Vanskelig for Hüseyin å hjelpe meg

I morgen er det 17 mai og jeg har opprinnelig masse som må bli gjort før jeg kan legge meg i kveld. Men alt nå merker jeg at planene mine må forandres og jeg må tenke litt nytt for å få ting til å gå opp uten å bruke opp all energien min.

For alt jeg vet blir det fødsel i dag eller i morgen, så jeg må spare litt på energien og ikke bruke meg opp i forkant.

Det er vanskelig for Hüseyin å hjelpe meg da han ikke vet hva som må bli gjort og hvordan det gjøres, siden 17 mai er helt nytt for han. Jeg er i tillegg veldig egen og vil ha ting på min måte, så det å hjelpe meg er i utgangspunktet veldig vanskelig da jeg blir veldig kommanderende. Barna mine er tross alt vant til denne siden av meg, men Hüseyin har ikke bodd med meg lenge nok til å vite hvordan jeg ønsker det. Så da kan det innimellom bli litt dårlig stemning og det ønsker vi ikke. Defor liker jeg best å gjøre det selv sånn at vi unngår den situasjonen og beholder husfreden istedenfor.

Planen var å bake kaker, rydde, vaske til i morgen og lage ekstra god middag til i dag. Noe som opprinnelig hadde vært «easy peasy» om jeg ikke hadde vært høygravid med 3 dager til termin. For nå er absolutt alt en liten kamp og jeg (beklager det) er drit lei av å bære rundt på denne magen. Er nemlig så mye jeg ville ha gjort og fått unna hver dag, som jeg ikke blir noe av.

Jaja…jeg må bare prøve å gjøre det beste ut av det og fokusere på at jeg tross alt får verdens beste og nydeligste premie til slutt. Tenk at jeg om kun noen dager vil holde barnet i armene og kunne både kjenne, lukte og se hva Hüseyin og meg har klart å skape. Ett nydelig lite barn som vi skal få æren av å følge igjennom livet og gjøre vårt aller beste for å skape ett godt, trygt, innholdsrikt og kjærlighetsrikt liv for. En “jobb” jeg tar svært alvorlig og som gir meg så ufattelig mye mer enn hva jeg selv må gi!

Fy søren hvor mye barn betyr for meg og hvor stor del av livet mitt de er.. Jeg hadde vært «nobody» om det ikke var for barna mine og barnebarna. Noe jeg var før jeg fikk datteren min for snart 21 år siden. Hun var mitt første steg i riktig retning og for meg betyr det ingenting at jeg vil komme til å ha 3 barn med tre forskjellige fedre. For uten den settingen, hadde jeg ikke hatt akkurat de barna jeg nå har og jeg ville heller ikke hatt barnebarna mine. Nei, jeg er evig takknemlig for at livet mitt er blitt som det er blitt og at jeg nå som snart 40 åring har mine to barn, en i magen, barnebarna mine og mannen min.

Nå skal jeg straks i butikken for å kjøpe inn jukse kaker som jeg skal pimpe opp og så fokuserer jeg heller mer på middagen og det viktigste av husarbeidet. 17 mai i år blir uansett ikke slik det skulle ha vært, så da gjør vi det vi kan med det vi har og håper at årets 17 mai blir så fantastisk som det kan bli utifra utgangspunktet.

Vil dere ha tips til pimping av juksekaker? Har nemlig tenkt ut litt ideer som jeg tror blir veldig bra. Kan vise dere i morgen.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

 

 

 

8 kommentarer
    1. Kanskje er du allerede i gang?
      Uansett – ønsker deg noen fine maidager (på ditt vis, selvfølgelig 😉 ) og en flott fødsel!

    2. Det jeg lurer litt på er om du tenker på… Du vet at i dette lille land er det mange, altfor mange, mennesker som tisker og hvisker bak ryggen på folk. sånn er det dessverre.
      Har du tenkt på når din mann skal flytte til Bergen, sosialisere seg… omgås andre på butikken, i barnehagen, på bussen, i nabolaget og ellers generelt i samfunnet, at mange vil tenke … stakkars mann, en tøffel, en uten fri vilje.. på en måte stakkarsligjør du din mann… i manges øyne. Det er noe jeg mener du burde tenke på når du skriver så detaljert åpent og ærlig på bloggen din om din kjære mann. Det handler om hans integritet og stolthet.

    3. Fy søren så vakker, bare tre dager før termin🤗Skjønner du er lei av magen, men du kler den så absolutt. Stress ned, beina høyt. Ta vare på deg selv❤️

    4. Hvorfor i all verden kan ikke Amalie og mannen din stelle i stand 17.mai feiring. Dere er 3 voksne i huset, alt må ikke være slik du ønsker…

      Er så irriterende med «det er så syns på meg», også sliter de seg ut med vilje fordi de ikke kan la andre slippe til. (På lik linje med de som klager på dårlig råd også snuser/røyker de)
      Hadde ALDRI latt mamma slite seg ut på den måten, spesielt ikke om jeg og barna bodde i samme hus… du stiller ikke mann og datter i særlig bra lys.

      1. Det er jo ikke synd på meg. Verker jeg eller andre synes det :). At jeg er sta og egen er jo kun min egen feil, det vet jeg jo. Min datter og min mann hjelper til der de kan og det de får lov til. Men mange av tingene vil jeg gjøre selv og når jeg vil det, funker det ikke å nekte meg det 😂. Er det noen jeg stiller i dårlig lys, så er det jo meg selv.

    5. Livet består av en rekke prioriteringer 😀 Nå er det vel den fantastiske begivenheten som står i sentrum, tenker jeg. Nå er jeg vant med team work i hjemmet fra A til Å. Men det varierer jo svært mye. Fødsler har jeg vært fysisk tilstede med mine to sønner’s ankomst. Men er så heldig å ha fått 5 barnebarn og 2 oldebarn i bonus av den bragden. Mitt første oldebarn meldte sin ankomst 17 mai for 6 år siden, mens jeg sto å heiste flagg i sentrum her. Siden jeg var i 17 mai kommiteen. Masse lykke til og ha en vakker 17 mai, uansett om den nye verdensborger insisterer på ankomst 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg