Svigerfamilie i Tyrkia, på tv, angrer, toppblogger og mm – Jeg svarer

Hadde egentlig tenkt å ha spørsmål og svar spalten min i forrige uke, men på grunn av at det skjedde så mye den uken, så ble det dessverre ingenting av.

Men bedre sent enn aldri, håper jeg!? Så jeg kommer med innleggene i dag istedenfor.

Har fått en del nye følgere, så ett par spørsmål har mine faste lesere dessverre sett før. Men jeg har valgt å fordele de spørsmålene gjevnt over 3 innlegg, slik at mesteparten av spørsmålene og svarene er helt nye for dere alle.

Har dere flere spørsmål utifra svarene mine i dag, så er det altså bare til å spørre og jeg vil prøve å putte de inn i innleggene som ligger klar for resten av dagen.

Det blir altså tre innlegg med direkte spørsmål og ærlige svar ❤️.

 

Når du prøver å hold sønnen din unna sosiale media, ka synes du om at Amalie legg ut video?

Dette har Amalie og meg ikke snakket om enda, så det er nok ingenting hun tenker over eller gjør bevisst. Har faktisk ikke tenkt over det selv før nå og ser at det er noe jeg burde ha gjort. Hun er jo tross alt offentlig og har flere følgere på Instagram enn meg.

Har ikke snakket med min sønn far om det enda, men tror vi er enige om å holde han ute av alle offentlige medier, så jeg skal snakke med Amalie i dag og be henne slette videoen.

 

Kommer du på tv?

Jeg har blitt filmet i to forskjellige programmer, men aldri vært hovedpersonen. Hvor mye av det som er filmet av meg de vil bruke, det vet jeg ikke.

Er blitt veldig usikker på om jeg ville vært en hovedperson i et tv program og vet ikke om jeg hadde svart ja om jeg ble spurt. Det kommer en del ann på programmet, hvilken vinkling de er kjent for og om sønnen min kunne blitt holdt helt vekke fra kamera.

Når det kommer til Hüseyin og vår historie, er det litt annerledes. Fordi det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å fått på tv, men da med riktig vinkling. Bryllupet hadde jeg for eksempel stort ønske om å få på TV, da det hadde vært både lærerikt og underholdende.

Så om jeg skulle fått tilbudet om tv, hadde jeg måtte tenkt, snakket med de rundt meg og vurdert utifra programmet, om det hadde vært noe for meg eller ikke.

 

Har dere et kjønn dere håper babyen er?

Ja, men vi er ikke enige med hverandre, haha. Jeg vil gjerne ha en jente siden det er så lenge siden jeg hadde det og Hüseyin vil gjerne ha en gutt. Vi er derimot begge veldig enig i at kjønnet spiller liten rolle og at det viktigste er at barnet er friskt.

 

Har du tenkt på navn til babyen? Isåfall hvilken?

Jeg har faktisk aldri brydd meg så mye om navn og begge barna mine har fått navn som fedrene valgte. Hüseyin vil altså være den som velger navn, men siden han vil ha et tyrkisk navn har vi bestemt oss for å ha ett norskt i tillegg. Det gjør vi med tanke på at barnet skal bo i Norge, skal gå på skole her og senere mest sannsynlig søke jobb her. Da føler jeg det er best å ha et norskt navn først og så ha tyrkisk navn til mellomnavn. Derfor skal vi velge ett navn hver og det norske skal stå først.

Etternavnet har vi faktisk ikke tenkt på enda, da jeg selv ikke har tatt min mann sitt navn. Det vil vi se mer på når ting rundt oss roer seg ned og vi kan begynne hverdagen.

Navnet på barnet vil dessverre ikke bli offentliggjort.

 

Hva jobber du som?

Jeg jobber som fast nattevakt i 66, 7% stilling og tar ekstravakter utenom. Er nattevakt på et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede hvor nettene kan variere fra rolige til at det skjer mye.

 

Hva er du utdannet som?

Jeg tok først hjelpepleier og deretter legesekretær. Har også et par kurs.

 

Er det et alternativ at mannen din aldri kan flytte til Norge? Er det lov for dem som bestemmer det å si nei gang på gang? Isåfall er det jo HELT Sykt spør du meg..

De må ha et grunnlag for å gi avslag.

På besøksvisum er det et vanlig grunnlag med at den som bor i Tyrkia ikke har noe som binder han nok til hjemlandet og de er “redd” for at han ikke returnerer når besøksvisumet går ut. Om han har fast jobb eller eier noe i Tyrkia er det altså enklere å få besøksvisum godkjent.

Ved familiegjenforening må de også ha et grunnlag for avslag og det grunnlaget må være godt. Tror det skal mye til for å få avslag om den i Norge tjener godt nok, de er gift og kan legge frem bevis på at de har truffet hverandre gjentatte ganger.

 

Fortell om svigerfamilien din. Hvem er de? Hva synes de om deres forhold? Og at han muligens skal flytte til Norge?

Hüseyin har en fantastisk familie og jeg er utrolig glad i dem alle sammen. Moren er åpen, pratsom og alltid smilende. Faren er litt mer reservert, men er samtidig veldig behagelig.

Hüseyin har 12 søsken og han er nest yngst (sammen med tvillingbroren) av søskenflokken. De er 6 jenter og 7 gutter og jeg har truffet alle utenom to av de. De to jeg ikke har truffet bor i Afrika og Kypros. Alle er flyttet hjemmefra bortsett fra Hüseyin og tvillingbroren. Hüseyin og tvillingbroren bor forresten kun hjemme med foreldrene i lavsesongen. Resten av året bor de ca 8 timer unna og jobber i turist bransjen. Lillesøsteren har tidligere bodd hjemme hele tiden, men har nylig blitt ferdig utdannet sykepleier og har nå flyttet til Istanbul for å jobbe der.

Så nå bor altså foreldrene alene uten barn for første gang. Men de har en sønn som bor i samme landsbygd, kun noen få hus bortenfor. Så de får nok god hjelp fra han.

Slik jeg oppfatter det og slik jeg har blitt fortalt er de veldig glad i meg og er glad på våres vegne. De har snakket mye om hvor mye respekt jeg og venninnen min viste i bryllupet til Hüseyin og meg. I tillegg er de glad for at Hüseyin er lykkelig og at han har fått seg en kone.

De har mange barn og mange av de bor langt vekke. Men det er nok en veldig rar tanke at han skal flytte helt til Norge og moren vil jo selvfølgelig at han kunne ha bodd nærmere. Men Hüseyin skal reise en del på ferie for å besøke familien i Tyrkia og jeg tror de vil treffe Hüseyin oftere, enn mange av de andre barna sine.

Mine svigerforeldre har gjort en fantastisk jobb med å oppdra 13 barn og alle er åpne, smilende, imøtekommende, varme og gode mennesker. Jeg har alltid følt meg både velkommen og som en del av familien når vi besøker de. Broren i Afrika har jeg snakket en del med på FaceTime når jeg er med Hüseyin. Fantastiske mennesker alle sammen.

 

 

Anger du noen gang på at du valgte å være så offentlig? Liksom ved å starte blogg og dele så mye av deg selv på nett?

Noen ganger kan det være tungt og tanken har streifet meg. Men stort sett så angrer jeg ikke i det hele tatt. Derimot kan jeg angre på ett par ting jeg har skrevet og skulle gjerne slettet det fra alles minner, haha.

Men som sagt så angrer jeg ikke på å ha startet blogg og at jeg skriver så mye om meg selv.

Det vil alltid være noen som ikke liker meg, som ikke liker valgene mine, som ikke liker måten jeg tenker på, måten jeg snakker på osv osv.. Men så lenge jeg er tro mot meg selv, er den jeg er fra innsiden og ut, skjermer de rundt meg og holder meg på riktig side av min egen grense, så er det det viktigste for meg.

 

Ønsker du å bli en toppblogger?

Egentlig er jeg veldig fornøyd med å være akkurat der jeg er nå og har ikke behov for å være på toppen. Toppen kommer med en del fordeler, men også en god del ulemper. Jeg trives å være relativt anonym og ikke måtte ordne meg for å gå i butikken.

Så jeg har mer fokus på å være der jeg er, forbedre meg for de leserene jeg har og lære underveis i prosessen. Jeg kan enda, til tross for å ikke være på topp, kunne få en god inntekt på blogg og dermed slippe alle ekstravaktene.

Har aldri vært en “bli best” menneske og vil nok aldri bli det heller. Konkurranseinstinktet mitt er lavt og jeg er mer opptatt av å følge min egen vei, enn andres.

 

Hvorfor skriver du plutselig mindre om din mann? Har du glemt han alerede?

Det er en naturlig utvikling på grunn av at det er ca 2 måneder siden vi var med hverandre sist og fordi det er så mye annet som har skjedd.

Jeg reiser ikke tilbake til Tyrkia før over nyttår på grunn av at jeg sparer penger. Skal nemlig komme meg ovenpå økonomisk og spare opp et beløp til både uforutsigbare utgifter og til familiegjenforening. Hüseyin sparer også penger, slik at neste fase blir lettere for oss begge to.

Samtidig som vi begge sparer penger, har vi altså inne en besøksvisum søknad som vi håper blir godkjent. Vi har nemlig veldig lyst å kunne være sammen i hele julen og nyttårsfeiringen.

Så siden vi ikke er fysisk sammen akkurat nå og ikke får nye opplevelser sammen, så er det lite nytt å skrive om der. Men vi snakker sammen hver dag på FaceTime og vi håper å få være sammen om ikke så lenge.

Vil selfølgelig aldri glemme mannen min! Det er jo mannen jeg elsker og ønsker å dele resten av mitt liv sammen med ❤️. Nå blir vi jo foreldre sammen og vi ønsker begge å gi barnet en oppvekst hvor både far og mor er 100% tilstede.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

4 kommentarer

Vi benytter nå Facebook som kommentarfelt, men du vil fortsatt kunne se tidligere kommentarer.

Siste innlegg