DIY – prosjektet kontrastvegg mot skråtak uten verktøy.

 

Som kvinne med ti tommeltotter synes jeg det er ufattelig gøy å gjøre slike oppussing eller byggeprosjekter som dette jeg har gjort i dag. Jeg er garantert ikke så flink, men jeg er sabla sta og da blir det jo ett resultat av det til slutt. Ser jo selv at kuttet mitt på plankene ved skråtaket er langt ifra perfekt, men ettersom jeg skal plate taket og deretter sette opp lister utenpå der, blir det ett veldig bra resultat når alt er ferdig. Hadde jeg derimot hatt verktøy som for eksempel vinkelkutter og vinkelmåler hadde jo dette vært ett utrolig enkelt prosjekt. Men her har jeg altså klart meg med kun sag, vanlig målebånd, skrue og skrumaskin.

Hvordan? Jo ganske enkelt med å bare være litt kreativ til bruk av hjelpemidler som ikke koster noe og som vi stort sett alle har liggende i huset.

 

 

Holder også på å sette opp en lettvegg inne på dette rommet, men det skal komme i ett eget innlegg senere når veggen er ferdig.

Men tilbake til dagens prosjekt så har jeg altså leitet frem en papp-bit fra papp-avfallet mitt og klippet den til i samme bredde som plankene mine er. Deretter har jeg bare holdt denne pappbiten opp mot veggen og brettet den etter vinkelen på veggen. I tillegg valgte jeg å tegne opp en strek slik at jeg var sikker på at bretten ikke flyttet på seg underveis mens jeg jobbet.

 

 

Så målte jeg lengden på planken frem til hvor vinkelen begynte på veggen, satt en strek på planken der jeg skulle begynne å kutte vinkelen og la ned pappbiten for å kunne tegne opp vinkel-kuttet. Da bretter du altså bare opp bretten og tegner langs kanten der den er brettet, slik du ser på bildene under her.

 

 

Altså er det veldig enkelt og om du er mer nøye enn det jeg var, får du også ett veldig godt resultat. Jeg er uansett veldig fornøyd med min egen innsats og gleder meg til å se resultatet når hele veggen og rommet er ferdig. Veggen skal forresten bli en kontrast vegg i en mørk gråfarge, mens resten av rommet skal være hvitt. Siden det er helligdag i dag og jeg gikk tom for planker, kommer jeg altså til å fortsette prosjektet i morgen når butikkene er åpne igjen. Skal holde dere oppdatert på fremgangen når veggen er ferdig og har fått på seg gråfargen sin.

Klem

Del 2- Mitt første møte med tyrkisk kultur

Da jeg gikk inn på flyet i Istanbul visste jeg at mest sannsynlig så kunne ingen av mannskapet eller passasjerene engelsk. Det hadde nemlig Huseyin fortalt meg på forhånd og samtidig hadde han lært meg å spørre etter en flaske vann på Tyrkisk. For av en eller annen grunn var det viktig for meg å kunne bestille drikke uten å måtte tiltrekke meg for mye oppmerksomhet med kroppspråk der jeg satt trøtt og sliten etter mye mellomlandinger og en natt på flyseter på flyplassen. Passasjerene bestod stort sett av menn og ett par godt voksen kvinner med hodeplagg, så jeg var veldig synlig der jeg satt med mitt lyse lange hår. Men det var absolutt ingen ubehagelige situasjoner som oppstod og jeg oppfattet alle som veldig hyggelige og absolutt ikke dømmende. Om jeg skulle tatt en konklusjon på hva de tenkte når de så meg, så ville det vært mer undrende enn noe annet. For dette er en by som får veldig lite turister og spesielt ikke så ofte lyshårede kvinner som reiser alene.

Når flyet landet på den lille flyplassen i Adiyaman ventet jeg til de fleste var gått ut før jeg tok med meg bagasjen og fulgte etter de andre inn på flyplassen. Siden jeg kun reiste med håndbagasje var jeg raskt ut av dørene og fikk se Huseyin stå der å vente på meg med ett stort smil. Eller jeg så han jo egentlig lenge før jeg kom ut til døren, ettersom han stod og strekte hals for å se meg hver gang dørene åpnet seg. Uten å tenke mer over hvor vi befant oss gikk jeg rett inn i en klem og skulle til å kysse han på munnen da han snudde ansiktet vekk for å heller gi meg en ny klem på den andre siden. Jeg ble litt paff med det samme, men ble raskt minnet på at nå var vi i hjembyen hans og her er det ikke vanlig å kysse offentlig. Så han tok hånden min i den ene hånden og bagasjen min i den andre og sammen gikk vi ut av flyplassen og inn i taxien. Jeg kan ikke svare på hvordan det er andre steder i tyrkia utenfor turistplassene, men her i Adiyaman er det vanlig å vise respekt med å ikke kysse eller vise følelser for hverandre offentlig og spesielt ikke ovenfor de eldre. Altså ser en ikke tett om-slynget kjærestepar eller ektefolk offentlig i dette området.

Taxien ble kjørt av eldre mann og vi satt oss i baksetet begge to. Huseyin ønsker nemlig alltid å sitte bak med meg, da han er veldig på det å utnytte den tiden vi har sammen maksimalt. Men etter bare ett par minutter etter vi kjørte ut fra flyplassen tok han forsiktig tak i haken min og snudde meg mot han, før han ga meg ett kort kyss. Tror jeg ble sittende igjen i samme stilling med trill runde øyner en del sekunder før jeg skjønte hva som faktisk var skjedd. For jeg var absolutt ikke forberedt på at vi skulle kysse i baksete på en taxi her i byen hans. Men dette var bare den første av MANGE ganger han kom til å “stjele” ett kyss når mest sannsynlig ingen så oss.

Den første natten sov vi på ett hotell inne i byen som Huseyin hadde ordnet til oss. Det var faktisk det eneste hotellet som hadde godtatt at vi ikke var gift, ettersom det ikke er lov å bo på hotell sammen uten å være gift i denne delen av Tyrkia. Det er for å unngå salg av sex, da hotellene får bot om dette blir tatt ved kontroll. Men han fikk overtalt dette hotellet til å booke oss inn på ett rom etter å ha forklart at vi var forlovet og skulle gifte oss innen ett år (noe vi viser takknemlighet for med å booke hotellet hver gang vi skal ha hotell i denne byen, selv om vi nå er gift og kan bo andre steder). Når vi kom opp på rommet og begynte å pakke ut, fikk jeg en gave fra han som var både fra han og familien. Der var det ett rosa hodetørkle med en nydelig heklekant som svigerinnen min hadde heklet til meg, ettersom jeg hadde beundret hennes hodeplagg når vi var på middagbesøk hos henne og siden Huseyin hadde fortalt henne at jeg hadde spurt om han kunne kjøpe ett tørkle til meg. I tillegg fikk jeg en lue, ett smykke-skjerf og en fantastisk nydelig bukett.

Det var kaldt ute på denne tiden og jeg husker jeg ble sjokkert over hvor kaldt det faktisk var i januar. Ikke det at jeg trodde det var sol og sommer, men jeg ventet meg iallefall ikke kaldere temperatur enn jeg har hjemme i Norge. Men vi tok nå på oss boblejakkene våre og den nye luen min fikk plass på hodet mitt før vi gikk ut i kulden. Så gikk vi hånd i hånd mellom biler, mennesker og løshunder. Dette var første gang jeg faktisk fikk se hvor mange løshunder det er i Tyrkia og jeg kjente jeg fikk vondt helt inn til beinet når jeg så hvor kald og tynn noen av de var. Vi skal jammen meg være glad for at vi har så strenge regler her i Norge når det kommer til både hunder og katter, for dette er alltid like fælt å se. Langs gaten satt det tiggere som ikke direkte tigget penger, men som heller solgte tjenesten “å veie deg”. Altså sitter de der på bakken med en vekt foran seg og du kan betale for å veie deg. Selv liker jeg tanken på at tiggerne faktisk “jobber” istedenfor å bare tigge slik de ofte gjør her i Norge. Men å betale for å veie seg offentlig? Nei jeg hadde heller betalt for å slippe, for å være helt ærlig. Men fra spøk til alvor, så fortalte Huseyin meg at mange tyrkere faktisk ikke har vekt hjemme og at det derfor er veldig smart måte for tiggerne å tjene penger på. Vi gikk litt rundt i byen, spise middag på en restaurant og koste oss masse, for endelig var vi sammen igjen. Men jeg klarte ikke å la være å legge merke til at vi fikk mange og lange blikk der vi gikk hånd i hånd i gatene, det var nemlig veldig synlig at jeg ikke var tyrkisk med mitt lange lyse hår. Så jeg sa til Hüseyin at jeg ønsket å ha på meg det nye hodetørkleet jeg hadde fått i gave neste gang vi skulle ut, slik at jeg ville skli bedre inn i flertallet og ikke føle meg så studert hele tiden.

Neste dag ble vi hentet av kameraten til Hüseyin som kjørte oss opp til svigerinnen min som bodde i denne byen. Dette var den andre søsteren jeg skulle treffe og jeg kjente nervøsiteten boble seg opp igjen i kroppen. Men heldigvis forsvant det med det samme jeg hilste på henne. For i Tyrkia har de en helt annen intim-sone enn det vi er vant til i Norge. Her blir du nemlig alltid tatt imot med masse klemmer på begge skinn, smil, tyrkisk te og varme øyne. Noe jeg ikke er vant til, men som jeg virkelig føler meg komfortabel med. Vi satt der ett par timer og pratet og drakk te sammen, meg, Hüseyin, min svigerinne og kompisen til min kjære. Det var bare meg og Hüseyin som kunne snakke engelsk, så det ble en del tid brukt på oversettelse på han, slik at jeg skulle få være med i samtalen. Før vi dro tok jeg fram sjalet jeg hadde fått i gave av den andre søsteren jeg møtte sist og spurte om hun kunne lære meg hvordan jeg satt det på, slik de gjorde. Så hun satt seg ned og viste meg hvordan jeg skulle gjøre det, før hun tok to skritt tilbake og sa “çok güzel oldun” som betyr at jeg var vakker. Deretter gikk vi ut i bilen og kjørte hjemover mot landsbyen hvor resten av svingerfamilien min bodde. Underveis stoppet vi i en butikk hvor Hüseyin kjøpte inn matvarer for hele uken. I familien hans er det stort sett faren som betaler for alt og så hjelper barna til når de kan. Men siden han nå tok med seg en dame hjem for første gang ville han stå for utgiften på maten hele uken selv, så ikke foreldrene skulle betale for meg. Jeg foreslo at jeg kunne være med på å betale, slik vi er vant å gjøre det i Norge, men det kom ikke på tale at jeg skulle betale. Tyrkere er nemlig ett stolt folk og menn er lært opp til å være den som forsørger konen/familien (vi var ikke gift på denne tiden).

Det tok oss over en time å kjøre inn til landsbygden og etterhvert som vi nærmet oss, ble jeg mer og mer oppslukt av å se ut av vinduene på bilen. For naturen ble bare mer og mer vakker, i tillegg til at de små landsbyene, bøndene og dyrene vi kjørte forby ga meg følelsen av å reise tilbake i tid. Jeg elsket hvert eneste sekund og følte meg så ufattelig heldig som fikk oppleve dette i livet mitt. For med tyrkisk musikk, snø på fjellene i det fjerne, kumøkk lukt som trengte seg inn igjennom de lukkede vinduer, store åpne sletter som om ett par måneder skulle ha masse korn på seg og med hånden min godt plassert i min kommende ektemann sin hånd, følte jeg meg så utrolig levende! Etterhvert svingte bilen inn på en smalere grusvei som gikk både bratt og svingete før vi kom opp på en åpen slette hvor det føltes som vi kjørte midt på jordet, da grusveien var så smal at den nesten gikk i ett med naturen. Der ved enden av veien var det en liten landsbygd helt nede ved roten av ett fjell, og vi kjørte rett mot den. Vi var fremme og jeg kjente at jeg fikk litt nervøsitet i kroppen etterhvert som vi kom nærmere og nærmere. Bilen svingte inn mellom store murer laget av mange stein som var sementert oppå hverandre. Bak murene var det plassert ett og ett hus inni hver sin høye mur med en stor port ut mot veien. Husene var i sement eller stein og hadde enten grå/hvit farge eller samme bruntone som murene og steinene som lå rundt om på bakken hadde. Fargene var tunge og bygningene gikk i ett med alt det andre rundt og jeg følte jeg befant meg i en saktegående film der jeg satt å så ut vinduet mens vi kjørte opp mot huset.

Kompisen til Huseyin stoppet bilen utenfor sitt eget hus og gikk inn til sin egen familie, mens min kjære satt seg fram i bilen og kjørte opp mot huset. Så de siste par meterne kjørte vi alene før han svingte inn på plassen hvor familien hans bodde. Egentlig litt usikker på hva jeg hadde forventet, ettersom jeg hadde bestemt meg for å ta det litt som det kom uten å forvente noe den ene eller andre veien. Men huset var ett enkelt hus på én etasje bygget av murstein med sement over, hagen var stor og det så ut til å være ett par frukttrær der, taket var flatt og fargene var som i resten av bygden. Jeg fikk bare ta ett raskt overblikk før hele familien utenom faren kom ut for å ta oss imot. Varmere velkomst kunne jeg ikke ha ønsket meg, for det var masse smil, latter, klemmer og mye prat med det samme jeg kom ut av bilen.

Fortsettelsen kommer I kveld

(Del 1 finner du med å trykke HER)

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Rabattkode Ellos – siste kjangs

Reklame | Ellos

Jeg annonsesamarbeider med Ellos og har fått en egen rabattkode som gir dere HELE 40 % avslag på den dyreste varen i handlekurven. Men nå er det bare 2 dager igjen til rabatten min går ut, så nå gjelder det virkelig å være rask med å handle.

For å benytte deg av rabattkoden og få 40 % avslag på din dyreste vare i handlekurven, må du skrive inn min rabattkode som er: 460008

Tilbudet gjelder på ordinær pris og går altså ut den 31 mai.

Jeg reiser tilbake til mannen min i Tyrkia den 5 juni og har begynt å tenke på å fornye sommer-garderoben min. Så jeg har brukt de siste dagene på å se igjennom alt av nyheter inne på Ellos sine nettsider. Nå er det nemlig ett stort og godt utvalg på både klær og badetøy som gjør at du garantert finner noe du ønsker å kjøpe. Selv liker jeg å kunne variere på farger og mønstre, når jeg skal på stranden eller til bassenget. Er jo litt gøy å se fresh ut hver dag, selv om en er på badeferie. Så jeg har funnet fram mine favoritter blant badedrakter, bikinier og strandkjoler. Link finner du under bildene.

Svart badedraktBlå bikiniBadedrakt med dyremønsterMultifarget badedraktSarong med dyremønster – Strandkjole – Badedrakt blåsvart m/mønster – Badedrakt svart/hvit blomstret

 

 

Det som jeg liker så godt med badetøyet til Ellos, er at du kan mikse og trikse med både bikinideler, badedrakter og strandkjoler for å få akkurat DET uttrykket du selv ønsker. For eksempel kan du velge en enkel badedrakt og så velger du ett skjørt eller en kjole i enten samme mønster og farge, eller i en kontrast farge. Dermed får du ett antrekk du fint kan bruke på varme sommerdager eller på en strandfest.

Jeg fant blant annet denne nydelige badedrakten i forskjellige farger og mønstre som du kan style opp med en tubekjole som har flere bruksmuligheter. For det er nettopp det som er så fantastisk med akkurat denne kjolen. Nemlig det at den både kan knytes på så mange måter for å få forskjellige typer kjole (se nettside), men og at en kan bruke den som skjørt over en badedrakt, for å lage illusjonen om at en har en kjole på seg. Spesielt pent vil det være med ett bredt belte i livet og ett enkelt smykke i halsen. Tar du i tillegg på deg høye hæler, så er du klar for sommerfesten.

Legger ved litt bilder av de forskjellige fargene og mønstrene jeg har sett på.

Badedrakt finner du HER og strandkjole finner du HER

 

Husk å bestille før 1 juni og bruk rabattkoden min 460008 for å få 40 % avslag på dyreste vare.

Klikk HER for å komme til Ellos

 

@ellosofficial #ellosofficial #elloswomen

Mitt første møte med Tyrkisk kultur.

(Bildene er brukt fra tiden innholdet beskriver, så det er dessverre dårlige mobilbilder.)

 

Jeg visste bortimot ingenting om Tyrkia, kulturen og heller ikke noe særlig om hvordan muslimer egentlig lever når jeg traff mannen min på ferie. Det jeg hadde hørt og det jeg trodde var sannheten var det jeg hadde hørt igjennom media som nyheter, avisartikler og igjennom Internett. Meg og barna reiste bare til “syden” og vi tenkte ikke noe særlig videre over hvilket land vi havnet i. For oss var nemlig alle turiststedet like og vi var der kun for å spise, bade og sole oss. Så når meg og min datter satt og koste oss med middagen på hotellet i Tyrkia og jeg fikk øyekontakt med den ene mannen som jobbet der, kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg noen sinne skulle innlede ett forhold til han og iallefall ikke ende opp med å gifte meg med han. Så jeg koste meg med å flørte for spenningen sin skyld de første dagene.

Jeg trodde han var eldre enn meg og han trudde jeg var yngre en jeg er, så alderen ble aldri ett tema før han fikk vite at datteren min faktisk var datteren min og ikke søsteren min. Da hadde vi alt pratet i noen dager og følte at det var “noe” der, så vi valgte å ikke tenke mer over alderforskjellen. Meg og min datter avtalte å møte han etter han var ferdig på jobb, for å ta en kopp te og for bli vist litt rundt i sentrum. Jeg var skeptisk til å bruke tid på denne mannen ettersom jeg tross alt var på ferie med min gravide datter og fordi jeg ikke så for meg at det ville føre til noe mer enn vennskap uansett. Men min datter oppmuntret meg til å gjøre det som føltes rett ut for meg der og da, og ikke tenke så mye lengre enn det. Så de siste dagene av ferien traff vi han noen par timer hver dag for å prate.

Da jeg kom hjem fortsatte vi å prate daglig på messenger (facebook) og etterhvert startet vi med video samtaler. Jeg var nysgjerrig på både han og livet han lever i Tyrkia både i turistsesongen og i vintermånedene, og han viste samme nysgjerrighet på meg og mitt liv. Samtalene våre hadde alltid en deilig flyt og vi opplevde aldri at vi gikk tom for ord, utenom når det falt seg naturlig med en stille stund i samtalen. Etterhvert ble vi overrasket over hvor like vi var som mennesker og hvor mye vi hadde til felles av både interesser og hobbyer, så vi utviklet raskt følelser for hverandre. Vi var jo så langt borte fra hverandre, men ved hjelp av video samtaler ble vi allikevel så nær! Jeg innså at jeg var blitt forelsket og vi begynte å planlegge at jeg skulle komme tilbake alene for å treffe han. Men før jeg bestilte flybilletter søkte jeg opp alt jeg kunne finne om kulturen, religionen og leitet meg opp en haug av blogger som kunne fortelle meg litt mer hva jeg var på vei inn i. Det var mye forskjellig informasjon på en og samme tid, så alt festet seg ikke like godt.

 

 

Vi innledet ett forhold og vi forlovet oss ganske raskt etterpå. Vi visste begge at andre ville reagere og vi visste at andre ville dømme, men dette var rett for oss og vi var sikker i valget vi tok, så vi valgte å følge hjertet. Noen timer etter jeg hadde sagt ja til å gifte meg med han, ville han ringe hjem å fortelle den store nyheten. Han ringte med høyttaler og jeg ble med i samtalen med de få ordene jeg kunne på tyrkisk. Dagen etter reiste vi inn til byen for å treffe søsteren som var bosatt der. Det var mitt første møte med det ekte Tyrkia og jeg var utrolig nervøs. Men nervøsiteten var helt unødvendig, for en varmere familie enn denne hadde jeg ikke møtt før. Vi fikk servert middag som hadde mye mer smak enn maten på hotellet og geite melken var en ny opplevelse for meg. Leiligheten var plassert i en blokk i ett nabolag uten så mye grønt utenfor og utsikten på terrassen var rett bort på en annen bygning, men det spilte ingen rolle, for det å sitte der å spise ekte tyrkisk mat var en helt fantastisk opplevelse. Barna var flinke til å hjelpe til med å både lage maten og servere te, ikke minst var de flink med å passe på lillebroren som ikke var så mange måneder gammel. Leiligheten var malt med sterk rød på noen vegger og sterk blå på resten, sofaene var røde og de hadde ingen stuebort og heller ikke noe særlig pynt eller ting i rommet. Men stemningen i leiligheten var varm, avslappet og imøtekommende, selv til tross for at jeg ikke forstod noe av det som ble sagt. Vi så på bilder fra familien til Huseyin og jeg viste frem bilder fra mitt liv og mitt land. Måtte avkrefte at det går isbjørner i hagen min, men kunne glede de med å fortelle at siden landet vårt er så langt og tynt har vi kulde oppe i Nord hvor isbjørner lever og relativt varmt nede i sør med stort sett bare ett par uker med snø.

Min svigerinne som bar ett nydelig hodetørkle, viste stolt frem at hun hadde heklet kantene selv. Jeg forstod fort at å hekle var hennes hobby og så tydelig at hun var veldig stolt av alt hun hadde laget og som hun viste frem til meg. Så da jeg kom hjem til Norge tenkte jeg litt på dette med hodeplagg og familien hans. Jeg visste jo at alle utenom den yngste søsteren hans bar hodeplagg, så dette var vanlig å bære i denne familien. Deretter spurte jeg Huseyin om han kunne kjøpe ett vanlig hodetørkle til meg i en farge uten mønster. Han reagerte nølende og lurte på hva i all verden jeg skulle med dette tørkleet, men ble glad da jeg fortalte at jeg ønsket å ha det med meg når vi skulle hjem til familien hans. Jeg ville nemlig vise at jeg respekterte familien hans med dette symbolet og samtidig ikke være så veldig annerledes enn flertallet i denne lille bygden.

Da jeg satt meg på flyet fra Istanbul til Adiyaman med kun tyrkisk-talende mannskap og passasjere,  var nervene mine til å ta og føle på. Jeg hadde lært meg å bestille vann på tyrkisk og fikk servert ett herlig rundstykke med ost og tomat. Huseyin tok imot meg på flyplassen og jeg fikk for første gang føle kulturen på kroppen alt ved det samme jeg tok mine første skritt inn på flyplassen.

 

Resten kommer i morgen tidlig. 

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Jeg er ikke fasiten for alle som gifter seg med en tyrker.

 

Det som er viktig å vite om Tyrkia og oss norske som er kjærester eller gift med tyrkere, er at det er veldig forskjellig utifra hvor mennene kommer fra og selvfølgelig både utifra mannen og kvinnen sin personlighet.

Jeg kan bare snakke for meg selv og hvordan jeg har det, da det er mitt liv. Men det finnes mange norske damer som har det på en helt annen måte enn meg. Har altså kontakt med kvinner som lever i Tyrkia med sin mann og går kledd og gjør akkurat det samme som de ville gjort i Norge. Videre har jeg kontakt med de som lever i Tyrkia og går med hodeplagg og er mye hjemme når mannen er på jobb. Om de går ut med venniner eller barn, er det mer godtatt, men ikke alene. I tillegg har jeg kontakt med norske damer som har kjærester eller ektemenn som ikke kysser eller viser følelser offentlig I det hele tatt.

Det jeg mener er at det er viktig å vite at dette er forskjellig og at jeg aldri har ment å påstå at slik jeg har det med min mann, er hvordan andre har det! Om noen har trodd at jeg, med min blogg, prøver å vise fasiten. Så beklager jeg veldig for å ikke ha fått tydelig nok frem at jeg blogger utifra meg selv og mitt liv. Jeg har valgt å blogge underveis mens jeg blir bedre kjent med landet og med kulturen. Dette er en reise fra å være norsk uten noen særlig interesse for Tyrkia, til å bli gift med en tyrker. Videre vil jeg og min mann lære hverandre å kjenne enda bedre og finne ut hvordan vi trives best å leve sammen. Vi prøver oss frem og vi lærer av hverandre og våre feil. Vi blir sterkere og vi lærer hvordan vi skal fungere best mulig sammen med de to helt forskjellige utgangspunktene vi hadde. Hvordan vi gjør dette, er vår prosess og er blir til etter våre personligheter og våre utgangspunkt.

Videre tror jeg det enda en gang er viktig å poengtere at jeg ikke blir bestemt over eller nektet noe som helst. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg ønsker uten at min mann blir sint eller skuffet. Men vi har altså satt oss ned og snakket om hvordan vi ville ha det og prøver oss utifra det. Vi er enige om at jeg skal bruke hodeplagg når jeg er i hjembygden hans. Men at jeg ikke trenger det inne i familiens hus eller andre steder i Tyrkia eller i Norge. Om jeg hadde valgt å gå uten hodeplagg i bygden også, hadde det vært helt greit. Min svigerinne bruker blant annet ikke hodeplagg (som jeg har nevnt tidligere).

 

I tillegg er det mange som har hengt seg opp i det at jeg sitter på hotellrommet når han er på jobb. Dette har vært en prosses som vi har prøvd oss litt frem på underveis. Men nå har vi funnet en løsning som er perfekt for oss begge. Jeg er ikke en person som liker å gå rundt på egenhånd og det å sitte på en restaurant alene gir meg ingenting. Da synes jeg det er mye bedre å ha maten med meg på hotellrommet og enten kose meg på altanen med piknik eller på rommet med musikk. I tillegg som at min mann er litt sjalu og redd for at jeg skal bli påkjørt (det var nylig en turist som ble påkjørt og drept der han jobber), kidnappet osv, så er dette den beste løsningen for oss. Noen ganger går jeg ut å kjøper meg mat hjem alene og andre ganger kjøper vi med oss mat hjem etter lunsjen.

Det ser ut som at det er viktig å fortelle at meg og min mann er veldig like i personlighet. Vi er nemlig begge veldig lite sosial og vi trives best hjemme eller ute i naturen.

Altså vil jeg i dette innlegget prøve å få frem det at alle mennesker er forskjellig, at alle sin historie er forskjellige og at denne bloggen handler om meg, min mann og de rundt oss. Dette er vår historie!

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Slik gifter du deg i Tyrkia med din tyrkiske kjæreste.

Meg og min mann giftet oss under åpen himmel på en stor gressmatte nedenfor huset til familien. Vi valgte å ha ett tradisjonelt bryllup slik de er vant til å ha i den bygden min mann kommer fra.

Men før vi kom så langt, måtte vi selvfølgelig søke og samle sammen alt vi trengte av papirer. Dette kan føles litt uoverkommelig ut i starten, derfor har jeg nå valgt å skrive ned hva vi gjorde, for å kanskje være til hjelp for andre som ønsker å gifte seg i Tyrkia.

1. UNDERSØKE

Det første vi gjorde var at min mann tok kontakt med vigelseskontoret i hans område for å innhente opplysninger på hvilken papirer de trenger fra meg som utenlandsk statsborger. Da dette kan variere fra sted til sted og at kriteriene kan forandre seg

 

2. SKATTEKONTORET

Deretter ringet jeg folkeregisteret i Norge og forklarte i telefonen at jeg skulle gifte meg i Tyrkia med en tyrkisk statsborger og spurte om hun kunne sende meg de papirene jeg trengte. Det gikk helt fint og hun sendte det samme dag.

Papirene jeg trengte var:

  • Bostedsattest.
  • Internasjonal fødselsattest.

 

Jeg ba om å få apostille stempel på det hun sendte, da dette er påkrevd for å få papirene gyldig i Tyrkia.

 

3. ANDRE PAPIRER

Utenom dette trengte jeg:

  • Prøvelsesattest. Denne får du tilsendt i posten etter du har fått tilsendt, fylt ut og sendt inn igjen «erklæring fra ektefolket», «erklæring fra forlover» og «informasjon om kommende ektefelle». Dette kan man også printe ut på skatteetaten.no under folkeregister og ekteskap i utlandet. Trykk HER for link. 
  • Kopi av første siden i passet.

Prøvelsesattesten fikk jeg apostille stempel på, med å møte opp på ett kontor her i Bergen. Men du kan trykke Her for å finne ut hvor du skal sende.

 

3. I TYRKIA

Når jeg kom til Tyrkia dro vi til vigelseskontoret i den lille byen utenfor landsbyen hans for å få informasjon om hva vi trengte å gjøre videre.

 

Vi måtte:

  • Ta blodprøver for å bevise at vi begge var friske og ikke hadde HIV og hepatitt.
  • Ta 8 passbilder.
  • Ta kopi av kimliket til min mann.
  • Oversette alle papirene mine til tyrkisk.

 

4. I NORGE

Når jeg var tilbake i Norge måtte jeg bestille time på folkeregisteret og ta med meg alle papirene for å få ekteskapet godkjent.

Ta med:

  • orginale vigelsesattesten oversatt til norsk eller engelsk og ha apostille stempel.
  • Den røde boken du får etter du ble gift i Tyrkia.
  • Noen krever også familieboken.

Alt dette leveres personlig på folkeregisteret i hjembyen din. Du får et brev fra folkeregisteret når sivilstatusen din er endret.

Lykke til og på forhånd gratulerer så mye med den store dagen ❤️

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Slik søker du om besøksvisum for tyrkere.

Vi har søkt besøksvisum en gang for ca ett halv år siden og i starten virket hele prosessen som veldig mye styr. Men vi fant ut av det og søknaden ble levert. Men vi fikk dessverre avslag på vår søknad og kommer til å søke igjen når(om) min mann får fri fra jobben.

Jeg har her valgt å gå inn på UDI sine sider for å hente opplysninger, slik at jeg kunne lage en oversiktlig sjekkliste både til meg selv og dere.

 

Du bør begynne prosessen minst tre måneder før du planlegger å reise og så sende den inn så fort som du er ferdig.

  • Først går du inn på UDI sine nettsider som du finner HER.

Trykk deg så frem til sjekklisten inne på UDI sine nettsider (trykk her) Den vil nemlig gi deg full oversikt over alle dokumentene du må sende inn for å starte søknadsprosessen.

Sjekklisten ser slik ut på øverste side:

 

(Tyrkiske dokumenter som blir lagt med i søknaden må oversettes til engelsk)

 

1. INVITASJON FRA NORGE

Deretter må den som bor I Norge skrive ett invitasjon brev.  Trykk her for direktelink

Slik ser dette brevet ut:

2. PERSONLIG BREV MED BILDER

Anbefaler å legge ved ett personlig brev som forklarer forholdet deres bedre. Skriv hvordan dere møttes, når dere ble sammen, hvor mange ganger dere har møttes, hva dere har gjort på når dere har vært sammen, hvilket språk dere kommuniserer på, hvilken familiemedlemmer dere har møtt osv. Skriv det kort oppsummert og ikke for mange detaljer.

Husk å legg ved 1-2 sider med bilder av dere sammen, ting dere har opplevd sammen og bilder av dere med familiemedlemmer.

 

3. GARANTIST

Når du skal ha besøk fra Tyrkia må du normalt stille opp som økonomisk garanti. Det vil si at du må dekke mat- og overnattingskostnadene til den fra Tyrkia mens han eller hun er i Norge. Du må også dekke statens utgifter dersom personen som besøker deg ikke forlater Norge når visumet utløper, og politiet må transportere ham eller henne ut av landet.

Å gi en økonomisk garanti er ikke den samme som å garantere at personen som besøker deg, vil forlate Norge når besøket er over.  UDI vil derfor vurdere om det er sannsynlig at den som har søkt om visum, vil returnere når besøket er over, basert på omfanget av hans / hennes bånd til hjemlandet. (Dette var vår grunn til avslag).

Trykk HER for å komme til dette skjemaet

 

Dette må du trenger å gjøre

1. Du må fylle ut dette garantiskjema for besøk.

2. Du må ta med det utfylte skjemaet til politiet for å få det stemplet .

3. Der må du vise passet ditt og få kopi av det med stempel til søknaden

4. Du må og ha med deg forrige måneds lønnsslipp (jeg tok med de 3 siste)

5. I tillegg må du vise din skattevurdering fra i fjor

6. Og levere din kontoutskrift

 

4. SEND PAPIRENE DINE TIL DEN SOM SKAL BESØKE DEG. 

Etter å ha fått stemplet og godkjent papirene i Norge er dette nå klart til å sendes til kjæresten/ektefellen i Tyrkia. Han/hun skal nemlig nå fylle ut siste del av skjemaet og deretter sende alt inn til ambassaden (eller søknadsenteret). Husk å sende rekommandert for at det skal komme frem i grei tid.

 

5. REGISTRERING OG BETALING 

Men før han/hun I Tyrkia kan sende inn passet sitt og annen dokumentasjon, må dere registrere søknaden i Application Portal. Hvis dette er første gang dere registrerer en søknad i portalen, må dere først opprette en brukerkonto på vedkommende i Tyrkia.

 

(Første gang man søker er det lurt å søke 1 entry og multiple en annen gang, da det er større sjanse for å få ja på 1 entry om vedkommende ikke har vært i Norge før.) Når det er registrert, vil han/hun motta en bekreftelse på e-post, med et vedlagte brev. Påmeldingsbrevet vil bekrefte at dere har fylt ut søknadsskjemaet og betalt avgiften. Han/hun må skrive ut dette brevet og sende det sammen med det andre nødvendige dokumentasjonen.

 

Det koster 60 EUR å søke, som dere betaler når søknaden blir registret i portalen (dere får ikke pengene tilbake ved avslag på søknad). I tillegg mener jeg å huske at vedkommende i Tyrkia må betale service gebyr ved innlevering.

 

6. DETTE MÅ MANNEN /KVINNEN I TYRKIA TA MED SEG VED INNLEVERING AV SØKNADEN I TYRKIA. 

  • En utskrift av bekreftelsen på registrering fra Application Portal
  • Sjekklisten og dokumentene som er oppført på den. Husk at tyrkiske papirer må være oversatt til engelsk.
  • Papirene du har sendt til han/henne
  • Passet hans/hennes (må være gyldig i minst tre måneder etter planlagt avreise fra Schengenområdet)
  • 2-4 passbilder
  • Reservert tur/retur billett.
  • Om han/hun er i arbeid: brev fra arbeidsgiver med bekreftelse på arbeidsforholdene og godkjenning av ferie.
  • Papirer hvis han/hun eier noe (bolig, bil, land)
  • Papirer hvis han/hun går på skole.
  • Kopi av familieboken. Aile Cuzdan.
  • 3 siste lønnslipper (må ikke om du er garantist).
  • Reise helseforsikring
    • Bør dekkes for minst 30 000 EUR, inkludert utgifter i forbindelse med hjemreise av medisinske grunner, behandling i medisinsk nødhjelp og / eller akutt sykehusbehandling og død
    • Forsikringen skal være gyldig i alle Schengen-landene
    • Det bør dekke hele planlagt opphold i Schengenområdet
    • Det bør som regel kjøpes i Tyrkia. Hvis dette ikke er mulig, kan det bli kjøpt i et annet land.

Vedkommende i Tyrkia må altså bestille en avtale på et av Visa Application Centers enten i Ankara, Antalya eller Izmir. Ventetiden for å få en avtale er vanligvis ikke mer enn tre dager. Han/hun må personlig møte opp for å sende inn søknaden med dokumentasjonen på avtaledato.

 

7. BEHANDLINGSTIDEN 

En må vanligvis vente opptil 15 kalenderdager. I noen tilfeller sendes søknader til Utlendingsdirektoratet (UDI), og behandlingstiden for disse kan være opptil 30 dager. I unntakstilfeller kan UDI ta opptil 60 dager å ta en avgjørelse.

 

8. FERDIGBEHANDLET SØKNAD .

En kan følge søknaden på nett og vil også kunne se resultatet der, før det kommer i posten. Passet til vedkommende i Tyrkia blir sendt i posten sammen med resultatet.

 

Godkjent søknad.

Hvis han/hun har fått visum, vil det være ett klistremerke i passet. Der står det hvor langt oppholdet er på. Husk at vedkommende må reise hjem FØR visumet går ut.

 

Avvist søknad.

Hvis søknaden din er avvist, vil du motta en skriftlig forklaring på hvorfor den ble avvist. Du kan klage på avgjørelsen .

Får man avslag, anbefaler jeg å ikke klage, men å søke igjen en annen gang, da det tar lang tid å få en klage behandlet.

 

9. REISE TIL NORGE

Når han/hun krysser grensen til Schengenområdet, må en vise frem:

  • Passet med visumetiketten
  • bevis på at han/hun har nok penger til å støtte seg selv under opphold (f.eks. kontanter eller kredittkort). Her er garantiskjema viktig å ha med + kopi.
  • dokumentasjon som viser formålet med besøket, for eksempel invitasjon, hotellreservasjon, etc.
  • Reise sykeforsikring
  • Gyldig returbillett

Lurt å ha kopier av alle dokumentene.

Lykke til og husk at kjærligheten er sterkere enn ALT

Må jeg skrive det offentlig for at det skal være sant?

 

I går var det en som kommenterte at jeg ikke hadde noen hobbyer. Så da tenkte jeg med det samme at her må jeg visst skrive at jeg har sko på beina, så ingen tror jeg går rundt barbeint. For om jeg ikke har skrevet det på bloggen, så er det tydeligvis noe jeg ikke har!

Så til deg som skrev det, jeg har faktisk sko på beina og jeg har hobbyer selv om jeg ikke har skrevet det offentlig. Men siden vi først er inne på hobbyer tenkte jeg at jeg like godt kan skrive opp hobbyene mine her i dette innlegget.

 

  • Synge. Jeg elsker å synge og har blant annet laget mine egne versjoner av kjente sanger.
  • Jeg elsker hagearbeid og blomster
  • Interiør og oppussing, når jeg har råd til å prioritere det.
  • Lage mat er en stor hobby og jeg elsker å invitere til middagsselskap.
  • Bake kaker. Hadde en periode der jeg lagde kaker på bestilling.
  • Å sy både klær og andre småting. Det er noen år siden nå jeg sydde sist, men har veldig lyst å starte opp igjen.
  • Foto i studio. Dette hadde jeg som hobby i ett par år og fikk en del betalte oppdrag. Har litt lyst å kjøpe meg kamera og begynne med det igjen etterhvert som lommeboken gir meg muligheten.

Som dere ser er hobbyene mine basert på at jeg er ett kreativt menneske og noen vil kanskje se på meg som kjedelig utifra disse hobbyene. Spesielt siden jeg ikke liker å gå ut å feste og at jeg ikke er noe særlig sosial av meg. Men jeg elsker det livet jeg lever og ønsker å gjøre det som gir meg glede, istedenfor å prøve å “passe inn” i det som er “normalt”. Husker nemlig da jeg var yngre og følte jeg måtte være mer sosial for å være akseptert. Så jeg ordnet meg barnevakt og gikk ut og var sosial slik som “alle” andre på min alder. Men hver gang jeg gikk på byen, på fest eller var sosial, så følte jeg at jeg mistet dyrebar tid her hjemme med barna og den egen-tiden jeg hadde på kveldene. For brukte jeg en helg ute av huset med andre enn barna mine, følte jeg helt ærlig at jeg hadde mistet hele den helgen.

Så jeg sluttet å prøve å passe inn og begynte heller å konsentrerte meg om det menneske jeg er innerst inne. Så nå har jeg i mange år altså gjort det som gir meg glede og det som gir meg energi. Nemlig å bruke fridagene mine hjemme sammen med barna og med tid til egentid. Helt ærlig husker jeg rett og slett ikke sist jeg var ute og drakk alkohol, heller ikke sist jeg var ute for å være sosial, og det er helt greit og gjør meg absolutt ikke til noe dårligere menneske enn andre.

Det tok noen år før jeg fant meg selv, men prosessen begynte alt når jeg ble mamma som 18 åring. Så gikk det seg egentlig bare til etterhvert som årene gikk. Noe som jeg er veldig takknemlig for at jeg klarte, for det er helt greit å ikke ønske å være sosial og det er helt greit å ikke ha venner. Vi er ikke unormal av den grunn!

 

Skal jeg slutte å blogge på grunn av hets og personangrep?

 

 

Jeg har i lengre periode nå faktisk vurdert om jeg skulle slutte å blogge eller ikke. For selv om jeg er sterk og selv om jeg kommer fort over frustrasjonen på at andre voksne mennesker gjemmer seg bak en anonym profil og koser seg med å skape kvalme, så har det selvfølgelig en innvirkning på meg. Spesielt blir jeg forbanna når noen kommer med usannheter for så å få andre til å tro på det. Det er nemlig så skikkelig lavmål at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ikke noe bedre er de som snur og vrir på alt jeg har skrevet, for så å gjøre det om til sin egen sannhet. Som i tillegg er ekstremt aktive og virkelig bruker både tid og energi på å finne noe de kan skrape sammen for å bruke mot meg. Slike mennesker som dette, slike som virkelig ønsker å lage kvalme og gjemmer seg bak “du er en offentlig profil og da må du tåle kritikk”, de er mennesker jeg virkelig kunne tenkt meg fikk konsekvenser på det de driver med.

Jeg er offentlig og ja, jeg må tåle kritikk så vell som ros. Men når det ikke er vanlig kritikk mer, men personangrep og hets, så er det ingenting jeg bør tåle, bli vant til eller akseptere. For det er det samme som å si at det er greit, noe det så absolutt ikke er. Nei, det er ikke greit at det sitter voksne mennesker som koser seg med å være en bølle/mobber bak en anonym profil. Da tenker jeg selvfølgelig ikke bare på tråden om meg, men om alle som skriver offentlige blogger. Vi skal ikke bare godta at det sitter slike tåpelige mennesker som ikke har noe bedre å gjøre på enn å lage kvalme for andre. Så til de som mener at vi bare må godta det, nei det bør vi absolutt ikke gjøre!

Men jeg får ikke gjort noe med det alene og jeg orker ikke bruke tid og energi på det noe mer. For det tapper meg for energi og det bruker opp tiden min som jeg burde brukt på noe annet. Så jeg gjør som så mange andre før meg, jeg velger å overse det og heller fokusere på det som gjør meg godt. Derfor har jeg nå valgt å jobbe ekstra hardt med meg selv for å ikke gå inn på dette diskusjonsforumet noe mer. Så får de som nekter på at de driver med personangrep og hets heller bare leve i sin egen boble om at de bare diskuterer og holder seg saklig, når de egentlig har gått “way over” det for lenge siden. Noe som er synd for de som faktisk holder seg saklig og holder seg til en vanlig diskusjon innenfor regelmagnet.

Jeg vil fortsette å blogge og jeg vil fortsette å være meg selv på godt og vondt. Har aldri sagt at jeg er perfekt, at jeg ikke tar feil eller at jeg ikke tar dårlige valg. For jeg er ikke mer eller mindre ett menneske som alle andre og INGEN av oss er perfekt. Vi har kun dette ene livet og det er ingen andre som kan leve det, enn oss selv. Så da skal en følge sin egen vei uavhengig av hva andre ville gjort. Jeg vet at mange ikke er enige i mine valg og min tankegang, men det har jeg heller aldri forventet. Det eneste jeg forventer er at voksne mennesker kan opptre saklig og ikke falle ned på barneskole nivå, selv om de er anonym. Det er faktisk noe jeg forventer og noe jeg aldri vil godta bare fordi jeg blogger. Men slike voksne barne-bøller ser ikke selv at de faktisk kommer med hets og persondebatt. De tror nemlig at de faktisk holder en saklig diskusjon om selve bloggen, selv om den ene etter den andre kommentaren de ligger ut blir fjernet av moderator med beskjeden: Tråden er ryddet for persondebatt, hets og og innlegg som bryter med retningslinjer for opphavsrett.

Jeg velger å ikke gi disse menneskene noe mer av min tid eller energi, både for meg selv og for de rundt meg. Så kommentarer som kommer inn på bloggen min som jeg oppfatter som direkte stygge, vil ikke bli godtatt. Jeg vil selvfølgelig godta kritiske spørsmål og jeg er åpen for andre synspunkter enn min egen, men jeg nekter å la mennesker med hensikt av å lage kvalme få en fot inn i min blogg.

Håper virkelig at dette er siste gang jeg trenger å lage ett slik innlegg som dette. For det er ikke en slik blogg jeg ønsker å ha. Men jeg trengte å få dette ut som en avslutting på ett feil valg jeg valgte å ta, nemlig å prøve å ha en dialog med disse menneskene. Det er trist at disse menneskene ødelegger for alle de andre der inne på forumet. For jeg har registret at det er flotte mennesker der inne, som kun kommer med vanlig debatt og har vanlige kritiske spørsmål. Ikke minst har jeg fått mange gode råd som jeg tar med meg videre. Så til dere vil jeg si tusen takk <3

 

Bli bedre kjent med meg på snapchat som mette.ask, eller på Instagram og  Facebook

Planen min er klar…

 

Etter at det har gått i ett bankende kjør etter jeg kom hjem fra Tyrkia, var det utrolig etterlengtet med to hele dager hvor jeg har hatt fri fra jobb og ikke har hatt noe jeg måtte gjøre. Bare det å kunne sove lenge, ta alt i mitt eget tempo og å kunne slappe av på sofaen har vært helt fantastisk deilig. Dette trengte jeg virkelig og jeg kjenner at energien har begynt å komme tilbake i kroppen for fullt og at jeg er klar for hva enn det skulle være. Men selv om jeg har hatt fri, har jeg altså ikke lagt på sofaen hele tiden. For hagen trengte virkelig å bli prioritert etter å ha hatt flere uker uten tilsyn.

Jeg er absolutt ikke flink til å ta bilder av hagen min, da jeg ikke vet hva som skal være fokuspunktet på bildet. Men jeg har allikevel valgt å ta noen bilder for å vise dere hvordan det ser ut nå og for å fortelle hvordan jeg har lyst det skal bli etterhvert. Har nemlig veldig mange planer på hvordan det skal se ut og de planene ser jeg klart og tydelig for meg oppi hodet. Så jeg har fryktelig lyst å bare sette igang med alt sammen nå og bare bli ferdig. Men alt koster penger og penger må bli prioritert til andre ting akkurat nå.

Dette fjellet hadde jeg egentlig planer om å sprenge vekk for å få en helt falt plen, men ombestemte meg etter at min far mente det ville bli fint med det hvite fjellet som en kontrast til ett bed rundt. Så jeg valgte å beholde det og jeg er så utrolig glad og takknemlig for det nå. For nå kunne jeg ikke tenkt meg å bare hatt en “kjedelig” flat gressplen lengre. Jeg elsker nemlig dette fjellet og gleder meg til jeg har fått ferdig bedet som skal være rundt.

 

 

Denne statuen fant jeg faktisk gratis på nettsiden finn og har planer om å enten bruke den som en fortene (slik den er laget for), eller som en statue mellom blomstene i bedet. Synes den er utrolig vakker og er kjempe glad for at jeg fikk hentet den før noen andre. Den er forøvrig ekstremt tung og er veldig vanskelig å bære alene, så blir spennende når jeg skal forflytte den inn i selve bedet.

 

 

Har nylig plantet blomsten i front, så det er en del jord der. Hadde nemlig bursdag i går og fikk denne Rododendronen i bursdag gave fra foreldrene mine. I midten av bedet/fjellet ligger det en fordypning jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre med. Enten lager jeg en hage-dam med den plastdammen dere ser der, eller så selger jeg den og heller bare lager ett vanlig bed. Husene dere ser i bakgrunnen er familien min, da vi bor på ett slags familie-tun.

 

 

Her er bilde fra den andre vinkelen av hagen fordi jeg ønsket å vise dette bordet med stolene jeg har plassert der. Har nemlig planer om å lage en platting der når jeg får penger til det. Det skal være en enkelt platting som jeg skal bygge selv og så skal jeg bygge enkle vegger med spiler som klatreblomster skal få lov til å vokse på og opp mot taket som jeg enda er litt usikker på skal være lukket eller åpent.

 

 

Måtte bare legge ved bilde av mitt favoritt tre i hagen. Det er ikke ett vakkert tre og det stikker meg ofte når jeg klipper gresset. Men jeg elsker det at det er så annerledes og spesielt. Ikke minst elsker jeg det på grunn av at dette var en gave fra lillesøsteren min for en del år tilbake. Jeg hadde nemlig nevnt for henne at jeg ønsket meg ett Apenes-skrekk tre og hun overrasket meg med dette noen måneder etterpå, på bursdagen min. Husker jeg ble så glad at jeg måtte tørke en del tårer <3

 

 

Dette er på kortsiden av huset og er blitt gjort veldig lite med. Men tenker at det hadde vært fint med en stor platting hvor jeg kan plassere det svømmebassenget dere ser bak der. At bassenget står plassert oppå plattingen og at jeg lager en terrasse over der igjen, i samme høyde som bassenget. Nå forklarer jeg meg sikkert dårlig, men det skal altså være en egen høy terrasse rundt bassenget og litt ekstra på den ene siden for solstoler. Så skal det gå en trapp opp til dette bassengområdet fra plattingen som er på bakkenivå.

 

 

Er altså usikker på hvor mye jeg får gjort av dette i år og kanskje til og med til neste år. Det koster nemlig en hel del å reise ned til min mann i Tyrkia hver måned. Så jeg må nesten bare se det ann og håpe at jeg vil få muligheten etterhvert. For jeg elsker hagen min og brenner i fingrene etter å kjøpe inn materiell.