sånn at alle de er kontrollerende mennesker, som det er helt forferdelig å bo sammen med. Vi har alle våre styrker og svakheter, negative og positive egenskaper. Noen mennesker vil ikke klaffe bra sammen, fordi de er for ulike og har alt for store og forskjellige syn på viktige og avgjørende synspunkter. Mens andre, som Hüseyin og meg, er like og ser likt på det som vi synes er viktig for å kunne leve godt sammen. Vi utfyller hverandre og vi er enige i de større avgjørelsene og synspunktene, både slik vi lever nå og hvordan vi ønsker å leve i fremtiden. For oss er ikke sjalusi et problem og ingen av oss kontrollerer den andre parten på noen som helst måte. Vi har bare funnet en måte å få det til å fungere på, som vi er tilfreds med og som fungerer for oss. Sjalusi er en følelse, ikke en lidelse. Men når sjalusien går over til det sykelige, vil problemene komme. Men hva definerer sykelig sjalusi? er ikke det individuelle faktorer som avgjør det?

 

Ukens mest leste blogginnlegg:

Det ble “Intervju i morgen, klarer ikke å holde det for meg selv lengre“. Her skrev jeg om intervjuet vi har gående nå og som kanskje blir ferdig til neste uke. På mandag skal Hüseyin intervjues igjennom facetime og jeg gleder meg til å høre hvordan det gikk. Ikke minst gleder jeg meg til å lese hele intervjuet når det er ferdig.

 

 

Ukens mest kommenterte blogginnlegg:

Det innlegget som fikk flest kommentarer er “Stiller meg uforstående til kritikken“. Her skrev jeg om at jeg ikke forstår hvorfor jeg får så mye kritikk og hvordan så mange blir provosert av meg og min blogg. Jeg skriver jo bare en blogg om ekteskapet mitt, om meg og mine hobbyer..

 

Ukens mat:

Har kun laget mat hjemme denne uken og har derfor ikke noen restaurant mat å vise til denne uken. Men vi har nå laget masse god mat, både Amalie og jeg, ettersom hun har tatt middagen noen av dagene denne uken. Skal innrømme at det er ganske deilig å få servert middag og spesielt siden hun er blitt veldig flink til å lage mat fra bunnen av. Men må innrømme at Köfte som er tyrkiske kjøttboller (Köfte oppskrift finner du her), tyrkisk salat, couscous, og tyrkisk tzatziki var den beste maten denne uken.

 

UKENS FAVORITT-BILDE:

Det må garantert være dette bildet. Grunnen er så enkel som at det ser ut som jeg er så sporty og aktiv, noe jeg absolutt ikke er, haha. Men med å ta på seg trenings klær og bare begynne med å gå turer, er iallefall en start og jeg håper å bli flinkere etterhvert. Hver torsdag skal jeg motivere meg selv og forhåpentligvis leserne mine til å spise sunnere og til å bevege oss mer. Gleder meg til utviklingen.

 

 

 

Neste uke:

Skal intervjuet gjøres ferdig, jeg skal ha en konkurranse/give away her på bloggen, skal jobbe 5 nattevakter og så dukker det garantert mer opp etterhvert som uken går.

 

klem fra meg.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT mette.ask

1-2-3 LAHMACUN – TYRKISK PIZZA (rask)

 

Dette er juksevarianten av Lahmacun og er helt supert om du ønsker å lage noe mat raskt, uten for mange ingredienser og uten at det tar for lang tid. Det var faktisk en av følgerene mine på snapchat som tipset meg om det.

Vil du lage hjemmelaget Lahmacun, kan du trykke HER

I dag ligger jeg syk og fikk ikke laget den maten jeg hadde planer om å lage. Så jeg måtte sette Amalie igang med noe som ikke tok lang tid, ettersom vi var så sein med middagen. Derfor ble den denne retten på matspalten min i dag.

 

DETTE TRENGER DU:

  • Lefser
  • 1-2 pakker med kvernet karbonadedeig (evt kvernet lammekjøtt)
  • 1 grønn chili (evt rød)
  • Moste tomat uten skall (evt 1 boks med tomater som du moser)
  • tomatpure (ca 1 glass) for å tykne ut blandingen.
  • 1-2 hvitløkbåter (evt hvitløkspulver)
  • 3 ss med paprikapulver
  • Salt og pepper
  • Litt sitronsaft
  • 1 rød paprika
  • 1-2 løk
  • Litt pizzakrydder

 

SLIK GJØR DU:

  • Kna kjøttdeigen godt
  • Tilsett hakkede løk, hvitløk, paprika, chili, moste tomater, tomatpure, salt og pepper oppi kjøttet og bland alt sammen godt
  • Fordel fyllet over lefsene med hendene og fordel det jevnt over hele bunnen utenom helt ytterst i kantene.
  • Stek på høy varme til kjøttet er steikt og “pizzaen” er gylden.
  • Ved servering er det veldig godt å dryppe sitron saft over, legge på salat og tomat, før en ruller den sammen.

 

 

Vår saus ble litt tykk og derfor har jeg tilsatt moste tomater i oppskriften.

 

 

Afiyet olsun

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

 

 

Vil du se flere tyrkiske oppskrifter, kan du trykke på linkene under her:

KÖFTE – TYRKISKE KJØTTBOLLER

 

KAŞIK SALATASI (TOMAT OG AGURKSALAT)

 

TZATZIKI – PERFEKT TIL TYRKISK MIDDAG

 

VANILYALI PUDING TATLISI – TYRKISK DESSERT

 

GÖZLEME (TYRKISK OPPSKRIFT)

 

BØREK – TYRKISK PAI

 

LAHMACUN – TYRKISK PIZZA

 

KAŞARLI PIDE – DEILIG TYRKISK BRØD

 

MENEMEN (TYRKISK EGGERØRE)

sjalusi ble et problem..

I april i år skrev jeg om at Hüseyin var sjalu og fikk raskt en veldig stor reaksjon ifra leserne mine. Noen var bekymret og andre var sinte, noe jeg ikke klarte å forstå ettersom jeg ikke så på sjalusien hans som et problem. Så jeg valgte å holde sjalusien utenfor bloggen etter den episoden, for å unngå den verste kritikken. I tillegg påvirket det meg til å sette spørsmåltegn til ting jeg tidligere ikke hadde brydd meg om. Det skapte en konflikt av noe vi i utgangspunktet ikke hadde, og selv om vi ikke kranglet, hadde vi mange diskusjoner om sjalusi.

Innlegget i april hvor jeg skrev om sjalusien til Hüseyin, finner du HER

Heldigvis har vi så god kommunikasjon at vi klarte å unngå at det ble til et alt for stort problem og jeg innså til slutt at reaksjonen min, faktisk ikke var min, men var leserne sine reaksjoner. Jeg hadde nemlig blitt påvirket av de jeg ikke forstod og jeg hadde begynt å reagere på noe jeg opprinnelig ikke så på som et problem. Så vi snakket masse om temaet de neste dagene, før vi fant ut at andre ikke skulle få den “gleden” av å skape konflikter i ekteskapet vårt, dermed fant vi tilbake til slik det var før episoden. Sjalusi er nemlig ikke et problem før en gjør det om til et problem, og en kan fint leve godt i et ekteskap hvor en eller begge parter er sjalu. Det gjør nemlig vi!

Hüseyin er fremdeles sjalu og vil nok alltid være sjalu. Det har han blitt på grunn av kulturen, oppveksten og miljøet. For selv om mange sikkert får lyst å skyte meg i leggen nå, så må en faktisk innrømme at det er mer vanlig å være sjalu i Tyrkia enn i Norge. Da tenker jeg ikke på turist byene, men utenfor og inn i landet, hvor kulturen er sterkere og hvor det er mindre påvirkning fra utlendinger. Her er det nemlig vanlig at både menn og kvinner er sjalu og har en viss mer “kontroll” på hvor den andre befinner seg til enhver tid. Men for meg, som ikke har et behov for å vimse rundt alene i Tyrkia, gå på fester eller ha guttevenner, er ikke det at han er sjalu et problem. For det er som sant er, at hadde jeg vært en slik jente, så hadde ikke Hüseyin ønsket å dele livet sitt med meg i utgangspunktet. Han falt nemlig for den kvinnen jeg er og det livet jeg lever! For når han så meg for første gang, la han merke til påkledningen min og det at jeg ikke viste like mye kropp som de andre turistene på hotellet. Videre, etterhvert som vi ble kjent, la han merke til at jeg ikke fester, bortimot aldri drikker, at jeg er like usosial som det han er og at jeg ikke har et behov for å løpe rundt alene overalt. Det var en viktig del for han i vår forelskelse periode og noe han setter veldig stor pris på.

Skal jeg fortelle dere noe? Jeg er sjalu jeg også.. Ja, jeg kjenner på følelsene selv når jeg blir usikker eller når jeg ser en jente som er penere enn meg i nærheten av oss, når vi går sammen. Da blir jeg mer observant på om han ser på henne, lurer på hva han tenker, om han kunne ønsket henne istedenfor meg og så ser jeg på meg selv og føler meg plutselig “stygg”. Jeg er ikke like sjalu som han, men jeg kjenner til følelsen og det er vondt om den andre parten ikke bryr seg om de følelsene og ikke gjør noe for å gjøre en trygg igjen. For når han merker at jeg blir “rar”, så tar han meg alltid i armene sine og ser på meg med det dype blikket sitt og betrygger meg med både ord og handlinger. Så slik jeg ser det, så trenger han akkurat det samme som meg, når han kjenner på sjalusien.

Han liker ikke at jeg går rundt alene i Tyrkia uten han og han liker ikke tanken på at jeg er med menn i Norge. Det respekterer jeg og har valgt å ta hensyn til. Det er ikke snakk om at han nekter meg noe som helst eller befaler meg til å gjøre noe. Nei vi er to mennesker som elsker hverandre og tar hensyn til hverandres styrker og svakheter. Og jeg vet at om jeg ønsker å gå ut å spise alene i Tyrkia når han er på jobb, så kan jeg selvfølgelig gjøre det. Men det ønsker jeg ikke av to grunner. Ene grunnen er at det er drit kjedelig å gå rundt alene og spesielt spise alene på en offentlig plass, og det andre er at jeg ikke ønsker at han skal gå rundt på jobb og bekymre seg for meg. Han er nemlig veldig beskyttende ovenfor meg både til andre menn, men og med tanke på om noe farlig skulle ha skjedd og han ikke er der for meg.

Det han gjør for meg er å være på rommet både før og etter jobb, når jeg er i Norge. Han går ikke ut med kompisene lengre og ønsker heller å bruke den tiden på å snakke med meg på facetime. Når han skal noe, spør han meg alltid om “lov” først og det samme om noen har sendt han venneforespørsel. Alle meldinger han får fra fremmede, blir vist til meg og han forteller alt han opplever, om det er noe som skiller seg ut fra den vanlige hverdagen. Med dette gjør han meg trygg og det samme gjør jeg for han med å vise den samme respekten tilbake. Det er alt vanskelig med flerkulturelt ekteskap og hvor vi bor i to forskjellige land, så hvorfor gjøre det enda vanskeligere med å ikke ta hensyn til hverandre og hverandres følelser!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Provoserende blogg – beskytter barna mine

 

Først og fremst så vil jeg si at jeg aldri har hatt til hensikt å ha en provoserende blogg og føler heller ikke at jeg har det. Jeg er bare meg selv og skriver om både medgang og motgang i livet mitt. Livet er ikke en dans på rosa skyer og jeg ønsker heller ikke å male det bildet for dere som leser bloggen min. Derfor har jeg innlegg som er glade, hverdagslige, triste, sinte, “klissete”, lykkelige, morsomme, frustrerte og ellers det som er normalt å føle igjennom livet. For jeg vil vise alle sider ved meg selv og jeg vil vise alle sider ved det livet jeg har valgt å leve. Ingen av oss kan ha kun en eneste sinnstemning igjennom hele livet og da blir det feil for meg å late som jeg har det.

Jeg er “bare” en kvinne som har forelsket meg og tatt et valg med å leve med denne mannen resten av mitt liv. Et valg som så absolutt ikke er uselvisk, men det vil det aldri være så lenge det er barn fra tidligere forhold med i bildet. Jeg har tidligere gått ut av forhold for barna mine sin del og gjør det selvfølgelig igjen, om det skulle vært behov for det. Jeg reiste for første gang uten barna mine i fjor sommer, når jeg skulle treffe Hüseyin i Tyrkia. Har nemlig alltid hatt fullt fokus på å gjøre ALT sammen med barna og dermed ikke levd “mitt liv” og bare vært Mette. Jeg var 100% mamma og det var den eneste rollen jeg ga meg selv og det eneste jeg definerte meg som. Jeg var mamma og det var det! Men jeg har i de siste årene fått mer egentid og leitet etter min plass og min rolle. Dermed bestemte jeg meg for å prioritere mer meg selv og min egen fremtid, uten at det skal gå på bekostning av barna mine selvfølgelig. Jeg prøver nemlig å gjøre det beste for alle parter involvert. Så det dere får være med på igjennom min blogg, er hvordan jeg prøver å finne min plass og samtidig være med på kjærlighetshistorien til Hüseyin og meg. Ingen av oss vet jo hvordan det vil utspille seg og om det vil vare eller ikke. For selv om vi er sikker i følelsene våre og vi begge er innstilt på å jobbe med utfordringer som måtte komme, så vet vi jo ikke, på lik linje som ingen andre par eller ektepar kan vite!

I starten da bloggen min ikke hadde så mange lesere, var jeg ikke så opptatt av hvor mye eller hvor lite bilder jeg hadde av barna og barnebarna på kanalene mine. Spesielt ikke på snapchat og instagram ettersom jeg ikke var særlig aktiv der. På bloggen var jeg litt mer bevisst og la ikke så ofte ut bilder av de der. Tror alt jeg hadde var bilder fra fødselen til tvillingene og noen bilder fra et par turer jeg hadde med sønnen min. Men når bloggen min ble større, begynte jeg å tenke mer over at jeg ønsket å skjerme de fra det offentlige. Det er jo tross alt jeg som har valgt å være offentlig og ikke barna.

 

 

Det første jeg gjorde var å slette alt av barn på instragram kontoen min, for så å fokusere på kjærlighetshistorien til Hüseyin og meg istedenfor. Deretter gikk jeg igjennom bloggen for å leite frem tidligere bilder av barna og når jeg fant noe, vurderte jeg hardt frem og tilbake på om det burde slettes eller om det kunne beholdes. Det resulterte i at jeg slettet alt av bilder utenom tvillingene sin fødsel. Dere som har fulgt meg en stund har sikkert lagt merke til at jeg ikke viser sønnen min på snapchat lengre og at det har vært bortimot ingenting av tvillingene. valget mitt om hvordan jeg skulle stille meg ang dette med utlevering av barn i media har nemlig utviklet seg litt etter litt. Men nå har jeg altså tatt et valg, etter en prat med den ene kurslederen i Anne Brith sitt influencer program, at det beste for meg og de rundt meg er å ikke eksponere barna i det hele tatt. Vet at mange toppblogger viser barna sine på sine kanaler og det er ikke noe jeg stiller meg dømmende mot. Jeg tenker at det får være opp til hver enkelt foreldre å ta stilling til. Mitt valg er basert på at bloggen min, av en eller annen grunn, oppleves som provoserende av flere og det vil jeg skjerme sønnen min og barnebarna mine fra.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Jeg lovet dere konkurranse og det får dere!

Reklame | Fit living

God kveld

På søndag, i tilbakeblikk innlegget mitt, skrev jeg blant annet om hva som skulle skje denne uken. Da nevnte jeg en konkurranse jeg ønsket å ha her på bloggen min. Men det tok litt lengre tid enn jeg hadde regnet med å få det helt i orden, men nå har jeg altså fått et samarbeid med butikken Fit living, hvor vi sammen skal holde en give away konkurrase på bloggen min. Premien er en trening tights som blir sendt direkte fra butikken og hjem til vinneren. Har tidligere kun hatt èn konkurranse på bloggen min og der var det jeg selv som stod for premien. Så dette blir veldig gøy for oss alle!

Har nettopp bestilt meg en egen trening tights i denne butikken, som jeg gleder meg til å prøve ut nå som jeg har begynt prosjektet med å gå ned i vekt. Tenker at jeg sikkert får den i posten til neste uke og vil da sette i gang konkurransen når jeg har fått tatt noen bilder til blogginnlegget. Er nemlig viktig for meg å prøve ut produktet både for å se på kvaliteten, på hvor enkelt det er å bestille og hvor lang tid det tar i posten, før jeg skriver om det til dere. Men siden jeg skrev at det skulle komme denne uken og det nå ikke kommer før til neste uke, så følte jeg det var riktig av meg å informere dere om at det kommer snart. For er det noe jeg ønsker å gjøre, så er det selvfølgelig å holde det jeg lover.

Håper at så mange som mulig vil være med på konkurransen, slik at det blir ekstra spennende. Kommer til å lese meg opp på alt av regler i forkant, sånn at alt blir gjort riktig fra min side.

Om du ønsker å smugkikke i nettbutikken, kan du trykke HER. De har nemlig et sommersalg gående med opp til 84% avslag nå. Så ta deg gjerne en tur innom for å se om det er noe du ønsker å kjøpe eller ønske å vinne.

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask

Follow my blog with Bloglovin

Reality serie, språket mitt, abort, barna, intervju, sjangere og mm -Jeg svarer

God kveld alle finere leserne mine.

 

Da har jeg både sovet etter nattevakten, spist middag og fått handlet litt. Så nå er det litt avslapning før jeg skal skrive et innlegg til dere i kveld, er nemlig noe jeg har på hjertet og så er det jobb igjen i natt. Men her kommer siste del av spørsmål og svar spalten min for denne uken. Første del finner du HER.

Nb. Få med dere mine to “fun fact” i dette innlegget!

Liker du å lese bøker?

Både ja og nei, får jeg lyst å svarer her. Jeg har nemlig måtte legge vekk bøker og serier fordi jeg blir så oppslukt av det og klarer dermed å ikke legge det fra meg. Begynner jeg på en bok eller en serie, så MÅ jeg lese/se den ferdig der og da. Så svaret er vel at jeg liker det alt for godt og lever meg alt for mye inn i det..

 

Hvilken sjanger er evt din favoritt?

Jeg har alltid elsket fantasi og science fiction best, både til film og bøker. Men jeg kan også leve meg godt inn i bøker i sjangeren novelle og roman. Fun fact: Når jeg var liten prøvde jeg å file tennene mine til vampyrtenner!

 

Hvilken bok er din favoritt?

Husker jeg leste en for veldig lenge siden som jeg har prøvd å huske navnet på, ettersom jeg har så lyst å lese den igjen. Det handlet om en jente som var en av de første menneskene på jorden. De bodde i huler inni fjellet og levde på det de kunne skaffe uten hjelpemiddler. Etterhvert fant de ut hvordan de lagde bål og våpen som pilspisser. Jeg levde meg så mye inn at jeg drømte om det hver eneste natt. ååååååhhhhh…. hvorfor husker jeg ikke hva den heter?! Det var det beste jeg har lest noen sinne!

 

Hva blir du intervjuet til?

Jeg ble kontakten av en journalist som ville skrive om kjærlighetshistorien vår. Det blir ikke et debattinnlegg, men en sak i avisen. Hun vil gå dypt og blant annet ta med både fordommer, utfordringer og det med at vi har forskjellige kulturer og religioner. Kommer også til å ta med at det har gått fort, både når det kommer til forholdet, forlovelsen og bryllupet og hvordan de rundt oss har tatt det. Vi holder på med det nå og skal gi dere beskjed når det er ferdig og hvor dere kan lese den. Gleder meg!

 

Hvilket realityserie ville du kunne vært med på?

Jeg kunne tenkt meg å vært med på farmen, bloggerene og 4 stjernes middag. Fun fact: Jeg er blitt pitchet inn på et par programmer av kurslederen min. Blir artig å se om de vil ha meg eller ikke. Om jeg får tilbudet sier jeg selvfølgelig jaaaaaa!

 

 

Hva er du mest stolt over ha oppnådd i livet?

Selvfølgelig barna mine, som er absolutt hele livet mitt og det aller viktigste for meg. Men om jeg ser vekk ifra det, er det nok det at jeg klarte å snu livet mitt så totalt rundt da jeg ble gravid som tenåring. At jeg gikk fra å ikke ha noe som helst, kunne noe som helst og fra å ikke ha noe som helst tro på meg selv, til å jobbe meg opp både personlig, men og med å både ta utdannelser, ta sertifikatet, få gode jobber og bygge meg hus. Den omveltningen er jeg enormt stolt over <3 I det siste er jeg veldig stolt over at jeg jobber så iherdig med språket mitt og at jeg får mange tilbakemeldinger på at jeg skriver veldig bra og at jeg bare har noen små feil og litt dialekt, som burde vært unngått. Men at jeg ellers skriver så bra at de ikke ville trodd at jeg har hatt lese og skrive vansker igjennom hele barndommen og ungdomstiden. Det er for meg en seier og jeg jobber videre med å venne meg til å skrive ordene riktig, ettersom det er en lengre prosess og ikke noe som bare blir ordnet der og da. Det er snakk om skrivefeil og uvaner jeg har hatt hele livet og da er det en prosess å venne seg av det igjen.

 

Hva er ditt beste råd til alenemødre?

For meg har det aller viktigste vært å bruke tiden med barna og ikke henge seg så opp i alt som en ikke får tid til. For når en tenker tilbake er det jo selve “tiden” vi husker og ikke hvor lite av forefallende oppgaver en fikk gjort. Når barna var små, brukte jeg tiden min på dem hele dagen og brukte kvelden når de sov til husarbeid. Ellers må en ha holdningen “dette klarer jeg helt fint alene”, for da gjør en nettopp det.

Men mitt største råd, som i tillegg er en ømt tema for meg, er å ikke fokusere så mye på ønsket om å gi barna en farsfigur og få en familie med mann og barn. Det er nemlig så utrolig lett å sitte seg fast i en evig karusell av å leite etter den rette mannen for både seg selv og barna. Dette har vært min feil opp igjennom livet mitt, det at jeg har stresset så mye med å finne den rette. For det eneste det nemlig har resultert i, er smerte både for meg, for mannen og tid mistet, som jeg burde ha brukt på barna. Noen ganger fordi jeg ble såret og andre ganger fordi jeg såret mannen. Så skulle jeg ha plukket ut noe fra livet mitt, så hadde det vært denne delen. Men igjen, så vet en jo aldri i forkant hva som vil vare og hva som ikke vil vare. En må ta sjanser og en må risikere å bruke tid på mennesker en kanskje ikke burde ha gjort.

Sist men ikke minst, nyyyyyyyt tiden med barna og gi de så mye kjærlighet og oppmerksomhet. For da vokser de opp som trygge og gode mennesker.

 

Hvor mange barn hadde du ønsket deg om alderen ikke var noen hindring?

Har faktisk aldri tenkt over hvor mange barn jeg ønsker eller om jeg ville ha barn eller ikke. Har nemlig blitt uplanlagt gravid begge gangene. Første gangen var jeg 18 år og hadde kun vært i forholdet et par uker. Men valgte å beholde da jeg kjente en utrolig sterk kjærlighet til det som var skapt inni meg. Hun var altså ikke planlagt, men VELDIG ønsket. Med sønnen min var jeg vel ca 30 år og hadde kun vært i forholdet noen måneder. Vi valgte å beholde og angrer overhode ikke på det, selv om meg og barnefaren valgte å gå fra hverandre. Sønnen min har verdens beste pappa og selv om han selvfølgelig hadde fortjent å hatt en far og mor under samme tak, så mangler han absolutt ingenting. Nå har han to familier som er så utrolig glad i han og han har en fantastisk stemor hos pappaen sin, som jeg er utrolig takknemlig for er i livet hans. Det var først for noen år siden jeg begynte å kjente at jeg ønsket flere barn og har dermed ikke tenkt over hvor mange jeg har ønsket å ha. Men nå håper jeg på å kunne få et barn sammen med Hüseyin, eventuelt to..

 

Har du tatt abort?

Nei, aldri. Har hatt èn spontanabort en gang og selv om det ikke var et planlagt svangerskap, var det ekstremt tungt å miste barnet. Jeg har helt siden jeg ble gravid som 18 åring tenkt at abort ikke er noe for meg. Jeg dømmer ikke andre som tar det valget, men jeg kommer aldri til å ta det selv.

 

Hvordan så du ut som ung?

Akkurat slik jeg ser ut som nå, haha. Neida! Men ikke så langt ifra sannheten, ettersom jeg ikke har hatt de største forandringene i utseendet. Men jeg hadde en periode der jeg hadde mørkt hår, hvitt hår og mener å huske jeg også har prøvd rødt. I tillegg lot jeg vennene mine skamklippe meg flere ganger og måtte gå med tørkle på hodet til det vokste ut igjen. Har nok alltid sett veldig uskyldig ut utseendetmessig og med en væremåte som er rolig og behagelig, kan jeg nok virke som om jeg er veldig sårbar, uskyldig og forsiktig av meg. Men jeg har alltid hatt en vill side i meg og et behov for å tre utenfor “normalen”.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER– SNAPCHAT mette.ask