Svar på KUB-test og ny termindato

Da er jeg kommet hjem fra sykehuset og plassert meg selv i sofaen for å slappe av litt, før jeg må begynne å pakke. Jeg reiser nemlig til Hüseyin i Tyrkia i morgen tidlig, så jeg har en del som må ordnes.

Dagen i dag begynte med å kjøre min sønn på skolen, før jeg kjørte hjem for å ordne meg. Deretter kjørte jeg for å hente Amalie, siden hun ville være med på ultralyden.

Tar oss litt mellom en halv time og tre kvarter å kjøre til kvinne klinikken, så vi hadde god tid til at jeg kunne leke litt med tvillingene før vi kjørte fra leiligheten hennes. Himmelen var knall blå, solen strålte og minusgradene var helt nede på syv minus. Med andre ord kaldt, men utrolig vakkert.

Vi parkerte og gikk inn på sykehuset med den samme gode innstillingen og humøret som vi hadde i bilen på vei ned. For når Amalie og meg er sammen, så har vi stort sett alltid ett fantastisk godt humør hvor vi ler mye og hvor praten går i ett. Så nervøsiteten min og redselen for at noe var gale, kjente jeg ikke på i det hele tatt.

Når vi kom inn på undersøkelses rommet startet vi med ultralyd hvor fosteret ble målt og hvor hun undersøkte blod gjennomstrømning. Hjertet slo, nakkefolden ble målt, hode ble mål sammen med lårbeinet, tverrsnitt og lengde. Etterpå satt vi oss ned for å legge tallene inn med svaret på blodprøven jeg tok sist og lot datamaskinen regne ut risikoen min.

Risikoen ble satt på 1: 478, som er veldig bra. Nakkefolden var fin og alt så ut til å være i orden. Det vil si at jeg slipper videre kontroller og at neste ultralyd blir ordinær og så følger jeg vanlig program etter det.

Jeg begynte faktisk å gråte av lettelse da vi fikk høre tallet på risikovurderingen (KUB-testen) og jeg føler endelig at uhellet har snudd til lykke. Nå skal ting bli bra fremover og jeg tror helt ærlig at Hüseyin og meg får bo sammen i løpet av året 2020 (iallefall ett sterkt håp).

Fosteret var forresten større enn vi trodde og jeg er lengre på vei enn først antatt. Hüseyin og meg hadde nemlig regnet oss frem til at jeg var i 12 svangerskapuke, men egentlig er jeg 13 uker og 1 dag. Så jeg har på en måte “vunnet” en gratis uke, haha.

Barnet er ca 7 cm stor fra hode til rumpe og ny termindato er 20 mai. Har alltid gått på overtid med mine svangerskap og siden jeg har bursdag 26 mai selv, er det en fare for at jeg må dele denne dagen med barnet mitt.

Hüseyin er på vei til Ankara med buss og har vært litt utålmodig med å få vite svaret på KUB-testen (risikovurderingen) i dag. Så han fikk raskt vite at alt var bra og Amalie sendte til og med ett filmklipp til han fra ultralyden, som hun filmet i smug.

(Les om KUB-test HER)

Neste ultralyd i Norge blir om ca 5 uker, men Hüseyin skal ordne en ultralyd i Tyrkia slik at han også får oppleve det. Det er jo hans første barn og derfor er det veldig stort for han ❤️.

I morgen kjører jeg sønnen min på skolen og så setter jeg meg deretter på ett fly for å komme til Ankara på onsdag. Blir fantastisk å treffe Hüseyin igjen og vi gleder oss begge to til å få en etterlengtet uke sammen. Vi har jo ikke engang sett hverandre etter vi fant ut at vi ventet barn, så det blir magisk å kunne være sammen igjen.

Klem fra en lettet og overlykkelig Mette

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg